‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/26/2023

#JP117: Inkludering og grønn fotball med Therese Andvik Rygg fra SK Brann

Therese Andvik-Rygg, leder for marked, kommunikasjon og bærekraft i SK Brann, snakker om klubbens bærekraftsatsing, inkludert inkludering av damefotball. Brann har investert i nye garderober og fasiliteter for damelaget, og har fått finansiering fra Trond Mohn og Sparbank Invest. Andvik-Rygg understreker at damelaget er likestilt med herrelaget, og at det er viktig å jobbe for like muligheter. Klubben er også fokusert på miljømessige bærekraftstiltak, og har jobbet med et forskningsprosjekt med NHH for å forbedre resirkulering på stadion. Andvik-Rygg forklarer at det er et langsiktig mål å redusere avfall og endre vaner i kiosken.

00:00

I denne episoden utforsker Jørgensen og Pedersen sammenhengen mellom sport og bærekraft, med fokus på sportsklubben Brann.

03:11

I denne samtalen med Therese Anvik-Ryg diskuteres Sportsklubben Branns unike tilknytning til bærekraft og klubbens betydning for samfunnet.

08:30

Podcast-segmentet diskuterer hvordan klubber skaper engasjement og underholdning for lokalbefolkningen gjennom sesongplanlegging og samfunnsansvar.

14:19

Sportsklubben Brann jobber hardt for å inkludere og utvikle damefotballen, til tross for utfordringer og motstand.

22:11

Brannklubben jobber for likestilling i fotballen, og satser stort på jentene gjennom bærekraftige investeringer og egen ressursforvaltning.

Transkript

Nevnt i episoden

SK Brann

En norsk fotballklubb, fokus på deres bærekraftsatsing

Therese Andvik-Rygg

Leder for marked, kommunikasjon og bærekraft i SK Brann

Handelens Miljøfond

Sponsor for bærekraftsprosjektet på Brann stadion

Trond Mohn

En velstående forretningsmann som har investert i SK Brann

Sparbank Invest

En bank som har støttet SK Brann i deres satsing på damefotball

Champions League

En internasjonal fotballturnering for klubber, Branns damelag har kvalifisert seg

Professor Siv Skar

En tidligere fotballspiller og styremedlem i Brann, sentral i satsingen på damefotball

Jenta vil mer

Et prosjekt som støtter likestilling i fotball, med fokus på jenter

NHH

Norges Handelshøyskole, har samarbeidet med Brann om bærekraftsforskning

UEFA

Den europeiske fotballforeningen, har lisenskrav for miljøvern

Fotball for the Goals

Et prosjekt i samarbeid med FN og UEFA for bærekraft i fotball

TV2

En norsk tv-kanal, har samarbeidet med fotballklubber om bærekraft

Bodø Glimt

En annen norsk fotballklubb, har fokus på miljø og resirkulering

Lyon

En fransk fotballklubb, regnes som en av verdens beste kvinnelige fotballag

Nicolai Winther

Personen som har skrevet utskriften

Bærekraftseventyr

En podcast som snakker om bærekraft og business

Jørgensen & Pedersen

De som lager og presenterer podcasten Bærekraftseventyr

Stemnemyren Stadion

Stadion som tidligere var hjemmebane for Sandviken og Brann

Sandviken

En fotballklubb i Bergen

Rosenborg

En fotballklubb i Trondheim

Haukeland Sykehus

Et sykehus i Bergen, har en loge på Brann stadion

Mot

En organisasjon som jobber med ungdommer med utfordringer

NTG

Norges Toppidrettsgymnas, har skole på Brann stadion

Bergens Tidene

En lokalavis i Bergen

Bodeglimt

En fotballklubb i Bodø

VM

Verdensmesterskapet i fotball

Pepsi

En brusmerke, nevnt i forbindelse med sponsoravtaler

Kola

En brusmerke, nevnt i forbindelse med sponsoravtaler

Deltakere

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jakob Pedersen

Guest

Therese Andvik-Rygg

Sponsorer

Handelens Miljøfond

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Hvis jeg noensinne blir skutt på åpengatesveien, så er det antageligvis en eller annen som er lei av at jeg beskriver alt i verden ved hjelp av en fotballmetaller. Det er ganske stor sannsynlighet for at det kanskje er du som står og holder åpene på det tidspunktet.

Det er ikke bare jeg som vil skutte deg på på en gatte, for å si det sånn. Det står ikke på fotballmetaforer, men det er jo ikke noe hemmelighet til at vi er glad i fotball. Det er jo ikke noe hemmelighet til at vi har denne sesongen blitt ekstra glad i et

bestemt fotballag i Norge. Og hjelper meg. Ja, vi er snart et kvart århundre i Bergen by, så kan en jo fort ramle i fellet av å bli glad i sportsklubben Brann, men vi har jo som du sa, spesielt god grunn til det i år, fordi sammen med gode kollegaer på Center for Sustainable Business, både professor Skivskar, som sitter i styret til sportsklubben Brann, og

Stipendiaten Hege Landsvik og stipendiaten Jaref Bin Martusa har vi kjørt eksperiment på alle Brand sine hjemmekamper i VT-serien i år. Det kommer vi til å fortelle mye mer om fremover, men det er ikke nøyaktig det vi skal snakke om i dag. Vi skal snakke om sportsklubben Brand definitivt, og vi skal koble det til kjøringen.

Jeg husker det, men det er jo ikke noe hemmelighet at da vi ble kontaktet av Brand, så håpet du for en gang skyld at det ikke skulle handle om bærekraft. Jeg regnet med at det lå en halvsignert kontrakt klar, fordi jeg er ikke blant de 1% beste venstrebekkerne i Norge, men kanskje blant de 1% dårligste.

Men det var ikke kontrakten som lå der til seng? Det var ikke det, og for å si det sånn, så var det jo heldigvis bærekraft som lå på agenda. Jeg tror det er greit, selv om du har blitt observert

i levende livet på stemnemyren sklitakere din 14 år gamle datter alene på vei mot mål som hun er. Det skal jo få noen å bry seg på. Jeg har fått samme stemnemyren stadion som for øvrig inntil nylig har vært hjemmebana til sportsklubben Branns sitt damelag som jeg er sikker på vi skal snakke om innen samtalen så har jeg også knukket venstre lillefingeren min to ganger begge ganger i forsøk på å ta brasse spark

Men nok om meg. Vi skal snakke om fotball og bærekraft, og mer spesifikt bærekraftsarbeidet til sportsklubben Brandt, som det har blitt mer og mer av, og som er litt biased her, som det kommer mer og mer resultater ut av.

Og for å gjøre det så har vi invitert vår gode venn Therese Anvik-Ryg som er leder for markedkommunikasjon og bærekraft på stadion og i sportsklubben Brand. Ditt er en samtale vi gleder oss til. Velkommen tilbake og se hva du har gjort, Therese. Tusen takk. Et av de første spørsmålene jeg har

man innrømmer at jeg har til deg, Therese, det er jo liksom ut fra egen erfaring. Vi har jo vært mye på brandstadion over det siste året, og på stemnemul, og fått lov til å se på damene knuse Rosenborg, så fikk vi sagt det også. Men det var en uke der spesielt, hvor det først var Champions League-kvalifisering for damene, hvor de selvfølgelig vant

og så var det en herrekamp på stadion, og så var det den der RBK-kampen etter det. Og jeg må innrømme at jeg da i hvert fall en uke gikk og sang «They go at sus over stadion».

eller vi synger Camo Bill. Da tenker jeg at dere som er så tett på den klubben hele tiden, er det mulig på en måte å stenge det ute, eller går det på repeat hos dere også? Nei, vet du hva? Det kan gå på repeat, men jeg synes det er bare positivt. Det er jo utrolig, det er noe...

Det er noe fantastisk med den lyden av supporterer som synger sanger, og som ofte så er det bare på stadion vi hører det, vi får ikke det på butikken eller på vei til jobb eller i garasjen. Jeg tror jeg skal ta en prat med legen min her da, for det kan jo hende at det ligger hos meg. I en by da, med nesten 300 000 innbyggere, så er det jo minst 800 000 synspunkt på enhver ting som knytter seg til denne klubben. Og midt oppe i alt dette her da,

som handler om sport. Det har jo vært et sportslig eventyrår for klubben, både på herresida og kvinnesida. Men midt oppi alt dette her så har det altså blitt satt i gang en stor bærekraftssatsing på

på stadion og for så vidt i fotballen mer generelt, fordi det her, og det skal vi komme inn på, det stilles jo i økende grad krav til klubber både nasjonalt og internasjonalt om dagen med hensyn til bærekraft. Men jeg har lyst til å spole litt tilbake med koblinga mellom det som denne bærekraftseventyrserien i stor grad handler om, nemlig koblinga mellom

bærekraft og forretningsmodeller på en vis. Og Sveinung stilte deg et spørsmål en gang, husker jeg, på stadion når vi satt og drådla en dag. Så spurte han, ja, hva er

egentlig sportsklubben brann for noe? Og det er jo et forretningsmodell spørsmål, og jeg vil gjenta det spørsmålet og la deg dra noen linjer her på vei inn i samtalen, for hva er egentlig sportsklubben brann for noe? Ja, og jeg tror at hver gang det spørsmålet stilles, så vil man egentlig få ulike svar, fordi at

Det er så ufattelig mye tilknyttet klubben. Og det er jo først og fremst fordi at det er en klubb som så ufattelig mange mennesker har en mening om, har et forhold til, har et langvarig forhold til, og noe har et kortvarig forhold til. Så det er litt sånn...

Det er en trend på dagsformen min da, hvordan svaret blir. Og det merker jeg flere som er både ansatt i branden, eller har en tilknytning til branden, eller er supporter, eller medlem, eller

egentlig hater brann også alle sammen vil helt sikkert ha ulike svar når du spør hva egentlig sportsklubben brann er for noe og det er liksom det er på en måte et kjærlighetsforhold til en merkevare som er like tett som det å være bagenser og

Du har det, uansett om du vil eller ikke, så ble du født i Bergen, så må du leve med å være brandtilhenger rettene. Så det er det. Spårstøven brand, det er så ufattelig mye mer enn en fotballklubb. Hvis vi tenker på dette her i litt aktivitetsterma, for det sitter sikkert noen nyttere her som ikke har et forhold til fotball i det hele tatt. Hvis vi tenker på aktivitetsspennende knyttelser,

til det å drifte sportsklubben bra. Det er jo lett å se for seg disse drøyte hundre meterene med gress, og 22 mann og 22 kvinner som løper rundt der. Men hvis du skulle beskrive, hva er

spennende av aktivitet gjennom et år i brand, som forretningsmodellen her knytter an til. Hva er det som skjer på stadion og rundt stadion som utgjør aktiviteten til? Det er jo utrolig mye mer enn bare de to ganger 45 minutter som vi aller fleste har et forhold til. Det er at de kommer på et arrangement, og så er vi her, og så skaper man en underholdningsprodukt for stadionene.

Ja, i år. Et snitt på over 15 000 mennesker. Og det i seg selv er jo en stor jobb. Det at du skal huse så mange mennesker andre helg i sesong. Og hvis man sammenligner det med andre typer arrangementer, så har man konsertarrangører eller andre som ikke nødvendigvis har så mye folkengang, som har en hel stab som jobber inn mot en kortere periode, mens vi har en lengre periode i løpet av et år.

Så vi deler jo egentlig sesongen opp i tre. Man har pre-season, så har man hovedsesongen, og så har man kortere og kortere pause før man starter opp igjen på nyåret. Så det som er viktig er at du som klubb skal i hver periode bare ta hele forretningsløpet i det må drive en klubb. Og det er...

Det er utrolig spennende, men det er mye å tenke på. Og det aller viktigste vi gjør, det er jo selvfølgelig å skape et underholdningsprodukt som bergensere skal være stolte av. Og det er jo det vi jobber med hele tiden. Så en av de aller største strategiske målsetningene som vår er, det er jo faktisk at vi skal skape et stort engasjement for bergenserne når de er her på stadionet.

Så er engasjement så utrolig mangt, for det at man skal skape engasjement i ulike former. Man skal skape engasjement med at man bryr oss om befolkningen, om samfunnet, om de rundt oss, om de som er tilknyttet tettebrand og de som ikke er det. Det er en av våre aller viktigste verdier.

Så det er først og fremst et engasjement i det som er oppdraget vårt. Dere har jo også en egen ansvarlig for samfunnsansvar, og da jeg møtte Kjersti Meier Mo på siste hjemmekamp mot Bodøglev, vi trengte å gjenta hvordan resultatet var på den kampen, men

Men jeg møtte jo da en dame som løp fra den ene delen av stadion til den andre. For her var det en gruppe som var på besøk et sted. Det var noen ungdommer med noen utfordringer, og så var det en helt annen sted på stadion. Så var det en annen gruppe som var invitert, og så var det en tredje, og så var det en fjerde. Og jeg tror hun løp omtrent like mye som hvertfall linjedommen.

i løpet av den kampen der. For det, som du sier, disse aktivitetene, å skape det engasjementet, som du har snakket om, og vi har vært inne på, så strekker det seg langt utenfor det som skjer på matta på en sånn kamp. Hvis du skulle tatt en sånn fem-på-toppliste over de viktigste samfunnsansvarstiltakene og engasjementet dere gjør, hva er det som kommer først to mind, for å si det på utenlandsk?

Det som veldig få vet, det er jo akkurat de prosjektene som du snakker om der. For det at før en kamp på stadion så begynner vi jo egentlig noen uker før. For vi har blant annet 200 billetter som vi kaller for hjertebilletten, som deles ut til barn og unge voksne som kanskje ikke har det så bra i Bergen.

Så disse deles ut og tas imot, og så får de en plass på stadion, og da har vi ulike kontakter med kontaktpersoner som driver institusjoner rundt i Bergen. Og når arrangementet er i gang, så har vi jo...

Så har vi jo motgjørende, der vi har en fast avtale med mot, at de plukker ut ungdommer på ulike motskoler, som har gjort et eller annet som de får en belønning for. Enten at de har vært mot til å stå opp for andre eller for seg selv, blant annet. Og så kommer de, og så har de et gjørende på stadion, der det er 30 ungdommer som er hver gang. Og da har vi et program til de sammen med leder for mot,

med ulike workshops oppgaver, så de kommer en god stund før kamp og starter egentlig dagen sin der. I tillegg så har vi jo en loge oppe i fjerde etasje som vi kaller for hjertelogen

Den har vi tildelt Haukeland sykehus og barnekreftsavdelingen. Den losjen får et barn eie på kantet, og barna får lov til å invitere de de ønsker å ha med, enten om det er venner, familie eller andre. Så det tar vi mot de, og så har vi et opplegg for de oppe i hjertedosen der spilleruta Tropp kommer og hilser på dem.

Og så har vi jo samtidig disse spillene ut av trupp, de skal da opp til hjertelosjen, de skal bort i motgjørende, og så skal de ned i fansong, og det er også noe som vi følger de rundt, sånn at vi ser at de treffer de ulike grupperne som vi ønsker å sette stor pris på på kampdag.

Så det skjer hver kamp. Og så utover kampen, så er det noe som var nytt for meg, og det er dette gatelagene. Jeg har jo hørt om det før, men jeg ante jo ikke at det var så dypt vevd inn i klubbens aktiviteter. Gatelaget er vi enormt

stolt av. Og det er sånn som når vi utholder prestasjoner om branden, så viser vi tre av våre kapteiner. Og da har vi Cecilie Reddisk-Kvamme, vi har Siva Feltenhilsen, og vi har Frode på gatelaget. Og det er noe med at alle de tre står for gode verdier, og de skal representere klubben på en god måte. Og det sier litt om hvor høyt vi verdsetter gatelaget vårt.

De trener jo her hver tirsdag og torsdag, og vårt mål i klubben er å produsere så mange rusfri timer som mulig i løpet av et år. Derfor har vi valgt tirsdag og torsdag, slik at de har en uke de kan se frem til å løpe.

Jeg er her hele tirsdagen med, de starter med både frokost, de har trening og de har mat i etterkant av det igjen, og det er en veldig sosial og fin samling der de kan være her hele dagen.

Og på kampene der, så får de av og til ulike roller. Det kommer an på hva de ønsker å gjøre, men alt fra å tråkke i banen til å følge maskotter eller ha andre viktige oppdrag. Så de er en veldig viktig del av klubben vår. Det var slående når du skulle nevne deg tre kapteinerne her, så den første du nevnte var Cecilie Reders-Kvamme, som er kaptein for damelaget. Og dette er jo en innovasjon. Og jeg bor jo...

er det viktig for meg i livet det å kunne gå hjemmefra til kontoret mitt i Tøfle, om jeg vil. Så jeg bor jo selvfølgelig rett ved siden av NHH, og det betyr jo også at jeg bor rett ved siden av Stemmemjørnstadion, som har vært

hjemmebarn, som er hjemmebarn til Sandviken. Og når da Sandviken-damene ble til Branddamene for en tid tilbake, så ble jo dette også hjemmebarn til disse Branddamene. Og her har jo Brand sammen med andre lag i landet, skal det sies, gått i bresjen for å virkelig satse på damefotballen og gi den

Et løft, og det har jo mange sider ved seg, og vår gode kollega professor Siv Skar som jeg nevnte i introen har jo vært en viktig del av dette. Hun er jo selv tidligere vannsakspiller i fotball og sitter nå i styret i Brann og har vært en av mange pådrivere her for å få til denne satsingen med

med damelaget som nå har blitt krona med en Champions League plass som pågår nå om faktisk knappe to døgn så skal jentelaget mitt, kaller jeg det for, jeg er lagleder for at Sandvik en jente 14 lag skal være balljente ute på kampen mot Lilleås og det bare, alle hjerte gleder seg. Men dette høres jo så enkelt ut når jeg sier det sånn, for denne måten trenger jeg å si at ja, sånn

bestemt enn seg for å satse på damene og kjøre på og så ble vi vipset bare Champions League. Men det er jo ikke bare å satse og inkludere damefotball. Det er jo litt trist å si det høyt, at det skal være vanskelig, men det er jo det. Fordi det er jo en rekke barriere, og litt sånn i en forretningsmodell språk da, der er det en del barriere for å lykkes

Det å få til at du i samme åndedrag nevner disse kapteinerne i en og samme setning, det høres idiotisk ut å si det høyt, men dette er jo ikke lett. Kan ikke du fortelle oss litt om veien til at jeg nå har et høyt presterende damelag som heter Sportsklubben Brande, jeg heter ikke engang lenger det.

sportsklubben Brandt Kvinner som de gjorde i en overgangsperiode. Og der har det vært gjort masse tunge løft for å komme seg dit. Kan du fortelle om veien og om barrierene som man må klatre over for å komme seg dit? Jo, da må jeg bare først og fremst si at jeg er så ufattelig glad for at jeg har fått jobbe i klubben og jobber i klubben når vi har damelag.

Det var en av de første tingene da jeg begynte her i starten av 2020, så lå det på bordet at dette skulle skje. Det var helt klart en av de grønne til at jeg ønsket å jobbe i Brand også. Å få være med på noe så banebrytende, at Brand skulle ta et damelag inn i klubben,

Det måtte jeg bare rime på. Så det er noe med at det er utrolig stort å få være med på. Jeg tror ikke folk egentlig skjønner det, for sportsklubben Brand er stiftet i 1908. Det ligger så mye sterk historie til klubben her. Så det er jo klart at det var veldig, veldig stort

Det er spennende å se hvordan Bergens befolkning og klubben skulle klare å få fusionert inn et damelag. Og ikke minst en ting er jo å få fusionert inn et damelag. Det tror jeg det er veldig mange som klarer. Men skal man gjøre det, så må man gjøre det skikkelig. Man må gjøre det på en ordentlig måte. Det vil si at man fra første stund går inn for å jobbe for like muligheter. Og det er ikke så lett.

For der vil man kjenne på friksjon hele tiden. For det som man ikke hadde tenkt på, det er at Brandstadion er laget for en herreklubb.

Og jeg husker panikken som tok meg. Nå er det jo, vi var jo i, jeg må bare si at i 2020 var det et vanvittig tøft år for Brann. Vi hadde vært gjennom enormt mye. Vi hadde et nedrykksfaktor. Vi hadde et halvt styre som var gått. Og vi hadde en daglig leder som hadde forlatt oss. Og jeg fikk i oppdrag å stå som daglig leder på papiret frem til vi hadde fått

en nyen på plass. Og så var det akkurat de viktigste fusjoneringsprosessene for damelaget. Og damelaget hadde tatt gull i serien og gull i køppen. Og derfor var det litt sånn

Ok, hvordan skal vi da høyne damelaget og samtidig vareta et herrelag som var helt nede i grusen? Det var så mye freksjon i starten. Når damelaget kommer inn her, og det første de møter er en klubb som er bygget for et herrelag.

garderobene var lagt sånn at du måtte gjennom herregarderoben og nesten inn gjennom badstuen for å komme til treningsrommet. Så det var så mange ting som bare du visste egentlig ikke hvor du skulle begynne henne egentlig for at de skulle kjenne at de var velkommen. Så

Så jeg husker første møte jeg hadde med jentene når de kom inn her, de var spente, de gledet seg enormt til å bli en del av brand. Og så var det med dette møtet som jeg måtte tilbake til stemmemiren og fortsette egentlig som før, bare med merkevaren brand på brystet. For vi var nødt til å gjøre oss klar.

De ville egentlig ikke at de skulle bare kaste ballene de kom inn her, kastes fra det ene til det andre. Så det er jo klart at det er så mange små detaljer

som har vært med på denne reisen her, som har vært enormt erfaringsfullt, og jeg er utrolig glad for at de har vært med på dette. Men det aller viktigste er at det har vært utrolig kjekt jobb med. Jentene har vært enormt forståelsesfulle. Det de har hatt fokus på, er at de skal trene godt,

ha gode fasiliteter og gjøre seg klar til det som er det viktigste for dem, det er å spille god fotball. Og så har de latt administrasjonen få jobbe til fred for å gjøre det klart for at jentene skulle få det så bra som mulig.

Så det er en stor glede da at vi har nå fått bygget garderober til jentene, sånn at vi ikke får en ny plakatsak, så har de da faste båser med bildet sitt i. Det skal være på de, sånn som de ønsket det, de har selv vært og satt på tegninger, og trenerne har bestemt hvordan det skal se ut.

De har et fysiorom, de har en egen garderobe som er klar nå når brand to kvinner starter opp i 2024. De har en players lounge, så vi jobber også med forslag selvfølgelig, med sofa og bilder av jentene. Og vi har lunsjfasiliteter, og de skal nå fra 2024 bo her fast med akkurat de samme treningsfasilitetene som herrene har.

Alt av utstyr, treningstider, egentlig all profesjonaliteten rundt damelagene er nå akkurat på like linje med herrene. Så vi har kommet utrolig langt på det med like muligheter. Det har vært kjempeviktig. De små detaljene må være på plass.

Og det er alt fra hvordan man frakter jentene til og fra bortekamper, hvordan de føler at de blir varetatt når de er på treningsfeltet. Og ikke minst at vi ansetter en zone bare for jentene. Sosiale medier ansvarer det, slik at de kjenner på at de blir ordentlig varetatt og satt pris på. Slik at vi kan bygge profiler og jobbe med jentene på like linjen som vi har på herresiden.

Så det er derfor det med brannkvinner i starten, og at nå heter vi brann, det er utrolig viktig. For det skal ikke være brannherrer og brannkvinner, det er sporsklubben brann. Så det er mange ting, men det har vært fantastisk å være med på.

Du er jo leder for bærekraft, som jeg sa innledningsvis, men du er jo også kommersiell leder i Brann. Når jeg og Sveinong blir bedt om å enten snakke om eller skrive om sammenhengen mellom bærekraft og lønnsomhet, når og under hvilke forutsetninger kan bærekraft lede til lønnsomhet eller til konkurranse på grunn av ulik art?

så sier vi ofte noe i retning av at hvis du gjør bærekraftsatsinger som gjør at du kan tiltrekke de ressursene du ellers ikke ville fått tilgang til, så er det en av de typiske måtene vi ser at bærekraftsatsinger kan bli omsatt i mer lønnsomhet eller mer konkurransekraft. Og

Det er jo fristende, Therese, i lyset av det du forteller om her nå. For du snakket om behovet for en ombygging av garderobe og andre fasiliteter, behovet for å kunne utføre en del arbeid som ikke er gratis. Det skal finansieres på et eller annet vis, og da kunne den plutselig stå opp til at Bergens Tidene har en dag som slapp nyheten om at

det var et splice-lag mellom Trond Mohn, som ikke er fremmed for å splice på ting, og Sparbank Invest for å finansiere, og hvis jeg husker det rett, var tallet 86 millioner kroner, det er jo penger det også, for å finansiere dine satsinger her. Og for deg som da skal sitte

å forene bærekraftsprestasjonene og de kommersielle prestasjonene så er det et godt eksempel på hvordan disse satsingene begynner å betale seg. Ja, det er helt klart. Jeg kjenner jeg er veldig stolt av å si at disse pengene hadde aldri kommet til klubben hadde ikke det vært for damelaget vårt. Og det er jo det som er det. Dette er jo

Dette her vil løfte damefotball, ikke bare i Bergen, men i hele Norge og ut i Europa. Fordi vi er vel en av de første klubbene som bygger en arena på to topplag. Det er ikke sånn at jentene kommer inn og får låne banen til herrene. Nå bygger vi en klubb basert på to topplag. Og det er det som er den store forskjellen. Det er ikke her...

De er ikke her som nummer to-laget. Jentene er like stilt med guttene. Og den satsingen som går på prosjektet Jenta vil mer, så jeg må bare nevne en gang, det er at der er det all honnør til Sparbank Invest som ønsket å ikke egentlig bare gå inn i klubben og støtte oss med penger for at vi skal løfte jentefotball som klubb, og nå må dere bare fortsette å jobbe hardt.

De ønsket å bidra med å snakke om det, og vise at her er vi en samarbeidspartner som ønsker å gjøre dette her langt utover det med å bare ta penger inn i klubben.

Så det har vært et stort prosjekt som vi har jobbet med både forskning fra NHHs side for å ta litt temperaturen på hva er det egentlig som gjør at ikke jentefotball er likestilt med guttene. Og samtidig har vi jobbet med prosjekter rundt de fødene som vi har kommet frem til.

Så det å ha det i bunn, og når vi snakket om fasiliteter og hvordan vi skulle klare å få jentene inn på Brandstadion, så har vi to store aktører i Bergen som ønsket å bidra til at dette skulle bli en virkelighet.

Jeg tror dette kommer til å ha en god lønnsomhet i tiden fremover. Det som er viktig er at jentene har sitt eget budsjett. Man jobber med sponsor på jentesiden, og man jobber med sponsor på guttesiden.

Man har en stadion ute på Stemmiren som ble for liten. Vi hadde solgt ut rakten, og vi hadde solgt ut alle våre synlighetsplasser. Når de kommer inn på brandstadion her, så har vi mye mer å selge til jentene. Så etter hvert vil det budsjettet øke i takt med at vi får kjøkkenet.

god stabilitet på flere tilskuer inne. Og vi har et sponsormarked som er veldig interessert og virkelig ønsker å sponse brand. Ikke bare fordi de tenker at det er bærekraftig, men fordi de har oppdaget et jentelag som virkelig spiller underholdende og gøy fotball og har fantastiske profiler med fantastiske verdier.

Så det er dette vi ønsker å smitte ut på resten av landet og befolkningen. Så det kommer til å bli veldig, veldig spennende å se hva dette tar oss hen. Hvis jeg tar en liten gjennomgang av det vi har vært innom her nå, så er det ikke rart at vi har vektlagt nå i begynnelsen den sosiale pandemien.

Det er mennesker dette er. Mennesker i aktivitet, det er helse, det er fans som er på hjemmekamper og som følger på bortekamper, det er kvinner involvert, det er folk med ulike typer plager som dere gjør aktiviteter for å løfte opp rundt denne, det du kaller denne merkevaren da.

og det å skape engasjement. Og den andre delen av bærekraft her, for nå har vi både vært inne på den sosiale dimensjonen, vi har diskutert den økonomiske dimensjonen, og så sitter jeg og tenker litt på miljøet her. For vi som har sett på fotballen litt utenifra da, over tid, vi har jo lagt merke til det at det kommer flere og flere krav til oss og fotballklubber.

om at dere skal gjøre noe med de kallte skyggesidene som en fotballklubb har, eller fotballen totalt sett har. Kan du sette litt ord på det? Hvilken dreining utenifra? Jeg tenker fotballforbundet, fra UEFA, fra media, fra andre interessenter. Hvordan vil du beskrive dette skiftet fra at det antar jeg ikke sto...

Hvorfor ikke så høyt opp på agendaen til at det har sneket seg høyt opp på agendaen inni mellom alle de andre tingene som man må gjøre hvis man skal drive en profesjonell fotballklubb? Først og fremst er det viktig at fotball tar det ansvaret. Fordi at fotballklubber berører så ufattelig mange, og merkevaren brann når ut til så mange flere. Så det er utrolig viktig at vi setter fokus på bærekraft.

Og det er utrolig viktig. Og så er det jo noe med at vi har et prosjekt som heter Fotball for the Goals. Og det omfanner egentlig alle elitiserieklubbene og et samarbeid med FN og UEFA som du nevner her i starten. Men det er jo...

Og ikke minst har vi et samarbeid med TV2, for der kommer media inn. Det er viktig at man faktisk får ut og frem disse prosjektene her. Og det er veldig mange som følger med på fotball. Vi har høye seertall. Det er veldig mange som bryr seg om klubben. Det er veldig mange som leser om Sporsklubben Brand. Vi har vel alltid en toppsak å be til å be lokalt her til hver tid. Og hvis vi kan bruke den stemmen vår på en god måte, så er det kjempeviktig.

Så det er jo ikke uten grunn at eliteserien har veldig fokus på pride når vi nærmer oss sommermånedene. Vi har en stor stamme når det gjelder stopp rasisme. Vi blir sett på nøye når vi har hvordan vi jobber som klubb for å straffe de menneskene som bryter klubbens verdier og lovverk.

Så det er veldig viktig at vi har tydelig kommunikasjon på hva klubben står for og hvordan vi jobber med ulike samfunnsutfordringer.

Og samtidig er det noe med at vi har jo kalt prosjektet for grønn stadion, men miljøet er også veldig viktig. Når du ser på en stadion, og vi har 15 arrangementer i løpet av en sesong, vi er ikke de verste utslipperne av ulike organisasjoner, men samtidig er det noe med at vi er nødt til å vise at vi tar grep,

Vi gjør de små tingene, og det kan endre på måten andre tenker på. Vi når ut til så ufattelig mange med våre holdninger og vår adferd.

Så det er utrolig viktig at vi som er klubber rundt i Norge, og spesielt i lite-serien, og faktisk Oboz med bålringer nede nå, som er en stor merkevare, så er det viktig at vi bruker vår stemme til noe veldig fornøypte.

Jeg sitter her med et par dokument. Vi har nevnt UEFA her, og for deg som ikke puster fotball natt og dag, så er UEFA den europeiske fotballforeningen. Når vi har Norges fotballforbund, så har vi den europeiske UEFA. De har noe som de kaller for lisenskrav. Hvis du skal få lov til å drifte en fotballklubb,

så er det en del lisenskrav du må leve opp til. Og det handler om kvaliteten på gresset, og det er tryggheten på tribunene, og det skal være tilgang for noen som kommer i en rullestole. Det er alle mulige slags ting rundt driften av en fotballklubb. Og da begynner det plutselig å dyttes inn litt miljøkrav. Jeg fant det frem her at det er paragraf 32 i lisenskravet til

til UEFA som handler om environmental protection, men i tillegg har de lansert en strategi mot 2030 for bærekraft, hvor de peiker ut retninger for hvilke typer krav som vil bli stilt til klubbene her. Treffen er nå kalt elve mål, en slags første elve, og mål nummer åtte

Det er jo dette her med sirkulær økonomi, og mer spesifikt som en del av det kallet den sirkulære fotballstadion. Og det er jo der vi har gleden av å samarbeide tett med dere, og det kommer vi nok til å ha flere episoder om fremover når vi skal begynne å fortelle om resultatene fra dette skoleforskningsprosjektet vi har gjennomført sammen. Men kanskje du forteller litt om hvordan dette oppleves fra innsida av en fotballklubb, og plutselig få forventninger til at nå,

skal dere ikke bare prestere på banen, dere skal også prestere rundt omkring på alle mulige måter som handler om ressursflyten gjennom stadion. Hva som fraktes inn, hva som kommer ut, i rest av fall i plastbosse og you name it. Jo, jeg har aldri fått lov å være med i den workshopen som

som representant for en av de lite serieklubbene, der vi har sett på hva det er de ulike klubbene skal se på i løpet av et år. Og det kan være alt fra transport til arenan, miljøtiltak. Så det er masse ulike prosjekter som vi skal gjennom i løpet av et år. Men det som jeg synes er utrolig spennende, det er at de aller fleste klubbene har nå resirkuleringsstasjoner.

De har restavfall, de har plast, de har papp. Men det er veldig få, og det tror jeg ikke bare gjelder fotballklubber, men det er veldig få som egentlig tenker noe mer over det. Ja, vi har klart å stille opp noen bostad her, og så er det opp til publikum å finne det rette og resirkulere det. Og det er jo sånn det er. Det er travle tider for veldig mange. Det er masse å tenke på. Og det er kanskje...

Ikke det første du tenker på er, ja, men hva skjer egentlig når de resirkulerer? Når du har 15-16 000 mennesker du skal få inn og ut av en arena, så skal du i tillegg tenke på hvordan de resirkulerer papiret sitt.

Så derfor var det utrolig spennende når NHH kom med en idé på hvordan man kunne se nærmere på adferden til de som er på stadion. Og det som er så fantastisk, det er at vi kan levere, egentlig facilitere for NHH. Her kommer det mennesker.

tenkt så mye gøy dere kan gjøre egentlig med å forske på hva disse menneskene gjør i løpet av en kampdag. Så har det vært utrolig gøy å jobbe i prosjektet, fordi at man har man har kunnet jobbe både kreativt med kommunikasjon, med budskap rundt på stadion, ikke minst på hvordan man skal jobbe

Plassere de ulike bossbanene for å få folk til å tenke. For å se hvordan folk beveger seg og hvilke handlinger folk gjør fra de har kjøpt et rusbegge til at de kaster den i bossen.

Så det har vært et utrolig spennende prosjekt. Veldig kjekt når resultatene kommer nå. Og det vi har sett og hørt, det er jo at andre lite serieklubber har begynt å bli veldig nysgjerrig på dette prosjektet her nå, og lurer på om de kan få lov å være med.

Så det er jo akkurat det vi ønsker. Det er jo det bærekraft handler om. Det er jo en av de få arenaene vi ikke skal konkurrere om vi skal dra andre med oss og la alle være vinnere. Vi har jo vært så heldige for å være en del av dette prosjektet. Både i planleggingsfasen, alle diskusjonene, kreative fasen som du sier. Det å prøve å sitte i forkant og forestille seg 16 000 mennesker innen og utenfor et par timer. Og hvordan dette her blir

blir gjort i forkant, hva som er vanlig praksis, men da så tenker innovasjonen, hva er det vi kan gjøre annerledes her? Og vi må få lov til å gi honnør til deg og dere, for måten dere har orket å leve med oss på.

for det er ikke bare å gi bort hele dette systemet på en så stresset dag, for det vi ikke har snakket om her er jo hvordan denne stadion i løpet av et år da, i dette årshjulet som du snakket om i sted, ja, det skal trenes der, men der bor det folk, studenter i studentleiligheter som er en del av anlegget, det er en barnehage der, NTG har skolen sin der, det er mange ting som skjer i løpet

hele året, og det som overrasket meg litt er jo hvordan dere må rigge om denne stadion før hver eneste kamp til å kunne ta imot alle disse folka, for det er jo helt andre type aktiviteter som skjer i dette store bygget i løpet av året. Så det at vi har fått lov til å

gå inn der og bestemme hva som skal gjøres på de ulike tribunanleggene og legge oss bort i bortetribunen, som vi skal i hvert fall ha en episode på senere, med det vi kaller sånn gamification, det å prøve å spille på både følelser og fornuft, og leke med disse her tilskuerne på de ulike delene av det, og kanskje det

det jeg er mest imponert over, er at dere har klart å holde kjeft om dette her et helt år. For dere lever jo av å fortelle disse historiene om hva dere gjør, hvorfor dere gjør det, skaper dette engasjementet, og så har dere adoptert så tidlig dette her språket, og den fornuften og den logikken som var så viktig for oss, det å kunne eksperimentere med disse ulike delene

Og jeg husker deg i en diskusjon vi hadde om vi skulle gjøre sånn eller slik, så sier du, nei, nei, nei, vi må huske på at den og den tribunen, det er en kontrollgruppe, så der må vi ikke gjøre, for da kan det gå utover datene, så det blir jo mer aggressivt i forskningens tjeneste enn det vi husket på å være selv. Men det at dere har åpnet på den måten, med ressurser, alt fra frivillige, alle de som jobber med drift,

rundt disse arrangementene og helt opp i toppledelsen og åpne opp hele dette garasjeanlegget hvor vi har sittet på knærne med 15 studentassistenter etter hver eneste kamp. Vi fem som Lars Jakob nevnte navnet på i sted, vi som har på en måte

Dette som jobben vår, og da disse studentassistentene som har vært med og sittet på knærne og sortert våte bacon crisp fulle av Pepsi, eller kola, feil sponsor, eller feil samarbeidspartner, etter kampene, og både spillere og andre som har brukt dette garasjeanlegget, som i begynnelsen tenkte, ja, hva er det der som skjer? Vi klarer ikke å kjøre bilene våre ut.

etter kampene, til å etter hvert begynne å akseptere det og slå av en prat, lure på hva vi holder på med, og ikke bare vi som har gitt dem en klapp på ryggen etter en god kamp, men de har også gitt oss en klapp på ryggen etter at vi er borte

gjort vår innsats, så det har vært et fryktelig artig samarbeid. Og så skal du huske på det at vi som er ansatte i Brann og jobber her, vi har vært utrolig stolte av dette prosjektet også. For du går på jobb og så kjenner du at dette her er et prosjekt som virkelig gir mening. For vi har skjønt etter hvert at dette er et prosjekt som kan adopteres av egentlig alle som har arrangementer.

Ikke minst når du snakker om gamification og det vi har gjort innenfor nudging. Måten vi har, vi har jo, det som har overrasket meg mest er jo at jeg har på forhånd egentlig forhåndsdømt resultatet og blitt overrasket over hæ, tok jeg feil på dette? For eksempel invisible bags til

til at selvfølgelig vil folk sortere bedre der. Og så er vi jo litt usikre på om resultatene peker i den retningen. Det har vi ikke fått svar på enda, men det beveger seg mot kanskje at vi har tatt feil der. Og det er jo det som er det kule med prosjektet. Det er at du har en forutatt inntatt mening, og så viser det seg at, nei, vet du hva, der tar dere feil. Kanskje de tingene som

Det vil kanskje være mest logisk at hvis man tepperbomber hele stadiet med borspann, så vil flere kaste det oppi det. Ja, det har vi kanskje fått svar på riktig, men det er mange andre ting som er utrolig spennende. Og ikke minst er det veldig spennende det vi har gjort på bortefeltet.

Fordi at nå har Bodeglimt blitt høynet med all grunn i hele år, med at de kommer med sine gule bosssekker og rydder opp etter seg. Dette så vi jo i VM også, når japanerne på landskampen gikk og samlet boss på tribunen. Husker jeg var utrolig fascinert og tenkte, her er det fantastiske mennesker. Bodeglimt gjør det samme, tar med seg posene på alle bortekampene og rydder opp etter seg.

Men det Bodø Glimt må bli bedre på, det er å resirkulere. For det vi måtte gjøre, det var jo at vi måtte åpne opp alle disse posene, og kanskje enda mer stress egentlig, med måten vi gjorde det på nå. Men det er viktig å gå høy ned i, for tanken er jo fantastisk god, og den må vi jo ta med oss videre.

Men dette med at vi har denne konkurranselementen i det vi holder på med, det funker utrolig bra på en fotballarena der både ansatte og support og alle er konkurransedrevet den hver eneste tid. Men jeg tror det kan funke også på arbeidsplasser, det kan funke på alle arrangementer og der mange folk samles.

Så det er veldig spennende det vi har gjort på bortefallt og det tenker jeg vi skal fortsette med. Og det som ligger i det her, for du brukte ordet konkurranse her, og vi kan jo gi et lite blikk under panseret selv om resultatet av dette vil jo bli kommunisert fremover, for der har vi jo nettopp hatt en konkurranse blant

de ulike klubbene i hvem som sorterer best. Det har de fått litt eksponert for når de har kommet der. Det har vært en liga-tabell og så videre. Det du er inne på på slutten er litt spennende, fordi du kan jo si at noen var flinkest til å sortere. Altså, med andre ord, det var mest puttet i riktig spann av ulike fraksjoner, resten av fallplass og så videre. Bodeglimp, det var jo flinke deg også, men det var flinke på en annen måte. Det var flinke til å rydde opp

etter seg, hvilket er jo egentlig noe annet enn å sortere. Så som du er inne på her, så er det jo akkurat som at konkurransedimensjonen er jo en ting, men så blir jo også ambisjonsnivået blir jo høyere etter hvert, fordi at rydding er bra, men som du sa i sortering, må også til. Så gjennom dette her, så er det jo akkurat som at en også, du var inne på disse samhandlingene mellom klubbene her, en må drive litt sånn voksen opplæring av hverandre på hva er det vi skal få til, og hvordan er det vi skal få det til. Ja.

Og det er jo det som er viktig å huske på, at plukker man opp en plastikbit på gaten og putter den i et båtspann, selv om det er feil båtspann, så er det veldig riktig og god handling. Så vi må ta vare på de tingene som er bra, og så må vi bare derfra gjøre opplæring på å bli enda bedre. Jeg har fått litt voksen opplæring på veldig mange ting i dette året her, og en

En av dem var å tenke tilbake til den kallet kreative fasen, hvor vi satt og så inn i året hva vi skulle gjøre, hvordan vi skulle gjøre det, som du sa, disse gjennomsiktige posene. Hadde en sånn idé om at hvis vi satt opp gjennomsiktige poser, så andre så hva du kastet, og du fikk se hva de som var før deg hadde kastet, så hadde vi en idé om at det ville hjelpe. Som du sier, dette skal vi komme tilbake til. Funnene skal vi komme tilbake til. Men jeg synes jo det var litt vondt

Jeg måtte holde meg selv igjen i begynnelsen der, for jeg har så lyst til å gjøre så store endringer. Ikke bare med hvordan folk sorterer, men hva er det de sorterer? For vi har jo kjørt nå en sesong med vanlige pappkopper som har en eller annen form for plastbelegg inni seg, for eksempel. Og i begynnelsen så tenkte jeg, er det det vi skal drive med? Skal ikke vi nå revolusjonere kioskene, hva som serveres, hvordan det serveres og så videre? Og så har man jo

eller jeg lærte litt om eventdrift i løpet av et sånt år. Når du ser alle de som kommer inn, som er der et veldig kort øyeblikk, som kanskje tar koppen i det, det er ikke ofte det skjer da, men det hender jo at dommere dømmer i en annen favor enn brann, det har jo skjedd. Og da er det jo en eller annen kopp som flyr, for å si det sånn. Og så skal man da

ut i trange ganger ut etterpå, hvor sikkerheten selvfølgelig står i høysete. Og man kan jo ikke teppebombe alle disse områdene med boss-spannen, som jeg også har lært at det heter. Fordi folk skal jo komme seg fram, og så videre, og så videre. Men det har vært et veldig viktig år. Jeg setter veldig pris på at du også bemerker. Vi hadde jo ikke data om dette. Vi visste jo ikke hvordan folk oppførte seg.

Men nå vet vi det. Og jeg har tatt meg selv i det mange ganger i løpet av sesongen, og virkelig fremme det i andre sammenhenger. Jo, men her vet vi jo ikke hva som er atferden per dag, og vi vet ikke hvorfor folk oppfører seg på den måten under de forutsetningene. Så da må vi være tålmodige, så må vi først finne ut det. Og når vi har den kunnskapen, ja, da kan vi jo gå videre og gjøre nye ting. Så for meg har det vært en sånn innovasjonsgen i meg, har jeg på en måte.

Jeg prøvde å gi litt sånn, jeg var på vei mot valium, jeg har jo ikke gitt det valium, men jeg prøvde å holde det litt nede da, og sett verdien av å gjøre disse tiltakene som har vært innovative, absolutt, og som du sier på Bortetribunen, det å ha disse tabellene, vi har kommet opp med disse stemmestasjonene hvor folk har brukt koppene sine til å stemme for og mot var og sånne ting, det er masse, masse kreativt som har skjedd, men da likevel, jeg er jo glad for at det er nå det begynner.

Det er jo en del av meg som tenker, det er jo nå fremover de neste fem-seks årene, og ikke bare på Brandstadion, men i hele verden. For her går det millioner av folk på den type eventer, konserter og idrettsarrangementer. Og det er jo sånn kioskene er, det er jo det folk bruker. De bruker jo stort sett engangsavdeling.

som de sorterer eller ikke sorterer, ta med seg og kaster, eller stort sett ikke gjør det. Hvor man da bruker mye ressurser på at folk skal gjøre den jobben etter at arrangementet er ferdig, så at ikke råttene kommer og tar det og snakker hele verden. Så her er det jo et kjempeproblem globalt sett. For vi har jo sett nå hva dette er på en liten norsk,

serie, og et relativt lite idrettsdag i verdens sammenheng, så ser vi hvor stort avtrykket er der, og så er det ikke mye sånn matematisk kreativitet for å gange opp dette og se på dette omkring i verden, og hvordan gjøre tiltak, sånn som vi har gjort

nå, som er viktig i seg selv, men også da hvordan ta de neste stegene. Og de neste stegene da, i ditt hode, og denne prosessen skal jo vi nå inn i, og ha begynt. Vi skal jo sette oss ned sammen og tenke liksom, ja, hva er det vi kan gjøre fremover da?

Har du noen sånne ting du har lyst til å avsløre allerede om ting dere nå kunne tenkt å gjøre på veien videre? Det som er så utrolig kjekt med dette prosjektet så langt, er at nå har vi utrolig mange data som vi kan jobbe videre. Blant annet vet vi nå hvor mange kilo boss

Vi har etter en kamp. Altså, hvem vet det? Og det må jo være målet å få ned. Selv om man sorterer det riktig, så ønsker man færre kilo boss. Et annet stort prosjekt som vi må begynne å jobbe med, og det er faktisk et relativt vanskelig prosjekt, men det er jo andre vaner til folk i forhold til hva de kjøper i kiosken.

For det er veldig vanskelig å endre det når det går på tradisjon. De har blitt fulgt av sin far og sin mor siden de var små, og egentlig fått den samme hotdoggen, den samme popcornbegget og den samme colaen i det beggeret med plast inni. Det kommer til å bli tydelig hvor når vi endrer egentlig både på matvarene og på innholdet. Så alle de tingene der må vi gjøre underveis, og med god dialog med supporterne som er veldig positive.

Og så er det jo noe med at kioskene også skal jo drives og gå i overskudd. Så de er jo litt bekymret for de varene man skal selge som de vet ikke er support. De tenker selv at ikke supporterne vil ha. Men det som er forskjell med det møte vi har hatt med de ulike kioskene før og nå, er at vi sitter på data som er så bra. Vi sitter på en historie, vi sitter på en fortelling, en bærekraftsfortelling som gjør at andre har lyst til å endre seg.

Så når vi snakker om dette til supporterne, så vet vi at de har lyst til å være med på å gjøre denne endringen. De er med å bidra til noe større. Så dette forskningsprosjektet har vært utrolig viktig for historiene og det vi skal fortelle fremover for å endre masse på Brandstadion.

Enthusiasme, det er et ord som er gått igjen mange ganger under samtalen. På slutten av siste kamp i sesongen sa den yngste datteren min på 11 år midtstopper i Sandviken, er det over nå?

Blir det ikke noe neste sesong, men heldigvis blir det noe neste sesong, takk til å være våre gode venner i Handelens Miljøfond, som har støttet oss og dere i å kjøre neste runde. Så vi gleder oss til å ta dette prosjektet videre. Enda høyere ambisjoner, enda gøyere og mer kreative eksperiment på brandstadion i sesongen som kommer. Vi heier voldsomt på brand.

Vi heier voldsomt på Brand sitt bærekraftsengasjement både i det sosiale og det miljømessige, og om knappe to døgn så heier vi på Branddamene når de skal ta en sjokk hjemmeseier mot kanskje verdens beste kvinnelige fotballag, Lyon. Europa er for lett, er for lett, Europa er for lett. Vi legger snart ut for salg Sveinung Jørgensens nye CD med selvsung Brandsanger. Den blir tilgjengelig på vår nettbutikk for vi får se.

Therese, tusen takk for at du kom i Barkas Eventyr studio og pratet med oss, og vi gleder oss til å være med deg. Tusen takk. Hyggelig å være her.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther