Pengesnakk med Lise utforsker hvordan store livsvalg – hvor du bor, omgangskrets, hobbyer og familie – påvirker økonomien mer enn små budsjettkutt. Episoden oppfordrer lyttere til å reflektere over om livets kostnad stemmer med egne verdier og gir glede, i stedet for kun å fokusere på småsparing.
00:02
I denne podcasten diskuterer vi hvordan livsvalg påvirker økonomien din, og hvorfor kostnadene kan føles urettferdige.
13:01
Talen utforsker hvordan økonomiske valg og livsstilsvalg påvirker familier, spesielt i relasjon til kostnader ved sport og utdanning.
21:52
Vær bevisst på de skjulte økonomiske konsekvensene av livsvalg, ikke bare de åpenbare kostnadene.
27:17
Livet handler ikke bare om kostnader, men om verdier og valg som gir ekte glede og mening.
Transkript
Nevnt i episoden
Lise
Vert for podcasten Pengesnakk, diskuterer livsvalg og økonomi.
Mimir Kristiansson
Nevnt i en annonse som var på påskeferie i Spania.
Zalando
Nettbutikk for skjønnhetsprodukter, nevnt i en annonse.
Ekstra
Dagligvarebutikk, nevnt for tilbud på frukt og grønt.
FIKEN
Regnskapsprogram, presentert som superenkelt for bedrifter.
Power Office
Regnskapsprogram, fremstilles som befriende enkelt.
Wild
Merke for deodorant med refill-system.
TripleTex
Regnskapsprogram som hjelper alle slags bedrifter med årsoppgjør.
Pengesnakk
Podcastens tittel, sentralt tema om økonomi og livsvalg.
Tana (Finnmark)
Sted i Norge, brukt som eksempel på en annen økonomisk kultur.
Kristiansand
By i Norge, brukt som eksempel på en annen økonomisk kultur.
Bærum
Bosted for verten, brukt som eksempel på en spesifikk økonomisk kultur.
Oslo (Østkanten/Østsiden)
Område i Oslo, brukt som kontrast til Bærum for kostnadsnivå på sport.
Spania
Land der Mimir Kristiansson var på påskeferie.
Tsjekkia
Land hvor verten delvis bor, brukt som eksempel på livsvalg og kostnader.
Boliglån
Stor utgiftspost, diskutert som en sentral del av livets kostnad.
Hytte
Vertens hytte, et livsvalg som ble en uventet økonomisk hemsko.
Barnebursdager
Eksempel på økte kostnader for foreldre, som ofte krever dyre arrangementer.
Fritidsaktiviteter
Diskuteres som en kilde til store utgifter for barn, med fokus på utstyr og reiser.
Fotballcup
Eksempel på dyre reiser og arrangementer i forbindelse med barns sport.
Hockey
Idrett som krever dyrt utstyr og reiser, nevnt som en stor kostnad.
Privat barnehage/skole
Valg med skjulte kostnader som stengte ferier og behov for betalte opplegg.
Inntektsspress
Konsekvens av høye utgifter og bundet egenkapital, som krever stabil høy inntekt.
Utleie
Løsning for å dekke hyttekostnader, men krever mye tid og arbeid.
Ny jobb
Eksempel på livsvalg med skjulte økonomiske konsekvenser utover lønn.
Ny hobby
Eksempel på livsvalg med uventede kostnader til utstyr og miljø.
Golf
Sport nevnt som et eksempel på en hobby med høye kostnader for utstyr og medlemskap.
Livsvalg
Hovedtema, store avgjørelser som former økonomien og hverdagen.
Økonomisk kultur
Mønstre og tendenser i pengebruk basert på bosted og omgangskrets.
Tilhørighet
Sosialt behov som kan drive kostbar pengebruk for å passe inn i en omgangskrets.
Deltakere
Host
Lise
Sponsorer
Zalando
Ekstra
FIKEN
Power Office
TripleTex
Poeng
Det som faktisk bestemmer økonomien din er utgangspunktet: livet ditt.
En sentral innsikt som utfordrer den tradisjonelle tilnærmingen til budsjettering.
Vi har jo ikke et liv for å få en god økonomi. Vi har en god økonomi for å få et godt liv.
Understreker det overordnede formålet med økonomisk forvaltning.
Alle mennesker rundt deg påvirker økonomien din. Jeg tror i mye større grad enn det vi tenker om.
Fremhever den ofte undervurderte sosiale innflytelsen på pengebruk.
Når noe er vanlig, så begynner vi å oppfatte det som normalt. Nesten noe man skal gjøre.
Beskriver hvordan sosiale normer kan drive forbruk.
Må du være med på dyre ting for å kunne sosialisere? For det handler jo ikke bare om opplevelsene, det handler også om tilhørighet. Det handler om... Pengebruk, ja, men også identitet.
Utfordrer lytteren til å reflektere over sosiale kostnader og identitet knyttet til forbruk.
Jobben er ikke nødvendigvis bare en inntektskilde. Den er også en kostnadskilde.
En viktig påminnelse om å vurdere alle aspekter ved en jobb, ikke bare lønnen.
Det handler kanskje ikke nødvendigvis om å kutte eller endre noe på det heller, men perspektivet vi bruker da... å snu det til å se på alt vi faktisk har.
Foreslår et skifte fra en mangelorientert til en takknemlighetsorientert tilnærming til økonomi.
At en ferie ikke betyr feriereiser.
En utfordring til den vanlige oppfatningen av ferie i dagens samfunn.
Påstander
Veldig mye av de utgiftene vi har hver eneste måned, føles kanskje ikke ut som noe vi har valgt i det hele tatt.
Beskriver en vanlig følelse rundt faste utgifter.
Før du i det hele tatt åpner dette budsjettet, eller går inn i nettbanken og finner på ting, så har du tatt masse valg som bestemmer hvordan økonomien din ser ut.
Den sentrale påstanden om at store livsvalg dikterer økonomien.
En vennegjeng i Tana i Finnmark bruker penger på en annen måte enn en vennegjeng i Kristiansand. Og igjen, her jeg bor i Bærum, så er det kanskje helt andre ting som er vanlige enn for eksempel på østsiden av Oslo.
En generalisering om regionale forskjeller i økonomisk kultur og forbruk.
Kan man ikke ha det gøy med fotball eller ishockey uten å bruke tusenvis og tusenvis av kroner? Jeg tror jo det.
En meningsytring som utfordrer den økende kostnaden ved barns fritidsaktiviteter.
Er det sånn at vi nesten må ha en strategi på å holde ungene våre unna sport for å klare å holde familiens budsjett på et normalt nivå?
Stiller spørsmål ved kostnadsnivået for barneidrett og foreldres økonomiske press.
Jeg kjører den eldste og dårligste bilen i hele barnehagen og skolen, er ganske sikker på.
En personlig, men illustrerende påstand om bevisste valg i et ressurssterkt område.
De store økonomiske forskjellene ligger... ikke hvilken ost du velger i butikken, men hvilket liv du bygger opp.
Oppsummerer podcastens hovedbudskap om at livsstil, ikke småkutt, er avgjørende.
Lignende
Laster
Hva skal jeg ha på meg når det er sol på morgenen? Og plassgrein på ettermiddagen. Der ja, med litt solkrem er jeg klar for alt som man har å by på. Oppdag Beauty hos Zalando.
Lærer liker meg best fordi jeg gav henne et øpple. Men jeg gav henne banan og drur. Hallo, jeg gitt henne fem brokkoli. Det er for mye. Hun sa hun ble glad. Ja, det blir mye frukt og grønt på lærerne med alt i åtte hos Ekstra. Nå får du blant annet et beger perletomater til 26 kroner og 50 gram rørt chili til kun 10 kroner. Gjør frukt og grønt billig hos Ekstra.
FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å levere skattemeldingen til bedriften din. Det var jo enkelt. FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram. Hei, velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal jeg stille deg et spørsmål som, hvis du ikke har stilt deg det før, så er det på tide nå. Og spørsmålet har du allerede sett i titelen «Hvor mye koster livet ditt?» Og vi skal i hovedsak se på hvorfor.
Så ikke bare finne ut hvor mye koster livet ditt, men hvorfor koster livet ditt det det koster. Det er dagens refleksjon. Vi skal starte med et ganske stort blikk. Så klart lurer jeg på hvor mye bruker du i måneden, hvor stort er bolånet ditt, husleien din, altså disse store tingene. Men hva koster det livet du har valgt å leve, og hvilke faktorer er en del av det?
Og når jeg sier valgt å leve, så kan det føles litt urettferdig eller nesten vondt at jeg bruker det ordet, valgt å leve, fordi veldig mye av de utgiftene vi har hver eneste måned, føles kanskje ikke ut som noe vi har valgt i det hele tatt. Og du kan være kjempeflink med penger, og likevel ha en økonomi som ikke går helt opp. Og da er det ikke nødvendigvis fordi du gjør noe feil i hverdagen, men det kan være fordi du
Livet ditt er dyrt. Så vi starter i feil ende. Når folk vil få kontroll over økonomien sin, så starter vi ofte med sparegrep, kuttekostnader, sette opp et budsjett. Det er jo ikke noe feil med noen av de tingene eller tiltakene å starte med der. Men så blir det litt som å begynne å rydde i et skap uten å tenke over hva vi putter inn i skapet, eller opp i roteskuffen.
Det hjelper ikke å sortere noe som i utgangspunktet er usorterbart, men det er ikke noe filter. Det er ikke noe tanke bak. Så vi skal begynne litt med helheten. For et budsjett hjelper ikke å sette opp samme hvor fint og bra du setter opp. Hvis kostnadene er større enn inntektene, så hjelper ikke budsjettet deg. For det som faktisk bestemmer økonomien din er utgangspunktet.
livet ditt. Før du i det hele tatt åpner dette budsjettet, eller går inn i nettbanken og finner på ting, så har du tatt masse valg som bestemmer hvordan økonomien din ser ut. Og tingene jeg snakker om er hvor du bor,
Ikke bare hvilket hus, men hvilket område, hvilket land, hvordan du bor. Er det leie, eie, stort, lite, gård, leilighet? Det har masse å si for din totale økonomi, og ikke kun i selve boligkostnaden, som jo ofte er der vi stopper og tenker på dette regnstykket. Om du har bil, og i dag så valg hvilken bil, hvor ofte du bytter, det er mange faktorer inni hver ting her. Hva du gjør på fritiden.
Og hvem du er sammen med. Alle disse tingene er ikke bare livsvalg, de er økonomiske valg. Selv om det ikke alltid er sånn. Vi tenker at økonomi er noe vi fikser å ordne med, mens livet er noe vi lever med. Men det som er poenget mitt i dag er hvor sammenflettet det er, og hvor lite vi egentlig kan velge på små ting når vi allerede har valgt noen store ting.
Og de store tingene, de brikkene er jo ofte allerede lagt. Hvis du skal ordne noe med økonomien din nå, de store brikkene er tyngst å flytte på. Det er lettest å gjøre noe med alle de små.
Men siden økonomien din er konsekvensen av livet ditt, og det vil jeg jo at det skal være, vi har jo ikke et liv for å få en god økonomi. Vi har en god økonomi for å få et godt liv. Men siden alt dette kommer an på hvor du bor, hvordan du bor, hvem du lever med, og hvordan du lever, altså, når jeg sier hvem du lever med, så mener jeg ikke bare det åpenbare, altså hvem som er innenfor dine fire vegger, familie, partner, eller om du har barn. Så klart en kjempe...
stor faktor i livet det med barn og ikke bare fordi barnehagen koster det, bukser koster det men du hadde kanskje hatt en helt annen type bolig om du ikke hadde hatt barn eller på en eller annen måte om barn, du hadde kanskje bosatt deg i et mindre barnevennlig sted, altså alt dette her, det ender opp i så store ting at det ikke går an å regne det tilbake i kroner og øre, men det er helt klart faktorer som henger sammen og som har masse å si
Jo, hvem du lever med, ikke bare det med familie og barn og sånn, men de andre menneskene du omgir deg med i hverdagen. Kollegene dine, på hvilken måte har de en innvirkning på din pengebruk? Det kan være så lite ting som hva de snakker om i lunsjen, og da hva de spiser i lunsjen. Det krever litt å være den eneste med matboks i kantina. Jeg har gjort det,
Og det føltes som at dette må jeg virkelig eie og være klar til å svare på spørsmål. Akkurat som å være den eneste som ikke drikker alkohol på en fest. Du vet du kommer til å få spørsmål. Det handler om vennene dine, nabolaget ditt, hele omgangskretsen din, familien din. Hvordan er tankene om penger? Hvordan er den praktiske pengebruken? Hva pleier man å gjøre? Hva er det forventet at du bidrar med økonomisk? At du...
Hva du har på deg. Altså alle mennesker rundt deg påvirker økonomien din. Jeg tror i mye større grad enn det vi tenker om. Så det med hvor du bor, det handler ikke bare om hva koster boligen, eller hva koster å leie her, renteutgiftene, som jo også er noe vi ikke kan styre, men
Det handler om hva som er normalt der du bor. Hva gjør folk rundt deg? Hva gjør naboen? Hva bruker de penger på? Hva er en vanlig helg for dine barns klassekammeraters foreldre, naboene, din omgangsreds? Hva er en vanlig ferie? Og hvor ofte skjer en ferie? Jeg vil påstå, eller tenker, at en vennegjeng i Tana i Finnmark bruker penger
På en annen måte enn en vennigeng i Kristiansand. Og igjen, her jeg bor i Bærum, så er det kanskje helt andre ting som er vanlige enn for eksempel på østsiden av Oslo. Og ja, dette er generaliseringer på høyt nivå, og det stemmer jo ikke for alle, men det finnes likevel ganske tydelige mønstre og tendenser. For der du er, så finnes det også en slags økonomisk kultur.
Og så handler det litt om hvor vi faktisk bor. Når jeg snakker om noen bor i Finnmark, her på sentrale Østlandet så har vi tilgang på veldig mye mer arrangementer, konserter, restauranter, opplevelser som koster penger. Det er lett tilgjengelig, det er synlig, og i hvert fall her jeg bor så er det vanlig å delta på ganske mange ting.
Og når noe er vanlig, så begynner vi å oppfatte det som normalt. Nesten noe man skal gjøre. Hvis alle rundt deg drar på ting hele tiden, spiser ute, reiser på turer, oppgraderer ting jævnlig, så føles det ikke nødvendigvis som luksus. Det føles som hverdagsliv, og sånn vi lever. Og da blir det også en del av økonomien din. Enten du tenker over det, eller ikke.
Og siden jeg legger så vekt på det med omgangskretsen, så kan man jo stille seg spørsmålet, kan du velge deg en omgangskrets som bruker penger annerledes? Eller blir det her på en måte bestemt, du hopper på et tog, og så hvis du går av det toget, så kjører du videre uten deg, da må du gjøre det. Er det en så bevisst og stor greie? Eller kan man ha venner som har en helt annen pengebruk enn deg selv?
Du kan jo tenke selv, hvordan er det i din omgangskrets? Hvor lett er det egentlig å si at «Ei, dette blir pengebruk jeg ikke har lyst til å være med på. Dette vil jeg ikke prioritere. Dette har jeg ikke råd til.» Og en ting er å stå for det man mener, men så føler du jo også at du mister noe. Må du være med på dyre ting for å kunne sosialisere? For det handler jo ikke bare om opplevelsene, det handler også om tilhørighet. Det handler om...
Pengebruk, ja, men også identitet. Hvem er jeg i form av hvem er jeg sammen med, og hva driver vi med? Nå høres det jo ut som jeg mener at det er alltid bedre å bruke mindre penger. Altså at det på en måte er moralsk overlegent å bruke lite. Men jeg vet at de fleste som hører på her, og meg selv inkludert, vi har ikke det største behovet for å bruke mye.
Eller for å si det mer nøyaktig, vi vil bestemme selv hvor pengene våre skal brukes. Og når et vanlig bryllup i vennjengen innebærer utriktningslag i utlandet, opphold langt unna for selve bryllupshelgen, for det er jo så klart en helg, ikke bare en fest og et antrekk og en overnatting lenger, så er det noe med at, nå er det jo det med bryllupet et eksempel, men at det går penger ut uten at vi bevisst har bestemt det selv.
Så, hvor mye koster mitt liv? Og hvorfor koster det det det koster? Jeg har tenkt en del på det her i det siste, for jeg vil ta det opp i podcast nå. Kanskje fordi jeg nå også delvis bor i et annet land, og jeg ser ikke bare en annen måte å gjøre ting på her, men også ser mitt eget land og bosted litt mer utenfra. Hva er vanlig? Som sagt, jeg bor i Bærum, og jeg tror jo at jeg ikke kjenner på så mye bærum.
Men det er sikkert mye jeg ikke ser, fordi jeg tenker at det er så normalt. Barnebursdager er et eksempel. Nå vet jeg ikke hvordan de feires i resten av landet, men det er ikke ofte saft og kake hjemme med noen få venner. Det er lekeland, trampolinepark, ferdige opplegg, og alle foreldre er enige om at det er praktisk, men det koster ganske mye.
Og så har du aktiviteter. Altså fritidsaktiviteter for de vokste og for så vidt. Men nå tenker jeg på barna. Og da er det ikke sånn at barnet spiller fotball, og da er det fotballtrening en gang i uka. Det handler om å ha riktig utstyr. Det skal være riktig klær. Matchende treningsdresser på alle på laget her. Det skal være riktig blåfarge på hjelmen på hockeylaget. Ting skal se bra ut. Og så er det køpper og reiser. Nå er helgen...
Min nyåring er på Køpp på andre siden av landet. Det er fly og hotell, i tillegg til de vanlige utgiftene forbindende med Køpp, og det er en nyår. Helt klart en opplevelse for livet, og jeg har isolert seg ikke noe imot denne turen. Men så er jeg alltid litt sånn...
Hva skal jeg si? På alerten. For en ting er å gjøre noe en gang. Som sagt, minne for livet. Men er dette nå den nye normalen? For sånn er det jo med så mange ting. Man begynner med noe og tenker sånn, wow, vi skjeier ut en gang. Og så plutselig er det en del av hverdagen. Og hvis det skal bli sånn med disse her reiser nå, holder de ikke lenger med en køpp i nærområdet? Blir det sånne turer årlig? To ganger i året? Er det dette? Nå beveger jeg meg litt over i en annen diskusjon, men
Dette har jeg også tenkt på litt i det siste. Vi har jo barn i nærområdet vårt som reiste på fotballkøp i utlandet i påsken. Kan man ikke ha det gøy med fotball eller ishockey uten å bruke tusenvis og tusenvis av kroner? Jeg tror jo det. Og jeg lurer på hva denne profesjonaliseringen og alt det der er større, bedre, lengre, så tidlig ...
gjør med unger og motivasjon og det, men det er jo en annen diskusjon. Men også kostmannsnivå for foreldre. Åh, hva skal jeg ha på meg når solen skinner? Eller, hva skjedde med solen egentlig? Jaja, det får bli flere lag da. Finn din stil.
Power Office komprimerer to minutter på 30 sekunder.
Hei, sjef. Har du to minutter? Flott. Det er ikke meningen å sladre oss om igjen. Sitter på mobilen i møter, leverer ikke rapporter. På ledersamlingen så hadde det vist nok blitt skikkelig god stemning oppe i badestampen da, med hele hånda. Så hun er jo basically en inkompetent homewrecker. Altså, jeg liker henne kjempegodt, ja altså. Det er krevende å være sjef. Heldigvis er regnskapet enkelt. Power Office. Befriende enkelt regnskap.
er det sånn at vi nesten må ha en strategi på å holde ungene våre unna sport for å klare å holde familiens budsjett på et normalt nivå. Og jeg lurer på, nå blir det mye apropos i apropos her, men bare det å ha en unge på hockey her i Bærum kontra på Østkanten i Oslo, hvor man til og med kan få låne utstyr i visse klubber. Her må alle ha alt, og det skal være utstyr.
Det holder ikke å ha en kølle man har kjøpt på Finn, på en måte. Det skal være riktig spredt. Det er jo kult og bra, og jeg sier ikke at sport er noe negativt. Jeg bare håper ikke at vi kommer til et kostnadnivå der det tar over. Hvor store inntekter må man ha?
for å kunne leve et liv med flere barn som har sport i 10 000 kroners eller 100 000 kroners klassen årlig allerede før de er tenåringer. Og de samme familiene, mamma og pappa skal på sine turer, ha sine hobbyer, dyrehus, biler og klær. Hvordan har egentlig dere alle dere andre råd til dette, kan man lure på?
og også sånn, når jeg har valgt da dette området å bo i, er det mulig å leve akkurat her jeg bor, uten å være med på alle karuseller av penger som flyr ut. En litt annen sånn skjult kostnad som kom med livet mitt, når jeg reflekterer over mine ting, du får reflektere over dine, men en ting som jeg også har valgt bevisst, men som jeg ikke tenkte på eller forsto alle konsekvensene av, og det var det med privat barnehage og skole.
Og da ikke selve prisen, altså barnehage koster jo det samme i Norge om det er offentlig eller privat, men skoleprisen var jeg innenforstått med. Det er noe jeg ikke tenker er dyrt for det vi, eller barna får. Men alle feriene som kommunale barnehager og offentlige skoler har åpent, hvor i alle fall vår barnehageskole har stengt. Det kom litt på håret på. Altså hvor mange uker...
Hvis foreldrene skal på jobb, så må man finne noen løsninger som da blir betalt opplegg. Camper, treningsting, ting som koster mer enn en vanlig SFO. Og det er kanskje ikke en områdeting, men en livsvalgsting. Men der går det også penger på. Eller at vi må ta fri, og tar man fri så gjør man jo gjerne noe, og det koster også i tillegg til tatt arbeidsinntekt.
Og så har jeg valgt å gjøre noen ting annerledes. Jeg kjører den eldste og dårligste bilen i hele barnehagen og skolen, er ganske sikker på. Jeg har i hvert fall ikke sett noen pulle opp med noe verre enn min lille klump. Og det kan jeg kjenne at det er litt stolt av. Og at barna mine går med lapper på knærne på en privatskole i Bærum uten å bry seg om eller tenke at det er unormalt at alle klærne er arvet.
Hvem har hatt denne før meg? spurte den yngste sønnen min da han fikk en ny bukse. Den hadde jeg faktisk kjøpt ny, så det var jo en helt ny opplevelse. Jeg sa den var kjøpt på butikken, og han sa, åh, hjembruksbutikken. Så der har dere mine barn, det går an å velge noe utenfor buksen, selv om totalen blir jo å følge litt det som er vanlig.
Hvilke livsvalg har fått større konsekvenser på økonomien enn det du tenkte, og var det bevisste valg du tok? En ting var jo hytta mi. Jeg var jo ikke den som ønsket meg skikkelig hytte. Det var eksmannen min, men da vi landet på den hytta vi landet på og kjøpte den, så var det sånn, ok, det her er livet mitt fra nå. Jeg elsker denne hytta. Nå vet vi hvor vi skal dra på ferie. Alt er perfekt.
Men jeg gikk jo da i fjor eller forrige fjor fra å eie en kvart hytte kjøpt i 2018 til å kjøpe de resterende 75 prosentene til 2024 eller 2025 pris. Så ble den hytta en økonomisk hemsko som jeg ikke hadde tenkt fullt ut på. Jeg tenkte jo bare på at jeg elsker den hytta, den skal absolutt beholdes.
Men kanskje ikke at jeg kom til å låse opp så mye av egenkapitalen min i en hytte. Vi snakket om hytter for ikke så mange uker siden, så jeg skal ikke gå gjennom alt det. Men det åpenbare man tenker på hvis man lurer på om man skal ha hytte eller ikke, det er at den koster penger å eie i form av utgifter til strøm,
Jeg må ha internett der fordi jeg leier ut, og det er veldig viktig for alle som leier å kunne være på internett. Men gass, renovasjon, samme. Det er regninger. Har man en ekstra bolig, så er det kostnader på den. Og så er det jo summen den koster, som gjør at pengene mine er bunnet opp i hytte, sånn at da jeg kjøpte hus, så hadde jeg mindre egenkapital, som gjør at jeg har et stort lån.
og har man en eiendom til så er det jo små ting her og der og store ting av og til må en lyspære byttes og så må en terrasse byttes fordi bordet er råtnet så egentlig kostnaden ved å ha hytta og pleier du å høre på podcasten min så vet du at jeg prøver å selge hytta nå men enn så lenge så er det noen kostnader i praksis som jeg ikke tenkte på da jeg tok det valget om å eie hytta i hvert fall
For eksempel at jeg ikke har råd til en sikrere bil som kan kjøre lengre enn 40 kilometer på vinteren. At jeg nå må, på grunn av høye utgifter til boliglån og regninger, ha et inntektspress. Jeg liker jo egentlig å kunne tjene mye noen måneder, tjene lite andre måneder, og så har jeg nok stående til at alt det går på en måte greit. Men nå har jeg ikke muligheten til å ha de dårlige månedene lenger, fordi jeg har de utgiftene jeg har, og så mye...
av pengene mine i eiendom. Så jeg må tjene nok til å betale for alt, og jeg må prioritere ganske hardt på små utgifter, fordi jeg har valgt å ha den ene store. Og så løser jeg noe av det med utleie, men derfor er jo også konsekvensen for meg at hele arbeidsdager går med til hytteutvask og ordning av utleie, som gjør at jeg får mindre tid på den ekte jobben min.
Og så en kostnad jeg ikke hadde tenkt på, ikke fulgt ut økonomisk, men nå eier jeg jo en hytte vi prøver å selge, og det gjør det helt umulig å planlegge sommer. For enten så har vi hytte, sommerhytte, og kan kose oss der i sommer, eller så har vi ikke hytte. Men da har vi jo råd til å gjøre hva vi vil. Så det er litt sånn limbo-situasjon akkurat nå, eller i over et år har det vært sånn. Så det er litt slitsomt, det å ikke vite, og det å ha...
Så mye av min økonomisk situasjon tilknyttet en hytte. Det blir tingene jeg vil du skal tenke på når du tar et livsvare. Hvilke andre konsekvenser får det enn de helt åpenbare? Skal du ta å bytte jobb? Og den nye jobben? Vi tenker jo på lønnen. Vi skal tjene i den nye jobben.
Jobben, hvordan vil det påvirke økonomien vår? Men tenker vi også på alle disse andre tingene? Reiseveien, hvordan skal du nå reise? Er det en ekstra zone på måneskortet? Kommer det til å bli sånn at du begynner å kjøre bil, og at da familien kommer til å trenge to biler? Hvilke økonomiske konsekvenser får den nye reiseveien for deg? Og hva slags miljø blir du nå en del av?
For det er jo ikke bare lønnen på jobben som påvirker økonomien din, eller pensjonsordningen de har. Det er alt rundt også. Vi var jo inne på det med lunsjene. Hva snakkes om i lunsjen? Er det hva slags viner som har blitt rukt i helgen, eller skal drikkes i helgen? Så begynner man å tenke at å ha vin som hobby, det er helt normalt. Og
Hvilke aktiviteter gjør man sammen? Er det mye turer? Hva slags klær har vi på den arbeidsplassen? Begynner man å føle at man må ha noe annet? Er det middager? Er det betalte middager? Eller er det sånn du betaler selv middager? Altså, jobben er ikke nødvendigvis bare en inntektskilde. Den er også en kostnadsskilde. Og det samme gjelder egentlig med alle store valg vi tar. Flytter du til et dyrere område? Ja, boligen...
blir dyrere. Men er det også høyere boligprisvekst, og fordi du har investert mer i bolig, så kommer du til å være rikere enn lang gang i fremtiden, enn om du bor lengre unna i et billigere område med kanskje lavere prisvekst, men må ha to biler fordi du er lengre unna ting. Det handler om å ha god økonomi i dag, eller det handler om å ha god økonomi om 20 år. Det er et helt liv du lager deg, og
Så tenk litt gjennom disse tingene. Velger du en ny hobby, så er det ikke bare det du betaler for en gang. Alle vet jo for eksempel at begynner du å spille golf, så er det dyrt og du må ha et medlemskap. Men at du plutselig må ha en helt ny garderobe for denne nye golf-hobbyen. Du kan ikke ha en cap som ikke er en golf-cap, du skal ha en golf-t-skjorte, golf-sko, golf-bukser, alt blir liksom... Da har du valgt det, ja.
Det er utstyr, det er oppgraderinger, det er miljøet rundt. Og som vi var inne på med barn, velger du å få barn, så er ikke det bare så mye kost og barnehageplass, og han må sikkert ha en lue og en trehjulsykkel. Det er hele pakka rundt det livet.
Og nå, jeg sier ikke dette for å skremme deg, eller for å si, ikke gjør noen ting. Sitt inne og ikke bruk penger. Ikke gjør noe, ikke velg noe som er dyrt eller gøy. Men vær litt bevisst på at ting ofte får større økonomiske konsekvenser enn det du først så. Det åpenbare.
For mange av oss er jo der at vi prøver å forbedre økonomien vår ved å, vi skal liksom fikse økonomien og gjøre noen små grep, så samtidig så lever vi et liv som har en kostnadramme som kanskje er for dyrt i forhold til det vi ønsker eller har muligheten til å.
Så da må vi kanskje av og til løfte blikket fra kvitteringer og budsjettet inne i Excel-malen vår og spørre «hva er det jeg egentlig har fyllt livet mitt med?» «Hva er det som koster mest, og hvorfor?» Og enda viktigere, «er det verdt det?» For noen ting er jo det. Mange ting er jo det. Den hockey-køppen, ikke sant? «Verdt det?»
Jeg mener først at det jeg mener om at hvis det er den nye normalen, så synes jeg det har tatt litt av, men for et minne for livet ting, absolutt. Hytta, jeg kan aldri angre på at vi hadde den hytta og de minne som har blitt skapt der. Det dyre huset mitt, helt livsvalg jeg ville tatt igjen og igjen, selv om jeg ikke tenkte på kanskje noen av de ekstra konsekvensene med det.
Mitt nyeste livsvalg, det å bo i to land, det må jeg jo også tenke på som en kostnadsting. Og når jeg satt med pros og cons på det her, jeg hadde jo en egen interesse i å finne ut at det regnestykket ikke ble så ille. Så det er mulig jeg er delulu, som ungdommen sier, delusional, men når jeg først skulle få meg kjæreste i et annet land, så var jeg heldig med at han bor et sted det tar to timer å fly til direkte, flybletten er billig, maten er billigere her.
Og at selve kjæresten er minimalistisk opptatt av miljø og antisløsing, så vi lever et liv. Bortsett fra at vi begge flyr en gang i måneden. Det er jeg klar over. Bortsett fra det, så lever vi i tråd med verdier som vi deler, blant annet lav konsumsjon.
Hvorfor prøver jeg å bruke så fancy ord? Konsumpsjon. Jeg mener det at vi kjøper ikke nye klær og dingser og sånn. Det jeg har kjøpt, jeg har bygd opp hylla mi på badet her i Tjekkia. Jeg kjøper en ting hver gang jeg er her, som at nå er det bare mascara igjen, så slipper jeg å ha med toalettmappe. Så nå slipper jeg å slenge opp den der gjennomsiktige posen på flyplassen. Enkle liv. Fortalte jeg en dag at jeg pruta på en deodorant.
Da tenkte jeg, hvor mye går det an å være en parodi på seg selv? Og så tør jeg kanskje mer å være det her enn hjemme. Greia var, deodoranten jeg bruker er den der Wild, som er en aluminiumdings, og så er det refilldingser inni. Og siden jeg skulle ha en egen deodorant her, så trengte jeg ikke bare refill, jeg trengte selve den dingsen. Så jeg gikk på en butikk, så tenkte jeg, er den virkelig så dyr?
Så jeg tok bilder av prisen, og så gikk jeg på en annen butikk, og da så jeg at ja, den de hadde, det var en sånn special edition med byer på, mens de vanlige kostet litt mindre. Men da hadde jeg på en måte begynt å like den special edition med byene, og tenkte at den casen her skal jeg jo ha i årevis, så det er kanskje verdt å betale 40 kroner mer, eller hva det var, for den. Men den var det bare en i en av, og pakken så litt sånn åpenbærende,
åpnet ut og det noen hadde gjort var fordi med den byen case'en så følte det med en dedurant ting med honning lukt men den hadde noen byttet ut til en med grapefruit lukt og det gjorde jo ikke noe for meg fordi alle de luktene er kjempegode men da spurte jeg de som jobbet der og sa det her har skjedd, jeg vil fortsatt ha den jeg ser den siste dere har kan jeg få den billigere?
Og det fikk jeg jo, så da fikk jeg den til og med billigere enn den ikke special edition-casen kostet. Så ja, nå har jeg en veldig fin deviderant stående på badehylla. Men kostnadsnivået ved å bo to steder, foreløpig ser jeg ingen andre ting enn de flybillettene som er ca. 1500 kroner i måneden. Så ja, stor livstilsendring, liten kostnadsendring.
Så, alle sånne store ting, hvis de gir deg mye tilbake, så er de jo ikke for dyrt. Vi må jo se på vårt eget utgangspunkt, vårt eget liv, hva vi ønsker. Men hvis du kjenner at penger bare forsvinner ut, uten at de gir deg like mye glede, så er det kanskje ikke sånne småkutt du trenger. Det er noe i selve livet som bør justeres litt.
Det betyr ikke at du må snu alt på hodet. Du kan ikke velge at det blir litt dyrt å ha dette familielivet, da velger jeg bort barna fra nå. Det er ikke alle valg vi kan ta, og det er ikke alle valg som i første omgang er økonomiske, selv om de har en økonomisk konsekvens. Så jeg skal ikke be deg selge hus, flytte til et annet sted, bytte ut hele vennjengen din. Men kanskje finnes det noen små justeringer som faktisk månner mer enn du tror?
Det går an å si nei til noe selv om alle andre gjør det. Det går an å lage seg en forskjell på ferie og feriereiser. Nå skal det være ferie,
Det virker som alle reiser bort. Alle gjør jo ikke det heller. Men at å reise på ferie er noe helt annet enn å ha ferie. Så tenk at neste gang det er ferie, vi skal faktisk ikke stresse med noe reise eller transport eller noe. Vi skal for en gang skyld, eller kanskje det skal bli den nynormale, at vi skal ha ferie. Vi skal ha rolige dager. Vi skal ha masse tid sammen. Vi skal lese bøker, gjøre rimelige prosjekter.
Altså at en ferie ikke betyr feriereiser. Du kan velge å ikke oppgradere så ofte som det som er vanlig rundt deg, og tørre å gjøre ting litt annerledes og kanskje litt mer i tråd med egne verdier. For det er ofte der de store økonomiske forskjellene ligger. Altså ikke hvilken ost du velger i butikken, men hvilket liv du bygger opp. Sånn.
Det handler kanskje ikke nødvendigvis om å kutte eller endre noe på det heller, men perspektivet vi bruker da. For når vi begynner å se på livet vårt litt utenfra, så kan det hende vi går fra å tenke at «Åh, det er så dyrt, og vi må gjøre sånn og gjøre sånn», men å snu det til å se på alt vi faktisk har. Alt som er allerede bra, som fungerer.
Så kanskje ikke bare denne øvelsen handler om å stille spørsmål ved hva som koster mye, eller hvorfor livet vårt har den prisen det har, men å øve på å være litt mer takknemlige for det livet vi allerede lever, og kan gjøre at vi ikke trenger å legge til nye ting for å på en måte slippe unna noe eller gjøre noe bedre, men at den takknemligheten kan gjøre oss fornøyd med det vi allerede har.
Kanskje skal vi ikke gjøre noen store ting, men bare vite at det er steder hvor justeringer i livet kan ha mye større effekt på økonomien din enn hvilke varer vi velger på matbutikken. Og at vi i tillegg kan velge å være litt mer takknemlige for det livet vi allerede har og de delene det består av, også de som koster mye.
Takk for at du hørte på pengesnakk denne uken. Sett gjerne opp en faktisk fremstilling av hva livet ditt koster i hver måned, og så i som en del to, hvorfor koster det det her?
I neste uke skal du få høre et intervju av, ja da er det et follow-up intervju av en dere likte veldig godt, det første intervjuet hun var i studio. Så abonnerer du ikke allerede på Pengesnakk, så trykk på abonner-knappen, så får du også det intervjuet opp i filmen din.
Det svarte for meg. Mens Mimir Kristiansson var på påskeferie i Spania. Drita full. Tikket det inn en provoserende melding på mobilen. Det ene er jo alkohol, men det er jo også en som...
Nye episode hver torsdag.
Med TripleTex blir det enkelt å få levert skattemeldingen for nettbutikker. Og søvebønder. Og kiroprakter også. Og maskinutleiere. Og advokater. Og alarmselskaper. Og regnskapsførere selvfølgelig. Og begravelsesbyråer. Nei, kontrollerer. Og selvfølgelig elektriker. Ja, du har sikkert skjønt det nå. TripleTex hjelper alle slags bedrifter med å håndtere årsoppgjøret sitt. Husk fristen for å levere skattemeldingen 31. mai. Hele Norges regnskapsprogram. TripleTex.