Denne ukas annonsør er Storebrand, som jeg er stolt av å samarbeide med i år. Deres pensjonsekspert Erik Karlan var på besøk i Pengesnakk-podcast episode 231. Der lærte vi hvilke tre deler pensjonen din kommer til å bestå av, eventuelt bare to, om du ikke tar grep,
Hva du kan gjøre med de tre ulike delene, og når og hvordan det lønner seg mest å spare til pensjon, fikk vi vite i den episoden. Så etter du har hørt denne du har satt på nå, trykk på episode 231. Det vil lønne seg for deg om du ikke allerede har en helt klar formening om og plan på hvordan du kan ende opp med den pensjonen du ønsker deg når det blir din tur til å pensjoneres.
Når alt man kjenner bombes til grus, er historiefortelling en måte å skape trygge rammer. I året som har gått har vi i plan samlet historier og sanger som fortelles for palestinske barn. Samlingen har fått titelen Godnatt Gaza. Fortellinger fra Palestina for barn over hele verden.
Hallo og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. I dag er det en skikkelig bra dag, bortsett fra at jeg har begynt å bli ganske forsøla. Så jeg håper jeg kommer meg gjennom denne podcast-episoden uten å hoste for mye. I dag, rett etter jeg har spilt inn denne episoden, så skal jeg hente første eksemplar av boka mi.
Jeg er så klart veldig spent på å se den, og veldig opptatt av denne bokutgivelsen, og selvfølgelig hva du vil synes om boka. Så jeg vil reklamere litt for den nå. Det er jo bare et par eksemplarer som har kommet til Norge nå før jul. Boka kommer i butikk 2. januar. I boka har jeg skrevet en del om hvordan jeg mener man kan tenke på penger. Jeg har laget et system for at du lettere skal kunne bestemme når du skal kjøpe penger,
og når du skal spare. Jeg går gjennom de vanene som gjør det mulig for meg å bruke lite penger, spare mye penger, og det å ha det veldig bra samtidig med at jeg bruker lite. I boka er det også litt mer tekniske ting, hvor jeg går gjennom alt som jeg mener kan gi deg en mye bedre økonomi. Det gjelder både om du er en person, et parforhold, eller en hel familie. I boka er det
skriver jeg også litt om det med sparemål, både små hverdagssparemål, man sparer til en ferie eller noe i litt kortere tid, men også om de aller største sparemålene, og det å legge en plan. Hvis du kjenner at denne boka vil du ha i livet ditt, så kan du gå inn på ark.no slash pengesnakk, eller via linken som jeg har lagt i episodebeskrivelsen her i podcasten. For da kan du forhåndsbestille boka.
Hvorfor skal du forhåndsbestille? Det er tre grunner til at du skal gjøre det. For det første er det sikkert å få boka. Da boka ankom forlaget i går, ringte de meg og sa at boka er så fin. Det ser ut som en bestseller. Forlaget har gjort sin beregning tidligere på hvor mange eksemplarer som skal selges av denne boka. Det er det som er trykt opp.
Men det er jo helt umulig å vite hvor mange som kommer til å kjøpe en bok. Så jeg håper at det er nok eksemplarer til alle de som vil ha, men de eksemplarene skal jo også fordeles rundt om i hele Norge, så jeg er ikke sikker det kommer så veldig mange akkurat til din lokale bokhandel.
Så jeg vet egentlig ikke så mye om den distribusjonen av de eksemplarene som skal komme, men den vil finnes i hvert fall i alle kjedene, altså i Ark, Tanum, Nordli, men kanskje ikke i alle enkeltbutikker av alle bokhandelskjeder. Men hvis du forhåndsbestiller, så er det i hvert fall sikkert å få eksemplare i starten av januar. I tillegg gir nettbokhandlerne rabatt på boka.
Jeg har jo vært opptatt av at dette ikke skal bli en dyr bok for dere. Det hadde jo liksom ikke passet helt med meg og pengesnakk. Så boka kommer til å koste 2,99 i butikk. Men hvis du forhåndsbestiller, så ser du at den koster bare 262 kroner nå. Så gå på den linken jeg la i episodebeskrivelsen, så finner du det til den prisen.
I tillegg er det gratis frakt hvis du forhåndsbestiller, så det er ingen ulemper med å forhåndsbestille boka. Det er kun fordeler. Jeg håper at du liker boka. Dagens episode handler om noen grep som du kan ta, som du bør ta, og noen av dere faktisk må ta for å få en økonomi du kan leve med.
Jeg skal snakke om at du må betale dyr gjeld før du sparer i fond, og at du skal spare i BSU, også om du ikke har en stor buffer. Men, det var liksom sånn rekkefølgen av ting, men jeg har et enda viktigere budskap, sånn som jeg ser det. Så denne episoden er nok for alle, alle kan alltid ta noe med seg videre, men denne episoden er med til deg, som kanskje nettopp har fattet interesse for din egen økonomi,
Kanskje er det deg som alltid har hatt det trangt, eller kanskje det har skjedd noe på inntektssiden som gjør det trangere for deg i tiden som kommer. Og da er det skikkelig smart å gjøre noen grep nå. For det er vanskeligere å gjøre noe med forbruket når det har gått lengre tid, og hvis man har levd over evne over en stund, så er det vanskeligere. Det er jo uansett ikke lett å omstille, men det er mye lettere å gjøre det frivillig litt før du må.
Kanskje går du på arbeidsavklaringspenger, kanskje har du blitt ufør eller mistet jobben. Det er mye som kan skje som har store innvirkninger på økonomien vår. Det setter både økonomien og livet helt på hodet. Det kan også handle om et samlivsbrudd, at husholdningen din går fra å være to stykker som jobber til bare en voksen, men som fortsatt har mange av de samme utgiftene. Da må vi også ta noen grep.
Så jeg skal gå gjennom seks steg i dag, slik at du kan få til det her. Og det første steget, det er kanskje det aller vanskeligste. Og det er jo litt dumt, sånn motivasjonsmessig, at det første steget er vanskelig. For jeg vil jo at økonomien din skal være noe du føler at du mestrer. På den positive siden, når du har klart nummer en, så vil de andre grepene kanskje bli enklere å ta. Så steg en er rett og slett å godta situasjonen.
Eventuelt også gjøre noe med den. Og grunnen til at det kan være så vanskelig, det er at det kan føles urettferdig at du har havnet der du er, der at du må gjøre endring. Det er urettferdig å være den som får en kronisk sykdom, for eksempel. Og det er jeg helt enig i, det er urettferdig. Selv har jeg to, og det kan føles enormt urettferdig. Men jo mer jeg tenker på det, jeg kan også velge å være takknemlig.
Jeg er så takknemlig for at jeg bor i Norge, at det finnes moderne medisin, sånn at jeg faktisk, så lenge jeg tar medisin hver dag, så lever jeg helt fint, nesten helt fint, med den ene, mens den andre fortsatt plager meg hver dag. Men vet du hva jeg har funnet ut? At det ikke hjelper å være sint. Det hjelper ikke å fokusere på hvor urettferdig det er at jeg må ha vondt i hodet hver eneste dag. Og det er ikke lett å slippe sånne følelser, og de slipper jo til av og til,
Men hvis du har noe du skylder på for at økonomien din eller livet ditt ikke er helt slik som du ønsker det, eller kanskje til og med ganske langt fra slik du ønsker det, innse at det ikke hjelper å ha fullt fokus på det. Det som hjelper er å fokusere på de tingene som du faktisk kan gjøre noe med og kontrollere selv. Nå skal jeg si et sitat, jeg vet ikke hvem som sa det først, men faren min pleier å si det. Det handler ikke om hvordan du har det,
Det handler om hvordan du tar det. Og grunnen til at det er så viktig, det er to ting. For det første er det sånn at hvis vi er opptatt med å synes synd på oss selv, lage unnskyldninger, selv om også unnskyldningene er reelle, så gjør de at vi ikke får startet på den ordentlige jobben. Og når vi synes synd på oss selv, så får vi ikke den naturlige og nødvendige motivasjonen og driven til å endre jobben.
Vi vil at noen andre skal fikse det. Det er ikke vårt slag at vi havner her, det har ikke vi lyst å gjøre den jobben heller for å komme oss ut av det, eller for å få det bedre. Men det skjer jo ikke at noen andre kommer inn og fikser det. Vi sliter oss bare ut, og det fører jo også akkurat til det samme, at vi ikke får startet på den viktige jobben med å ta kontrollen selv, og finne ut hvordan vi kan få det bedre med vår økonomi og i vårt liv. Og bli liksom den som har...
kontroll og oversikt over pengene. Så da spiller det egentlig ikke noen rolle hvordan vi havnet i denne situasjonen. Nå snakker jeg ikke nødvendigvis om nedsyltet ihjel. Det kan handle om bare at du vil bruke mindre penger. Du innser at dette forbruksgreiene, det leder ikke til noe godt, og du har bedre ting å bruke pengene på, enten om det er sparing eller andre ting du heller vil kjøpe. Uansett grunn, de pengene og de beløpene
De bryr seg ikke om, hvis det var en kjip eks som tok opp et lån og stakk, din økonomiske situasjon og dine regninger. De bryr seg ikke om at du ikke hadde forsikring, at legen ga deg feil råd, eller at mammaen din sa det var lurt å gjøre et eller annet studie, som du ikke får noe jobb, og nå må du begynne på nytt. Det spiller faktisk en veldig liten rolle.
Det er ikke så ofte jeg er i sånn streng modus som det her, og det er jeg egentlig ikke nå heller. Jeg prøver bare å hjelpe deg til å innse noe som jeg må hjelpe meg selv med noen ganger også. Kom over det, Lise. Den eneste måten dette kan bli bedre på, er at jeg starter å gjøre det bedre. Kanskje jeg ikke får gjort noe med alt, men hva kan jeg gjøre noe med da? Og så begynner det der. Så hvis vi snakker om en gjeld da. Gjeldet din, driter i hvordan den oppstod.
At du plutselig har forsørgeransvar alene, det kan være din skyld, eller det kan være ikke din skyld i det hele tatt. Men uansett er faktene og den økonomiske byrden, den er det samme, uansett hvem sin skyld det er at situasjonen oppstår. Så ja, du kan synes at det er urettferdig å dritte av og til, for det er det jo. Men vit samtidig at det ikke hjelper å ha for mange sånne tanker over tid. Gjør heller noe nyttig. Noe som kan få ting til å bli bedre.
uansett hvorfor det ble som det er. Og at jeg snakker om dette, det kommer ikke fra ingen steder. Det kommer jo fra ting og tag som dere skriver til meg, og veldig ofte ser jeg noe som går igjen, og det er innskyldningene. Hvorfor det ble sånn, hvem sin skyld det var, hvordan det heller burde vært, om det er staten, eller kona, eller læreren. Uansett, det er mange vi kan skylde på.
Men det er ikke så mange som kan fikse vår økonomiske situasjon for oss. Så jeg mener ikke at det ikke er synd på deg, eller at du ikke har vært uheldig. Jeg mener bare at det ikke hjelper å fokusere for mye på det. Så hvis du er ute etter et nyttårsforsett kanskje, så kan dette være det. Ikke la hele livet ditt gå til å synes synd på deg selv. Til å skylde på andre og lage innskyldninger.
Fordi innskyldningene er på en måte ganske trygge også, for de gir oss jo en grunn til å la være. Litt som jeg snakket om i den livesendingen jeg hadde forrige uke. Hvis du gikk glipp av det, så går det fortsatt an å se klippet. Jeg gikk i Facebook-gruppen Pengesnakkerne og hadde et minikurs live. Sleit litt med teknikken, hakket litt av og til, men det er absolutt en time som har vært å få med seg. Så hvis du ikke er med i Facebook-gruppen Pengesnakkerne,
Facebook-gruppen Pengestakkerne, så kan du legge deg til der, og så ligger livesendingen der inne fortsatt. Så kommer vi til nummer to. Og da må vi finne ut litt, hva er egentlig problemet? Eller hva er det som snart vil kunne komme til å bli et problem? Altså, vi må kartlegge.
Er ditt problem at du ikke får investert så mye som du ønsker? Eller er problemet at du ikke kommer til å ha råd til å betale strøm og barnehage og sånne viktige ting neste måned? Det er mange som hører på Pengesnakk podcast, og vi har alle ulik økonomi. Så dette kartleggingssteget, det må vi gjøre hver for oss selv. Hvor er du i dag, og hvor vil du være?
Gjerne send meg en mail om det. Jeg rekker jo dessverre ikke å svare på alle mailer fra dere lenger, beklager det. Men jeg leser alt, og det er med på å forme innholdet jeg lager til dere. Så hvis jeg får mange tilbakemeldinger nå på hva som er din utfordring, eller hva det er du ønsker å endre i din økonomi, så kan jeg lage innhold for akkurat dere som har samme reise foran dere. Så i dette steget må du se på tallene.
penger inn og penger ut. Og ikke nødvendigvis gå bakover i tid. Det er ganske viktig for meg å understreke, fordi mange vil gi deg råd om å gå tilbake i tid, tre måneder eller seks måneder, kartlegge alt, sette i system, lage et budsjett, og så skal alt bli bra. Jeg tenker at det er litt for lettvint. Jeg skal ikke si at det ikke kan gå bra, men jeg tror det er ganske langt fra virkeligheten for mange.
Hvis du synes at alt med økonomi er litt dritt akkurat nå, så er det ikke sikkert du har superlyst til å regne sammen gammelt forbruk, kose deg med å sette opp et budsjett, og hvis det er deg som tenker det der, så bare blås i det med budsjett akkurat nå.
Blås er å gå bakover i tid og se på forbruk og gammelt sløseri. Du kunne sikkert fått noen nytteinfo av å se bakover på penger som du har brukt, men det viktigste er faktisk nå og fremover. Så jeg vil faktisk foreslå for deg å føre en forbruksliste. Det har jeg en egen podcastepisode om fra starten av september, så scroll deg tilbake og hør på den. Da var planen at jeg og dere skulle gjøre dette sammen.
Vi skulle skrive opp alt vi brukte penger på i 30 dager. Sånn mot sluttet av måneden så falt jeg litt. Jeg er jo for å si det forsiktig da, så er jeg godt over middels interessert i mitt eget forbruk og økonomi. Og det var ingen store overraskelser på mine ark. Jeg hadde en forbudsliste for felles for familien, og så hadde jeg en for bare mitt forbruk. Og på mitt ark så sto det ingenting for halveis ut i måneden omtrent.
På felles lista var det en del mat, og ingenting uventet i grunn. Så jeg tenkte kanskje at dette var ikke så bra opplegg allikevel. Det var ikke så lærerikt og bra dette med forbruksliste. Men jo lenger ut i måneden vi kom, jo mer halleluja-preg ble det på tilbakemeldingene fra dere. Dere hadde fått oversikt.
Dere så hvor ofte dere egentlig dro kortet, og at kjøp og trekk fra kontoen, det er noe som skjer hele tiden. Dere så at små summer ble mye over tid. Dere lot vær å handle ting dere ville kjøpt kanskje uten å tenke over det før. Fordi å føre forbruksliste, det gjør at du må tenke på ting flere ganger. Du skal skrive opp summen rett etterpå, så blir det en mye større bevissthet rundt alle penger du bruker.
Dere lot vær å kjøpe noen ting, bare fordi dere ikke gadd å føre det opp på lista. Og så fant dere feil i det som hadde blitt slått inn i kassa, fordi dere kanskje vanligvis ikke tar med kritering, men det gjorde dere nå, og da kunne dere opptage andre ting også. Det kom så flere fantastiske ting ut av at dere gadd. At dere gadd å skrive ned alt dere brukte penger på i 30 dager, og at det var skikkelig lærerikt og aha-opplevelser for mange av dere.
Så hvis du ikke var med den runden, så kanskje det er noe å starte med 1. januar. Enda et forslag til en nyttårsforsett fra meg her. Jeg legger link i blogginnlegget på pengesnakk.no. Du kan søke på forbruksliste for å printe ut mitt skjema. Men let's be real, du kan bare skrive ned forbruket ditt på et helt vanlig ark.
eller på telefonen, eller i et Excel-dokument, hvilken type du er. Jeg er pennepapir-typen, og hvis du også er det, så har jeg laget et skjema du kan printe ut gratis, men du kan altså skrive ned forbrukslista di hvor som helst. Og det er en jobb. Men hvis du vil senke forbruket, hvis du vil være den som har kontroll, så er det vel investert tid.
Og det er mye lettere faktisk å ta kontroll og føre forbruket som du driver med nå, enn å gå tilbake i tid flere måneder. Så bry deg fra og med i dag om hvor mange kroner du bruker hver dag. Kanskje bruker du null kroner i morgen? Ja, det er verdifullt å følge med på. Punkt nummer tre som jeg vil ha med i dag, det handler om gjeld. Og hvis du har dyr gjeld, så er det en hastesak.
Jeg blir så lei meg når jeg ser de artiklene som når rundt omkring etter at gjeldsregisteret kom på plass. Det er mange, veldig mange, som har masse gjeld. Og ikke bare har vi masse gjeld på bolig, den har vi ofte en plan for som vi klarer å følge, men gjeld som bare vokser og vokser, og er vondt.
Det er ikke mange uker siden jeg spilte inn en podcastepisode med Beate Engelsjøn. Hun er økonomisk rådgiver i NAV. Hun har hjulpet mange, og i podcastepisoden som heter «Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer» får du mer konkret hva du kan gjøre, hvor du skal starte. Så hør på den hvis du har mye gjeld. Og grunnen til at jeg sier at det er en hastesak, uansett om det er mye eller lite, det er fordi det er dyrt å vente med den.
Selv om det ikke er en stor sum i dag, så hvis du bare betaler minimumsbeløpene hele tiden, så står det og kommer veldig mye renter på disse dyre lånene. Så ikke start med noe investering. Ikke spar til buffer en gang ved siden av. Gjeld først. Og da snakker jeg om dyr gjeld, ikke boligen din...
Men sånn gjeld som har 7% eller mer. Det kan være 30% altså. Og jo høyere den effektive renten er, jo mer hastig lån. Så ta ordentlig grep om gjelden. Det er noe du bare må gjøre før du gjør noe annet. Og det kan være tøft. Men hvis du ikke går inn i det, hvis du ikke finner ut hvordan du skal betale det, hvor lang tid du trenger for å betale det, så kommer du deg jo aldri ut i den andre enden som gjeldfri.
Og det er tungt å være der du er nå, så jeg håper du først og fremst er snill mot deg selv nå, at du prioriterer dette. Ikke dra på noen reise eller røm fra dette. Ikke kjøp noe dyrt og unødvendig. Ikke akkurat nå, for nå er det gjelds nedbetaling først.
Så nå har vi kommet til punkt 4, og her er det allerede litt lysere. Det er ikke noe dyr gjeld som står og drar oss i foten, men vi trenger allikevel noe stabilitet og forutsigbarhet. Kanskje bidro forbrukslisten til at du har fått ned forbruket noe? Kanskje har du omprioritert litt etter at du hørte denne episoden og fant ut at 2020 kan faktisk bli ditt økonomiske år?
Da jeg skulle lage boken min, så var faktisk en av ideene mine å skrive en bok som skulle hete «Det økonomiske året». For ett år er faktisk lang nok tid til å gjøre ganske store positive endringer i økonomien. Så la 2020 bli ditt økonomiske år. Hvis du vil komme litt ovenpå, finne ut hvordan du kan få mer penger inn kanskje, for det kan være med å løse noen problemer. I alle fall økonomiske problemer.
Hvis du kan jobbe mer, kanskje jobbe med noe annet, finne alternative måter å få inntekt på, deltid, hva som helst, er det noe som hindrer deg i å tjene mer? Hva er det i så fall? Det finnes mange reelle grunner her. Det er ikke sånn at alle har tid eller mulighet til å tjene mer enn de gjør, men mange har det. Og hva skal til for at det er deg? Dette med å øke inntekten kan vi kalle punkt fem. Det hadde jeg egentlig ikke med i lista mi, men det er også viktig.
går det mer ut enn det kommer inn, så kan vi jo jobbe masse med det som går ut, men vi kan også jobbe med å få mer inn. Så er det punkt 6. Lag deg et økonomisk sikkerhetsnett. Og et økonomisk sikkerhetsnett er det som heter buffer.
Jeg har en podcastepisode om bufferkonto. Jeg skal høre igjen om den, om den dekker alt jeg mener bufferkonto er bra for. Kanskje jeg må lage en ny bufferkonto-episode etter å ha hørt igjen om den nå. Jeg skrev en del om det her med buffer i boka mi også. Det som er viktig er at hvis det kommer en uforutsett regning eller kostnad, så har du en måte å betale det på. Uten at du får vondt i magen eller noe enda verre.
At det blir krangling. Og en ganske liten utgift kan bli en ganske stor krise i familieøkonomien. For hvis det er vanligvis akkurat nok penger til det dere må ha, så har man jo ikke råd til at noe går galt. Men så er det jo typisk at når det ikke passer at noe går galt, så går det galt. Så derfor er ikke bufferkonto noe å vente med. Bortsett fra om du har denne dårlige dyre gjelden som jeg snakket om i stad, da skal du vente litt.
Har du kun gjeld på bolig, studier og bil kanskje, alt med en rente på under 5%, da er tiden inne for å spare sammen til en buffer. Og den bufferen trenger jo ikke å være stor, eller kanskje den kan ikke være stor i starten, men det er uansett ikke noe å vente med, for hvis det skulle inntre en stor eller liten krise, så er det jo bedre om du har 500 kroner stående på en konto, eller om du ikke hadde hatt noe i det hele tatt.
Og så er det jo litt sånn når du har spart over tid, kanskje det har gått et år og det har faktisk ikke skjedd noe uforutsett, så kontoen din har vokst, kanskje du har 10 000 kroner på bufferkontoen, og så har du jo fortsatt boliglån, billån kanskje, så kan det være fristende å bruke de 10 000 på å betale inn på den gjelda. Men det er ikke så lurt. Fordi hvis krisen inntreffer, det kan være en...
Det typiske eksempelet er jo at vaskmaskinen ryker, og det skjedde jo meg i januar. Da trenger du penger som er tilgjengelige. Hvis jeg hadde brukt alle bufferpengene mine på å nedbetale gjeld eller noe annet, så hadde jeg jo ikke hatt de pengene tilgjengelige når jeg trengte å kjøpe den vaskmaskinen. Så det er viktig at de bufferpengene faktisk er tilgjengelige, og at du ikke investerer dem.
Fordi børsen går jo opp og ned, det svinger. Og hvis vaskmaskinen din ryker akkurat når børsen er nede i en liten dal, så vil du jo ikke ta ut pengene da. Så det som er med investeringer er at det vil lønne seg på sikt, aller mest sannsynlig. Men det er dager der pengene er mindre verdt enn de var da du satte dem inn. Og da gjelder det å ikke ta dem ut den dagen. Siste punktet er å se fremover.
Lag deg et målbilde av hvordan du vil at din økonomi, og egentlig hele ditt liv, skal være. Nå som du er litt i gang, begynner å få litt kontroll. Hva er egentlig målet ditt? Hva skal til for at du skal kjenne at «Yes, nå har jeg en økonomi som jeg kan leve med. Jeg har fikset dette her helt selv». Og du trenger ikke å fikse det helt selv heller. Enda bedre er det å ha noen å prate med, så klart.
Og det er veldig velkommen i gruppa pengesnakkerne hvis du har noe å dele om ditt målbilde. Hvilke skritt har du funnet ut at du må ta? Holder det å senke utgiftene, eller må inntektene økes også? Hva må prioriteres bort en periode fremover? For det er mange små ting vi kan gjøre for å få en bedre økonomi,
Jeg håper at du ble motivert til å gjøre én ting for økonomien din i dag. Enten du er på første steg og må tenke på dette med unnskyldninger. Hvordan det hindrer deg i å gjøre noe produktivt og skylde på noe annet. Eller det gjelder å få oversikt over det du har å rytme fremover. Hvor stort forbruket ditt er, om du kanskje skal føre forbruksliste i januar. Eller om du er på steget med gjeld. Prioriterer å bli kvitt den dyre gjelden din.
Alle kroner du betaler inn på lånene, det er jo en gave til fremtidens deg. Og så er det mange som synes det er kjipt å betale ned på gjeld, fordi da får de ikke spart samtidig. Men det er jo faktisk sparing. Både sparer du i form av at gjeldene blir mindre, og så er det det med rentene. At det er så dyrt å la være, og at når du faktisk har fått betalt ned, så kan du bruke de pengene du pleide å bruke på gjeldsnedbetaling og renter til sparing.
Så kanskje du er i punkt nummer fire, å bygge opp ditt økonomiske sikkerhetsnett, bufferkontoen. Eller du er der at du driver og finner ut om du kan tjene mer penger. Eller du kanskje er i siste punktet, drømmepunktet, se fremover og finne ut hva er det jeg egentlig synes er en god økonomi for meg. Og så vær så konkret som mulig. For det er jo lett å si at jeg skulle ønske jeg var rik.
Ja, ok. Hvis du skulle ønske du var rik, hva mener du med rik? Hvor rik skal du være? Når skal du være rik? På hvilken måte skal du være rik, og hva skal det gi deg? Er det antall kroner du kan bruke i måneden du mener når du snakker om rik, eller hva er det du egentlig ønsker deg? Gå helt i dybden, for jo mer konkret du er med hva du ønsker deg for din økonomi, jo lettere er det å faktisk virkelig gjøre det for seg selv på sikt.
Takk for at du valgte å høre på Pengesnakk podcast i dag. Jeg er tilbake neste mandag. Vi snakkes.