‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/28/2022

#JP044: Hvordan lykkes med grønn innovasjon med Håkon Haugli fra Innovasjon Norge

I denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen, snakker de med Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge, om grønn innovasjon i norsk og internasjonalt næringsliv. Haugli diskuterer økningen i grønne prosjekter i Innovasjon Norges portefølje, og peker på indikatorene for grønn innovasjon, inkludert økt entreprenørskap innenfor grønne områder, omstilling i etablert næringsliv og innovative næringsmiljøer. Han deler også sine observasjoner fra en utenlandstur til USA, der han fant overraskende initiativer i grønn energi, spesielt innenfor havvind og ladeinfrastruktur for elbiler. Haugli understreker viktigheten av både entreprenørskap og omstilling i etablerte bedrifter for å drive grønn innovasjon, og fremhever utfordringene og mulighetene med å bygge et økosystem for grønn innovasjon. Han snakker også om den grønne innovasjonen som skjer i Asia, og understreker at Norge må være rask og handlekraftig for å være en del av det grønne skiftet globalt.

01:53

Heisekraner symboliserer byutvikling og vekst, men utfordringen er å oppnå bærekraftig utvikling samtidig som vi møter klimakrav.

07:37

Norge fokuserer på grønn omstilling, offshore vind og elbil-ladeløsninger, mens innovative tilnærminger vekker interesse i USA.

14:24

Norge må utvikle batterikompetanse og sterke økosystemer for å lykkes i den grønne omstillingen og internasjonale markedene.

21:28

Innovasjonspolitikken skifter mot helhetlige løsninger for samfunnsutfordringer, med fokus på tverrsektorielt samarbeid og kompetanseutvikling.

29:49

Innovasjon kan komme fra både etablerte og nye selskaper, og samarbeidet mellom dem er avgjørende for grønn omstilling.

Transkript

Nevnt i episoden

Innovasjon Norge

En norsk statlig etat som jobber med å fremme innovasjon og entreprenørskap i næringslivet.

Håkon Haugli

Administrerende direktør i Innovasjon Norge, gjest på podcasten.

Bærekraftseventyr

Podcasten der episoden er hentet fra.

USA

Land som Haugli besøkte for å observere grønn innovasjon.

Texas

Stat i USA som gjør store investeringer i grønn energi.

New York

Stat i USA som gjør store investeringer i havvind.

Havvind

Fornybar energikilde som er et viktig tema i USA, Asia og Norge.

Elbiler

Elektriske kjøretøy som Norge har lykkes med å implementere i et systemisk perspektiv.

Batterier

Viktig komponent i elbiler, og et område hvor Norge har potensiale for å utvikle en grønn batteriindustri.

Pilot E

Program for å fremme systemisk innovasjon, et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Enova.

Grønn Plattform

Program for å fremme systemisk innovasjon, et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet.

OECD

Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling.

NOH

Norges Handelshøyskole.

McKinsey

Et globalt konsulentfirma.

Gyldendal

Et norsk forlag.

Avelia

Forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

Petter Smart

En fiktiv karakter som representerer en oppfinner, og brukes i podcasten som en metafor for høyteknologisk innovasjon.

Ivoid

Et oppstartselskap på Nordvestlandet som produserer elektriske småbåtmotorer.

Evoy

Et selskap som produserer elektriske båter.

Ottovo

Et selskap som leverer solcellepaneler.

Andreas Torsheim

Gründeren bak Ottovo.

Tang og Tare

En fornybar sjømatressurs.

Harvard

Et universitet i USA.

Europa

Et kontinent som Haugli refererer til i sammenheng med grønn innovasjon.

Danmark

Et nordisk land som Haugli bruker som eksempel på hvordan andre land jobber med grønn innovasjon.

Sverige

Et nordisk land som Haugli bruker som eksempel på hvordan andre land jobber med grønn innovasjon.

Finland

Et nordisk land som Haugli bruker som eksempel på hvordan andre land jobber med grønn innovasjon.

EU

Den europeiske union.

Deltakere

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Håkon Haugli

Lignende

Laster

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

I dagens episode av Bærekraftseventyr, skal vi snakke om hvordan lykkes med grønn innovasjon. Det er jo et stort tema. Hva er en bedre gjest å ha på besøk enn Håkon Haugli, som er administrerende direktør i Innovasjon Norge. Velkommen til Bærekraftseventyr, Håkon. Tusen takk. Kjempehyggelig å være her. Godt tema, vil jeg si.

Det er det absolutt. Jeg husker første gangen jeg møtte deg, tror jeg, det var i Trondheim på en konferanse, så satt vi rundt et bord, og så skulle vi fortelle sånne fun facts om hverandre, og jeg kom ikke på noe morsomt i det helt tatt, og så var det din tur etterpå, og du røpet av noe som ikke er en hemmelighet, for jeg har sett det andre steder, at du er fryktelig glad i heisekrammer. Ja, det er...

Jeg har faktisk tenkt ut noe her i forkant som jeg har lyst til å dele med deg. Vi prøver jo å overraske gjestene våre, og jeg har en nevø i familien som hele familien ser opp til. Han er liksom den mest fremadstormende nevøen vi har. Han kan veldig mye, han er to meter høy, så det er helt naturlig at vi ser opp til han. Men i tillegg så er han også kranbil-

eller heisekranoperatør, blir vel det riktig å si? Det er en veldig kul jobb. Det er en veldig kul jobb, og jeg følger han jo på Snapchat, og jeg får jo høydeskrekk bare jeg åpner kontoen hans, ikke sant? For han tar bilder fra Trondheim og utover. Så jeg visste at jeg skulle ha deg, eller vi skulle ha deg på besøk i dag, så har jeg snappet litt med han og spurt, kunne du tatt med HP?

Heldig på en liten ekskursjon den dag Så sa han at det hadde vært fett Han hadde et prosjekt i sommer Som det kan være aktuelt å være med på Så hvis dere har lyst til å ha en date i høyden Så får du ta kontakt med meg Nei, dette vil jeg jo kjempegjerne Dette kunne ikke vært bedre Jeg har nesten ikke tid til å være med i podcasten Dette er altså så stas Jeg kan jo avsløre at nå sitter jeg på hjemmekontoret Jeg har en heisekram på mitt hjemmekontor

Den er av plast, men det finnes også utgaver i tre som bærekraft. Jeg må jo bare begrunne denne heisekraninteressen litt. Byutvikling eller utvikling handler jo veldig mye om infrastruktur, og heisekraner er et godt symbol på om det er endring på gang. Det er et helt antall heisekraner i en by, og du får en god indikasjon om det går godt med næringslivet.

I tillegg så er jo selve konstruksjonen bare helt enormt fascinerende. Fra en dag til en annen så har du et fabelaktig maskineri på plass, og på et helt magisk måte på bitteliten plass får du opp de der kjempefine kranene.

Og så er det bra skylight, god utsikt, juledekorasjoner kan man ha på dem. Det er veldig, veldig mye bra med heisekraner. Jeg kan holde et mye lengre foredrag, men jeg slår bare til umiddelbart på tilbudet. Veldig hyggelig å høre. Jeg tar det opp som tematisk. En ting er heisekranen, og at det er litt artig å ta deg med på tur hvis du har anledning til det en dag. En annen ting er jo sånn som du sier, byggepås.

byutvikling, det rører seg, det vokser. Og så tenker jeg inn i at det er en grønn innovasjon, og så står man litt i et spenn på en måte. På den ene siden, vi bør jo egentlig ikke lage noe som helst. Og på den andre siden, vi må jo lage noe, vi skal jo vokse, vi skal jo fortsette å utvikle oss, og så hvordan er verden få til

Begge disse to tingene, eventuelt, hvordan få til denne utviklingen, denne veksten, på en grønnere måte, og helst en grønn måte? Ja, det er jo det selve kjernutfordringen nå, hvordan frakobler vi klimautslipp og vekst. Altså, vi blir flere mennesker i verden, flere munner å mette, flere som skal ha energi. Så vi trenger veksten, og samtidig så må vi sørge for at det skjer på en helt annen måte enn det har skjedd helt frem til nå, og faktisk også nå.

med at vi ikke ødelegger planeten mens vi gjør det. Så det er selve kjernedilemma, tenker jeg. Og jeg er jo veldig på dette at vi trenger vekst. Jeg har ingen tro på at vi skal bremse opp eller reversere, men jeg tror vi må tenke kreativt nytt, innovativt om hvordan vi gjør det. Og det er vel det vi skal snakke om i dag, håper jeg.

Absolutt, det skal vi snakke mye om, og vi skal snakke om mange fasetter, fordi det er klart at dette her skjer i det store og det skjer i det små, det skjer i det nye og det skjer i det gamle, og disse ulike typerne innovasjoner, de arter seg jo ulikt på hvor i livsfasen en virksomhet er, hva slags type bransje det er, og så videre. Men fra din, ja nå sitter du på hjemmekontoret, men fra ditt innovasjon-Norge-kontor da, for å si det billedlig, så

så har jo de god utsikt mot norsk næringsliv. Og det er all den innovasjonen og alt det entreprenørskapet som skjer der. Og det er vel

riktig å si at en økende del av den innovasjonen nettopp er knyttet til ulike fasetter, både det grønne og for så vidt også det sosiale bærekraftsproblemstillingene som vi står overfor. Jeg likte det der bildet ditt med disse heisekranene som indikatorer på aktivitet og økonomisk aktivitet. Hva er indikatorene du ser i norsk næringsliv i dag på at den grønne innovasjonen skjer? Hva er

Hva er målstolperne som vi ser bevege seg? Veldig stort spørsmål. Jeg skal svare litt på indikatoren. Det skjer utrolig mye, det skjer utrolig fort, og så kommer det sent. Her ligger utålmodigheten vår som vi må ha for å sørge for at dette skjer raskt nok, både for å møte klimakravene, men også for at Norge skal være konkurransedyktig. Vi er ikke alene i verden om å utvikle grønn teknologi.

Indikatorer. Vi ser på veldig mange ting i Innovasjon Norge. Vi ser på entreprenørskap, hva slags type bedrifter er det som etableres, hvor mange er de, hvor er de geografiske, hvilke markeder er de, hva slags næring, men også hvordan retter de seg produkt- og tjenestemessig. Det er en viktig indikator. Vi trenger entreprenørskapet for å lykkes med en grønn omstilling.

Og så trenger vi bedriftene som vokser, som lykkes med prosjektene sine og som skaper mange arbeidsplasser og store verdier til å erstatte de eksportnæringene for eksempel som vi har få av og som vi vet er i hvert fall de to største på lånt tid.

Og så ser vi på det vi kan kalle omstilling i etablert næringsliv, altså bidrar etablert næringsliv til for eksempel prosjekter, eller gjennomfører de prosjekter som bidrar til reduserte klimautslipp. Og så ser vi på sånne ting som vi har innovative næringsmiljøer i hele landet, altså har vi klinger for eksempel som bidrar og ønsker og har ambisjoner om grønn omstilling.

Og så ser vi selvsagt også på våre egne tall, og det er jo vi er en stor bank som gir lån og tilskudd til innovasjons-, utviklings- og endringsprosjekter i næringslivet. Og akkurat der kan jeg gi dere et tall helt med en gang. I løpet av noen få år har andelen av de prosjektene vi bidrar med finansiering til gått fra under 30 prosent til over 60 prosent.

Det er selvfølgelig bare én indikator, men det er noe vi følger veldig nøye med på. Det vil si at vi i hvert eneste prosjekt vurderer om dette er et prosjekt som er grønt. Da har vi en kriterieliste. Redusert klimaavslutning er én ting, bedre utnyttelse av energi er et annet, og så krysser vi av i søknadsbehandlingen for det.

Og det er et veldig godt, synes jeg, mentometer på at det skjer masse grønn omstilling nå, fordi vårt nedslagsfelt er hele bredden i norsk næringsliv, både næringsmessig og geografisk. Så det følger vi veldig nøye med på. Vi har jo tenkt lenge at det er Norge det skjer, og det er Europa det skjer, eller vi og vi. Noen vil kanskje tenke det. Så så jeg at for ikke så lenge siden var dere på utenlandsregjering,

utenlandstur med Innovasjon Norge til USA. Og USA har vel blitt sett på litt som en sånn sink av mange. Henger etterpå en del ting når det gjelder grønn innovasjon. Men jeg leste overskriftene fra turen, og så mange overraskende eksempler. Kan du dele noen av dem med oss?

Ja, i stort er det riktig når det gjelder USA, og samtidig på delstatsnivå skjer det fantastisk mye nå. En ting som overrasket meg veldig var at Texas er den staten som gjør de største investeringene i grønn energi, for eksempel. Men bare for å ta det til turen, det var jo fantastisk at vi kunne gjennomføre en tur. Det var i et av disse gløttene av mulighet mellom nedstegninger.

Og det var kanskje særlig to temaer som jeg opplever vekker veldig stor interesse i USA som treffer på behov der. Det ene er havbasert vind, altså offshore vind, flytende havvind, hvor USA ser at de må fornye sin energitilgang, og hvor New York, som var en av de statene vi besøkte, gjør nå historieinvesteringer og trenger en komplett verdikjede for å få det til.

Og der har Norge enormt mye å bidra med. Dette er jo offshore-kompetansen vår, særlig fra olje og gass, men også fra oppdrett som går rett inn i en offshore-vinn-verdikjede, hvor oppmerksomheten er stor og investeringene som skal gjøres er store. Så utfordringen vår der, som Norge, er å sørge for at vi er en aktuell samarbeidspartner og at norske bedrifter er tidlig nok i inngrep med amerikanske bedrifter.

selskaper som står for denne utbyggingen, og der er det mange, mange aktører inne. Dette er for øvrig ikke unikt for USA, tilsvarende ser vi Asia, det kan vi også snakke litt om. Havvinn er et stort og voksen område, rask økning i etterspørsel. Det andre området, og det er som de får helt dånedippene for å bruke et sånt ord, det er på å lade infrastruktur og elbiler.

Alle land i verden, vil jeg hevde, som har klimaambisjoner, ser til Norge med fascinasjon, fordi vi har klart å gjennomføre det som man kanskje på fagspråk kaller en systemisk innovasjon. Vi har klart å ta alle bitene av et økosystem og få på plass alt fra skatteinsentiver til...

datadelingsplattformer som gjør det mulig for private å bygge ladeinfrastruktur og så videre, så vi har fått opp en veldig høy andel elbiler, men ikke bare det, men også hele systemet rundt for lading. Og her kommer USA nå for fullt og er veldig opptatt av hvordan skal de rigge dette. Og det overrasket dem for eksempel at det er private som bygger ut ladeinfrastrukturen. Jeg tror kanskje mange ser til Norge og tror alt er offentlig, og det er det jo ikke. Men her er et eksempel på hvor

Jeg tror mange i Stater i USA tenker at dette er ikke lønnsomt, så her må staten inn og betale for ladeinfrastruktur, mens vi har funnet andre måter å gjøre det på i Norge. Så det var to viktige temaer på den reisen, og ikke minst er dette kjempeviktige temaer for våre folk. Innovation Norge har ansatte i USA som jobber med dette hver eneste dag.

Bare følg opp siden du gjorde redet for Innovasjon Norge, og så begynte du med entreprenørskapet, og så fortsatte du med bedrifter som vokser og pratet litt om prosjekter. Samtidig i introduksjonen, hvis jeg fanget det opp rett, så sa du at det skjer mye og det skjer fort, men det skjer litt.

litt for sent. Når det gjelder entreprenører, er det entreprenørene som kommer med disse grønne havvinnsløsningene og da eksempelet elbilladere? Eller ser du, kan du intraprenørskap i eksisterende bedrifter? Og hvor er det dere vil ha hatt enda mer kraft til? Svaret er begge deler.

Jeg skal ta et eksempel fra en annen er det batterier som Norge har veldig gode forutsetninger for å levere. Grønne batterier er virkelig et av tankekorsene med elbilsatsingen. Selve produksjonen av batteriene foregår som hovedregel under veldig lite klimavennlige forhold. Det vil si at en elbil er ikke grønn før den har et grønt batteri som er produsert med fornybar strøm og med resirkulerebare materialer.

i selve batteriet. Der har Norge fantastiske muligheter. Og her er det veldig spennende å se at det er en kombinasjon av etablerte større industrielle aktører og entreprenører som er nå i ferd med å bygge norsk batteriindustri. Og

Og sånn er det på andre områder, og du trenger begge deler. Du trenger de som utfører det bestående, som kommer med en glittrende idé, og som etablerer eget selskap og får det til å vokse. Og så trenger man selvsagt også omstilling i etablert næringsliv, og større bedrifter som ser de samme mulighetene, og som legger om driften. Og så er det riktig å si litt sånn grovt sett at det er noen fordeler å ulempe med begge deler. En fordel med å starte på nytt er at du har ikke med deg masse bagasje,

Av etablerte strukturer, du kan starte opp til ofte tempo høyere hos entreprenører. Samtidig så er det klart at de store etablerte bedriftene har noen verdikjeder, de har noen samarbeidsrelasjoner, de har noen muligheter for å distribuere produktene og tjenestene sine som ikke en entreprenør har.

Så her, gode samarbeid, og dette er vel sikkert banalt, men det å få hele økosystemet med biter av både det ene og det andre, er jo det som virkelig skal til for å utløse innovasjonen. Femfaktormodellen, er det mange som snakker om, du trenger jo tillit til entreprenører og etablert næringsliv, du trenger myndigheter som

som sørger for at det er gode rambetingelser. Du trenger investorer som går inn med nødvendig kapital, og du trenger kunnskapsmiljøer av universiteter og høyskoler som bidrar med den kunnskapen som skal til, og det er ferskvare, så dette systemet må hele veien samspille godt og bidra til

løft. Og dette er utprøvd, men nå går vi da for Norges velkommen inn på nye områder hvor vi ikke har masse erfaring om å egentlig tenke veldig helhetlig rundt det. For eksempel batterikompetanse. Vi har ikke noen batteristudier i Norge. Det trenger vi åpenbart å få på plass. Vi trenger fagarbeidere som kan jobbe i batteriindustrien. Det må vi få på plass, og så videre.

Vi skal utover samtalen grave oss mer ned i både disse entreprenørene, disse vekstbedriftene og disse...

etablert aktører som endrer seg, og også økosystemet, som jeg synes er en sånn viktig ting som jeg vil at vi skal få snakke mer om. Men når vi først har trukket opp det internasjonale lærretet nå, Håkon, så kunne jeg tenke meg også å utfordre deg på å si litt om ditt asiatiske, og der kan en jo tenke litt på det som en parallell til entreprenørene og det etablerte siden, og en litt sånn feeling med Asia kontra USA nå, at der har du en stor koloss

i vest som skal omstille seg fra å ha vært en motor, og så kommer det en helt annen, ny type motor i øst for å overforenkle litt. Men kanskje du deler også litt hvordan du ser på innovasjonen, og kanskje spesifikt den grønne innovasjonen som skjer i Asia. Det våre kontorer i Asia rapporterer om er egentlig det samme som vi ser i Europa og USA. Det er jo en...

Kanskje vi kan si det sånn, myndighetsinitiert først, ambisjon om å utvikle grønne løsninger, alt fra energiproduksjon til energisystemer og til løsningene som tas i bruk, altså type elbiler som vi har nå snakket om.

Og Asia er veldig mange ulike ting, og de ulike asiatiske markedene er ulike og gir ulike muligheter for norsk næringsliv. Men alle gjør nå store investeringer. Jeg tror uten unntak, så vi ser på områder som hydrogen, havvinn, batterier, sirkulære økonomiske løsninger, vi sier også bioøkonomien for å kaste inn det, der skjer det nå ting i Asia.

Så parallellen er veldig klar, også her er det Norges plass i det grønne skiftet globalt. Det å få ned klimaslipp i Norge er jo åpenbart viktig.

Men det er hvor vi virkelig kan spille en rolle, det er å kjenne vår besøkelsestid nå da, når verden gjør disse store investeringene, og at norsk næringsliv er i posisjon, og får frem den teknologien og den kunnskapen som er nødvendig. Jeg mener vi har verdens beste utgangspunkt, men det er bare det at et godt utgangspunkt er ikke nok. Vi må altså stokke beina godt og greie nå å handle raskt, og der går det til det jeg begynte å snakke om da, utholdmodigheten. Jeg synes det går for tregt,

Vi er ikke land fremme nok i skoene og skjønner ikke nok av den dynamikken som er ute i internasjonale markeder til å lykkes med dette, med mindre vi girer om. Og når det er sagt, veldig mange bedrifter er der allerede, men dette krever en betydelig omstilling av måten vi tenker på internasjonale markeder på. En helt annen måte å selge på enn for eksempel å bygge en rødledning og så går gassen i 80%.

80 år, her skal man være i skarpe salgsituasjoner hver eneste dag, ha kommersiell kompetanse, være tett nok på miljøene, forstå kulturell kontekst, politisk kontekst i krevende markeder. Det er noe annet. Når vi underviser studentene våre i forretningsmodellering generelt og bærekraftig forretningsmodellering spesielt, Håkon, og her snakker jeg friskt i minnet fordi vi akkurat drev med disse siste par ukene med et nytt kull, NOH-studenter fra både inn- og utlandet.

så har vi gjort mer enn råkke å introdusere deg til begrepet forretningsmodell, og det å forklare deg hvordan en forretningsmodell fungerer, hvordan den henger sammen og hvordan den kan innoveres, før vi sa i menn at en forretningsmodell er jo ingenting uten økosystemet som man nær sagt er en del av.

Og jeg kan jo forestille meg at når dere sitter i Innovasjon Norge og får søknader til de ulike programmene, eller hva som blir dette begrepet, som dere har, så vil dere også få presentert for dere en forretningsmodell, eller flere forretningsmodeller, som en søker da har, og som de skal sannsynlig gjøre over for dere at her er fremtiden, eller dette bør vi satse på, dette bør vi skalere, dine omstillinger bør vi lykkes med, hvor noen av de aktørene er her i sitt livsløp.

Men samtidig, som du sier, så er disse økosystemene så viktige. Og i hvor stor grad er dette noe som, for du brakte jo opp her i sted, i hvor stor grad er det noe som dere for det første gir tilbakemelding på i første omgang, oppfordrer deg til å jobbe videre med, og i hvor stor grad fungerer dere nesten som en matchmaker her mellom, for dere har jo overblikket. Dere får søknaderne fra veldig mange aktører fra samme bransje og på tvers av bransjen, og kan sånn sett også være

En litt sånn forsiktig designer i et sånt økosystem. I hvor stor grad har dere den muligheten og griper dere den muligheten? I for liten grad. Vi gjør en god del på det vi kan kalle verdikjeder og økosystemer, og bare gi dere et par eksempler på det. Vi har et program som heter Pilot E, hvor vi samarbeider med Forskningsrådet og Enova. Og et tilsvarende program som heter Grønn Plattform, hvor vi samarbeider med Siva og Forskningsrådet.

Og der er hele tanken at skal vi utløse det vi kaller systemisk innovasjon, da er det større verdikjedeløft, så må vi greie å tenke bredere enn den enkelte bedriftsbehov og den enkelte bedriftsforretningsmodell da.

Og bare for å gi et litt banalt eksempel på hva det dreier seg om, hvis vi skal for eksempel få til elektrisk transport til sjøs, altså elektriske ferger, så er det jo ikke nok å få bygd de elektriske fergene. At vi sitter med en søknad fra en bedrift som søker om støtte til det, og det er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å få det til. Vi trenger også ladeinfrastruktur på landet.

For eksempel, det er ingen som bygger en ladestasjon på land før det er en elektrisk båt på vann, men det er heller ingen som setter en elektrisk båt på vann før det er en ladestasjon på en kaj. Det henger sammen. Skal vi lykkes med det, så krever det helhetlige løft i hele kjeden fra det vi kaller kunnskapsutvikling, eller forskning, hele veien til en kunde og kommersialiserbare løsninger. Og der...

er det viktig at vi har dette sideblikket godt inne, hvordan skal denne forretningsmodellen vi får presentert i den enkelte søknaden passe inn i helheten, og også invitere flere aktører inn, eller konsort, ser dere om dere vil, inn for å ta ulike deler av det løftet som skal til. Dette eksempelet er jo litt spennende, fordi her er det et område Norge faktisk har lykkes med å få velferger, det er jo et område hvor vi har fått det til

Men det er jo andre områder hvor vi ikke får det like bra til. Så til spørsmålet i den enkelte søknaden, så går vi inn og absolutt gjør en vurdering av forretningsmodell. Vi avslår jo veldig mange søknader også, fordi de ikke har på plass ganske åpenbare ting som er

Hvem er denne løsningen til for? Hvem er det som skal betale? Hva er skalerbart potensialet her? Det kan kanskje løse et akkurat problem her og nå, men hvordan vil det se ut fremover? Så det gjør vi, og forhåpentligvis er også sideblikket godt ivaretatt. Hvis vi tenker, passer dette inn i næringsstruktur for øvrig, og den type vurderinger gjøres også annerledes.

Men når jeg begynner med å si at vi ikke gjør nok av det, så er det her en stor utfordring for veldig mange aktører som oss egentlig, og særlig i Europa. Denne dreiningen fra å jobbe historisk med klassiske markedsvikter, altså der hvor det

Der hvor det ikke fungerer ellers, og intervenerer det offentlige for at bedriftene skal være bedre posisjonert, til å ta helhetlig større løft for å løse samfunnsutfordringer, og den endringen står innovasjonspolitikken veldig i akkurat nå.

Eksemplifisert er noe sikkert mange av lytterne av denne podcasten har hørt om, det er missions. Hva er en mission? Det er et konkret problem som skal løses, som krever mange aktører, sektorovergripende, kompetanse på tvers må inn, hele økosystemet må ikke bare inn og involveres, men også kanskje endres for å få det til.

Jeg tror du to ganger har brukt ordet banalt, og da tenker jeg at da sitter du jo tett på det problemet. For oss utenfor som ikke sitter med det, så er det jo på ingen måte banalt. Jeg tenker på dere i deres organisasjon over tid, hvor man har gått fra 30 prosent til 60 prosent.

som da heller mot grønne prosjekter. Og over tid, vi har jo vært i dialog med dere over tid, og vet at dere har jobbet mye med kunnskapsutvikling. Og så sitter dere der som en stor bank, som du sier, som skal fordele midler på de beste prosjektene, ikke bare isolerte prosjekter, men også prosjekter på tvers av aktører for å få til symbioser og

og klinger og sånne ting. Hvordan jobber dere med denne form for kunnskapsutvikling internt i organisasjonen? For hvordan i all verden, derfor jeg lekte litt med ordet banalt her, for hvordan i all verden vet dere hva som er de riktige prosjektene å satse på, og hva som ikke er de riktige prosjektene å satse på? Og det må jo kreve en helt annen type kompetanse enn bare for noen år siden hos de som skal sitte og vurdere dette her.

Ja, dette er virkelig kjernespørsmål for oss da internt. Vi må ha en kompetent førstelinje i vår organisasjon. Vi er ikke generalister eller spesialister, vi må være begge deler, vi må kunne nok. Vi vil jo alltid løpe etter kunnskapsutviklingen. Når vi møter en forretningsmodell som er basert på plattform eller kunstig intelligens, så må vi skjønne nok til å kunne grovsortere

Men så, og det er det viktige, så må vi trekke veksler på eksterne fagmiljøer og involvere andre, og det gjør vi i søknadsbehandling ved at vi bruker paneler og eksperter inne i en konkret søknadsbehandling, men også i vår interne kunnskapsutvikling, at vi henter inn folk som kan mer og mer om noe enn det vi kan, og det er det alltid mange som kan mye mer om.

Det er vi veldig heldige i Innovasjon Norge. Vi er en veldig attraktiv arbeidsgiver. Vi tiltrekker oss veldig flinke folk. Vi sørger for at de kontinuerlig får kompetanse påfyll og læring i jobben. Den viktigste læringen ligger i møte med bedriftene og kunne trekke veksler på de erfaringene man får etter hvert.

Men det er også noe mer vi må gjøre. Vi må sørge for at kunnskapen flyter godt internt. Vi snakker om å være datadrevet internt, det er ikke verdens mest seksye ord, men det handler om at det innovasjonen Norge vet skal være tilgjengelig for hele resten av innovasjonen Norge, innenfor noen rammer.

Men det betyr at kommer du i møte med en søknad fra en bransje eller en type forretningsmodell, eller noe du aldri har møtt før, så er det sikkert andre, eller kanskje andre i selskapet som har hatt en tilsvarende søknad, eller en relatert søknad. Da skal du kunne finne fram til den informasjonen, slik at vi ikke begynner på scratch hver eneste gang. Så det er noen av de tingene vi gjør. Men dette her er utfordring nummer en for oss, å sørge for å være fredelig.

for å ha relevant kompetanse og tilgang til relevant kompetanse alltid. Og et lag utenfor det her i løken, da, Håkon, så ligger på en måte en sånn, kaller det innovasjonspolitikk, om du vil, og nå skal ikke vi gjøre dette til en politisk diskusjon, men jeg er litt interessert i, og vi fikk faktisk en e-post fra en lytter som sa,

som utfordrer oss til å adressere dette med hvordan er det ulike nasjoner håndterer dette med å fremme grønn innovasjon. Nå er det klart at det er jo fra land til land forskjellige bransjer som er aktuelle, det er forskjellige typer av teknologiutvikling som finnes og hva det måtte være. Så det er jo selvfølgelig noen forskjeller mellom land på hva vi driver med og hva vi er gode på og sånn.

Hvis du skulle trekke noen sånne linjer på tvers til enten det er våre naboland eller andre land på kontinentet, og for den del kall det transnasjonale størrelser som både EU og andre. Hvis du tar et litt sånn på tvers blikk, hva er veivalget og hvordan gjør vi dette kontra andre, og så videre?

Alle land er ulike, ikke bare i næringsstruktur og forutsetninger, men også i måten innovasjonsaktørbildet er sortert. Noen land er forskningen veldig for seg selv, og så har man anvendt forskning og innovasjon samlet, og andre steder samler man ulike kapitalaktører sammen, og så videre. Så det er veldig, veldig ulikt. Det som jeg tror er den store dreiningen som vi ser overalt, det er dette med

samfunnsutfordringsdrevet eller mission-drevet innovasjon og at alle land vrir seg i den retningen, altså vekk fra en til en med enkelbedrifter over til større innovasjonsløft om dere vil

Det tror jeg er gjennomgående. Og så gjør man det på litt ulik måte. Altså Danmark, Sverige, Finland og Norge er for eksempel veldig ulikt organisert rundt det, men har den samme ambisjonen om å gå i denne retningen.

Det er litt ulikt. Hvis man ser på for eksempel investeringer i forskning, så er det ganske store variasjoner i Norden mellom hvor andelen BNP som går til forskning. Finland ligger vel helt øverst med, jeg tror de har satt seg en mål nå, over 4 prosent av BNP skulle gå til forskning.

mens de andre nordiske landene ligger noe bak, og jeg tror vi er det landet for eksempel hvor det forskes minst i næringslivet. Samtidig så har vi en stor instituttsektor som er en slags forskningsavdeling for bedriftene, så de tallene er ikke helt precise de heller, så her er det variasjoner, men jeg tror i hvert fall innsatsfaktoren i en innovasjon, det er flere ting. Det ene er kunnskap, altså kompetanse. Det kan være fra en garasje, men også fra et forskningsmiljø.

Det er kapitaltilgang, der er det også store variasjoner, og så er det dette med kundenærhet, og det siste er der vi har gode forutsetninger i Norge. Vi er passelig størrelse til at vi kan se disse tingene i sammenheng. Vi kan for eksempel tenke helt rundt næringsutvikling gjennom eksport.

mens det er mer krevende i større markeder, bare for å ta noe. Så disse tre K-ene, kompetanse, kapital og kunder, er et godt rammeverk for å forstå og analysere ulikheter i innovasjonsøkosystemene. Og det er store forskjeller. Har du sånne møtepunkter hvor ledere som deg, i ulike sånne innovasjon Norge, innovasjon USA, innovasjon Tyskland,

møtes? Altså, finnes det noen kontakt? Du sier at det er organisert forskjellig, men finnes det den type banker og hender at dere liksom har noen sånne sit-downs og går gjennom strategi og tanker og veien videre og samarbeid og sånne ting? Det er kontakt på nordisk nivå, så er det det. Men vi er litt ulike da. Vi har noen samarbeidspartnere på eksport-siden, og så har vi litt andre samarbeidspartnere på

på innovasjonssiden, så svarer jeg sånn, ja, vi deler noen erfaringer. Vi henter mye læring da fra andre land i alt vi gjør egentlig, og lar oss veldig inspirere og deler av aktiviteten til noen av våre søsterorganisasjoner, men det er ikke satt veldig i system dette. Det skal også sies da at mange

Altså historisk så opplever vi jo nok veldig at vi er konkurrenter også, at det ligger der, det å ta internasjonale eksportandeler, vi argumenterer jo veldig for, og i Norden, at vi som Norden kan fremstå mer samlet, ha en mer komplett kjede av mulige leverandører innenfor noen områder, men det fungerer nok bare i Norden, det der er en vanskelig form at vi kan finne den type samarbeid utenfor Norden. Det er noe kulturelt der også. Musikk

Teksting av Nicolai Winther

I en tidligere episode så snakket vi om dette her med grønne patenter, og det var en av studentene våre på eksekutivkurset som utfordret oss på det, for det var en Harvard-studie som viste at flest av de grønne patentene lå i typiske brune selskaper. Hun synes det var litt rart, og så er det jo lett å tenke disse grønne, born green, disse entreprenørene, det nye, og så kan det ligge kanskje veldig mye patent

bakt inn og litt gjemt inn i brunere selskaper. Har du noen erfaring med det? Det å sette seg ned med selskaper i deres portefølje, også selskaper som ikke skinner grønt og vi er de større på havvinn med en gang og sånne ting. At det gjøres arbeid litt

på bakrommet som kanskje kan ha veldig stor impact som andre. Har du noen erfaring med det? Absolutt, og jeg tror det der er litt sånn, altså den grønne endringen, den handler jo ikke om å sortere selskaper i om de er brune eller grønne, men det handler jo om hva er det som skjer av reell innovasjon som bidrar til et grønt skifte. Og det skjer masse i

Det er næringslivet som ikke typisk har en grønn profil. Så patentering har jeg ikke noe oversikt over, men det vi ser da, det er jo i

Disse ordningene som vi har, som er flerebedriftsordninger, så ser vi at det er store selskaper innenfor klassisk næringsliv i Norge som er inne der og som utvikler grønne løsninger. Så det skjer absolutt i det såkalt brune næringslivet. Det gjør meg veldig optimistisk. Jeg må bare si at når det gjelder disse tallene fra under 30 til over 60, så betyr ikke det at de øvrige 40 prosentene er brune.

De er da nøytrale, ikke sant? Vi bidrar ikke til prosjekter som øker forurensingen eller skaper klimaproblemer, men en del, for eksempel for IKT, kan ikke sies å være direkte klimavennlige, men er nøytrale.

Det ligger jo i det her noe som har med kunnskap å gjøre selvfølgelig. Jeg husker jo når vi traff deg første gang, Håkon, da var jo du ikke administrerende direktør i Innovasjon Norge, men i Avelia, foreningen for kunnskap og teknologi.

bedrifter, og jeg tenker på det vi snakker om her er jo blant annet en type omstilling. Og jeg lurer på om vi ikke knytter til innovasjonen at det finnes noen myter som selvfølgelig har litt sannhet i seg, men som også kan være litt uheldige. Er det kanskje litt en sånn Petter Smart-myte, at det er sånn høyteknologisk og alt det der? Er det kanskje også en litt sånn

vi feil å kalle det en myte, men er det kanskje en romantisering av entreprenørskap? At vi skal ha noe helt nytt? Og ofte trenger vi noe helt nytt. Men det som jeg synes er interessant, når jeg sitter og hører på dere snakke med utgangspunkt i disse brune selskapene som skal omstille seg, og det trenger ikke å være mørkebrune engang. Mange virksomheter er lysebrune. De har et betydelig koteavtrykk, fordi det er slik vi drever business i veldig mange tiår og hundre år for den del. Og så skal vi nå omstille oss for å komme oss innenfor disse

planetens tålevne og samfunnet sine tålevne, og da blir jo denne kunnskapen så viktig, og det å bruke den kunnskapen vi allerede har utviklet i de store næringene som vi har, enten det er i energiproduksjon, eller det er i matproduksjon til havs, eller hva det måtte være. Så jeg vil jo tenke at der har dere en viktig rolle å spille i å både

hjelpe og i å insentivere og i det hele tatt facilitere dine omstillinger til de såkalt fra lysebrune og helt over til det mørke brune opplever du at det er tyngre, men er det slik at

at disse mytene, eller hva jeg skal kalle dem, at de står i veien for den hverdagslige innovasjonsarbeidet i å omstille de store virksomhetene til noe som er litt bedre og kanskje veldig mye bedre. Ja og nei. Jeg tror innovasjon er veldig mange forskjellige ting. Jeg synes kanskje disse garasjeoppfinnelsene får litt lite oppmerksomhet noen ganger. Det er ganske gode løsninger som ikke er nødvendigvis...

som er drevet fram av avansert forskning eller den aller fremste teknologien, men som er veldig anvendbare og nyttige og som raskt kan gi effekt. Når det er sagt, så er det åpenbart at veldig mye av det som skal skje må være kunnskapsbasert, og det er veldig viktig at det er tette koblinger mellom kunnskapsutvikling og næringsutvikling.

Men bare for å ta en eksempel, vi bidrar til å fornye...

En fiskeflåte, bare for å ta et eksempel. Det er et veldig viktig bidrag til grønn omstilling, fordi nye motorer bruker mye mindre drivstoff. I beste fall er de elektriske og bruker ikke noe fossilt brennstoff. Men det er ikke noe som får masse oppmerksomhet at det er et grønt løft. Det er mye mer interessant å få fram disse bedriftene som starter inn for helt nye næringer enn noe som er etablert omstilling og etablert næringsliv.

Så bare skal ikke jeg bruke anledning til å snakke om de selskapene jeg har vært inspireret av. Ivoid, som er et oppstartselskap på Nordvestlandet, som nå erstatter småbåtmotorer med elektriske småbåtmotorer. De kommer til å gi et kjempe stort bidrag til å få Norges klimautslipp ned hvis den løsningen skalerer.

Det er et eksempel på noe som er veldig sexy innovasjon, som er veldig grønt, men som kanskje en elektrisk båtmåte er jo ikke selve oppfinnelsen som gjør dette interessant, det er jo den koblingen mellom en elektrisk motor og båtene.

Det er den beste innovasjonsdefinisjonen. Jeg vet om at dette er nytt, nyttig og nyttig gjort. Hvis man anvender den, så er det mange kilder til innovasjon. Alt fra en eller annen som i en etablert virksomhet finner en smartere måte å gjøre ting på, til garasjen, til forskningsmiljøene. Jeg tror det er veldig viktig at vi ikke sorterer det etter kilden. Det må være selve innovasjonen som

er den som stimuleres og potensielt altså får støtte fra en aktør som oss. Jeg vil gjerne høre om flere selskaper du lar deg inspirere. Jeg gikk inn på evoy.no her og ser på filmer og båter og begynte å drømme vekk fra vinteren, det må jeg innrømme.

hvilke andre type selskap eller bransjer, hvor er det det rører seg litt sånne spennende ting, sånn som du sier, det er jo ikke akkurat det der teknisk med motor, men det er det som ligger rundt, hva er det annet som rører seg som vi som ikke jobber i innovasjonen i Norge, ikke kommer bort i hverdagen vår? Dette er jo et kjempetema, men vi må ta et annet eksempel, vi snakker om etablert næringsliv kontra entreprenører, så

Det er ikke etablert næringsliv som sørger for at folk får solcellepaneler på takene sine. Hvorfor er det ikke energiselskapene som driver frem det? Nei, det krever noe annet. Det bryter med deres forretningsmodell og ...

Og et selskap oppi dette her er jo Ottovo, som er de som gjør akkurat den jobben. Det er et eksempel på en systemisk innovasjon utløst av en entreprenør, Andreas Torsheim, som etablerer et selskap og tror veldig på distribuert energiløsninger, og Norge har gode forutsetninger for sol, stikk i striden med dårlig vær og greier.

Det er veldig inspirerende. Det sier noe om kraften i entreprenørskap og kanskje også litt om at det innenfor rammene av etablert næringsliv kan være vanskelig å utløse den type større endringer. Så det synes jeg er et kjempespennende case. Å bringe meg til et annet resonemang. Vi er jo veldig opptatt av Norge, altså om olje og gass og vannkraft. Det er veldig viktige områder, men Norge er også en stor makt innenfor sol, fordi vi har hatt...

prosessindustri som holdt på med silisium blant annet, og selvfølgelig også innenfor vind. Så det som gjør Norge unikt her er ikke hver av disse enkeltvis, men det er den kompetansen vi har på energisamlet og energisystemer, og vi er godt posisjonert for å kunne balansere i et energisystem fornybare kilder og andre kilder bedre enn noen andre, vil jeg si. Dette kommer til å bli veldig etterspurt fremover, og da trenger vi både entreprenører og, ja nå snakker jeg meg kanskje vekk fra spørsmålet her, men

Men det er et veldig spennende område. Vi er jo også opptatt av hva som skjer på bakrommet. Altså alle disse prosessene og alle de innovasjonene som vi ikke ser, som kanskje har enorm betydning, men som når du kjøper den der sjokoladeplaten, eller når du kjøper den bilen eller en sjoka,

eller ut og reise, eller hva man enn gjør. Har du noen eksempler der? En ting er sånn akkurat på selskapets navn og akkurat på teknologien, men hvordan det jobbes der på bakrommet med å gjøre alt det usynlig som har så stort fotavtrykk, gjøre det mer miljøvennlig. Ja, og det er jo tusenvis av eksempler på at jeg ser, jeg vet ikke om jeg fant, jeg greier ikke å hente det opp nå, men det er

Det er alt fra helt marginale endringer i produkter eller tjenester som har kjempestor betydning, fordi det kjøpes utrolig mange personer. Det kan være et eksempel på en veldig signifikant innovasjon, men som ingen av oss noen gang ser årsaken, eller hva var det som drev det fram i utgangspunktet. Og så har du disse her litt mer synlige forholdene,

innovasjoner som treffer oss litt mer midt i fleisen. For å sortere litt i mitt hodet, så tenker jeg at vi har to store transformasjoner som vi som verden må gjennom nå. Det ene er knyttet til energi, det har vi allerede snakket ganske mye om. Det andre er faktisk knyttet til mat og matsystemer.

Her er jo Norge veldig godt posisjonert som en stor leverandør av mat til hele verden, men vi har bare så vidt begynt å hente ut de mulighetene som ligger der i fornybar matproduksjon i havet. Nå var det en nyetablert selskap som var på nyhetene denne uken som skal produsere tang og tare. Det er faktisk det største...

den største sjømatsektoren i verden, men Norge har nesten ingenting der. Det er eksempler på noen entreprenører som ser at her er det et globalt marked, Norge har gode forutsetninger, vi stokker beina sånn at vi kan være med på det reset. Jeg tror vi kommer til å se veldig mye mer av den type entreprenørskap fremover. Jeg får en...

Jeg fikk en assosiasjon når du nevnte Andreas Torsheim, for han gikk på kullet mitt på NOH. 1999-kullet, vi startet på NOH samtidig. Og jeg tror hvis vi nå hadde gått inn og kikket på det årskullet der, så er det ikke fryktelig mange entreprenører, tror jeg. Nå tar jeg en liten sjans, men det er ikke ofte jeg ser

folk fra kullet mitt figurerer, men når jeg derimot ser mine egne studenter nå, altså hvis jeg ser på de kullene som jeg har vært med på å utdanne de siste årene, så synes jeg det virker som at en økende andel av dem blir entreprenører. De starter ulike typer start-ups, fra det teknologiske til delingsøkonomi, det later til at der hadde vært en endringsvind som har blåst over i alle fall studentmassen på NOH i løpet av disse årene. Men så tenker jeg på mitt

min egen art forskere. Og jeg har en hypotes og jeg vil høre hva du synes om den, Håkon. For jeg tror at norske forskere ikke er flinke nok til å eller kanskje ikke forskere, vi er ikke som land flinke nok til å få forskere til å bli entreprenører. Og jeg husker jeg hørte

en biotek-professor som har startet et selskap her i Norge som er amerikansk, og han fortalte at når han var professor i USA, så ble han alltid spurt, har ikke du ditt eget selskap? Mens her i Norge, når han kom hit og startet sitt eget selskap, så var det spørsmålet, har du ditt eget selskap? Hvorfor det? Er vi gode nok i Norge til å mobilisere ikke bare disse studentene som er drivende dyktige til å bli entreprenører, men også forskerne? Hvordan skal vi bli bedre?

OECD peker jo på at vi er veldig dårlige på kommersialisering av forskning i Norge, så dette er det andre som har sett også. Og så er jo spørsmålet da, hvorfor er det sånn? Og jeg tror det er en sum av litt strukturelle grunner til det. Hva skal vi si, det trygge, stabile arbeidsforholdet ved en høyere læreinstitusjon kontra risikoen ved å ta...

kaste seg ut i en entreprenørverden for eksempel. Men jeg tror også det er noen kulturelle årsaker som du er inne på nå. Litt sånn ord som marked, kunde, kommersialisering, de har kanskje ikke den aller høyeste statusen i

i akademia så min guttfilling er at dette er i ferd med å endre seg litt sånn parallelt med studentene og det handler bare egentlig om litt andre ord og litt annen innretning altså når man snakker om nytteverdi og ta i bruk da er vi plutselig en litt annen valør da

på det, og i tillegg så gjør mitt inntrykk universitetene mye nå for å nettopp koble kunnskapen med anvendelsen, og i det så ligger også potensialet for selskapsetableringer og annen overføring av kunnskap inn i en hva skal jeg si, kommersiell da, kontekst. Så jeg observerte sånn, jeg har jobbet jo fem år av mitt liv i McKinsey, der var det jo ingen i McKinsey som slutta for å bli entreprenør, altså det var helt kanskje en av

mens nå er det den veien mange går, og dette har skjedd nå i Norge i løpet av en 3-5 års periode, og vi ser det veldig godt i tallene også, flere starter egen bedrift, og det er høyere kvalitet på de bedriftene som starter, og vi har fått våre første engjørninger, det er da 1 milliard dollar investeringer i løpet av en kort periode,

Så vi har hatt et veldig skifte i synet på entreprenørskap. Hvis vi går enda lenger tilbake, det var vel Gyldendals fremgårdbok som på sitt tidspunkt definerte gründer som person som starter svindelforetak.

Det er ikke så evig lenge siden, jeg tror det var sikkert på 60-tallet eller noe sånt. Og da heter vel også AS-ene uansvarlig selskap. Det var lettere før altså. Jeg tenker det er en god refleksjon, en syn på entreprenørskap, og dette har vært en dramatisk endring, heldigvis, heldigvis.

Det er veldig hyggelig å høre at dere ser det hos studentene også. Det var jo lenge sånn at jo lengre utdanning du tok, jo mindre tilbøyelig var du til å starte eget selskap. Det var forskning som viste at du ble sikker sammen med dem. Da ser du risikoen og tenker at dette er ikke noe for meg. Det er jo ikke bra. Vi vet at mye mer av næringslivet er kunnskapsbasert, så vi trenger kloke folk med utdanning også blant entreprenørene.

Jeg lener meg at det hender at du ønsker deg noe. Jeg tok en sjans her på begynnelsen av podcast-episoden, og tilbydde noe som du... Jeg visste ikke om du ønsket deg en tur opp igjen. Nei, en kran. Men jeg tok en sjans på det. Men hvis du ligger der på kveldstiden, eller går en god skitur, eller sitter og prater med en god kompis en kveld, og får lov til å være litt sånn fri. Hva er det du ønsker deg?

Da tenker jeg liksom ikke på privaten, men som leder av Innovasjon Norge. En ting er at du har jo 61 prosent som nå går mot grønnere prosjekter, og hvis jeg husker riktig så er det cirka 5 milliarder kroner, og det er jo fryktelig mye penger. Men hvis du hadde hatt 50 milliarder kroner for eksempel, i stedet for 5, hva ville du ønsket deg da? Hva ville du ønsket deg? Akademia, hva ville du ønsket av disse 5 faktorene?

du nevnte bedrifter og myndigheter, investorer og kunnskapsmiljøene som må jobbe sammen. Hva er det du skulle ønske at du, ja, hvis noen skulle gå, gitt deg noe? Hva er på ønskelista di? Oi, det er egentlig ingenting jeg ønsker meg mer enn den turen opp i heisekranen. For å begynne der, det synes jeg er veldig stas at det allerede er et utkomme av denne podcasten. Men for å svare på spørsmålet, og jeg er ikke sikker på at dette skal være inn, hva så Norge som skal gjøre det, men jeg tenker at

Det går egentlig på jobb hver dag, fordi jeg tenker at vi må etterlate denne verdenen i bedre forfatning enn den vi fikk den i, i hvert fall ikke dårligere. Det handler om mange ting. Det handler jo om bærekraft, som er dagens tema, men det handler også om at vi har et livskraftig næringsliv som er bærekraftig også i økonomisk forstand. At det er jobber til ungdommer, og at vi greier denne omstillingen uten unødvendig friksjon og

Og der, det er klart, der ønsker jeg, mitt korte svar på spørsmålet er økt fart. Altså, vi trenger fart i denne omstillingen, og vi trenger de verktøyene som gjør det mulig for oss å få opp farten. Det handler om veldig mange ting da, vi må være, som jeg var inne på i sted, mer tilstede i internasjonale markeder. Og vi da, mener jeg, er Norge, altså ikke innovasjon Norge bare. Vi trenger å ha gode, velfungerende markeder,

økosystemer, klinger med høy grad av samhandling og som raskt jobber med veldig konkrete prosjekter. Vi trenger entreprenører som raskere enn i dag kan vokse der som forutsetninger er til stede for det. Så det med tempo er utrolig viktig. Og vi har dårlig tid. En ting er jo

Klimautfordringene, de er jo aller høyeste grader reelle, men Norge også har noen særskilt utfordringer på toppen av det, da knyttet til vår næringsstruktur. Så jeg ønsker vel kanskje litt mer av alt og høyere tempo.

Hva kunne vært et bedre oppspill til å plukke opp stafettpinn og løpe videre inn i den grønne innovasjonen som vi trenger? Og der må vi som sitter på forskningssiden av bordet gjøre vårt, studentene våre, og etter hvert som de går ut i næringslivet med det å gjøre sitt. Og vi trenger, som du ble inne på, Håkon, både at disse entreprenørene lykkes, at de som er i en vekstfas lykkes med å skalere. Vi trenger at de etablerte virksomhetene lykkes med å omstille seg

og vi trenger at økosystemet rundt alt dette skal fungere, enten det økosystemet bottom-up vokser opp som en summen av private og offentlige aktører som bygger klossene i det, og kanskje også litt med de virkemidlene vi har gjennom det offentlige, som dere spiller en viktig rolle i, å få disse økosystemene til å fungere, og forretningsmodellene inne i det for å få disse

nye, nyttige og nyttiggjorte løsninger. Så tusen takk, Håkon, for at du var med oss på Berglavs eventyr i dag og snakket om hvordan vi skal lykkes med grann innovasjon.

Tusen takk for at jeg fikk være med. Jeg synes vi bare så vidt er i gang, men la meg si til slutt både takk for heisekran- gaven. Jeg er veldig glad for det, og som bare sier til dere at det dere gjør er utrolig viktig med både det dere gjør i undervisnings- og forskningssammenheng. Det er helt avgjørende forutsetninger, og det dere gjør med å få disse budskapene ut, så jeg er veldig glad for at jeg fikk lov å være med i dag, og håper vi kan snakke sammen også ofte fremover. Så tusen takk for meg.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Teksting av Nicolai Winther