3/27/2023

165: Unngå å leve fra lønn til lønn

Denne episoden av Pengesnakk handler om å unngå å leve fra lønning til lønning og å ta kontroll over økonomien din. Lise oppfordrer lytterne til å tenke mer helhetlig om økonomien og å spare penger hver måned. Hun kritiserer DNBs mobilbank for å fremme en måned-til-måned tankegang. For å komme i forkant, anbefaler hun å ha et budsjett, spare automatisk, bruke forrige måneds lønn til å betale for den nåværende måneden og å spare ekstra i en periode for å bygge en buffer. Hun understreker at å betale ned gjeld tidlig, selv om det føles trangt, er en god idé i et større perspektiv. Lise gir også råd om å øke inntekten og redusere utgiftene, og hun oppfordrer lytterne til å være tålmodige og realistiske med sine økonomiske mål.

00:00

Lise diskuterer hvordan man kan unngå å leve fra lønning til lønning ved å tenke helhetlig om økonomi og budsjettering.

16:05

Fokus på å øke inntekten og slutte måneden med overskudd ved å utnytte jobbmuligheter og kostnadsbesparelser.

20:39

Finansstrategi innebærer å kombinere inntektsøkning med kostnadsreduksjon for bedre økonomisk kontroll og langsiktig overskudd.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengestak-podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi snakke om hvordan du kan unngå å leve fra lønning til lønning.

Denne episoden var deres idé. Jeg spurte på Instagram hva dere ville høre om i podden denne uka, og tre av forslagene tok jeg inn i en avstemning, der det var helt tydelig at alternativ 1, prosessen med å snu leve fra lønn til lønn, til å komme i forkant, ble den klare vinneren. Det er et tema jeg gjerne vil snakke om også.

Selv har jeg aldri levd fra lønning til lønning, og jeg kunne heller aldri tenkt meg å gjøre det, så derfor vil jeg gjerne ta med deg over i min tankegang og min måte å tenke økonomien mer helhetlig og se litt større på tallene. Faktisk har jeg et ganske tidlig pengeminne rundt akkurat dette med å leve fra lønning til lønning.

Jeg var på besøk hos noen vi kjente, og datteren fortalte meg at hun skulle få en ny ordavbokse når moren fikk lønning. Og det var et helt nytt konsept for meg, å skulle forholde seg til en lønningsdag som en dag man skulle få noe. Og en av måtene jeg nå ser hvordan jeg har lært økonomi hjemme på, handler også om hva jeg ikke har lært.

Mamma har fortalt meg i ettertid at jeg dro hjem og spurte, «Når får du lønn, mamma?» For vi tenkte ikke sånn hjemme hos oss, men jeg har jo hørt og skjønt at sånn er det hos mange. På lønningsdag fyltes kjøleskapet opp. Man unner seg noe ekstra. Det er rett og slett en liten lønningsdagsfest, for å bruke et begrep fra episode 7 av denne podcasten, så vi har snakket om dette før. Hva mener jeg med lønningsdagfest?

Jeg har noen kontor i DNB, og de skal jeg nå...

henge ut litt, eller jeg mener de bidrar til at vi tenker måned til måned i økonomien, og jeg mener at det ikke er lurt. Det kan hende de mener at det er lurt, eller at de bare vet at mange tenker sånn på sin egen økonomi. For det er to ting de gjør i mobilbanken som jeg synes er rart og litt negativt. For det første så er det sånn at når du logger deg inn i mobilbanken, det første tallet du ser er det de har regnet seg fram til at konton din står i rett før neste lønning. Eller er det ut måneden.

Det gjør at jeg kan få litt kaffen i halsen, fordi jeg tror at jeg har negativ saldo på konton, for der kan det stå minus 2000 eller noe sånt. For det her regnestykket, altså saldoen i dag minus fakturer som de ser skal falle, de vet jo ikke om alt forbruket man har, men fakturer, de vet jo ikke om jeg har planlagt å få mer penger inn før det de kaller lønning kommer igjen.

Og jeg ser jo at det er noe positivt med det her, det skal de få. Og det er jo at vi rekker å ta grep før kontoen faktisk er i minus. Men for meg så blir det litt sånn, åh, der står det et minustall, er jeg i minus, hva er det som har skjedd her nå? Og så bidrar det også til det bildet at bare jeg ikke er i minus før lønning, går det bra denne måneden, så er neste måned neste månedes problem. Og det liker jeg ikke. Jeg vil tenke mer helhetlig på min økonomi.

Det andre i denne mobilbanken er at alle transaksjoner ser helt like ut. Det er en liste med hvite ord på svart bakgrunn. Det er sikkert omvendt hvis du ikke har på svart modus, men penger ut er hvite, penger inn er grønne. Det er veldig fint. Og så, det som DNB tror her er lønna min, det er barnetrygden fra NAV, den er plutselig uthevet med konfetti, kronestykker, sløyfebånd som hopper rundt og noen hundre lapper som flyr.

Det ser skikkelig ut som lønningsdagefest. Det ser ut som «Yippie! Penger inn! Hva skal jeg kjøpe?» Jeg skulle ønske at det så ut som en vanlig transaksjon, som det jo er. Det er ikke noen grunn til feiring for at det kommer penger inn på kontoen.

Nok om den nettbanken, men det er de poengene der jeg vil dele med deg i dag. At det er ikke noen grunn til å behandle lønningsdagen som en fest. Du har ikke fått en uventet pengegave. Det er ikke noe mer tilatt å unne seg noe på en lønningsdag eller rett etter. Tenk å heller kjøpe den sjampanjen eller ny jeans eller hva det skulle være. Den dagen du har skikkelig lyst, og det passer sånn. Ikke å følge etter kalenderen og lønningsdagen.

Ting nummer to: Det er ikke noe grunn til å se på siste dag før lønning som den siste delen av en slags månedsutfordring som handler om å komme seg til lønningsdag uten å gå i minus. Fordi utfordringen med å ha en stabil økonomi slutter ikke når du får ny lønn. La oss heller ta kontroll på økonomien vår selv, slik at du aldri trenger å vente på lønningsdag igjen.

Men før vi går videre, hvorfor er det sånn at mange av oss lever fra lønning til lønning? Det er jo mange grunner til det. Noe av det er rett og slett vane. Vi har lært opp sånn fra barndommen. Pengene skal rekke til neste lønning, og så lenge de gjør det, sier denne vår, bruk penger. Jeg personlig synes jo det er fint å spare litt, men jeg ser jo at det ikke er bare vane som gjør at pengene kan være brukt opp før neste lønn kommer.

Det kan være utfordringer på utgiftssiden. Ting koster mye. Og det kan være mangel på inntekt, at lønnen er for lav i forhold til utgiftene du har eller ønsker å ha. Det kan også handle om at man ikke har en plan, du har ikke noen mål. Og det kan være noen ganske små økonomiske uvaner som vi kan finne en måte å droppe. Når man skal slutte å leve fra måned til måned, så er jo en ting som man får tenke på er budsjett.

Hva synes vi egentlig om å lage et budsjett? Jeg har jo gjort det de siste månedene, eller altså i år. Og jeg mener at når det gjelder å ikke leve fra måned til måned, så er det ikke nødvendig med et detaljert budsjett. Men det kan være et hjelpemiddel som viser deg veldig tydelig bilde på hva du har til rådighet og ikke. Hvorfor går du ikke i pluss? Hvis målet ditt er å bli rikere og rikere over tid, så må vi jo spare litt hver måned.

Ja, det er flere måter å bli rik på. Du kan finne opp noe kjempebra, selge businessen din dyrt om noen år, og så, boom, er du rik. Men for de fleste av oss skal vi skaffe oss en formue, så må vi samle den opp over tid. Og da er det sparing hver måned som gjelder.

Og har du hørt på meg en stund, så kan du dette. Kom i gang med et automatisk sparetrekk fra kontoen du får lønn inn på til kontoen du sparer på, eller til en investering etter hvert. Et lavt beløp er bra. Vi bygger oss opp, vi bygger opp vår økonomiske selvtillit, vi bygger opp sparemuskleren vår. Ikke tenk at du skal vente til du har råd. Da tar du heller 30 kroner i måneden altså.

Når det er innarbeidet og går bra, så øker du til 100, og så øker du mer når du finner noen smarte grep til å spare, eller du tjener mer. Det er alltid mulighet for å øke et sparebeløp, men kom i gang med et lite. Når det gjelder det her med budsjett, så kan vi jo tenke et veldig enkelt budsjett i hodet vårt bare. Si du tjener 35 000 kroner i måneden, og du vet at nå går 15 000 til boliglån,

Studielån og bilån, kanskje de blir 15 000 sammen, da har du 20 000 igjen. Du bruker kanskje 5 000 på mat, 5 000 på barnehage og andre barnegreier, da har du 10 000 kroner igjen. Halvparten av de går kanskje til faste ting, du ser hvilke faste utgifter du har, noen trekk som ikke er en del av lån, mat eller barn. Da har du 5 000 kroner igjen av frie midler, kan vi kalle det.

Skal vi spare tusen av det forløpig, og så ser vi neste måned hvor gikk pengene faktisk. Hvor realistisk var dette runde overslaget, og det viktigste med det enkle overslaget er egentlig å se hvor mye kan du spare. Så etter en måned eller to kan du gjøre det mer nøyaktig, eller bare blåse i hele budsjettet hvis du ikke kjenner dette behovet for å planlegge hver eneste krone.

Så trenger du ikke det, for min del. Så lenge du har en automatisk sparing, så er du på vei vekk fra måned til måned-tankegangen. Et spørsmål jeg ofte får om budsjett, er om man skal regne kalendermåned, altså om man skal ha februarbudsjett, marsbudsjett, og så videre. Eller skal vi gå fra lønning til lønning? Hvis du får lønning den 20. da, la oss si, skal man ha da budsjettet fra 20. nede-månden til 20. neste måned? Så her er vi inne i nå.

Jeg vil jo at du skal ha såpass overskudd i økonomien din at det her spørsmålet ikke er relevant en gang. Vi kan jo ha en episode om You Need a Budget, som er et firma, en app, en bok, en podcast også tror jeg det har, YNAB, You Need a Budget, YNAB.

de stemmer for å ha budsjett fra måned til måned. Nei, ikke fra måned til måned, men fra lønning til lønning, fordi du skal kun budsjettere for penger du faktisk har. Fordelen med det, eller utfordringen med å ha et budsjett som er måned til måned, det er jo at hvis du setter opp da inntekten 30 000, var det det vi sa, og så har vi noen kategorier og beløp nedover,

Kanskje har du satt av 1000 kroner til klær, la oss si. Og så er du på vei for å kjøpe nye støvler, og så merker du at det har du ikke råd til, fordi inntekten kommer først den 25. eller noe, og budsjettet ditt går fra den første, og da er jo ikke lønna på konto enda. Derfor blir første arbeidsoppgave for deg å komme deg fra noe som ligner litt på at du ligger i etterskudd,

til å være så i forkant at du bruker februarlønninga i mars, marslønninga i april, og aprillønninga i mai, og så videre. Og så blir jo oppgave to etter hvert, det kan ta litt tid å komme dit, men den oppgaven er å komme så i forkant

tenke så helhetlig livstidsperspektiv på økonomien din, formuebyggingen din, at det ikke er relevant å tenke på hvilken lønn du nå bruker penger fra til å betale støvler eller hva det nå er du skal kjøpe. Skal vi lage en liste av det her? Jeg liker lister. Lag et budsjett, gjerne bare i hodet, med litt sånn store linjer hvor går penger, har jeg en overskudd her, og så setter du opp en automatisk sparing, øker den eller sjekker den, hvis du har en allerede.

Og så kom så i forkant at du bruker forrige månedets lønn. Og da er det jo ikke en utfordring å ha et budsjett for april, la oss si, for da har du jo saldo allerede 1. april nok til å dekke aprilutgifte. Selv om lønningen kommer mye senere, for det er jo da mai sine penger. Og for å komme såpass i forkant, det er jo lett for meg å bare si det, kom deg i forkant, men her må vi ha noen underpunkter for å få det til.

Først skal jeg tenke på, hva med å kjøre en ekstrem sparemånte? Hvis du går litt bakover i podcastbiblioteket, så kan du høre om frosten februar. Der blir listet opp mange grep du kan ta. Kan holde å ta bare noen av de grepene, men gjøre de litt over tid, slik at du kanskje kan våkne opp 1. juni, la oss si da, med en saldo som tilsvarer det budsjetterte forbruket for juni.

Hvis du får igjen på skatten, har betalt inn for mye forskuddsskatt og får igjen en sum penger, så kan jo det hjelpe deg til en langsiktig bedre økonomi ved at du da bruker de pengene når de kommer, sånn at de pengene du vanligvis ville bruke kan brukes til neste måned. Det fordrer at vi ikke ser på penger tilbake på skatten som en slags lottogevinst og grunn til feiring.

Feriepengene kan vi se på litt samme vis, og bruke de til daglig drift for å komme i forkant med pengene våre. Ferie er deilig, og komme i forkant i private økonomien er deilig. Hva om å bruke litt på begge deler? Skal jeg minne deg på hvorfor vi ikke ønsker å leve måned til måned? Det handler om trygghet. Og så handler det litt om, og når jeg sier trygghet, så mener jeg jo det er muligheten til å betale for noe. Hvis vi alltid er

bare i den måneden vi er i, så har vi aldri en stor nok sum penger til litt større uforutsette ting som skjer. Og så er det litt det at du står på stedet hvil. Har du tenkt til å, altså hvordan skal livet ditt være? Skal du ha den økonomien du har nå

hele livet, eller skal du på en eller annen tidspunkt komme deg litt over på hva slags bolig skal du ha etter hvert, hvilke muligheter, hvilken type frihet vil du ha i din økonomi og ditt liv? Ved å alltid tenke måned til måned, så begrenser du dine egne muligheter, og gjør det vanskeligere å takle både uforutsette utgifter og alle... Du tåler ikke en trøkk hvis du ikke har buffekontoen.

Så første oppgave blir jo å lage en buffer på brukskontoen din. Altså at det er nok penger på brukskontoen som gjør at du lever på forrige lønning. Og så blir neste oppgave å lage en ordentlig buffer. En slags krisereserve. Et økonomisk sikkerhetsnett som befinner seg på en helt annen konto,

Og når du har stor nok konto der, du har nok saldo på brukskontoen, da kan vi begynne å tenke investeringer, spare til enkapital til bolig, eller hva som helst som er din store økonomiske drøm. Eller bare drøm. For så mange av drømmene vi gjerne vil virkeliggjøre, stoppes av at økonomien ikke strekker til. Og i stedet for å si «Det kan ikke jeg med min økonomi, det har jeg ikke råd til, det kommer jeg aldri til å få råd til»,

Se på, altså still hele spørsmålet, hvordan kan jeg få det til? Hvor mye koster det egentlig? Kan jeg gjøre det på en annen måte? Hvor langt fram i tiden kan jeg få det til hvis jeg gjør sånn og sånn og sånn? Gjør det du kan for å gi fremtidens deg et så godt utgangspunkt som mulig.

Ok, som jeg var inne på, det er ikke fordi du er teit at du tenker måned til måned i din økonomi. Det er jo også ikke så rart med tanke på at de fleste av oss får lønn en gang i måneden, og veldig mange av regningene våre kommer en gang i måneden. Men jeg mener likevel at måned til måned ikke er greia. Vi må ha som mål å slutte hver måned i overskudd.

Så la oss se på mulighetene du har til å bedre dette her, endre dette. Og da er det jo mer inntekt. Og mer inntekt trenger ikke å bety at du slutter å leve fra lønning til lønning. Det kan jo også bety at du bare bruker mer penger hver måned. Men med ditt nye tankesett nå, alt vi har snakket om i denne episoden til nå, så betyr det det. Mer inntekt hjelper på

Så hva kan du gjøre for å øke din inntekt? Nå vil jeg at du skal finne fram et ark, eller blank notat på mobil, eller en side i notatboka di, og så begynner vi å skrive ned. Og de første linjene kan handle om dagens jobb, altså det du gjør hver eneste dag på jobb, eller hvor ofte du jobber. Er det muligheter for å tjene mer på din eksisterende arbeidsplass? Det kan være tid for lønnssamtale snart. Er du skikkelig verdifull for arbeidsplassen din, men har ikke hengt med i lønnsutviklingen?

Er det mulighet for ekstravakter? Dere jobber jo med så ulike ting, dere som hører på her, så det er vanskelig å være helt konkret. Men tenk på småsummer også. Ting som kjører godt gjørelse. Har du noe du burde ha levert inn for å få penger tilbake? Penger du har lagt ut for jobben? Send reiseregning. Se om jobben din betaler for brebånd hjemme, for eksempel. Eller kiropraktor, som du går til for å kunne sitte så mye på kontor.

Er det treningsmuligheter i bygget du jobber, eller via jobb, eller at du får noen rabatt, så kan du bytte ut treningssenteret du er på i dag. Hvis vi snakker 500 kroner i måneden bare på det med treninger, så er det 6000 kroner spart i året, som ikke er så relevant når man tenker måned til måned, men da er det jo 500 kroner i måneden. Får du også dekt brebånd hjemme, så er vi kanskje over på 10 000 kroner i året.

En ekstravakt i måneden, hva har det å si for deg og dine muligheter til å komme ovenpå og leve på forrige månedes lønning? Så skriver du ned punktvis, for eksempel spørre i neste medarbeidersamtale hva jeg kan gjøre bedre, og så skal du jobbe med å gjøre akkurat det bedre. Eller hvis de sier du er kjempeflink, du gjør mer enn vi hadde forventet,

så er det bare å lagre den kommentaren i hjernen, eller på et papir, til lønnssamtalen, hvor du da presenterer at de ordet har sagt at du overpresterer i din stilling. Så skal du sjekke personalhåndboka på jobben din, hva du har krav på, hvordan det er med internett og trening og fysioterapi og alt mulig sånn. Er det noe du kan sende inn dine regninger og få tilbake? Har du krav på et eller annet? Se også på sånne...

Regler for overtid, reiser, er det noe du har misforstått? Er det noen på arbeidsplassen din som kan hjelpe deg å se på det her? Er det noen du misser? Er det noen hundrelapper som kunne gått til deg ekstra hver måned, eller som du kunne spart via jobb? Og si fra til kollegaer som trenger å bytte bort vakter av og til, spør meg først. Jeg vil gjerne jobbe litt ekstra i tiden fremover.

Alt du kan komme på om dagens arbeidssituasjon og muligheten til mer penger, skriver du på en liste. Og så fortsetter du punktvis med andre arbeidsgivere, altså private ting, kanskje gamle eller nye muligheter du ser. Trenger den familien fortsatt barnevakt av og til? Skal jeg spørre tante mi om hun trenger designhjelp til nettsiden sin eller flyers eller hva hun jobber med?

Kan jeg tilby gitartimer for ungdom? Lekshjelp i matte? Alt mulig du kan komme på. Ting du kan selge, ting du kan leie ut. Skriv så mange punkter at listen din for mulige inntjeningsmuligheter har 100 punkter. Ikke for at du skal gjøre alle 100, men for at du skal komme på noe skikkelig smart. Bare skriv. For at du skal komme til det tallet 100, så må du også skrive ned ideer som er litt urealistiske.

så plutselig kommer du opp med en business-idee som du nesten ikke har tenkt på selv, men du måtte bare komme på for å få dette til å bli 100 punkter. Målet her er jo å få inn litt ekstra penger i første omgang, men det kan jo også bli noe større. Parallelt med at du gjør noen av punktene for økt inntekt, jobber du med å redusere utgiftene. Det er lett å tenke at «Redusere mobilregninga, det er ikke så viktig, det er ikke hvert tiden min», men klarer du å spare 200 kroner i måneden,

Først og fremst er det mer på årsbasis, men det er 200 kroner på veien mot å komme i godt overskudd til neste måned. Og hvis du tenker at det er lettere å tjene mer, gjør gjerne det også. Men du må jo tjene mer enn 200, fordi 200 du bruker, det er jo 200 kroner etterskatt. Så spar på mat, spar på klær, spar på underholdning, alkohol, interiør, dingser, utsett bilkjøp, alt mulig du kan komme på.

Har du noe sånn dyr gjeld, som man kaller det, det er gjerne lånekasse og boliglåne, som ikke klassifiseres som dyr gjeld, billån også kanskje, mens dyr gjeld er da forbrukslån, kreditkort, privatlån med en høy, kanskje alt med en rente på over 5-10 prosent, dyr gjeld. Når man lever fra måned til måned, så virker det litt dumt å bruke ekstra kroner på betalende gjeld.

For det gjør jo, hvis du tenker på saldoen din da, hvis lønningen din er på 25 000 eller 30 000, og så skal du øke betalingen på bilånet eller kreditkortet,

Ja, det er det jo mindre igjen. Det ser jo ikke ut som man kommer i overskudd måned for måned med å betale ned ekstra på gjeld. Og her er jo en av de store fordelene med å se større på økonomien sin. Å se på det her lånet som en del av din livstidsøkonomi, og da ser du jo at det er dyrere å beholde det lenge, og billigere å beholde det kort, selv om de månedene blir trange.

Samme med å kjøpe ting på avbetaling. Hvis maskemaskinen din ryker, du har kanskje ikke den bufferkontoen din enda, så får du jo valget. Skal du betale 9000 kroner nå, eller vil du betale 500 kroner i måneden? Er vi helt fast i den tankegangen måned til måned, så er det en no-brainer å velge 500 kroner i måneden.

Det kommer jeg ikke til å merke, bortsett fra at jeg har en ny vaskmaskin som funker, og det merker jeg veldig godt. 9000 kroner her og nå, det kommer jeg til å merke. Det gjør jo hele månedens prioriteringer helt annerledes. Hvordan skal jeg klare det? 9000 kroner, det høres ikke smart ut. Har vi kommet oss over i det andre, holdt jeg på å si verdenssynet, vi skal ikke overleve det helt her, men den andre måten å tenke økonomien din på, så er det jo mye smartere

Hvis du begynner å se på hvor mange 500-lapper blir det da når du skal betale dine månedersbeløp, sikkert veldig mye mer enn 9000 kroner totalt. Da er det jo helt logisk at du betaler 9000 kroner nå, i stedet for å holde på med det trekket hver måned i kjempelang tid.

Så det er mye vi må gjøre, både tankemessig og praktisk og faktisk. Så det er kanskje lurt å sette opp en sånn, skal du ha en liten feiring når du kommer dit at månedens forbruk går 100% av forrige månedens lønn, og du har spart noe. Skal du lage deg et ekstra ark hvor du følger med på dette, et fargeleggingsskjema, et eller annet oppsett for å se hva klarer jeg å spare inn på? Hva klarer jeg å tjene ekstra på?

Skal du ha en venn du snakker med dette om for å motivere hverandre? Ha noen å snakke sparestrategier med. Det kan være veldig hjelpsomt. Og vær tålmodig. Hvis du nå er 36 år, det er bursdagen min når jeg spiller inn dette her, jeg blir 36 år i dag. Hvis du er 36 år og alltid har tenkt måned til måned i økonomien, så ikke tenk at dette snur du på 14 dager. Vær tålmodig. Å få kontroll over økonomien, det er ikke sånn som skjer fra en dag til en annen.

Litt disiplin krever det, men det er veldig verdt det. Og hvis du er villig til å jobbe for det, så kan du oppnå større grad av økonomisk frihet. Penger er muligheter og trygghet og færre bekymringer. Og derfor vil jeg unngå at du fortsetter å leve fra lønning til lønning.

Vær realistisk i forhold til målene dine og tidshorisonten her. Ikke gi opp hvis du ikke når det med en gang. Faktisk er hver måned en ny sjanse. Det er aldri for sent å begynne å ta kontroll over økonomien sin. Start i dag, og før du vet ordet av det, har du mer penger på konten din og mindre stress i livet ditt. Men da må du begynne å tenke på økonomien din på en annen måte. Ta kontroll over pengene dine, og begynn å planlegge for fremtiden.

Takk for at du hørte på episoden i dag. Jeg gleder meg til å høre om du fant noen nye måter å tjene penger på i øvelsen vår, og om du ble motivert til å se på økonomien din i et større perspektiv enn måned til måned.

Jeg legger en link i episodebeskrivelsen til å melde seg på nyhetsbrevet mitt, for da får du alltid vite hva ukens podcastepisode handler om, om det er noen nye filmer på YouTube, for det er ikke hver eneste uke jeg legger inn noe på YouTube, så du trenger ikke gå inn der og sjekke. Hvis du er på nyhetsbrevet, så får du mail om det, og andre bloggartikler og spareting og litt sånn forskjellig.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!

Nevnt i episoden

DNB

DNBs mobilbank er kritisert for å fremme en måned-til-måned tankegang gjennom sine saldovisninger og lønningsdagsfeiringer.

You Need a Budget

YNAB er en app, en bok og en podcast som anbefaler å budsjettere fra lønning til lønning.

Frostemåned

En periode der man sparer ekstra for å bygge en buffer.

Feriepenger

Feriepenger kan brukes til å betale for daglig drift for å komme i forkant med pengene.

Buffekonto

En konto med ekstra penger for uforutsette utgifter.

Krisereserve

En økonomisk sikkerhetsnett som befinner seg på en egen konto.

Investeringer

Når man har nok penger på buffekontoen, kan man begynne å tenke på å investere.

Lånekasse

Lånekasse regnes ikke som dyr gjeld.

Boliglån

Boliglån regnes ikke som dyr gjeld.

Billån

Billån kan regnes som dyr gjeld.

Forbrukslån

Forbrukslån er dyr gjeld.

Kredittkort

Kredittkort er dyr gjeld.

Privatlån

Privatlån med høy rente er dyr gjeld.

Sparestrategier

Å snakke med noen om sparestrategiene sine kan være motiverende.

Økonomisk frihet

Å få kontroll over økonomien gir større grad av økonomisk frihet.

Lyreko

Lyreko er sponsor for episoden, som tilbyr produkter til skolestart.

Skolestart

Lyreko tilbyr produkter til skolestart.

Sekk

Sekk er et produkt Lyreko tilbyr.

Penal

Penal er et produkt Lyreko tilbyr.

Matboks

Matboks er et produkt Lyreko tilbyr.

Drikkeflaske

Drikkeflaske er et produkt Lyreko tilbyr.

Bokpinn

Bokpinn er et produkt Lyreko tilbyr.

Tegnesaker

Tegnesaker er et produkt Lyreko tilbyr.

Deltakere

Host

Lise

Sponsorer

Lyreko

Lignende

10/18/2021

Pengesnakk

100: Økonomisk frihet

Jeg vil at du skal oppleve med økonomisk frihet i ditt liv, fordi det gir økt livskvalitet. I denne episoden snakker jeg om grep du kan ta og måter å endre tankesettet vårt på for å oppleve mer økonomisk frihet allerede nå. Link til almanakken Pengesnakk året rundt 2022: http://almanakkforlaget.no/collections/7-sans-temakalendere/products/pengesnakk-aret-rundt-2022 Link til video om måter å tjene penger på: https://youtu.be/6RFcCV40DlM Link til podcastepisode 94 om investering i fond: https://podcasts.apple.com/no/podcast/94-aksjefond-slik-kommer-du-i-gang/id1445598470?i=1000534409116&l=nb See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/30/2020

Pengesnakk

51: Dette må tenåringen vite om økonomi med Lene Drange

Økonomisk rådgiver Lene Drange er gjest i Pengesnakk podcast denne uken. Hun er kjent fra TV-programmet Luksusfellen og står bak snapchatkontoen og boka Snaponomi. Vi snakker om de viktigste tingene tenåringene bør lære om økonomi. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/21/2024

Pengesnakk

230: Unngå å leve fra lønn til lønn

I denne episoden oppfordrer jeg deg til å se større på økonomien din enn frem til neste lønning. Jeg snakker om hvorfor det er negativt å ha et kortsiktig perspektiv, og vi legger en strategi for å få deg til å først leve på forrige måneds lønning, og så legge en større plan. Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-med YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC4_y3lv_0euseBXRPXmAQvQ Denne episoden er en del av serien med lytter-favoritter og ble først publisert våren 2023.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/29/2019

Pengesnakk

7: Lønningsdagfest, renter og BSU

I denne episoden snakker jeg om hvordan jeg bruker penger i hverdagen, og svarer på spørsmål fra dere. Hva betyr det for meg at styringsrenten endres, og er egentlig BSU et smart spareprodukt? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/17/2023

Pengesnakk

167: Småpenger, boliglån og luksus

Ja da, jeg snakker fortsatt om verdien av småpenger selv om boliglånetkrever større og større summer av økonomien vår hver måned. Men hva harluksus med alt dette å gjøre?I dagens episode får du også en liste med 15 sparetiltak - laget av eninternettrobot.Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medFølg meg på instagram: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/31/2022

Pengesnakk

113: Bli med på Frossen Februar!

En måned uten unødvendig forbruk. Hva kan det gi deg?reklame: Last ned filen her: https://www.pengesnakk.no/frossenfebruarSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

#213 Slik får du en bedre økonomisk hverdag

Arman Vestad levde av å gi økonomiske råd til andre - så måtte han plutselig begynne å følge dem selv. Hva er Armans hemmelighet om det å mestre penger? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen. Produsenter er Ane Ørbech og Kristine Masdal Aadne.

Se mer

1/12/2022

Dine Penger - Pengerådet

#276 Smarte nyttårsforsetter for lommeboka

Januar er måneden for blanke ark og nye mål, også for økonomien. I dagens episode av Pengerådet gir Hallgeir Kvadsheim deg 15 grep som skal gi deg en bedre økonomi i 2022. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

Laster