Lyrereko.no
Det er Amanda, og du hører på Pengesnakk podcast. Jeg regner med du er klar for flere sparetips siden du satt på denne episoden, og det skal du få. Disse sparetipsene som jeg driver med, de kommer i stor grad fra dere. Jeg har tatt vekk de jeg ikke kan stå innenfor selv i det hele tatt, selv om jeg har med mange som jeg ikke bruker selv, eller tenker at jeg ser fordel med for meg, men som jeg vet funker for mange av dere.
Jeg har også lagt til mine beste sparetips, som jeg liker godt. Og tilsammen er dette en liste med 99 sparetips. Og vil du ha alle sparetipsene, så kan du gå inn på pengesnakk.no-99sparetips, 99 med tall. Og så kan du printe dem ut som en vakker liten fil, og bruke de som du vil. Dere som kjenner meg, vet jo at jeg er veldig glad i sånne markeringstusjer.
Kanskje du kan markere de sparetipsene du har lyst til å prøve. Noen av tingene på lista kommer du kanskje aldri til å ville teste. Andre ting gjør du allerede. Det synes jeg er gøy med sparingen, at vi er så forskjellige. Det er ulike ting som trigger oss til å spare. Motivasjonen vår til å spare er veldig ulik. Og mengden vi skal spare er også ulik. Noen har jo lyst til å spare mye, eller må spare mye, og vil kutte egentlig overalt.
Mens andre vil bare bruke litt mindre penger på tull. Og det er stor bredde her, og det er også stor bredde i tipsene. Så du finner garantert et tips eller to som du kan ta i bruk i ditt liv. For det er jo litt sånn at, eller det er helt sånn, at du kommer ikke til å spare en eneste krone bare av å høre på denne episoden. Vi må faktisk ta sparetipsene i bruk for at de skal kunne utgjøre en forskjell.
Det første tipset i dag er å planlegge ukemeny med utgangspunkt i det du allerede har. Og dette er et sparetips som jeg elsker. Noen av dere har jo fått med dere også at jeg har fokus på matbudsjettet i 2020. Startet ikke veldig bra med en takeaway-pizza 1. januar, men det satt meg litt i gir til å ville spare på matbudsjettet. Og så er det jo også sånn at det er plass til noen utsegelser,
i ganske trange matbudsjett også, hvis man planlegger de andre middagene godt. Jeg har ikke alltid vært mega flink til å planlegge maten. Tidligere når vi bodde i byen, så var det også sånn, det var butikker veldig nærme oss, og mange forskjellige butikker. Vi bodde i femte etasje uten heis, så det var jo ikke sånn kjempepraktisk å storhandle. Det var faktisk bedre å handle litt og litt. Nå, som vi bor nå, så er det jo mye mer praktisk å storhandle.
Og så baker jeg alltid brød, slik at vi slipper å dra ofte på butikken bare for å kjøpe brød. Vi har også hatt fokus på å spise opp en del ting vi har hatt hjemme, for å komme tilbake til sparetipset. Så da finner jeg på retter som inneholder det vi allerede har hjemme. Først i kjøleskapet. Det starter alltid middagsplanleggingen i kjøleskapet. Der er det jo ting som kan bli dårlig, ender opp med å ikke bli spist, hvis jeg ikke får planlagt det inn.
Og det å kaste mat, det er dårlig økonomi. Så start alltid middagsplanleggingen i kjøleskapet. Det er det beste stedet å være når du skal planlegge matuka. Sjekk hva du mangler for å få noe til å bli en middag. Og hvis du ikke har masse ting i kjøleskapet, så fortsetter du i tørrvareskap, skuffer og fryset boksen hvis du har det. Tenk sånn, hva kan bli en middag her?
Og hva mangler jeg for å få dette til å bli et fullstendig måltid? Og så handler det da bare det som mangler. Jeg har ikke et bestemt antall dager jeg planlegger for, at det alltid tar en hel uke. Noen ganger så planlegger jeg for fire dager, og andre ganger for ni. Så det er litt forskjellig, men hele middagen planlegger jeg for. Og jeg har fått noen innvendinger på dette med å basere på ting du allerede har hjemme.
at det er jo ikke noe man kan drive med evig. Fordi da vil du etter hvert bli tomt. Og så må man kjøpe nytt. Så hvorfor er det egentlig så god økonomi? Og jeg vet ikke med dere, men jeg har i hvert fall ikke kommet dit enda, at det blir helt tomt, og så må jeg kjøpe nytt. Fordi, altså selv om jeg har basert middager på ting vi har hjemme en god stund, så vil det jo alltid bli nye rester av ting som jeg kjøpte for å komplementere noe jeg allerede hadde. Men samtidig,
Hvis du har en full fryser som du nå starter med å tømme, spise opp det som finnes, så vil du etter hvert bli mindre mat i den fryseren. Og at vi hadde en del mat hjemme etter jula, er jo grunnen til at vi brukte så lite penger på mat i januar. Desember var en kaos måned når det gjelder matbudsjett og handling. Mye rar handling, vi hadde litt ekstra... Ja, det var ekstra mye rester, ting som måtte spises opp i januar.
Så hadde jeg veldig mye å basere middagene på, så trengte jeg ikke å handle så mye. Så i januar endte vi med 3049 kroner på mat til oss tre. I februar var vi på 4000. 4157. Jeg tenker at 4000 er der omtrent vi skal ligge. Eller vil ligge da. For 4000 kroner tenker jeg vi har nok penger til god og sunn mat og også noen utseilser.
Siden jeg brukte bittelitt over 4000 kroner i februar, så har jeg tenkt at i mars må jeg bruke bittelitt under 4000 kroner. Men det har jeg en god følelse på, fordi jeg liker en challenge, og spesielt en spare-challenge. Så avsluttet jeg februar med en ganske stor handling, så jeg har ikke brukt så mye i mars forløpig.
Noen har spurt meg litt om hva er det vi egentlig spiser, og det tenker jeg vi kan snakke om i en annen episode. Fordi nå er vi fortsatt på tips nummer 1, og jeg vil over på tips nummer 2. Tips nummer 2 er å ha en dag i uka der du ikke bruker penger. Og dette tenker jeg er mer som en bra bevisstgjørende øvelse. Litt på samme måte som forbrukslisten. Mange av oss merker jo nesten ikke at vi bruker penger.
Eller tenker i alle fall ikke over at vi bruker penger. Vi bare drar kortet, vipser, ja. Så det er en fin øvelse. Det er en bevisstgjørende øvelse å ha sånne no spend days, som det heter i Amerika, forbruksfrie dager. Når du har en dag du vet at du ikke skal bruke, så merker du kanskje hvor ofte du egentlig pleier å dra kortet. Jeg har jo ganske mange dager jeg ikke bruker penger. Åh, hadde ikke det vært gøy om vi tok en felles sånn...
om å ha no spend days i løpet av en måned eller noe. Det var en av dere som foreslo at vi skulle ha en felles challenge i pengesnakkerne-gruppa. Da tror jeg du ville ha en sånn shoppestopp. Og shoppestopp er jeg egentlig ikke så fan av. For shoppestopp føler jeg blir veldig sånn, ja, jeg skal ikke shoppe, jeg skal ikke shoppe. Og da opphøyer man shopping til noe som
Ja, at shopping er det man vil da, men man nekter seg det. Der er jeg mer fan av å faktisk finne ut at jeg klarer meg uten å shoppe. Men dette med forbruksfrie dager, det er jo mer bevisstgjørende enn begretsende, tenker jeg. Så kanskje vi skal ha en sånn challenge. Det får bli i april det da. Kanskje jeg lager en challenge med no spend days, følg med i pengesnakkerne i gruppa, eller så kommer jeg sikkert til å fortelle om det her også.
Stay tuned. Det er fint når jeg får en idé midt i podcastinnspillingen. Vi går til sparetips nummer tre. Og det er å ha kapselgarderobe. Det er en av dere som har sendt inn den, og jeg er veldig enig. Og hvorfor er det sparing å ha kapselgarderobe? Det er sparing fordi du kjøper mindre nytt. Og det er jo egentlig ikke en del av avtalen. Altså, når du bestemmer deg for å starte med kapselgarderobe, det er ingenting...
som egentlig hindrer deg i å kjøpe masse nytt. Men min erfaring er at når du skal gå, hvertfall hvis du hadde mye tøy før, sånn som jeg hadde, og du skal gå fra å ha mye tøy til å ha lite tøy, så virker det veldig meningsløst. Altså når man tar ut disse klærne man ikke skal ha fremme akkurat da, og ser hvor mange plagg man egentlig har, så virker det veldig rart å skulle gå og kjøpe nytt. Det blir helt unødvendig å kjøpe.
Nå har jeg hatt de klærne jeg har hatt i flere år, og det er ikke sånn at man sliter veldig mye på klær. I hvert fall ikke jeg merker at jeg har veldig behov for noe nytt. Og siden jeg også rullerer på garderoben min i løpet av året, så er det heller ikke sånn at jeg går veldig lei av plagg. Når jeg hadde masse klær, så tenkte jeg ofte at jeg trenger noe nytt. Men nå som jeg har få plagg fremme, så synes jeg veldig sjelden at jeg mangler noe.
Så helt enig at det å ha en kapselgarderobe, ha få klær fremme, ha det oversiktlig, det er et sparetips. Sparetips nummer fire. Om du kjøper godteri eller noe annet du ikke trenger, overfør samme sum til sparekonto. Og tanken med dette sparetipset er jo da at tingene blir dobbelt så dyre på en måte, og at du da kanskje lar være. Og hvis du fortsatt velger å kjøpe, så har du i tillegg spart sparetipset.
Jeg ser for meg at denne er kanskje litt vanskelig å ha som en fast greie hver dag. Altså, hvem definerer hva du ikke trenger? Men jeg tenker også at det er en fin øvelse som du kan ta fram av og til, kanskje sånn når du er i tvil. Skal jeg kjøpe eller ikke kjøpe? Ja, hvis jeg skal kjøpe, så må jeg spare samme beløp. Eller hvis du kanskje har en fast greie som du har lyst til å kutte på.
Hvis du tygger mye tyggis for eksempel, det tror jeg er en vanlig man ikke tenker over at det koster penger. Jeg tror det koster 15 kroner for en tyggis. Hvis du for hver tyggispakke du kjøper også sparer 15 kroner, og ser at det beløpet begynner å vokse, så blir du kanskje også motivert til å kutte litt ned på tygginga. Jeg vet ikke. Spartips nummer fem er å bruke halv mengde oppvatsmiddel, vaskepulver og såpe.
Det tenker jeg kommer veldig an på hvor mye du bruker i dag. Og jeg tror, og jeg ser også, at for eksempel med oppvattmiddel, så er det mange som bruker veldig mye, unødvendig mye. Og hvis du bruker vaskepulver uten å ha lest bakpå pakka med hvor mye du egentlig trenger, men det å bare bruke halv mengde, hvis du fra før har brukt lite, så går jo ikke det. Det er jo viktig at ting blir rent. Men å tenke over mengdene, og bruke, kanskje redusere litt,
Det tenker jeg er bra. Altså sånne oppvassmidler, det havner jo ute i havet, så det er jo absolutt ikke en grunn til å overdrive bruken av det. Sparetips nummer seks i dag er å bruke gavepapir flere ganger. Og den føler jeg er litt sånn koselig sparetips. Det er jo sånn bestemor alltid gjorde da jeg var liten. Og jeg så den komme igjen ganske mye nå før jul, når det var snakk om sånne miljøvennlige jultips. Det er jo da å ta vare på det fine gavepapiret og bruke det til neste jul.
Altså antall kroner du sparer på det er nok ikke veldig mange, men alle måneder drar, og småpenger blir mye over tid. Sparetips nummer syv er å reparere ting som går i stykker. Og da er det jo litt sånn, det er faktisk ikke alltid at det lønner seg økonomisk. Selv har jeg nå to par sko som har mistet sålet, så begge sko er nå hos skomaker. Vet ikke helt hva det kommer til å koste, men...
Kommer nok til å koste mindre enn nye sko, men det går samtidig en grense for hva lønner det seg egentlig å reparere. Men miljøvennlig er det jo i alle fall å reparere ting, så jeg er glad i det. Og mange ting kan man reparere hjemme. Altså enten om du er handy med hammer og spiker, eller med nål og tråd. Det er jo ikke så mye av mitt høy som måtte gå over i stykker. Av og til kanskje en knapp som mistes, da er det jo veldig kjekt å bare kunne sy den i med en gang.
Men barnetøy, der er det jo mye som slites, så det å kunne sy på en lapp på gnet for å få buksene til å vare lenger, absolutt god økonomi. Sparetips nummer åtte er å behandle tingene dine pent, så de varer lenger. Og det kan jo handle om veldig mye forskjellig, hva man tenker på med ting. Det kan være alt fra bil til leker, og behandler man tingene pent, så varer de faktisk lenger, og du slipper å kjøpe nytt.
Jeg tenker også at bare man har det litt ryddig, så slipper man å rote bort ting som man må kjøpe nytt når man ikke finner de. Sparetipp nummer ni er spis opp maten. Bruk opp ingredienser og spis rester. Så går vi litt på det vi pratet om i sted med å planlegge inn hvordan man kan få spist opp maten og bruke disse restene.
Jeg har nå en egen hylle i kjøleskapet for ting som må spises veldig rast. Altså hvis vi har middagsrester, så setter jeg det alltid på øverste hylle i kjøleskapet. Så vet jeg da til kveldsmat for eksempel, at jeg burde spise det som er der oppe først.
Så er det jo sånn, hvis man har det ryddig i kjøleskapet, nå har jeg jo kanskje Norges kjedeligste kjøleskap, det er ganske tomt. Og ja, det er kjedelig, uinspirerende kanskje, men så trenger jeg jo egentlig ikke å ha et veldig inspirerende kjøleskap heller, fordi jeg vet jo hva jeg skal ha til middag hver dag, og ingrediensene er der. Men når det er så oversiktlig og ryddig, så blir det jo enklere å opptage den maten som holder på å bli gammel, eller det som må spises.
Så ved å ha det litt ryddig, så får man mer spist opp rester og disse ingrediensene som kan bli dårlig. Enda et par tips på mat nummer ti. Kjøp mat som er nedsatt på grunn av dato.
Det har jo de fleste butikker nå, en sånn liten kjøledisk for mat som er nedsatt på grunn av dato. Og ofte så er det jo ikke noe galt med de varene. Noen ganger så kan de fryses ned, eller du kan tilbryte det og så fryse ned. Eller du kan rockere litt om på middagsplanen for å få da brukt den billige vare du finner. Det hender ofte at jeg endrer på vår plan etter å ha sett i den kurven.
Og det gjør jeg jo ikke nå, siden jeg har et ganske fleksibelt, om jeg planlegger på fire dager eller seks dager. Hvis jeg kjøper noe som er nedsatt på grunn av dato, så tar vi gjerne det den første dagen, og så blir alt annet bare forsøvet en dag. Sparetips nummer 11 er å bruke kontanter på handelturen. Det gjør ikke jeg. Jeg liker jo å bruke kort som gir meg forskjellige bonuser.
Men hvorfor er det et sparetips å bruke kontanter? Fordi det er faktisk et veldig bevisstgjørende tiltak. Har man kontanter, så har man et sterkere forhold til hvor mye penger man faktisk har i lomma. Og det er kanskje enklere, føles i hvert fall, å dra kortet på 484 kroner, enn å gi fra seg en hel 500-lapp. Det er litt enklere å holde igjen sedler, enn å holde igjen på kortbruken. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i.
Sparetipp nummer 12 er å ikke kjøpe en ting du hadde planlagt å kjøpe. Overfør heller summen den kostet til sparekonto. Og det er et sparetipp som jeg liker veldig godt. Og fordi det er mange som tenker sånn, ja, jeg har spart når jeg kjøpte noe på tilbud, eller et eller annet sånt. Også at de sparte ved å ikke kjøpe. Men har du egentlig spart hvis pengene fortsatt er på brukskontoen din?
og du ikke har det over på en sparekonto, da går det jo kanskje bare til et annet kjøp. Så hvis du ser for eksempel en kjole, jeg husker at jeg gjorde det en gang, jeg så en kjole, vi planla å dra på jentetur, og så så jeg en veldig fin sommerkjole som hadde passet perfekt, og jeg tenkte at den skal jeg kjøpe.
Men så var vi jo i startkloppa av å spare penger til denne jenteturen. Så tenkte jeg, ja, hvis jeg tar de, var det 1200 kroner eller var det bare 299? Uansett, tok den summen og heller tok den over til sparing. Det er jo da man faktisk har spart når man har fått pengene fra brukskonto over på sparekonto. Så gjør det neste gang du tenker at du er flink og la vær å kjøpe noe. Flytt summen over på sparing.
Sparetipp nummer 13 er å spare det samme antall kroner som år du er hver eneste dag. Så for meg ville det blitt 32 kroner om dagen. Nå fyller jeg snart 33. Du kan ha et fast daglig trekk i nettbanken eller i en spareapp. Ellers blir det jo veldig mye å styre med om du skal gå inn og overføre disse pengene selv hver dag. Jeg tenker at dette er et sparetipp som passer bra for deg som ikke har noe tro på at
småpenger har en verdi. Eller du som tenker at jeg har ikke så mye å spare, men så bruker du allikevel små summer ofte, kanskje hver eneste dag. Så kan du også bruke en liten sum på deg selv og se hva det blir over tid. Sparetips nummer 14 er å overføre et bestemt beløp hver gang du trener, og det dobbelte når du skipper en økt. Det var fint. Da har du både treningsmotivasjon og sparing i samme tips.
Tips 15 er å sjekke om du har riktige forsikringer, og spør om rabatt. Det er jo mange også som har forsikringer gjennom jobb eller foreninger, og så har du kanskje de samme forsikringene hjemme. Fordi, nå skal jeg bare snakke for meg selv, men forsikringer er ikke det jeg synes er gøyest å holde på med og finne ut av. Men tar man en gjennomgang, så er det store penger å spare.
Sparetips nummer 16 er å si opp TV-abonnement og streamingtjenester du ikke bruker. Og det som er så kult med å si opp sånne abonnement og faste trekk, det er jo at du sparer ikke beløpet bare en gang. Du sparer det igjen og igjen og igjen hver eneste måned. Så tenk på hvilke kanaler du faktisk ser på og hva du trenger.
Og så er det jo heller ikke noe endelig avhørelse, hvis du velger et abonnement. Hvis du har alle da, TV2, Sumo og Netflix og HBO og alle disse forskjellige, kanskje du ikke trenger å ha alle samtidig. Kanskje du kan ha den ene i en periode, og så kan du si opp den, og så kan du ha den neste i noen måneder, og da kan du se så mye du vil på den streamingtjenesten, og så kan du bytte igjen.
Og en ting også du kan gjøre er jo, hvis du kutter et abonnement til 249 eller 199, så kan du jo spare det til noe du ønsker deg hver måned. Sett det opp som et automatisk strekk, slik at pengene fortsatt blir borte, som om du hadde kanalen, men du sparer dem i stedet for å gi dem til en kanal du ikke ser nok på. Sparetipp nummer 17 er sjekk om du bør bytte mobilabonnement. Så nå er vi litt inne i...
Gå gjennom forsikringer, si opp TV-abonnement, sjekk om du bør bytte mobilabonnement. Neste er faktisk på strøm. Men det med mobilabonnement, det finnes jo billige og dyre abonnementer. Og gjerne så vil vi jo ha et billig abonnement, men så kjøper vi oss kanskje da et abonnement som ikke er tilpasset vår bruk. Hvis vi elsker å streame ting og trenger masse data,
så er det jo bedre å ha et abonnement som har den dataen inkludert, i stedet for å kjøpe sånne datapakker. Så hvis du føler at du er troffet nå, at du ofte kjøper sånne datapakker, så prøv å se, sjekk på mobilregningen din, hvor mye data pleier du å bruke, og hvor mye koster et abonnement som er tilpasset din bruk. Eller så kan det være at du aldri går tom for data, at du har et mobilabonnement som er mye større enn det du trenger,
Da kan du også se om du bør bytte. Og så bare tips nummer 18 da, det var å sjekke om du betaler for mye for strøm. Dette er litt noen ting som er litt tiltak, men motivasjonen for å endre på disse tingene, disse avtalene, det er jo nettopp det at dette er ting du betaler hver eneste måned. Så får du ned beløpet da. Har du et strøbamodemang med mye sånne
tilleggstjenester som du betaler for, eller et dyrt månedsbeløp i tillegg til nettleia og selve strømmen, får du ned disse beløpene, så sparer du jo ikke penger bare en gang, men hver eneste måned. Og det er jo dumt å betale mer enn du må, spesielt hvis du har lyst til å spare mye. Og når det virker uoverkommelig, så start med en av dem. Ta for eksempel bare strømmen nå da. Du må ikke fikse alt på en gang.
Så kan du ta forsikringen neste måned, eller bare se på mobilabonnementet ditt først. Ta det du blir mest motivert av. Og så kan du bruke listen med disse sparetipsene, og så kan du krysse av eller stryke ut når du har gjort det. Eller kanskje aller best å skrive ned datum for når du har gjort det. Fordi dette er jo ting du må gjøre igjen om et år, kanskje bare om et halvt år. Noen av disse tjenestene er jo sånn som går opp i pris.
Og det er de jo pliktig til å si fra om, men det gjør de jo gjerne på fakturaen. Så hvis du har e-faktura på alt sånn med alarm og strøm og sånn, så er du ikke sikker du får med deg den infoen. Så følg litt med, og så ta en jævnlig gjennomgang. Sparetips nummer 19, det handler om å gjøre ting selv. Hvis du gjør ting selv, for eksempel klipper håret eller bytter bildekk, så kan du spare summen det ville kostet og la noen andre gjøre jobben.
Så det er kanskje litt motivasjon for å gjøre tingene selv når du får summen over på sparekonto i stedet for å gi dem til noen andre. Sparetips nummer 20 er å ha et budsjett og følge det. Planlegg hvor mye du skal bruke på hva, og gjør opp status på slutten av måneden. Jeg vil egentlig slå et slag for å ikke bare gjøre opp status på slutten av måneden, fordi da er det jo for sent å justere. Jeg tenker at man må følge med gjennom hele måneden.
Jeg har aldri vært en veldig forkjemper for budsjett, men, ikke for å være frekk, men mange av dere trenger budsjett. Dere kan få så mye igjen for å følge med på utgiftene. Altså først å planlegge hvor mye skal brukes på hva. Og så fører du et regnskap underveis. Hvor mye bruker du faktisk på hva? Jeg driver jo nå med budsjett og regnskap på maten.
For det å følge med på summene, det har gjort at vi bruker mye mindre penger på mat i år enn det vi gjorde i fjor. Så jeg begynner å bli mer og mer, jeg skal ikke si frelst enda på budsjett, men jeg får større og større tro på at det å lage budsjett og føre regnskap er viktig for en god økonomi. Jeg tar to tips til før jeg gir meg for i dag. Det ene er, sett 45 kroner på sparekonto for hver regning du betaler.
Tenk på pengene som sparte gebyr for papirfaktura. Bra tips. Det finnes jo sånne tjenester faktisk du kan ha automatisk i nettbanken din, sånn morsom spar eller hva det heter. Da kan de 45 kronene bli trukta seg selv rett til sparing. Og det er veldig lurt å ha disse regningene på e-faktura og autokiro og spare de kronene hver gang. Da slipper du også å glemme en regning og få purringer. Det liker vi ikke.
Spar-tipp nummer 22 i dag. Sett inn penger på sparekontoen slik at det blir et rundt tall. Det er motiverende å se et fint tall. Der tenker jeg at det er litt ulikt hva som motiverer oss. Bare det ikke blir sånn at hvis du har et fint og rundt tall, så tenker du at nå burde jeg ikke spare 140 kroner, fordi da er det ikke et rundt tall lenger. Men absolutt, hvis det motiverer deg å se at det blir et rundt tall, så sett inn litt ekstra da.
Til sist i dag, en pengesnakk-klassiker, hvis det går an å si. Ja, jeg sa det jo. Spør deg selv. Gjør dette kjøpet meg lykkelig før du kjøper noe? Dere har kanskje hørt meg si det før. Jeg får meldinger av flere av dere som sier at stemmen min er inne i hodet deres når de vurderer om de skal kjøpe noe. At Lise-stemmen står og sier, gjør dette deg lykkelig. Men det er et flott spørsmål. Gjør dette meg lykkelig? Fordi ofte er svaret nei.
Og så noen ganger svarer jeg ja. Ja, faktisk dette kjøpet gjør meg lykkelig. Og når du kjøper det da, så kommer det faktisk til å bety mer for deg enn om du bare kjøpte det uten å tenke over dette spørsmålet. Det merker hvertfall jeg. Og så lar man jo være og kjøpe en del ting, så det er god sparing. Liker du spørsmålet? Og hvis du liker det spørsmålet, og de tankene det setter i gang hos deg,
Så liker du nok også boka mi, Pengesnakk. Skal reklamere litt for denne her nå. Slik sparer du deg lykkelig, heter boka. Pengesnakk, slik sparer du deg lykkelig. Og den finnes i alle bokhandlere og på nett. Hvis du kjøper den på ark.no-pengesnakk, så kommer du rett til boka, og den er litt billigere på nett enn den er i fysisk butikk. Koster 262 kroner.
Og jeg tenker jo at etter å ha lest den så finner du mange steder å spare inn de 262 kroner. Takk til alle som sender meg en melding om hva dere synes om boka. Jeg blir jo veldig stolt og glad over å høre hvordan dere har satt i gang med spareplaner, tenker litt annerledes på penger og økonomi enn dere gjorde før.
Jeg ønsker deg en fantastisk uke. Jeg har mye spennende som skal skje for min del. Ikke alt jeg kan vise deg helt edda, men følg med på Instagram, der deler jeg litt, og vi prates gjennom uka. Husk også å trykke abonner på podcasten, så dukker jeg opp her igjen neste mandag. Og da skal vi snakke om, går det an å pensjonere seg som 40-åring? Ha det bra!
Teksting av Nicolai Winther
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.