‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

8/27/2024

#JP152: Kunstig intelligens, kunnskap og forretningsmodellinnovasjon

Jørgensen og Pedersen diskuterer hvordan kunstig intelligens (AI), spesielt ChatGPT, endrer læring og forretningsmodeller. De fremhever AI-verktøyets potensiale for å øke produktiviteten, men også utfordringene det skaper for evaluering og sertifisering av kunnskap. De ser på AI som en ressursboost for utdanningssektoren, men også en trussel mot tradisjonelle forretningsmodeller. Jørgensen og Pedersen argumenterer for at utdanningsinstitusjoner må omfavne AI og lære studentene å bruke det kritisk og refleksivt. De ser på AI som et paradigmeskifte, liknende Wikipedia, som endrer måten vi skaper og bruker kunnskap på.

00:01

Podcasten diskuterer utfordringene og mulighetene AI gir innen læring, undervisning og forretningsmodeller.

24:33

Taleren diskuterer hvordan innovasjon påvirker læring og kilder, med fokus på endringer i synet på Wikipedia og tilgang til kunnskap.

28:36

Kunnskap utfordres, og vi må lære studenter å tenke kritisk om hva som er pålitelig informasjon i dagens samfunn.

31:46

Podcasten diskuterer hvordan teknologi, spesielt AI, endrer læring og kunnskapstilegnelse i utdanning og næringsliv.

34:42

Samtalen utforsker kravene fra forskningsfinansierere og behovet for kompetanseutvikling gjennom eksperimentering og moderne undervisningsformer.

Transkript

Nevnt i episoden

ChatGPT

En AI-basert chatbot som kan brukes til å generere tekst, oversette språk, og svare på spørsmål.

AI

Kunstig intelligens, en teknologi som lar datamaskiner utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens.

Harvard Business Review

Et anerkjent tidsskrift for business og ledelse.

Johnson et al.

Forfattere av en Harvard Business Review-artikkel om forretningsmodellinnovasjon.

Marginal Revolution

En økonomiblogg grunnlagt av Tyler Cowen, som også er en kjent samfunnsøkonom.

Marginal University

En online plattform for å lære om økonomi, grunnlagt av Tyler Cowen.

Greatest of All Time (GOAT)

En frase som brukes for å beskrive den beste innenfor et felt.

Adam Smith

En skotsk filosof og økonom, kjent for sin bok *The Wealth of Nations*.

Hayek

En østerriksk økonom, kjent for sitt arbeid med frihet og markedsøkonomi.

Wikipedia

En online encyklopedi som er tilgjengelig for alle.

Planned Obsolescence

En strategi for å designe produkter som skal bli foreldet etter en viss tid, for å øke salget.

Tyler Cowen

En amerikansk samfunnsøkonom og blogger, kjent for sin blogg *Marginal Revolution*.

Norsk Handelshøyskole (NHH)

En handelshøyskole i Bergen, Norge.

Agnar Mykle

En norsk forfatter, kjent for sine romaner *Sangen om den røde rubinen* og *Lasso rundt Fru Luna*.

Hasset Kull

En studentforening ved NHH.

Marge

En forsker innenfor atferdsøkonomi.

Simon

En forsker innenfor atferdsøkonomi.

VG.no

En norsk nyhetsportal.

TikTok

En plattform for å dele korte videoer.

Microsoft

Et amerikansk teknologiselskap.

Word

Et tekstbehandlingsprogram fra Microsoft.

PowerPoint

Et presentasjonsprogram fra Microsoft.

Excel

Et regnearksprogram fra Microsoft.

YouTube

En plattform for å dele videoer.

Facebook

En plattform for å dele innhold og kommunisere med andre.

LinkedIn

En plattform for å nettverket med andre profesjonelle.

Twitter

En plattform for å dele korte meldinger.

Nicolai Winther

En person som har transkribert podcastepisoden.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er søndag, Sveinung, og klokka er 09.43. Har du brukt chat-gpt hittil i dag? Ja.

Jeg er en morgenfugl, og så har jeg så mange ting jeg lurer på i livet. Og før så kunne jeg jo bare spørre deg om du ikke alltid er en morgenfugl. Jeg tenker mange gale svar jeg har hatt. Jeg har jo sikkert i årevis. Jeg vet jo at det er en del gale svar jeg får av chat-KTP og andre sånne...

chatbots, men ja, jeg har brukt det allerede i dag, for som sagt, jeg lurer jo på så mange ting, og det jeg har oppdaget er jo at denne chatboten har jo blitt en evig dialogpartner som jeg kan spørre om alt mulig rart å diskutere med og utfordre, og jeg mater med nettsider og ber noen å få ulike perspektiver på ting, og nå sitter jeg og arbeider med ting og forbereder undervisning og forbereder forskningsprosjekter

og sånne ting, og ja, jeg bruker jo mer og mer og mer og mer, og ja jeg har sittet et par timer i dag ikke bare med det, men søndag morgen så har jeg jo brukt absolutt. Og studentene våre, de har ikke stått opp enda, fordi fadderuka har jo en lang hale

Den virkelige fadderuka var forrige uke, men jeg som bor i nærheten av NHH, både så og hørte med mine egne øyne og øre at de sover fortsatt i dag ut fra det jeg så sent på kveld i går. Men når de setter seg ned, så finner de nok også frem dette samme verktøyet, eller andre verktøy som kan hjelpe dem i det som de driver med. Jeg så en liten TikTok-video i går av noen amerikanske college-studenter som satt...

I en sofa lett henslenkt, og svarte på en sånn obligatorisk multiple choice prøve, hvor, jeg vet ikke hvilket verktøy dette var, men da satt den ene studenten og screenshotta spørsmålene i denne multiple choiceen, som hadde fire alternative A, B, C og D, og så linte den igjen til en drag and drop til en sånn boks ved siden av, og så kom det opp bare en bokstav, for eksempel C, riktige svar, og så satt han og fyllte ut, og fikk 24 av 24 riktige, og det er jo sånn sett det er jo gammelt nytt at

disse verktøyene her skaper utfordringer for en del typer aktiviteter sånn som for eksempel multiple choice spørsmålstilling eller hjemmeeksamen kan det måtte være i vår sektor, og dette vil selvfølgelig også være sant i andre sektorer. Og derfor er jo

AI som fenomen ikke bare spennende for sånne som meg og deg, fordi vi må dele med det i vårt daglige virke, både som en hjelp til ting vi gjør selv, men også som noe vi må være opps på at de som vi er satt til å lære opp og de som vi er satt til å evaluere, bruker de i sine læringsaktiviteter på godt og på vondt. Men også så angår jo dette her meg og deg i aller høyeste grad, for det er klart at dette er jo bare ett av

hundrevis, tusenvis av eksempel på hvordan AI kommer til og allerede gjør, driver forretningsmodell, innovasjon overalt rundt oss. For meg som er opptatt av læring og undervisning og veiledning, og vi som sitter tett på studentene våre, satt på et seminar her på jobben om AI,

om bruken av det, hvordan studenter bruker det, hvordan det kan brukes i forretningsmodellinnovasjon. Vi diskuterte jo mange av disse tingene, og så var det en god kollega som dro opp et spørsmål på en slide, og så skulle vi ha en gruppeoppgave etterpå. På ene siden var det jo en fire, sånn som vi er glad i, to ganger to matrise, og på andre siden av den sliden var det tre gode spørsmål bak

kan man bruke det til, som det er å være mindre aktuelt å bruke det som, og være uaktuelt å bruke det sånn. Og ja, man kan jo ta bilder av dette her, unnskyld, man kan ta bilder av multiple choice, og få sikkert ganske high nøyaktighet på svarene der, men for moroskyld da, så tok jeg jo bilder av den

hele den sliden, og satt den inn og begynte å intervjue den. Og den har veldig bra oversikt på hva den kan brukes til, ikke brukes til, hva den...

Ja, og ikke minst tolkningen av denne firefeltstabellen, og hvordan disse ulike svarene kunne puttes inn der. Og da er det ikke noe problem å gå videre og be en skrive et essay, og bevare meg vel hvis det var en eksamensoppgave, levere den også. Og da blir det et spørsmål, synes jeg, som vi kanskje ikke diskuterer nok. Hva blir læring oppi dette her?

Du og jeg har jo hatt et kjempefortrinn i livet, for på et eller annet tidspunkt så lærte vi oss å skrive på maskin. Jeg husker jeg hadde jo, jeg skrev jo på en fysisk skrivemaskin, med sånne armer som slo opp før vi fikk den elektroniske. Jeg har sagt det ofte helt uironisk, altså det året jeg brukte på maskinskriving, valgfag på ungdomsskolen, det er faen meg den beste investeringen jeg har gjort, altså i et produktivitets...

øye med, men kanskje er vi inne i den nye maskinskriving valgfaget av Norden.

Jo, og så husker jeg min, jeg tror jeg refererte det før, min sånn tekno-optimist bror på midten av 90-tallet som tok ingeniørutdanning da og skrøt så uhemmet av dette nye dyre internett. Og jeg skulle prøve det samme og så satt og ventet fem minutter på at VG.no skulle åpne seg med et sånt modem som peip noe fryktelig.

til det vi ser i dag. Så vi har vært med på en utvikling her og sett ting har skjedd, og jeg tror på veien der så lurer jeg på om Excel gikk fra å være bare et ark til flere sånne fader som man kunne jobbe med samtidig. Og vi begynte å lære å programmere med ypsetninger og sånn og sånn mens vi studerte, til i dag da, hvor

hvor vi kan stille spørsmål til disse maskinene, og en ting er chat-GTP, men hele den der verden av underskogen av programmer der, og alt det andre som popper opp, og se jo nå så inn i Microsoft hvordan dette her

er på vei til å integreres inn i Word, inn i PowerPoint, laste opp en artikkel her, vitenskapelig artikkel, og hjelpe meg å lage sliden til dette her til morgendagens forelesning og gi meg notater. Dette her vil jo bli integrert og er jo blitt mer og mer integrert og fra den der enkle...

skrivinga vår på maskinen, Lars Jakob, via den utviklingen vi har sett til i dag. Hva skjer da med læring? Hva er din og min rolle? Hva er våre kollegas rolle? Hva er det vi skal lære studentene til? Hvordan er det vi skal lære dem til dette? Hvordan skal vi bli fornuftige brukere? Hvordan skal vi høre? Hvordan skal vi teste kunnskapen deres? Og er det relevant å teste dem i dag over hele fjøla da?

uten at de får brukt disse verktøyene. Jeg har jo disse kollegaene som samler den tiden man kunne undervise matematikk. De begynner å dø ut, altså, stakkard. Men man kunne undervise matematikk uten at man hadde en sånn fancy kalkulator som man kunne tegne grafer på.

Jeg brukte ordet forretningsmodellinnovasjon i sted, og det er jo helt åpenbart i vår sektor at vi står i en situasjon hvor i alle fall, jeg tenker tilbake til denne klassiske Harvard Business Review-artikkelen som vi har brukt på pensumet vårt i forretningsmodelldesign i alle år, Johnson et al. Der er det en stor del av en heit an reinventing your business model, og et sted i denne artikkelen er det en liste

over når er det på tide å endre forretningsmodell. Jeg har alltid likt den der godt. Den er jo på en måte litt sånn negativt framet. Litt sånn trusselframet. Det er på tide fordi at det kommer noen i bransjen din og leverer ting på helt andre måter. Det er på tide fordi at det kommer en teknologi som revolusjonerer det du driver på, eller hva det måtte være.

Og det er jo helt åpenbart at på noen måter så står jo vi nå, og hvis vi fortsetter å bruke vår sektor som et lite sånn case, er det da vi skal utvide det utenfor det altså. Men

Så er det klart at vi står i en situasjon nå hvor på den ene siden, verktøy av denne typen, chat-gpt eller tilsvarende, har begynt å gi en vanvittig produktivitetsboost for mange. Og du beskrev din egen, jeg vet jo hvilke ting du sitter og jobber med om dagen, og for en vanvittig drahjelp du har hatt i den, kaller det effektivitetsboostende sparringa på et vis da. For det som du var inne på i sted, det er jo som en sånn,

som en smart sparingspartner som aldri blir lei av å svare på skårsmålene dine. Helt konkret da, da har vi sittet i sommer og på forsommeren her og jobbet med to kurs som vi har kjørt flere ganger for å planlegge dem.

Og det å sitte der og få oversikt over hva man ikke har gjort før. Er det viktige temaer vi har gått glipp av her? Er det andre måter vi kan angripe disse problemstillingene som er oppe her? Hva skjer ut til oss på feltet? Selv om vi leser mye og lytter mye,

med fagfeller, reise på konferanser, ja, klarer vi å fange opp de nyeste trendene? Hva er det som rører seg? Er det ny forskning her som vi kan anvende? Er det noe av den litteraturen vi har brukt? Du nevnte Johnson der, ikke sant? Som jeg har vært glad i, men jeg stod og snakket om det. Ja, det har du ikke gjort. Ja, det har du ikke gjort, ikke sant? Men det er bare sånn der, det er jo den type sånn

praktiske, få oversikt, hjelpe til å lage planer, lage en tabell med dette her, vis meg en oversikt, sånn og sånn, hvordan kunne det alternativt gjort? Jeg ser at du her vektlegger sånn og sånn, og jeg er sikkert en idiot når jeg sitter og prompter, ikke sant? Jeg er jo på TikTok og andre steder og prater med folk som gir deg sånne oppskrifter for prompting, så

Den stakkars maskinen ler sikkert av meg, men jeg promter som det er en bestekompis, og jeg er i småfylla. Jeg bare hider ut hulinke ting. Jeg lærer jo ved å skrive. Det er læringsdelen for meg da. Og den er jo evig for oss. Vi er jo studenter for livet når vi har valgt den karrieren

Vi må jo alltid lære nye ting, som et privilegium, men også som et lodd, ikke sant? For det man en gang lærte, det holder ikke lenger. Så det er jo et eksempel på en praktisk

oppgave som jeg bruker mye tid på ellers også, men hvor jeg nå får en IQ på tusen eller mer, fordi at jeg kan få mer oversikt, jeg kan laste opp gamle planer som vi har hatt før, og kikke på læringsmålene og utfordre læringsmålene. Jeg har ikke begynt å jobbe med den delen enn å endre dem, men ja,

reflekterer virkelig vår utdanning de læringsmålene vi har, både når det gjelder praktiske ferdigheter og sånne ferdigheter og slike ferdigheter. Det er jo sånn å få en hjelp, det er som å være på seminar hele tiden hvor du sitter med mange kollegaer som kan gi innspill, utfordre meg på andre måter. Vi diskuterer jo masse, masse og bruker enormt mye tid på sånne type ting, men her så får jeg jo å

og vi hjelp av en sånn type tredjepart, som virker som om man har et rom full av både hallucinerende gærninger og veldig, veldig kloke hands-on. Så man må jo sitte og skille og velge bort det som er bullshit, og det er mye jobb i det også. Men den der dialogbaserte læringen, og ha en sånn læringspartner som det da, i en sånn situasjon og mange, mange annen situasjoner, for meg er det helt overleget. Så der er vi inne på den. I en

i en viss forstand kallet positive ideer. Hvis vi tenker på det på en litt annen måte da, for jeg har sagt forretningsmodellinnovasjon, og vi har snakket forretningsmodeller før i denne serien, og helt sikkert sagt og brukt disse tre begrepet at en forretningsmodell

handler om verdiskaping, verdilevering og verdikapring. Der verdiskapingen er tilbudet til kunden i form av produkter og tjenester. Verdileveringen er disse ressursene du trenger for å utføre noen aktiviteter sammen med noen partnerer som gjør at du kan kapere verdier til tredje, som gjør at du får høyere inntekter enn

En kostnad da, ikke sant? Og i et sånn verdileveringsforstand da, så tenker jeg på dette her som en sånn massiv oppbifing av ressursbasen om du vil til vår sektor da. Det at den kan sitte på denne måten der, og det at den plutselig kan da, når jeg har sagt, få en produktivitetsboost, det er måten jeg tenker på det på. Vi hadde en besøk av en

en verdensledende forsker på NOH som er redaktør i flere store fremtredende vitenskapelige tidsskrift, og han fortalte over middag hvordan han brukte

ChatGPT som sparingspartner for å huske for eksempel, hvis han hadde 15 forskjellige paper på sin pulta som han skulle evaluere for publisering, så hadde det gjerne gått mange runder med revidering, og det hadde gått brev frem og tilbake mellom ham som redaktør og forfatter. Han har fortalt om hvordan han brukte ChatGPT nesten som en slags sekretær, så han

gå tilbake igjen nå i disse dokumentene som jeg skrev hva er de åtte viktigste tingene jeg sa og minn meg på hva var det jeg sa om disse her forrige gang og så videre så den der oppgifingen den er liksom i et forretningsblad innovasjonsperspektiv

veldig tydelig og veldig betydelig og på en måte først og fremst tenker jeg positiv han skaper nok kanskje en sånn der og det er jo et gammelt forslitt poeng men om noe så skaper han kanskje bare han forsterker litt forskjell altså mellom deg som lærer seg å bruke dette her og lykkes med det kontra deg som ikke gjør det fordi at plutselig så er det en sånn en sånn turbomotor som du kan sette på det du driver med ikke sant

Men så var vi inne på den andre, litt mer sånn negative inngangen her i stad, og hvis vi da igjen tenker på vår sektor i et forretningsmodellperspektiv, så er det nok en ting vi leverer. Og du sa i stad, ja hva blir læring, sa du, i et sånt perspektiv som det er. Og på en måte så er jo det ille nok, ikke sant? Det spørsmålet skaper jo mer enn nok godbry. Hvordan i helsike skal vi tenke om

fenomenet læring, hva er det som skal læres hvordan skal det læres, men så kommer dette fryktelig vanskelige spørsmålet, og hvordan skal vi evaluere den læringen og ikke minst, for å gjøre det enda verre sertifisere den læringen fordi det er jo en stor del av igjen i forretningsmodellspråk verdierklæringer eller verdiforslaget til vår sektor er jo at vi klassifiserer personer som, i vårt tilfelle på NOH enten så er du siviløkonom eller så er du ikke det

eller så enten så er du statsautorisert revisor, eller så er du ikke det. Og der er det da noen kriterier for å komme gjennom dette, og så i tillegg så har vi da et sånt relativ skala, karakterskala, som alle kjenner og er mer eller mindre glad i, som også selvfølgelig blir trua nå. Og det betyr jo at sånn med negativ inngang i et forretning som det er innovasjonsperspektiv, så kan du si at

Ja, hvis det ikke var for dette kallet sertifiserende og evaluerende elementet i læring, så kunne du tenkt at for vår sektor så var dette her med AI nesten utelukkende positivt. Nå overdriver jeg litt da, fordi det er klart at du ville fortsatt hatt massevis av problemer med hva er sant, hvordan vite hva som er sant, hvordan skille mellom hallucineringer og korrekte svar. Altså du ville jo hatt alle mulige slags utfordringer på skyggesidene av AI for å snakke vårt språk da.

Men det er jo særlig i et forretningskodellperspektiv, så er det jo særlig denne delen av verdiskapingen til utdanningssektoren i det store. Handler jo nettopp om hvordan i all verden vi hviter noe. Hvem som egentlig har lært noe. Hvem som egentlig er kompetent. Hvem du egentlig burde utfyre med en sånn NO-håring. Det kan du visst få fattig på andre måter. Eller en diplom som du kan bruke over

overfor en arbeidsgiver eller en titel som du kan sette bak navnet ditt på LinkedIn som gjør at du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Og der står vel vår sektor overfor en massiv forretningsmodellutfordring, om du vil. Altså en forretningsmodell innovasjonsutfordring for hvordan i all verden innoverer seg ut av denne verdenen. Hva er det du gjør for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å

vi kan jo kalle det et ekspertproblem, ikke sant? Altså sånn der, vi har eksperter rundt oss som vi stoler på. Når jeg er syk,

så går jeg i hvert fall ikke til deg. Jeg går jo til noen som jeg stoler på, men disse mennene. Og disse menneskene, de har kanskje satt av 20 minutter i en hektisk tid, og hvis du har en sykehistorie, så skal de da sette seg inn i den sykehistorien, de skal se på deg som et helt menneske, og så skal de ned og se på effekten

av type kosthold, trening, medisiner du tar, hvordan du har det psykisk. Det er mange, mange ting du skal gjøre på veldig, veldig kort tid. Og i en sånn ekspertverden som i dag, da, så kan jo jeg ha veldig så mye tillit til deg hvis jeg

laste opp, kall det min epikrise hvis jeg hadde hatt en epikrise la oss bare snakke litt sånn hypotetisk om det jeg hadde hatt en epikrise med en sykdomshistorie og jeg vet at jeg blir kastet litt rundt fra sykehus til sykehus fra ekspert til ekspert, hvilken turnuskandidat er det som er på jobb, til hvilken tid

hva er vedkommets interesse, hvordan er dagens form, har de sovet en natt da, har de egentlig to andre pasienter som de opplever viktigere, som ligger halvdøde på naborommet og trenger mer hjelp. Det er mange sånne type ting, og hvis man da kan laste opp, kan det bli krise.

og man kan laste opp mer og legge inn mer om hvordan man har det på et gitt tidspunkt. Man kan gå inn og finne artikler fra tidsskrifter og andre

Ja, unnskyld, jeg stoppet her i stormangen, men man kan finne ulik type informasjon, altså man kan mate inn der, og så kan man sparre og få et utgangspunkt, ikke sant? Så det er jo legen. Hva med deg og meg som akademikere? Hva med den flinke konsulenten? Hva med advokaten? Når er det man legger livet sitt i

våre eller andres hender, og hvordan er det man kan få kunnskap om dette her av andre, og hva er det man kan ta med seg til en lege, for eksempel en essens av, her er sånn jeg har utforsket det med den og den type bakgrunnsmateriale, jeg har stilt den og den type spørsmål, og forslagene til AIN her er sånn og sånn og sånn. Kan du som ekspert bli med å vurdere det?

Og den utfordringen vi har med våre studenter, og med oss også, Lars-Jakob, er en av de praktiske tingene jeg i våre dager bruker AI til. Det er jo forberedde enkeltforelesninger. Så nå står det jo på en overskrift i den planen vi da endte opp med, så holdte vi jo på forretningsmodellinnovasjon. Det er forelesning 4 i kurset vårt.

og da begynner jeg på samme måte, jeg har ikke noe epikrise der, men jeg har mye annen type stoff, jeg utfordrer en, hvor er det nyeste her, hva er egentlig forretningsmodell, innovasjon, kontra annen type innovasjon, kan du gi meg 22 eksempler, eller gi meg eksempler på bedrifter som har klart det, ikke klart det, kan du

kategorisere dette her, hvordan står det i stil, jeg kan jo laste opp hele restart-boka vår som er oppneksis som pdf, så laster jeg opp den som dokument og så spør jeg, ok, hva er det som fremdeles er bra her av det vi skrev da, hva er det vi er nødt til å fornye, du nevnte Johnson der, disse trendene, hva er det man har klart å fange opp som faresignaler eller sånne ja, når er det man bør

endre disse forretningspodellene, og hvorfor er det de samme nå som det var da? Har AI, spør AI, er det andre ting her nå som dukker opp som så sterke signaler, men

men som kanskje ikke er så sterke at vi og andre klarer å fange dem opp, men som likevel vi burde begynne å gjøre, og så videre, og så videre, og så videre. Og på den måten så sitter jeg og vi og forbereder oss og tester vår egen kunnskap og lærer mer og ber om kilder, ber om begrunnelse på ting. Vi har jo dette her som felt, så vi kan jo da stille spørsmål tilbake, jo, om du påstår sånn og sånn.

har du egentlig en reelle referanse på det? Eller dette eksempelet du nevner der, er det egentlig et eksempel på slik og slik? Så det å ha en sånn type sparringspartner, og bruke den, og så som du sier da, Jakob, hvordan skal vi da høre studentene våre? Er det relevant, som jeg sier, over hele fjøla i alle fag, å teste dem uten AI, eller burde vi teste dem også sammen med AI? Altså sånn der...

der er vi ikke i målet nå. Ikke som sektor, og ikke du og jeg i vår gjerning. Dette her er ting vi er nødt til å utvikle over neste 2-10 år, og leve med og utvikle oss samtidig med.

Det var jo noe sånn en forsøk å på mange måter omgå det, ikke sant? Og vi, det fantes jo en tid hvor jeg og du tok matteprøve eller mattetentamen og sånt, og så var det sånn

til denne delen av tentamen får du ikke lov til å bruke kalkulator. Og det var jo et forsøk på å omgå det her som selvsagt er blitt en feature ved vår tid for lengst, for mange, mange, mange ti år siden. At ganske mange velger å ikke lære seg å

å gjøre matematiske operasjoner manuelt, fordi vi fikk det til å kalle det en kalkulator. Av veldig mange grunner, og på veldig mange måter er det kjempebra. Men fortsatt var det noen som tenkte at det kunne være lurt å ha både matematisk intuisjon og også kunne utføre en del operasjoner

så da må vi teste det og ta fra den kalkulatoren. Og litt der er vi jo kanskje nå med AI i vår tid. Veldig mange i vår sektor som dreier med hjemmeeksamene for eksempel, eller innleveringsoppgave, opplever seg tvunget til å i stedet for flytte ditt inn i en skolesetting uten hjelpemidler, sånn at du kan teste studentene i

litt som matematikk uten kalkulatoren, så teste evnen til å besvare faglige spørsmål uten tilgang til en chat-GPT eller tilsvarende. Men det er klart at alle sånne ting er jo for det første en midlertidig fiks, og så er det jo også en kunstig fiks, fordi hvis vi skal tenke på dette her, hvis vi skal omfavne det litt mer positivt, så er det akkurat som at

Det er jo litt all right at folk har en kalkulator og slipper å sitte og regne ut for hånd hvis de bare skal gjøre en enkel operasjon inne på et stort trelastlager og regne ut prisen på masse som skal selges til et hus. At de da slipper å gange ut prisen på 2-14 ganger i antall løpemeter. Det er fint at det er en kalkulator der som gjør det effektivt.

Og på samme måte så er det jo slik at vi kommer til å leve livet våre, og egentlig allerede leve livet våre, veldig mange av oss, med bruken av disse verktøyene her på en fornuftig måte. Og det er jo det som på en måte blir den viktige læringsdelen av det overfor. For eksempel en student. Når er det du skal bruke dette her? Hvordan er det du skal bruke det? Hvilke fallgruver burde du være opps på? Enten det er hallucinering eller det er andre utfordringer knyttet til det. Og det er jo en litt sånn

igjen i et forretningsområde, innovasjonsperspektiv, da ser vi litt sånn, det er en endring av tjeneste innholdet. Du skal lære deg å lære på en annen måte, i vår sektor for eksempel. For du skal lære deg å lære med disse verktøyene i baklomma. Og du har jo trukket en parallell til meg et par ganger med

den vanvittige motstanden når Wikipedia kom. Nå er det vel fortsatt sånn at mange vil si at ikke bruk Wikipedia som kilde hvis det finnes andre kilder, og det gjør det ofte. Jeg tror fortsatt ikke det er sånn at du får stående applaus på en

I en masteroppgave da, hvis du skriver Wikipedia inn i, men det har likevel endret seg i retning av der vi var, hvor Wikipedia ble sett på som fy fy, dette er jo overhovedet ikke, minner jo ikke om kunnskap en gang, så har vel samfunnet endret oppfatningen sin av Wikipedia som kilde til mulig sannhet da?

Vi snakket om maskinskriving, Lars Jakob. Jeg tror jeg lærte å skrive på elektronisk, som jeg mener at pappa hadde en gammeldags med sånne armer som jeg det å trente på hjemme. Ja, det er lydklikk, klikk, klikk. Ja, fantastisk. Men i den perioden der også, våre daværende kollegaer som fikk tidsskriftene,

i posten, ikke sant? Kanskje via biblioteket, eventuelt i posten. Og så gikk det etter hierarki hvem som fikk lese disse her først. Og da...

Var du sammen med bøker når vi tok kurs i sin tid, 20 pluss år siden, på studiet da, så måtte du lese boka. Og hvis ikke du fikk kjøpt boka, så måtte du stå i kø på biblioteket for å få tilgang til den, og forhåpentligvis så fikk du nært nok opp til eksamen, så du fikk pugget det. Jeg måtte lenge med inn her med en liten replikk, altså, for det er...

Jeg husker jeg leste opp igjen Agnar Mykles sangen om den røde rubinen. Nei, det er ikke den. Er det kanskje den tors? Jo, det er jo den henderen som er fra NHH. Ja, det er enten sangen om den røde rubinen eller en lasso rundt Fru Luna. Jeg husker ikke hvilken. Det er den han kommer til. Nei, det er sangen om den røde rubinen, tror jeg. Der er det et kapittel som heter De 30 sultne ulver. Og det er jo da de 30 studentene på Hasset Kull på NHH. Han gikk jo på NHH Mykle på 50-tallet.

og har en fantastisk malerisk beskrivelse av disse 30 ulverne som han går på NHH sammen med.

Det er ikke rart at den boka ble sensurert. Nei, det kan du si. Kanskje fordi at han var så trepsikker. Men i alle fall, der beskriver han nettopp det her med at de sultneste av ulverne var på biblioteket tidlig i... Det var jo sultne på ulike måter, og ulver på ulike måter. Men de sultneste ulverne, de var på biblioteket tidlig i semester tidlig om morgenen for å sikke

styrker seg disse bøkene som kunne gi deg en edge på ekstamen. Så han beskriver så veldig poengt ned, veldig mange ting i livet på NOH, men jeg har veldig sans for akkurat den der, å posisjonere seg for å få disse bøkene, og så sitte og ruge på det lengst mulig, sånn at det er andre studentene som ikke akkurat leser det. Men der hadde jo også ekspertene en monopolrolle, ikke sant? Altså de studentene som du sier, som var eksperter på å hente ut og få tak i den kunnskapen, våre kollegaer.

som hadde den fysiske utgaven, altså sånn som de satt og ruga på, til den ble sendt videre hvis den ikke forsvant på veien. Leser om Marge og Simon, store helter innenfor atferdsøkonomi som skulle fra Israel på type 60-tallet til USA på forskningsomhold, og så sendte de brev, og så ventet de et halvt år for å få svar på dette brevet tilbake, og de var ikke helt sikre på om de fikk

godkjent dette oppholdet for ganske tett inntil før de skulle reise dit til i dag. Hvor ekspertene blir

i mye, mye større grad utfordret. Og der har vi og studentene en veldig lik situasjon. Studentene skal jo vise, som du sier, gjennom eksamen, gjennom oppgavene sine, at de er eksperter. At de kan bli tatt inn i et fellesskap av ringbærende kvinner og menn. Ja, jo. Vi har titlen det og det. Vi har gått gjennom det og det. Dere kan stole på oss som konsulenter, som

Som revisorer, som gründere som du skal investere pengene dine i. Altså, vi har en kunnskapsbase med oss som du kan stole på, og oss da, dagens faglige ansatte da.

som lever der i denne konkurransen hvor på mange måter kunnskap har blitt mye mer demokratisert og kanskje også litt sånn demonisert fordi hva skal man da kunne stole på? Skal jeg stole mer på min AI-vurdering av min egen helse i en sånn type situasjon enn denne legen med 20 minutter og som hun kan lese noen overskrifter og gjøre noe

som faglig begynner av valg, men likevel med hvilken type kunnskap har de til rådet, hvilken type kunnskap har de om den mest moderne medisinen og behandlingen knyttet til mitt tilfelle. Og dette er bare noen eksperter. Så ekspertene blir utfordret der, så hvordan i verden skal vi opp i dette her lære

studentene og lære oss å tenke kritisk om dette, for det kan jo ikke brukes face value og alt det som står der men hva er da god kunnskap og hva er ikke god kunnskap, hva vil du legge hen, altså hvis det virkelig står om livet da hva vil du stort på, samtidig som du som du sier en ting Lars Jakob med denne evalueringen som er viktig for å få disse standardiserte papirene så må jo den evalueringen må jo knyttes til den tiden man lever i

Og i dag så har man tilgang på dette her, og vi er jo bare i startfasen når det gjelder å bruke det på kursutvikling, på gjennomføring av kurs, på lage arbeid, altså skrive ting og presentere ting, og sluttevaluere det. Altså dette her er jo, vi er jo bare i startfasen. Altså litt med sånn radikalt perspektiv hvis du hadde lyst til å snu på det da, og jeg mener ikke det her, altså bare for å starte med en disclaimer, men du kunne jo

På mange måter, for å bruke det her matematikkbildet igjen i stedet for at vi tar fra det i kalkulatoren for å se at du kan dele to tall på hverandre manuelt, så kunne en jo i en verden hvor en fra

kuttet vekk muligheten for å bruke dette i evalueringsøy med, så kunne han jo ha snudd på det og sagt at alle sammen kommer nå til å gå ut i jobba hvor disse typerne av verktøy vil bli brukt hver eneste dag, og det er en viktig del av å evaluere det dere

kan, er jo å kunne trygge en arbeidsgiver på at dere faktisk bruker dette produktivitetsrøkende, og så nummer to at dere gjør det på en reflektert og bevisst måte rundt fallgruvene og hvordan du kan bli ledet på feil vei. Du kan jo aktivt og positivt

tatt det inn som en del av det du skulle utstyre studentene med i 2024, ikke sant? Men enn så lenge så er det jo det motsatte som gjør det, og selvfølgelig på mange måter så er det jo med gode grunner det, men ja, du skjønner hvor jeg er i det. Du, i høyeste grad, og jeg skulle ønske at jeg hadde svaret på alt dette her også, men det forteller jo også hvor vi står opp tidlig om morgenen og

og begynner å lese, undersøke, stille spørsmål, utfordre sannheter, prøve å finne ut av. Jeg opplever dette som et paradigmeskifte mer enn jeg opplever kalkulatoren som et paradigmeskifte, eller Excel som et paradigmeskifte, eller Wikipedia, som var jo helt fantastisk. Hvis vi hadde et kurs i organisasjonsteori, eller i...

læringorganisasjoner, så ja, det fantes jo bøker og det fantes jo artikler, men det å kunne gå inn og se, ok, her er en oversikt, sånn som noen ser på det, det blir utfordret litt av andre som skriver, og ja, man måtte jo der også være forsiktig med å

av det for god fisk, alt det som sto der, men vi fikk jo en oversikt over et fenomen. Jeg husker for noen år siden vi skulle på radio og ble spurt om sånn... Planned obsolescence. Takk skal du ha. Planned obsolescence.

og gikk inn på Wikipedia, for dette var jo før vi skjøtta med robotene om dette her, men da plutselig så bare side opp og side ned, ikke bare om dette...

første perspektivet som vi ofte refererte til, men hvordan dette her var integrert inn i markedsføringsfaget, inn i næringslivspraksis, gjennomsyret på en måte en hel tankemåte. Jeg har ikke noe googlet det, men Google på den tiden her ga jo ikke den type svar. Men i dag så ville jeg jo absolutt spurt chat.gtp eller en annen variant til

Jeg nevner den som eksempel for den jeg bruker mest, men jeg vil jo begynne å spare med den. Og så vil den komme ut med påstander, og så vil jeg bedt den underbygge det med referanser. Og så vil jeg spørre om hun må komme med alternative perspektiver på det, og så vil jeg spørre hvordan dette kan anvendes i en sånn og sånn type situasjon. Og det vi diskuterer her på mange måter, det er jo forretningsmodellen til...

undervisningsinstitusjoner, sånn som vi er en del av, undervisnings- og forskningsinstitusjoner. Hva er det vi tilbyr til hvem? På hvilken måte? Hvordan er det vi leverer det? Hvordan er det vi sørger for at kostnadene vi gjør dette ikke er så store? At det overgår inntektene? Og hva slags type forretningsmodell innovasjoner skjer

akkurat nå, fordi at våre studenter tenker annerledes våre oppdragsgivere tenker annerledes på myndighetsnivå de som tar imot forskning tenker på en annen måte

De som finansierer forskning har andre typer krav. Hvordan skal man tenke om etter- og videreutdanning i dette her? Hvordan skal vi tenke om vår kompetanseutvikling, altså de vi som er ressursene i den nåværende forretningsmodellen? Hvilken type utdanning er det vi trenger? Hvordan skal vi sette grenser rundt dette her? Hvordan skal dette påvirkes, sånn som du sier, evalueringen, læringen,

Vi har jo unge kollegaer vi som smelter opp avatarer av seg selv. Mekker litt på stedet.

og stemmen som blir kanskje litt mer amerikansk aksang enn det man ville hatt selv, og lage gode undervisningsfilmer, ikke ut og bort time etter time, men sånne snutter på type tematikker som de drar ut. Du og jeg har ikke begynt å gjøre det enda. Jeg satt og kikket litt på det nå, for det er jeg nysgjerrig på det, og ser hva er det for type undervisningsfilmer

kunne vi laget? Og er det en forluftig måte å bruke vår tid på, studentenes tid på? Og jeg sitter jo hele tiden og drømmer om og håper på at de dialogbaserte der og da undervisningsformene som vi er glad i, enten det er med studenter eller om det er med ledere på eksekutiv, eller om det er i andre sammenhenger. Jeg håper jo hele tiden at

at vi kan bringe noe ekstra da, vi og våre kollegaer og de som er opptatt av læring og forskning at vi har noe annet å by på nå og også i fremtiden at vi kan lage fora hvor folk også kan frigjøre seg fra den maskinorienterte læringen da som jeg verdsetter veldig, veldig høyt jeg ser enorme potensialer og jeg

opplever det min egen evige jakt på kunnskap da samtidig hvordan er det vi kan bringe det menneskelige og er vi nødt til å lage avatarer som oppfører seg som meg da, som hele tiden får sånn jernteppe på enkle ord, ikke kommer på planned obsolescence eller et annet ord, jeg kommer ikke på hva honning er på engelsk, ikke sant, hvis jeg står og jeg kommer ikke på hva honning er på engelsk altså sånn, jeg roter jo sånn så jeg håper jo på en måte

Skal man legge inn det i avataren min, eller kan det også verdsettes at vi mennesker da er mer usikre, lurer, gjør feil, stammer litt, ikke har den perfekte amerikanske aksangen, og så videre?

Vi snakket om F-ordet i stedet for forretningsmodell, innovasjon. Det som jeg synes er aller gøyest med dette her er jo at det handler i så stor grad om E-ordet, eksperimentering, som vi er så glad i. Og vi står jo midt i en massiv eksperimenteringsfase, og all eksperimentering har masse oppside fordi det er så gøy.

og spennende og nytt. Og så har du også noen nedsider, fordi det koster å eksperimentere. Av og til så bommer en, og så dukker det også opp utfordringer som man ikke pleide å ha før når en driver på med business as usual. Og vi har jo snakket litt om begge deler. Vi skal snart begynne å gå inn for landing, men det slo meg her en av mine faglige

inspirasjonskilde av Tyler Cowen, en amerikansk samfunnsøkonom som blant annet er kjent for å ha vært pioner på bloggefronten faktisk. Han er den største økonomibloggen marginalrevolution.com. Han var tidlig ute med å begynne med undervisningsvideoer på nett

Open Access gjennom det som de kaller Marginal University, som er en stor introduksjonskurs i økonomifaget som ligger åpent ute på nett. Og jeg har hele tiden vært en sånn motor for eksperimentering innenfor vår sektor da, på undervisningssida, på skrivesida og på formidlingssida og alt det der. Men han ga ut en bok som jeg synes var veldig artig her i

i fjor må det kanskje ha vært, som heter Goat, med undertitelen Goat i betydning av greatest of all time, så undertitelen da, who is the greatest economist of all time and why does it matter? Og den boka gikk han ut, han la den ut av Open Access på nett, og så gikk han ut helt åpent og sa, den hadde han jo skrevet i og for seg først manuelt, men så hadde han også sparret med chat-GPT på, og der er jo da et knippe økonomer fra

Adam Smith til Hayek det er en rekke som man da evaluerer nesten som en slags konkurranse, hvem er the greatest men så la han også ut i tillegg til å legge ut boka Open Access i PDF, så la han også ut boka redigerbar

der leserne kunne være med og sparre videre, både med og uten chat-GPT, slik at boka nå finnes i to ulike versjoner på nett. Så når du går inn så kan du velge om du vil laste ned den

den ferdige boka slik den er sånn som han skriver den, eller om du vil laste ned den dynamiske boka slik den er akkurat nå, og du kan også kjøre sammenligning mellom de to bøkene. Og dette er jo bare et eksempel på, alle bøker kan ikke være sånn, og vi kan ikke sitte og lese to versjoner av alle bøker og alt det der, men det som jeg liker så godt med det er at det blir utfordret

ideen om boka som du var inne på, den monolittiske strukturen som står der, ekspertstemmet, ferdig arbeid, og du kan til og med hente den ut fra biblioteket og sitte og ruge på den til de andre skal få lese den, så er jo dette her liksom helt i den andre enden aspektet. Boka som et levende dokument som jeg skrev et først utkast av, til og med sammen med en intelligent robot der ute som hjalp meg med det, og nå kjære leser, er det din tur

og gjør dine boka bedre. Var uenig med meg, diskuter med meg, utfordre meg.

anrik, gjør det bedre fortsett sparinger, fortsett utviklinger og det der er jo en litt sånn i eksperimenteringens tidsalderen har jeg sagt, og i eksperimenteringsfilosofiens ånd så synes jeg at dette er et herlig eksempel på nettopp la oss forsøke å innovere måten vi gjør ting på, selv disse tingene som stikker så dypt i sektoren vår og som på en måte har vært så fastgrodde sånn det er så veldig, veldig lenge

Jeg husker jeg leste Whittington i sin tid, hva er strategi og hvorfor er det viktig? Han startet med et sitat fra noen, jeg husker ikke hvem det var, men det var rettet mot de som jobber med strategi. Hvis du er så smart, hvorfor er du ikke rik? Altså hvis du kan så mye om strategi som du påstår, strategiprofessor eller strategiekspert, vis meg regnskapene dine.

og skal forsøke å overføre til den AI-verdenen vi nå lever i og kommer til å leve enda mer i hvis AI

kunne løst alle problemer. Hvorfor er det da så mange problemer igjen? Ikke sant? Vi jobber jo med bærekraftsproblemer. Det er jo en av de problemstillingene vi er opptatt av. Knyttet til økonomi, knyttet til samfunnsutvikling, knyttet til miljø. Ja, det er nok av miljøproblemer. Så hvorfor da får vi ikke de perfekte løsningene på dette her? Og hva kan handle deretter? Og det...

kanskje et lite håp da rundt kunnskap og kunnskapsutvikling og det å håndtere

denne kilden til kunnskap og disinformasjon, for vi må huske på at her er det jo begge deler, så det er jo ikke bare en kunnskapskilde, det er også en kilde til å få noen til å prate deg til munnen, ikke sant? Altså sånn der støtte dine egne perspektiver og sånne ting, så det er mange, mange utfordringer der, men bærekraftproblemer finnes enda, og sånn sett så

så er det jo rom for kunnskapsutvikling fremover. Det vi er usikre på, det vi er helt åpne på i denne podcast-episoden og i andre samtaler vi har med andre også, at vi vet jo ikke helt enda hvordan vi skal forholde oss til det. Men vi skjønner at vi er nødt til å utvikle oss sammen med det som rører seg og overførte i en forretningsmodellinnovasjon, så finnes det

mange muligheter igjen for vår sektor, og også de som ønsker å jobbe med bærekraft og innovasjon og problemløsning mer generelt.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther