222: Reiseglad kunstner med sparedilla

Lyrereko.no Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og velkommen til enda en lytterepisode. Nå har jeg samlet alle disse lytterepisodene på pengesnakk.no-lytterepisoder, så du kan høre på flere av dem etter denne. Det er rett og slett lyttere av podcasten som vil dele sin historie med penger, sine perspektiver om økonomi, og kanskje også et tema de har vært igjennom og vil dele med flere. I dag har jeg besøk av Silje Eugenie Strande-Økner. Velkommen. Tusen takk. Veldig bra navnet du fikk til. Har du hørt mye på Pengesnakk podcast? Det har jeg, så det er veldig stas å få være her. Veldig glad for det. Kan du starte med å fortelle hvor gammel du er, hvor bor du, har du barn, dyr? Jeg blir 40 år neste uke faktisk. Stor dag, gratulerer! Jeg bor på en gård i Sørodal og er billedkunstner av yrke. Hva betyr det, at du maler? Nei, i tillegg til å velge å bli kunstner, som er kanskje en sketchy valg på yrke, hvis man vil ha penger, så driver jeg også med kunst som jeg ikke kan selge. Så jeg jobber med performancekunst, eller relasjonelle prosjekter, opplevelser som folk kan være med på, som skjer der og da, og installasjon og litt forskjellig. Så det er ikke sånn at jeg maler et bilde, henger det på veggen og selger det. Det er ikke der pengene kommer fra. Og du eier en gård, eller leier en gård? Jeg skal ta over nå ganske snart, så det har egentlig bare vært litt treg og utsatt å bli voksen, så akkurat nå så leier vi. Ja, men det er der du har vokst opp? Tilhørt familien, ja. Ja, ikke sant. Og er du mest glad i å spare penger, eller bruke penger? Jeg er veldig glad i å spare penger, men det er ikke sånn at det er slitsomt for meg. Men jeg elsker å reise, så jeg velger å bruke pengene på det som... som jeg virkelig føler jeg får noe igjen for. Ikke sant, sånn verdibasert pengebruk. Det er vi på her i podcasten. Hvis vi går helt tilbake til da du var liten, da du vokste opp, har du noen sånne pengeminner, eller noe som har formet ditt syn på penger, eller hvor viktig det var å få en utdannelse som du skulle tjene masse penger på, eller hva tenkte du om penger da du vokste opp? Jeg tror aldri jeg har vært så veldig... Men jeg var veldig ivrig på å få jobb fort som mulig, og det er vanskelig når man er ung. Så jeg tror jeg var 16 første gang jeg fikk lov å få en jobb som var tilgjengelig. Så jeg har hatt veldig mye forskjellige jobber, og sikkert spart til mye rart, som jeg synes er unødvendig i dag. Og når var det du fant denne reisegleden, og at det var der det var viktig for deg å bruke penger? Helt til 17-18 da man fikk reist noen sted. Men med omfattende reiser, Siste ti årene, kanskje. Ti-femten årene. Og er det noe spesielt sted du liker å reise? Eller vil du oppleve hele kloden? Minst mulig folk. For meg er luksus, det er fravær av mennesker. Og de to siste stedene jeg har vært nå, det var ikke planlagt eller noe jeg tenkte på. Men jeg var i Mongolia før jul, og det er verdens minst befolkede land. Og så var jeg i Namibia nå på nyåret, og det viste seg å være verdens nest minste befolkning i landet. Så det er tydelig at jeg liker ikke folk. Så det er, ja, nasjonalparker. Det er to veldig ulike, det er en veldig kald og en veldig varm. Ja, det var kaldt i Mongolia. Snø og, ja, lurte litt på hva jeg finner på da. Og bodde du i telt? Ja, begge gangene, egentlig. Så jeg tror aldri jeg har vært, når jeg var i Mongolia, så visste jeg jo at jeg skulle bo i telt i to uker pluss. Men det slo meg ikke helt når jeg var der at nå skal ikke jeg innom hus. Jeg så ikke et møbbel på lang tid, liksom. Så jeg var rørt når jeg så en stol og fikk øl i et glass når jeg kom tilbake. Det var en spesiell opplevelse. Og bruker du disse reisene som inspirasjon i kunsten din? Eller har det noe med hverandre å gjøre? Altså den reisegleden din og det du jobber med? Ja, det tror jeg det alltid vil ha. Men jeg er veldig klar på at da er jeg på ferie på en måte. Når jeg er på tur liksom. Men når man har den jobben jeg har så tror jeg det er umulig å ikke ta inspirasjon av hva man opplever og trekke det inn da. Men jeg drar ikke for å gjøre et prosjekt. Du skrev til meg at du elsker sparing. Hvorfor gjør du det, og hva mener du med at du elsker sparing? Jeg tror det var i forbindelse med en reise som var sånn, jeg skal ut i Galapagos, som hadde vært sånn drøm lenge, og det er en ganske dyr reise. Så jeg tror det var da jeg begynte litt sånn der bevisst å liksom veie alt jeg brukte opp mot, og kunne bruke de pengene på den reisen da. Husker du hva den reisen har kostet? Eller hvor mye du måtte spare sammen? Nå tipper jeg bare kanskje 80 000, men det var også med Ecuador og Peru, da tror jeg det var en lengre. Men Galapagos er jo ikke det billigste reisemålet. Og da kan det virkelig gå sport i sparingen, for jeg tenker, i det daglige er det ikke en som bruker mye penger, det bare er sånn vanene mine er, så jeg tenker ikke på det, men da var det sånn la ut ting på finn, og hadde veldig bevisst forhold til det, og da kan jeg synes det er gøy. Hvordan er det for deg som har så ujevn inntekt? Nå gikk jeg ut ifra at du har ujevn inntekt. Hvordan er inntekten din? Jeg har tjent bra de siste årene, men du har alltid en frykt der. Men da ligger jeg mellom 600 og 900 000, og det er ganske bra til å jobbe med kunst. Men for eksempel i år, når vi sitter her nå, så har jeg fakturert for 100 000. Så nå ser det ikke så bra ut. Nei, vi er snart halveis inn i året. Yes, og så reiste jeg bort første halvdelen. Men jeg skjønte jo tidligere at for at jeg skal tåle å være i den jobben som er såpass usikker, så trenger jeg en ganske stor buffer. Men samtidig så kjenner man jo det litt, hvor mye oppdrag eller hvor mange prosjekter skal jeg gjøre i år. Og da må jeg minne meg på det at det er en grunn til at du har lagt opp den bufferen. Det er for at du ikke skal frike ut nå. Og det går jo alltid bra. Eller det går bedre enn jeg har sett for meg når året er ferdig. Så i fjor også trodde jeg det skulle tjene mye mindre. Nå er det regnskapstider nå. Men jeg tror jeg endte på underkant av 700 000 kroner. Men det er varierende, og du sitter og venter på svar fra søknader, stipender, prosjektsøknader. Jeg reiser mye på turnéer med kulturelle skolesekken, som jeg forteller om egne kunstprosjekter, eller har workshop rundt omkring i hele landet. Og det er jo en veldig bra inntekt. Da er det nesten 6000 kroner per dag, og så får du matpenger i tillegg, og du får bo på hotell og alt mulig. Så jeg koser meg fryktelig mye med det. Men det er jo en helt riktig inntekt også, for det er ikke sånn at jeg bare kan dra ut på turné og fortelle om prosjekter. Man jobber veldig mye sammen. med ting som ikke direkte gir deg inntekt at du sitter på atelier og du gjennomfører performances og prosjekter som du bruker i ettertid så det er jo en riktig lønn som absolutt er fortjent men så er det jo litt sånn ja, får du det oppdraget til neste år? eller får du det ikke? det vet jeg ikke ja, for da har du liksom ja, får du en måned på turné med et prosjekt så er det liksom i overkant av 100 000 får du noe opp på den eller ikke? det har jo mye å si Og det som er gøy med deg er jo den kombinasjonen kunstner, men også glad i struktur og statistikk og oversikt og følge med. Den kombinasjonen ser man jo ikke helt for seg. Men den er jo veldig fin. Den snakket vi jo om i episode... 204 eller noe sånt da hadde jeg besøkt Hanna fra Frilanslivet Ja, min andre favorittpodcast som også er kunstner i frilans og er veldig opptatt av det med pengerøkonomi og oppsett og få det strukturert Men det kan jeg jo si at det var jeg har jo aldri liksom frotsa i penger på en måte men Eller brukt opp med en gang jeg har fått til stipendiet og sånt, så er det ikke det at de har fyket rett ut. Men jeg hadde på en måte ikke noe struktur i kontor og sånne ting. Men så har jeg en bror som jobber i bank, så vi er liksom motsetninger der. Så han sa liksom, ja, du må begynne å spare, og så setter vi opp skattekonto, bla bla bla, ikke sant? Som lagde det systemet for meg. Så da har du en egen sånn momskonto og sånt som du aldri... Kunstnere betaler ikke moms. Så det forenkler litt. Men skatt, for eksempel feriepenger, prosjektkonto til prosjekter der jeg skal betale penger videre ut når jeg hyrder inn folk og sånne ting. Og at jeg liksom begynte å lønne meg selv. Det er veldig deilig. Så da forholder jeg meg til de pengene jeg har hver måned. Ja, så du har en fast lønning du tar ut på brukskontoen? Ja. Og da begynte jeg å spare i fond og sånne ting, og så bare, det er kjempegøy, her går det oppover greier. Jeg betalte ned studielånet først, for jeg hadde ganske lavt studielån, og det er kanskje ikke det man sier er det smarteste å betale ned på. Men for ryddigheten i hodet, så var det å ta noen raptuser på det. Og som sagt, så var det ikke så mye siden jeg jobbet veldig mye som student, så jeg tok aldri ut fullt studielån. Når det var ferdig nedbetalt, kunne jeg bare sette inn masse mer på fond. Det er gøy å se vokser. Men det som jeg tenker på i et større perspektiv, som er en ting som ikke er så fint, men det er veldig bra for meg at pengene vokser, men man ser jo da hvor tydelig strukturen i samfunnet er har du penger, så kan du investere og det genererer mer penger. Har du ikke den muligheten, så får man ikke vært med på det, og det er et problem som fører til større forskjeller. Så kan man si at jeg vil heller at jeg skal vokse enn at jeg bruker penger på å kjøpe vann på butikken, eller Gud vet hva man kan bruke penger på, så er den tryggheten viktig for meg. Men det har blitt veldig tydelig for meg, for nå har jeg litt over en million som jeg har satt i fond, og da har det nå nesten 300 000 som jeg har fått gratis. Og det er fordi at jeg har hatt mulighet til det. Og fordi du har tatt risikoen. Jeg har også hatt de pengene på sparekonto. Den risikoen sier jo at Et år kan du hende de taper seg 200 000 i verdi. Det vet du jo ikke enda. Du er jo fortsatt i markedet. Men ja, over tid har du jo alltid vokst hvis man holder seg unna å selge under nedgangstider. Og å ha den muligheten er det ikke alle som har. Og så har du en samboer. Hvordan har det vært å bo med en annen som har en annen økonomi? Eller er han også frilans og... Nei, han har fast jobb for stipend hver måned, som jeg sier. De som har fast jobb. Blir du besynnelig på det, den forutsigbarheten som han har? Nei, ikke etter jeg har lagt det systemet som jeg har gjort med at jeg lønner meg selv, så føler jeg det er ganske likt. Men hvis man ser bort fra den usikkerheten. Nei, han kan bli veldig frustrert over min sparing, blant annet fordi jeg driver og vanner ut og alt og sånn. Hva da, alt såper og sånt? Juice, for eksempel. Og det ser jeg, det er magic juice, for den blir aldri tom. Du bare fyller på mer og mer vann, ikke sant? Og så blir han... Du vil ikke smake mer. Ja, og da blir han veldig frustrert. Og det høres jo litt sykt ut, men bare så det er sagt, nå bor jeg veldig mye på hotell, gjennom jobb. Jeg vanner ut juicen jeg har på hotell også. Så jeg foretrekker det jo. Ja. Men han sa det var sånn stopp når jeg hadde vannet ut tankkremen, og da sier han sånn jeg sier det til bestemoren av deg, for hun friker ut av sånn sparegreia min liksom. Men det handler jo litt sånn der om forbruk, eller liksom hvorfor er det så negativt å være nøysomlig på ting da? Føler du på det når du snakker med folk? Ja, det kan jeg føle på. Fordi Vi lever jo en frotsete kultur, som bare sier «Nei, det skal du ikke gidde å spare på, eller det er jeg ikke så nøye». Men jeg er jo nok en nøysomlig person av natur. Fordi hvis man setter «Jeg kan spise middag for 6000 kroner på en Michelin-restaurant», det hjelper ikke å vanne ut tankkremen i det regnskapet der. Så det er jo ikke det det handler om, nødvendigvis. Det kan mennes at det var fordi jeg ikke hadde kjøpt tankrem i butikken min. Men når han flyttet inn, eller om det var bursdagen hans, så fikk han av broren min en bærepose med tankrem. Fordi de syntes jeg var så idiotisk. Det er noe jeg aldri opplever igjen. Så nå er det bare stort lager med tankrem, ingen fare. Men det å finne ut at man ikke skal vann ut, det er spyleveske. Det er ganske dumt, for da får du en sånn islørs på hele ruta. Så man lærer så lenge man vanner ut. Man lærer så lenge man vanner ut. Er det andre ekstreme tiltak du har hjemme eller rundt forbi? Nei, jeg tror jeg bare er interessert. Det skal mye til for at jeg kjøper meg noe. Da kan jeg lage noe, eller finne noe, eller liksom... at jeg går på butikken og kjøper noe, det skjer ikke så ofte. Men det er liksom også et sånn miljøperspektiv, eller som jeg sa, man føler at man lever i et så frottset samfunn, så man vil liksom ikke være med på den karusellen der. Med overforbruk. Ja, virkelig. Norge ligger jo på toppen i Europa på hvor mye sters og drit vi kjøper, og så prater man samtidig om økonomisk situasjon og sånne ting. Og likevel, selv om det går dårlig med økonomien, så kjøper vi så sinnssykt. Og når jeg ser en butikk, du går forbi liksom Nille, Europris, Klaas Olsson, hva som helst, da ser du alle de varene som bare spyttes ut og kommer i bare lass som kjøres. Hvor blir det alle tingene? Hvis du tenker, det er så sjukt lite du egentlig trenger når man er voksen, og bare liksom Man får en sånn avsmak av det. Men har du aldri vært sånn som kjøper ting? Har du alltid holdt forbruket nede? Eller hva hadde du en oppgjørning for? Når du sa ikke kjøper ting, i motsetning til deg da, så er ikke jeg akkurat noe minimalist, for å si det sånn. Så jeg er veldig glad i brukt butikker, og har vanskelig for å kaste ting. Men da finner du alltid noe du trenger. Jeg har klærne mine fra... ungdomsskolen enda liksom og så bare, åja der var det en sånn veske eller noe sånn som man kan gå og rote i sitt eget loppmarked i kjelleren nå skulle jo jeg ønske at jeg var litt mer minimalistisk og ordning og reda men det kan jeg bare gi opp med liksom hvordan jeg er liksom så jeg får heller se det positive på da at du har liksom Du har alt du trenger i ditt maksimalistiske, men da basert på gjenbruk og ikke dingser fra Kina som du bestiller på netthandel. Jeg tror nesten ingenting i huset som er nytt. Nå har vi pusset opp kjelleren nylig. Jeg tror vi har brukt kanskje 3000 kroner. Fikk noen fliser som skulle kastes et sted. Og det er også interessant med det å kunne lære seg ting selv, hvor mye sparing som ligger i kompetanse og kunne ting. Jeg har aldri lagt fliser før, men det har jeg lært meg nå. Det var veldig bergodalbane av at jeg lurte på håndverker, hva skal man med de? Dette er dritenkelt til å rive seg hår og frike jord. Til du kommer til et hjørne. Ikke så gøy lenger. Men jeg synes det er veldig gøy å lære seg sånne ting og gjøre det selv. Og da kan du gjøre ting sykt billig og lære noe samtidig og få noen nye kompetanse. Denne ukens annonsør er HelloFresh som gir deg opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene dine om du bruker koden FRESHPENGE på hellofresh.no Jeg elsker når det er mandag. Ny uke, nye muligheter og middagene for uka kommer levert på døra. Jeg har ikke trengt å sette meg ned og planlegge noe som helst, ikke gå på butikken eller få med meg alt hjem på sykkelen. Og vet du at du kan få kassen levert et annet sted om du er på feriebesøk i sommer? Du kan også hoppe over en uke hvis du ikke trenger middag i den perioden. Å få et variert kosthold for hele familien uten å måtte være kreativ er noe av det jeg setter mest pris på med disse matkassene. Nå kan du gå inn på hellofresh.no, bruke koden FRESHPENGE og få opp til 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser og gratis levering på den første kassa hvis du ikke har prøvd HelloFresh tidligere. Rabatten kan du også bruke hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden. Er det sånn nå at etter du for fem år siden fikk det der kontosystemet ditt, at du betaler din egen lønn, du har begynt å investere masse i fond, har liksom store kontroll, merker du at du får liksom lyst til å, hva skal jeg si, frelse andre? Kanskje spesielt i din bransje med kunstnere, eller blant andre som har ujevne inntekter? Jeg maser sikkert mye om sparing, ja. Og så er det noen som ikke tar det helt seriøst med tanke på den reisingen, men... Man må jo på en måte bruke penger på det man selv synes er verdifullt, og for meg så var det en reise hele livet. Jeg kan tenke på den og de opplevelsene, og hva det har gjort for meg og alt mulig, og man kan snakke om det så sjukt mye da. Og for meg er det viktig, men jeg kjenner også masse folk som ikke er interessert i å reise helt tatt, så hvorfor i all verden skal du bruke penger? på det da. Så jeg tror opplevelser er da viktig for meg, men også den tryggheten å ha den bøfferen med tanke på jobben jeg har, er jo dritviktig, men det er jo lettere sagt enn gjort. Når man har kolleger i Oslo som da må leie et atelier, få veldig mye penger mot at du bor på en gård og har masse plass og mulighet til å jobbe. Så det er vanskelig å direkte overføre de sparerådene. Og om man har barn for eksempel som ikke er, så er det en helt annen situasjon. Så det er ikke sånn at jeg føler meg sånn sykt flink, og liksom, dere burde gjøre det som meg. Fordi man har så forskjellige livssituasjoner og forskjellige faktorer som spiller en rolle da. Men ja, bruk det på det som betyr noe for deg selv da. Og jeg kan jo tenke sånn, Jeg føler meg så heldig noen ganger hvis jeg ser i en sånn reklameblad eller et eller annet, så er det sånn hagemøbler eller masse forskjellige ting da, som liksom biler som er dritdyrt. Så tenk at jeg slipper å bruke penger på det. Jeg er jo kjempeheldig som slipper å bruke penger på det. Jeg har ikke lyst på de tingene, ikke sant? Og det tror jeg også man må være veldig bevisst på. Hvorfor er det du kjøper ting da? Er det fordi du føler at du burde ha det? At det er liksom press utenifra? Eller liksom trenger du ikke det i det helt tatt? For jeg hører jo ofte det er sånn, ja, det er ikke alle som kan reise så mye som du liksom. Jeg ble veldig provosert av min egen mor en gang, for hun liksom skjønner ikke helt den reisegreia. så jeg mener det er noe jeg vil bruke pengene min på og så går det liksom fem minutter ja men Silje, nå burde du pusse opp det kjøkkenet ditt jeg bare hæ? jeg er ikke interessert i å pusse opp det kjøkkenet på fem flate ører liksom fem flate ører, det hadde kostet flere hundre tusen tenk om du kunne reist for det ja, jeg dro jo opp en tur en gang i stedet for å kjøpe varmepumpe så det har jeg ikke den dag i dag fordi jeg dro til Påskøya eller et eller annet Så nå er det fyring med V. Og det synes jeg er sånn fantastisk bilder, når jeg over gjennomsnittet er opptatt av fyring. Og liksom en V-kubbe og den verdien som ligger i V. Og det tror jeg kanskje er problemet når vi bruker penger også. Vi har ikke lenger noen direkte følelse for hva det koster å få tjenester eller den tingen du vil ha eller hva som helst. Når man har hogget den vekuben selv, liksom tørket den, og så legger du den i ovnen, og så får du varme i huset, ikke sant? Da vet jeg at det arbeidet førte til den temperaturen på en måte. Nå sitter vi liksom alle med våre spesialiserte jobber og betaler regninger, så man liksom mister helt sånn der følelsen av verdi da. Og det er jo fordi vi gjør mindre av de her direkte tingene selv. Men for meg nå, når jeg ser en vekubok, da blir det så vantlig, som en trekloss. Jeg leste biografien til Push Wagner, og da stod han i en periode hvor han hadde veldig dårlig råd og bodde i London, og da gikk de ut og fant trebiter, og det var go-wooding. Så det pleier jeg å si, go-wooding, det er når du finner tre og fyrer med det. Og det er så konkret og fint, den verdien som ligger i en plankebit eller en vekube. Og sånn kan jo overføres til alt. Ja, alt man gjør selv. Sånn som jeg driver og dyrker disse tomatene mine. Og da er det sånn at jeg kan gå på butikken og tenke «Oi, de små tomatene var jo veldig dyre nå». Jeg slutter fortsatt ikke å overraske meg over prisstigningene som har vært. Man har ventet seg til et prisnivå og så «Oi, tomater er så dyrt». Men når jeg da driver i måtesvis og passer på disse små tomaterne. Jeg vet ikke om du går i pluss. Nei, men det er det jeg mener. Da skjønner jeg virkelig verdien da, når jeg har en moden tomater. Ok, jeg skjønner at dette her koster litt. Når jeg hadde høner en periode også, etter det så ble jeg så provosert av folk som tullet med egg. For da hadde jeg en dagsjobb for en høne, ikke sant? Ja. Som du har litt foran med mat og holdt på, liksom. Det er jo helt fantastisk at man får deg et egg som varer i månedsvis etter det. Men det er jo kanskje litt som når man sier med kildesortering også, hvor mye betyr det for miljøet. Men når du faktisk driver og kildesorterer søpla di, så får du et mye mer bevisst forhold til den søpla som du... produserer, rett og slett. Som gjør at man tar med seg den miljøtankegangen videre i andre valg du tar. Og det tror jeg også du gjør når du dyrker ting. Vi har jo hatt griser. Det gjorde vi første gang i koronatida. Så hadde vi griser som ikke husker å få navn. For vi skulle slakte dem. Det tok jo tre dager. Så hadde de navn? Så hadde de navn, og det var mye gråt når de skulle slaktes. Men Jeg kaster jo ikke, jeg slintrer av det kjøttet, ikke sant? Fordi da får man liksom, man har respekt for det livet det var, og den jobben det var å liksom ta vare på det og alt mulig. Og så kan jeg i hvert fall spise kjøtt som jeg hadde helt fantastisk, ikke sant? Og gått ute. Og når man kjøper ribbe for eksempel, før jul, så kan det være noe 50 kroner, det er kanskje ikke så billig nå lenger, men... Når ting er så billig da, og du har ikke sett hele den prosessen, så mister du respekten for bønnene som har jobbet med det, og du mister respekten for det livet det har vært. Og da har man et veldig fjernt bilde av hva man forbruker. Så når man dyrker tomater eller gjør noe så forstår du den tingen, og det tror jeg er kilden til forbruk, som også er veldig for lavt, så forbruk også som en økonomisk gevinst da. Og som du sier med kildesorteringen, sånn er det jo litt med sparing også. Når du sier, jeg gjør litt her, og litt her, og litt her, og så plutselig blir det en reise da. Ja. For hvor mye har det å si for deg at du har så tydelige sparemål? Eh, Hvis jeg har en reise jeg skal på i nær fremtid, da tenker jeg, ok, vil jeg spise en lunsj ute nå, eller vil jeg spise den lunsjen i Namibia for eksempel, og få enda mer for pengene. Så jeg blir nok mye mer sånn der, da setter jeg det inn på reisekontoen. Jeg har en egen reisekonto. Også hvis jeg får lyst til å kjøpe et eller annet, Da, for jeg har veldig lite penger på min vanlige brukskonto, da må jeg ta penger fra reisekontoen for å kjøpe noe, og det er hardt, ikke sant? Så da ender det som regel med at jeg ikke gjør det. Nå står det null på reisekontoen, så det må jeg gjøre noe med snart. Ja, for du har den bufferkontoen, og så har du fondskontoen, eller hvor stor vil du ha den bufferen? Det er jeg litt interessert i, for jeg følte når jeg... Firmabufferen, tenker du? Ja, du har en egen firmabuffer og en... Privatbuffer? Ja. Og ja, også har jeg en fellesbuffer med kjæresten min. Som går til husting og sånn? Ja. Firmakontoen har jeg kanskje sånn 450 000 på nå. Nå har jeg funnet ut at jeg må sette noe av det over på noen sånne høyrente greier eller noe, for det er jo sånn ikke vits jeg har på en sånn brukskonto. Ja. Jeg skjønner behovet ditt for å ha så mye, for jeg er sånn selv. Men jeg møter sjeldent andre som tenker at det er faktisk den størrelsen jeg må ha i buffer, men med så ujevn inntekt, eller ikke bare det, men også usikkerhet fremover. Så for å ha litt lave skuldre gjennom livet eller arbeidsåret. Ja, men det er jo liksom det som jeg trenger for å klare å ha den jobben. Og jeg har alltid sagt sånn, nå er det ti år siden jeg gikk ut av kunsthøyskolen på masteren, så var det at jeg traff her om dagen som sa «Du har brødfødt deg selv i ti år!» Facebook var det som sa det, det kom på sånne her minner. Og da blir jeg veldig stolt at jeg har klart det så lenge. I starten hadde jeg jo litt ekstrajobber og sånne ting. Men jeg har liksom sagt det, jeg vil fortsette å jobbe sånn så lenge jeg orker den usikkerheten, og det har jo den bufferen hjelpet meg veldig med da. Og jeg er ikke interessert i å være en sånn, jeg har ikke lyst til å være som Fush Wagner som går på budding, fordi jeg er absolutt med å være sulte for kunstene liksom. Og så tenker jeg nok at han liksom Jeg skiller ikke jobb og mitt liv ellers. Hvordan vil jeg at livet mitt skal være? Hvilke komponenter trenger det for at jeg skal være fornøyd? Og mange av de tingene får jeg også... Siden jeg reiser mye med jobb, så bare, ok, da får jeg vært i by litt og gjort kulturting, drikket øl, spist fin mat og sånne ting som jeg ikke gjør hjemme når jeg er på landet. For da bruker jeg nesten ikke penger i det hele tatt, men da får jeg utløp for de tingene gjennom jobb. Og så trenger jeg mye fritid. Jeg trenger å kunne reise på land. vinteren, så man må liksom bare, ok, hvordan vil man at livet skal være? Og så må man prøve å få det til å funke på et eller annet vis. Men hadde du en prosess, for jeg tror veldig mange av oss er sånn, vi lever jo bare livet, og vi blir invitert på ting, eller ting skjer, så når skal vi på en måte ta et skritt tilbake og så planlegge selv hvilke ingredienser vil jeg ha i mitt liv? Og du virker som du har et veldig bevisst forhold til det. Har du trengt mye tid, eller hvordan har du kommet fram til på en måte det her, Silje, det er det jeg skal ha i mitt liv? Det vet jeg. Det var kanskje mer sånn at det falt på plass, at liksom nå, eller liksom å sette pris på ting da. Å være så takknemlig for at jeg får de turene som jeg kan bo på hotell og spise fin mat og sånne ting. Å føle seg heldig for det. Samtidig som jeg trenger å være på landet. I går var jeg og bade i et kjern like der jeg bor. Og det er så nydelig. Dette er noe som er sykt viktig for meg. Å kunne bare dra og bade alene i et helt stille kjern. og hva slags luksus det er som ikke koster penger. Og det var ingen andre der? Nei. For jeg var over å bade i går, og det er folk overalt, og så er det sånn, ja, vi skulle tatt med den lille høytalen, sier de som ligger en meter fremme, og jeg bare tenkte, ja, takk for at dere glemte den lille høytalen. Ja. En annen opplevelse. Ja, veldig forskjellig. Så jeg trenger nok en sånn kombinasjon av at det skjer mye, og ha liksom de periodene som det er helt lugnt, da. Det er viktig. Den fondskontoen din, er det det du sparer til din egen pensjon? Eller har du noe egen pensjonssparing på noen annen måte? Nei, det er på fondene. Og sparer du fortsatt inn der? Eller tenker du nå er jeg en million der, så det er ikke det fokuset lenger? Jeg fortsetter, nå tror jeg jeg sparer 14 000 i måneden. Jeg sparte 20 perioder og satt inn litt ekstra og sånn, men det kan jeg jo bare gå... Når vi skal ta over huset sånn, så må jeg gå ned på det, ikke sant? Ja, så da vil du fortsette å fylle den opp? Vi sikkert sparer litt liksom, men ikke så heavy som jeg holder på med nå da. Ja, for da får du også boliglån, er det det? Ja. Ja. Så da blir det en ny omstrukturering av økonomien. Da blir det nytt spørsmål til broderen i banken. Om den reisekontoen får fylt seg opp med det første. Det ville jo vært idiotisk nå som jeg ikke har lån. Så ville det jo vært helt idiotisk om jeg hadde brukt opp de pengene. Så da har det vært nødvendig å sette det i fond. Har du noen reiser nå som du har lyst til å begynne å spare til? Nå har jeg sagt at jeg ikke skulle reise, siden jeg har hatt to ganske store reiser nå nylig. Jeg skyldte på at det var etterslepet til korona. Men jeg har fått til flere reiser etter det. Men jeg har veldig lyst til å dra til Bhutan. Så vi får se. Men jeg har ikke noe behov for å reise noen steder på sommeren. Jeg må ha sånn rømme på vinteren. Så jeg føler jeg får dobbelt igjen for pengene. Det er å unnslippe vinteren og opplevelser. Jeg jobber jo som kunstner og får penger gjennom å søke stipender og prosjektmidler og sånne ting. Og så har jeg da jobbet mye med kulturelle skolesekken, DKS. og sitter i en del sturer og utvalg. Som også er lønne. Ja. Ikke så bra, alt som er. Men å sitte som lokalpolitiker og sånne ting. Og det tror jeg er ganske vanlig for den kunstnerøkonomien, at du jobber litt her og lappetøppe økonomi. Men jeg måtte sette meg etter slutt, og så skrev jeg en liste. Hva er det jeg tjener mest penger på? hva er det jeg jobber mest med eller synes er mer mentalt stress som du har med deg hele tiden da Og da var det jo det jeg tjente mest på, som jeg liker best å gjøre. Så jeg tok en sånn runde. Så jeg faktisk faset ut en del styrer og ting for å få systemet litt regnere. Fordi det tok hjernekapasitet, det tok tid, og så ga det lite inn. Men jeg er jo sånn som bare sier at jeg synes jo veldig mye er gøy, ikke sant? Og så sier man ja, for det har jeg selvfølgelig lyst til å gjøre. Men hvis du har for mange prosjekter ute, så tar det mer enn den prosenten du faktisk jobber med det, fordi det er i huet. Så jeg tror det er lurt å rydde opp litt sånn. Det jeg tente mest på da var stipend og kulturell skolesekking. Da må jeg fokusere på de tingene der da. Ja, for det er kjedelig å skrive en søknad. Men det er jo det som gir deg... Jeg hadde jo så søknadsangst før, så jeg søkte jo ikke på kunstnerstipendegang, så fikk jeg så jævlig kjeft av en venninne som også er kunstner, du må skrive inn navnet ditt, for det har noe med statistikk, og for å vise politisk hvor viktig det er med de stipendene. For det var sånn at jeg kunne bare, åh, nå må jeg... virkelig legge en jobb på denne søknaden, for det er så sykt viktig. Og da endte jeg sånn, nei, dette går ikke, og så endte jeg med å skrive en rav av søknader og bare ha tenkt på det i to måneder uten at det blir noe bra. Så jeg begynte etter hvert å bare få med meg sånne lavterskel til å søke på alt mulig. Så nå, som kunstner får du avslag hele tiden, ikke sant? Men plutselig så har du fått penger, og da kan jeg høre, hva var det for noe? Det er fordi du har søkt på så mange ting. Ja, og så bare, ok, det var det prosjektet, kult. Og da bruker jeg ikke så sinnssykt mye tid på de søknadene, men å få de ut er jo veldig viktig. Du går heller for kvantitet. Yes, det høres ikke ut som et godt tips, men for meg har det vært det. Det å bare trene på det avslaget, for hvis du tenker hver søknad du sender, hvis du sender få gode, så er det sånn den må gå igjennom, den må gå igjennom. Jeg har ikke råd til å sette av drit mye tid for å jobbe med noe som du ikke vet. Men der er jo folk veldig forskjellige, og det handler om å kjenne seg selv hvordan du best jobber, og hva som funker for deg da og da har jo den søknadesangsten blitt borte fordi da fikk jeg i hvert fall ikke noe penger når jeg ikke sendte inn en eneste søknad så ja Hvis noen som hører på nå har lyst til å begynne som utøvende kunstner eller er ferdig på kunstner skolen i år har du noen tips til eller som du kunne ønske noen hadde sagt til deg kanskje da du var helt i startfasen Ja, si det Du må finne din egen måte å jobbe på hva som fungerer for deg. Jeg kan ikke drive å jobbe med noen minimalistiske kunstprosjekter. Jeg har en ganske rufset både måte å være på og estetikken i det jeg gjør. Så for at jeg skal tvinge deg inn i et klint utstyringsrom, så fungerer ikke det. Og Jeg tror det er hvordan faller din måte å jobbe på og ditt uttrykk. Det er veldig sjeldent jeg viser kunst i et galleri eller en kunstinstitusjon, fordi jeg foretrekker å søke penger til et prosjekt som jeg har et eget budsjett og setter av til lønnen og ditt og datt, og styrer hele den prosessen selv. Og det tror jeg liksom, mens jeg gikk på kunsthøyskolen, så tror jeg liksom, jeg prøvde å tvinge kunsten min inn et sted det ikke skulle være, og så løsna det veldig. Etterpå når jeg fant ut, nei, den skal ikke være i et sånt rom, det blir bare en blask kopi av hva jeg egentlig jobber med, for det jeg jobber med foregår ute i skogen, eller på gata, eller der folk er da. og ja og rett og slett stole på den din egen følelse av tinget men det var jo også interessant etter da hadde jeg gått tre år på bachelor og to på master, så tror jeg siste uka på masteren, da hadde vi sånn kurs, hvordan blir kunstner hvordan er hverdagen som kunstner da kommer den liksom etter alle de årene Og det var liksom sånn, stå på morgenen, spis vitaminpillene dine, og hvis du er heldig, så får du 40% av tiden ditt til å lage kunst, 60% kommer til å sitte på kontor, skrive regnskap, skrive søknad, skrive rapporter, og det er fader meg samt. Det er liksom kontorarbeid som jeg hater da, det er en veldig stor del av det. Men da er det for sent, så liksom... Reflekter litt over det før du søker og begynner, kanskje. Ja, at det faktisk er en del. Det er fortsatt dokumenter på PC-en, og dette regnskapet og økonomidelene av det, og ta det på alvor. Ja, og nå har jeg sett på værmeldingen, ikke sant, siden jeg foretrekker en frihet, en viss frihet, så Jeg skjønner ikke når jeg skal få gjort ferdig det regnskapet, for nå er det sol hver dag, men nå kom det inn litt regnt på fredag, så da kan jeg gjøre ferdig regnskapet. Så bra. Og til deg som hører på, hvis du hører på i Spotify eller iTunes, trykk på abonner-knappen, så går du ikke glipp av de neste intervjuene i denne serien, eller andre podcaster jeg lager. Legg gjerne også igjen noen setninger om hva du synes om Pengesnakk podcast, eller bare trykk på de stjerne. Takk for det, og takk til deg som er trofast lytter av Pengesnakk. Jeg ønsker deg en god uke. Vi høres neste mandag her i podcasten, og frem til det er jeg å finne på sosiale medier under navnet Pengesnakk. Er du Silje på sosiale medier? Du kan bare følge deg. Jeg er på Instagram, i hvert fall. Hva heter du? Silje Eugenie. Takk for det. Mye reis, Peter. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.