3/20/2023

164: Skatteetaten svarer på skattemeldingsspørsmålene våre

Roar Lyby fra Skatteetaten er gjest i Pengesnakk-podcasten og svarer på spørsmål om skattemeldingen. Han forklarer hvordan skattemeldingen fungerer, hva du må gjøre når du får den, og går gjennom ulike fradrag og inntekter. Lyby gir også tips om hvordan du kan unngå å betale for mye skatt.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag har jeg besøk av Roar Lyby som er seniorrådgiver i Skattetaten og vi skal snakke om skattemeldinger. Du har kanskje fått den eller så er den rett rundt hjørnet og vi skal snakke om alt mulig rundt hva vi skal gjøre og kanskje ikke gjøre også i skattemeldinger.

Hva er skattemeldingen? Skattemeldingen er en oversikt over dine inntekter, dine fradrag, din formue og din gjeld som Skatteetaten har fått opplyst fra dine oppgavegivere for fjoråret, altså for 2022.

Og hva er oppdraget givere? Nei, altså du har kanskje en arbeidsgiver, du har kanskje pensjon i Franav, eller KLP, eller statens pensjonskasse. Da sender de en oppgave til oss, ca. 60 millioner sånne oppgaver får vi, og så lager vi ca. 5 millioner skattemeldinger.

Og hvorfor er folk flest så giret i å åpne denne skattemeldingen? Kommer den snart? Ja, altså, den er under utsendelse. Vi begynte den 14. og avslutter den 31. for de som har elektroniske brukere. Det er jo fortsatt noen, cirka 500 000, som får den på papir. Så de må eventuelt smøre seg med litt mer tålmodighet og vente på postgangen i tillegg da.

Og grunnen til at folk er så ivrig, det er jo for at vi, for de aller fleste, setter jo opp en oversikt over alle inntekter, alle fradrag og formue og gjeld, og så beregner vi en foreløpig beregning.

Og så når det varslet tikker inn om at skattemeldingen er klar til å sjekkes, da kan du gå inn og sjekke. Og er du blant de heldige som har alle opplysningene som vi har fått tilgjengelig på din skattemelding, så kan du enda få en foreløpig regning og få se om du får til gode penger eller om du får en reddskatt. Ja.

For det lurer vi jo på. Men kan du fortelle litt om hvordan det foregår med, fordi skattemeldingen er en ting, og skatteoppgjøret er en ting, og så skattekort. Hvordan er liksom hele prosessen? Hele prosessen er jo at alle som bor i Norge, eller oppholder seg her for eksempel for å jobbe, er skattepliktig til Norge for sine inntekter og formue. Og vi som har...

Det er skatteplikt som bosatt, altså deg og meg som er født her og vokst opp her og bodd her lenge nok til å bli skattemessig bosatt. Vi er skattepliktig til Norge for all inntekt og formue som vi måtte ha verden over. Så alt du har i Norge og eventuelt i utlandet skal du da oppgi på skattemeldingen din. Det kan være inntekter, det kan være formue du har i utlandet.

som vi ikke kjenner til og som ikke vi fører opp på skattemeldingen. Og når du er bosatt her, så får du et skattekort. Det sender vi til desember som regel for året etter. Fikk desember 2022, så fikk du skattekort for 2023.

Da prøver skatteetaten å se litt inn i glasskulla i forhold til hva kommer til å skje i livet til Lise i løpet av 2023. Hvor stor vil hennes formue være? Hvor mye vil hun ha tjent når året er omme?

Og så er det din oppgave å gå inn og sjekke de opplysningene om vi har truffet eller om vi har bommet. Og hvis vi har bommet, så er det lurt at det gjør endringer. For feil skattekort er en av hovedgrunnene til at folk får reskatt. Opplever dere at folk flest går inn og sjekker og endrer skattekortet? Flere burde nok ha gjort det.

Hva er det vi helst burde bytte i der? Er det rentene, eller formuen, eller inntekt? For det første, sjekk de tallene som vi fører på.

og sjekk om det er noe som mangler der. Det kan at ting har forandret seg, fordi opplysningene vi legger til grunn på skattekortet, det kan være gamle tall, det kan være hentet fra den sist leverte skattemeldingen din, og i 2022 så er den sist leverte den utgaven fra 2021. Og hvis det har skjedd noe i livet ditt da i løpet av 2022, og kanskje det kommer til å skje noe i 2023 som ikke vi vet om,

da er det lurt å ta hensyn til det på skattekortet sitt. Og hva med renter? Nå har jo rentene gått opp, og dem burde vi jo endre også. Eller er skattekortet ideelt?

I desember visste vel ikke hvor mye rentene... Nei, og der opplever vi jo det at vi har fått og hatt litt fokus på det. Vi gikk ut ganske kraftig og oppfordret alle til å gå inn og sjekke. Sjekk både renteintektene og renteutgiftene på skattekortet. Fordi at er renteintektene for høye, så risikerer du å betale for mye skatt.

Er de for lave, så risikerer du å betale for lite skatt. Og hvis du er for høye fradrag, så kan det hende at du får en reddskatt fordi du da betaler for lite skatt gjennom året. Altså 1000 opp i feil fradrag er 220 kroner for lite betalt i skatt.

Ikke sant. Så skattekortet er det som er på forhånd, som er planen for hva vi betaler inn. Og så når året er ferdig, så kommer skatte... Når du har tjent dine penger, spart noen av dem, fått renteintekter, hatt lån, betalt gjeldsrenter, kanskje du har et barn i barnehavet, kanskje holdt på litt med aksjer eller fond, så samles de opplysningene ved at de ulike oppgavegiverne sender de til oss.

og så presenterer vi det på en skattemelding, som for de aller fleste ligger tilgjengelig for å logge seg inn og sjekke via skatteetaten.no.

Har de fleste noe å endre der, eller er de fleste fullstendig ferdige der bare å trykke på OK? Det er en ganske stor andel som sender inn uten å gjøre endringer. For ganske mange er det bare å sjekke, se at det stemmer, bekrefte skattemeldingen sin og vente på en melding fra oss om at vi er ferdige med å behandle den og har laget et skatteoppgjør for det.

Og det er da vi sender penger på konto og ut et skatteoppgjør til folk.

Så skatteoppgjøret er den siste fasiten og utbetalingen som da kommer? Ja, det vi sier er at skattemeldingen som vi sender ut, den er nesten ferdig. Det er den enkelte som gjør den ferdig selv. Sjekk om det som står der er rett. Sjekk om noe mangler. Det kan være både inntekter, og det kan være fradrag som kan mangle. Det kan være forhold i Norge, og det kan være forhold i utlandet som du må huske på å ta hensyn til.

Og hva hvis man må betale inn mer penger da?

Da har det vært noe feil med skattekortet, eller kan det være andre grunner til at man må betale inn i ettertid? Det kan jo være at det er feil skattekort, at du har trukket for lite gjennom årene. Det kan jo være at du også på slutten av året har gjort noen tilpassninger i din egen private økonomi. Du har for eksempel solgt en eiendom eller noe for at du trenger noen penger og realiserer noen verdier som du har, som kanskje er skattepliktig, og som vi ikke har hatt sjans til å ta hensyn til i et skattekort, og som du heller ikke har tatt.

inni ditt skattekort. Og da kan du gå inn via skattetaten.no, og så kan du betale inn det som kalles for tilleggsforskudd, eller vente til den 31. mai og betale inn den skatten du tror du skal betale for 2022, og slippe renter på resskatten. Ja, det må vi ta enda litt nøyre. Hvis jeg ser at jeg nå har betalt 100 000 for lite,

Da bør jeg forte meg å betale inn de? Ikke forte deg, men hvertfall betale dem innen den 31. mai. 31. mai? Ja, 31. mai er fristen for å slippe renter på resskatten. Så for å slippe renter på resskatten, så betaler jeg inn før jeg får faktura? Ja.

Ok, og hvor finner jeg den på her? Det finner du noen opplysninger om på skattemeldingen din, og inne i selve løsningen. Hvis ikke, så kan du gå på skattedaten.no-reskatt, eller søke der etter hvordan du går frem. Der forklarer vi deg hva du skal gjøre, og hva slags kid-nummer du skal bruke, og hvilket kontonummer du skal betale inn til. Og de rentene jeg snakker om her, hvor høye er de? 2,15 kroner.

er satsen på rente på rettsskatt for 2022. Så rettsskatt er at jeg må betale inn mer, hva heter det hvis jeg får penger ut? Da er det til gode penger, eller penger til gode, eller ja. Penger til gode. Er det noe rente på de da? Det er 2,15 på det også. Samme sats? Ja, og litt spesiell beregningsmåte, det er ikke sånn proa nå, men fra den 31. ja, det er en sånn snittberegning på det. Så det står noe om det på skatteetaten mot det nå.

Jeg har fått inn veldig mange spørsmål til deg, Roar, så jeg håper du er godt forberedt på å svare på masse på direkten her nå. Den første, det har vi kanskje vært inne om, jeg aner ikke hva jeg skal se til når skattemeldingen kommer. Hva er det aller viktigste? Det vi sier, vent først på varsel. Det er først da du kan gå inn og sjekke din. Og som vi har vært inne på, sjekk det som står på ført. Er det riktig?

Er det noe som mangler, inntekter, fradrag, formue eller gjeld, gjør eventuelle korrigeringer og tilføyelser og bekreft skattemeldingen din. Da får du muligheten til å få et skatteoppgjør, og de aller fleste, 9 av 10, kommer til å få det innen juni måned. Noen kommer til å få det før.

Og du sier fradrag, hva er fradrag? Fradrag er et beløp som du har hatt til kanskje utgifter eller en type kostnad som kan føre til at du betaler mindre skatt. Altså, mange har hørt om rentefradraget, foreldrefradrag, barnepass, det er fradrag ved tap av salg av aksjer, det er fradrag for tap ved salg av bolig hvis det er et skattepliktig salg det snakker om.

Og det fører til at du betaler mindre skatt. For de fleste er det da 22 prosent det fradraget virker med og reduserer skatten din med.

Så her er det to typer fradrag vi snakker om hovedsakelig. Det er et inntektsfradrag, det var det vi snakket om nå. Og så er det noe som heter skattefradrag. Det er fradrag direkte i skatt. Det vet jeg noen av følgerne dine er litt opptatt av, for de lurer på BSU. Og BSU det er et skattefradrag. Så hvis du har tjent nok og hatt høy nok inntekt, så får du da fradrag direkte i skatten for det beløpet du har bespart i BSU og den 20 prosenten av den.

Så det utgjør mer da enn et... Det er nok litt gunstigere, for det er krone for kronefradrag. Så har du fylt B7 din, så er det 20 prosent, og det var vel 5500 isk i fjor som du kunne få maks. Og det er da rett krone for krone i skatten.

Det fradraget folk flest har spurt og sendt inn spørsmål om, det handler om boliglån eller gjeldsrenter. Men man får fradrag for alle mulige renter? Ja, med forbål om at hvis ikke du har voldsomt dårlig vilkår på kreditkortene dine, så er det en maksgrense på 17 prosent, mener jeg der, på enkelte kreditkorthjel. Men alt under det skal du i utgangspunktet få fradrag for, ja.

Og mange er jo to personer som eier en bolig sammen, og så er det bare den ene som får dette fradraget i skattemeldingen. Ja, og det er litt vilkårlig om det er mann eller kone, han eller hun, hen eller hun, hun, han, han, vi vet ikke helt hvem som får det. Det er den som har vært og snakket med banken og har blitt oppført som hovedlåntager i banken som får det innberettet hos seg.

Kanskje dette her er det siste året man opplever det, for det er noen utvikling på gang og det er noen regelverksendringer på gang. Så det er en bank, vet jeg nå i år, som har fordelt det på medlåntager også. Så det er noen som kan oppleve at det er litt annerledes. Men for de fleste så er det hovedlåntageren som får det innbrettet på sin skattemelding. Hva er det som er farlig da?

Altså i utgangspunktet så for et ektepar så skal da den skattemeldingen til den enkelte ha da positiv alminnelig inntekt over personfradraget før det eventuelt skjer.

er farlig. Hva betyr det at de må være rike før det spiller en rolle? Nei, det er en normal inntekt og en normal fordeling hvor begge to tjener omtrent likt, så spiller det ingen rolle. Men hvis det er sånn at en har lav inntekt og ikke får utnyttet fradraget, så lønner det seg også å føre det til den andre ektefølgen.

Her er det å gå inn på skatteetaten.no og søke etter ektefelle og fordeling av fradrag mellom ektefeller, så står det veldig greit forklart der inne. Hva med samboret som deler på et boliglov? Samboret skal som utgangspunkt få fradrag for den delen av rentene og gjelden som man har ansvaret for. Så der skal det være riktig oppsatt? Ja, absolutt.

Det kan også være at de har et felles lån, men at de står som likeverdige. Men hvis de også der har en hovedlåntager, så kan det være at den ene samboeren får alle gjeldsrentene, men skal da som utgangspunkt fordele dem etter ansvarsfordelingen på gjeld. Så hvis du eier boligen sammen 50-50, så skal du som utgangspunkt ha 50-50 prosent fordeling også på gjeld og gjeldsrenter.

Så da er det to ting man må inn og endre på da. Er det vanskelig? Nei, det er å dele den summen som skal fordeles på to, og passe på at man ikke fører opp mer gjeld enn det som er summen.

Noen gjør en liten bommer der og klarer ikke å noen ganger dele på to og fører på noe mer gjeld og noe mer gjeldsrentere enn de skulle ha hatt. For da må man i den ene skattemeldingen halvere begge tallene og i den andre sette opp det man har tatt ut av den første. Riktig. Og det noen kan oppleve, for i skattemeldingen og i løsningen for å levere så har vi bygd inn det som vi kaller for utvidet veiledning.

Vi gir noen hint, tips underveis. Og hvis du da for eksempel bomber og fører opp gjeld som gjeldsrenter og motsatt, så kan det være at vi gir deg litt av, oi, her har du ført på voldsomt mye renter i forhold til gjeld. Kan dette stemme? Og da er det et lite signal til deg om at du skal tenke deg om på hva du har ført inn, og eventuelt gjøre korrigeringer før du sender inn. Skjønner.

Hva med barn? Får man noe fradrag hvis man har barn? Ikke hvis man har barn, men hvis man har barn som går i barnehavet, eller er en dagmamma som du innrapporterer og betaler skatt på, eller om du er i en SFO eller en sånn type fritidsaktivitet som er i stedet for SFO, så kan du få fradrag hvis du har utgifter.

For mange tror at å ha barn gir rett på 25 000 for ett barn, eller 15 000 for det neste barna. Men det er hvis du har hatt utgifter til barnepass.

Det er ikke det å ha barn som utløser det fradragskravet. Så det første året har man som regel ikke? Da er man som regel hjemme i en permisjon hvor man kanskje ikke har så mye utgifter. Men også der kan man da, hvis man har betalt en barnevakt, så kan man få fradrag for det når man er hjemme i en fødselspermisjon. Nabojenta eller nabogutten som sitter barnevakt kan du få fradrag for.

Og det er opp til barnet er 12 år? Det er 11 år, eller yngre, så i det året man fyller 12 år, så har man ikke lenger rett på det fra dag. Nei, så det går ikke på bursdag, det går på året? Ja. Det er en liten presisering som er inn der, for det er noen barn som har et særskilt omsorgsbehov,

Så hvis man kan dokumentere at man har et barn med et særskilt omsorgsbehov, det kan være en sykdom, en svakhet, en funksjonshemming eller noe som gjør at den har et utvidet omsorgsbehov i forhold til et friskt barn, så kan du ha rett på det også etter fylte 12 år. Men da må du kunne fremlegge dokumentasjon i form av legatest på det særskilte omsorgsbehovet, og selvfølgelig også må du kunne dokumentere utgiftene dine hvis vi skulle be om det.

Så er det noen som lurer på reiser i jobb. Hva er det man må tenke på da? Ja, altså reise i jobb. Det vanlige er jo at man til daglig reiser mellom det hjemme man bor i og til en arbeidsplass. Det kaller vi for reise mellom hjem og arbeid.

Og det er det fradrag for hvis du bor langt nok unna, og du reiser mange nok ganger til å komme over minste beløpet for det reise-mellomhjemme-arbeidet. Det har dere endret på i år? Det har vi endret på, eller ikke vi, men politikerne har endret på det, og satt ned fra 23.000 til 14.000.

Så det er langt flere som kan få fradrag for reiseutgifter for 2022. Så da er det snakk om togbilletter, bilkjøring? Nei. Ikke togbillett, men antall kilometer. Det er en fastsatt sats per kilometer, så uavhengig om du går, sykler, kjører bil, båt, litt unntak på båt med ferdiggjøk og sånn, men

sitte på om noen, altså samkjøring, så kan det være fire i en bil, det kan være åtte i en bil, og alle kan få fradrag for å reise mellom hjem og arbeid. Hvis man reiser langt nok, og ofte nok, da kommer man over minstebeløpet. Og det her er kanskje folk vant til at sto på skattemeldingen før pandemien, for da var normalen at man

og jobbet og reiste frem og tilbake til jobb 230 dager i året. Var du heldig og hadde en fleksibel arbeidsgiver, så satt du kanskje hjemme en gang iblant. Nå er det sånn at noen har en splitt på hjemmekontor, tilstedeværelse på kontor. Selv har jeg en avtale med 20 prosent, nei, unnskyld, tre dager i uka på jobb, to dager hjemme.

60-40. Og man reduserer da antall dager deretter. For det er det faktisk antall reisende som du skal føre opp, antall dager du har reist. Så hvor mange kilometer må jeg...

Så 230 dager hvis du har reist hver dag, så holder det med å ha en reiseavstand fra hjem til arbeid på ca. 18-18,5 kilometer. Da går du over, 18 er du akkurat under. Så hvis du da reiser frem og tilbake mer enn 37, så får du noen få få kroner, og så øker det da med antall kilometer og antall dager du reiser eventuelt.

Så lurer vi på kapitalinntekt. Om vi har investert i crowdfunding for eksempel, skjer det av seg selv? Ja, altså, crowdfunding, hvis du har gjort det i en norsk plattform,

så er de norske plattformene som i hvert fall driver med den såkalte crowdlending-varianten forpliktet til å rapportere det inn til oss. Har du gjort det for en utenlandsk plattform, så er det ikke sikkert at det står påført, og da må du føre på den summen du eventuelt har lånt ut, og eventuelt de renteintektene du har mottatt.

Også er det litt forskjellig. Noen av disse her kan jo være sånn type aksjebaserte, og da må du oppgi formuen i form av aksjer og eventuelt utbytte du har mottatt. Hva med kryptovalutaer?

Kryptovaluta, der er det sånn at hvis du har kjøpt og har formue, så skal formuen oppgis. Hvis du har kjøpt og solgt med gevinst, så skal jo da gevinsten oppgis. Og hvis du har kjøpt og det har vokst til vers og det har rast ned igjen og du har tapt penger, så må du eventuelt føre opp tapet.

Og da er det jo litt lurt å eventuelt ha oppgitt formuen for tidligere år, for det er ikke alle som har vært like nøye på det oppgjennom, har vi sett da. Men hvor skal dette føres? Er det en egen linje som heter kryptovaluta? Da bruker du søkefunksjonen i skattemeldingen. Den viser deg rett til det rette kortet, men det er jo en form for kapitalinntekt og kapitalformue det også.

Hva med aksjer? Aksjer skal jo som hovedregel stå på ført, hvis de er omfattet av det norske aksjonærregistret, eller notert på Oslo Børs, så kan det være at det er utenlandske aksjer som du må oppgi selv. Da søker du til aksjer oppe i høyre hjørne, og så finner du det rette kortet og det rette temaet å putte det inn på. Aksjefondet?

norske aksjefond det samme, det skal stå påført, ferdig så der må du sjekke eventuelt de tallene som står der, og så er det hvis det er utenlandske som ikke vi får opplyst så må du opplyse om det selv Hva hvis jeg har en sparekonto i utlandet?

Da skal du, som vi var inne på innledningsvis, hvis du er skattepliktig til Norge som bosatt, så er du også skattepliktig til Norge for eventuelle formue og inntekter du måtte ha utenlands. Så da er det å søke etter bankenskudd og putte det inn på bankenskudd i utlandet og eventuelt føre på formue og inntekt i skattemeldingen sin.

Og så tilbake til aksjer og fond igjen, men skjermingsfradrag. Ja. Det skjønner vi ikke. Nei. Eller noen skjønner. Nei. Men kan du prøve å forklare oss det? Altså, skjermingsfradrag er et fradrag som reduserer dine skattepliktintekter, slik at du betaler mindre skatt.

Fordi staten vil at vi skal eie aksjerafond? Ja, det er for å sikre en finansieringsnøytralitet. Avkastninger som du normalt sett kunne ha plassert på en sikrere og mer passiv plasseringsmåte skal da unntatt fra beskattning.

Litt vanskelig, litt kryptisk. Så hvis jeg har en sparekonto med 3% rente, og så har jeg aksjer som har gått med 7%? Ja, så får du fradrag for en liten del av den aksjeinntekten, aksjeutbytten og eventuelt da gevinsten du har når du selger dem. Fordi at det da i går skal premieres å investere i aksjer og være neutralitet i forhold til plassere i bank aksjer.

Så skjermingsfradrag er en bra ting? Det er en bra ting, og der har vi en veldig fin side på skattedaten.no. Går man inn der, skattedaten.no slash aksjer, så kan du beregne skjermingsfradraget ditt utifra inngangsverden på aksjene dine, hvor lenge du har eidøm, så får du spørsmål om du har mottatt noe utbytte eller solgt noe underveis, og så får du da kalkulert skjermingsfradraget for akkurat den porteføljen din da.

Skal jeg føre inn dette her selv, eller? Skjermingsfradraget skal i utgangspunktet bli beregnet automatisk hvis du har solgt aksje eller mottatt utbytte. Da kan man sjekke den aksjeoppgaven sin på det. Så er det flere som har enkeltpersonsforetak, som den første som sendte inn sier «Jeg gruer meg, hvor vanskelig blir skattemeldingen nå?»

Ja, der er det jo gode nytter for at de som driver enkeltpersonforetak, der skal alle i år, eller for 2022, være omfattet av den nye varianten av skattemeldingen sin. De får nytt utseende, alle sammen. De som var med i fjor får jo ikke noen stor overraskelse, men de som leverte på den gamle varianten i fjor vil jo nå oppleve at det er en ny skattemelding.

og ikke lenger da en skattemelding og en næringsoppgave og en del pliktige skjemaer som hører til eller hørte til der nå er det ny skattemelding en næringsspesifikasjon hvor det oppgir inntekter og kostnader fordeler dette til personinntekt og så videre og så

leverer du inn. Så den er enklere enn noen gang, så det er ingen grunn til å grue seg. Går du inn på skatteetaten.no.slashenk, så har vi en egen side for enkeltpersonforetak, og der er det også satt opp en veldig grei trinn-for-trinn-guide som vedkommende som gruer seg, kan gå inn og se på, og så kan det hende at de eventuelle sommerfuglene i magen flyr sin vei.

Er det også sånn at fra og med i år kan man ikke drive på så mye inni det selv, man må levere det via regnskapsprogrammet sitt? Ja, det er aksjeselskaper og eventuelt revisjonspliktige enkeltpersonforetak som må det, mens andre kan levere selv via den løsningen via skatteetaten til noe.

Neste enkeltpersonsforetaksspørsmål handler om forskuddsskatt. Det er år to. Når skal jeg føre inn forventet inntekt i skattekortet?

Vi har snakket om skattekort før, og skattekort er jo et forsøk på å se inn i glasskula. Så der har du som næringsdrivende en liten utfordring på begynnelsen av året. Du vet ikke hvor godt dette året blir. Så der må du kanskje være litt nøkteren på begynnelsen av året, og starte ut litt forsiktig. Jeg håper at jeg får et overskudd, jeg håper at jeg har en personinntekt som jeg kan ta ut av dette enkeltpersonforetaket mitt i løpet av året.

starte moderat, og så eventuelt, hvis det går dårlig, redusere. Hvis det går bra, så kan du øke. Det her kan du, og det som er med enkeltpersonforetak, der har jo ikke vi noen inntekt å trekke skatt i, så der må du betale skatt selv. Der får du kvartalsvis innbetaling av den forskuddsskatten, som vi kaller den.

Og hvis den oppleves å være veldig høy når den forfaller 15. mars, så kunne du gå inn og endre og sette ned næringsinntekten din slik at den ble lavere. For da har du i utgangspunktet fått tilsendt en faktura, og det sitter kanskje noen der ute nå som har en faktura som kanskje ikke har penger til å betale. Da er oppfordringen å gå inn og endre den. For hvis du ikke betaler forskudsskatten din til forfall,

så forfaller nemlig hele summen. Ikke bare den fjerde delen som nå forfallt, men alt forfaller hvis ikke du betaler. Så gå heller inn, juster ned, få en levelig forskudsskatt som passer din økonomi og din situasjon, og så sørger du for å endre den fakturaen og beløpet på den i tråd med den nye forskudsskatten din som du har fått for tidligere.

Nå for 2023 da. Men hvis man endrer den etter forfall, som du sa? Da har du jo vært litt for sent ute. Du kan hende, hvis du er veldig sent ute, så kan du jo få litt trøbbel med tanke på innkreving og sånt som kommer inn. Men sørg for å endre forskudsskatten, juster fakturaen, og betal inn det beløpet som du har fått på ny forskudsskatt i løsningen.

Ja, for her var jeg personlig litt sent. Jeg tjente jo masse penger i fjor, så når jeg nå fikk det første forfallet her denne uka, så betalte jeg jo mer enn skatten jeg har tjent hele år. Nå hadde jo jeg bufferkonto, så det gikk bra, men da gikk jeg inn og endret det nå. Da er det lurt. Sånn at neste runde...

Og det kan jo være noen som er i sesong for eksempel, altså noen tjener voldsomt med penger på sommeren, altså kiosken i båthavna eller bensinstasjonen i båthavna og sånn. Der er det da lurt å gå inn og justere sånn at du tilpasser din egen sesong og likvide situasjoner.

For noen spør også om man kan sette den lavere enn de vet de kommer til å tjene, for å heller passe på pengene sine selv. Ja, altså passe på pengene sine selv, det vet jeg mange er litt opptatt av, og spesielt mange av dine følgere som er veldig opptatt av å få mest mulig avkastning på pengene sine. Men der skal man være litt forsiktig, fordi at når da resskatten eventuelt kommer, så er det veldig lurt å ha penger til å betale den.

For det offentlige er kanskje ikke den mest reuse kreditoren. Det er det verste. Ja.

Men i utgangspunktet skal den da settes så lik som mulig, og det som virkeligheten skal være. Og

Det følger av skattebetalingslovens 4.4 at den enkelte skattepliktige sin plikt til å gi opplysninger som er nødvendige for at skattekontoret skal få fastsatt og regulert forskudstrekt og forskudsskatt i samsvar med bestemmelsene i skattebetalingsloven.

Og hvis man da bryter dette her, og på en måte bevisst setter dette her mye mer ned enn utgangspunktet her, så kan det hende at vi kan komme da og si at nei, Lise, du får ikke lov til å sette ned og endre skattekortet ditt. Vi setter det for deg, og du må betale det vi bestemmer. For hvis du spekulerer det her, så er det litt sånn rispakspeilet hvor du kanskje da fratas den endringsadgangen.

Du skal sette et grunnlag som er så likt det du tror kommer til å være virkeligheten, så mulig. Du får ikke sette det ned til null, og så på en måte samle opp alle inntektene og skatten selv. Du skal i utgangspunktet sette det inn og betale via forskerskatt, eller trekke det av via lønn. Ja.

Så det er en gjemmel for det meste. Så det er faktisk straffbart å bevilge skattefor lite gjennom året for å få høyere avkastning? Hva slags straff du kan få, det kan være at vi fastsetter det for deg, og så må du betale deretter og kanskje miste den endringsavgangen. Det er det verdt som kan skje, kanskje.

Så er det noen her som fikk en stor etterbetaling fra NAV i fjor. Påvirker det skattemeldingen i år? Og da gjelder vel det alle typer store pengesummer som kommer inn? Ja, det er litt spesielt det med etterbetaling. For der er det en av de fra pensjon. For der er det...

En av de prinsippene som ligger til grunn for skattelegging, det er tidfestingsprinsipper. Lønn, pensjon og andre tilsvarende inntekter skal da tidfestes, altså plasseres i det året de blir utbetalt.

Eventuelt når det kunne vært utbetalt. Sånn at en etterbetaling du fikk i 2022, som for eksempel gjelder for årene 2021 til og med 2019, så kan det være det at det ville vært lønnsomt for deg om dette hadde blitt skattelagt i 1920 og 21, fremfor at alt skal tas i 2022.

Basert på hva jeg har i formue og sånn, eller hvilke regler som gjaldt av prosenter? Basert på hva du har gjaldt i prosenter, hva du har i formue og inntekt, og hva som gir lave skatt. Og det her får vi opplyst om fra de som etterbetaler pensjon, og det her er noe vi gjør automatisk.

for den enkelte. Det var bra, for det hørtes komplisert ut. Ja, men det er også noe som i noen tilfeller må være en manuell oppgave. Så det kan være at de som da opplever å ha fått etterbetalt pensjon, ikke er blant de som får et tidlig skatteoppgjør, for dette her er noe som krever sakspanning og behandling av oss. Så det er litt greit å være klar over.

Hva med leieinntekter? Der er det jo litt forskjellige typer. Vi kan jo begynne med at man bor i en bolig og leier ut en kjellerhybel for eksempel, som er under 50% av boligverdien. Hva skal det skattes? Her snekte seg en liten leif fra Lise. Det var ikke 50% av boligverdien, men av utleieverdien.

Fordi det er den du må se på, ikke hva selve boligen er verdt, men hva ville du ha fått for å leie ut første etasje, og første samling av hva du får for kjelleren. Og jeg trodde jeg var så nøye, for jeg tenkte jeg skal ikke si areal. Nei. For det er det mange som tenker. Ja, og det er utleieverdien du skal samlinge med. Så hvis du leier ut da mindre enn 50%,

til en hybel eller til en leilighet i kjelleren, så er det som utgangspunkt skattefritt. Det betyr at inntekten skal ikke i skattemeldingen din, og kostnadene skal heller ikke inn i skattemeldingen din. For det er ikke en skatteplikt inntekt, og da får du heller ikke noe fradrag for de kostnadene du har i forbindelse med den utleie. Så da er det et eget regnskap som du må føre i boka, og ikke i skattemeldingen din.

Hva hvis med en gang det overstiger 50% av utleieverdien? Ja, da kan det hende at du skal opp i noe i skattemeldingen din. Da kommer det an på hvor mye du har til leieintekter. Hvis du da har langtidsutleie og mer enn 20 000 kroner,

på mer enn 50 prosent av utleieverdien, så er det skattepliktig, og du skal fylle ut feltet og tema for utleie i skattemeldingen din. Her har vi lagd nye og gode veiledere på skatteetaten.no for 2022. Gå inn på skatteetaten.no slasj bolig, så finner du både veileder for langtidsutleie, korttidsutleie og eventuelle kombinasjoner av dette her.

Hva er forskjellen på korttidsutleie? Såkalt Airbnb-skatten? Langtidsleie, da er det 29 dager eller mer. Korttid er mindre enn 29 dager. 30 dager og mer, og 29 dager og mindre er korttidsutleie. I strekk, eller? Ja, inntil 29 dager.

Under det, kort tid. Over 29, lang tid. Og skatteprosenten for kort tid er annerledes enn skatteprosent for lang tid? Ja, det er litt annerledes. Kort tids utleie for Airbnb er etter samme regelverke som for utleie av fritidsbolig. Der er det sånn at de første 10 000 kroner er skattefrie. Og da trenger man ikke heller å skrive inn det?

Hvis det er skattefritt, nei. Men hvis du har over 10 000, så er det av den summen så skattelegges 85 %. Men ved den rekordtidsutleien og Airbnb, så er det noen som opplever at dette blir innberettet til oss, at vi får opplysninger om det, og det kan stå på ført skattemelding av dem. Men så er det da litt viktig å være klar over at det er jo beløpet du får,

utleien som kan da være annerledes enn den inntekten du har, fordi at du gjesten betaler jo til Airbnb, en sum. Airbnb skal ha sitt for å formidle. Du sitter igjen med en sum. Da er det greit å bruke den veiviseren inn på skattedatom til noe og få da redde på at sånne associerte inntekter skal også med og

Også rengjøringsgebyr, hvis du belaster kunden med det og du selv gjør det, så er det også skattepliktig inntekt som en del av utleien. Så her er det greit å holde det tungere til munnen. Så det er bruttoinntekten dere er interessert i, ikke nettoen?

Og hvis jeg har leidet ut Laus i hytta mi, som jeg leier ut for 30 000 kroner, skal jeg fylle inn 30 000 eller 20 000 siden de første 10 000 er skattefrie? Du skal ikke fylle inn 30, du skal fylle inn 20, og så skal du i tillegg redusere den ned til 85 prosent av den summen.

Sånn at 85% av den skal vi ta det i hodet. Her blir det 17 000 ca. som eventuelt blir skattepliktig inntekt av den. Du må ta 30. Du har 10 000 skattefritt. 20 000, 85% av det, inn i skattemeldingen.

Og da har det ikke noen kostnadsfradrag, for det er da bygd inn i den sjablongen. Den 15% reduksjon er ment av å dekke eventuelle kostnader du har i forbindelse med det her. Det er en sjablongregel, fordi det er veldig vanskelig å fordele kostnader gjennom et år, etter vi var på hytta 200 dager selv, vi leidte ut til 165, kostnadsfordel og så videre. Da har noen tenkt...

at her lager vi en sjablonglig regel, og så blir den da 10 000 skattefritt, 85 prosent beskatning på denne inntekten, over 10 000 kroner. Yes. Hva hvis den ferieborden ligger i utlandet?

Da er det sånn at du som skattepliktig til Norge som bosatt, er skattepliktig for eventuelle inntekt og formue du også har i utlandet. Så da oppgir du den inntekten, og her følger det norske regler. Er det en feriebolig som du bruker selv,

så er det da de sjablongreglene som slår inn. Hvis du har en du bruker selv,

og som din egen, og så leier du ut en annen ren utleie, da er det annerledes. For da er det sånn at da er det regnskap og inntekter, og hvis det er over 20 000 og så videre, kanskje det gjør bolig, ta forbold om den, så skal du da føre inn inntektene, og du skal føre kostnader og regne deg fram til en netto, hvis det er en fritidsbolig som er en rent utleieobjekt.

Så da kan jeg ta fradrag for sofa og vasking og reelle kostnader for å gjøre den? Ja, men så kan det hende at denne ligger i et land som også er interessert i å beskatte den leieintekten i det landet. Da er det sånn at Norge har inngått skatteavtaler med en lang rekke land som skal regulere hvordan dobbeltbeskattning skal unngås.

For da kan det være at du må fylle ut noen og kunne dokumentere hva du har betalt i skatt i det andre landet. Og så får du eventuelt fradrag for den utenlandske skatten i den norske skattemeldingen. Så den utenlandske betaler du uansett? Noen ganger er det krone for krone. Andre avtaler er det litt annerledes, så det kan være litt fordeling.

Så det her må du da sjekke hvilket land og hva slags skatteavtale Norge har med det enkelte landet. Mye hjelp på skatteetaten 8 Norsk Lærs utland, og mye hjelp inne i selve skattemeldingen.

Så er det flere som lurer på noen tips til fradrag. Er det noe som kan skrives av for privatpersoner? For privatpersoner har vi samlet alle de gode tipsene på et sted. Det er skatteetaten.no slash fradragsveileder.

Der finner du tips om blant annet omvei til barnehavet. Vi snakket jo om det i sted. Hvis du har hatt utgifter, så kan du kreve for det første barnet 25 000. Hvis du har to barn som er 11 år eller yngre, så kan du kreve 40 000, hvis du har hatt utgifter. Men så kan det hende at det ene barnet ikke vil gå på SFO, og det andre har bare gått deler av året i barnehavet. Da har du maksum på 40 000.

Og så kan det hende at du har hatt andre utgifter til barnepass, som du eventuelt kan fylle på med. Du har betalt nabo og jenta, du har kanskje flyttet din svigemor og betalt for den flybilletten. Det kan da gå som foreldrefradrag. Og eventuelt, hvis vi ikke skal ha noe, men en blomsterkvast, så kan det hende at det også kan føres på som en barnepassutgift.

Du må kunne dokumentere det hvis vi skulle be om det. Men så kan det være at du har omvei til barnehaven. Hvis du kjører rett hjemmefra til jobb, og du kjører en strekning der, men den strekningen blir lengre om du skal via barnehave til jobb, så kan den omveien til jobb gå inn i foreldrefradraget ditt,

Og der er det ikke noe sånn minstebeløp som på pendling.

Så hvis du ikke oppfyller minstebeløpet for reise mellom hjemme og arbeid, men får en omvei til barnehagen, så kan omveien inngå i foreldrefradraget. Så der kan det være at de som ikke fyller opp maksfradrag for det antall barn de har, kan få litt ekstra fradrag for den strekningen. Da må du se på antall dager, antall kilometer, og regne ut satsen for reise mellom hjemme og arbeid.

Så jeg for eksempel, nå fyller jo jeg en i barnehage og en på skole og SFO, så de 40 000 er jo nådd. Men hvis de ikke var nådd, og jeg jobber jo hjemme og leverer i barnehagen og skal komme hjem igjen, da kunne jeg tatt det som reisevei for å komme nærmere det 40 000-greisen. Hva

Hva med utleie av ting og tang hvis man leier ut telt og verktøy og tillenger? Ja, det har vi jo sett. Det er jo plattformer for å leie ut. Det leies ut via Finn og mange som er veldig aktive på den biten der. Er du aktiv nok, så kan det jo være at du tenderer til å være næringsdrivende, så det er jo en avklaring du bør ta.

Hvor går den grensa, hvis jeg begynner å kjøpe inn ting i hensikt av å leie dem ut? Ja, og da er det jo en virksomhetsavklaring som må til, altså er det egnet å gi overskudd, ja, de spørsmålene som du skal stille der, egen regning og risiko, og så videre, så, og du får svar ja på det, at dette her er næringsdrivende, så er det jo skattepliktig fra første krone. Ja.

Er det som privatperson, så er det også en grense der på 10 000 kroner.

skatteetaten.no, søke til delingsøkonomi, så har vi en del temaer der, litt avhengig av hva du leier ut. Leier du ut bilen din, for eksempel, gjennom en annen plattform, så er det et kostnadselement der. Men for enkelt andre ting, så er det sjablongregler og 10 000 kroner som er skattefritt, og så det over er skattepliktig.

Så du må nesten finne ut hva du leier ut og søke det opp via skatteetaten.no. Og hva med å selge ting jeg har hjemme? Ja, altså jeg har jo fått med meg at det er sånn selge hundre og en del sånne kampanjer som du har. Og hvis det er da salg av innbo og løsøre som er på en måte brukt i usoldningen, så er det som hovedregel skattepliktig, men

hvis du også der kjøper inn ting til hensikt å selge videre, da er du over i en virksomhetsavklaring igjen. Og der på skatte.no er det en avklaring som går på hobby og næring.

For noen kan jo for eksempel være på husflytsmesser og strikke litt og hekle litt og selge ting og tang. Og der er jo ofte kostnader forbundet med, og da kan det hende at du for eksempel ikke når opp til at det skal over tid. Det er regnet at det skal gi overskudd for eksempel, og da kan det hende at det blir klassifisert som en hobby, og da blir ikke inntekten skattepliktig, og kostnadene blir heller ikke fradragsbrettige.

Et helt konkret spørsmål da. Jeg hentet et servise hos en nabo som skulle kaste det, gratis, og solgte det på Finn for 2000 kroner. Det er ikke noe jeg driver med i utstrekning, men jeg tjente jo 2000 kroner på det servise. Skatt eller skattefritt? I den vil jeg kanskje ha sagt stangen på skattefritt. Ok, bra.

Men det er klart, hvis du kjører rundt sånn og sanker inn i hele nabolaget, eller du drar fra loppemarked til loppemarked og gjør kup på loppmarkedet, du er en kjenner av løsøre og innbuverdisaker, så sliter du nok litt med tanke på å komme unna med skattefritt salg. Da er det næring. Ja.

Hva har vi kommet til nå? Hvis man solgte en bolig i fjor, hva skal man drive med i skattemeldingen? Må jeg gjøre noe? Det er jo en livshendelse, og livshendelse er en sånn type trigger som bør trigger litt action for deg i forhold til skatt. Sjekk skattekort, gjennomføre

Vurdere endringer i skattemelding. Så salg av bolig, flytte av bosted, arbeidsplass, andre, samlingsbrudd, få barn eller barn begynner i barnehage. Det er sånne type livshendelser som du bør være litt ekstra oppmerksom på skattemeldingen din, og skatteforhold og skattekort generelt.

Men hvis den boligen ble solgt og det var tinglyst overdragelse, så skal det som utgangspunkt ha gått automatisk. Ja, da vet dere om det. Da vet dere om det. Så da skal du sjekke at den boligen er borte. Hvis det er en selveid enebolig, så er det jo bare formusbiten og adressen og gårds- og bruksnummer og stølelse og noe som blir borte. Du har kanskje kjøpt deg en ny, og du må sjekke at den nye har kommet med.

gamle borte, nye har kommet med. Men så kan det være at det er en boritslagsleilighet. Da kan det hende at du ser sporene i skattemeldingen din, for da kan det hende at du har hatt en andel av inntekt og en andel av fradragsbrettelige renter for den perioden du eide boligen. Og da skal du ha fått da, som eksempelet her, mai, skal du ha fått da dine renteinntekter og dine renteutgifter fra januar til og med mai måned. Og så skal da

banken skudde og gjelda å være borte, og boligen som formusobjekt skal være borte fra skattebillingen din, så det er greit å sjekke.

Og hvor mye jeg tjente på den boligen eventuelt, eller tapte? Ja, da er det jo et spørsmål om hvor lenge har du eidene, hvor lenge har du bodd der. Er det et skattepliktig salg, eller er det et skattefritt salg? For hvis det var eiden og bodd i den mer enn 12 av de siste 24 månedene, så er det et skattefritt salg, og da er det ikke noe gevinstbeskattning eller noe fradrag for noe tap ved salg av boligen.

Nei, så hvis man har solgt leilighet med tap, så er det ingenting å skrive inn hvis man har bodd der selv 12 av de siste to årene. Ja, 12 av de siste 24 månedene, eller ett av de siste to årene. Men nei, da er det ikke det. Hvis du har bodd og eid i mer enn 12 av de siste 24, så er det ikke fradrag for tap, og det er heller ikke gevinstbeskattning.

Skattetrekk for BSU, skjer det automatisk? Som utgangspunkt så skal det det. Det kan jo være at du også har spart i en utenlandsk bank, da kan det være at det ikke står der. Da må du eventuelt kunne føre på det og kunne dokumentere det. Men som utgangspunkt så skal det stå, og hvis det ikke står så må du kontakte banken din og sørge for at det blir rettet opp fra bankens side.

For det er ikke noe du kan føre på selv. Det må banken opplyse oss om. Der er det gode sider på skatteetaten.no, både med tanke på å få fradraget og hva du kan bruke BSU-penger til.

For det er litt lurt å være litt våken på det, for du kan ikke bruke dette til hva du vil, du må bruke dette til noe boligrelatert. Og hvis du ikke bruker det til noe boligrelatert, så kan det være at du må betale tilbake de fradragene du har fått. Det vil man ikke. Det er derfor man har BSU. En som betaler husleie til sin samboer og lurer på om det er noen fradrag for det.

Altså, hvis man ikke har kjøpt seg inn i en bolig, men betaler sin andel av fellesutgiftene og det å bo til samboeren, så er det ikke noe fradrag man har for den biten. Det blir som å leie en leilighet av noen. Ja. Ja.

Unntak er jo da hvis samboeren er samboer på hvis du er gå inn på skatteetaten og sjærs pendler og sjekk om du kan klassifisere som pendler hvis du har hjemme et annet sted og er samboer med en annen så kan det være at du har rett på noe logiutgifter hvis det er snakk om at du er samboer på det stedet du jobber det kan være et lite unntak akkurat der

Når man får skattemeldingen, så står det jo hva slags verdi boligen har, og kanskje sekundærbolig og hytte. Hvordan vet man om de oppsatte verdiene er riktige, eller hva betyr riktig? Hva skal det stå? Ja, altså den formusverdien som står på skattemeldingen, den er basert på hvor boligen ligger.

hvilken kommune. For store byer, store kommuner, så kan det også være for bydel eller område av kommune. Så er det litt avgjørende hva slags type bolig. Enebolig, småhus, leilighet. Småhus er typisk firmansbolig, leilighet, typisk blokk, leilighet og sånn. Og så er det da stølelsen.

oss og byggeåret. Så kombinerer vi de faktorene, og så henter vi ut statistikk fra Statistisk sentralbyrå, SSB, på omsetning i kommunen, i bydelen, i området av kommunen. Så fastsetter det en gjennomsnittlig kvadratmeterpris for den type bolig, og så beregner vi den.

Og for primærbolig, bolig som du eier og bor i, så er normalt da 25 prosent av den beregne boligverdien det vi legger til grunn som en ligningsverdi eller en skattemessig formusverdi. Så det tallet jeg ser i min skattemelding, hvis jeg ganger den med fire, så skal det være det huset mitt kan selges for? Ja, og hvis du da ganger med fire og opplever at «Oi, dette var høyt, dette får ikke jeg»,

Den her blir av skatteetaten verdset til 10 millioner. Naboen solgte akkurat makan hus for 6. Da kan du bruke det sammenligningsgrunnlaget, salgsoppgaven, som en dokumentasjon på at huset ditt for eksempel er ikke mer verdt enn 6 millioner.

Vil jeg at det skal være verdt så litt som mulig i skattemeldingen? Hvis du er i en formuesposisjon, så er det jo det lurt med tanke på at det er skatteplikt på formue, og det blir beregnet skatt på formue for enslige på over 1,7 og ektepar på mer enn 3,4 nettoformue.

Ja, så når dere regner formuen, så er det pengene på konto, en del av huset, en del av hytta, aksjer og det, etter skjermingsfradrag. Og hvis det er over 1,7? Ja, så blir det formueskatt på den summen.

Skjønner. Også fratrukket gjeld, selvfølgelig, det må vi huske på, den nettoformuen. Den bidrar i den andre retningen, ja. Hva med hytta? For fritidsbolig så gjelder det samme, der kan du sette ned til 30% av dokumentert omsetningsverdi, dersom du da krever nedsettelse og kan dokumentere den. Så

Hvis du opplever at 25 prosent økning på din fritidsendom overstiger 30 prosent,

av en omsetningversverdi du kan dokumentere. Du får for eksempel en taksmann, en megler inn, vurderer hytta di, og sier at denne her er ikke verdt så mye, men så mye, og det er da mer enn 30 prosent av den verdien.

som vi har satt ligningsverdien til, da kan du eventuelt kreve å få den da satt ned. Da bruker vi den verdien som du legger frem, og tar 30 prosent av den og setter ny verdi.

Litt krøkketøy, litt komplisert, men kanskje klart for noen. Vi får se. Boligen skal være 25 prosent av verdien som står der. Hytta skal være 30 prosent av verdien, pluss 25 prosent. Ja, sånn skal det ikke være 30 prosent. Den har...

har du en ligningsverdi fra før, har du en nyoppført fritidseiendom, så kommer tomteprisen, byggeprisen og summen du kommer til der, så tar vi den som et utgangspunkt og beregner en formusverdi. Normalen er også der at 25 prosent av den kostprisen setter vi den til. Men det er hvis den ligningsverdien

er høyere enn 30 prosent av en dokumenterbar omsetningsverdi, så kan du få den satt ned til 30 prosent. Så kan det være noen som har mye lavere verdier enn omsetningsverdien, og det gjør vi ikke noe med, med mindre vedkommende har

utvidet hytta og eventuelt gjort vesentlige påkostninger og påbygg på hytta. For da er jo areal og endringer og sånt på det. Så de får den pluss 25%? Ja, typisk har du søkt om å gjøre noe på hytta di, ikke fasadeendringer og den biten der, men søkt om til at det er bygget et anneks eller et tilbygg, da kan det være at du skal på en måte gjøre en vurdering på om du skulle ha gjort noe med ligningsverdien også.

Ok, to ting helt på slutten her. Hvis man får tilbake på skatten, betaler vi skatt av det? Nei.

Det gjør vi ikke. Og de rentene du får eventuelt til godepengene er heller ikke skattepliktig. Og det samgjelder rente og beredsskatt, ikke fradragsbrettighet. Nei. Og aller sist, halvskatt i desember og skattefrie feriepenger. Ja, utbredt misforståelse. Du vinner ikke lotto ved å få halvskatt i desember. Det gjelder å få feriepengene dine...

trekkfrie, skattefritt utbetalt, men de er ikke skattefrie. Mange tror at de er ikke skattepliktige. De er skattepliktige på like linje med alle andre inntekter du har. Forskjellen er at feriepenger du får utbetalt i 2023 som du har opptjent i 2022,

De er såkalt trekkfrie, det skal altså ikke trekke skatt på dem når du får dem utbetalt året etter opptjeningsåret. Så det skal stå på skattemeldingen din sammen med inntekten du hadde for de øvrige månedene, og er skattepliktig på lik linje med all annen inntekt. Så gjør noe lurt.

ikke stryk feriepengene fra skattemeldingen din, for da kan det hende at vi sender deg et varsel om endring, og i verste fulle fall så kan du også risikere det stygge risabakspeilet som er tilleggsskatt hvis du gjør noe uriktig eller leverer en ufullstendig skattemelding inn, og det vil den være hvis du stryker feriepengene.

Så feriepenger og det halve skattetrekk i desember og november, det er trekkfritt fordi vi betaler litt mer skatt hele resten av året? Ja, det er bygd inn i skattekortsystemet for de som da bor i Norge og jobber i Norge hele året. Det er litt annerledes for de som på en måte jobber bare halve og sånt, det er litt annerledes.

Takk for at du kom hit. Tror du vi er klare til å fylle ut dette her nå? Jeg håper det, og hvis ikke, gå inn på skatteetaten.no, bruk hjelpemidlene som ligger der, bruk søkefeltet, spørsmålstegnene i selve skattemidlingen, og så har vi både inne i leveringsløsningen og på skatteetaten.no en liten hjelper som ligger nede i hjørnet, en chatbot,

still den enkle stikkordsmessige spørsmål, så kan den svare på det meste av det du måtte lure på. Kult. Takk igjen for at du kom. Lykke til.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Skatteetaten

En norsk statlig etat som håndterer skatt og avgifter.

Pengesnakk

En podcast som handler om personlig økonomi.

Roar Lyby

En seniorrådgiver i Skatteetaten, gjest i Pengesnakk-podcasten.

Skattemelding

Et dokument som brukes til å rapportere inntekter, fradrag, formue og gjeld til Skatteetaten.

BSU

En spareordning for boligsparing som gir skattefradrag.

NAV

En norsk etat som administrerer trygde- og velferdssystemet.

Airbnb

En plattform for å leie ut boliger kortsiktig, nevnt i sammenheng med skatt på korttidsutleie.

Finn.no

En norsk nettside for kjøp og salg av varer og tjenester.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

En norsk etat som samler inn og publiserer statistikk.

KLP

En norsk pensjonskasse.

Franav

En norsk pensjonskasse.

Skattebetalingsloven

En norsk lov som regulerer skatt og avgifter.

Skjermingsfradrag

Et fradrag som reduserer skatteplikten på aksjeinntekter.

Crowdfunding

En måte å finansiere prosjekter på ved å samle inn penger fra mange små investorer.

Kryptovaluta

En digital valuta som er kryptert og desentralisert.

Aksjer

En type verdipapir som representerer eierskap i et selskap.

Aksjefond

En type fond som investerer i aksjer.

Boliglån

Et lån som brukes til å finansiere kjøp av bolig.

Barnepass

Omsorg for barn når foreldrene ikke er hjemme.

Enkeltpersonforetak

En type næringsvirksomhet der en person driver virksomheten alene.

Forskudsskatt

En type skatt som betales forskuddsvis for inntekter som man forventer å få i løpet av et år.

Pensjon

En type inntekt som man får når man går av med pensjon.

Leieinntekter

Inntekter man får fra å leie ut en bolig eller eiendom.

Fritidsbolig

En bolig som ikke brukes som primærbolig, for eksempel en hytte.

Formue

Verdien av eiendeler man eier, minus gjeld.

Formueskatt

En type skatt som betales på formue.

Taksmann

En person som vurderer verdien av en eiendom.

Megler

En person som formidler kjøp og salg av eiendommer.

Lyreko

En sponsor for Pengesnakk-podcasten.

Deltakere

Guest

Roar Lyby

unknown

Lyreko

Host

Lise

Sponsorer

Lyreko

Lignende

4/25/2024

Dine Penger - Pengerådet

#378 Skattetips i siste liten

Fristen for innlevering av skattemeldingen nærmer seg. Fortsatt har du nok tid til å gjøre de endringene du må gjøre. Hallgeir gir deg de viktigste punktene fradragene i skattemeldingen du må få med deg, og svarer på skattespørsmål. Med Hallgeir Kvadsheim. Programleder og produsent Andreas W. Fredriksen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper.

Se mer

3/7/2024

Dine Penger - Pengerådet

#372 Dette må du sjekke på skattemeldingen

I dag begynner Skatteetaten å sende ut skattemeldingen for 2023. Hva bør du sjekke? Hvor ligger de store fradragene, og hva må du gjøre for å få pengene raskt? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

4/12/2019

Pengesnakk

8: Skattemelding og #selge100

Hva er verdsettingsrabatt, og hvorfor er det ikke nødvendigvis superbra å få igjen penger på skatten? Hvordan går det med spareballongene og hva har skjedd med barnetrygden? Jeg gir også noen tips til hvordan man kan selge 100 ting på nettet i løpet av året! See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/22/2020

Dine Penger - Pengerådet

#200 Skattefradrag fra A til Å

Har du fått med deg alle skattefradragene? Leveringsfristen nærmer seg og Hallgeir Kvadsheim står klar til å hjelpe deg. I dagens episode har han satt sammen en liste med skattefradragene fra A til Å. Med Astrid Dalen. Produsent Kristine Masdal Aadne.

Se mer

4/28/2021

Dine Penger - Pengerådet

#244 Skattetips i siste liten

Har du husket alle fradragene og har du sjekket skattekortet ditt? Hallgeir Kvadsheim gir skattetips rett før fristen for å levere skattemeldingen. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Se mer

4/27/2022

Dine Penger - Pengerådet

#291 Skattemeldingen fra A til Å på 36 minutter

Vil du ha penger igjen på skatten gjelder det å få med alle fradragene. Hallgeir Kvadsheim tar for seg Aksjer, Barnefradrag, Campingvogn, Doktorgrad og hele alfabetet gjennom. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

4/27/2023

Dine Penger - Pengerådet

#335 Skattemeldingen fra A til Å

Hallgeir Kvadsheim går gjennom alle punktene du bør sjekke før du leverer årets skattemelding. Fra aksjer, barnehage, boligsalg, flyttekostnader, hjemmekontor, hytteutleie, krypto, lån, oppussing til refinansiering og enda mer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

3/16/2023

Dine Penger - Pengerådet

#330 Slik får du mest mulig tilbake på skatten

Nå kommer skattemeldingen og du får vite om du får penger tilbake eller må betale restskatt. Hva er den vanligste tabben mange gjør? Hva bør du sjekke? Hvordan får du mest mulig tilbake på skatten? Seniorrådgiver Roar Lyby fra Skatteetaten er med for å gå gjennom alt du bør huske på. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster