‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

6/15/2026

295: Hjelp, jeg flytter hjemmefra! m/Marie Olaussen

Marie Olaussen, forfatter av «Hjelp, jeg flytter hjemmefra!», diskuterer ungdoms økonomiske utfordringer ved flytting. Episoden belyser manglende kunnskap om budsjett, regningsbetaling og småutgifters innvirkning. Hun understreker behovet for tidlig økonomisk bevissthet, åpen kommunikasjon og viktigheten av en bufferkonto for unge.

00:00

Podcasten diskuterer grillalternativer for sommeren og gir innsikt om økonomi for ungdom som flytter hjemmefra.

03:50

Taleren reflekterer over sin rolle som forelder og utfordringer ved å lære tenåringer om økonomi i en moderne kontekst.

08:32

Foreldrene diskuterer viktigheten av økonomisk ansvar og bevissthet om penger med ungdommer, inkludert sparing og håndtering av regninger.

18:52

Norske elever trenger bedre opplæring i privatøkonomi for å unngå økonomiske problemer som unge voksne.

24:22

Lær hvordan små beløp kan ha stor betydning for sparing og budsjettering i hverdagen.

Transkript

Nevnt i episoden

Marie Olaussen

Gjesten i podcasten og forfatter av boken 'Hjelp, jeg flytter hjemmefra!'.

Lise Wermli

Verten for Pengesnakk-podcasten.

Ekstra

En dagligvarekjede som annonserer grillprodukter. Sponsor omtalt i starten av episoden.

Bjørneparken

En fornøyelsespark som annonserer 'supersommer' og 'Dinosauria'. Sponsor omtalt i starten av episoden.

Hjelp, jeg flytter hjemmefra! Bli smart med pengene dine

Boken skrevet av Marie Olaussen for ungdom som skal flytte hjemmefra.

Iskaffeindeksen

Et konsept i boken som illustrerer hvordan små daglige utgifter (f.eks. 28 kr) summerer seg over tid.

Monsterindeksen

Et alternativt navn for Iskaffeindeksen, brukt for å vise kostnaden av energidrikk.

Digipost

En digital posttjeneste hvor ungdom ofte overser viktige regninger, noe som kan føre til inkassokrav.

Kreditkort

Finansielt produkt som advares mot på grunn av risiko for overtrekk og gjeld.

SMS-lån

Høykostnadslån som ungdom advares mot på grunn av svært høy rente.

Bufferkonto

Anbefales for å dekke uforutsette utgifter, spesielt viktig for unge som flytter hjemmefra.

TikTok

Sosial medieplattform hvor ungdom får både gode og utfordrende råd om økonomi og forbruk.

Norge

Landet der podcasten foregår og problemstillingene diskuteres i en norsk kontekst.

Vestfold

Fylket hvor Marie har sendt ut spørreskjema til lærlinger.

Agder

Fylket hvor Marie har sendt ut spørreskjema til lærlinger og pratet med lærlinger i bergverksfaget.

København

By hvor en student Marie intervjuet bodde, uten å ha betalt en regning selvstendig.

Sandefjord

By hvor Marie snakket med ungdom på en folkehøyskole om økonomi.

Granka (Gran Canaria)

Destinasjon nevnt i sammenheng med en uventet Mastercard-regning.

Fanny

Ansatt i NRK Ung Redaksjon som Marie hjalp med å sette opp budsjett.

Stina

Kameradam fra NRK som bidro med budsjettdiskusjonen med Fanny.

Thais (Tise)

En app for kjøp og salg av bruktklær, nevnt i forbindelse med unges forbruksmønstre.

Netflix

Strømmetjeneste nevnt som en av de faste utgiftene ungdommer må budsjettere for.

Storytel

Lydboktjeneste nevnt som en av de faste utgiftene ungdommer må budsjettere for.

Excel

Regnearkprogram nevnt som et verktøy for å sette opp budsjett.

Hilux

En type bil, nevnt som eksempel på en dyr bil lærlinger ønsker seg, som krever vedlikehold og buffer.

Pengesnakk

Tittelen på podcasten.

Båkene Bryse på Badeland

Suksessarrangement i Bjørneparken.

Dinosauria

Utstilling med bevegelige dinosaurer i Bjørneparken.

NRK Ung Redaksjon

Avdeling i NRK som inviterte Marie for å snakke om budsjett.

Tønsbergsblad

En redaktørstyrt mediebedrift hvor Marie jobber, nevnt i sammenheng med mediekritikk.

Deltakere

Vert

Lise Wermli

Gjest/Forfatter

Marie Olaussen

Sponsorer

Ekstra

Bjørneparken

Poeng

Først må vi tjene den krona, så kan vi bruke den krona.

Farens mantra om å ikke bruke penger før de er tjent.

Jeg burde skjønne at jeg må bruke mindre penger enn jeg tjener.

En grunnleggende økonomisk innsikt som ofte glemmes.

Det er egentlig mer sunt bondevett enn matematikk.

Om budsjettering og enkel økonomisk forståelse.

28 kroner om dagen blir 10 000 kroner på et år.

Et slående eksempel på hvor mye små, daglige utgifter utgjør over tid.

Du kan bli millionær og kutte ut iskaffen.

En provoserende påstand som viser den langsiktige effekten av små sparinger.

Det er lov å ikke bare gjatte med.

Råd om å tørre å stå imot sosialt press og si nei til å bruke penger på ting man ikke vil.

Påstander

Det mangler mye i skolen, og det mangler egentlig mye økonomisnakk og sunt folkevett generelt i Norge.

En kritisk påstand om mangelen på økonomiopplæring i det norske skolesystemet.

Over 63 eller 65 prosent av de jeg snakket med som hadde flyttet hjemmefra sier at de kunne for lite om økonomi til å bo alene.

Statistikk fra undersøkelse som viser et stort kunnskapshull blant unge som flytter ut.

Mange ungdommer jeg har pratet med sier at de ikke kan betale en regning som fortsatt bor hjemme.

En observasjon om manglende grunnleggende finansielle ferdigheter blant unge.

Det er ikke noen i finansdepartementet, helsedepartementet eller noen departement som har ansvar for at vi skal lære om privatøkonomi i Norge.

Kritikk av manglende statlig ansvar for finansiell allmenndannelse.

Det er et mye høyere forbruk blant ungdom nå enn for eksempel for 10-15 år siden.

Påstand om økt forbruk drevet av sosiale medier og forventningspress.

Det er ikke veldig lett for en ungdom å se forskjell på et redaktørstyrt medium og en boligkoboy på TikTok.

En påstand om utfordringene med kritisk medielesning i sosiale medier.

Når det er et vanvittig forbruk av brukt, som ikke er så veldig brukt, fordi det var noen andre som kjøpte det til full pris litt tidligere i år, så er det fortsatt veldig mye penger i omløp, og det er ikke så veldig miljøvennlig.

En kritisk refleksjon over 'brukt'-trenden og dens faktiske økonomiske og miljømessige konsekvenser.

Veldig mange som var overrasket over hvor ensomt det er å flytte hjemmefra.

En uventet, men viktig observasjon fra unge som har flyttet ut, som understreker behovet for støtte.

Lignende

Laster

Hvis du vil ha noen tanker om hva du kan grille i kveld? Jeg har noen tanker, ja. Hva med sommerkotteretter? Krydder av grillribbe, kyllingspyd med smak av koriander og limeblad. Skimmyburger. Beefyburger, laksefilet, maitgolber, korean barbequedressing og skampi med hvikløk og urter er bare noen av de over 200 smakfulle grillproduktene som du finner hos Ekstra i sommer. Gjør grillsommeren billig hos Ekstra.

I år er det supersommer i Bjørneparken. Suksessen Båkene Bryse på Badeland fortsetter, og superutstillingen Dinosauria er tilbake med nye dinosaurer som beveger seg og lager lyder. Det er et begrenset antall billetter per dag på bjørneparken.no Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag har vi en episode til deg som skal flytte hjemmefra, eller deg som har et barn som skal flytte hjemmefra.

Dagens gjest har vært på besøk i denne podcasten før, flere ganger faktisk. I dag skal vi ikke snakke så mye om deg, Marie, men om de du har mye innsikt i og har skrevet en hel bok til disse yngre. Velkommen hit. Tusen takk, Lise. Det var hyggelig. Hvorfor tenkte du at det trengtes en bok for de som nå står og pakker ned rommet hjemme og skal ut i verden?

Det viktigste for meg der var jo det at jeg som voksen selv har erfart at det der med penger ikke er så veldig enkelt. Og så har jeg jo to tenåringer hjemme.

og ser at selv om vi har snakket veldig mye om penger, og de er jo nesten gjennompeppret med nordesnakk, etter at jeg så lyset selv i 2019, så er det veldig mange økonomiske tanker som vi liksom ikke får inn med morsmilka. Så jeg tenker jo at det mangler mye i skolen,

Og det mangler egentlig mye økonomisnakk og sunt folkevett generelt i Norge. Så jeg hadde lyst til å gi de som skal flytte hjemmefra, eller de familiene som har noen som snart skal flytte hjemmefra, eller som akkurat har flyttet hjemmefra, et sted å starte da. For å kunne snakke mer om penger og kunne lære seg det de trenger for å ikke gå på snøra i sin egen økonomi.

For når du skjønte at det var mye om penger du ikke visste, og skulle ønske du kunne, hvilke ting var det du først skjønte at, men dette burde jeg jo visst? Eller hvorfor har ingen lært meg dette her? Det første jeg tenkte var jo at

Jeg burde skjønne at jeg må bruke mindre penger enn jeg tjener. Og intellektuelt sett så gjorde jeg også det. For jeg har jo vokst opp i et hjem der ingen brukte en eneste krone før vi hadde tjent en krone. Det er liksom mantra til faren min. Først må vi tjene den krona, så kan vi bruke den krona. Men samtidig så hadde vi ikke snakket veldig mye om økonomi da jeg vokste opp.

Jeg skjønte at vi hadde veldig dårlig råd da mora mi studerte, for eksempel. Men da jeg plutselig oppdaget at jeg hadde fått et veldig meningsløst forhold til sløsing, at jeg bare brukte penger fordi jeg tenkte at dette har jeg penger til, og at jeg var helt ubevisst at jeg hadde mega overtrekk på kreditkort, uten at jeg følte at jeg var en sånn type som sløste,

så viste det seg at jeg var kanskje ikke egentlig i ryggmorgen en sløser, men at jeg hadde sluttet å følge med. Og det tenker jeg at jeg hadde jo fast jobb og unger og hus og hytte og bil, og egentlig klarte jeg jo livet veldig godt. Men jeg skjønte at, ok, og også meg, jeg som har en bachelor og everything, ok,

kan tulle det til med en grei lønn og i det hele tatt så tenkte jeg, ok, men dette her er viktig for meg å bare prate litt om at liksom, det kan skje hvem som helst og det er det så bra at du har gjort og er det fordi dine egne barn har blitt store og er i målgruppa at du tenkte at nå skal skrive en hel bok?

Eller var det noe annet som skjedde som gjorde at du tenkte at dette må starte med ungdommene våre? Altså det som jeg egentlig hadde tenkt til, det var å skrive en bok for enda yngre. Og så er det jo sånn at når du er i dialog med et forlag, så er det jo noen andre markedsmekanismer og sånt som slår inn, og kanskje noen andre skriver på en sånn type bok.

Så det var i det møtet med forlaget, da jeg skulle pitche min eget nye hjertebarn, denne barneboken, at vi fant ut at de ønsket seg en sånn, var med en ungdomsbok for eksempel, flyttet hjemmefra. Så det var egentlig en pitch fra forlaget. Og da blir du litt lang i maska, ikke sant? Når jeg har solgt denne fantastiske ideen min, og så i løpet av de tre kvarterene, så måtte jeg rett og slett omstille hjernen,

så tenkte jeg liksom, vet du hva, dette her egentlig passer jo veldig mye bedre, for jeg har jo nå, i fjor da, en 13-åring og en 17-åring, nå en 14-åring og en 18-åring. Jeg har jo liksom keiser hjemme. Så da kjente jeg at jeg ble veldig giret, og i løpet av de tre kvarterene og to kopper kaffe, så var jeg liksom helt ok, da drar jeg hjem og skriver hvordan dette her kan se ut for meg.

lagde et kjapt utkast til hvilke temaer det skulle være og tenkte, fy fader, dette her dette skal jeg få noen til å lese som faktisk bor hjemme hos meg og som jeg håper får med seg den kunnskapen her ut så nå er det jo nå har jeg jo en russ

Så det er ikke lenge til å flytte hjemme fra her. Real shit hos oss. Og tenker du at dine ungdommer er representative? Eller vet de litt for mye, siden de nå har bodd med deg og økonomisnakket ditt i årvis? Det viser seg at de er helt fjerne. Selv om du bor hjemme hos meg. Det vil si, de har jo ganske god grunnkunnskap.

Men de er fortsatt tenåringer. Og hjemme hos tenåringene i hjernekontoret så driver de å bygge seg om hele tiden. Så det som kanskje var en smart forrige gang vi pratet sammen, det er på en måte borte neste gang vi skal ha en sånn pengesamtale. Sånn at, ja, det er nødvendig. Og jeg tror at det er den, på en måte, litt sånn mengdetreningen da. Fordi jeg tuller jo litt med det, liksom. Vi...

Når folk fortsatt stopper oss på butikken og sier sånn «Marie, hva har du kjøpt i dag? Har du gjort noen kup?» så himler det jo litt meg av de ungene. Det er jo mye innmetesje, men samtidig har de veldig lyst til å gå på butikken hver eneste dag og på vei hjem fra skolen. Det er veldig mye VIP-krav som jeg må forholde meg til.

På det ene eller andre vis. Fortell meg om de VIP-skravene, for jeg har jo fortsatt yngre barn, men jeg har hørt at det er mye VIP-skrav. Hvordan skal man sette en ramme for hva som kan kreves, og hvordan disse pengoverføringene skal foregå? Har man ikke vanlig ukelønn lenger? Det er jo veldig lurt å ha ukelønn, det må jeg si. Og så har jeg datteren min som er 18 år nå, hun har jo hatt ekstra jobb siden hun var 14 år.

Så hun har jo hatt en egen økonomi, på en måte. Og som voksen så må vi følge veldig nøye med de to første årene frem til de er 16. Og så etter hvert, altså nå, da hun var 18, så forsvant jo hele bankkontoen hennes fra min bankkonto. Jeg bare, hva da? Hun er jo fortsatt bare 1,63 høy og trenger litt veiledning fra mor. Hahaha.

Men nei, jeg tror absolutt på lommepenger for dem som får til det. Og så må jeg si at det har blitt litt mer sånn hei hvor det går hjemme hos oss. I 2019, 2020, 2022 så var det superstrengt liksom. Men nå er det litt mer sånn, jeg ser at når du er 14 år og er ute med gutta som sønnen min er, så oppstår det noen flere sånne akutte situasjoner.

Men vi snakker om at det sendes ikke bare et VIP-skrav uten at vi har avtalt det på forhånd. Sånn at vi må ha noen rammer rundt, ok, hva er greit å bruke penger til? Men for eksempel så tenker jeg, og når du har fått bursdagspenger, det er selvfølgelig hans penger. Jeg får jo lyst til at han skal kjøpe seg noe litt varig, eller noe han har ønsket seg. Men han har veldig lyst til å bruke de pengene.

til å gå på butikken på hjørnet og henge med gutta. Så da har vi blitt enige om at vi snakker litt om det da. At det er så og så mye vi skal sette til sparing, eller du skal sette til sparing. Ofte så kjører vi 10%. Så 10% skal han sette i fonden.

Hva synes de om det da? Skjønner de den langsiktige... Han synes det er litt kult. Og så er vi enige med at 10% er liksom... Når jeg sa 10% det er en krone hvis du har en 10'er, så hørtes ikke det så veldig mye... Hørtes ikke ut som noe ran akkurat. Ja.

Men det blir jo litt mer hvis du får 1000 kroner da. Du må sette 100 kroner i fond. Men han synes jo det er veldig gøy, og veldig mange av de unge gutta er jo veldig opptatt av fond og aksjer og Bitcoin. Ja, så han lurer veldig på om ikke vi burde begynne med Bitcoin da.

Og så har vi ikke begynt med det. Så jeg er ikke den rette veilederen hvis han har lyst til å begynne med bitcoins. Så forløpig venter vi litt med det da. Og hvordan landet du som mor i at det er, du sa det er hans sine penger, og hvis han vil bruke de på kioskvarer i stedet for noe som du tenkte kanskje i din ungdom at hadde vært mer...

Hvordan klarte du å ta et steg tilbake og ta den avgjørelsen på en måte, eller å føle at det ikke er feil hver eneste gang han drar sitt eget kort? Nei, det som jeg oppdaget, det var jo det samholdet som er i den guttgjengen da.

Og så skjønner jeg jo at det er forskjell på hva de har av penger, så det prater jeg med han om. Ikke sant? Så ok, nå har du litt penger, og så en annen gang... Men du vet jo at i den guttjengen din er det sikkert ikke alle som har like mye penger. Og at ikke alle har penger hver dag. Så vi snakker jo om det å dele, og det å være raus, og det å spandere. Sånn at det...

Han vet at det er en viktig verdi hjemme hos oss. At vi må tenke på at i en gjeng har ikke alle like mye penger. Og så er det noen som har veldig mye penger.

Men sånn er livet der ute også, i virkeligheten. Og så er det jo sårbare disse barna her, og når det er penger også, så kan man havne i situasjoner hvor «Åh, kjøp det til meg, kjøp det til meg». Og så hvis man føler seg litt utenfor sosialt, så kan man kompensere med å kjøpe noe, og så blir det feil, og så når blir det riktig. Det er en stor verden for, selv for oss voksne, og så skal de små ut i det samme. Ja, det er en stor verden, og jeg synes jo at det var...

må jeg si, enklere å ha barn på barneskolen. Da var det mer sånn samhold i foreldregruppa, visste litt mer om hvem det var som var foreldre i klassen, og så er det litt annerledes når du kommer på, hvertfall hos oss, da kommer du på en ungdomsskole, der er det elever fra fire forskjellige skoler som samles, og så er det jo ikke...

er jo ikke foreldrene, så vi har ikke diskutert, de er ikke sånn at de inviterer alle i bursdag lenger. Så de reglene som vi hadde på barneskolen, de er jo litt fjernere nå. Så jeg tenker at det hadde vært fint hvis vi foreldregruppa kunne snakke litt om akkurat det der med VIP-skrav og kiosken og sånn, men jeg føler at det går sikkert annerledes nå. Det er litt annerledes når de blir litt eldre, rett og slett. Ja.

Er det et problem at unge ikke vet hvordan man betaler en regning? Og er det sant at de ikke vet det? Det er mange ungdommer jeg har pratet med som sier at det visste de ikke da de flyttet hjemmefra. Og det er mange jeg har snakket med som sier at de ikke kan betale en regning som fortsatt bor hjemme.

Så det er klart at det er en fin ting å øve på, tenker jeg. Fordi det er jo liksom det er veldig mange som kommer i heisen fordi de ikke betaler en regning. Og i hvert fall, jeg har jo pratet med

Jeg har både snakket med mange ungdommer før jeg skrev den boka, men jeg har også opprettet et Google-skjema som er sendt ut til lærlinger i Vestfold og lærlinger i Agder. Der var det noen enkle spørsmål som, kunne du dette før du flyttet hjemmefra? Hva skulle du ønske du kunne mer om? Hvordan opplevde du det?

å flytte hjemmefra, og hvor mye de trodde på egenøkonomisk evne, både for de som fortsatt bodde hjemme, og for de som...

hadde flyttet hjemmefra. Og da var jo den økonomiske selvtilliten skyhøy for de som ikke har flyttet hjemmefra enda. Og så ser vi at det er en slags mageplask i det de har flyttet hjemmefra. Det var over 63 eller 65 prosent av de jeg snakket med som hadde flyttet hjemmefra som sier at de kunne for lite om økonomi til å bo alene.

Eller at de skulle ønske at de hadde kunnet mer om det. Og hvilke konkrete ting er det de ikke har peiling på? Nei, da er det for eksempel da, jeg har ikke betalt en regning, vet ikke hvordan det ser ut inni en ordentlig nettbank på en måte. De har jo kanskje en mobilbank på telefon, men de er liksom ikke trente bankkunder. Sånn at det der, ja, det var noen som snakket om det sånn.

det å flytte penger fra en konto til en annen, hvordan gjør jeg det? Og da tenker jeg, det er veldig lurt at man har lastet ned bankappen på telefon, og tenker at dette her er egentlig lomma mi. Vi må inn og sjekke hvor mye penger jeg har.

hvordan regninger forfaller. Jo, også det at en ting som flere jeg har snakket med nå i etterkant, var på en folkeskole i Sandefjord rett før påske, og da var det flere som kom bort og sa at de var helt sjokkert at de fikk regninger på diggepost fra fastlegen. Og de hadde jo ikke logget seg inn der, så de hadde jo gått til Inkasso.

Og det å forstå hvor en regning kan dukke opp. Det er mange steder, faktisk. Ja, det er veldig mange steder. Hvis du ikke betaler en regning i Digipost, så kommer det en ny regning i Digipost.

Når du er under 18 år, så kan du ikke få et inkassovarsel og et inkassokrav, men du kan jo ikke få et salær. Regningen kan ikke bli høyere. Men med en du har fylt 18 år, så kommer jo både purgebyr og det kommer inkassogebyr, og det kommer, ikke sant? Det bare baller på seg, og hvis du da ikke har en idé om at

Hvis du får et varsel, da. Ja, du har fått post i digipost. Det er jo ganske kryptiske, faktisk, de varslene, fordi det skal være sikkert, ikke sant? Men når en 18-åring får et varsel om at hun har fått post i digipost, så tenker du de ikke på. Og det er den regningen fra at jeg var hos fastlegen i forrige uke. Og så blir det en stor... Så da jeg snakket med to jenter på den folkehøyskolen, så sa de...

Jeg og henne hadde åpnet, det var seks måneder siden, hadde fått det første varslet, og bare, det lå jo masse greier til meg. Og da tenker jeg, ja, det må vi huske på for ungdommene våre. Digipost, det synes jeg er skikkelig kjedelig selv, å logge meg på Digipost. Men så kan du jo komme på sms, og mitt legekontor sender på sms. Ja.

Jeg fikk en faktura i posten her om dagen, og tenkte at det var jammel lenge siden. Ja, ikke sant? Det er litt mangslunget, hvis jeg kan si det sånn. Det med SMS, eller diggepost, eller i posten, eller i nettbanken, og e-post, eller hva heter det for noe, e-faktura.

E-faktura eller autoshiro? Og så er det autoshiro. Og bare de to, det var jo noe av det første jeg oppdaget da jeg begynte å ha et sånt dybt intervju av tre studenter. Og ene var bare, så sa jeg, ja, men hva er det for forskjell på e-faktura og autoshiro? Så begynte hun bare å le skikkelig høyt. Hun bare, jeg skjønner ikke hva du snakker om i det hele tatt. Og hun bodde liksom borte. Hun bor i Uesnei i København.

Hun hadde aldri betalt en regning uten at faren var enten ved siden av eller satt i telefonen. Hun sa bare nei. Og det er veldig mange som... Men tenk, alltid greier på disse telefonene sine. Ja. Mens dette der er sperret. Det er veldig rart. Men er de reddere for økonomi enn vår generasjon var? Det vet jeg ikke. Det var ikke en del av spørreskjemaet din. Nei, jeg spurte ikke det. Er du reddere enn tidligere generasjoner? Nei.

Men de synes det er vanskelig, det innrømmer de. De synes det er vanskelig. Og jeg tror at, altså jeg vet jo at det står i fagplanen, både på ungdomsskolen og på videregående, at man skal ha om personlig økonomi, om private økonomi. Og de regner jo på prosent, og jeg vet at det er på en måte, det er oppgaver som vi absolutt kan si dette er personlig økonomi.

Men det er også en del som har det som et tema i en uke, i 9. eller 10. klasse, og da er det tverrfaglig. Og så er det veldig opp til fra lærer til lærer. Det er ikke sånn at dette er en del av samfunnsfagene, eller det er en del av matematikken. Og så er det jo ikke sånn at det er noen...

Det er voksne i Norge, i staten Norge, som har ansvar for at vi skal lære om privatøkonomi. Det er jo ikke noen i finansdepartementet, helsedepartementet eller noen departement som sier sånn, nå skal vi ta et skikkelig løft sånn at vi vet at alle de som går ut av norsk skole, de kan betale regninger, og de skjønner at de ikke skal få kreditkortgjeld, og de skjønner at de ikke skal sette seg i...

At de ikke skal ta SMS-lån med 29,4 prosent rente. Sånn at det er mye som skal inn i norsk skole. Og så tror jeg kanskje det føles for langt unna at hvis de har en oppgave om å sette opp et budsjett for en familie og få det her til å funke, så ja, det er en oppgave, men det virker ikke som det handler om meg på en måte.

Men nå vet jeg ikke hvordan du snakker om det i denne boka, som jeg nå har i hånden og skal lese, men at en ungdom med en deltidsjobb, eller bare bursdagpenger, du styrer den økonomien da også. Og det er jo den letteste økonomien å styre. Så hvis du klarer å få kontroll på det, hva skal jeg gjøre med denne 200-lappen? Og faktisk anerkjenne at det er økonomistyring det også. Det må ikke være sånn at vi har to lønninger og et boliglån og masse regninger. Det er helt sant.

Og med en gang du begynner å tjene penger som ungdom, så har du rett til å bestemme over de pengene som du har tjent selv. Så det å øve allerede på at du ikke får lønn en gang i måneden, og etter to sekunder er det borte. Men må de oppleve det også? Det lurer jeg noen gang på når jeg driver med mine egne barn. Hvis jeg sørger for at det aldri blir tomt,

Har de da lært noe? Nei, det er nok et problem at det er, hos veldig mange så er det for mye ja, og hjemme hos oss har det jo åpenbart tidligere vært veldig mye ja. Fordi at, å jeg var jo helt til sliten, og jeg ville jo ikke lage mat, fordi det var mye kjappere å kjøpe takeaway. Men det er veldig gøy, fordi ungene mine de har jo nå et forhold til 25. som er min lønningstag.

Så det er sånn at de kan fortsatt si sånn, er det lenge til den 25. Men da blir det bedre tid. Ja, fordi da vet de at da er det kanskje... Altså, vi hadde jo en periode der vi feiret med takeaway 24. Bare fordi det var penger igjen, og det var så nytt for oss. Eller for meg da. De ungene, stakkars, kjente ikke noe av det. Men da var det sånn at vi kunne bare gjøre sånn, da skal vi bare...

Skal vi feire liksom? Fordi vi er ikke tomme for penger. Vi er ikke blatte. Så vi har gjort mye greier ut av akkurat det med den 25. som er hos oss. Du snakker om energidrikk, eller bruker det som et bilde. For jeg ser jo mange ungdommer med energidrikk. Er det som en vane hvor mye ting blir når man plusser og plusser og plusser? Ja.

Fortell om det. De småsummen har jeg alltid hatt. Jeg også har det. Jeg har til og med laget meg et klistremerke som jeg har satt på PC-en min, som er 28 kroner om dagen blir 10 000 kroner på et år. Nei, slutt. 10 000? 10 000 på et år, 28 kroner om dagen. Det er jo sånn cirka det det koster for en energidrikk eller en iskaffe.

Den kan koste 22 eller den kan koste 32, men den er i hvert fall i det landet. 10 000 kroner. Ja, og det er sånn at flere som har lest det, eller jeg har laget bokmerker også med akkurat det slagordet, så går de inn i kalkulatoren sin og regner på det, for de tror ikke på det. Så jeg har trykt 500 klistremerker, men det er faktisk sant. Ja.

Sånn at det jeg har gjort da jeg har vært blant annet da jeg var på den folkehøyskolen, eller jeg har vært i andre sånne ungdomsskoler og videregående og snakket litt om dette her sånn, så bruker vi akkurat iskaffeindeksen, har jeg kalt det i boka da, men det kan jo være liksom monsterindeksen, bare å vise hvordan hvis du putter de 28 kroner om dagen da, i et fond for eksempel da,

Og da pleier jeg ikke å si at du skal trenge å spare 28 kroner om dagen, men legg det sammen og spar en gang i måneden da, den dagen du følger den. Så slipper du å vite at det skal tappes 28 kroner om dagen fra konten din. Og så regner vi på det på fem år, på ti år, og på 20 år, og så kan du slutte å investere og bare la det stå og modnes i 20 år til. Og da har det jo blitt over 900 000 kroner av de 28 kroner om dagen.

Så du kan bli millionær og kutte ut iskafen? Ja, du kan det faktisk.

Og så trenger du ikke være å kutte ut iskaffe, for du kan jo bare ta den samme summen, og så si, ja det tar jeg fra strømreininga, eller noe annet kjedelig. Og så kan du tenke, hva hvis du da tar ikke iskaffe, og heller ikke noe annet? Ja, vet du, det er helt vilt. Men det er jo litt sånn, jeg tenker på noe av det som var veldig interessant da jeg begynte å høre på deg, og det var jo akkurat det med at småpenger betyr noe.

Og for meg var det en veldig aha-opplevelse. Og når jeg begynte å regne på hvor mye jeg må til for at jeg skal spare 10 000, skjønte jeg at det er 28 kroner. Så det har jeg hatt som mantra nå, siden 2019. 28 kroner om dagen er 10 000 kroner på et år. Det er liksom helt mindblowing enkelt.

Det er bare å kutte roastbiffen, det. Ja, ikke sant? Men jeg tenker at man bare kutter det som betyr minst, og som fortsatt er mulig å plukke ut, ikke sant? Så hvis det er roastbiff, så spis det for all del. Hva med budsjett? Skal de unge ha budsjett, eller er det ikke noe med det? Jeg har jo skrevet et kapittel om budsjett, og jeg tror at det er veldig lurt å ha lært seg å lage et budsjett,

Og så tror jeg at man kan leve godt uten budsjett. Men at det å klare å sette opp dette kommer inn, og dette går ut, og vite at før du flytter hjemmefra, eller når jeg har flyttet hjemmefra, så går det opp. Jeg tror det er det viktigste. Og så er det sånn at jeg har jo...

Jeg var veldig flink i begynnelsen til å sette opp budsjett, og skrev ned hver kveld hva jeg hadde brukt, og ordnet veldig opp i det. Og så gjør jeg ikke det lenger, men nå har jeg jo, når jeg får lønn, så går alle pengene mine i en brøk ut på forskjellige typer kontor hos meg. Så jeg har en konto til mat, og en konto til drivstoff, men nå har jeg kjøpt elbil, så nå har jeg en konto til litt lading. Og så har jeg en konto til ferie, og en konto til...

Og så resten. Så du har jo ikke et budsjett på papiret, men et budsjett i praksis? Det er et budsjett i praksis. Det er kategorier. Så det har jeg også skrevet om at vi er veldig forskjellige. Noen kommer til å synes at det er helt utrolig deilig å få satt ned ting på papir, eller få satt det inn i et Excel-ark. Mens for andre så vil det være nok å bare vite så mye kan jeg bruke, og så mye må jeg spare.

Jeg for eksempel har aldri helt klart å se for meg hvor mye 6000 kroner jeg får delt på 30 dager, eller til neste gang jeg får lønn. Så veldig lenge tok jeg alt som er igjen på kontoen hver eneste dag, og delte på antall dager som var rent til lønn, for å vite at jeg kan bruke 390 kroner i dag, og hvis jeg bruker mer enn det, så må jeg bruke mindre i morgen. Men hjernene våre er jo ulike.

Og det var litt gøy, for jeg har skrevet om det i boka som jeg ble invitert til NRK Ung Redaksjon til NRK Nyheter. Og da skulle jeg vise Fanny, som jobber der, hvordan man lager et budsjett.

Og mens vi gjorde det, så hadde hun satt opp masse kategorier og ordnet i Excel, det var veldig ordentlig. Og så gikk jo dette veldig, veldig fint opp. Det var 4000 kroner i måneden igjen i sparing. Og så kom jeg bare på, så sier jeg, men de neglene dine, de er jo kjempefine. Legger du dem selv, eller? Å herlighet, nei, det var jo 1200 i måneden. Og så å komme på snus, det er jo 1000 kroner i måneden.

Og så plutselig, da var det liksom, jeg har fortsatt litt grann sparing igjen, så lene kameradama Stina seg litt inn, så sier jeg, du, men Fanny, nå tror jeg at du har helt glemt den mastercard-regningen fra Granka. Og da var det jo ingenting igjen å spare, så måtte vi heller sette opp en sånn gjeldspost. Så jeg tror det viktigste er å finne sin egen måte å gjøre det på,

Og huske alt. Jeg tror veldig på å skrive forhånd. Jeg vet jo, også gjerne forskning viser at det vi skriver ned forhånd lærer vi bedre og forstår bedre. Så det å kunne sette seg ned sammen med en ungdom som er på vei ut av rede, eller som kanskje har bodd ute en liten stund, og så bare kunne bidra som en voksen til å hjelpe til å sortere litt i hvilke utgifter er det egentlig du kommer til å få?

for det tror jeg at hvis du ikke har betalt noen av de utgiftene selv når du bor hjemme, så er det veldig abstrakt det er veldig abstrakt at du må ha en innboforsikring at du skal betale for telefon Netflix, hva koster egentlig det? og har du Storytel? Hører jeg på lydbøker? Det er månskort på bussen er det strømregning? er det inkludert? og alt dette er sånn

Vi må nesten erfare det for å forstå hva livet koster. Så det å kunne bidra litt med litt guiding der. Ja, så det er oppgave 1 til alle dere som har en som skal ut etter sommeren.

lag et budsjett sammen med dem? Eller be dem lage det og presentere det for deg, og så kan du komme med noen innspill, kanskje? Ja, jeg tror det er kjempelurt det å la dem romstere litt selv med de utgiftene. Fordi det er klart, når du skal flytte til et annet sted i landet,

Og så får du et studielån kanskje, et stipend. Noen skal jo ut i lærlingjobb, da får de en lønn. Noen er jo bare 16 år når de flytter hjemmefra, noen er 15. Mange steder i Norge er de bare 15. De skal på hybel og gå på videregående. Og det er forskjell på det, eller en som kommer rett fra militæret, eller en som har vært elektriker i fem år og så skal ha bodd hjemme. Og så nå skal jeg ut for første gang. Så vi er jo veldig forskjellige når vi flytter hjemmefra. Men det å

uansett om det er 15 eller 25, klare først å tenke hva er det jeg ser for meg selv, og hvordan skal de pengene komme fra egentlig, og det å snakke med de voksne hjemme om, kommer jeg til å få noe hjelp eller ikke, det skjønte jeg også. Jeg har laget en liten samtale-starter i boka, kommet med fem forskjellige måter man kan åpne en samtale på, fordi hvordan vet vi egentlig om jeg kommer til å få økonomihjelp hjemmefra,

Vi må jo bare spørre. Så hvis ingen voksne åpner den samtalen, så er det noen muligheter til å begynne selv. For eksempel, du når jeg flytter hjemmefra, kommer dere fortsatt til å betale telefonerhenninga mi, eller er jeg helt on my own? Og så fikk jeg høre fra en mamma som sa det at

datteren skulle flytt hjemmefra, og når hun kom til det kapittlet, så hadde hun bare lagt frem boka og spurt om foreldrene kunne lese det avsnittet, om at man bør snakke sammen. Og så fikk de en fin samtale om det, da. Ja, men så lurt. Hva er det de fleste ikke har snakket om, tror du? Jeg tror kanskje totalen. Ikke sant? At noen vil jo fortsette å betale telefonregninger, kanskje.

Og for veldig mange så er det sånn, det å ha internett på telefonen, det er jo hele verden. De har jo hele verden i telefonen sin, men de har ikke noe forhold til hva det koster. Så det å vite, det er også rett og slett å ta en gjennomgang og si, hva koster det å være meg når jeg flytter hjemmefra? Synes ungdommen at det er interessant, eller er det en kjedelig oppgave?

Hva er ditt inntrykk når det gjelder dette med budsjett og klargjørelse for det? Det er jo så mye annet også som er interessant når man skal flytte hjemmefra. Jeg tror at ordet budsjett er jo et veldig usexy ord, og det er ikke veldig gøy. For veldig mange er det ikke veldig gøy. Og for alle de som sier sånn, oi, jeg er så dårlig i matte, ikke sant? Som har en sånn, og det kan være at de kommer fra en sånn familie, der alle sier, vi er som familie, vi er ikke noe god i matte.

For meg har det vært sånn at jeg ikke var så veldig god i matte. Men jeg skjønner jo at jeg må bruke mindre penger enn jeg tjener. Det er veldig enkel matte. Det er pluss og minus. Det er bare pluss og minus. Det er egentlig mer sunt bondevetter.

enn matematikk. Så det å bare finne ut at det er kanskje ikke så veldig gøy å sette seg ned og lage budsjett, men jeg lover deg at det er ikke noe gøy når det budsjettet sprekker hele tiden, og du må krype hjem og si sånn «Jeg har ikke penger til, nå er det tomt for nudler».

Og så er det noe jeg tror mange opplever når de flytter ut, hvis de er studenter da, så får man jo det første stipendiet utbedalingen er jo veldig stor, for da skal du ha til bøker og det er liksom stor stipendie ikke all vanlig det. Og så neste måned da, så har du jo levd en måned hvor du har vært skikkelig skikkelig rik aldri vært så rik i ditt liv omtrent for de fleste, og så kommer det jo en vanlig måned til

Og da har du jo de abonnementene, du har regningen for faller. Det er da først at sjokket kommer, og du skulle skjønt, åja, den august, jeg burde jo spart litt av det. Hvordan kan vi lære de som skal nå ut til høsten, uten at de opplever det selv? Hør nå her. Gå og strenge, Marie. Det er akkurat som Lise sier. Du må spare litt i august. Jo, også med å tanke på de som skal for eksempel studere i utlandet,

de får jo hele summen for halve året samtidig. Ja, så de må i hvert fall lære seg å fordele ut. Ja, så det å...

Så det å bare finne ut hva koster det å være meg per måned, og så passe på at det er selvfølgelig nyttig at du får litt mer penger i august, så du kan kjøpe de skolebøkene. Men husk at de bøkene kan du kjøpe, du kan kjøpe de brukt. Det er fortsatt mulig å gjøre noen smarte tips allerede i august. Kjøp bøkene brukt. Og for eksempel, hvis det er...

studentuke, så kan man drikke andre vær øl og vann. Det er jo veldig bra for helsa, og veldig bra for lomboka. Fordi det er jo selvfølgelig, når du begynner på skolen, nå skal du få masse venner, og så er det masse party. Og det synes jeg at folk skal være med på, på party, men det er ikke noe lurt å drikke opp hele stipendiet sitt første uke.

Og da får du kanskje ikke så gode venner, hvis du har makket seg på den øldrikkingen. Hold det på en nivå hvor du husker hvem du prater med. Ja, husk hvem du prater med, det har jeg gjort. Da blir det varig vennskap, bedre for helsa og bedre for økonomien. Men hva er det aller første steget som du anbefaler en ting å gjøre med pengene fra dag én?

Nei, det er budsjettet. Ja, det er egentlig bare å se at det går opp. Hvor mye penger får jeg inn, og hvor mye penger får jeg ut? Du kan ikke flytte ut i et nytt voksenliv, og så ikke vite hva det koster å være deg. Så det å sette seg ned og tenke, ok, sette opp alt hva er det som kommer til å komme av utgifter, og så vil jeg jo anbefale alle å ha en liten bufferkonto, da.

Og det var også veldig stor forskjell på de som bodde hjemme og de som ikke bodde hjemme. Altså de som hadde rett til å flytte, hvor mye penger de hadde tilgjengelig til en uventet utgift, for eksempel på 5000 kroner. Da var det flere som bodde hjemme som mente at de hadde de pengene tilgjengelig, og det kan jo hende de har, fordi noen har jo fortsatt konfirmasjonspengene, noen har bursdagspengene, fordi de har ikke så mye utgifter. Mens når du bor borte, så har du allerede

De pengene du har er de pengene du har på en måte. Det er ikke så lett å ringe hjem til mor og far hver gang du trenger. Tror jeg da. Jeg tror mange tenker at det er en litt større bøyg enn når du allerede bor hjemme. Ja.

Så da i hvert fall, det kan vi ikke gi som tips til lærlingene, men de som skal ut og studere, da kan vi jo ta litt av den auguststipendiet som er større, og så har vi bufferkontoen allerede. Og da vet du også, siden du ikke har brukt opp alt da, at du kan klare deg i september, oktober, november. Skal vi si det? Veldig lurt. Mens de som er lærlinger, de har jo lønn. Så der er det jo også veldig lurt å ha en grei buffer. Og hvordan skal de lage seg en buffer da?

Da må de bruke, de må ta litt av lønnen sin rett og slett hver måned. Så må de spare opp til en buffer. Og så er det jo forskjell, ikke sant? Fordi noen lærlinger, for eksempel i bergverksfaget som jeg har pratet med i Agder, de vil veldig gjerne ha en ganske dyr bil. En ganske kul, grov bil med kanskje en Hilux eller en lasteplan og fine greier. Og hvis de har lønn ...

Hvis de har jobb, er over 18 år, og ikke eier egen bolig, så er det jo ikke noe problem å få et skikkelig dyrt bilån. Sånn at det der, jeg vet at det finnes masse ungdom der ute som har veldig dyre biler, og da må du også ha en liten buffer når den bilen ryker, for det er når og ikke om. Altså, den bilen ryker. Noe på den bilen kommer til å ryke, og etter hvert, oftere og oftere. Så det å tenke at «OK, hvis jeg har råd til å kjøpe meg en bil»,

Jeg ville selvfølgelig anbefale å kjøpe den bilen. Spare opp å kjøpe en drittbil. Men for alle dem som da tar et billån og kjøper en bil, man passer på at du også har en buffer. For det er veldig mange som kommer i heisen nettopp fordi at bilen blir mindre verdt enn lån etter hvert. For noen år siden snakket jeg med en gutt som skulle i militæret om tre uker. Han hadde to biler som ikke virket og lån på begge to.

og var i jobb, men var jo bare i jobb i tre uker til. Og så, hvordan skulle det der gå opp, liksom? Og da snakket vi jo litt sammen om hvordan, altså det var bare på meldinger da, han var litt desperat i andre enden,

hvordan gjør vi dette her sånn nå, eller hvordan skulle han gjøre dette her? Og da var det jo prøve, altså han var håndverker da, han sa, ja, hvor mye kan du klare å jobbe over tid nå frem til du skal dra, så at du kan få hvertfall en av bildene til å virke, og få solgt den, ikke sant? Fordi det krevde det, og det var det verste. Ja, eller hvertfall, ja, det måtte, fordi, ja, han sa, nei, jeg kan ikke selge den, det virker ikke, liksom.

Og så kan du spørre arbeidsgiveren din om du er mulig å få feriepengene som du skal få til neste år, om du kan få de når du slutter. Da kan du kanskje også hive de i den retningen. Men det å ikke komme i en sånn situasjon er jo det lureste. Så passe på at allerede når du er 18 år, ikke ta kreditkortet.

Ikke ta dumme lån som er dyre på forbruk. Og tenke litt sånn, ok, jeg må ha en bærekraftig økonomi. For meg har jeg tatt bilånet, så har du jo brukt opp litt av neste månedslønn. Altså neste årslønn har du allerede brukt opp litt av. Så du lever jo i fremtiden med en gang, og da må du jo fortsette å tjene penger. Og da er du i, hva heter det, labirinten, the maze. Ja, absolutt.

Er det vanskeligere å flytte hjemmefra nå enn det var for 10-15 år siden? Er det noe som har endret seg? Altså det er jo... Jeg tror at det er et mye høyere forbruk blant ungdom nå enn for eksempel... Jeg fikk jo barn da jeg var...

30 år, så mellom meg og datteren min som nå er ferdig på videregående, så er det 30 år. Og jeg tenker at det var det ikke i går jeg var russ, liksom. Men samfunnet har jo endret seg voldsomt. Det er et helt enormt press i sosiale medier på kjøpe, kjøpe, kjøpe, på alt man trenger. Altså, ja,

Bare baderomskapet koster jo en halv års lønn. Altså det som er inni, ikke selv å skape. Skapet må du kjøpe i tillegg. Sånn at forventningen til hvor mye en ungdom skal bruke, er jo helt annerledes.

tror jeg det var ikke noen sosiale medier da jeg flyttet alene jeg kjente ingen så du visste ikke om alle serumer var det noen spenol så var det ikke så verst liksom

Men det går jo ikke lenger. Det som jeg synes du snakker godt om, det er jo det hva er nok for meg? Og det å faktisk se seg i speil og tenke, hva er nok for meg? Hva...

Når kan jeg si at jeg ser at de holder på på TikTok med make-up fridges for 12-åringer? Men når du skal ut i den virkelige verden, så må forbruket gå opp. Jeg merkte en trend på TikTok som er å bruke opp ting.

Akkurat som det er et helt nytt konsept, Marie. Å bruke opp sminke og hudpleie. Det har du begynt med nå. Å bruke opp ting. Det er litt søtt. Det sier litt om hvor mye som... Du har en 8-step skin care, og før du har brukt opp den, så har du slengt deg på en annen skin care. Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg.

Men den trenden med å bruke opp, den kan vi jo i hvert fall skrive litt på. Ja, det kan vi heie veldig på. Vi heier veldig på å bruke opp. Bruke opp tankene. Men nå har vi saks i badromsskuffen. Så det vet alle. Så vi kan klippe opp. Er det noen annen påvirkning på sosiale medier? Får de noen pengeøkonomipåvirkning der inne?

i en eller annen retning? Ja, det er jo egentlig alle mulige retninger da. Jeg synes jo at det er mange som sier mye bra om økonomi på TikTok. Også er det mange som sier ting som er litt mer utfordrende da. Sånn flipping av bolig. At det liksom er en slags forventning om at du kan bare kjøpe en bolig og flippe den og selge igjen. At det er enkelt da. Ja.

Og så er det jo noen som er veldig seriøse, som det kan være litt gøy å følge, men det er jo noen som er mer cowboyaktig. Så det å gjøre en liten vurdering selv av, er dette her noe for meg? Det er ikke sikkert en 15-åring er i stand til det, da. Nei, nei, nei. Og det er det ikke. Og det er jo utfordringer med sosiale medier. At...

Jeg som jobber i redaktørstyrt medium i Tønsbergsblad, som jobber mye med redaksjonelt og ser mye redaksjonelt innhold, det er ikke veldig lett for en ungdom å se forskjell på et redaktørstyrt medium og en

og en boligkoboy på TikTok for eksempel. Også fordi vi bruker litt samme språket da. Noe er reklame, noe er personlig mening, og noe er fakta. Ja, så det er en utfordring. Det er ikke lett, men det er en utfordring. Men det å prate om det, og det å være litt sånn at det er lov å ikke bare gjatte med da.

i en vennigjeng for eksempel, så er det lov å si sånn når man prater om det. Hadde ikke det vært helt kult? Jo, men er du sikker på at det er gjort å ta opp 100% lån for å kjøpe ei rønne? Kan du egentlig det rødelige greiene? Eller har du tenkt å gjøre det selv? Hva koster egentlig en håndverker? Ja, litt kritiske spørsmål. Og en annen ting som jeg tenker, det er jo det med

Det å kjøpe klær brukt, det hører jeg veldig mange, spesielt yngre jenter, veldig opptatt av. Jeg har kjøpt det brukt, og jeg har solgt det igjen. Men når det er et vanvittig forbruk av brukt, som ikke er så veldig brukt, fordi det var noen andre som kjøpte det til full pris litt tidligere i år, så er det fortsatt veldig mye penger i omløp, og det er ikke så veldig miljøvennlig.

Ja, det virker som det ikke teller når det er brukt. Er det det du mener er holdningen? Ja, men da er de litt flinke for de kjøper brukt. Men samtidig er det ikke mulig å lokke en kleskapdøra, fordi det er så veldig mye brukt, og fint brukt og alt. Men det blir en del av økonomien. Ja, men jeg selger mye brukt.

Jeg får jo inn veldig mye på Thais for eksempel. Men så kjøper de samme takt da. Men hva kjøpte du det for egentlig? Så ja, det er noe å tenke seg litt om da. Når du gjorde researchen til denne boka her, du er jo journalist og grundig, var det noe du fant ut som gjorde deg lei deg på en måte? Eller som du tenkte gjorde denne boka enda viktigere å skrive? Ja, det var...

Når jeg hadde sånn åpent felt i det spørreskjemaet, og det var til de som hadde flyttet hjemmefra, så var det sånn, ja, hvordan var det å flytte hjemmefra, eller hva ble du mest overrasket over? Så var det mange som var overrasket over at, for det første var det alt fra sånn,

Jeg skjønner ikke når jeg skal få tid til å være sammen med venner. Det tar så mye tid å vaske klær og holde huset rent. Jeg bare, åh, du er søtt da. Og så tror jeg ikke kanskje det er det største problemet for alle. Men det var sånn, de overrasket ved hvor ensomt det er. Flytt hjemmefra, og så er du litt on your own, på en måte. Veldig mange som var overrasket over hvor dyrt

det livet er. Hvor dyrt det er med matvarer. Hvor vanskelig det var å lage mat som de følte var sunt. Og flere som skulle veldig gjerne ønske at de hadde noen å snakke med.

om økonomi med. Sånn at jeg tror fortsatt at selv om folk kan sitte og si at det er lett å snakke om å kjøpe og selge brukt, det kan være lett å snakke om å investere i fond, så er det ikke sikkert at det er så veldig lett å snakke om at jeg sover litt dårlig om natta, for jeg er litt usikker på om jeg har penger nok. Den praten tror jeg fortsatt ikke de har. Det er litt sårbare private tankene

om jeg strekker til. Så der er det lov å stille noen kontrollspørsmål. Som foreldre, tenker du? Som foreldre, men jeg tenker også som ungdom, så er det lov å, jeg har også skrevet litt om det i boka, det der med å ha den rausheten i vennegjengen. Det å tenke på at kanskje vi skal...

tenker på at kanskje ikke alle har den økonomiske situasjonen som meg, så er det lettere for den som kanskje har råd til å gå på kino, å si sånn, kom hjem så kan vi se en film hjemme hos meg, jeg popper popcorn. Ja, enn den som har minst. Enn den som har minst, som tenker at jeg har ikke noe lyst til å hele tiden innrømme at jeg

at jeg egentlig ikke har råd, eller at man ikke har lyst, da. Som jeg synes også du har fremsnakket veldig. Ja, men jeg har ikke lyst til å bruke penger på det der. Jeg vil prioritere det annerledes. Og at det har jo sikkert du opplevd noen ganger, at folk er sånn, herregud, skal du være på staycation nå igjen, liksom? Hahaha.

Det store utlandet, Lise, det lokker. Men jeg sa, det lokker ikke meg. Nei, ikke sant? Vi er jo forskjellige. Men det å tørre å stå i at jeg har ikke lyst til å bruke pengene mine på å gå på kafé, jeg har lyst til å heller bruke... Det er ikke så lett når du er 17 år eller når du er 19.

år, eller? Nei, i hvert fall i de situasjoner hvor det går utover det sosiale, da. Så der kjenner jo jeg at jeg fortsatt gjør avveininger, liksom. Skal vi spise ute? Ja, hvis jeg møtte de forrige uke, eller vet jeg skal møte de samme vennene snart, så kan jeg kanskje si nei, det er restaurantopplegg dere skal drive med selv, men har ikke sett dem på lenge, og har kjempelyst på sosialt. Ja, kanskje jeg skal være med, da. Ta en restaurantkveld, og så vet jeg at jeg gjør det jo ikke for grunn av maten. Jeg gjør det jo på grunn av vennene, men det har likevel vært kostnaden, da. Ja.

Veldig bra at du har skrevet denne boka her. Jeg har jo tenkt og sagt i lenge at det er sånn, ingen lærer oss økonomi, og så flytter vi hjemmefra, og så regner alle med at dette her skal vi kunne. Og så tenker vi det selv også, det her skal jeg jo kunne, så jeg kan ikke spørre noen. Men nå trenger vi ikke å spørre noen, og her finnes det en bok, og den heter Hjelp, jeg flytter hjemmefra. Bli smart med pengene dine. Tusen takk, Maria. Takk for meg, Lise.

Moderne medier.