3/31/2025

252: Blakk? Faste kostnader er ikke faste!

I denne episoden av Pengesnakk snakker Lise om sin økonomiske situasjon, og at hun for første gang i sitt liv føler seg blakk. Hun diskuterer hvordan man kan spare penger ved å kutte ned på faste kostnader, og gir lytterne en utfordring om å finne tre faste kostnader de kan kutte eller forhandle om. Lise deler også sine egne strategier for å redusere utgiftene, som å gå for avdragsfrihet på boliglånet og selge hytta.

00:17

I denne episoden diskuterer vi økonomisk frihet og faste kostnader, samt personlig erfaring med å være blakk til tross for eiendom.

04:26

Lederen diskuterer sin økonomiske usikkerhet og planer for å redusere lønn og utgifter mens inntektene er uforutsigbare.

07:56

Lytteren får en oppdatering om økonomiske bekymringer etter skilsmisse og beslutningen om å selge sommerhuset for å håndtere gjeld.

19:20

Lær hvordan du kan kutte faste kostnader og optimalisere budsjettet ditt med enkle tiltak og strategier.

Denne ukens annonsør

Transkript

Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke

Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235. Hver dag går millioner av barn i timevis etter vann, ofte alene på farefulle veier.

Nå går også norske konfirmanter med bøsser for kirkens nødhjelpsfaste aksjon, for det finnes håp i en dråpe vann. Hei, visste du at nærhet til rent vann forhindrer overgrep, sult og smittsomme sykdommer? Og at 300 kroner gir en person tilgang til rent vann i resten av livet? Ta imot årets bøssebærere, eller vips 300 kroner til 24-26. Jeg er kjent en tusing, jeg er kjøpt og flott.

Ankersokker er en uting. Gav bare 50 for en boks. Jeg selger ting for penger. Vi formoder jo. Tror du kan sende? Da må jeg vite hvor du bor. Du kan ikke vite hvor vi bor. For har du lyst på noe nytt, så finn deg noe brukt. Og trenger du penger, lekk deg det ut på finn.no.

Velkommen til ukas pengesnakk, podcasten hvor vi snakker om smart pengebruk og økonomisk frihet. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om noe mange tror er umulig å gjøre noe med. Faste kostnader. For hvor faste er de egentlig? Og hvor mye penger kan du spare ved å stille de rette spørsmålene? I denne episoden skal vi gå igjennom hvordan du kan få både oversikt og overskudd, uten at det går ut over livskvaliteten. Men først må jeg snakke om noe som er nesten litt flaut.

Og når jeg tenkte at det kan jeg jo ikke si, så var min neste tanke at det nettopp er grunn til å si det. Jeg startet jo pengesnakk for å gjøre økonomi mindre tabu og penger mer vanlig å snakke om. Så nå sier jeg det. Jeg er blakk. For første gang i livet så kjenner jeg at jeg er blakk. Jeg er rik, men jeg er blakk, om det gir mening. Jeg eier eiendom for kanskje 14 millioner eller mer med hus og hytta.

Jeg har et lån da. Et nytt lån som er nå på 4.750.000. Fordi jeg flytter inn i mitt nye hus i morgen. Og det gleder jeg meg så masse til. Jeg kjøpte jo hus for mye mer enn det jeg først planla. Tenkte at rundt 6 millioner blir fint. En bolig som er verdt det. Men så kjøpte jeg for 9,988. Ja, nesten 10 millioner. Så tenkte jeg det går jo fint hvis jeg selger hytta.

Men så, hvis du hørte på episoden om da jeg kjøpte huset, så vet du jo også at jeg tenkte, trenger jeg egentlig å selge hytta? Og så regnet jeg meg frem til at det går jo faktisk fint å beholde hytta i tillegg til huset. Jeg elsker hytta, vet du. Men en ting hadde jeg da glemt, egentlig hadde jeg glemt tre ting.

Mine regnestykker foredrer jo at jeg kunne lønne meg selv 50 000 kroner i måneden. Mye, jeg vet det. Og så har jeg et firma som svinger veldig mye i inntekt. Jeg kan fakturere for 300 000 kroner en måned, og så neste måned er det 12 000 kanskje, og så 27 000. Altså det varierer noe voldsomt. Men fordi firmakontoen har vært stor, så har jeg kunnet gi meg selv en fast utbetaling på disse 50 000 hver måned frem til nå.

For nå er det to ting. Det ene er at jeg ikke tjener så mye for tiden. Det henger nok sammen med, jeg var jo sykemeldt i et halvt år, og så tenkte jeg, det påvirker inntekten min mindre enn jeg tenkte. Men nå er det, det er nå jeg merker det, etter drøvningene, etter å ha vært sykemeldt et halvt år, fordi jeg planlegger jo ting langt frem i tid.

Ting nummer to er at jeg tok penger fra firmakontoen når jeg ikke fant nok penger andre steder til å betale huset. Så firmakontoen er mindre enn noen gang også. Så jeg må gå ned i lønn, midlertidig i hvert fall, for å kunne gi meg selv lønn så lenge som mulig. Så det var ting nummer en av de tre, lavere lønn. Det gjør jo at utgiftene mine må ned.

Og så må jeg jobbe med inntektssiden, så klart. Dere, altså ikke alle dere, men noen av dere etterlyser neste runde med ryddekurs. Og det er jo en ting jeg direkte tjener penger på, ikke sant? Ved å selge en ny runde med dette kurset. Jeg må bare oppdatere en del i det, og så må jeg ha det nødvendige overskuddet for å følge denne ryddegjengen i de tolv ukene som vi holder på å rydde utenfor.

oss til et roligere hjem, men da må jeg først være på plass i mitt rolige hjem. Så dette er litt frem i tid. Se for meg at det er etter påske en eller annen gang. Dere som er på e-postlista mi får beskjed der når påmeldingen starter. Men alt sånt er jo også usikre inntekter for meg. Jeg kan tjene 200 000 eller 6 000 på den runden. Det vet jeg jo ikke hvor mange som trenger eller ønsker det.

Foredrag holder jeg når jeg blir invitert av banker eller foreninger, konferanser. Jeg setter ikke opp mine egne event, så det her er heller ikke noe jeg kan bare bestemme. Da kjører jeg en foredragsturné. Jeg vil ikke ordne meg alt rundt. Jeg vil tenke på innholdet jeg formidler, ikke hvor mange stoler skal jeg sette opp, selgebilletter og alt det som ikke handler om selve showet mitt. Showet, ja, foredraget.

Og litt samme med annonsører i kanalene mine. Det er jo som dere vet veldig mye jeg ikke vil lage reklame om. Så heller snakke med bedrifter og ting som er løsninger for deg som hører på også. Gjerne firmaer som kan lære oss noe om økonomi, eller direkte gjør at vi kan spare penger sammen. Så hele denne inntektsbiten er litt oppe i lufta. Jeg tjener penger på mange ting, men alle...

Ja, faktisk alle er usikre og ujevne. Så inntil firmakontoen har fyllt seg opp litt mer, så må jeg ta mindre ut. Jeg sa jo at jeg er blakk, og hva betyr egentlig det? Det betyr at jeg har ingen backupkontor med penger, bortsett fra i morgen når jeg er ferdig utflyttet fra jobben.

leieleiligheten, så får jeg tilbake depositumspengene, det er 65 000, det blir da min bufferkonto. Og så har jeg litt penger i investeringer som jeg ikke vil selge ut mer av, fordi det er penger som må skattes av, og jeg vil ikke øke skatten min enda mer for 2025, fordi for å få ått å betale all den skatten, så må jeg jo da legge et enda større inntektspress på meg selv, og som vi nettopp var inne om, jeg styrer ikke inntektsbiten helt selv.

Så har jeg brukskontoen min, der står det 28 000 kroner akkurat nå, og det gjør at jeg forhåpentligvis ikke trenger å ta ut noen lønn for april, som er bra, for da har jeg råd til lønn i mai, og også delvis i juni, for da kommer det litt mer penger inn for jobber jeg har gjort. Og som ikke det var ille nok denne måneden til måneden, at jeg ikke har nok lønnspenger til å holde dette gående, så har jeg betalt for lite skatt i fjor.

Nå har jeg ikke helt sett på, jeg må se på det sammen med Tom, fordi noen ting er litt feil fordelt mellom oss, og vi ligner ikke sammen nå som vi har vært separert. Nå er vi formelt også skilt, det skjedde denne måneden her. Men huset og sånn, jeg får uansett en baksmeld på skatten, vet ikke helt hvor stor det blir, men uansett over 150 000 kroner.

Som jeg ikke har. Og samme dag som jeg fant ut av det, så spurte Tom om jeg hadde fått betalt disse pengene jeg skylder noen i familien for et gammelt hytteoppgjør. Og det hadde jeg, jeg vet ikke om jeg hadde fortrengt det, men jeg hadde i hvert fall glemt det. Og det er over 300 000 kroner. Og det er det jeg mener med at jeg er blakk. Disse tre tingene ga meg en søvnløs natt her i forrige uke. Første gang jeg har kjent sånn, nå er jeg bekymret for penger.

Og da klarte jeg å overtale meg selv til å legge ut hytta for salg. Og det har jeg startet med i dag, den prosessen. Fordi å bekymre meg for penger er jo noe jeg har vært økonomisk smart hele livet for å kunne slippe å være.

Så det skal jeg få slippe. Hytta i seg selv er jo også en, hvis du har fulgt meg lenge, så vet du hvor mye jeg elsker sommerhuset mitt, men det er jo også litt en kilde til bekymring noen ganger. Hvorfor er det ingen som leier hytta mi lenger? Hva om noe skjer? Hva om jeg må bytte en hel vegg eller et tak? Sammeier bestemmer at nå må vi bytte gastank og alle skal sende 70 000 kroner neste uke.

Tidligere så hadde jeg sånne kontor med 70 000 stående som jeg kunne betale en tank neste uke. Det har jeg ikke nå. Også i tillegg til den økonomiske bekymringen at det er både utgifter og uforutsette ting som kan skje, så er det det praktiske med å ha en bygning til. I tillegg til dette her så er det sånn at jeg trenger bil for å komme meg til hytta.

Men jeg har jo ikke råd til bil nå, fordi jeg skylder de pengene til både skatteetaten og de hyttepengene, og får det så vidt kanskje ikke til å gå rundt hver måned. Så har jeg ikke råd til bil, fordi jeg har hytta, men jeg trenger bil for å komme meg til hytta. Så nå blir den lagt ut for salg. Mine barns barndomssommer, alle besøk jeg har pleid å ha der,

Nå har mine nærmeste venner sagt at de vil ta en avskedstur med meg på hytta. Så det er jo veldig hyggelig. Og så får vi håpe at det går greit å selge den. Det er jo ikke noe garanti det heller. Det er den økonomiske avgjørelsen jeg har tatt. Og da er jo plutselig alt, altså hvis hytta blir solgt og alt det går greit, så har jeg kanskje ikke lån i det hele tatt. Da kan jeg jo kjøpe meg hvilken bil jeg vil og gjøre hva. Altså da er alt nesten mer enn bra. Men akkurat nå er det ikke så bra.

Så la oss gå tilbake til månedets budsjettet. Og du hørte jeg sa ordet budsjett. Jeg har rett og slett funnet ut at nå må jeg ha budsjett fremover, for nå er jeg jo nærmest blakk. Hvis du ser på det på den ene måten, og på den andre måten, så er jeg mer enn blakk, siden jeg skylder penger. Og også om dette hyttesalget går greit og raskt, så vil jeg jo ikke bruke mer penger enn jeg tjener. Det er ikke bærekraftig i lengden.

Det er ganske enkelt for meg å sette opp et budsjett i og med at jeg har ført regnskap så lenge. Noen endringer blir det jo i og med at jeg flytter på meg selv fra i morgen, og har mitt eget huslån i stedet for et felles lån med Tom, eksmannen min, og ingen husleie fra leieleiligheten som jeg gir fra meg i dag. Deposetummet blir min bufferkonto, som jeg sa, men ellers enn det...

Så til det planene vi skulle snakke om i dag, jeg tenkte jeg bare måtte oppdatere dere litt på at jeg har hatt økonomiske bekymringer for første gang, og hva jeg gjør og tenker om det. Det jeg vil snakke med deg om er, hvor faste er dine fastekostnader? Vi snakker jo ofte om å kutte i ting som...

Kaffe er jo det mest typiske eksempelet, men klær, shopping, altså småkjøp. Men hva om den enkleste måten å få mer penger til overs er å kutte i våre faste kostnader?

Hvis du, i likhet med meg, i en eller annen gang i løpet av ditt liv har satt opp et budsjett, så har du mest sannsynlig delt opp ditt forbruk i faste og variable utgifter. Det er ikke noe feil med det, men de fleste som starter med budsjett gjør det fordi de vil finne steder å redusere forbruket på, få mer kontroll og oversikt, og der gjør vi tabben.

Vi starter med å tenke at fosterkostnader er faste, og så fokuserer vi energien vår på det som naturlig nok kan reduseres, de variable kostnadene. Men å endre og senke de variable kostnadene kan være både vanskeligere og påvirke livet ditt mer.

La oss først se på hva vi tenker på som faste kostnader. Jeg spurte dere på Instagram, og dere leverer jo alltid når jeg stiller spørsmål. Jeg fikk rekordmange svar på hvilke faste kostnader dere har. Så jeg nevner bare noen av de som gikk igjen.

Kommunale avgifter, avisa-abonnement, leasing av bil, fritidsaktiviteter for barna, strøm, bompenger, internett, hytteutgifter, studielån, streamingtjenester som Netflix og Spotify, abonnementer på apper og skylagring, velledighet, boligalarm, forsikringer, leie av parkeringsplass, treningssenter, mobil, barnehage, SFO og akt.

Fagforeningskontingent, månedskort på kollektivtransport, fysioterapi, bensin og diesel, linseabonnement, stallplass og fore til hest, eiendomsskatt, medisiner og Pepsi Max. Jeg slutter der fordi nå har jeg flere ting å dele med dere. For det første, det er tydelig at vi ikke har helt samme definisjon på hva som er faste utgifter. Og det er egentlig greit.

Med tanke på mitt poeng i dag i hvert fall. For jeg har tenkt på fast utgifter som utgiftsposter man vet summen på på forhånd. Så i mitt regnskap så er jo det husleier, internett, forsikringene, sameieutgiftene på hytta. De kommer ikke hver måned, men det er alltid samme summ.

Veldedighet, for der har jeg faste summer, mobilabonnementet, ukelønn til en sønn som man får av meg an hver uke, månedskort på ruter, altså kollektiv transport, barnehage, skolesFO, lydbokapp og Spotify. Mens variable utgifter er strøm, strøm på hytta, gass på hytta, de kommer hver måned, men de varierer i beløp. Helseting også varierer.

Mat. Mat spiser vi hver måned, men beløpet er ikke alltid det samme. Fritidsakter til fritidsaktiviteter til barna setter jeg på variable. Mange av dere har satt det som en fast utgift. Jeg tenker på den som ikke er fast, fordi det pleier å være en regning per aktivitet, per helålig eller halvålig. Og de øker jo litt hvert år. Gaver og feiringer, klær og ting til barna. Sånn.

Om jeg går inn nå for å redusere mine månedlige utgifter, jeg kan ikke ha et forbruk på 50 000 kroner lenger, fordi jeg nå ikke har noen andre steder å hente penger om jeg trenger mer enn det jeg månt. Og det skjer, at jeg faktisk trenger mer enn 50 000. Når det plutselig skal betales skjøyteskole og hockey for to barn, da er det mange tusen en måned. Eller om jeg skal kjøpe noe til huset, som vaskmaskin, spisebord,

Og jeg må gå ned i forbruket mitt med cirka 10 000 kroner. Og det høres jo mye ut, legg til grunn at jeg har både tjent mye og hatt store utgifter, men mitt variable forbruk har jo vært ganske lavt. Men de faste tingene med tre boliger siste året, men de har jeg jo også helt eller delvis delt med Tom, min eksmann,

Så nå blir det jo én bolig alene, og det koster like mye som å både leie den leiligheten vi leier, halvparten av det, og halvparten av det gamle huslånet. Hadde jeg gått på de variable kostnadene først, da må vi jo kjøpe og spise mindre mat, for eksempel. Jeg sier ikke at det er umulig, vi må gå på de tingene der også, men jeg velger å heller gå på de faste.

Og da blir jo hele ordbruken på en måte feil. For selv om de kommer regelmessig og med samme sum, så kan jeg gjøre noe med dem. La oss ta en for en. Boliglån. Jeg har jo nettopp tatt opp et nytt boliglån og fikk senket renta fra forrige lån med 0,1 prosentpoeng. Lite, men alle måneder rar. Renta ble jo ikke satt ned siste uke som vi med høyt boliglån hadde håpet på.

Det betyr ikke nødvendigvis at ditt boliglån ikke kan senkes, om så bare en bitte liten bit, sånn som mitt. Det er dumt å betale for mye, så sjekk hva din rente er oppimot beste rente. Har du et boliglån på 4 millioner og betaler 6% rente, mens beste rente på markedet er 5,5%,

Da kan du spare, blir 20 000 kroner i året. Det blir i hvert fall en stor sum. Bare ved å sende en e-post til banken og si at jeg ser renta sånn og sånn, hva kan jeg få? Du som har husleie, hvor fast er husleie da? Må du også senke dine utgifter sånn som jeg må, så kan jo flytting være en mulighet. Ikke den enkleste, kanskje, men betaler du 2 000 kroner mindre i husleie et annet sted, så er det 24 000 kroner i året.

Det er jo en grunn til at jeg liker så godt å kutte i de faste utgiftene, fordi de kommer hele tiden. Og har du senkt den, så har du senkt den. Betalte du 7,49 for internett, og så skal du nå betale 5,49 etter du har funnet en bedre avtale. Du trenger ikke å gjøre det hver måned, sånn som med mat. Skal vi bruke mindre på mat, så må vi gjøre den jobben med å holde utgiftene nede på mat hver eneste måned. Så når du nå går gjennom utgiftene dine for å kutte, se på alle de der som går på autopilot.

Mange utgifter som virker faste kan du enten endre eller kutte helt. Tenk på ting som abonnementer, Spotify, Netflix, aviser, treningssenter, forsikringer. Jeg vet at dere er litt redde for forsikring, og det er jeg også, fordi har vi skjønt hva de dekningene betyr,

Det jeg pleier å tenke med forsikringer er at vi i hvert fall skal gjøre minimum og sjekke om vi er dobbelt forsikret. Har du noen forsikringer gjennom jobb eller gjennom partner, ikke gidder å være dobbelt forsikret. Og så sjekker du på bilforsikringen om den er riktig kilometerstand. Og der kan du være enten for mye eller for lite. Og for lite er jo dumt hvis du da hamner i en trafikksituasjon når du har kjørt mer enn du har betalt for.

og har for høyt kilometer abonnement, så betaler du mer enn du trenger. Så sjekk opp de to tingene, da er du i hvert fall litt i gang. Og begynn å tenke på når du ser noe over forsikringene dine, er det noen forsikringer som på en måte mangler? Har du det du trenger?

Mobil abonnement, der er det lettest å begynne med å finne ut hvor mye data du pleier å bruke hver måned, og så ser du at du har et abonnement som er tilpasset til det, eller sjekke litt på forskjellige leverandører. Transport, selv om du har bil kanskje, kan du kjøre mindre for å spare på bompenger og drivstoff?

Strøm må vi jo innom, den kan jo egentlig deles i to, og det er å spare på strøm. En er hvor mye betaler jeg per kilowatt, og to er hvor mange kilowatt bruker jeg. Enklest å redusere den første kanskje, men mest ønsomt å gjøre begge to, så klart. Betaler du 1,5 kroner per kilowatttime, og så kan du bytte til en avtale hvor det er 1 kroner per kilowatttime, så er det mye mer verdifullt enn å skru av alle lys og drive på med det der.

Jeg sier jo ofte det med abonnemanger, men det er disse små summene som blir store. Og de er jo faste i måneden så lenge du lar de være der. Hva koster Netflix? 129 kroner i måneden. HBO? 119. Spotify? 139. Viaplay? 149. Og Storytel? Er det 200? Ja.

Tilsammen er det 735 kroner i måneden, og dermed nesten 9000 i året. Er det verdt det? Bruker du de alle like mye, eller kan du kutte noe? Nå har vi snakket litt om hvordan vi kan kutte faste kostnader, men hvilke skal vi kutte først? Det er der jeg har en veldig enkel regel. Behold de som gir deg kjøkkenet.

Noe livskvalitet, er du opptatt av mat, helse og trygghet? Ikke begynn på de. Begynn med de du ikke bruker. Ubrukte abonnementer, unødvendige forsikringer. Og så er det jo disse tingene vi vil ha, men som kan reduseres. Sånn som boliglån, strømabonnement, mobilabonnement, bilbruk, sånn.

Det er jo viktigere for meg å ha gode forsikringer, nok mat, enn å ha fem strømmetjenester jeg ikke rekker å bruke. Så jeg tenkte jeg skulle avslutte denne episoden med å gi deg en liten utfordring, som jeg også har tatt selv. Sett av noen minutter i dag, kanskje et kvarter, kanskje en halvtime, gå gjennom utgiftene dine enten hittil i år, januar, februar, mars, eller bare i mars, og så skal du finne tre faste kostnader

som du skal se på om du kan kutte. Enten kutte, eller forhandle. Altså, kutte ut helt, gjøre mindre, eller justere på en eller annen måte. Jeg har jo gått for, dette her hadde jeg aldri trodde jeg skulle gjøre i mitt liv, jeg har gått for avdragsfrihet på boliglånet mitt. Jeg er jo ikke 100% blakk i dag, men jeg ser jo at dette her ikke ser så bra ut, så jeg har

gjort nødvendige justeringer, jeg skal ikke si i tide, men hvertfall tidligere enn jeg kunne ha gjort. Så fra første måned med boliglånet så går jeg for avdragsfrihet. Det gjør at jeg har utgifter på boliglånet på 21.500 i stedet for 26.600. Og her må vi ha tunga litt rett i munnen, fordi jeg har jo på ingen måte spart 5.000 kroner i måneden. Dette er å låne 5.000 kroner

i en lengre periode enn først planlagt, og dermed øke totalbeløpet av renter jeg betaler i løpet av lånets løpetid. Jeg søkte om ett års avdragsfrihet, så kan det hende punkt to gjør at jeg på ingen måte trenger det, og heller kan redusere lånet kraftig. For ting nummer to har jeg jo allerede sagt hva jeg gjør, det er å selge hytta. Å selge hytta vil jo fjerne en hel kategori av utgifter i mitt regnskap.

Da trenger jeg jo ikke noe hyttestrøm, jeg trenger ikke hyttefyr, altså sånn oljefyr. Jeg trenger ikke internett på hytta, jeg trenger ikke hytteforsikring, jeg trenger ikke betale sameiekostnader. Og så har jeg en post som heter hyttediverse, som har vært hvis jeg har kjøpt nye gardiner. Jeg har aldri kjøpt nye gardiner, så jeg vet ikke hvorfor jeg sa det, men sånn. Noen ganger så er det noen utgifter på hytta. Og får jeg solgt hytta nå, så forsvinner jo alle de utgifter.

utgiftene og mitt månedss budsjett kan reduseres til null på alle dem. Så skal jeg gå på noen andre faste ting, og det er mobilabonnementet. Der har jeg vært litt for dårlig til å sjekke, fordi det er noen hundrelapper i måneden, og jeg har vært fornøyd med den leverandøren. Der skal jeg sjekke opp i. Når jeg flytter inn, må jeg også ha internett på det nye stedet, og skal sørge for at jeg ikke betaler for mye.

Og så la jeg til en fjerde ting. Jeg vet jeg ba deg om å gjøre tre. Jeg må jo virkelig se på absolutt alle ting nå, og fordi den med avdragsfrihet, det senker mine månedlige kostnader, men det er jo ikke en i lengden smart pengebeslutning. Så da tar jeg også og går på strøm, for da skal jeg begynne med, ja, la meg si reklame her, for jeg har annonsert for dem tidligere, denne appen som heter Slipper.

Den er for strøm og gjør at du finner billigste strømavtale for deg. Og det som er ekstra bra med den er at den fortsetter å søke etter bedre avtale for deg etter du har byttet. Og så sier den fra når du bør bytte igjen. Jeg skal så klart bruke koden PENGESNAK for å få de første tre månedene gratis. Og det kan du også gjøre. Appen heter Slipper.

Så, del gjerne med meg på Instagram hvilke utgifter du fant ut at du kunne eliminere eller kutte ned. Fastekostnader er ikke så faste, så kanskje vi skal bare slutte med hele det begrepet. For jo mer vi justerer både på de variable og de faste, jo mindre må du bekymre deg. Eller jeg må bekymre meg, hvertfall, som har bekymret meg for økonomi nå for første gang. Det er

Sånn ble det. Tusen takk for at du lyttet til dagens episode. Hvis du likte den, så kan du gjerne legge den en anmeldelse eller disse stjerne, eller dele med en venn, eller kollega, eller samboer, som også gjerne vil ha mer penger til ånds.

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken, superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no. Fy søren, så hyggelig at vi fikk det her. Er det greit? Jeg bare tenker på Jasper, som har vært hjemme alene hele dag. I den mørke, store leiligheten. Jeg må hjem, jeg.

Men vi må ikke kjøpe koffe engang. Sorry. Ha det. Ingen trenger å vite at Jasper er en sofa fra Møbelringen. Og nå har vi opp til 50% på sofaer. Møbelringen. Inn i komfortzonen.

Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke

16.980 s