Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og hvordan står det egentlig til med min private økonomi? Det er ikke sikkert du lurer på det, men her får du svaret uansett, og en oppfordring til å gå gjennom dine egne tall.
Å få oversikt over både inntektene, sparingen man har gjort og utgiftene man har og har hatt, det er et så godt grunnlag for all planlegging av egen økonomi. Og når man kan se tallene svart på hvitt, så vet man jo også om det er grunn til å være så bekymret som det mange er nå, eller bør du kanskje bekymre deg mer og legge en annen plan.
Jeg var jo gjest på Linnmo for noen uker siden, og Anne Linnmo fortalte Norge hvor mye jeg sparte i fjor. Det fikk noen andre av gjestene i samme TV-program til å bli, jeg vet ikke helt hva de ble, men nok til å mene i sin egen podcast at jeg er gjerrig og uhygienisk og jeg vet ikke hva.
Man får seg til å si, samtidig som man snakker om at man ikke skal snakke dritt om andre. Jeg har jo blitt ganske hardhuda på sånt, så det er greit. I hvert fall sånt som er antakelser som ikke stemmer. Jeg vet jo selv at jeg er hverken gjerrig eller skitten, men de syntes jo det var så dumt at jeg ikke sa hvor mye jeg tjente på Linmo. Men så ble jeg jo ikke spurt om det.
Uansett hva jeg tjener, det ligger alltid ute på internettet. Så hvis Sofie, Lise eller Fertisha eller hvem som helst andre er interessert i de tallene, så er det bare å spørre eller høre videre. For det jeg tenker på da, når man ikke vet hele bildet, eller kjenner til inntekt eller hvem den personen er, altså jeg, det er denne gjerrigreia som jeg synes blir så dumt.
Når man sparer mye, så blir man nesten automatisk beskytt for å være gjerrig. Og jeg skjønner det bare ikke. Det at jeg bruker lite penger, det gir meg jo muligheten til å være reus. Jeg har også til å gi bort penger og ting fordi jeg ikke kjøper så mye til meg selv. Og har alltid nok mat og drikke til vennene mine. Jeg er liksom ikke kjip i det hele tatt.
Vi sparefolk er ikke kjipe fordi vi sparer gjerrig. For når man tenker på det sånn, altså Sofie Lise sa jo i forrige uke at hun bruker en million kroner i året på utseendet sitt. Og da er det liksom ingen som tenker, ja du er sikkert gjerrig på andre ting du da. Skjønner du hva jeg mener? At det at man sparer er et tegn på gjerrighet, men å bruke opp samme sum og mer på bare en kategori,
Da er det akseptert, eller kanskje ikke akseptert, men man tenker ikke på det med gjerrighet. Og de holdningene synes jeg er så rare. Så siden du hører på her, så er du kanskje enig med meg, eller i så fall så kan du bli det nå, at å være sparsom og gjerrig, sånn jeg ser det, så kan det være mer ytterpunkter enn en og samme ting.
Men så finnes det så klart misforstått sparsomhet også. At man snylter på venner og familie og bare gir til seg selv. Og det er ikke det vi snakker om å heie på her i Pengesnakk-podcast. Sist vi snakket om min økonomi, så hadde jeg gått i minus. Da var det snakk om januar, februar og mars. Og blant annet fordi vi pusser opp mye, planlegger store prosjekter, har hatt arkitektutgifter og sånn.
Så gikk jeg litt i minus. Og da satte jeg opp en plan for hva jeg kunne gjøre hvis jeg fortsatte å gå i minus. Og da var det jo blant annet å slutte å investere. Det senkebeløpet som går til sparing, som jeg jo har gjort veldig mye i år, men da enda mer. Så satte jeg opp at jeg hadde fått frikort på helseutgifter, så det kom til å bli lavere resten av året. Det har jo skjedd.
Bruke mindre penger på mat, det har nok ikke skjedd. Sette opprussing på pause, det har heller ikke skjedd, men vi har begynt å jobbe litt saktere, sånn at utgiftene blir fordelt over flere måneder, så det har hatt en effekt. Jeg skrev at jeg kunne tatt om mer lån, det har jeg absolutt ikke gjort. Heller ikke avdragsfrihet eller senke avdragene, som jeg også hadde som en mulig tiltak. Pause studielånet, ikke gjort. Øke inntekten, ja det får vi jo se på da.
Bruke av den store bufferkontoen, det har jeg heller ikke gjort. Og sjekke om skattetrekket mitt er riktig, det har jeg heller ikke sett på.
Jeg spurte jo også dere da, det var vel i mars eller april en gang, hva ville du gjort om du gikk i minus flere måneder på rad? Og jeg fikk jo veldig mange bra svar fra dere. Dere er kloke når det kommer til pengerøkonomi. Dette er altså inne i Facebook-gruppa vår, pengesnakkerne. Pausasparing, redusert matutgiften.
Den er vanskelig nå, men har du hatt et veldig fokus på å spare penger på mat, så er det vanskeligere nå. Har du ikke hatt noe særlig fokus på matposten, så er det absolutt mulig der. Grine litt, var det den som skrev. Det har jeg foreløpig ikke gjort. Vurdere inntektssituasjonen. Det har jeg kanskje gjort litt. Gjort varige endringer, som for eksempel billigere bolig.
Hadde jeg gjort det, så hadde ikke det at jeg gikk i minus i starten av året vært en case i det helt. For det handler jo kun om at jeg har et dyrt hus som det koster å bo i, og som vi bruker så mye penger på opppussing. Så hvis jeg hadde flyttet til en leilighet eller et billigere bolig uten opppussingsbehov, så hadde det absolutt hjulpet på.
samme innsenders greie, men heldigvis har jeg buffer og sparekonto. Og det har jo jeg også, heldigvis. Sette opp et budsjett, er det en som sier, og det har jeg ikke gjort, og ikke har jeg tenkt å gjøre det heller.
Kanskje det burde være min neste greie. Lise tester budsjett. En budsjettmotstander setter opp. Kanskje vi får gjøre noe på det. Da blir det kjipt hvis jeg finner ut at det er helt konge å ha budsjett, når jeg har vært så antibudsjett i alle år. Vi får kanskje gjøre det. Toppe alle abonnementer. Det har jeg prøvd. Jeg har ikke så mange abonnementer, men jeg satte lydbok-appen på pause, eller avsluttet det abonnementet.
Og det falt ikke i god jord her hjemme, og den bibliotekets lydbok-app synes jeg ikke var noe... Nei, så den måtte jeg starte igjen allerede noen dager, men da fikk jeg i hvert fall testet behovet. Selve ting jeg ikke bruker, det har vi gjort. Kutta ut takeaway. Nei, der har vi nesten gått andre veien. Det har blitt mer sånt. Kontakta banken for lavere rente på boliglånet. Det følger jeg med på.
Her kom en kommentar jeg lurte på om jeg hadde skrevet selv nesten. Jeg har jo laget et minimalisme-kurs og har fått spørsmål om «har det noe med pengesnakk å gjøre?».
Da ble jeg litt sånn definitivt, men ikke helt direkte. Men her var det en som fikk til å forklare det jeg egentlig også mener.
Noen foreslår å gjøre det til en konkurranse med venner. Og den tenker jeg er fin av også en annen grunn. Ikke bare «la oss se hvem som kan bruke minst penger de neste tre månedene», men å være åpen med omgivelsene sine at «nå er det trangt, nå trenger jeg jo å bruke litt mindre penger, trenger du også å bruke litt mindre penger fremover?»
Slik at vi kan være litt mer opps på å ikke bare invitere hverandre på ting som koster penger, men også motivere hverandre på sparing, og også ha noen å prate med hvis det går litt dårlig. Ikke gå til frisøren, det snakket vi om i siste episode også.
Lag en oversikt over alle transaksjonene i Excel. Og det er jo det jeg har gjort, så vi kan jo gå inn der. Dere har jo så mange gode forslag i det gamle innlegget her, men det ligger litt langt nede. Kan ikke jeg samle mange av de i et blogginnlegg? Og så kan...
Du i løpet av uka, jeg skal poste det i gruppa også, men gå inn på pengesnakk.no hvis du går i minus fra måned til måned og vil ha forslag til tiltak. Veldig mange gode forslag dere har kommet med. Og siden dere har så mange meninger om penger, tenkte jeg å spørre deg. Vil du være gjest her i Pengesnakk-podcast? For nå har vi jo mange episoder hvor jeg sier ting jeg tenker på rundt økonomi. Men mener du noe helt annet enn meg om et tema?
Eller har du funnet på noe lurt, lagt opp økonomien din på en litt annerledes måte enn det vi vanligvis ser? Har du kanskje nådd et sparmål og vil dele hvordan? Eller har du noe du vil dele som vi pengesnakkerne vil høre på?
send meg i så fall en e-post på liseatpengesnakk.no si hvem du er, hva du vil dele for eksempel jeg har kuttet strømutgiften på et år med 57% det er jo forresten meg, så det skal vi snakke om i neste uke, men jeg tenkte hadde det ikke vært gøy om vi lagde en hel sesong med pengesnakkerne episoder
Så send inn du som tørr, og så får vi se om jeg må spørre noe spesifikt, eller om jeg må trekke lodd eller sile ut i beste, eller hvordan det blir. Jeg tenker det blir gøy og lærerikt å lære enda mer fra hverandre. Men nå må vi begynne med tallene her.
Inntekt er det jeg tar først, og jeg liker jo å ha mange inntektskilder. Flesteparten av mine er i pengestak, firmaet mitt. Men la oss begynne med de som er utenfor. Og da er det første å leie ut hytta. Der har vi tjent 30.307 kroner så langt i år. Tror du ikke det blir noe mer? Nei.
Jeg skal ha en episode mot slutten av året om alt om hytteøkonomien. Da kan vi se på det beløpet etter skatt og hvordan man regner ut det. Alt annet med det å ha en hytte. Det jeg går gjennom i dag er tallene fra januar og til og med september. Så det blir 9 av 12 måneder. Så deler jeg disse leieintektene med mannen min. Så her er det 15 000 kroner på meg.
Så har vi investering. Og mine aksjeinvesteringer er jo mest av alt aksjefond. Jeg har 1,6 millioner i aksjefond. Men det er ikke noe inntekt fra år til år. Altså om det øker eller synker i verdi, så er det bare inne i fondet. Så inntekten på investeringer er, hvis jeg har noen enkeltaksjer, ikke så mye, så derfor blir det heller ikke så mye utbytte. 582 kroner i utbytte i år. Alle måneder drar. Er det ikke sånn da? Ja.
En annen investeringsform jeg liker er crowdfunding. Og der får jeg renteintekter hele tiden, men de har blitt mindre og mindre. Ettersom veldig mange av lånene mine er ferdige, og jeg ikke har investert i så mange nye, inntekter totalt i år fra den typen investeringer har blitt 3814 kroner. Så er jeg ikke ferdig med å selge ting, selv om jeg har blitt flinkere til å bare kvitte meg med ting uten å gjøre det så tungvind hver eneste gang.
Så er det fortsatt gøy, og vi skal klare 100 salg i år og er på 80 eller noe allerede. Fått inn 24 612 kroner på ting vi ikke trenger lenger. Det deler jeg med mannen min, så inntekten min er da 12 306 kroner bare der.
Så har jeg flippet et par ting, kun fordi jeg skal lage en YouTube-film til dere om flipping, så da trengte jeg noen eksempler i real life for å teste dette her, og der har det kommet inn 1350 kroner forløpig. Så dette er jo på ni måneder, og gir da en snittinntekt per måned hittil i år. Kun meg holder tomme utenfor på 3690 kroner. Og det sier jeg ja takk til.
Flesteparten og mesteparten av inntektene mine er fra pengesnakk. Men pengesnakk er jo mange forskjellige ting. La oss starte med foredrag. Jeg har tjent 78 000 kroner på foredrag i år. Mitt første år med eget firma var foredrag min klart største inntektskilde, og jeg hadde mange. Så det har endret seg. Jeg elsker å være ute og møte dere og snakke om penge live, så jeg holder gjerne mer foredrag om mulighetene skulle by seg.
Boksalg kan vi ta som nummer to. Litt random rekkefølge her. Her er det noen penger fra Slik sparer du deg lykkelig, som kom ut i januar 2020, men som da fortsatt var i salg i 2021, som disse inntektene er fra. I tillegg til det, pengesnakk året rundt almanakken for 2021, så totalt 128.927 kroner. Største delen av min inntekt kommer fra annonser, samarbeid,
ambassadørskap ting jeg gjerne skulle delt opp i flere kategorier for å gjøre det mer oversiktlig fordi noe av det er jo podcasten ting jeg snakker om i podcasten som er reklame noe som er på Instagram vi har ikke så mye reklame der men det finnes noen bra ting å reklamere for der ute også
Så er noe av disse pengene ting jeg snakker om i andre sine kanaler, noe av det er fra YouTube, så dessverre en litt sånn sekk-kategori med diverse samarbeid og jobber jeg gjør for andre. 475.075 kroner.
Det blir litt feil å si at det er en stor inntekt, for det er også mange små inntekter. Noe er en reklame i en podcast, eller et samarbeid der jeg deler sparetips på en samarbeidspartner sin Instagram, eller et digitalt foredrag for en kunde som også er annonsør i podcasten.
Det er jo gøy å tjene penger på mange ulike måter, og også at jeg kan velge mine egne samarbeidspartnere, og faktisk ha nok forespørsler og god nok egen økonomi til å kunne si «Nei, det passer ikke», eller «Det er ikke noe jeg ønsker å dele». Selv om mange vil jo tenke at for dem og for min del også, så passer det bra å dele. For eksempel hvis det er snakk om noen gode tilbud, eller sånn der, når du handler så får du rabatt,
Men jeg vil jo heller ha fokus på å holde forbruket mitt og forbruket deres nede. Og heller gjøre gjennomtenkte kjøp og ikke løpe etter alle rabatter og kjøp. Men det er jo et annet tema.
Jeg skulle ønske jeg kunne ha det sånn, det tjente jeg på podcast, det tjente jeg på Instagram, det tjente jeg på å gjøre den jobben. Men siden jeg heller trives med å gjøre større samarbeid med de annonsørene og partnerne som jeg liker godt å jobbe med, så får jeg ikke skilt ut per kanal så nøyaktig.
Men jeg har flere inntektskilder. YouTube-kanalen min, det er noe inntekt fra YouTube-annonsører som går i den forrige, men YouTube er jo også en inntektskilde i seg selv. Ikke så veldig stor enda, men vi får se hvordan det utvikler seg. Når du som ser på ikke trykker på den der skip-add, så kommer det noen øre min vei. Så totalt i år setter jeg 14 328 kroner på YouTube.
Og så har jeg digitale produkter. Da er det her Frostenfebruar, det er heftig der, og Endelig Ryddig, minimalismekurset. Der er inntekt 117 386 kroner.
Dette er etter MVA, altså moms, som trekkes fra. Men det er før skatt og før alle utgiftene som jeg har hatt på de samme prosjektene. For de kommer som utgifter i firma, og noen av dem kommer først som utgifter i oktober, som ikke er med her. Men absolutt en inntektskilde. Totale inntekter i firma, 813 716 kroner hittil i år.
Og firmautgiftene mine de siste ni månedene har vært 93.728. Så hvis vi trekker fra det, så er resultatet i firmaet 720.000 kroner. Så kan vi jo ta vekk litt skatt. Hvis jeg legger det her inn i en kalkulator, så blir det cirka 33% skatt. Og da er det igjen 482.000 kroner til meg.
Hvis vi deler det på måneder, så gir det en månedsinntekt på 53.600 kroner. Jeg har fått noen innspill på at når jeg deler månedsinntekten min, så om man skulle finne på å sammenligne tall, som man jo fort kan finne på å gjøre, så må man huske på hva som ikke er inkludert her, eller eventuelt justere for det, som for eksempel feriepenger.
Og det er jo også smart med tanke på at jeg sjelden tjener penger i juli eller desember for den saks skyld. Så hvis jeg legger unna feriepenger på 12 prosent, som er en av de vanlige to prosentene, altså enten 10,6 og 12, så jeg tar 12, da hadde min månedsinntekt vært 47.169 kroner.
Nå har jeg også begynt å spare til pensjon i firmaet mitt, som er en av grunnene til økte firmautgifter. Men jeg har ikke gjort det hele året, så jeg burde kanskje tatt vekk noen prosent til her også, men det gjør jeg ikke. Og jeg tar heller ikke å legge av feriepenger, fordi her deler jeg jo likt på alle måneder, og da er jo juli også en måned som er med. Så inntekten min hver måned, de første ni månedene i 2022,
hva sa jeg, 53.600 kroner pluss de små inntektene på 3690 kroner der har jeg ikke regnet på skatten forløpig så ja, la oss trekke det litt ned men 57.293 litt litt under det så det burde jo være nok
La oss se på sparingen. Jeg sparer jo rekordlite for å være meg på grunn av dette dyrehuset mitt. 2000 kroner i aksjefond hver måned er det som går. Så det blir totalt 18 000 for de ni månedene som har vært. Og så har jeg også sneket meg til å investere 13 500 kroner i crowdfunding prosjekter nå i det siste. Jeg regner også boliglånsavdrag som sparing. Så totalt spart i 2022 er det 2500 kroner.
Nøyaktig per måned blir det i snitt 9166 kroner. Så da har jeg 57 290 kroner minus 9166. Det gir meg 48 124 kroner hvis skattetrekket blir riktig å bruke.
Det bør jo holde. 48 000 kroner til forbruk. Men jeg må si at jeg ble litt nervøs her, fordi vi har brukt mye penger i år. Blitt på ferie, og det er ikke bare opphusninger som har vært dyrt, selv om det helt klart er en stor ting. Hvilken utgift skal vi begynne med? Skal vi gå fra laveste høyes kanskje? Da er det hytta som er den laveste. Den kostet meg 1619 kroner i måneden.
Som jo er litt ljug, fordi både strøm og forsikring går på samme faktura som strøm og forsikring på hus, og alt dette står derfor på bolig.
Boligposten er 8077 og består av alle forsikringer, alle strøm, renter og gebyr på lån, kommunale avgifter, internett og faktisk fagforeningskontingenten og den huseierende medlemskapet. Fordi jeg meldte meg inn i de tingene for å spare på lån og forsikring. Og de to tingene ligger jo i den posten. Så derfor synes jeg det ble riktig å ha med det her.
Så altså 16 000 kroner i måneden for å bo her. 8 000 kroner på meg. Hva med barn? På barn bruker vi en del. Det er jo hovedsak barnehage, skole, SFO, fritidsaktiviteter og litt ting de trenger. Vi er jo veldig heldige som arveklær, og andre ting de trenger blir stort sett kjøpt brukt på Finn.no, Loppmarked. Så summen på barn per måned i snitt i år er...
3875 kroner bare på meg, så altså det dobbelte totalt. Og vi har to barn. Matposten har ikke vært så veldig fokus på, ettersommeren i hvert fall. Det har vært en hektisk periode for denne lille familien, og selv om jeg kan bruke litt på mat, så kan jeg også bruke mye.
Vi har lagt oss på en OK-linje nå, ikke det dyreste og ikke det billigste, med matkasser, og det er så digg. Men de ukene vi ikke har det, så kan det bli ganske billig, fordi jeg jobber med å spise opp ting, planlegger, eller så kan de bli ganske dyre, fordi vi ikke har planlagt. Da har jeg endt med å kjøpe takeaway-
Så har vi hatt en del feiringer, og når vi har vært på reise så har det blitt dyrt. Så vi har brukt 3827, det er jo bare min del. Så i snitt er vi på 7654, som jo er...
Jeg vet ikke. Når jeg ser måned for måned bortover her, så er juli vinneren, eller taperen, alt etter hvordan man ser det. Nesten 15 000 brukt på mat i juli. Det ble mye restaurant når vi var på feriereiser. De laveste månedene er 4 000 nå. Både februar og september var der nede. Så det er et godt spenn i dette månedsprosjektet på mat.
Det er vel på tide å kjøre noe opplegg her igjen. Ukens budsjett får gjeninnføres. Det var jo veldig digg å ha den oversikten. Så der har jeg noe å ta tak i, rett og slett. Andre ting. Fellesting har vært i snitt 4331 kroner på meg, og der ligger for eksempel bil.
Mitt eget forbruk har blitt til 5.448 kroner i måneden. Det er jo fortsatt min nye sykkel som trekker opp den posten mye. Den ligger på rundt 2.000, litt over 2.000 en vanlig måned. Så hva har jeg brukt totalt før jeg tar meg opp pusing? Da er det 27.177. Jeg er veldig glad jeg levde på lite da det var enkelt, fordi nå renner pengene ut.
Opplysningen har kostet oss over 300 000 kroner hittil i år. Min del av det per måned er 17 983, som gir meg totalt månedsforbruk på 45 160. Og hva hadde jeg til rådighet? 48 124. Ja, jeg har klart det. Det er et månedlig overskudd på nesten 3000 kroner.
Hva skal jeg gjøre med det? Ingenting. Jeg skal ikke begynne å bruke mer. Denne økonomien min er nå så ustabil, kan man vel kalle det, både på inntekt og utgiftssida. Så det er bare...
Et foredrag mindre, eller en regning mer på elektriker, så holdt jeg på å si rasel kort huset her. Men sannheten er jo at jeg pusser opp et helt hus fra lønnen min måned til måned. Så jeg synes jo egentlig at det er bra gjort. Og bufferen er stor, heldigvis, for det er ikke sånn kjempemasse jeg vil kutte, eller ser hva jeg kan gjøre nå.
Men å jobbe litt saktere med opplysninger, det har gjort litt forskjellen. Bad er fryktelig dyrt, og det er det vi driver på nå. Heldigvis har vi et annet bad å bruke, så det gjør ikke noe at det trekker litt ut i tid. Hvordan skal du få oversikt over dine tall?
Da ville jeg gjort som meg, begynt med inntekt. Har du en lønn? Har du noe fra NAV? Jeg har jo barnetrygd, men de samme summene går rett til barnesparing, så derfor tok jeg ikke det med her. Det hadde jo gjort barneutgiften mindre for oss, men vi tenker fortsatt at vi har råd til å spare den, så da gjør vi det foreløpig i alle fall.
Samle alle inntekter du har hatt i år, se på lønnslippen, har du noen ekstra inntekter, har du noen investeringer som har gitt noe, og så se på all sparingen.
Avdrag på boligen kan jo føles som en utgift, eller det er jo en utgift måned til måned, men det er en sparing fordi du eier mer og mer av boligen når du betaler ned på lånet ditt, og når lånet er nedbetalt så har du ikke noe mer renteutgifter å betale heller. Så det er absolutt sparing det å ha avdrag som du betaler ned fra måned til måned.
Når det kommer til utgiftene, så er det jo helt opp til deg hvilke kategorier du bruker. Noen vil jo dele opp mye mer enn meg, for eksempel på maten, og si at noe er den daglige maten, mens restaurant og takeaway kanskje er på et kosebudsjett. Du vil kanskje ha en egen kategori for klær, hvis du lurer på hvor mye du har brukt på klær. Så del inn etter hva du lurer på.
Men ikke del inn i så mange kategorier at jobben blir så stor at du ikke gidder å gjøre den.
Det er jo uansett en litt stor jobb å kategorisere alle utgifter i en jaffs, så du kan jo også lage deg et oppsett og sette inn bare september først, og så kan du heller legge inn august en annen kveld, og gå både bakover og fremover etter hvert som månedene går. Jeg er jo ikke den største fan av budsjett, men det å føre regnskap og se på faktiske kroner brukt, det synes jeg er verdifullt.
Og jeg har jo samlet kategoriene mine i mat, barn, bolig, hytte, anfelles, egetforbruk og oppvisning. Men jeg har det også, altså jeg har flere kategorier som jeg samler til de. Så det jeg ser på egentlig er
barnehage, skole og SFO er en, og så er barn en annen. Så har jeg internett, strøm, bil, bolighytte, forsikring, annet felles, mat, gaver over ledighet, opppussing, medlemskap, annet eget, helseutgifter, ferie og opplevelser, og så har jeg barnevakt, som er en ny kategori. Men så samler jeg det i den kategorien.
De kategoriene jeg delte med dere nå, for å ha det enda mer oversiktlig. Så hvis jeg lurer på en post, så kan jeg gå tilbake og se, oi, hvorfor var den så stor? Enda mer delt ned. Jeg liker også å se på variasjoner fra måned til måned, men også det her snittet. For det er ingen måned som er en typisk måned. Det lærer man seg fort når man ser på tall. Og derfor er det å sette opp budsjett også veldig sånn,
Det er så lett å gå over budsjett en måned, men det finnes jo så klart smarte måter å sette opp budsjett og få det til å bli en veldig god strategi for å ha oversikt og spare mer penger. Ok, nok prat. Get to work. Jeg legger inn et blogginnlegg for spesielt interesserte som vil se på tallene mine, men fokuser heller og gjerne på dine. Vi ønsker deg en god uke. Ha det bra.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!