Lise, Pengesnakk-podcastens vert, deler hvordan hun bygget opp en aksjeformue på 3 millioner kroner på 10 år. Hun startet med fast månedlig sparing i globale indeksfond, og understreker viktigheten av å starte tidlig, selv med små beløp. Lise bruker nå pengene på boligkjøp, og deler tips for aksjeinvestering, inkludert diversifisering og langsiktig strategi.
03:29
I denne episoden deler jeg hvordan jeg har bygget opp 3 millioner i aksjer over ti år, før jeg kjøper hus.
13:14
For å oppsummere: Tross tap i 2022, opplevde jeg betydelig vekst i aksjemarkedet i 2023 og 2024.
18:22
Månedlig sparing er essensiell, og små beløp kan sikre langsiktig økonomisk vekst uten behov for konstant motivasjon.
22:08
Prioriter aksjesparing, invester langsiktig og diversifiser for å redusere risiko og maksimere avkastning.
Transkript
Nevnt i episoden
HelloFresh
Ukens sponsor, matkasse-tjeneste som gir enkel tilgang til sunne middager.
Firi
Sponsor, kryptovalutabørs nevnt i en tidligere episode (nr. 235).
Pengesnakk
Lises podcast om økonomi og personlig finans.
Lise
Vert for Pengesnakk podcasten.
Aksjefond
Investeringsprodukt som Lise brukte for å bygge sin formue.
Bærum
Sted hvor Lise bor og har kjøpt nytt hus.
Boliglån
Lån Lise brukte for å kjøpe leilighet.
Aksjesparekonto
Konto hvor Lise sparer til aksjer.
Globale indeksfond
Lises investeringsstrategi.
FIRE
Akronym for Financial Independence, Retire Early, en filosofi Lise følger.
Espen Henriksen
Finansprofessor, nevnt i episode 116 av Pengesnakk.
The Simple Path to Wealth
Bok som støtter Lises investeringsstrategi.
Instagram
Sosialmedieplattform hvor Lise er aktiv.
Fiken
Sponsor, regnskapsprogram for små bedrifter.
BSU
Boligsparing for ungdom.
IPS
Individuell pensjonssparing.
Deltakere
Host
Lise
Sponsorer
HelloFresh
Firi
Fiken
Poeng
Å starte er det viktigste punktet på hvordan bli rik i aksjemarkedet.
Lise understreker viktigheten av å komme i gang med investering, uansett hvor lite beløp.
Slik lager du din egen pengemaskin.
Lise beskriver konseptet med å la pengene jobbe for seg selv gjennom investering.
Det er større sjanse for at markedet går opp enn at det går ned.
Lise sin vurdering av sannsynligheten for aksjemarkedutvikling.
Påstander
Jeg har 3 millioner kroner i aksjer.
Lise avslører sin aksjeformue og deler sin investeringsstrategi.
Jeg skal bruke pengene til boligkjøp.
Lise forklarer at hun skal bruke deler eller hele formuen sin til å kjøpe hus.
Investerte penger skattes ikke med hele summen, men med 80 prosent grunnet verdsetningsrabatt.
Lise forklarer hvordan verdsetningsrabatt påvirker skatt på investerte penger.
Lignende
Laster
Ukens annonsør er HelloFresh. Du synes kanskje det er litt deilig at jula er over med alle julematen? Da kan du nå bruke koden HELLOPENGESNAKK på hellofresh.no-pengesnakk og spare opp til 1505 kroner og få gratis levering de første to månedene.
Jeg har hatt noen uker uten HelloFresh nå, og gleder meg til å komme tilbake til mat med mye grønnsaker, ingen planlegging og gode hverdagsretter. HelloFresh gjør livet mitt lettere. Slipper å dra i butikken og stå i kø. Du velger selv rettene du vil ha enkelt i appen. Det er 28 retter å velge mellom hver uke, og enkle oppskriftsteg å følge. De raskeste rettene tar bare et kvarter å lage, så jeg har alltid minst en av de til den dagen der begge barna skal på trening, og det er litt hektisk hjemme.
Det er så deilig å få hjelp til å lage hjemmelaget mat. Vi spiser så mye mer variert etter vi begynte med HelloFresh sine middagskasser. Vil du prøve for første gang, eller du har ikke vært kunde hos HelloFresh de siste 12 månedene, bruker du koden HelloPengesnakk på HelloFresh.no-pengesnakk og får gratis levering og sparer opp til 1.505 kroner.
Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke
Bør vi investere i kryptovaluta? Hvor risikabelt er det? Hvordan skal vi gå frem? Og har de egentlig noen bruksområder, disse forskjellige kryptovalutene? Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg snakker om penger. I dag om hvordan jeg selv har bygget opp min aksjeformue.
Takk for at du så på.
Da er det ekstra stas med tilbakemeldinger om at dere liker å bli minnet på ting og høre noen av disse intervjuene og tipsene på nytt.
Er du ny her og ikke har hørt disse lyttefavorittene tidligere, så er det jo også en sjanse til å få de med seg nå. Så tusen takk til dere som hører på og gir tilbakemeldinger, og takk til oss og deg som hater repriser, men allikevel lar meg komme tilbake til livet og jobben i mitt eget tempo. Det er jo så klart frustrerende for meg å ikke kunne jobbe fullt, men lærerikt på en måte også, og måtte gjøre mindre, og lære meg å slappe av.
For slapp av har jeg ikke vært så god på hittil i livet. Og ja, jeg kan jo nevne, noen tror at jeg er sykemeldt på grunn av skilsmissen i fjor. Men jeg er sykemeldt på grunn av hjernerystelse. Så syns gjerne synd på meg for å ha slått hodet. Jeg syns jo hvertfall synd på meg selv. Men ikke synd på meg for skilsmissen, for det valgte jeg selv og har det veldig bra med.
Til det temaet, eller til alle temaer, jeg har kjøpt meg et nytt hus. Og det er derfor det også haster litt å få spilt inn denne episoden, som handler om at jeg har 3 millioner i aksjer. Fordi om en liten stund så har jeg ikke det lenger. Jeg skal altså bruke litt, eller kanskje alt, til boligkjøp. Og det er rart, fordi jeg har puttet inn penger hver måned i over 10 år, eller kanskje akkurat 10 år.
Jeg skal fortelle mer om det, og hva jeg har gjort for å da få aksjeformulen min til å gå fra 0 kroner til 3 millioner. Det skal det handle om i dag. Men noen ord om dette først, når jeg nå altså for første gang tar ut penger fra aksjebåndene mine. Det kjennes faktisk helt greit ut. Og det er litt fordi jeg har tatt tankene mine tilbake til hva var det som gjorde at jeg begynte å investere. Jeg begynte med investering da...
Jeg hadde jo nesten nedbetalt hele boliglånet på min leilighet nummer to, samme tiden som jeg startet pengesnakk omtrent.
fant ut at jeg var bedre stilt økonomisk enn de fleste av mine peers, som det heter på nynorsk, altså jevnaldrende folk jeg omgikk meg med. Ikke fordi jeg hadde arvet penger, eller gifte meg rik, kom fra en rik familie, eller tjente så mye mer enn de andre, men fordi jeg hadde jobbet mye i ungdomstida mi, under studietida mi, alltid hatt en sparing gående, tenkte at jeg sparer til hus, det gjør vel alle.
Og hatt en livsstil med det som jeg først skjønte når jeg begynte å snakke med andre om penger. At det var relativt sparsom. Eller faktisk sparsom. Og smart økonomisk. I stedet for å leie et rom i kollektiv, så leide jeg ut et rom i en leilighet som jeg eide. Og hvordan kunne jeg eie en så stor bolig? Det var ikke så stor, det var rundt 50 kvadratmeter, men det var to soverom.
Og det kunne jeg fordi jeg hadde eid en enda mindre leilighet tidligere, som hadde steget i verdi i løpet av de fem årene jeg hadde eid den, og jeg hadde spart ved siden av Å. Og hvordan hadde jeg råd til den leiligheten? Da er vi tilbake til jobber og deltidsjobber og sparing. Jeg tenkte på sparing som en selvfølgelighet, og skjønte da etter hvert at ikke alle synes sparing er så gøy en gang.
Og hvis jeg var den i min vennigeng som visste mest om penger, så sto det kanskje ikke så bra til med økonomikunnskapen rundt her i landet, for det var jo veldig mye jeg ikke visste. Så det var jo altså da jeg startet pengesnakk. Nå er vi tilbake i 2015. Jeg hadde kjøpt min andre leilighet, jeg fant ut at jeg hadde ting jeg ville dele videre, og at jeg trengte å lære mer om penger og økonomi selv. Sånn som da jeg fant ut at
Et boliglån var jo ikke sånn som studielånet at alle hadde samme rettferdige renter. Det kom rett og slett an på hvem du spurte eller når du spurte, og kunne forhandles om. Sånne ting visste jeg ikke om før da i 2015.
Ok, så gjennom bloggen og pengesnakkjobben min, så har jeg lært meg masse selv, litt etter litt, gjennom ti år med blogg, og halvparten, er det faktisk over halvparten nå, 2019, sommeren 2019, fra da har jeg hatt pengesnakk som fulltidsjobb. Tilbake i 2015, så søkte jeg rundt på internett, altså for å lære mer om hva smarte ting kan jeg gjøre økonomisk. Ok.
Det jeg ville finne ut av mer enn noen ting var hva skal jeg gjøre med min månedløknomi eller sparingen min når boliglånet er nedbetalt? For det begynte å nærme seg. Jeg
Jeg betalte masse ned på boliglånet hver måned. Jeg tjente vel rundt 30 000 i måneden. Jeg betalte ned 20 000 hver måned. Jeg hadde også denne leieborden. Jeg tror jeg fikk 5 000 fra han. Så jeg hadde 15 000 å leve for, som var mer enn nok for meg. La meg legge til på den tiden. Nå bruker jeg penger som en full sjømann. Nei, kanskje ikke så veldig. Jeg lever nå et mye dyrere liv enn jeg gjorde for ti år siden. Jeg synes det er greit.
Det var mye lettere å spare mer i de årene der, synes jeg, altså for ti år siden. For de som har litt alder og henger det på noen dagar, så er jeg 37, blir snart 38, og var da 28 da jeg startet pengesnakk, og fant ut at jeg kunne vel begynne å investere litt i aksjer.
Men det hadde tatt sin tid. Søkte på forskjellige økonomiting, hva er smart å gjøre? Kom jo hele tiden bort i tema aksjer og investering, men investere? Vil jeg ta risiko med sparepengene mine? Jeg tenkte, nei takk. Risiko i sammensetning som mine opptjente og oppsparte penger, det blir nei fra meg.
Jeg måtte komme til tema mange ganger, lese mye, og det var først da jeg hadde rotet meg borte i fire-miljøet at jeg tenkte, så klart skal jeg investere sparepengene mine i aksjefond. Det er jo det smarteste jeg kan gjøre nå. For det å ta risiko fristet ikke meg, men å lese setningen «Slik lager du din egen pengemaskin»
Det fristet meg. At jeg kunne ansette pengene mine til å tjene penger til meg. Det synes jeg var et kult konsept. At jeg jobber og tjener penger, og så jobber sparepengene mine med å tjene penger også. Og på samme måte som det varierer hva jeg tjener fra måned til måned, er til og med måneder jeg bruker mer enn jeg tjener, så holder investeringene mine på med det samme.
Det finnes også dårlige måneder hvor jeg har negativ avkastning, men til sammen over tid har det vært en stor positiv avkastning. Ok, så grunnen til at jeg begynte å investere i aksjefond var for å kunne få denne avkastningen. Dette ordet FIRE, som jeg nevnte, er et akronym, står for Financial Independence Retire Early, altså økonomisk uavhengighet, tidlig pensjonering.
Jeg regnet ut av med måten jeg sparte på da, trengte jeg cirka ti år i arbeidslivet før jeg hadde oppnådd min sum. Og så kjøpte meg og eksmannen min en hytte, så da utvidet jeg det med to år. Så da var liksom greia mi 40 år, det ble alderen jeg satte meg, da skulle jeg være økonomisk uavhengig. Kanskje ikke for å pensjonere meg, siden jeg er så glad i å jobbe, men for å kunne ha alle muligheter i fremtiden. At økonomi ikke skal være et hinder for noe.
Og det merker jeg jo konsekvensene av nå. Konsekvensen på en positiv måte. Jeg har penger til det jeg ønsker meg. Jeg skal lage en egen episode om huskjøpet og alt rundt det, men i løpet av den prosessen fant jeg ut at, vet du hva? Jeg kjøper heller et sted jeg har skikkelig lyst til å bo, men tømmer fondskontoen og kanskje til og med selger hytta. Dette er to ting jeg virkelig ikke så komme. Verken å tømme fondskontoen allerede, eller å selge hytta. Og jeg har ikke helt bestemt meg enda,
Alternativet var jo å bruke penger fra skilsmissoppgjøret, så det huset vi har delt som Tom nå kjøper meg ut av. Jo, det var jo et dyrt sted, men jeg bor fortsatt i Bærum.
Og det fantes ikke noe jeg kunne se på som et drømmehjem her for 6 millioner. Jeg måtte ha mer. Så jeg tok det valget, selv om det virker helt rart å skulle avslutte, altså ta ut noe jeg har jobbet med i 10 år, altså å spare i aksjefond. Men det er samtidig helt riktig. Hva sparte jeg til? Jeg sparte jo for å kunne gi en gave til fremtidens meg. Og nå er fremtiden her, og jeg bruker pengene på bolig.
La meg gå igjennom hvordan denne aksjesparekontoen har blitt fylt opp. Kanskje er du helt på startstreken av din investeringsreise selv. Det aller viktigste punktet, som er veldig enkelt å gjøre, men også helt essensielt, og det virker kanskje rart at jeg tar det med, men det er det viktigste. Du må starte.
Om jeg skal lage en punktliste her, så klart lager jeg en punktliste. Jeg legger den på bloggen også, pengesnakk.no-blogg. Punkt 1. Hvordan endte jeg opp med 3 millioner på en aksjesparekonto? Svaret på det er, jeg startet. Og egentlig er det jo bra at liste er så lav for å starte, når det er et så viktig punkt på hvordan bli rik i aksjemarkedet. Jo, å starte. Det kan man gjøre på fem minutter.
Punkt to, fast månedlig sparing. Her vet du det er viktig. Dette er det som har vært min største bidragsyter til å få fulgt opp aksjesparekontoen. Og når jeg sier fulgt opp, det hadde vi på quizen på Instagrammen min forrige uke også, er det en grense for hvor mye man kan putte inn i aksjesparekontoen, og det er det ikke. Det er ikke som en BSU-konto eller en...
I det vil du ha en pensjonssparing, IPS. Du kan spare så mye du vil på en aksjesparekonto. Det har vært ganger jeg har satt inn e-gangsbeløp også, men denne faste månedlige sparingen har vært største delen av innskuddene. Jeg har endret månedlige sparebeløp mange ganger, men jeg fant på bloggen cirka tall på årlig beløp jeg har satt inn. Og så har jeg sett på de siste, så kan man bare gå gjennom det. Der er det jo ti år.
Det første året var 2015, da satte jeg inn 80 000 kroner. Året etter satte jeg inn 103, så bare 18 000. Året etter her, jeg tror kanskje da jeg kjøpte hytte. Så i 2018, 167 000 kroner investert. I 2019 økte det til 182. I 2020 ble det 237 000 investert, og i 2021 573 000 kroner.
Så gikk det ned igjen i forbindelse med at vi startet å grave under huset for å lage en ny etasje og alt det der renoveringsgreiene som har vært kjempe dyrt. I 2022 investerte jeg 50 000 kroner. Det var også et år som ikke var så bra på børsen som de andre årene jeg har vært investert. Saldoen min reduserte seg med 195 000. Altså selv om jeg satte inn 50 000, gikk det nesten 200 000 i minus.
Hadde det vært mitt første år på børs, så hadde jeg nok blitt skeptisk til aksjemarkedet selv. Selv om, egentlig, så skal man i en periode man putter penger inn, altså kjøpe mer, da skal man være glad om kursene går ned. For når priserne har falt, så er det billigere å kjøpe fondsandeler.
Men det er ikke så lett å skjønne for oss mennesker som vi liker ikke røde tall. Uansett, vi vil se vekst, selv om det da betyr at vi betaler mer og mer for fondsandelene vi kjøper. Eller rettere sagt, for oss som har et fast innskuddspilløp hver måned, vi får kjøpt færre fondsandeler for samme sum som vi gjorde månedene før, om prisen har gått.
Jeg sier det en gang til. Hvis du har et fast beløp du kjøper aksjefond for hver måned, så får vi kjøpt færre fondsandeler for samme sum som vi gjorde månedene før, om prisene har gått opp. Ok, så det var 2022. Jeg taper penger i aksjemarkedet. Alle andre år har jeg tjent. I 2023 satte jeg inn 50 000 kroner da også, men aksjesparekontoen min økte med 450 000 kroner.
I fjor, 2024, satte jeg inn bare 30 000 kroner, og saldoen vokste med 660 000 kroner. Grunnen til at saldoen kan vokse så mye, er jo at jeg har så mye der inne. Si at jeg hadde hatt 10 000 kroner på en aksjesparekonto, om markene går opp 5%, så hadde jeg tjent 500 kroner. Da blir jo saldoen 10 500 kroner.
Har jeg 3 millioner i aksjemarkedet, og markedet går av 5%, så har jeg tjent 150 000 kroner. Selv om prosentbeløpet er det samme, så jo større beløp du har, jo mer avkastning får du da i kroner. Mine 3 millioner er ca. 2 millioner innskudd og 1 million gevinst. 2 pluss 1 er 3. Vi kan jo snakke litt om skatt forresten, nå når jeg husker på det.
I en aksjesparekonto, gjerne forkortet til ASK, så er det slik at den kontoen vet hvor mange kroner du har satt inn, og hvor mange kroner som er avkastning. Og når du tar penger ut, så er systemet sånn at de første kronene du tar ut, er pengene du satt inn. Og de er det ikke skatt på. Det var dine penger i utgangspunktet, men gevinsten, den skal du betale skatt på. Da er det nå 37,84 prosent ved uttak.
Så de første to millionene jeg tar ut er uten skatt. Men på grunn av den siste millionen, som er avkastning, så må jeg betale 378 400 kroner i skatt. Det er mye. Jeg kan jo nevne rentefond også i den sammenhengen. De skattes som kapitalinntekt, heter det. Satsen er i alle fall 22 prosent årlig.
Og mens vi er inne på skatt, en bra ting i forhold til formueskatt er at investerte penger ikke regnes som hele summen. De har det som heter verdsetningsrabatt, som er 20 prosent for aksjer. Så verdien regnes som 80 prosent. Dette er bare relevant for dere som betaler formueskatt, samme som at en primærbolig står kun med en del av verdien i skattemeldingen din.
Så om jeg hadde tatt ut 3 millioner i romhjulet og satt de på en sparekonto, så ville jeg hatt 3 millioner i formue. Om de står investert, som de jo gjorde, så er det 2,4 millioner som regnes som formue. Hvordan gikk jeg fra 0 til 3 millioner i aksjesparekontoen? Nå vet dere at jeg satt inn 2 millioner totalt, og så har det blitt 1 million i avkastning over årene.
Punkt nummer en, starte investering. Punkt nummer to, ha en fast månedlig sparing. Hvis jeg skulle spart det samme hele tiden, jeg tok bare regnstykken av to millioner over ti år, så er det 16.666 kroner i måneden. Men slik jeg gjorde det, var jo at jeg hadde en større sparing i midten der, altså noen år rundt der, og så de siste tre årene har jeg spart veldig lite sparing.
Skulle jeg valgt en rekkefølge på det som ville gi meg mest mulig, så var det jo best å investere mest mulig så tidlig som mulig. Nettopp på grunn av det at en stor formue vokser mer i kroner med samme prosentvekst som en liten formue. Altså det med at om du har 10 000 kroner og markedene går opp 5 prosent, så har du tjent 500. Har du 3 millioner og markedene går opp 5 prosent, så har jeg tjent 150 000 kroner.
Punkt nummer tre, aldri stoppe månedlig sparing. Jeg har jo størt mye opp og ned etter andre utgifter jeg har hatt, eller andre sparmål og investeringer, men jeg har aldri stoppet. Det har vært et lite trekk der hele tiden. Og det tenker jeg er så essensielt at jeg får punkt nummer tre på denne lista. Spesielt siden da trenger du aldri å gjøre punkt en om igjen. Altså det må starte. Det er ofte startinga som er vanskelig.
Hvis du aldri stopper, så lar du det bare gå. Om det så er 100 kroner i måneden, trekkene går av seg selv, du trenger ikke å huske på det, du trenger ikke å være toppmotivert eller noe som helst. Et lite trekk. Som sagt har jeg justert trekket mitt mange ganger, og nå skal jeg begynne å ta ut. Jeg har i dag lagt inn at jeg skal ta ut 1 million kroner.
Det er kanskje rart, hvorfor tar jeg ut penger nå i januar, når husoppgjøret skal gjøres 1. april? Det er 1. april jeg overtar det nye boligen. Det er fordi jeg ikke vet hvordan markedet vil utvikle seg.
kanskje øker det enda mer i løpet av slutten av januar, februar og mars. Ser man historisk på aksjemarkedet og tenker det fortsetter på samme vis, så er det større sjans for at markedet går opp, altså at pengene mine der inne skal bli mer verdt i løpet av disse månedene, enn at det skal gå ned. Men siden det er en sjans for at det går ned, kan også gå mye ned, så sikrer jeg en del av gevinsten min nå, og har derfor startet med uttak selv om det er en stund til jeg skal betale indis i pengene.
Punkt nummer fire kan jeg jo legge til et punkt om at jeg har vært heldig med hvilke år jeg har vært investert i. Jeg hadde som sagt ett negativt år med 2022, men det har jo vært helt fantastisk å være aksjeinvestor i den perioden jeg har vært det. Spesielt fjoråret 2024, som har hatt sterkest vekst i norske kroner på over ti år.
Punkt nummer fem, der har jeg lagt inn min strategi. Min strategi er den enkleste som finnes av aksjestrategier. Den er å putte alt sammen i globale indeksfond. Ikke ta det som en anbefaling fra meg, men hør episode 116 av denne podcasten med finansprofessor Espen Henriksen. Den fortjener faktisk en repriserunde, og jeg skal se hvor mange av dere som ønsker den i reprise. Så skal du ikke se bort ifra at den kommer her til podcasten neste uke.
Jeg leste også en bok som heter The Simple Path to Wealth, som argumenterte for det samme, og en del av disse FIRE-bloggene og den type investormiljøer som satser i aller størst grad på globale indeksfond, og hvorfor de gjør det. Jeg har jo ikke aksjer og investering som hobby, mange som tror det, men jeg tenker for meg som hverken er ekspert eller har kjempestor interesse av aksjer og investering,
Så i stedet for at jeg som newbie og enkelperson skal stadig lete etter smartere måter å investere på, så fokuserer jeg heller på å tjene og spare penger som jeg kan investere. Og de investerer jeg enkelt. Som også har vært en veldig lønnsom strategi. Punkt nummer seks må vi også ta med at jeg har hatt noen høye inntektsår.
Har du hørt meg snakke om dette før, så vet du at jeg ikke er helt enig i at det er enklere å spare mer når du tjener mer. For noen, tvert imot. Mange med høye inntekter har gjerne dyrere bolig, dyrere vaner, dyrere bil. De siste årene har jeg også tjent mye. Jeg tenker nå i det året jeg investerte 500 og noe, det hadde jo ikke vært mulig.
Hvis jeg ikke tjente kjempebra det året. Så derfor må jeg ha høy inntekt med i listen over hvordan jeg har klart det her. Men jeg har jo også hatt like høy inntekt i fjor og forrige fjor året før det her. Hvor jeg har investert mye mindre. Fordi jeg har heller brukt opp pengene mine på renovering av et allerede dyrt hus. Det er sånne ting de som tjener mye driver med.
Og likevel så har jeg tatt med punkt nummer syv, lavt forbruk. Jeg har jo ikke hatt sånn ekstremt lavt forbruk, i hvert fall andre halvdel av de ti årene jeg har drevet og investert hver måned. Men en bevisst prioritering av aksjesparing har det jo vært.
Derfor tar jeg med det i lista her, prioritering av aksjesparing over andre ting. Hver gang jeg har brukt penger på noe annet, så har det ført til mindre sparing i aksjefond. Og hver gang jeg har valgt bort å bruke penger på noe annet, så har jeg hatt mer til aksjesparing. Hvis du ble inspirert av dette og tenker «Åh, yes, jeg vil også begynne med aksjesparing», så tenker jeg å bare si noen retningslinjer som jeg har for meg selv, eller som jeg tenker er lure.
Det begynner med å ikke investere penger du kan trenge snart. Du vil slippe å ta ut penger når de er mindre verdt. Det er jo samme grunn til at jeg har begynt å ta ut mine penger, selv om det er noen måneder, til jeg trenger dem.
Hvis det hadde vært sånn at aksjemarkedet krasjet før jul, så hadde jo ikke jeg kunnet kjøpe det dyre huset. Og derfor vil jeg på en måte sikre det nå som jeg har lov til det med den formen jeg har, sånn som det står i dag, og ikke risikere. For jo kortere tidshorisont man har, jo mer går det fra å være investering til å være spekulering. Og det driver ikke jeg med.
Det som også er med det er at du ikke skal investere penger du kan trenge snart. Hva det betyr i praksis? Hold bufferen din utenfor. Er det sånn at du... Mange har lyst til å investere bufferen sin, fordi har man 100 000 i en buffer, og ser at på en sparekonto kan det vokse med 4-5%.
Men i aksjemarkedet, som man så på fjoråret, det vokser mye mer der enn på en konto. Men det er et poeng å ha bufferkontoen på en konto som ikke driver og svinger opp og ned i verdi. Så er det et ord som heter diversifisere. Det betyr ikke legge alle eggene i en kurv, altså ikke sats alt på en ting. Invester heller i flere ting.
Det betyr også å sette inn penger på flere tidspunkter, slik at den timingen ikke blir så viktig. Du kan se for deg en aksjekurs som går opp og ned og opp og ned, kanskje mest opp, men opp og ned og opp og ned. Hvis du putter inn alt på en topp, så blir det jo mindre verdt når det går ned. Setter du ned alt på en bunn, så blir det jo mer verdt. Og så er det jo noe med at vi vet aldri hva som er en topp eller en bunn, før vi kan se på det bakover i tid.
Men hvis du investerer en gang i måneden, så blir ikke den timingen så viktig. Da investerer du noen ganger på et dyrere tidspunkt, og noen ganger på et billigere. Diversifisere altså, det betyr å investere i mange selskaper, og snarveien der er jo å investere i et fond, fordi i et fond er det allerede flere selskaper.
Det kan også bety å investere i flere typer ting. Altså at du har litt av investeringen i bolig, litt i aksjemarkedet, litt kontanter, krypto, crowdfunding, gull, andre råvarer, obligasjoner, rentefond, ikke sant? Men også innenfor, hvis du bare investerer i aksjer, det er helt greit for meg om du bare investerer i aksjer, men da ikke investere alt i ett selskap. Det er det for mange på Oslo Børs som gjør. De har investert i ett selskap, så er noen tall på,
Og da er det for mange sikkert sånn at de har et selskap i familien, eller de har arvet en aksje eller noe sånt. Men tenk deg risikoen. Et selskap, hvis det går konkurs, så er investeringen dine verdt null. Har du ti ulike selskap, to av de går konkurs, kanskje de åtte andre gjør det så bra at du har råd til å tape 20 prosent av pengene, fordi de andre øker. Derfor skal du ha mange. Og flere enn ti også, har du jo fort hvis du har fond. I det fondet jeg investerer, så er det tusen, over tusen selskap. Sånn.
Så gjelder det å ha lang horisont. Dette er jo de svingningene vi snakket om, og hvorfor man ikke skal investere penger man trenger snart. På kort sikt er risikoen høy, på lang sikt er den mindre og mindre, når vi da ser bakover i tid. Fordi alt vi kan gjøre i aksjemarkedet er å se bakover i tid. Grunnen til at jeg også velger passiv fond handler om kostnadsreduksjon. Det er fordi et fond med lave kostnader trenger ikke å gjøre det like bra som et med høyere kostnader.
La meg gå litt tilbake her. Når jeg sier passive fond, så betyr det fond som blir passet på av en robot. Det er et sett med regler for hvilke aksjer som skal være i det fondet.
Aktive fond, der sitter det en ekte person, en aksjemegler, og tenker «Åh, kanskje det selskapet skal selges nå, for der har jeg hørt sånn og sånn. Nå skal vi kjøpe mer av det selskapet, for det kommer til å gå bra fremover». Sitter og gjør alle disse kompliserte tingene. Og det koster jo så klart. Skal du ha en aksjemegler som jobber for deg i det fondet, så koster det litt mer. Et fond med lave kostnader, ja, det er passivt, den investerer bare etter regler.
Og det trenger ikke å gjøre det like bra som det dyre fondet, bare for du skal jo betale for fondsforvaltningen også. Det skal du gjøre uansett. Så du trenger høyere avkastning med et dyrere fond enn med et billigere fond for å ende opp likt. Håper det er gammel mening. Og så er det jo også et tips å investere hver måned, for det handler igjen om disse svingningene.
Hvis du er sånn som meg og hadde spart opp mye mens du ventet på å tørre å investere, så står det jo en litt annen situasjon. Er det da lønnsomt å investere litt og litt hver måned, eller skal man putte inn alt på en gang?
Det blir jo litt som et veddemål, og der tror jeg ikke ta dette med en krypstalt, men jeg tror det er sånn at to tredjedels sjans for at det lønner seg å putte inn alt nå, og det er jo fordi det er større sjans for at markedet går opp enn at det går ned, men så er det en tredjedels sjans for at du burde ha valgt å gå inn på forskjellige tidspunkter. Og det her kan jeg koble på det jeg angrer på med aksjemarkedet, og det er at jeg kunne ønske jeg startet tidligere.
Hvis jeg hadde startet tidligere, eller dette her kan jo gå fra to kanter, hvis jeg hadde visst at jeg kunne starte med små beløp, så hadde jeg kunnet starte tidligere. Og jeg hadde tørt å starte tidligere,
Hvis jeg ikke hadde så masse penger, for hos meg var det vel snakk om 100 000 som skulle puttes inn, eller i hvert fall flere 10 000, det var mye for meg, så jeg tenkte at jeg må vite at dette er sikkert, jeg må vite at det er trygt. Hadde det vært snakk om en femdrøllapp i måneden, så hadde jeg kunnet ta det litt mer ro, se hvor det går, se om dette passer, og så lært mens jeg faktisk var i markedet. For da er det jo faktisk litt mer interessant å lære om aksjemarkedet også.
Ok, jeg tenkte jeg skulle be deg om å høre på episode 75. Det handler om hvordan jeg ble millionær på børs, altså første millionen. Og episode 179, som handler om da jeg hadde to millioner i aksjer. Slik fikk jeg til det. Det er jo så klart mye av det samme som i dagens episode, men også mer forklaring av hva er en aksjesparekonto. Og en del sånne ting som kan være bra for deg som skal starte med investering nå.
Takk for at du valgte å sette på Pengesnakk podcast i dag. Gjerne rate podcasten med disse stjerne.
Hva er det på Spotify? De stjernerne her på Apple, er det noe annet? Er det bare tall på Spotify? I hvert fall så betyr det mye for meg om du velger å abonnere og rate podcasten. Fordi da blir den pushet opp i algoritmene, sånn at den dykker opp hos fler, og flere kan lære disse tingene om investering og penger, som jo er smart å vite noe om.
Lykke til med dine investeringer. Bruk gjerne flere kilder enn meg før du skal bestemme deg for hva du skal investere i og hvordan du skal gjøre det, og så videre. Det kan alltid være lurt å ha litt flere kilder. Frem til neste uke så kan du følge meg på Instagram. Der heter jeg også pengesnakk. Moderne media. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift?
Fiken, superenkelt regnskap.