5/9/2022

127: Å starte med en ting, restskatt og sløse-kjæreste

Lise Wermelik Kristoffersen svarer på lytterspørsmål om økonomi. Hun diskuterer restskatt, lån, kredittskår, sparing, å finne en partner med lignende økonomiske interesser, investeringer i fondaksjer og utleiebolig, kapselgarderobe, verdivurdering av hus, og å starte en spareprosess. Hun deler sine erfaringer og gir råd om ulike økonomiske temaer, og understreker viktigheten av å ha en bufferkonto og å ta økonomiske beslutninger basert på langsiktige mål.

Transkript

Lyreko

Ny uke, nye muligheter. Jeg heter Lise Wermelik Kristoffersen, og i dag skal jeg svare på ting dere har lurt på. Det blir mange ulike temaer her i dag. La oss hoppe rett inn i restskatt. Når man har fått restskatt, når burde man betale det? Restskatt er jo altså det samme som baksmeld på skatten. Du har betalt for lite skatt i fjor i forhold til hva du burde, måtte, skulle ha.

Og først, la oss tenke litt på hvordan kunne det skje? Du har betalt for lite skatt. Det kan jo komme av at du har tjent mer enn du hadde planlagt. Kanskje har du flyttet, giftet deg, skilt deg, solgt aksjer, altså mange ting i økonomien din som hvis de endres, så endres også hvor mye skatt du skal betale. For eksempel hvor mye gjeld du har.

Så hvis du har gjort noen sånne endringer i år, i 2022, så kan du gå inn nå på skatteetaten.no og sørge for at årets trekk er riktig. At det reflekterer din faktiske situasjon, som at dette ikke skjer igjen. Men ja, restskatten. Det som skjer er at hvis du betalte for lite skatt i 2021, så får du nå en regning som forfaller 20. august.

Det er for de fleste. Hvis du får skatteoppgjøret ditt litt senere, så vil også den fristen bli flyttet litt. Så se på det du får tilsendt. Hvis beløpet er over 1000 kroner, så blir det automatisk delt på to. Så da får du en regning 20. august, og så må du betale halvparten en måned senere. Men så kommer vi til det du lurte på, fordi det blir lagt på renter på disse pengene. Altså det beløpet du skylder. Og rentesatsen er 0,39%.

så er det altså 100 000 kroner du betalte for lite i skatt, så er det 390 kroner du må betale i renter for et helt år. Og det er faktisk snakk om et helt år her, fordi rentene løper fra 1. juli i fjor, altså det skatteåret vi snakker om. Så selv om du ikke fikk vite det før nå, så løper de rentene fra 1. juli i fjor. Men som sagt, det er en lav rente,

Er det 10 000 kroner du skylder, så er kostnaden 39 kroner for et helt år. Men det står på skatteetaten sine sider at du slipper å betale renter hvis du i stedet for å betale regningen når den kommer, betaler inn et tillengsforskudd på samme beløp nå i mai. Så har du pengene på konto, så er det ikke noe å vente med. Da kan du sende inn pengene før du får regningen. Og hvordan du gjør det, da om du lager kidnummer og sånn, jeg legger en link i videoen.

Jeg lager et blogginnlegg med det viktigste svaret jeg deler i dag, linker hit og dit og sånn. Så det blogginnlegget legger jeg en link til i episodebeskrivelsen, eller du finner det på pengesnakk.no-blogg. Så ja, det lønner seg ikke å vente til du får regning, men det er ikke noen dyre forsinkelsesrenter vi snakker om her. Det er 0,39 prosent. Ok, spørsmål to handler om lån.

Hvorfor velger du å ha lån i lånekassen når du har penger på konto nok til å betale ut lånet?

Jo, det skal jeg fortelle deg. Sannheten er at jeg har mange ganger hatt lyst til å betale ned det lånet, spesielt i den perioden jeg hadde nedbetalt boliglånet mitt i byen. Fortsatt var jeg litt skeptisk til å investere masse på børsen. Jeg har betalt ned mer enn nødvendig på studielånet, men nå har jeg satt så lang tilbakebetalingsperiode som mulig igjen.

Det vil si at jeg har ikke benyttet meg av betalingsutsettelser, for det kan jo alle gjøre. 36 ganger kan du utsette studielånet uten å gi noen grunn for det. Men da påløper du renter over lengre perioder på et større beløp, så det blir litt mer kostbart dette lånet. Så det handler jo om hva man gjør i stedet. Hvis de pengene går til forbruk, så lønner det seg å betale ned studielånet.

Gjør man noe smartere med de pengene, så lønner det seg å beholde studielånet. Jeg har råd til å betale ned på studielånet mitt. Jeg har til og med råd til å betale ned hele, men nå beholder jeg det fordi renta på studielånet er 1,67. Jeg liker å ha en stor buffer. Nå i år har jeg brukt mye penger på huset, og jeg kommer til å fortsette med det. Når vi begynner å pigge ut i kjelleren, for eksempel, kan jeg...

Jeg vet ikke hvor stor regning jeg plutselig kan få da, men da er jeg glad i min store buffer. I fjor tjente jeg mye penger og kunne jo ha betalt ned de 100 000 jeg har i studielån, men så valgte jeg å heller investere mer i aksjefond. Og i aksjefond så tenker jeg på lang sikt at jeg får kanskje 5% årlig avkastning eller mer. Så når jeg da låner de pengene til 1,67, så ser jo regnstykket bra ut.

Så bra faktisk at jeg sikkert burde utsatt så mye jeg kunne, og jeg burde tatt et høyere lån på huset for å kunne investere masse i aksjemarkedet. Boliglånene har jo også en lav rentes nå, sammenlignet med hva man tenker man kan få av fortjeneste i aksjemarkedet.

Men dette er altså den balansen jeg har funnet mellom risiko, avkastning, sove godt om natta. Det hadde jo vært digg å ikke ha studielån i det hele tatt, fordi det er alltid en post i regnskapen mitt. Studielån, studielån, og det varer vi årevis. Men

Det er ikke lønnsomt for meg i dag å betale det ned. Da investerer jeg heller og beholder bufferen min til de tingene jeg vil gjøre, så jeg slipper å plutselig ta opp et lån. Neste spørsmål handler om kredittskår. Hvordan forbedrer den? Hva spiller inn for å få en god kredittskår utenom gjeld? Og kredittskår, det er et begrep, eller det er...

Noen kan jo ta en kredittsjekk av deg, en kreditvurdering. Og det gjøres når du skal søke lån, eller også hvis du vil opprette abonnement på ting som du bruker først og så betaler, slik som strøm og mobil.

du skifter jobb eller andre ting som et firma trenger å vite om du er kreditverdig. Altså, kommer du til å betale det du skylder, eller er det en stor risiko for at du ikke gjør det? Så når noen bestiller en kredittsjekk av deg, så får de vite et tall mellom 1 og 100, eller 1 av 1000, det er litt forskjellig i de ulike selskapene, som da er din kredittskår.

Og det tallet sier noe om den risikoen de tar ved å låne deg penger. Altså det de har beregnet seg frem til. Fordi en ting er jo at du sier, nei, jeg betaler, det skal jeg gjøre. Men de ser jo altså på historikk, de ser på mange ting. Og så er det ikke noe annet at hvem som helst kan ta en kredittsjekk av deg, og du får også et brev hver gang noen har gjort det. Så dette er jo typisk om du skal bytte bank eller ta opp et lån.

Det finnes flere selskaper som beregner ditt tall, altså dette kredittskåret, men de holder det hemmelig akkurat hvordan de beregner det. Men så er det jo likevel ting man vet hjelper på for å forbedre sin kredittskår. Og hvorfor vil man egentlig forbedre den skåren? Jo, det er jo for eksempel hvis du ikke får kredittskåret,

Takk for at du så på!

som noen ganger kan være en fordel, og det er kanskje greit at du ikke får kjøpt ting på avbetaling og tatt opp mer lån hvis du har betalingsproblemer. Men også en høy kredittskår kan gi deg visse fordeler, som lavere rente. Men det er ikke helt på linje med Amerika, hvis man hører der om kredittskår. De strekker seg langt for å forbedre sin kredittskår, for der er det mye viktigere.

Så de betaler med kreditkort, tar opp lån og betaler tilbake lånet for å vise at de er flinke til å betale tilbake. Sånn fungerer det ikke her. Men hva baseres kreditskolen din på, og hva kan du gjøre? Noen ting som kan føles utferdig også, det er utdannelse, alder. Hvis du er ung, så vet ikke disse selskapene nok om deg til å kunne si «Jo, hun eller han er en flink betaler». Så derfor hjelper det å være eldre.

hvis du har gjort opp for deg tidligere da. De ser på skattelister, de ser på inntekten, og da er det ikke bare om inntekten er høy eller lav, men også er det store svingninger. Eller er det store hopp opp plutselig, og da er ikke det nødvendigvis bra, for da tenker de at ja, da justerer du forbruket ditt opp, og er da større risiko hvis inntekten synker igjen.

Så synken inntekt er jo også dårlig, men stabil er bra, og høy er bra. Gjeld, betalingsanmerkninger, og også så ser de på adresseendringer. Altså hvis du flytter rundt ofte, så er det negativt for din kreditskår. Og så ser de på om du driver ditt eget firma, og det firma går dårlig, så er det også negativt for din kreditskår.

Som du skjønner er det ikke gjort på en dag å forbedre kreditskåren sin, og det skal det heller ikke være. Det skal jo være tall som viser risiko. Selv om du er en god betaler fra og med i dag og fremover, så vet jo ingen andre det, og det tar litt tid å bevise. Men hvis du har noen betalingsanmerkninger og inkassosaker, så er det første greia du bør ta tak i. For har du det, så ser det jo ikke bra ut for de som skal gi deg et tall, en kreditskår.

Så ring og finn ut summer, kontonummer, betal og få vekk disse anmerkningene som er satt på deg. Og så bør man ettersrebe å eie mer enn man skylder, så redusere gjeld, men ikke starte med lånekassa, betalende, kreditkort, forbrukslån, disse dyre lånene først. Så mye du kan. Og betal regninger i tide, så det ikke kommer sånn forsinkelsesgreier.

Etterstreb å ha en fast inntekt. Høyere inntekt, hvis det er mulig, stabilt høyere. Ikke sånn hopping i inntekt, det ser ikke så bra ut for kreditskåren. Alt du har av sparepenger virker jo positivt i frien. Så spare opp det du kan. Da tenker de, ja, men deg kan vi låne penger. Vi ser jo at du har penger. Neste spørsmål svinger litt mellom pengespørsmål og spørsmål mer til meg personlig, men om penger da.

Var det viktig for deg å finne en partner som delte samme økonomiske interesse som deg? Kunne du vært sammen med en sløser som var fornøyd med den levemåten? Godt spørsmål. Det var jo ikke sånn at det sto i Tinder-profilen min søkermann med sparing som hobby. Og jeg var heller ikke på det tidspunktet jeg møtte Tom så oppmerksom på at jeg var veldig opptatt av økonomisk trygghet. Men...

Jeg er jo takknemlig for at Tom ikke har noe imot at jeg liker å spare, planlegge billig mat, finner alt mulig brukt, og du...

Jeg havna inn på Kvinneguiden denne uka, fordi jeg var inn på YouTube, og da ser jeg jo hvor folk finner filmene mine. Og da var det en del klikk fra Kvinneguiden, så lurte jeg på hva det står inn på der. Så det burde man jo sikkert ikke gjort. Det var en blant annet som skrev at «Det beste sparetipset til pengesnakk er å bli sammen med en mann som er ti år eldre med nedbetalt leilighet».

Det er jo for det første ikke et sparetips. Jeg deler jo ikke bare sparetips. Jeg er opptatt av

Å dele sparetips, så klart, men mer det å også være åpen om økonomi, gjøre det mindre tabu å snakke om penger. Og jeg kan jo ikke dele en annen økonomi eller et annet liv enn det jeg har selv. Og der har jo Tom spilt en rolle de ti siste årene, på godt og vondt. Og skulle jeg tenke, skal jeg ikke bli sammen med Tom da, fordi han har hatt ti år mer på å bygge seg egenkapital?

Uansett, og så var det jo jeg som hadde nedbetalt leilighet etter hvert. Ikke han, men samme det. Selv om vi godtar hverandre og hverandres økonomi, så har vi litt ulike prioriteringer, som for eksempel fører til at jeg skal bruke veldig mye mer penger på hus enn jeg hadde gjort hvis jeg ikke var sammentående. Altså det er greit for meg, og jeg er opptatt av å bo fint,

Hadde jeg vært alene eller med sammen med noen andre, så hadde jeg brukt helt andre summer, lavere summer, på bolig. Men når det er sagt, så synes jeg det er mye bedre at vi bruker mye penger på hus, enn om Tom var opptatt av reiser, restaurantbesøk, konserter, småkjøp hele tiden. Ting som ikke jeg har noe interesse av heller. Så...

Da passer det jo bedre at de som er glad i å reise kan reise sammen, de som er glad i å gå på konsert og restaurant, og så får heller Tom og jeg spare å bygge hus sammen. Fikk jeg svart? Jeg vet ikke om jeg kunne vært sammen med en sløser. Jeg vil jo litt påstå ja, som jo også er grunnen til at vi har

en ganske delt økonomi i vår felles økonomi. Vi har mine penger og dine penger i vårt ekteskap, så da slipper jeg å tenke på å bli urolig eller ubekvem av sløsningen til noen andre enn meg selv. Men det kunne nok ha ført til noen, hva skal jeg kalle det, verdidiskusjoner, eller krangler da, om hva pengene skal brukes til. Tom og jeg har faktisk aldri kranglet om penger. Vi har kranglet, men ikke om penger.

Og det er ikke fordi vi alltid er 100% enige, men jeg tror noe av greia er at vi snakket ganske tidlig om penger. Penger har alltid vært noe vi har snakket åpent om. Men bra spørsmål. Jeg pleier jo ikke å tenke på hvordan ville livet vært med noen andre eller alene. Jeg og Tom har jo mange av de samme holdningene til penger. Det er ingen av oss som kommer fra rikdom. Og...

Jeg synes det er bra at han ikke er sløsete. Det hadde jo ikke passet perfekt om min partner var en sløser. Det hadde det jo ikke. Hva er smartest av investering i fondaksjer og utleiebolig slik situasjonen er akkurat nå? Og da vil jeg først si, ikke ta store finansielle beslutninger på bakgrunn av noe som er akkurat nå.

både aksjer og fond og utleiebolig er langsiktige investeringer. Eller, man kan kjøpe og selge på timen, men da er det jo mer spekulering enn investering. Og hva som lønner seg mest, det vet vi jo først når vi ser bakover i tiden. Så det er helt umulig å svare på. Og en ting som man må også ha med i beregningen er jo arbeidet og stølelsen på investeringen. Altså hvis du skal kjøpe en utleiebolig,

Det er jo en jobb. Du må jo finne objekter først, du må finne utleieform, finne leiebordet, alt som skal holde styr på det her. Og hvis du synes det er enkelt, gøy, givende, helt fint. Jeg tenker bare at investering i aksjefond er enklere, og inngangsbiljetten er så mye lavere. Det er mulig å investere 1000 kroner, eller 100 kroner om du vil det. Den lave inngangsbiljetten har du ikke i boligmarkedet.

Men det kan jo være at det lønner seg mer å faktisk gå på utleiebolig. Det er umulig å si. Men...

Det jeg har fått med meg er at når man i Norge regner på om et utleieobjekt lønner seg, så regner man gjerne også inn verdiøkningen fremover. Mens i USA for eksempel, så regner man at dette må lønne seg uten å tenke på verdiøkning på boligen. Nå skal ikke jeg spå noen ting om boligprisvekst fremover, men jeg vet jo at det er veldig mange som håper i alle fall at boligprisveksten ikke skal være så høy fremover som den har vært.

Så er det noen spørsmål om klær. Jeg lurer på noe om kapselgarderobe. Hvordan er det med vasking av klær om man bor alene? Føler det vil bli ganske mange tomme maskiner. Og kapselgarderobe, for deg som ikke har fulgt meg og garderobe min i årevis, det handler om å ha få klær i skapet. Og pakke vekk resten. Så det er en måte å ha en minimalistisk garderobe på, uten å nødvendigvis kvitte seg med noe.

Jeg har forresten hatt en stor gjennomgang i min garderoben nå, og holder på å klippe sammen en video hvor jeg teller alle klesplager jeg eier. Den kommer på YouTube på torsdag, hvis jeg tør å dele det. Men angående tommermaskiner, hvis tanken er at du må vaske klær oftere for å ha nok, så er det noe jeg egentlig ikke kan bekrefte.

Har man en veldig minimalistisk garderobe, så kan jeg skjønne tanken. Hvis du bare har tre truser, så må du jo vaske oftere. Men du kan ha mye mer enn det. En minimalist jeg kjenner til, hun vasker klær en gang i måneden. Fordi det var ikke klærne hun ville minimere, men dette stresset med klesvagn. Så da har hun 30 truser da.

Men her kan man jo prøve seg litt fram. Har du så få plagg i kapslegarderoben at du må vaske halvtomme maskiner, så burde du kanskje ikke ha ryddet bort så mye som det du har gjort. Jeg har 33 plagg i min garderobe, altså ting som er fremme, men det inkluderer også yttertøy og sko og vesker, men igjen ikke undertøy, så der har jeg mer enn nok. Faktisk er ikke dette noe jeg har tenkt på som et kapslegarderoberelatert problem. Jeg skjønner jo at det kan være det hvis kapslen din er liten,

Men jeg bor jo også med tre gutter som virker noen ganger som de er ansatt her for å produsere klesvask. Så jeg har ikke noe problem med å vaske tomme maskiner i alle fall. Og så er det en annen som spør hvor mye klei bør jeg ha? Og da er svaret mitt, som nettopp har drivet med telling, under 100. Og det skiller seg fra hva en gjennomsnittsnorm man har, 359.

Og da snakker vi ikke om nordmenn som er spesielt interesserte i mote, men gjennomsnitts nordmenn. Du må telle med alt friluftsliv, klær. Det blir mange plagg når man teller badetøy, skiklær og alt mulig, sko og ... Jeg telte veldig mye treningstøy i min garderobe, selv om jeg ikke trener, men det får være tema til en annen gang. Hvor ofte bør man ta verdivurdering på huset?

Og det spørs jo helt, hva er formålet med å ta en verdivurdering? Hvis du trenger en ny takst for å få lavere rente, det er jo ikke helt sånn, jeg ser det står mange steder at ja, har du under 60% belåningsgrad, så får du en lavere rente.

Jeg har ikke noen beviser for at det er en absolutt grense. Du kan når som helst høre med banken, og kanskje de gir deg en grense. At du må ha under 60 prosent, så har du jo det å forholde deg til. Men ikke tenk at du automatisk skjer i det boligverdien din er så høy at lånet ditt havner under 60 prosent. Dette er noe du også aktivt må ut og gjøre selv i de aller fleste banker. Men hva kan være andre grunner til å ta en verdivurdering? Det er jo hvis...

Partneren din skal kjøpe seg inn i boligen. Da vil jeg faktisk ha tatt kontakt med flere enn én for å få en verdivurdering. Fordi boligen skal jo ikke selges. Meglere baserer seg på litt ulike ting. Så hvis du har flere verdivurderinger, så kan man ta et gjennomsnitt heller. Du kan også ta en verdivurdering for å finne ut hvor mye egenkapital du eller dere egentlig har. Hvis du planlegger å flytte, hvor mye kan du bruke på neste bolig?

eller for å bake inn et topplån, bli kvitt kausjonist, eller ønsker en periode med avdragsfrihet, da må jo også lånebeløpet være lavere enn hva huset er verdt. Så ofte er det jo også sånn at du trenger ikke å få en megler på besøk. I banken har de kalkulatorer som de baserer på område, prisvekst, og kan gi deg en cirkaverdi på boligen din nå.

Men klart, hvis du har pusset opp eller gjort endringer som du tenker vil innvirke på taksen, og du trenger en verdivurdering til et eller annet formål, så kan det jo være greit. Men hvis du ikke har noen grunn til å ta en verdivurdering, du har lav rente, lav belåningsgrad, ingen ønsker om å låne eller bytte bolig, ingen skal kjøpe seg inn, så ser ikke jeg noen grunn til å bruke tid og eventuelle penger på en verdivurdering.

Så er det en som spør, hvordan startet hele spareprosessen fra scratch? Og det er vanskelig å si noe generelt, fordi jeg vet ikke hva du skal spare til, eller hvordan situasjonen din er, ingenting. Jeg ville nok begynt med, hvis jeg tenker på det nå, jeg skulle startet min sparereise på nytt, på en måte. Jeg ville begynt med å finne...

liksom mål og mening, retning. Hvorfor skal du starte en spareprosess? Reflektere litt, meditere litt kanskje, sette mål. Altså, hva er det du vil, og hvorfor vil du det? Hvis svaret er, jeg vil spare mye, så vil jeg faktisk heller ikke starte med å spare mye, hvis du ikke har gjort det før. Vi må bygge opp økonomien samtidig med at vi bygger opp mestringsfølelsen.

Og som sagt, det er mye enklere å spare og motivere seg til å spare og starte hvis du har et mål. Hvis du skal spare mye for å ha frihet nok til å jobbe halvstilling om ti år, eller du vil kjøpe en båt, eller hva det nå skal være. Et mål som er noe annet enn «ja, nå må jeg få begynt å spare penger».

Men start i det små, og helt konkret, sette opp et automatisk trekk til sparekonto hver lønningsdag, eller den dagen tryggen kommer, på, jeg pleier å si 1%.

Fordi da får du vist deg selv at du kan spare hver eneste måned. Det går kjempefint, og det er mye bedre å øke beløpet raskt. Du kan jo øke beløpet allerede fra måned til to, enn at du setter et for høyt trekk, og så må du ta ut igjen fra sparekonto. Det er litt sånn killer for motivasjonen.

Og så vil jeg råde deg til å ikke starte med alt. Man blir jo gjerne litt ivrig når man skal få til noe nytt, som for eksempel sparing, og så skal man starte med alt. Men start heller med én ting som du klarer. Det kan være å selge noe, starte med matbudsjett, skrive en samboerkontrakt, men ikke gjør alt samme kveld. Kanskje finne ut hvor mange penger du skylder. Og så er det eneste oppgaven du skal gjøre i dag. Så i morgen kan du gjøre noe nytt.

Vi blir fort overveldet fordi økonomi er ikke bare tall. Det er følelser. Så vi må jobbe på lag med følelsene og jobbe for å få et godt forhold til penger og vår egen økonomi.

Plutselig synes du det er spennende å søke på nett for å finne ut hvor mye du kan spare på å flytte boliglånet fra en bank til en annen. Det er jo dit vi vil. Så vær så snill og ikke overveld deg selv med å skulle få oversikt over alt og gjøre alle tiltakene denne uka. Så altså to ting. Et fast sparetrekk. Sett det opp i banken så det går av seg selv. Da sparer du hver måned og er i gang.

Og så kan du også lage deg en lang liste med ting som du vil bli god på for å kunne spare mer. Du vil sjekke om du betaler for mye på mobilregning, strøm, forsikring. Er det noe som kan byttes eller justeres? Lånet ditt, hvordan er rentene? Du vil kanskje begynne å investere. Du bør skrive et testament etterhvert, få kontroll på et matbudsjett, shoppe mindre, sette opp en samboekontrakt, forhandle lønn. Men start med en av de tingene.

Og så når du er ferdig med den, så gjør du neste. Ikke start med 12 ting og tenk at du mestrer alt på en gang, for det er faktisk urealistisk. Start med for eksempel å rydde i garderoben. Det høres ut som det ikke har noe med økonomi å gjøre, men faktisk, mange av mine følgere startet sin sparereise med å få kontroll på klær. Kapsgarderoben, som vi snakket om. Plutselig hadde de ikke noe shoppingbehov.

De ser et overforbruk, og at man kan klare seg med mindre, som lett blir overført til andre områder av boligen og livet. Man ser hva man trenger, og hva som faktisk er unødvendig luksus, eller rett og slett sløsing. Og med klærne kan man også selge unna de klærne som ikke er i bruk, og få en penger der. Og plutselig så er du en...

Hva heter det? Katalysator, motor. Du er i gang med et eller annet som ligner på økonomisk kontroll, selv om det er på et lite sted. Men får du inn penger, så kan det brukes til å betale gjeld eller andre ting. Og så begynner man å sette pris på småbeløp. For det er jo ikke alt man kan selge som man får så mye for. Men da tenker man igjen på det når man er ute og handler. Gider ikke å betale for mye.

Sånn er det jo med det selge hundre prosjektet, man får så mye innsikt, og det er ikke noe grunn til å ikke selge ting du ikke bruker. Altså forrige gang du bytta telefon, hva gjorde du med den gamle? Telefonen med knust skjerm, er det et marked for?

Så jeg skal ikke gå så mye mer inn på hva du kan selge, men jeg kan jo legge en link til en video med de 100 tingene vi solgte i fjor i blogginnlegget jeg lager. Fordi jeg snakker om penger inn, og det er en enkel utfordring, noe du kan mestre, få til, og så fortsetter du med neste steg, neste steg, og plutselig så har du spart masse penger og blitt skikkelig sjef i din egen økonomi.

Er det bedre med en egen bufferkonto, eller er det vel så lurt å legge det inn i rammelånet for å få lavere renteutgifter? Bufferkonto, så det var et spørsmål til om det, så vi skal snakke mer om det senere, men hvor skal du ha bufferkontoen? Du kan legge det inn i rammelånet, fordi rammelånet kan du velge selv å ta inn og ut av. Så lenge rentene øker på rammelånet også etter hvert nå, så

vil jo i hvert fall fordelene med å ha så lavt lån som mulig bli høyere enn ulempene ved å ha pengene inne i rammelånet. Så det tenker jeg er en god strategi, ja. Hvordan motiverer seg til å holde på så lenge? Jeg tenker, la oss dra parallellen til slanking.

Det kan man ikke holde på med evig. Og et spareprosjekt som du hater, det kan du heller ikke holde på med evig. Og det gir sikkert ikke ønskede resultater engang, hvis du ikke trives. Det må være en livsstilsendring. Så i stedet for å fokusere på hva du ikke får lov til av meg, av deg, så må fokuset være på hva får du? Hva gir det deg å bruke mindre enn du får inn?

For det er helt uendelig med fordeler, vil i hvert fall jeg si. Å ha penger er muligheter, trygghet og etter hvert frihet. Og hvis du ikke har penger til overs, altså det er jo så mange ulemper. Hele livet blir vanskelig når pengene ikke strekker til. Så gjør det som skal til for at du har det bra i økonomien din. Og prøv å ikke...

Ikke sitte og grille i skogen, og det skal du ikke gjøre uansett noe på grunn av skogbrannfare, men ikke gjør disse gratisaktivitetene og tenk «Jeg skulle heller ønske jeg kunne bruke penger. Jeg skulle heller ønske jeg var i syden». Det er et liv med masse gratisaktiviteter og økonomiske tiltak som gjør det mulig for deg å etter hvert dra til syden uten å gjøre det på kredit. Det er så mye fint og gøy man kan gjøre som er gratis,

Eller prøv å gjøre det gøy i hvert fall da. Planlegg jula tidlig, så du finner gaver og det du trenger til en lavere pris, enn om du skulle ordne alt lille julaften. Gjør litt sånn gamification. Prøv å få til ting billig. Se gleden i å spare penger, og ikke bare gleden i å bruke penger.

Dra på loppmarkedet og finn det barna trenger av regntøy. Lampe til nattbordet så du slipper å kjøpe det nytt. Gjør sparetingene litt. Jeg skjønner at ikke alle har sparing som hobby, men prøv å finne en motivasjon om noen ting som du synes er gøy. Du blir ikke motivert av å gjøre disse positive endringene i økonomien hvis du synes det er kjipt. Og ikke kutt alt det du elsker. Vil du ha neiler som er lagt i sesong,

så trenger ikke det være det første du kutter ut. Du trenger faktisk ikke å kutte det ut i det hele tatt. Hvis du ser ned på hendene dine mange ganger i løpet av et døgn og blir glad, så fortsett med det, men velg bort noe annet. Skrell vekk det unødvendige og ting som ikke gir deg glede først. Men så må mange av oss faktisk skrelle bort utgifter vi gjerne skulle hatt. Det ser ikke økonomisk kjempelyst ut fremover, så gjør heller noe av den viktige jobben nå.

bygge opp litt sparing, så slipper du å sitte til høsten uten penger til å betale regningene. For det er litt sånn at jo nærmere vi føler alvoret på kroppen, jo mer blir det sånn at vi kanskje tenker «Åh, nå må jeg spare inn på alle områder, nå må jeg gjøre alt», og så går vi på en smell. Og det er så dårlig for motivasjonen, fordi da har vi bevist for oss selv at vi ikke kan, tenker vi. Vi kan jo, selv om vi har gjort én dum ting. Det er jo bare å prøve på nytt, men så er det så mye enklere nå.

Å starte med litt og litt, bygge opp gode økonomiske vaner som du kan trives med på lang sikt. Og så er det en som vil høre mer om buffekonto. Og buffekonto er, det er din beste venn i økonomien. Kanskje egentlig ikke økonomien, men i livet. Det er en airbag når UL er ute, en sånn

Hvis du får en uventet utgift, det kan være inngangsbordene til en dårlig spiral av dyrelån, og motgiften til dette her er buffekonto. Det høres kanskje helt magisk ut. Buffekonto er ikke noe mer enn en konto med penger på, men på en settvis har den noe magisk ved seg, fordi

Du vet ikke hva pengene skal brukes til, du vet ikke hva den kommer til å redde deg fra, men den gangen du plutselig trenger penger, så er den der for å redde deg. Og man kan si mye om hvor stor en bufferkonto skal være, men det er så individuelt hvor mye penger du trenger på din bufferkonto.

Og det trenger ikke å være en helt egen konto heller, men jeg vil absolutt anbefale at bufferen din ikke er på din vanlige brukskonto som du har kort til, men at det er en egen bufferkonto. Du kan også ha den kontoen i en helt annen bank, for det kan jo være fristende å bruke de her pengene uten at det er krise. Og der har man jo lov å definere litt selv hvor stor skal en krise være før man kan ta fra bufferkontoen.

Og jeg vil egentlig ikke gi deg noen regler, for selv så er jeg sånn at jeg har heller en kjempe stor bufferkonto, så stor at jeg kan bruke den hvis jeg har lyst til å dra på helgetur til Stockholm. Men det er jo ikke noe krise, og da er det kanskje ikke en bufferkonto jeg har, men en stor sparekonto. Men den fungerer også som en buffer hvis plutselig ...

Nå skulle jeg si hundene mine blir syke, nå har jeg ikke noen hunder, men det er så mye som kan skje, som plutselig blir en kostnad. Hvis bilen ikke funker lenger, og man trenger en ny bil, ja, hva gjør du da? Hvilke penger skal du bruke? Du har kanskje allerede et billån. En buffekonto er...

penger som kan være ganske kjedelig å spare opp. Det er jo mye gøyere å spare til en reise, eller et bryllup, eller til noe du kan se for deg og glede deg til og glede deg over. Men så kan det jo være...

Så samme type sparetiltak, du sparer en stor konto, og så fungerer det jo som en buffer, mens du sparer til ferie eller bryllup, og så må man bare fortsette å spare da. Ikke dra på den reisen hvis kontoen din da står i null etterpå, for det er jo litt typisk en sånn uventet utgift som plutselig kommer, den kommer jo ikke når det passer best.

Den kommer jo typisk når det ikke passer best, og det er jo derfor det er så lurt å ha en egen konto til disse pengene. Så er det en som spør om prosessen med å pusse opp kjelleren. Hvor er dere så langt? Hvordan arbeider arkitekten? Og så videre. Snakk gjerne mer om opppussing i resten av huset, smarte og økonomiske valg i planlegging, gjennomføringsfasen. Det skal jeg sikkert snakke en hel episode om, men la meg bare si et parting om arkitekten.

Fordi han jobber på en helt annen måte enn hva vi greier å tenke selv. For eksempel, han kom inn her og sa litt om hva vi tenkte og hva vi ville, og så tenkte han enda større og friere enn det. Sikkert litt dyrere også, men for eksempel, hvorfor vil dere ikke ha et vindu så dere kan se ut i hagen? Jo, det vil vi jo så klart. Nå kan vi jo ikke engang tenke at vi ikke tenkte på det selv.

Og så sa han, ja, når dere skal bygge den nye kjelleren, la oss ta inngangspartiet i kjelleren, for da blir det mye mer en naturlig del av huset. Altså, så smart.

Og så hadde Tom en drøm om en ny uteplass vi skal ha bak huset. Tom liker å være på Pinterest, og der er det mange fine uteplasser med utekjøkken. Men da sa arkitekten at dette utekjøkkenet, dere kommer aldri til å bruke det. Det er så langt fra deres andre kjøkken, skal dere bære alt mulig ned her. Det er helt usannsynlig at dere kommer til å spise mye her nede.

Og det har han jo så rett i. Vi har en terrasse rett ved kjøkkenet og spisestueet, så det er jo der et eventuelt utekjøkken, hvis vi skulle hatt mer av det, ville vært. Men der er det jo heller ikke så langt å gå inn til det andre kjøkkenet. Så...

Det koster med en arkitekt, men de ser ting på en annen måte og tenker på hvordan man bruker huset. Blant annet anbefalt han et vindu på kjøkkenet hvor jeg ville tenkt, men her er det ikke noe utsikt. Vi ser jo bare ut på hekken til naboen.

men det gir en annen stemning til huset, både lysinnslipp, men også hva man ser på. Man ser ikke på en vegg, men man ser utover. Så ja, mange gøy ting. Vi får se på hva vi skal realisere. Vi har heldigvis ikke noe kort tidsfrist på det her, men det er et veldig gøy prosjekt å se for seg hvordan et hus som i utgangspunktet var fornøyd med, kan passe enda bedre til hvordan jeg og familien bruker det.

For eksempel at jeg jobber jo hjemmefra nå, hvor i huset skal jeg sitte og jobbe, hvor skal vi sove, alt mulig, hvordan man bruker et hus og hvordan flyten skal være, trapper, tenke på oppvarming kontra flyt, veldig mange ting som er gøy å holde på med. Vi får lage egne innlegg med kostnader og alt det der.

Så er det en som spør om man bør makse boliglån for å investere andre steder. Og det har vi jo snakket litt om. Nå spør du en ekstremt trygghetssøkende person som liker å betale ned gjeld, men som også liker å investere. Så man må jo bare finne sin egen balanse der.

På børsen kan det gå ned og ned og ned i årevis. Boligverdien, vi er jo vant til at det er noe som bare øker og øker. Vi vet ikke hvordan det er fremover. Og så er det jo også sånn at boligverdien din, hvis du har et lån da, boligverdien øker så mye den øker uansett.

uansett hvor mye lån du har. Så hvis du har mye lån på huset, så er det ikke sånn at den verdiveksten blir mindre din. Den blir mer din. Altså den er din uansett. Mens i aksjemarkedet så må du jo ha faktisk egne investerte penger for å få vekt på pengene dine der.

Jeg ser at jeg har snakket veldig lenge. Jeg har fortsatt spørsmål igjen. Kanskje jeg skal lage en del 2 episode av spørsmål og svar, for det var mye jeg hadde lyst å spare på her. Men episoden er over. Du får gå inn og se i blogginnlegget diverse linker til ting jeg har snakket om. For eksempel det med restskatten, hvis du er en av de som

Har penger du må betale skatteetaten, skal du kanskje gjøre det litt før enn du må. Dette med kredittskår, forskjellige ting. Vi snakkes neste mandag.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Restskatt

Lytteren spør om når man bør betale restskatt. Lise forklarer at det er det samme som baksmell på skatten og at man får en regning som forfaller 20. august.

Skatteetaten

Skatteetaten sender ut regninger for restskatt og har en nettside der man kan sjekke trekk og justere det.

Lånekassen

Lise diskuterer om det er lurt å ha lån i Lånekassen når man har nok penger til å betale det ned. Hun argumenterer for at det kan være bedre å investere pengene i stedet.

Aksjefond

Lise mener at det kan være mer lønnsomt å investere i aksjefond enn å betale ned studielån, da aksjefond kan gi høyere avkastning.

Kredittskår

Lise forklarer hva kredittskår er og hvordan den beregnes. Hun gir tips om hvordan å forbedre sin kredittskår, for eksempel å ha en stabil inntekt og å redusere gjeld.

Kvinneguiden

Lise nevner at hun har sett at folk finner videoene hennes via Kvinneguiden, en norsk nettside for kvinner. Hun diskuterer en kommentar på nettsiden om å finne en mann med nedbetalt leilighet.

Tom

Lise nevner sin partner Tom og deres ulike økonomiske prioriteringer. Hun sier at de har en delt økonomi og at de har aldri kranglet om penger.

Utleiebolig

Lise diskuterer om det er smartere å investere i fondaksjer eller utleiebolig. Hun mener at det er umulig å si hva som er best, da det avhenger av flere faktorer.

Kapselgarderobe

Lise svarer på et spørsmål om vasking av klær når man har en kapselgarderobe. Hun sier at det ikke nødvendigvis fører til flere tomme maskiner, da man kan ha en stor nok kapselgarderobe.

YouTube

Lise nevner at hun skal legge ut en video på YouTube om sin egen garderobe og antall klesplagg hun eier.

Lise nevner at Tom liker å se på Pinterest og at han har en drøm om en uteplass med utekjøkken.

Arkitekt

Lise snakker om arkitekten som jobber med oppussing av kjelleren. Hun beskriver hvordan han tenker større og friere enn det de selv klarer.

Bufferkonto

Lise forklarer at bufferkonto er en viktig del av økonomien og fungerer som en airbag for uventede utgifter.

Rammelån

Lise diskuterer om det er bedre å ha en egen bufferkonto eller å legge pengene inn i rammelånet for å få lavere renteutgifter.

Slanking

Lise sammenligner sparing med slanking og sier at det er viktig å finne en livsstilsendring som man trives med.

Jula

Lise gir tips om å planlegge jula tidlig for å finne gaver og ting man trenger til en lavere pris.

Loppis

Lise oppfordrer til å dra på loppis for å finne ting man trenger, for eksempel regntøy til barn.

Selge hundre prosjektet

Lise nevner at hun har en video om å selge 100 ting og at det kan gi mye innsikt og penger.

Lyreko

Lyreko er en sponsor for episoden og tilbyr varer til skolestart. De har 21 butikker og tilbyr sekk, penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker.

Stockholm

Lise nevner at hun har en stor bufferkonto som hun kan bruke til å dra på helgetur til Stockholm.

Skogbrannfare

Lise nevner skogbrannfare og at man ikke bør grille i skogen.

Syden

Lise sier at man kan dra til syden uten å bruke kreditt ved å spare penger.

Deltakere

Host

Lise Wermelik Kristoffersen

Guest

Tom

Sponsorer

Lyreko

Lignende

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/4/2022

Pengesnakk

122: Forbruksgjeld, minimalisme og pant

I dagens episode møter vi Stine Aukan, som store deler av sitt liv harslitt med forbruksgjeld. Nå er hun nesten gjeldfri, men det har ikkeskjedd av seg selv. Hvordan finne motivasjon til å betale ned, oghvordan få inn penger når man står uten inntekt en periode? Stine deleråpent om oppturer og nedturer, om å innse at lykken ikke ligger i åkjøpe seg ting for å opprettholde en fasade og drømmen om en hverdaguten gjeld.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/20/2023

Pengesnakk

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Hvordan skal velge hva som lønner seg økonomisk når man harpenger til overs, lurer på om man bør selge fond for å betalekredittkortgjeld, om BSU-kontoen bør brukes på huslånet eller om det erpå tide å betale ned studielånet?Og hvilken irrasjonell økonomisk avgjørelse har jeg tatt denne uka? Kandu lære noe av det?Annonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEDigital minimalisme: Episode 68 -https://open.spotify.com/episode/7DBkS5LIOToWYojhGVq5yh?si=d97d59c598394a0eHvorfor indeksfond er så bra: Episode 116 -https://open.spotify.com/episode/4qgOI3iiRG3l9WyYERk3O3?si=B85hRFYpSlCOOXX-Wm57dALast ned juleplanen: https://www.pengesnakk.no/juleplanenBestill Pengesnakk planlegger 2024:https://www.norli.no/papir-og-kontorrekvisita/almanakker-og-kalendere/almanakk-og-kalenderbok/kalender-2024-7-sans-pengesnakk-aret-rundtSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/23/2023

Pengesnakk

185: 69 dager og full oversikt

Det er 69 dager igjen av året, og fortsatt tid til å gjøre grep sommonner. Jeg går i denne episoden gjennom min "sparing", mitt forbruk og min inntekt hittill i år, og anbefaler deg å gjøre det samme.Uansett om du hadde et mål for året eller ikke gir det verdifull innsikt å se egne tall.Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGELink til bloggen: https://www.pengesnakk.no/blogLink til nyhetsbrev-påmelding: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/29/2019

Pengesnakk

7: Lønningsdagfest, renter og BSU

I denne episoden snakker jeg om hvordan jeg bruker penger i hverdagen, og svarer på spørsmål fra dere. Hva betyr det for meg at styringsrenten endres, og er egentlig BSU et smart spareprodukt? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/12/2022

Dine Penger - Pengerådet

#276 Smarte nyttårsforsetter for lommeboka

Januar er måneden for blanke ark og nye mål, også for økonomien. I dagens episode av Pengerådet gir Hallgeir Kvadsheim deg 15 grep som skal gi deg en bedre økonomi i 2022. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

9/16/2024

Pengesnakk

225: Studentøkonomi og gode pengevaner

I denne episoden har jeg besøk av Miriam Faranso. Hun driverinstagramkontoen Økonomistudenten. Vi snakker om hennes tid som studentog hvilke pengegrep man kan ta i en periode med lite penger inn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster