6/29/2020

64: Koronaeffekten på boligmarkedet

I dette Pengesnakk-episoden diskuterer Lise og Carl O. Geving fra Norges Eiendomsmeglerforbund effekten av koronaviruset på boligmarkedet. De konkluderer med at markedet har vært overraskende robust, og at det fortsatt er et godt tidspunkt å kjøpe bolig, spesielt for førstegangskjøpere. De berører også renter, regionale forskjeller og hva man bør tenke på før man kjøper eller selger. De understreker at det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på boligmarkedet.

Transkript

Lyrereko.no

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg liker å ta smarte valg med pengene mine. Jeg lærer stadig noe nytt, og vil dele alt jeg lærer med deg. I dag skal vi snakke om boligmarkedet akkurat nå. Den største økonomiske beslutningen de fleste av oss tar i røypa livet, det handler om bolig. Og til å snakke med meg om dette ganske komplekse tema, så har jeg med meg Carl O. Geving. Velkommen hit. Takk for det. Hvorfor vet du så mye om boligmarkedet?

Ja, det er jo jobben min. Jeg er administrerende direktør i Norges eiendomsmengdforbund, som altså er forbundet for de som har lov til å drive med eiendomsmengding i dette landet, rundt 3000 medlemmer.

Og hva jobber dere med primært? Vi jobber jo med det vi er mest opptatt av, det er trygg bolag, og meglernes rolle i å bidra til det. Så vi er jo veldig opptatt av regulering av yrke, vi er opptatt av opplæring, utdanning,

og kvaliteten i utdanningen som vi er med å utvikle. Og så er vi opptatt av å ha et balansert boligmarked som er åpent for folk flest. Norge er så heldig at vi har en høy eierate. Nesten 80% eier sin egen bolig, og sånn ønsker vi at det skal være.

Og så er vi opptatt av at boligprisen ikke må stige alt for mye, alt for rast. Fordi hvis vi gjør det, så skaper det ofte ubalanser. Det gjør at det blir vanskeligere å komme inn i boligmarkedet for førstegangskjøpere. Og det skaper også en risiko for at du får boligprisfall, som igjen kan skape økonomiske problemer. Så vi er opptatt av at markedet skal være mest mulig velfungerende, mest mulig balansert. Hvorfor er det så bra at mange i Norge eier sin egen bolig?

Ja, det vi vet er at når man eier sin egen bolig, så har man større frihet økonomisk. Nordmenn sparer i stor grad egen bolig. Det har betydning ikke bare for husholdningens økonomi, men også for norsk økonomi, at husholdningene har god økonomi.

Vi vet at bokvaliteten ofte er bedre i eget hjem, fordi du er her i eget hus og kan innrette deg mer eller mindre som du selv vil. Og vi vet at det å bo godt har veldig mye å si for helse, for yrkeshjertetagelse, for utdanning og så videre. Så alt i alt er det et samfunnsgode at folk kan være her i eget hus. Det er vår erfaring.

Og hva har skjedd med boligmarkedet siden koronaviruset kom til Norge? Kan man snakke om noen koronaeffekt? Ja, altså den 12. mars når Norge ble stengt ned, da fikk jo hele Norge mer eller mindre sjokk, tror jeg man kan si. De to første ukene etter nedstengningen, så hadde det sterk effekt på boligmarkedet. Omsetningen falt med ca. 25% i de to ukene. Altså det ble sålt 25% færre boliger.

Og det er jo relativt dramatisk. Og vi vet at kredit- og rentemarkedet også fikk seg en ordentlig støkk. Men så, den tredje uken, så begynte omsetningen å ta seg opp. Og i april som helhet, så falt prisene med en drøy prosent. Ikke veldig dramatisk med tanke på, unnskyld jeg sa april, jeg mente marsj, med tanke på situasjonen.

Så kom vi til april, og da gikk prisen om til en flott. I mai fikk vi også en prisutvikling på pluss 1,4 prosent når man korrigerer for såkalt sesongvariasjoner. Det er ganske sterkt, og det betyr også at boligmarkedet fungerer mer eller mindre som før. Det selges litt færre boliger, men det er også litt færre på kjøpesiden, så det er på mange måter en korrigert balanse.

Og så har jo den lave renta gjort at folk har mer å rute med. Så boligmarkedet går bra, og det er nok renta som gjør at det går enda bedre enn man kunne forvente. Ja, så det er flere ting som påvirker, men at det jevner seg ut totalt? Jeg tror de tre viktigste faktorene er at kjøpekraften i befolkningen har holdt seg oppe. Dels er den bedre på grunn av renta,

De som er permittert er i en vanskelig situasjon. De får hjelp med utstilling av renter og avdrag fra banken, slik at man ikke tvinges til å selge. Da kan man vente til man kommer tilbake i jobb igjen.

Og de aller fleste kommer jo tilbake i jobb, slik at kjøpekraften er fortsatt god, og bankene fungerer godt. Det er viktig at vi ikke opplever det samme som under finanskrisen, hvor bankene sluttet å fungere. Det ikke var mulig å få lån. Nå fungerer bankene mer eller mindre som før. Det tredje er at vi ser at folks forventninger til egenøkonomi, og spesielt til boligmarkedet, den stiger igjen. Og det har nok sammenheng med at folk ser at boligmarkedet fungerer godt, selv om det er krise,

Og så ser de at samfunnet gjenåpnes, optimismen kommer tilbake, og de ser at bare på noen få uker har over 130 000 mennesker gått fra permittering og tilbake i full jobb. Så det er en positiv utvikling. Er du overrasket over hvordan koronaeffekten ble på boligmarkedet? At folk ikke ble mer stresset, eller at ikke de restriksjonene undervisning, nå sier jeg på...

prospekter at det er noen forhold man må ta når man er på visning, men folk kommer likevel. Det har ikke vært noe... Ja, nå la vi jo ganske stor vekt på å legge til rette for trygge visninger, trygge kontraktsmøter og så videre. Det har nok hjulpet litt, fordi det er så viktig å holde dette markedet i gang. Stopper det opp, så får det store samfunnsmessige ringvirkninger.

Men jeg er positivt overrasket over hvor godt det har fungert og hvor lite omsetningen har falt. I mai var det 7,7% lavere omsetning enn i mai i 2019, men mai i 2019 var et rekordår.

Så det betyr at omsetningen i mai var på snittet, mer eller mindre lik de siste fem årene i boligmarkedet. Og det er jo ganske utrolig egentlig, gitt det sjokket som traff oss i mars. Når det gjelder boligprisen, så er jeg ikke fullt så overrasket. Vi hadde ikke forventet at vi skulle få et betydelig boligprisfall så lenge vi holder omsetningen i gang. Men jeg er litt overrasket over at det har gått såpass sterkt. Men som sagt, jeg tilskriver i stor grad denne prisøkningen i mai er renta. Folk har plutselig fått mye mer penger mellom hendene.

så fremt du er i jobb da, vil jeg merke. Så hvis man har tenkt at dette er en utmerket mulighet for å kjøpe bolig, nå er det mange som er redde og vil vente med å kjøpe, nå er det på tide for meg å gjøre et kupp. Så den sjansen fikk man ikke. Nei, altså det er, nå har det vært, siden 2017 så har vi hatt en ganske moderat boligprisutvikling i dette landet, og det har tjent førstgangskjøperene.

Fordi går vi tilbake til 2016, og vi hadde veldig sterk prisfekst, da var det mange førstegangskjøpere som falt ut av markedet. De hadde ikke sjans. De ble konkurrert ut av andre med større kjøpekraft. Så førstegangskjøpere har på mange måter hatt litt bedre tider, alt er relativt, de senere årene. Og i hvert fall i mars og april, så har det nok vært førstegangskjøpersmarked. Og jeg vil fortsatt si at det er et bedre marked for førstegangskjøpere enn det har vært på ganske lenge. Og det skyldes jo for det første en lavere rente. Man har mer å rutte med.

For det andre så har jo førstegangskjøpere en lengre tidshorisont. De er ikke så bekymret for om boligprisen skal falle litt. De er mer opptatt av innstegsprisen. De er klare å komme seg inn. Og det er jo litt mindre konkurranse i markedet nå enn det har vært. Så på mange måter, og så har førstegangskjøpere heller ikke den bekymringen at de må selge noe. De trenger ikke å selge bolig, de skal bare kjøpe. Så alt i alt så er det nok et bra marked for førstegangskjøpere, men det er klart

Jeg håper jo ikke at vi vil se den samme sterke prisutviklingen måned for måned som vi så i mai. Det er litt bekymret akkurat nå, helt ærlig. Når veldig mange sjøsøkonomer snakker om at de tror at boligprisen bare skal falle, så tror jeg de er redde for at de tar goskefeil. Men for prisutvikling så tror jeg ikke først og fremst kjøpere skal tenke at de må vente. Det er helt andre vurderinger de må gjøre med tanke på om de skal gå inn i markedet.

Det er ikke sånn at bankene nå er strengere med utlån, at det blir vanskeligere å få lån fordi arbeidsmarkedet fortsatt er usikkert? De aller fleste bankene er ikke det. De største bankene er ikke det. Jeg ser det skrives litt om at noen banker stiller litt andre krav hvis du for eksempel skal selge før du kjøper.

Men gjennomgående er det ingen banker som notorisk stiller krav om at de som har noe å selge, må selge før de kjøper. Det kan hende at de reduserer litt låntilsangene før du kjøper, dersom du ikke selger først.

Men dette er noe av det kluge med markedet og bankene. Bankene fungerer veldig godt nå i forhold til hva de gjorde under finanskrisen. Og det skyldes jo at de har stort sett opputholdt normal utgangspraksis, ikke blitt for nervøse, ikke begynt å stramme inn mer enn nødvendig. Banker som strammer inn mer enn nødvendig, de skyter seg selv i kneet.

Fordi da reduserer de planteverdiene på egne objekter. De skaper problemer for dynamikken i boligmarkedet. Hvis alle må selge før de kjøper, så vil jo ingen kjøpe i prinsippet. Bortsett fra forslagskjøpere da. Men da er det ingen som vil selge til det. Så det blir jo på en måte en veldig låst situasjon.

som vil gå ut over økonomien, både forbruk og næringsliv og banker. Så bankene har skjønt det, de har lært en lekse til finanskrisen. Bankene er utrolig mye mer solide nå enn de var under finanskrisen, fordi myndighetene har stilt strenge krav til kapitalisering. De er veldig likvide, og de har ikke noe problem med å

å hjelpe ellers lånegode kunder med lån, så frem til de normale kravene. Og de som kjøper bolig nå, ser dere noen forskjell på, eller er det de som hadde planlagt å kjøpe bolig som har handlet nå i mai, eller er det folk som har endret seg nå med lavere rente og tenkt at nå skal jeg kjøpe meg opp, nå som rentene har blitt lavere og vært litt mer kanskje ikke impulsive, men at de har endret seg?

De første tallene, vi fører jo statistikk over førstegangskjøpere og småinvestorer, altså de som kjøper sekundære boliger. De har så langt vist at det blir relativt flere, altså en høyere andel førstegangskjøpere og en litt lavere andel sekundære boliger. Det henger nok også litt sammen med at i nyboligmarkedet er det tradisjonelt ganske mange som kjøper sekundære boliger, men i nyboligmarkedet har det gått mye tregere enn brukmarkedet som vi nå snakker om.

Men der er det som sagt en tendens til litt flere førstegnskjøpere. Det tror jeg er fordi at de har sett at nå er det kanskje en bedre mulighet enn på lenge for å komme inn i markedet. Og de har jo en lang tidshorisont. Gjerne de kjøper for å bo og skal bo mange år. Jeg er som sagt ikke så veldig opptatt av hvordan prisutviklingen går deretter. Så

Hører vi nå fra markedet at nyboligsalget begynner å tas opp. Det falt 45% i den første måneden etter 8. mars. Det er jo veldig kraftig. Men det er jo litt typisk også for nyboligmarkedet, fordi når du kjøper en bolig som er under produksjon, så må du ha en lang tidsåring, sånn to-tre år frem i tid, så får du boligen. Og

Når verden er veldig usikker, så er det mange som ikke tar sjanse på det. Men nå begynner det å tas opp, fordi folk er mindre usikre. Og da vil også få flere på investorsiden, som ofte er nødvendige for å få i gang nye boligprosjekter, for å bygge disse boligene, for å salge, for å si det sånn.

Så dette vil nok etter hvert bli normaliseret slik at du ikke får noen spesielle trender, tror jeg. Jeg tror markedet vil fungere mer eller mindre som før krisen, etter hvert som ting går seg til og samfunnet blir helt gjenåpnet.

Du forteller at det er forskjell på nye boliger og eldre boliger, men hva med regionale forskjeller? At det falt litt i mars og tok seg veldig opp i mai, er det likt for hele Norge? Det er forskjeller. I mai var det særlig Oslo som tok seg veldig opp, men på samme måte var det særlig Oslo som falt i mars-april. Det er typisk for Oslo er mer volatilt, for å bruke det begrepet. Den stiger mer og faller mer.

Men det er ganske store forskjeller rundt i landet på prisutvikling. Hvis du ser historisk, altså litt lengre bilder, så kan du se for eksempel Stavanger, som hadde den sterkeste boligprisveksten i Norge by far, frem til sommeren 2014. Så fikk du en gradiå smel i oljemarkedet.

Etter det har Savanger hatt den svakeste prisutviklingen by far i Norge. Det henger jo sammen med at før ålderkrisen tiltrakk Savanger seg veldig mange mennesker fra hele verden som ville bo og jobbe der. Etter krisen gikk strømmen i motsatt retning.

Og det påvirker veldig. Vi har for eksempel sett i byer som Alta og Hammerfest, så har vi hatt noen lignende tendenser på oppsiden et par år tilbake i tid, hvor for eksempel Alta og Hammerfest hadde en prisvekst på over 20%. Og det henger jo sammen med også tiltrekning av menneskersentralisering. Hammerfest er jo også en industriby, olje og gasset.

Det er regionale variasjoner som blir spennende å se fremover nå, men det er jo hvordan arbeidsledigheten egentlig treffer. Jeg har jo akkurat sagt at arbeidsledigheten i 2016 var på 4,7 prosent, den såkalte akuledigheten, når man ikke teller permitterte, for de skal jo tilbake i arbeid.

Og SSB har nå nedjustert prognosene for arbeidsledigheten i Norge i 2020 til rundt 5%. Så det er det samme? Ja, det er det samme. Det er sånn det blir, men grunnen til at de har nedjustert prognosene er jo at de ser at gjennåpningen av norske jobb mye går raskere.

igjeninnhentingen av norsk mye raskere. Og hvis den trenden fortsetter, så er det ikke sikkert at dette blir i nærheten av så ille som mange trodde. Noen snakker om at dette kan bli tidenes korteste resesjon. Noen få måter bare, før man er godt i gang igjen.

De fleste land kan jo leve godt med en arbeidsledighet rundt 4%. Norge har jo vært så heldig at vi har hatt en ledighet på ned mot 2,3-2,4% i året. Det er veldig loft. Men hvordan denne ledigheten fordeler seg vil også påvirke litt ulike regionalt, sånn som i Norge.

I den grad da, oljebransjen berøres hardt av arbeidsleddet, så følge av denne dobbeltsmelden med både korona og oljeprisfall, så kan det nok bli enda tøffere, ikke bare i Savangerregionen, men hele Kyspelt enkelt, fra Kristiansund og ned til Kristiansand i sør. Men det er ikke sikkert at det skjer.

Da får jo oljeindustrien massivt med redningspakker, og oljeprisene har drevet å vippe til rundt 40 dollar igjen fra å være ned mot 20. Så det kan godt hende at dette går veselig bedre, og det gjør gjerne det, enn det man trodde i det verste sjokket, fordi det er klart når verden opplever at land etter land stenger ned,

De har man ikke opplevd før. Så er det jo lett å se for seg at dette blir ragnarokk å være noe vi har opplevd. IMF snakket jo om at vi blir slått tilbake til 30-tallet. Det er ingenting som tyder på det. Fordi motsatt til 30-tallet så har vi jo veldig store statsfinanser. Husholdningene har helt annen økonomi.

Vi har helt andre mekanismer og muligheter i både fransk politikk og på alle måter mulighet til å stå imot, tror jeg, det fallet som kommer.

Hvis folk som de har planlagt kanskje å kjøpe og selge, og så føler de fortsatt at det er en usikkerhet. Men det høres ut på deg som om boligmarkedet egentlig er friskmeldt. Det er ikke noen grunn til å ta ekstra forhåndsregler, og nå må man selge før man tør å kjøpe. Eller er det noen regler man bør følge nå?

Nei, jeg tror man skal opptre mest mulig normalt i markedet, på samme måte som jeg mener de fleste bankene også gjør, og det er en god integrasjon i seg selv. Og så skal man, jeg anbefaler folk å ha et langsiktig perspektiv i boligmarkedet. Kjøp for å bo, primært. Ikke kjøp for å få kortsiktig gevinst. Det er sjelden smart. De fleste førstehåndskjøpere tenker jo heller ikke sånn. De har gjerne et ordentlig budsjett som de holder seg til.

Og det viktigste er å komme inn i markedet for å bo. Du bør ha en ganske lang horisont, minimum tre år, helst mer. Men samtidig så bør du kanskje ikke ha et tiårshorisont hvis du kjøper din første bolig, fordi det skjer ting i livet ditt. Du bytter kanskje jobb, du får kanskje familie, så har du andre behov.

Men det man skal vite i hvert fall er at når det gjelder det økonomiske, så vil med stor sannsynlighet boligverdiene over tid stige så fremt du bor i et område hvor andre vil bo. Altså at det ikke er alt for desentralt. Og da sparer du jo penger da, gjennom å nedbetale lov. Så det vil over tid som regel lønne seg å eie sin egen bolig.

Jeg har fem spørsmål fra lytterne, og det første svarte du egentlig nettopp på. Er dette et bra tidspunkt å kjøpe sin første leilighet? Du tror ikke det blir bedre å vente? Det er sjeldent at det blir noe bedre ved å vente.

Jeg tror hvertfall ikke vi, med tanke på timing, så tror jeg ikke vi er på noen topp. Jeg tror vi kommer til å oppleve at prisen svinger opp igjen i perioder, og så vil det sikkert også svinge ned. Men sånn som det er nå, så virker markedet relativt stabilt, så jeg tror hele vil tenke på hva er egentlig mitt behov? Hva slags type bolig trenger jeg? Hvor kan jeg bo? Ikke hvor må jeg bo, men hvor kan jeg bo i forhold til jobb og andre ting?

og hva har jeg egentlig råd til? Og så bør man tenke på at når man kjøper bolig, så skal man også leve sinne. Hvis man bruker absolutt alt man har på bolig, så kan det jo bli et litt kjipt liv. Så jeg tror man skal, og historien har vist at det blander seg å kjøpe seg inn i boligmarkedet etter en tidspunkt. Og så kan man nok forvente at renta vil være så lang som nå i mange år.

Fordi jeg tror ikke verden har råd til å sette opp renter mye. Det kan hende på et tidspunkt selvfølgelig at den skal nå opp, men veldig mye tror jeg ikke kan skje, slett fordi det vil skape for store ubalanser i økonomien verden rundt. Så er det en helt annen inngang. Jeg skal ha investeringsbolig. Hvor bør jeg kjøpe? Ja, det kommer jo an på hvor du har råd til å kjøpe da.

Men igjen, så bør du jo finne et område som det er grunn til å tro at folk vil klumpe seg sammen. For da vil prisen stige. Oslo er jo den byen som har størst andel sekundærboliger, ca. 16%.

Og de fleste av de boligene er jo, noen er jo hyttebyer og sånt, men de fleste er jo utleieboliger. Og det er et stort behov for den type boliger, for veldig mange er bare på gjennomreise i Oslo. De er her for å studere eller for å jobbe. Så har du råd til å kjøpe en utleiebolig i Oslo, så over tid vil det forente seg. Det tror jeg ikke er noe å lure på. Men mange har jo ikke råd til det.

Da kan det kanskje være lurt å kjøpe seg en bolig i en av kommunene rundt Oslo. For tiden er for eksempel Ski, Ås, Vesby, Hottetips rett og slett på grunn av folkeballen. Når det blir 11 minutter reiseavstand mellom Oslo sentrum og utkanten, så er ikke det noe hindring lenger.

Det å kjøpe seg inn tidlig et nyboligprosjekt, for da er gjerne prisen på det laveste. Jeg sjekker også at det er et solidt prosjekt, at det er stor sannsynlighet for at de får solgt nok til at de kommer i gang med å bygge. Men det kan være lønnsomt, fordi da vil prisen stige over tid. Jeg setter et annet eksempel. Drammen har jo hatt en ganske sterk prisutvikling gjennom noen år, men likevel har jo prisen vært omtrent halvparten av Oslo, og så kan det ha vært med de prisene.

Så man må tilpasse til egen økonomi, men gjøre litt research på hvor man kan forvente at det vil være befolkningstrykk. For der alle vil bo, der stiger prisen. Tilbudet spørsmål. Så kan man jo være heldig å bo med hvis man for eksempel satser på en by som er...

som er preget av bestemte industri, sånn som Stavanger har vært, så kan man risikere at det går motsatt. Men sånn vet man jo ikke med sikkerhet uansett. Det vil alltid være risiko med investeringer. Så har du sjansen til å gi et råd til noen som har kjøpt et nytt hus som de flytter inn i i 2022. De er usikre på om de får solgt eneboligen der rett før og lurer på om de heller bør selge nå og leie i to år

Jeg tror jeg ville begynt med å snakke med en erfaren og klok megler. Ja, vi vet jo heller ikke hvor dette er, hvor i landet. Nei, men å finne megler som du har tillit til, og ha tillit til megler, for meglerne har høy komplanse på dette her. De vet hvordan markedet fungerer. De kan fortelle hvor...

lang tid det normalt tar å få solgt en bolig i et hitmarked, for det er stor variasjon. Mange boliger i dette landet, de selges jo ikke etter auksjon, de selges etter at megler har jobbet lenge med markedsføring og med å oppsøke potensielle interessenter og få i gang økonomiske forandringer med én kunde. Omsetningen tar litt lengre tid å selge boliger nå enn før krisen, men ikke vesentlig mye lenger tid siden.

Og hvorvidt man bør selge først eller kjøpe først, det er en helt individuell vurdering. Det er helt avhengig av hvilken marked du er i, hvilken økonomi du har, om du får mellomfinansiering av banken og så videre. De fleste bankene tilbyr jo mellomfinansiering i dag, slik at du ikke tvinges til å selge først. Men ditt tips er å ta kontakt med megler allerede nå, uansett? Ja, det vil jeg gjort. Og så vil jeg jobbe litt med å finne en megler som jeg har...

Tro på som kan det området og det segmentet, den type bolig som du skal selge, som har godt rykte. Snakk med folk som har brukt den megleren før, og dann deg et inntrykk av, og så markere. Du kan også gjøre det resursselig, det vil jeg jo ha sett gjort, og så dann deg et best mulig inntrykk av markedet, hva som omsettes i det området, av lignende boliger og hva det går for.

Så er det noen andre som kjøpte sin første bolig i dag. Dette var altså i går de sendte inn det spørsmålet. De tenker å låse renta på lånet lengst mulig på grunn av lav rente og lurer på om det er lurt tenkt. Rentene på kontinentet prises til rundt pluss minus null i ti år fremover. Så sannsynligvis skal renta være veldig lav veldig lenge.

Nordmenn er jo blant de få nasjoner som i stor grad har flyttet rente. Og vi har jo stort sett profittert på det, hvis du ser de siste 25 årene, for renta har jo stort sett gått ned. Men hvis du vil sove godt om natta, og utgangspunktet har en ganske høy el-belastning,

så får du også veldig hyggelige, lange fast renter i dag i banken. Så da tenker jeg at det kan godt være at det er gunstig alt i alt for den det gjelder. Sannsynligvis vil banken tjene på det økonomisk sett, fordi banken tilbyr en rente som de tror de vil vinne på. Men hvis du får en fast rente på 2-2,5 prosent i fem år, eller opp mot ti år, som jeg har hørt noen kan tilby,

så la oss si at du betaler en prosent mer da, enn du ville betalt i flytterente, så kan du regne på det selv, om det er verdt det. Ja, det er jo den tryggheten. Ja, som en forsikring da, mot at du får oppse en ny verdensorden, og renta plutselig begynner å galoppere mot alle odds altså.

så har du den sikkerheten. Men du ville ikke bindet renta, høres det ut som? Jeg skal innrømme at jeg historisk selv har faktisk vært med å binde renta, og jeg tapte på det. Jeg så godt om natten, men jeg begynte etter hvert å irritere meg, for jeg så at jeg kunne hatt mye mer å rutte med om jeg hadde hatt en flyttende renta. Men dette er, som sagt, jeg tror man må kjenne litt på...

egen trygghet. Men du kan ikke regne med å slå banken, altså. Det kan du ikke. Som regel er det banken som vinner økonomiske spill. Tusen takk for at du tok deg tid til å snakke med meg om dette. Nå skal jo jeg bo der jeg bor i lang tid fremover, men det er gøy å høre om boligmarkedet uansett. Takk for at du fikk komme. Veldig hyggelig. Musikk

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!

Nevnt i episoden

Norges Eiendomsmeglerforbund

Carl O. Geving jobber for denne organisasjonen, og han gir innsikt i boligmarkedet basert på sin rolle her.

Boligmarkedet

Episoden fokuserer på effekten av koronaviruset på dette markedet, og gir råd om hvordan man skal navigere det.

Førstegangskjøpere

Dette er en gruppe som har hatt en fordel i boligmarkedet i senere år, og det er fortsatt et godt marked for dem.

Renter

En viktig faktor som påvirker boligmarkedet, og lav rente har ført til økt kjøpekraft.

Koronaviruset

Dette har hatt en viss innvirkning på boligmarkedet, men mindre dramatisk enn forventet.

Oslo

En by som har hatt mer volatile boligpriser enn andre deler av landet.

Stavanger

Denne byen opplevde et fall i boligpriser etter oljeprisfallet i 2014.

Alta

Denne byen hadde en sterk prisvekst på over 20% for noen år siden, sannsynligvis på grunn av tiltrekning av mennesker.

Hammerfest

En industriby som også har opplevd prisvekst, sannsynligvis på grunn av olje- og gassindustrien.

SSB

Statistisk sentralbyrå, som har nedjustert prognosene for arbeidsledigheten i Norge.

Arbeidsledighet

En faktor som kan påvirke boligmarkedet regionalt.

Oljeindustrien

En industri som kan bli hardt rammet av arbeidsledighet, spesielt i Stavangerregionen.

IMF

Den internasjonale pengefondet, som har uttrykt bekymring for den globale økonomien.

Finanskrisen

En tidligere krise som bankene har lært av, og som har gjort dem mer solide.

Megler

En profesjonell som kan gi råd om boligmarkedet og hjelpe med kjøp og salg.

Nyboligmarkedet

Dette markedet har vært tregere enn bruktmarkedet, men begynner å ta seg opp.

Investeringsbolig

En bolig som kjøpes for utleieformål.

Ski

En kommune nær Oslo som har hatt en sterk befolkningsvekst, og dermed en attraktivt boligmarked.

Ås

En kommune nær Oslo som har hatt en sterk befolkningsvekst, og dermed en attraktivt boligmarked.

Vesby

En kommune nær Oslo som har hatt en sterk befolkningsvekst, og dermed en attraktivt boligmarked.

Drammen

En by som har hatt en sterk prisutvikling, men fortsatt med lavere priser enn Oslo.

Flytende rente

En type rente som kan endres over tid, i motsetning til fastrente.

Fastrente

En type rente som er låst for en bestemt periode, og gir trygghet mot renteøkninger.

Lyreko

En sponsor for podkasten, som tilbyr produkter til skolestart.

Skolestart

Lyreko tilbyr produkter relatert til denne hendelsen.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Carl O. Geving

Sponsorer

Lyreko

Lignende

9/23/2020

Dine Penger - Pengerådet

#214 Slik blir høstens boligmarked

Hvordan står det til i boligmarkedet nå, og hvordan blir det fremover? Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen har fått besøk av Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL i studio. Produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

1/6/2021

Dine Penger - Pengerådet

#229 Forventninger til de ulike markedene i 2021

Hva kan du forvente fra aksjemarkedet, boligmarkedet, rentemarkedet, og ikke minst fra strømregningen i året som kommer? Hallgeir Kvadsheim har spådommene. Med Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Se mer

5/25/2022

Dine Penger - Pengerådet

#295 Børskrakk, timing av markedet og motsyklisk investering

Tør du sitte stille i båten når fondet synker og aksjene stuper? Tør du investere når alt går ned? Finn Øystein Bergh, forfatter av «Aksjeskolen» og sjefstrateg i Pareto Asset Management, er med i dagens episode og sammen med Hallgeir Kvadsheim snakker de om timing av markedet og motsyklisk investering. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper.

Se mer

1/5/2023

Dine Penger - Pengerådet

#320 Kickstart økonomien i 2023

Hør Hallgeir Kvadsheims aller beste tips for å få en godt start på økonomien i 2023. Juster skattekortet, tjen penger skattefritt, kutt strømregningen, prut på boligrenten og forsikringen. Og ikke minst, hvordan går boligmarkedet. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

3/9/2023

Dine Penger - Pengerådet

#329 Hvorfor faller ikke boligprisene?

Boligprisene stiger til tross for høyere renter, men hvor lenge kan det vare? Og hvor høy rente bør du forberede deg på til høsten? I dag er seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken med for å forklare situasjonen. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

3/2/2023

Dine Penger - Pengerådet

#328 Hva er det som skjer i markedene nå?

Skyhøy inflasjon, stigende renter, en kronekurs i fritt fall og et aksjemarked som suser videre oppover, hva er det som skjer? Og har du oppdaget fondet med høy avkastning, lav risiko og stor skatterabatt? Jo, det skal vi snakke om i dag. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

12/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#317 Er vi på vei inn i en boligkrise?

Boligprisene falt med 2,2 prosent i november. Det er den nest kraftigste november-nedgangen i boligprisenes historie. Flere eksperter tror vi skal ytterligere ned, så er vi på vei inn i en boligkrise? Med Hallgeir Kvadsheim og André K. Anundsen, Housing Lab Oslo met og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

7/6/2024

Utbytte

Sommerhet norsk økonomi, Europas høyrefinte og «higher for longer»

Er oppsvinget i norsk økonomi, etter en periode med stagnasjon, allerede er i gang, tross mangel på rentekutt? Og hva er de potensielle konsekvensene for økonomien av at høyrebølgen i Europa er på fremmarsj? I denne episoden har Marius Brun Haugen med seg sjeføkonom Kjersti Haugland for en oppdatering. Episoden ble spilt inn onsdag 3. juli 2024.Produsent: Kim A. Farago, DNB Wealth Management. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster