2/6/2023

158: Pensjon med Tekna

Denne episoden av Pengesnakk handler om pensjon, et tema som mange lyttere er interessert i. Arild Hølland fra Tekna, en fagforening Lyreko er ambassadør for, forklarer pensjonsordninger i både privat og offentlig sektor. Han snakker om folketrygden, tjenestepensjon, AFP og individuell pensjonssparing (IPS). Han gir råd om hvordan du kan sikre deg en god pensjon, og svarer på lytterspørsmål.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast og en episode der vi skal lære oss mer om pensjon. Et tema mange av dere etterspør mer info om, som jo er bra, for pensjon er viktig. For vi håper jo på å bli gamle. Eller gamle. Pensjonerer du deg i 60-årene, så har du kanskje mange aktive år igjen, hvor du vil gjøre ting som koster penger og ikke være begrenset av økonomi i hverdagen.

Og derfor må vi vite litt om hvordan økonomien vår ser ut til å bli, hva vi kan gjøre selv og hva vi må tenke på. Og til å hjelpe oss med det så har jeg funnet en ekspert hos Tekna. Og Tekna er fagforeningen jeg er ambassadør for. Så derfor ser du at denne episoden er merket som reklame, med annonsørinnhold. Hvis du lurer på hvorfor jeg samarbeider med Tekna, så kan du lese blogginnlegget jeg linker til om fordeler ved det å være fagorganisert. Der står det litt om det.

Og så gir det oss tilgang på eksperter som Aril Hølland her. Hei Aril! Velkommen hit! Takk. Hva er det som gjør at du kan så mye om pensjon? Jeg har jobbet med det i mange år. Jobbet i departementet med pensjonsreformen, jobbet i forskjellige livselskaper med pensjon, og jobbet ganske mange år i fagforeninger med pensjon og arbeidsretter.

Så jeg føler egentlig at dette er noe jeg har jobbet mye med, og også vært i AFP-ordningen som juridisk retør. Og vi skal snakke om hva AFP-ordningen er etterpå, men hva er det du jobber med i det daglige nå? Det blir jo mye pensjonsspørsmål fra medlemmene våre, og de spør om alt mulig. Det er alt fra om arbeidsgiver kan endre ordningen, til litt med detaljspørsmål, ikke sant, om

og om de får det de har krav på fra de ordningene der. Hvis vi skal begynne, jeg har jo fått over 100 spørsmål til deg fra litterne, det er tydelig at pensjon er et tema som engasjerer, men hvis vi skal begynne helt på det enkleste, hva er pensjon? Pensjon er det du skal leve av etter at du har vært arbeidstaker, hvis vi snakker om alderspensjonen din. Det som ligger helt i bånd her er jo folketrygden.

Det er på en måte det grunnfjellet som pensjon består av. Og der er vi medlemmer alle sammen. Og utgangspunktet er jo at den pensjonsretten du tjener opp der, det er på grunn av arbeidsinntekt. Det kan også være andre ting, sånn som omsorgsopptening, men utgangspunktet er arbeidsinntekten.

Og så har de et minstenivå for de som ikke har vært i jobb. Selv om jeg ikke jobber en dag hele livet, så har jeg en ordpensjon i folketrygden? Det har du. Er det det som heter minstepensjon? Ja, det er et minstepensjonsnivå. Vi skal si litt om reglene, grunnleggene i folketrygden. Så hadde man pensjonsreformen på 2011. Det betyr at alle disse er født i 1963 eller senere.

De har en ordning som er ganske enkelt å forstå. Hvert år de jobber, bygger du opp en pensjonsbeholdning. Det gjør du om du jobber i 20-50 år. Så bygger du opp en sagt med siktene beholdning i folketrygden. Når du skal ta et ettersomt pensjon, det kan være fra 62 eller senere, da fordeler man det på statistisk sett forventet levealder for ditt årskull.

Men det er likevel en livsvarig ytelse. Så alle år du jobber, bygger du opp en beholdning, og når du skal få det utbetalt, så er det altså en utgangspunkt i levealder. Den beregnes da. Så den ble endret for at vi skal jobbe lenger? Ja, det er arbeidslinja, ikke sant? For tidligere, eldre årskullene, de har en ordning med grunnpensjon-tilekspensjon, hvor man står på de 20 beste årene som tilekspensjonen skulle basere seg på.

Men nå har jeg tanken at jo lenger man jobber, jo mer pensjon skal man få. Det er det som er den store nyheten med pensjonsreformene og de nye reglene. Det bygger opp en overholdning. Men mange har kanskje hørt at pensjonen er tredelt. Så nå har vi snakket om den ene delen, som er folketrygden. Hva er de to andre? I tillegg til den folketrygden, som jeg sa, basert på arbeidsintekt, utgangspunktet, så bygger vi opp det.

så skal også arbeidsgiver ha en ordning for deg. I privatsektor skal det være minst 2 prosent sparing. Det er et stort sprik på såldningen i privatsektor. Alt fra midnumsordningen på 2 prosent til de som har 7 prosent sparing. Da kan du også ha en tilleggssparing på 18,1 prosent for de som overstiger selskapet.

790 000 kroner i dag. Det er det aller beste du kan ha i privat sektor, innskuddsoordning med 7 prosent som grunnsats og en tilleggssats på 18,1 prosent over et visst nivå. Og spares de pengene av lønna mi, eller i tillegg til? Dette er noe arbeidsgiver skal spare for deg i tillegg til lønna dine.

Så du kan godt tenke på at det som får utsatt lønn, det er en del av betingelsen i nettet også, denne sparingen der. Det jeg ikke nevnte, som kanskje blir sagt om folketrygden, er at den satsen vi bruker der er altså 18,1 prosent. Så av inntekter er det opp til 7,1 gang grunnbeløpet, det er cirka 790 000 i dag.

så blir altså satt av 18,1 prosent, til sånn 18,1 prosent, i pensjonsbeholdning i folkeutviklingen. Så det er det som er det grunnleggende. Og så kommer denne sparingen arbeidsgiver gjør i tillegg til dette.

Og må alle arbeidsgivere gjøre det, også til deltidsansatte sommerhjelper? Ja. Er det over 13 år å ha inntekt, så skal arbeidsgiver, den arbeidsgiveren du da har, skal da sette av til pensjonssparingen din. Og så den tredje delen av pensjonen? For første så har vi jo AFP. Det kan kanskje også nevne en sammenheng her.

For i privat sektor er arbeidsgiver forpliktet til å ha en tjenestpensjon på minst 2 prosent. Og i tillegg er det relativt mange som har en triffavtal om AFP. Og hva står de tre bukstavene for? AFP er altså avtalefestet pensjon. Så jobber du i privat sektor, så skal du ha en tjenestpensjon. Og hos en god del arbeidsgivere er det altså en AFP på toppen av det. Og det er bra? AFP er bra. Det er...

Jeg er litt usikker på hvordan det blir i fremtiden med AFP, men per dag gir det en høy ytelse til de som fyller vilkårene for dette her. Og på samme måte som folketrygd og tjenestpensjon, så kan også AFP tas ut fra 62 år. Og det som gjelder alle de ytelsene der, er at du kan jobbe akkurat som før, og fortsette opptjening av pensjon, samtidig som du tar ut pensjonen din fra 26 år eller senere.

Så hvis jeg er 62, begynner å ta ut pensjon, tjenestepensjon og AFP, så kan jeg fortsatt jobbe mer? Da kan du fortsatt jobbe og fortsette å tjene opp pensjonsrettigheter. AFP, vi skal si litt mer spesielt om det, så er det som det er nå i dag, så er det bare det som er et tillegg til folketrykkpensjonen din. For du må starte folketrykkpensjonen din for å kunne ta ut AFP. Men hvis du først har kraft på AFP,

så kan det være 56-70 000 kroner i året, og det er livsvarig. Og hvem er det som har AFP? Det er arbeidsgiver som har inngått en tariffavtale om dette her. Det vil typisk være en del større arbeidsgiver i privat sektor, men hvis jeg skal tippe, kanskje 60% av arbeidstakerne i privat sektor har AFP, så det er relativt mange. Og AFP er et speiselag mellom staten og arbeidsgiverne.

Staten betaler en tredjedel, og arbeidsgiverne betaler to tredjedeler av regninga til AFP. Før vi går over på den egne sparingen, hva med de som jobber i det offentlige? I det offentlige er det mye enklere på en sett og vis. I privat sektor har vi et stort sprik mellom ordningene, i alle fall minimumsordninger, til ordninger som gir høy sparing.

Men i offentlig har rett og slett alle samordninger. Så uansett om du jobber på sykehus, jobber i staten, jobber i kommune, så har du altså samme pensjonsordning i realiteten. Er det en god eller en dårlig? Det er en god ordning i det offentlige, det tømmer jeg å kunne si. Og så der har man nå fått en ordning hvor de bygger opp en beholdning,

Hvert år du jobber, så jobber du mange år i det offentlige, så bygger du opp en beholdning hvert år. Og så er det den forventet levealderen som brukes som en faktor når man skal beregne ytelsen ut fra beholdningen din. Men kan vi sammenligne den med pensjonen i det private og si at den er 2% eller 5%? Den store forskjellen mellom offentlig og privat sektor er jo at

For det første er det en offentlig pensjon. Offentlig tjenestepensjon er livsvarig. Mens en innskuddspensjon, som de fleste er på i privatsektor, den er tidsbegrenset. Du tømmer en konto. Så både offentlig tjenestepensjon og forslått også av P og folkeutrygg, det er livsvarige ytelser. Det gjør at det ikke er så lett å sammenligne direkte ordningene, mens innskuddspensjonen i privatsektor er livsvarig.

Der har jo blant annet avkastningen mye å si, hvor stor pensjon blir. Og det er jo valg du selv tar. Du bør kanskje ha en stor aksjandel på disse midlene dine, når du er ung i hvert fall. Mens i offentlige sektorer så har du ikke noen valgmuligheter. Der er det en gitt, man oppregulerer beholdningen med lønnseksens samfunnet, så du har på en måte ikke noe valg. Men også i offentlige sektorer så har du AFP.

Så alle offentlige ansatte har en god tjenestepensjon, og i tillegg har de en AFP-ordning også. Er det noen som har så god pensjonsordning at de ikke trenger å spare selv? Det er alltid fornuftig å spare selv. Det må du kunne si. Det er veldig stor forskjell på ordning og forskjell på personens situasjon også.

Men som et generelt utgangspunkt, så tenker jeg at det er god fornuft å spare. Det er det. For det er jo den du kan styre helt og holde den selv. Men de andre, den i folketrygden, du får ikke gjort noe med den annet enn å jobbe mer? Nei, ikke sant? Som sagt, i folketrygden er inntekten din opp til det som i dag er 790 000 kroner. Kommer du opp på det nivået der, og tjener mer enn det, så får du ikke noe sparing i folketrygden av det.

Og da må du sparre selv for å få noen opptening av den delen av inntekten din. Og hvis jeg jobber i det private, hva kan jeg gjøre for å få mer pensjon da? For det første synes jeg er veldig viktig, for nå er det jo de aller fleste privatsektorer på innskuddsordninger, ikke alle, men de fleste. Og jeg synes det er veldig viktig å ha et bevisst forhold til hvordan disse pengene er plassert.

Hvis du ikke gjør noe, så har man standardvis pensjonslevende ørene. Men jeg tenker det er fornuftig å se på om man kanskje skal øke aksjandel for eksempel, og gjøre noe grep der. Ta noe større risiko, som oversetter over litt enkelt perspektiv, sannsynlig sier det er en høyere pensjon da.

Og sånn helt praktisk, hvordan gjør man dette? Skal man ta kontakt med arbeidsgiver, eller der har arbeidsgiveren satt pensjonen din? Jeg tror ikke jeg hadde spurt arbeidsgiver om det. Det er vel nok ikke. Så det første du gjør er å gå inn på logge deg inn hos pensjonsreverandøren, og se hvordan dette er plassert, og se hvilke alternativer de tilbyr for plassering. Og så er det jo også sånn at vi har fått et egen pensjonskonto,

Og det betyr at all den tidligere opptelingen du har hatt i innskuddspensjon, det blir samlet hos den arbeidsgiveren du er hos nå. Og det er jo veldig kjekt. Det er veldig kjekt, for det blir mindre kostnader for deg som arbeidstaker. Og mer oversiktlig. Mer oversiktlig. Ikke sant? Så det var en veldig god ting at de fikk de reglene der, at du får samlet alt på ett sted.

Men jeg har en tidligere arbeidsgiver som ikke har havnet der, fordi det heter fri polis. Hva er det for noe? Som jeg sa, så er det sånn at de fleste nå i privatsektor, det er på innskuddsordninger. Og der får man pensjonskapitalbevis hvis man slutter jobben. Og det er et bevis på den oppteningen du har i ordningen, ikke sant? Og det følger med til den nye kontoen? Det følger med til den nye kontoen. Det er pensjonskapitalbevis i innskuddsordninger.

Men det er fortsatt en del som har ytelsesordninger i privatsektor.

Det er pensjonsordninger som er ganske annerledes. Det er livsvarige og basert på utgangspunktet skjøttlønn av det. Det er en helt annen type pensjonsordning. Det ligner mer på den gamle offentlige ordningen. Nå har man fått en endring i offentlig også. Den gamle offentlige ordningen, for de er født før 1963,

den ligner en god del på den ytelsesordningen, en sluttlønnsordning. Men hvis du slutter hos arbeidsgiveren med ytelsesordning, så er det en fri polise du får med deg. Så det er det betegnelsen på det rettigheten du tar med deg, en fullt betalt pensjonsytelse derfra. Går du inn på norsk pensjon Nå, så får du oversikt over disse forskjellige

rettighetene du har tjent opp. Der ligger fripoliser, der ligger pensjonskapitalvis. Så der skal du kunne få god oversikt over dette. Men kan jeg gjøre noe med den fripolisen? Det finnes noen muligheter for å knytte noen investeringsvalg også til fripoliser. Men jeg tror du skal være litt forsiktig med det. For da går man glipp av noe. Det er en innbygd rente i disse fripolisene. Ja.

Så jeg tror vi må være litt forsiktige med det, og i hvert fall gjøre en litt grunnig vurdering hvis man ønsker å gjøre noe med C4-polisen. Men man kan det, ikke sant? Å ta mer ansvar for C4-polisen selv, og få prøve å få en høyere avkastning på dette, ikke sant? Men så litt forsiktig med det vi har lært.

Men la oss si at jeg er helt ung. Når bør jeg begynne å tenke på pensjon? Når er det første gang jeg må merke meg noen tall eller stille noen spørsmål? Jeg vil jo tenke på det så snart jeg får en sommerobb, eller en student, har en jobb ved siden av. Har de opprettet en pensjonsordning? Er jeg meldt inn der? Det er ingen som venter med det. Det skal jo plass fra begynnelsen av. Og som sagt, nå er jo reglene sånn at du...

Helt fra 13 år, har du en sommerjobb, så skal du også ha en pensjonsavtening. Den skal være minst på 2%, men kan også være mye høyere. Og det var det som ble endret i 2011? Det kom noe senere, dette med at du kan være her fra 13 år. Det kom noe nylig. Så du har hatt en minstalder på 20 år, og så har du også hatt et

krav til inntekt som er bortfalt. Så det er nytt, dette med at du er med i ordningen helt fra unge alder, og uten noen sånne minste krav til inntekt, egentlig. Ja, så mine deltidsjobber og sommerjobb, det er helt riktig at jeg ikke skal ha noe opptjent pensjon fra det? Nei, det kan du, men det må man se på, da. Det er ikke så mye reglene som gjaldt. Men disse reglene ender nå, det er nytt, da.

La oss si at man bytter jobb. Skal jeg gjøre noe med, la oss først ta den avtalen man bytter fra. Er det noe å tenke på eller gjøre med å avslutte arbeidsforholdet med tanke på pensjon? Jeg synes det er veldig viktig ved jobbbytter å sjekke ut hva slags ordning de arbeidsgiver har. Den nye, ja. Den nye arbeidsgiveren, sammenlignet med den du kommer fra.

Dette er en del av betingelsen dine. Det er på en måte en utsatt lønn, ikke sant? Så det er klart det er viktig. Og som vi snakket om, det er et så stort sprik mellom ordningene i privatsektor. Så det er klart det er viktig å avklare hvor de er på dette, hvilken nivå de er på. Og så vil jeg også sjekke ut om de har en AFP-ordning.

Det er klart, akkurat det med AFP, det er nok først og fremst når man kommer kanskje litt eldre at man tenker på AFP, ikke sant? For det er usikkert hvordan AFP blir i fremtiden. Men i hvert fall hvis man er den alderen som har betydning for opptelingen av AFP, altså de siste ni årene, før man er 62 år, da er det viktig å sjekke ut om arbeidsgiver har en AFP-ordning, så man ikke faller ut av en ordning da.

Fordi hvis man hadde AFP i den bedriften man går fra, og ikke har det i ny, så har man det ikke lenger. Nei, ikke sant? Det som er spesielt med AFP, sammenlignet med pensjon ellers, er at AFP er ikke en opptjent ordning, sånn som tjenspensjonen din er. Du må være hos arbeidsgiver med en AFP-ordning,

Nå er det 62, eller senere enn du skal ta ut AFP-utløsningen din. Og da må jeg også oppfylle krav til tid i ordningen da. Så det er litt sånn, akkurat med AFP er det litt trikke, rett og slett. Det er det altså, men likevel, vi har likevel tatt med det på sjekklingsen min om nye arbeidsgiver har AFP, både med tanke på om jeg kan falle ut av ordningen her allerede, eller vi kan kanskje komme inn i en ordning, ikke sant, og tjene plett etter det her.

Men det enkleste er selvfølgelig å se på innskuddssasser i en innskuddsordning. Da er det den prosenten. Den prosenten er veldig konkret, om du har 2-5 prosent. Hva er vanlig da? Det er veldig bransjeavhengig dette her. Det kommer på 2000-tall disse reglene, at man arbeider i en måte å ha en pensjonsordning. Da var det nok mange som la seg på den 2 prosenten i utgangspunktet.

Mens andre bransjer kan være helt vanlig med kanskje 6-7%. Men jeg vet blant annet FinansNorge, de har laget statistikker og sånn, som viser nivåer. En ting er selvfølgelig vanlig i bransjen, men en annen ting er at hvis du går for en høy innskuddssats og en lavere, så må du...

forhandle for at det kan være kompensasjon for arbeidsgiver. At det kanskje får høyere lønn og får mulighet til å spare mer selv. Du har ikke hørt om noen som på jobbintervju eller forhandlingene etterpå har greid å forhandle hvor mye arbeidsgiver sparer i pensjon. Nei, for det som er spesielt med pensjon er at det må være samme reglene for alle. Så det er klart at hvis du ikke er fornøyd med ordningen hos arbeidsgiver, så er det du selv som må spare.

Så den ligger på deg altså. Så kan jeg tenke sånn da, hvis jeg har en arbeidsgiver som gir 4%, og så går jeg til en som har 2%, så sparer jeg 2% av lønnen min selv, og da er det tilsvarende. Altså jeg må regne at jeg tjener i hvert fall 2% mer hos den nye for å utjevne. Ja, så skal du spare, så er det forskjellige måter du er på. Er du ung, har du kanskje mye gjeld, eller kanskje tenker at det er viktig å få redusert det.

Men så har du også den typen IPS-ordningen, som du

Så du kan få visse skattefordeler. Dels får du utsatt skatten din hvis du sparer en IPS-ordning. Ja, det må vi fortelle litt nøye. For det første, hva står IPS for? Det er individuell pensjonssparing. Så det har ikke noe med hverken folkedrygd eller arbeidsgiver å gjøre? Nei. Så vi tenker oss at alle har folkedrygden i bånd. Og som sagt, der svarte man altså 18,1 prosent. Eller det blir satt av til seg 18,1 prosent. Så har du tjenestpensjonsordningen.

hvor det er et stort sprik mellom ordningen i privat sektor, men samordning for alle i offentlig sektor. Så har det AFP, som kanskje 60% i privat sektor har, og alle i offentlig sektor har. Ja, det er såpass. Og så på toppen av dette, så har du dette med egensparing da. Så kan det være typisk IPS, innveldt pensjonssparing. Der kan du spare inn til 15 000 kroner året,

Og så får du en utsatt skatt, du får et fradag, til 22 prosent av dette. Så hva er fordelen med å ikke betale skatten nå, men senere? Det er klart at da blir det en del av det du investerer, ikke sant? Så du kan få litt større beløp å investere og plassere. Det kanskje aller viktigste å tenke på er at du låser midlene til 62 prosent.

Så er det klart at hvis du er 30, så er det kanskje litt sånn... Det er ikke sikkert det er så fristende. Så du synes ikke jeg er dum hvis jeg ikke sparer i BTS? Det er andre måter å spare på, sørgelig. Men jeg synes kanskje særlig akkurat den bindingen til at du har bunnet midlene til 62, det vil jeg tenke kan være litt...

Kanskje litt utfordrende for noen da. At det ikke har vært tilgang på midlene. Får ikke kjøpt noe hytte for de? Nei, nei, det blir dårlig med. I hvert fall før det er 62. Og hvis man bytter fra offentlig til privat, eller fra privat til offentlig, er det mye å tenke på da? Det er klart det går for offentlig til privat. Så...

det er klart det kommer ut fra en ordning som måtte være veldig sånn forsikbar, og så kommer det over til en ordning hvor som kan være mye dårligere, ikke sant? Så det er klart det blir en del av, det må være en del av vurderingen din, og prøv å holde deg litt opp mot hverandre da. Selv om det ikke er så helt lett med disse offentlige ordningene, ikke sant? Det er livsvarig utbetaling, men

Det er derfor sånn at hvis en privat ordning skal matche en offentlig, så skal den være veldig god. Og da snakker du 5-7%? Ja, det er en sølvsorg om det, tenker jeg. Men samtidig er det jo høyere lønnsnivå i privat sektor. Så du må også huske på det. Livet er ikke bare pensjon. Så du må trekke det inn i bildet også. At du sparer av et høyere beløp.

Og tilbake til den egne sparingen, hvis jeg da ikke gjør det i IPS, hva slags andre muligheter har jeg? Ja, du kan selvfølgelig ha noe aksjesparing og den type ting. Det er ikke noe jeg jobber så mye med i daglig, ja.

Selvstendig næringsdrivende kan jo også være innskuddspensjonsordninger. Ja, for det er det mange som har lurt på her også. Hvordan skal man spare hvis man har et eget firma? Må man spare da? Det er jo alt som sagt, det kan være lurt å spare. Men akkurat med dette med å tegne inn en innskuddspensjonsordning,

Da bør det helst være ganske høy inntekt som selvstendig i næringslivet for at det skal være interessant. Det er det mange som har fått med seg. Og hvorfor finnes den grensa? Når man sier 700 og noe. Som vi snakket om i start, i folketrygden blir det satt av 18,1% opp til 7,1G. Altså ca. 790.000. Også for selvstendig næringslivet? Det blir også en del av det grunnlaget der.

Men det er klart at hvis du ligger under det i inntekt, så gjør du jo et fradrag i inntekten din, ikke sant? For det er det du sparer til pensjonsordningen din. Og poenget er at da reduserer du jo oppdagensgrunnlaget i folketrygden. Nå skjønte jeg det. Så derfor er det viktig at...

viktig å ha med seg at skal dette være interessant så bør du ha ganske høy inntekt. Du kan slike en del over 800 000 for at dette skal være et godt alternativ, men da er det et veldig godt alternativ. Jeg vil at de som ordner med pensjon skal se at jeg har en høy lønn sånn at jeg får en høy pensjon.

Det er derfor jeg ikke vil bruke opp lønna mi til å lage min egen pensjon før jeg tjener. Ikke sant? For poenget er jo at sparing av folketrygden, ikke sant? Det er på grunnlag av inntekten din, ikke sant? Reduserer du den, så reduserer du sparingen, og det er 18 på 1 prosent, ganske høy prosent, ikke sant? Så hvis man tjener nok til å burde ha en sånn ordning, hva gjør man da?

Da får kontakten levandør, ikke sant? Da er det jo gunstige regler, ikke sant? Du kan spare inn til 7 prosent, så det er klart du får jo ganske stort fradrag i inntekten din, ikke sant? Det blir en stor skattefordel ved å spare i en innskuddsordning da, som ses ennå en scene. Det er en som spør her, jeg har jobbet uten å spare til pensjon i tre år.

Nå har jeg et ganske stort overskudd i mitt eget AS og ønsker å ta igjen for de tre årene uten pensjonssparing. Hvordan kan jeg gjøre dette? Det er klart, de pensjonsordningene vi snakker om her er begrenset, for du kan sette av hvert år. Der kan det kanskje være en mer plassert på annen måte, kanskje aksjer, ikke sant?

Som sagt, det innefører seg rammene, det finnes pensjonsordningene. Du får ikke plassert det der, ikke sant? Nei, eller du får tatt 7 prosent da. Ikke sant? Og hvis det blir mye å ha over tid, så kan man justere det ned igjen sikkert? Ja da, absolutt. Det kan absolutt. Hva med de som ikke jobber på grunn av uførhet? Hva skjer med de når de går fra...

Uføretrygd til pensjonsalder? I folketrygden har du uføretrygd til folketrygden, så skal du fortsatt tjene opp til alderspensjonen din. Så du har egne regler om det. Man legger en inntekt til grunn for videre sparing til alderspensjonen din. Og det gjelder også de som har en arbeidstaker. Så er du den tjenestpensjonsordningen hos arbeidsgiveren din,

Den skal også ta høyde for at de som blir syke, uføre, at det fortsatt skal være sparing for dem frem til de når pensjonsalder. Så du skal i prinsippet, selv om du blir ufør, så skal du i prinsippet fortsette opptendingen av det, både i folketrygden og i tjenestpensjonsordningen, eller ikke bare i prinsippet, i praksis også da.

Du fortsetter sparingen din, for dette er det reglene for da. Så hvis jeg er ansatt i det jeg blir uføretrygd av, så kan det hende når jeg når pensjonsalder at jeg faktisk får mer ut hver måned enn? Tre på en uføretrygden? Ja. Hvis jeg ble det tidlig i livet? Ja, det er jo reglene for beregninger som er forskjellige. Så det er ikke lett å si, ikke sant? Uføretrygden, det er

i folketrygden, den tar utgangspunkt i det lønnsnivået du har da, og så får du 66% av det opp til et visst, altså maktsgrunnlaget er 6G da, ikke sant? Men også kan arbeidsgiver, arbeidsgivers tjenestpensjonsordning kan gi deg noe ekstra utover det, men det er ikke alle arbeidsgivere som har

Det eneste arbeidsgiver er forpliktet til, det er en ordning som gjør at du fortsetter sparingen til alderspensjonen din. Det er lovbestemt. Hvis vi går litt på de ulike spørsmålene her, da er det en som reagerer på at de kaller offentlig pensjon så bra. Hva er det som gjør den så bra? Vi blir jo trukket i lønn. Ja da, vi blir trukket 2%.

Sånn som man er litt med på speislaget, men verdien av den offentlige tjenestpensjonen er jo veldig mye høyere enn de to prosentene. Det er en liten del av det. Det som gjør offentlig tjenestpensjon bra, det er litt noe for sikkerbarheten og tryggheten. Det er dette at ordningene er livsfarige, i motsetning til i et privat sektor. Du har en ganske høy oppteningsprosent til det offentlige.

Og du har som sagt også nå de som er født 1963, det er også en livsvarig AFP i det offentlige. Så alt dette er ganske sånn. Det er relativt trygt å få utsigbart dette her. For det er det som er litt utfordringen med en privatordning, at det stanser. Du starter under 67 og tar ut tjenestpensjonen din, innskuddspensjonen, så kan den opphøre da med 77. Og da er det

Det er mange som lever lengre enn det. Da blir det et dip der, et ganske stort dip. For da går man ned til kun folketrygden? Da går man tilbake til folketrygden, ja. Og eventuelt AFP da, hvis du har det. Men jeg tenker at forutsigbarheten og ganske høye sparesasser, det er det som er det bra med offentlig transvensjon da.

Hvis man jobber offentlig, men har en lavere stillingsprosent, eller en som har to stillinger, en 40 prosent og en 60 prosent, begge to, er det noe man må tenke på da, eller er det det samme som å ha 100 prosent stilling? Det er det samme som å ha 100 prosent stilling, egentlig. Det spesielle i offentlig sektor, er at du har en overføringsavtale. Det betyr at har du jobbet fire forskjellige steder offentlig,

så får du pensjon fra siste stedet, basert på hele tiden, ikke sant? Alle de forskjellige stedene du jobber, bare legges bare sammen. Ja, så du har én. En, ikke sant? Og det samme blir det jo med hvis du har to deltidsstilling i offentlige, så blir det på en måte bare slått sammen dette, ikke sant? Til en utbetaling. Hvor mye pensjon taper jeg på å jobbe 80% i stedet for 100%? Her vet jeg ikke om det er offentlig eller privat den personen jobber, men... Nei, det...

Det blir jo ganske... Det kommer på lønnsnivå, ikke sant? Hvis vi snakker om folketrygden, så er det klart at hvis du har så høy lønn, at du fortsatt tjener syk med NG, 790 000, da får du full opptjening i folketrygden. Men selvfølgelig har du lavere som de fleste har, ikke sant? Alle fleste har. Så vil du ta på opptjening i folketrygden. Det blir en mindre... Det kan du jo se...

Du har altså kalkulatorene, blant annet på NAV sin side. Hvis du legger inn et lavere lønnsnivå fremover, så tenker jeg at du kan være sånn for en anelse om hva dette betyr i folketøyden. Og så blir det jo egentlig samme tjenestpensjon også, ikke sant? Du kan sette om det er offentlig eller privat. Sparingen blir en lavere lønn, rett og slett. Hva er sliterordninger? Ja...

I privat sektor har du AFP-ordningen. AFP er et livsvarig tillegg til folketrygden. Venter du på å ta AFP, blir det et høyere årlig beløp. AFP har blitt noe ganske annet enn det du begynte å tenke seg om.

Men sliteordningen, det er noe som man har kommet frem til som skal være et tillegg til AFP-utelsen de første årene, hvis det ikke er jobb. Hvis du slutter å jobbe tidlig, og er i en AFP-ordning i en privat sektor, så kan du få et ekstra utelse de første årene. Jeg tror ikke vi skal ha detaljer på dette her. Men hvem kan få det? Det er de som har en arbeidsgiver med AFP-ordning, som går ut av arbeidslivet tidlig.

Så det er på en måte for å tilgodese den gruppa at han fikk denne skidtøvningen. En som spør om det er lønnen eller stillingsprosenten som teller som pensjon. Jeg har en liten nattstilling, men tjener like mye som full dagstilling. Mhm.

Det er vel lønna det går på? Ja da, det vet ikke helt hvor det kommer der altså, men det vil jo være det er jo lønna som er sparingen basert på lønna, ja. Det gjør den, ja da. Så man taper ikke noen pensjon på å velge en mindre stillingsprosent med nattevakter? Ikke hvis du er på noe, nei sannsynligvis ikke, nei.

Hvis jeg går fra en bedrift med AFP til en som ikke har det, og så tilbake igjen, har jeg fortsatt AFP da?

Nå snakker vi om privat sektor. I privat sektor må du være i ordning 7 av de siste 9 årene, når du fyller 62 år. 7 av de siste 9 årene, ja. Så du har også to år du kan være ute av ordningen de siste årene. Hvis du vet du kommer yngre, så spiller det ikke noen rolle. Men hvis du er i den perioden fra 53 til 62 år,

da kan det bare være to år ut av rådingen. Så det er litt innfløkt regler dette her. Men viktig å tenke på da, og også godt poeng at man ikke kan forte seg inn i en AFP-bedrift siste året. Nei, akkurat de reglene der, de er oppsluttet, ikke sant? Men hvis man har bare vært to år ute, så kan det gå fint etter det, ikke sant?

Kan jeg ta ut penger fra pensjonskapitalsbeviskontoen før jeg er pensjonist? Nei, det kan du ikke. På samme måte, du nevnte at det er en IPS, ikke sant? Hvor du låser midlene til 62, så vil du også ellers låse midlene, ikke sant? Du tar det ut som pensjon.

Så svarer jeg nei da. Nei, det er tilbake så. Men disse ulike, altså arbeidsgivere har jo avtale med et sted, og da flyttes de andre avtalene dine dit som du sa. Men kan man velge selv å flytte dit et helt annet sted igjen? Og hvorfor? Og hva skal man tenke på da? Ja.

Som du sier, utgangspunktet er at alle pensjonskapitalvis, altså den tiden det har vært i innskuddshåndringer, alt det vi samler oss inn over en arbeidsgiver, det er utgangspunktet. Og som vi snakket om, du får oversikt og lavere kostnader bare av den grunn. Men hvis du ønsker å flytte hele denne kapitalen til en annen tilbyder,

Så kan du det, ikke sant? Det man gjerne ser på er forholdningskostnadene. Er det en annen tilbydder som gjør dette til billigere penger enn det arbeidsgiversordning gjør? Er det stor forskjell på disse håndordningene? Jeg vil ikke si veldig stor forskjell, men sett over år kan det selvfølgelig utgjøre en forskjellighet her.

Jeg tror nok ofte at arbeidsgivere, store arbeidsgivere i hvert fall, de har nok ofte såpass gode avtaler med sine leverandører. Det kan være lite å hente. Men det blir oppsett å ta den sjekken. Gå inn og se hva du betaler hos arbeidsgiveren din, og se hva andre kan tilby. For brukere er det vel som har en oversikt over dette, ikke sant? Over tilbydere. Ja, i finansportalen, sikkert. Ja, det vet jeg.

Så er det noen som lurer på om man kan bidra til sin egen innskuddspensjon. Det er en måte man kan gjøre det på, må være at man har en egenbetaling i ordningen hos arbeidsgiver. Finnes det? Det er ganske få som har det. Og de reglene var like for alle arbeidstakerne. Men noen betaler kanskje 1-2% selv til ordningen. Sånn sett er det med å bidra her.

Det kan være en måte å spare til pensjon på det, hvis du da har forutsetninger at arbeidsgiver øker dette. At de ikke skal begynne å spytte i å ta kostnadene til det som er det allerede. Men det må være at de øker. Så det kan være en mulighet til at du har en egen betaling. Og fordelen med det er jo at man da får spart før skatt. Ja, eller du får et fradrag, ja.

Du har jo vært inne på at man kan gå av fra 62. Men her er det en som vil pensjonere seg når han er 55. Hva skjer da? Da må han nok basere seg på andre ting enn pensjonsinntekter. Frem til 62? Ja. Og så er det jo sånn en del at det er en ting er det hva skal leve av de årene. Og så er det jo også sånn bygget opp dette både i folketrygden og

Det er også av P-ordningene, ikke sant? Det er sånn at jo tidligere du tar ut dette her, jo lavere får du per år, ikke sant? For tanken er jo, tanken da, vi skal tenke på forklaringen spesielt, så er jo tanken at det skal være nøytralt, uansett om du starter pensjonen din tidlig eller sent, skal du i prinsippet få det til sammen da. Men dette er basert på gjennomsnitt og statistikk, ikke sant?

Ja, så du får mindre per år, men totalt sett hvis man lever like lenge, så skal man ha samme... Ikke sant. Da må du også huske at du skal lese hjemmesnittet. Så det er klart at det blir litt teoretisk dette her. Men det er jo slik at tanken bak pensjonsreformen i folketrygden var jo at du får et prinsipp for å omtrette samme uansett når du starter, og så kan du jobbe akkurat som du vil ved siden av pensjonen din også. Ja, for det er neste spørsmål. Kan jeg jobbe når jeg er pensjonist?

Og hvordan påvirker det? Er du i privat sektor, så kan du jobbe helt fritt sånn sett. I offentlig sektor har du noe sammenheng med hvilket årskuld du er i. Er det noen som blir straffet for å jobbe? I offentlig sektor, hvis jeg er født før 1963, så kan du få noen konsekvenser av P-utelsen din. Og hvis du jobber offentlig, født før 1963,

offentlig ansatt og jobber i offentlig sektor, da kan du ikke få full pensjon ved siden av. Men yngre årskull i offentlig sektor og alle i privat sektor, de kan jobbe som de vil, uten at det går utover pensjonen. Hva vil det si å ha en hybrid pensjonsordning? For å si det helt enkelt, hybrid pensjon, det vil si at du har en, det ligner veldig mye på en innskuddsordning, en innskuddspensjon,

En veldig stor forskjell er at utbetalinger er livsfarge. Det er også sånn at i stedet for at det skal basert på avkastning av det i den oppsparingsperioden din, så kan man si at dette skal følge G-reguleringen eller lønnsutviklingen i samfunnet. Så det du har spart opp, det bygges opp på samme måte som lønnsutviklingen i samfunnet. Så hybrid er...

sånn sett mer forutsigbart egentlig enn en innskuddsordning. Ler du lenge, så vet du at du har pensjon hele livet. Er det mange som har sånn type? Nei, det har ikke så mange som har gått inn på dette. Noen av repressivere har det. Men det er ganske nytt? Ja, relativt nytt fortsatt. Det har ikke tatt helt av.

For arbeidsgiver så er jo innskuddsordninger det er det som det først går til det er veldig enkelt for arbeidsgiver de sparer et beløp for deg og så er det rett og slett din sak hvordan det går med pensjon og avkastning du tar mye innskuddsordninger gir deg mye ansvar som arbeidstaker da

Mange av de tingene vi har snakket om har jo endret seg. Du sier vi har født før eller etter, og sånn var det før, og sånn er det nå. Kommer det til å være like mange endringer de neste 50 årene i pensjonsverdenen? Det er jo ikke rart at vi synes dette er litt vanskelig. Nei, jeg kan forstå det altså. Jeg kan forstå at det kan være litt vanskelig å henge med på. Da var det en veldig stor endring det som kom i 2011.

Det startet med folketrygden, at du skulle bygge opp noen beholdninger, du skulle tjene pensjon så lenge du jobbet. Så fikk du også til sånne endringer i tjenestpensjonsordningen. Det var en veldig stor endring som kom. Det som står på trappen nå er den AFP-ordningen i privat sektor, hvordan den blir forbedret.

For der står det i avisen at LO og NO er mulig at de skal begynne å snakke om dette i år. Hva kan vi gjøre med det da? Eller hva ønsker de å gjøre med det? Det har vært snakk om, eller prater av førningen, er at man vil at flere skal få. Også de som slutter hos AFP-bedriften før de blir 62. Så det man ønsker å få en ordning med oppfatter som er mer rettferdig, og som baserer seg på hvor lenge det har vært i AFP-bedriften også. Men vi får se hva som skjer.

Ellers er det veldig lange perspektiver når man endrer pensjonsordninger. Det blir lange overgangsordninger. Jeg får ikke tro det skjer noe med det aller forstående. For de som har hørt på nå, og som kanskje ble litt forvirret på slutten her, når vi begynte med hybridenordninger og forskjellig, hva burde man gjøre, eller hva skal man gjøre? Man vil jo ha kontroll på en måte over pensjonen sin, og gjøre det smarteste og det riktige for å få mest igjen.

Er det noen ting vi kan si, gjør det, sjekk opp det? Gå på norsk pensjon.no, sjekk ut hva slags ordninger du har vært i, hvor du har opptjening. Finn ut hva slags ordninger har arbeidsgiveren din. Mange som vet ikke det engang, ikke sant? Hva slags ordninger har arbeidsgiveren din? Hvor mye sparer de for deg? Og hva kan jeg gjøre selv eventuelt med plasseringen av midlene? Så det viktigste er å skaffe en oversikt, tenker jeg. Og hvis jeg ser at arbeidsgiver har 2%,

Så vil du anbefale å spare selv? Da vil jeg anbefale å spare selv, ja. Og hvis det er 7 prosent, så kan jeg slappe å ha? Eller spørre hva slags forbruk jeg vil ha som funksjonist? Absolutt. Kan du, så bør du jo spare selv da også, selvfølgelig. Men en del av regnestykket er jo hvor mye god sparing av jobben. Det er en av faktorene du må ta med deg da.

Og så er det mange som er helt unge, som er litt stresset, fordi de har lest at du må begynne å spare til pensjon selv i IPS og andre ting, når du er veldig, veldig ung. Men skal de ikke inn i boligmarkedet først? Altså, hvordan skal man prioritere når bør man begynne pensjonssparing? Jeg ville jo tenkt at det er andre ting man skal tenke på da, først og fremst. Akkurat dette med gjeld, bolig, for å etablere seg. Det er

Jeg ville i hvert fall tenkt at vi kan ha litt disenvagen eller pensjonssparing i de årene i hvert fall. Men samtidig er det jo tidligere man starter.

Jo, bedre blir det jo. Det er jo akkurat det. De små summene har mye å si over lang tid. Absolutt. Men hvis man ikke har råd til å spare, eller hvis man finner ut at jeg venter litt med å spare, å justere den risikoprofilen, det er jo helt kostnadsfritt og kan utgjøre store forskjeller. Absolutt. Det har man sett på, at det å ha en høy aksjeandel, hvis du har en innskuddshordning,

og har en høy aksjandel, så kan det veldig ofte lønne seg. I hvert fall i dine råd. For mange synes det høres veldig skummelt ut da. Skal jeg investere hele pensjonen min i aksjer? Ja da, men i hvert fall, nå er jeg ikke enda finansrådgiver, men det finansrådgiverne sier i hvert fall, det er at, det blir såpass langt tidsperspektiv på dette her, at det er et godt råd å ha en høy aksjandel i ganske mange år.

Og mange av dem har jo også sånne systemer, i hvert fall der jeg har min funksjon. Så fra jeg fyller 50, så går det litt og litt ned på aksjeandel for å gjøre det tryggere. Ja, og det er også viktig å sjekke ut at du har en alders tilpasset profil her. Sånn at når du kommer godt opp i 50-året, sånn som jeg er, at man da har en lavere aksjeandel. Ikke fjerne helt, men i hvert fall en lavere andel aksjer enn det du hadde i yngre år da.

Og selve folketrygden, det er jo ikke investert i aksjemarkedet. Neida, det er det ikke. Folketrygden, der har du på en måte ikke noe valg. Eneste kurøs som du snakker om, det er jo å tjene så godt opp under makstaket der som mulig. Det er det du eneste kan påvirke der egentlig, nede i sparingen. Tusen takk for masse god innsikt og informasjon om pensjonen.

Jeg skal slippe deg tilbake til Tekna, hvor du jobber. Jeg legger en link i episodebeskrivelsen til et blogginnlegg jeg har skrevet om hvorfor man skal være fagorganisert. Og der står det også litt om Tekna og videre til det sidene dere har om pensjon. Moderne media.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!

Nevnt i episoden

Tekna

Fagforeningen Lyreko er ambassadør for. Arild Hølland jobber i Tekna og er ekspert på pensjon.

Pengesnakk

Podcasten der episoden finner sted. Lyreko er vert for podcasten.

AFP

Avtalefestet pensjon. Gjelder for de som jobber i privat sektor, men ikke alle. Kan bli utbetalt fra 62 år.

Folketrygden

Grunnlaget for pensjon. Alle er medlemmer. Pensjonsretten du tjener opp er basert på arbeidsinntekt.

IPS

Individuell pensjonssparing. Du kan spare opp til 15 000 kroner i året med skattefordeler.

Tjenestepensjon

Pensjonsordning fra arbeidsgiver. I privat sektor er det minst 2 prosent sparing, men kan være mer. I offentlig sektor er ordningen lik for alle.

Norsk Pensjon

Nettside der du kan finne oversikt over pensjonsrettigheter.

FinansNorge

Organisasjon som har laget statistikker om innskuddssatser for pensjon.

NAV

Nettside med kalkulatorer for å beregne pensjon.

Landsorganisasjonen i Norge. Sammen med NHO ønsker de å gjøre AFP-ordningen mer rettferdig.

NHO

Næringslivets Hovedorganisasjon. Sammen med LO ønsker de å gjøre AFP-ordningen mer rettferdig.

Lyreko

Sponsor for episoden. Selger produkter til skolestart.

Sommerjobb

Fra 13 år skal du ha pensjonsavtening også for sommerjobber.

Pensjonskapitalbevis

Bevis på opptening i innskuddsordninger. Flyttes med til ny arbeidsgiver.

Fripolise

Pensjonsytelse du får med deg når du slutter hos en arbeidsgiver med ytelsesordning.

Innskuddspensjon

Pensjonsordning der du bygger opp en beholdning som er din egen. Tidsbegrenset.

Ytelsesordning

Pensjonsordning der arbeidsgiver garanterer en viss pensjon, basert på lønn og tjenestetid. Livsvarig.

Aksjer

En type investering. Kan gi høyere avkastning, men også mer risiko.

Bolig

Boligkjøp er en viktig prioritering for unge.

Grunnbeløpet

Et beløp som brukes som utgangspunkt for å beregne pensjon og andre sosiale ytelser.

Selvstendig næringsdrivende

Kan spare til pensjon gjennom en innskuddspensjonsordning.

Uføretrygd

Ytelse du får fra folketrygden hvis du er ufør. Du kan fortsatt tjene opp pensjon mens du er uføretrygdet.

Hybridpensjon

En pensjonsordning som ligner på innskuddspensjon, men med livsvarige utbetalinger. Utbetalingen følger G-regulering eller lønnsutviklingen i samfunnet.

Sliteordning

Et tillegg til AFP-utbetalingen de første årene etter at du slutter å jobbe. Gjelder for de som har AFP og går ut av arbeidslivet tidlig.

Pensjonsleverandør

Et selskap som administrerer pensjonsordninger.

Finansportalen

En nettside med oversikt over pensjonstilbydere.

Overføringsavtale

En avtale som gjelder i offentlig sektor. Pensjon fra siste arbeidsplass basert på alle tidligere arbeidssteder.

Stillingsprosent

Hvor mye du jobber i en stilling. Pensjon er basert på lønn, ikke stillingsprosent.

Makstaket

En grense for inntekt i folketrygden. Hvis du tjener mer enn makstaket, får du ikke mer pensjon i folketrygden.

Risikoprofil

Hvordan du plasserer pengene dine i pensjonsordningen. En høy aksjeandel er mer risikabelt, men kan gi høyere avkastning.

Deltakere

Host

Lyreko

Guest

Arild Hølland

Sponsorer

Lyreko

Lignende

5/10/2019

Pengesnakk

10: Må alle spare til pensjon?

Beate Engelschiøn, dama bak facebookgruppen Moneypenny Norge og instagramkontoen rikere_liv er på besøk for å snakke om noe hun brenner for. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/28/2024

Pengesnakk

231: Pensjon m/Erik Kaland fra Storebrand

Annonse// Hvordan finner du ut hvor mye du ligger an til å få i pensjon?Hvor mye får du fra staten og arbeidsgiver, og er det sant at du også måspare selv? Hvor mye penger trenger man egentlig som pensjonist, og erdet noe jeg kan gjøre nå for å få en bedre pensjonisttilværelse? Altdette og mer prater jeg med Erik om. Vi får også høre om noen ting viikke burde gjøre.Episoden er merket som annonse fordi jeg har et samarbeid med Storebrandog deres investeringsapp Kron i år.Sjekk hvor mye du får i pensjon med Smart pensjon her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastSe hvor mye du taper på å utsette pensjonssparingen her:https://www.storebrand.no/privat/pensjon/tagrep?utm_source=pengesnakk&utm_medium=podkastHusk at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidigavkastning og at investeringer både kan øke og minske i verdi. Anbefaltinvesteringshorisont er minimum fem år. Husk å lese bådenøkkelinformasjon og prospekt før du investerer.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/13/2022

Dine Penger - Pengerådet

#289 Pensjon fra første lønnskrone

I år har Stortinget innført pensjon fra første lønnskrone for alle arbeidstakere med innskuddspensjon. Hva betyr dette for deg som arbeidstaker? Og hvordan vil det påvirke din pensjon? Hallgeir Kvadsheim svarer og deler sin kunnskap. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen og Elin Bjørn.

Se mer

1/27/2021

Dine Penger - Pengerådet

#232 Pensjonskonto: Nå blir du din egen pensjonssjef

Vil du spare til pensjon i videogaming eller indeksfond? Nå kommer egen pensjonskonto og du kan velge pensjonsleverandør og fond selv. Hallgeir Kvadsheim går gjennom fordelene og farene ved å bli din egen pensjonssjef. Bjørn Erik Sættem fra Nordnet er en av de nye tilbyderne av pensjon, og er med for å forklare hva pensjonsreformen betyr. Med Andreas Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

6/16/2020

Dine Penger - Pengerådet

Må pensjonssparingen merkes?

En lytter driver enkeltpersonsforetak og lurer på om pensjonssparingen må merkes på noe vis? Hallgeir Kvadsheim kommer med flere gode råd. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

9/7/2022

Dine Penger - Pengerådet

#304 Slik blir du en rik pensjonist

Når du er ung, er pensjon veldig lite spennende. Likevel kan de små pensjonsvalgene du gjør få stor betydning når du blir gammel. Hør Hallgeir Kvadsheim sine beste tips for å bli rik når du blir gammel. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i Podme-appen, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

2/15/2024

Dine Penger - Pengerådet

#369 Pensjon spesial: Derfor er aksjer best

Gjør du noen smarte valg tidlig, tåler litt risiko og er langsiktig, kan du tjene mye penger når du går av med pensjon. Vi forklarer hvorfor. Og Hallgeir snakker ut etter avsløringen om at han allikevel ikke er siviløkonom. Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

11/30/2023

Dine Penger - Pengerådet

#358 Den beste pensjonsordningen for deg

IPS-ordningen er kraftig redusert av den sittende regjeringen. Bør man ennå spare i denne ordningen? Hva er fordelene og ulempene? Med Hallgeir Kvadsheim og Andreas W. Fredriksen. Produsent Simon Lynau. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster