Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Vi har kommet til episode 7, og i dag skal det være spørsmål og svar. Dere sender meg så mange spørsmål, så tusen takk for det. Det blir mer enn nok å prate om fremover rundt tema sparing, penger og forbruk. Jeg gleder meg som alltid til å spille inn podcast, så la oss sette i gang. Jeg heter Lise, for dere som hører på for aller første gang i dag. Jeg har en blogg som heter pengesnakk.no og er en skikkelig sparenerd.
Jeg elsker å finne ut hvordan jeg kan bruke mine egne penger på best mulig måte, og så er jeg glad i å dele min kunnskap og snakke med deg om hvordan du kan spare og bruke pengene dine litt smartere. Aller først i dag tenkte jeg å si noen ord om noe som skjedde forrige uke. Jeg hadde bursdag og ble 32 år. Det er ikke det vi skal snakke om nå, men i helgen skal jeg skrive et blogginnlegg.
Så sjekk ut det over helgen hvis du vil se hvordan det står til med denne planen min om å kunne pensjonere meg allerede som 40-åring. Men det som skjedde forrige uke som jeg egentlig skulle snakke om var at Norges Bank satt opp styringsrenten. Og hva betyr det? Det betyr at det går bedre med norsk økonomi. At vi ikke trenger lav rente og store muligheter til å låne penger for å få fart i økonomien. Det er gode tider, og i år ventes også høyere lønnsvekst enn vi har hatt de siste årene.
Men det renteheving innebærer for folk flest er at boliglånet blir dyrere. Det koster mer å låne penger enn det har gjort. Nå er det ikke sånn at lånerenten følger styringsrenten til punkt og prikke, men de største bankene har allerede satt opp renta med 0,25 prosent, som var det Norges Bank satt opp styringsrenta. Så det jeg vil at du skal gjøre er å finne ut hvilken rente du har. Gå inn i nettbanken din og se hva renta er på nå,
Og er det en over 3, så er det litt høyt, fordi renta skal heves igjen, best sannsynlig til høsten. Men akkurat nå så bør renta på boliglånet ditt være rundt 2,5, kanskje lavere. Sjekk litt rundt på nettet, sjekk hva DNB, Nordea, Danske Bank, S-Banken, BN Bank, Storebrand, sjekk hva alle disse storebankene tilbyr av rente, og se hvordan din ligger an i forhold til det.
Hvis renta di er høyere enn det du ser når du sjekker litt rundt, så kan du ringe banken eller sende en mail og rett og slett be om en bedre rente. Og med bedre så mener jeg lavere. Bankene er vanligvis ikke så vanskelig på å sette ned renta for de som spør, men det er fint å ha noen argumenter klare på hvorfor du vil ha lavere. Og da lønner jo denne researchen du har gjort med å sjekke litt hva andre banker tilbyr, det lønner seg.
Da kan du jo bare si at jeg bytter til denne og denne banken, for der får jeg sånne og sånne betingelser. I tillegg kan du si at du er betalingsdyktig, at du ikke misleholder lån, og at de kan se på historikken din at du er flink med penger. Du kan også se på hvor stor del av boligverdien din som er lån, og om det har endret seg siden du tok opp lånet.
Det kan jo endre seg enten med at du har pusset opp, bygd på, gjort et eller annet slik at boligen har høyere verdi, eller at du har sittet på den så lenge at det har vært en boligprisvekst, eller om du har betalt ned ekstra på lånet slik at lånet ditt er mindre forhold til boligverdien. Du kan også få tatt en verdivurdering hvis du mener at huset ditt er mer verdt enn det banken vet.
Bankene liker at lånet ditt er under 60 prosent av boligverdien, og det kan føre til at du får bedre betikkelser. En annen ting jeg vil at du skal gjøre er å forberede deg på neste renteoppgang i høst. En måte å gjøre det på er å late som du allerede har en høyere rente. Lat som du har en rente på 4 eller 5 prosent.
Og det beløpet som du enda ikke må betale inn på lånet, kan du spare på en egen konto eller på bufferkontoen. Du kan sjekke en lånekalkulator og skru opp rentene til 5%, så ser du hvor mye du må betale inn hvis renta havner på 5%. To fordeler med å spare den ekstra summen er at du 1. vender deg til et lavere forbruk,
To, ha litt ekstra penger i bakhånd hvis du må bruke dem på nedbetaling av lån når rentene faktisk går opp. Og så en tredje ting. Hvis du sitter i dag med en litt for stor buffer, hvis du har et stort boliglån, så kan du betale ned ekstra på lånet ditt nå mens rentene fortsatt er lave.
Det vil du tjene på fordi du slipper unna renteutgifter hver eneste måned. Fordi rentene på boliglånet er jo høyere enn de rentene du får inn på sparekonto. Har du pengene dine på en konto med rundt 1%, så er det jo mer lønnsomt å betale ned lån på over 2% rente.
Før jeg gir vel løs på spørsmålene, så vil jeg informere dere om at jeg ikke er en økonom, og jeg vet heller ikke alt om alt. Jeg svarer det jeg tenker jeg vil gjort i deres situasjon, og så deler jeg info jeg vet noe om. Så vær så snill og ta rådene mine med en klypesalt. Det er egentlig ingen garanti for at det som passer for meg, passer for deg. Spørsmål 1. Hei, jeg digger bloggen din. Jeg er 23 år og student på Gjøvik.
Jeg er interessert i sparing, men har ikke klart å spare så mye enda. Men jeg er bevisst på mat og klær. Du har nevnt at du sparer i fond. Hva burde man prioritere av BSU og fond? Jeg får lån på 8000 kroner i måneden, men holder på å få helgejobb. Først og fremst så gøy at du vil spare. Det liker jeg å høre, og lykke til med helgejobb.
Valget mellom fond og BSU er veldig enkelt, hvertfall hvis du har tenkt til å kjøpe bolig en eller annen gang i fremtiden. Svaret er BSU, boligsparing for ungdom. Jeg fikk også en melding her om dagen om at jeg snakker lite om BSU, og om det betyr at jeg ikke anbefaler spareformen.
Det stemmer ikke. Jeg anbefaler BSU. Grunnen til at jeg skriver og snakker lite om det er nok bare at jeg ikke har BSU selv lenger. Jeg hadde det før jeg kjøpte leilighet, men altså ikke nå lenger. Grunnen til at jeg anbefaler BSU over fondsparing handler om to ting. Risiko og avkastning. Risikoen på å spare i BSU er lik null. Du kan ikke tape penger du har satt inn i BSU. Risikoen på å spare i fond er til stede.
Hvis du har lang horisont med sparingen, er det jo bare å vente gjennom nedgangsperioder, men på kort sikt er risiko absolutt noe man må tenke på før man sparer i fond. Under finanskrisen i 2008 var det markeder som falt i verdi med rundt 50 prosent. Altså de halverte seg. Så om en optimist skulle pusse opp kjøkkenet i 2008, satt pengene sine i fond i 2006, hadde da to valg.
Han kunne ta ut pengene når det kun var halvparten igjen av dem, eller så måtte han vente i to og et halvt år med opphusingen. For to og et halvt år etter finanskrisen var nemlig verdien 100% igjen, sånn cirka. Men det vet man aldri. Man vet ikke når en nedgang kommer, eller hvor lenge den varer. Derfor er det så viktig at du har lang nok horisont med penger du putter i fond. At du kan vente til nedgangstider er over før du tar ut pengene.
Det var risikobiten. Null risiko med BSU. På kort sikt er den litt stor i fond, på lengre sikt mindre. Avkastningen på fond er 5%, 7% kanskje. Det svinger jo å kalle litt om hva slags type fond du investerer i. Det kan være mer, det kan være mindre, men som sagt kan også ha negativ avkastning i perioder. Men vi kan regne med 5-7%.
Avkastningen på BSU kan være, hold deg fast, 24%. Da har jeg lagt inn skattefradraget som avkastning. Jeg skal prøve å forklare dette nøye. Det som er så topp med BSU er to ting. For det første så får du bankens beste rente opp mot 4%. I tillegg får du et skattefradrag på 20% av det du sparer. Begrensningene i BSU er at du totalt kan kun sette inn 300 000 kroner,
Hvert år kan du sette inn maks 25 000, og du kan ikke sette inn penger lenger etter det året du fyller 33. I tillegg må pengene brukes på bolig, enten kjøp eller nedbetaling av lån på egen bolig. Så jeg anbefaler BSU både mindre risiko og høyere avkastning. Men hvis du ikke har inntekt slik du ikke har per nå, så har du ingen skatt å trekke de 20 prosentene av.
For det er sånn at de opp mot 4 prosentene får du av banken din, mens de 20 prosentene trekker du av på skatten. Bankene sender opplysningene til skatteetaten, så du trenger ikke gjøre noe spesielt for at dette skal skje, annet enn å ta en tid på selvannevelsen for å forsikre deg om at trekket ligger inne. Og har du ikke inntekt du skatter av, så går du glipp av skattefradraget.
Et eksempel, hvis du tjener 200 000 kroner i året og skal egentlig skatte 30 000, har du spart maksbeløpet i BSU, skatter du kun 25 000. Staten gir deg altså en rabatt på 5 000 kroner i skatt for å oppmuntre deg til å spare til bolig og for å hjelpe deg inn på boligmarkedet. Når du har skattbar inntekt, er avkastningen på BSU ca. 23-24 prosent uten risiko,
Har du ikke skattbar inntekt er avkastningen på BSU 3-4%. Se hvilken bank som tilbyr høyeste rente. Det går også an å flytte kontoen mellom banker, men pass på at du ikke avslutter BSU-kontoen, for da får du ikke starten på nytt, men du kan flytte den. Fordi maksbeløpet er 300 000 totalt på denne kontoen, og 25 000 er maks det du kan sette inn i året, så er det 12 år med full sparing som skal til for å fylle kontoen til maks.
Er du 23 år, han som har spurt om dette her er 23 år, da har han 10 år igjen på å spare i BSU. Hvis han ikke har spart i BSU tidligere, så får han den ikke helt full på de 10 årene. Så derfor spiller det ikke noen rolle om han ikke har skattbar inntekt. Hvis du er yngre, 18 år kanskje, og har lyst til å begynne å spare i BSU, men du har ikke noen inntekt å trekke skattefradraget av,
så ber jeg deg vente med BSU-sparingen til du har en inntekt du kan ta de 5000 kronene fra hvert år. Hva skjer når du fyller 34? spurte en venninne av meg i dag. Når du fyller 34 år, så blir BSU-kontoen din til en vanlig sparekonto. Da er den ikke like lukrativ lenger, og du kan bruke pengene til å betale ned boligjeld hvis du allerede har en bolig.
Hvis du ikke har bolig, så kan du jo bruke den. Du må jo vente til du skal kjøpe bolig, for det eneste du kan bruke BSU-pengene på er boligkjøp eller nedbetaling av boliggjeld. Spørsmål 2. I stedet for å tenke forbruk og spare på litt mindre forbruk, hvordan er det du klarer å bruke så lite i hverdagen? Kanskje også hvordan hver dag i en uke ser ut for deg med tanke på pengebruk?
Ja, det kan jeg. Jeg er, som du sier, ikke så opptatt av hvilket forbruk jeg kan kutte i, men mer opptatt av hva jeg skal bruke. Så i stedet for å se på forbruket mitt historisk og tenke hvor kan jeg kutte litt, så starter jeg hver måned på null og tenker hva trenger jeg å bruke penger på neste måned?
Det er en fin, bevisstgjørende øvelse som du også kan gjøre. Tenk nå at utgangspunktet ditt for april måned er et forbruk på null. Så i stedet for å spørre deg hvilke av utgiftene fra mars som du kan kutte i, tenk heller på hva du skal bruke av penger den neste måneden. Skriv det gjerne opp på et ark. Skriv inn de utgiftene du må ha, og de du vil ha i april. Hva kommer du opp i da? Er det mindre enn du vanligvis bruker? Er det realistisk?
Du har nå laget deg et enkelt budsjett. Se om du greier å følge det, så ender du kanskje opp med å bruke mindre og spare mer. Jeg føler ikke noe behov for å bruke penger, men det vet jeg at mange gjør. Noen, eller ganske mange, tenker at lønningsdagen er en slags festdag. Nå skal jeg unne meg noe. Endelig penger, det brenner i lomma.
Jeg mener ikke å gjøre nær av noen når jeg sier det, men jeg prøver å tenke hvordan man kan tenke på det i stedet. Hvordan kan man tenke smartere? Hvis du kjøper deg en flaske champagne eller en ny kåpe på lønningsdagen, de tingene koster akkurat det samme uka etter. Mange vurderer kjøp eller ikke kjøp utifra hvor mye de har på konto. Og det, mener jeg, er ikke det smarteste du gjør. Jeg lager et eksempel for å forklare det.
På lønningsdagen, la oss si at du får inn 25 000 kroner. Kåpa du har lyst på koster 2 500 kroner. Det er 10% av det du har, og du kjøper kåpa. Hvis vi hadde ventet to uker senere, så er det 5 000 kroner igjen på konto, og over to uker til neste lønn. Kåpa koster fortsatt 2 500, men nå er det 50% av det du har på konto. Da lar du kanskje være, eller tenker «jeg venter til neste lønning».
Og det er jo heller ikke rasjonelt, fordi Kåpa koster fortsatt 2500 kroner neste gang du får lønn, selv om det prosentvis er mindre av det du har av penger på konto. Så jeg vil at du skal tenke på den faktiske prisen, om du skal ta deg råd til 2500 for Kåpe, ikke om du har nok penger akkurat i dag.
Det er mitt råd hvis du er av typen som føler penger brenner i lomma. Ikke tenk så mye på beholdningen din. Tenk mer på den faktiske prisen og om du er villig til å betale den. En annen ting du kan gjøre er å spare først. Sett penger inn på sparekonto på lønningsdag. Altså betal din fremtidige deg i stedet for å lure på hva du skal sløse på i dag.
Da, hvis du allerede har tatt vekk et par tusen til sparing, så tar Kåpa allerede en større prosentdel av det du har igjen allerede fra dag 1. Jeg vet ikke om det Kåpa-eksempelet ga mening, for jeg vet ikke helt hvordan du tenker på penger, men for mange kan det være et godt tips å tenke mer på prisen, uavhengig av hva du har på konto. Del 2 av spørsmålet ditt, hvordan ser mine dager ut? De fleste dager bruker jeg ikke penger i det hele tatt.
Jeg har liksom ikke noe jeg trenger eller føler behov for å kjøpe. Men når jeg går gjennom en dag, så ser jeg jo at det er mye jeg kunne ha kjøpt. Så hvis vi tar en mandag som eksempel da. Jeg starter som regel mandager i fryseren, for jeg har ikke kjøpt brød på søndag. Så da rister jeg brød til frokost sammen med sønnen min. Han sitter på kjekkebenken. De skivene som vi har i fryseren er rester fra de dagene vi har kjøpt for mye brød.
Mannen min er veldig flink til å kjøpe brød, så ofte må jeg fryse ned halvparten av det brødet han kommer hjem med, slik at vi rekker å spise opp det gamle før vi begynner på det nye. Og det er gull å ha litt frosnt brød i fryseren. Noen ganger lager jeg også matpakken på frosne brødskiver. Da holder den seg kald og tiner fint akkurat til lunsjen. Nå fikk jeg brødbakemaskin av svigmore til bursdagen min. Yes!
Mitt gamle kupp fra Finn.no har dessverre gått i stykker, så jeg har gått en lang periode nå uten brødbakemaskin, men nå blir det altså brødbaking igjen. Jeg kunne ha kjøpt mat på vei til jobb, eller en croissant. Jeg elsker croissanter, det kjøper jeg kanskje en gang i kvartalet. Nå høres det ut som jeg er ganske kjip med meg selv, men når jeg unner meg noe sjeldent, så har jeg mye større glede av det.
Jeg koser meg mer de få gangene jeg kjøper det, enn om jeg skulle ha kjøpt det hver eneste dag eller hver eneste uke. Og så kjøper jeg det kun når det er sånn 10 kroner for bakevarer på T-banestasjonen. Da føler jeg at jeg får veldig god verdi for tiderne mine. I tillegg til at når det er sånne tilbud, så selger de så masse, må steke oftere, og croissanene er sånn varme, nystekt. Nok om croissaner!
På jobb har vi en egen kaffebar, men jeg kjøper ikke kaffe. Jeg lager heller kaffe når jeg kommer opp i etasjen jeg jobber i. Jeg kjøper heller ikke lunsj, veldig sjelden i alle fall. Jeg har med matpakke og trives jo med det, som dere vet. Middagen vår handler vi etter en plan, og på kvelden er jeg som regel hjemme med den lille familien min, og det koster heller ikke penger.
Jeg bor i Bokstaveien, som er en av de to største handegatene i Oslo, så jeg kunne jo ha shoppet hver eneste dag om jeg hadde villet, men føler som sagt ikke noe behov for det. På mandager så går jeg på yogakurs. Det koster litt, og det er en utgift jeg har prioritert i år, fordi det gir meg veldig mye.
Og så har jeg månskort på T-banen. Så jeg kommer meg frem og tilbake til jobb og andre ting jeg vil på. Ut på tur med sønnen min i helgene. Han er jo så liten at han kjører gratis på T-banen. Klærne hans er arvet eller kjøpt brukt. Også skoene hans, lune, bottene har jeg strikket selv. Jeg ser jo at det er mye jeg kunne ha brukt penger på. Men så synes jeg det er gøy å spare. Gøyere enn å bruke på noe som ikke er så viktig.
Når det gjelder hvilke utgifter jeg har, så sendte jeg denne uken ut en e-post til alle som har registrert seg for å motta e-poster fra meg. Hvis du ikke er på den lista, men ønsker det, planen min er å sende ut ukentlig info om pengesnakk, sparetips, nyhetssaker. Forløpig sender jeg noe ut bare en gang i måneden. Hvis du vil være med, gå inn på pengesnakk.no. Helt i toppen der står det «Bli med», og det er der det skjer.
Jeg delte i forrige e-post alle utgiftene jeg hadde i februar. Det synes dere, i alle fall de av dere som har svart, at var så motiverende og gøy å se. Så jeg skal gjøre det samme for mars. Jeg skal sende ut alt jeg bruker penger på i mars. Så hvis du vil vite hva jeg egentlig bruker av penger, jeg snakker jo mest om hva jeg sparer, så kan du altså få vite det ved å melde deg på mitt nyhetsbrev.
Spørsmål 3 går på mye av det samme. Hvordan opplever du at det er en naturlig del av livet ditt å spare så mye? Hvordan klarer du å føle deg rik i hverdagen ved å ikke gå på butikken og kanskje kjøpe fem ting ekstra i matbutikken nesten hver dag, som gjør at for eksempel kostholdet oppleves reist? Dette er faktisk noe jeg ønsker at jeg kunne oppfatte på et emosjonelt plan. Hvordan klarer du å føle at du ikke går på spareren, og at det ikke er hardt å spare så mye?
Ja, det handler jo om flere ting. Blant annet har jeg innsett hvor lite penger jeg trenger, altså hvor lite ting jeg trenger å kjøpe for å ha et bra liv. Jeg liker jo ikke å kaste ting, så jeg har de samme tingene på kjøkkenet som jeg hadde for 5-10 år siden. Noen av de samme klesplagene også, og det plager meg ikke. Jeg liker å ha det fint, men jeg er ikke opptatt av å fornye meg hele tiden.
Det er ikke hardt å spare så mye for meg, fordi jeg sparer ikke noe mer enn jeg kan og vil. Jeg sparer ikke til noe spesielt, så jeg kan når som helst velge å bruke i stedet for å spare. Jeg tror det hadde føltes annerledes om jeg hadde kun 10 000 kroner å bruke i måneden, enn nå som jeg velger å bruke kun 10 000 kroner i måneden. Da jeg fikk min første jobb som 15-16-åring, sparte jeg 50 prosent av lønnen min hver måned.
Det høres mye ut å spare halvparten av lønna, men jeg var jo vant til å tjene null, så at jeg da plutselig hadde over 2000 kroner i måneden å bruke, det var jo en kjempeluksus, og det var ikke begrensende på noen måte å spare over 2000 kroner i måneden. Da jeg var student, så kunne jeg ikke lenger spare halvparten av det jeg tjente. Jeg hadde en høy månedspris på den lille leiligheten min, så sparingen min var mindre enn periodet.
Da jeg flyttet til Oslo og kjøpte meg en leilighet, så startet jeg jo på nedbetaling av det lånet. Først så startet jeg med de avdragene banken foreslo, og tenkte ikke så mye på det. Men så merket jeg jo at jeg hadde muligheten til å betale ned mye mer enn det hver måned. Så jeg satt opp litt, satt opp enda litt til, uten at det gikk utover livskvaliteten min.
Da lånet var betalt ned, lagde jeg samme avdrag til sparekontoen min og til fond, i stedet for å betale det til banken, og det har jeg fortsatt med. Så øker jeg beløpet litt og litt. Per i dag er det 21.900 kroner som forsvinner rett ut av kontoen min på lønningsdagen. Så mitt tips er å starte med så lite at du ikke merker det.
400 kroner, eller du kan bruke spareballongene som ligger på pengesnakk.no. Det er en challenge der vi starter med å spare 1% av lønnen din. Det klarer du. Og måneden etter så øker vi til 2% av lønnen. Et annet poeng som gjør at det er så naturlig for meg å spare, er at jeg ikke bare sparer for å spare. Jeg tenker på miljøet, og så tenker jeg på min frihet i fremtiden. Det er det som er motivasjonen bak min sparing.
Sånn i hverdagen har jeg ikke behov for å bruke masse penger. På butikken spør du om hvorfor jeg ikke kjøper fem ekstra ting. Det er ikke slik at jeg aldri kjøper noe ekstra, men jeg er kanskje litt heldig og ikke er så opptatt av fancy mat. Skulle kanskje tro jeg var det, siden jeg faktisk har en mastergrad i matvitenskap. Men jeg er ikke sånn som får stor glede ut av restaurantbesøk eller å kjøpe fem ting ekstra på matbutikken. Jeg kjøper det vi trenger til middag, frokost og matpakker.
Frukt kjøper jeg, sparer ikke inn på det, men jeg følger med på prisene. For eksempel druer, som jeg er veldig glad i, koster noen ganger under 20 kroner, og andre ganger nesten 40. Jeg hater å kaste mat, og begrenser matsvinn ved å kun handle det vi trenger, og ikke de fem ekstra tingene. Et tips kan være å tenke, hva er alternativet her? Når man står i butikken, eller står foran et annet valg. For eksempel det å dra på helgetur,
så er alternativet å ikke dra på helgetur. Hvis vi ikke drar, så sparer jeg miljøet ved å ikke fly, og så sparer jeg penger. Og hvis alternativet er å dra på tur, så kan jeg også velge å kjøpe all luksus jeg kan finne på, og sette gullkant her hjemme i stedet for den samme helgen, og fortsatt bruke mindre enn om vi skulle fly et sted. Et annet eksempel, hvis jeg har lyst til å kjøpe klær, det har jeg jo av og til, det er mye fine klær,
Så kan jeg tenke på tekstilarbeidere i Bangladesh. Jeg kan tenke på det enorme vannforbruket som går med til å lage en jeans. Jeg kan tenke på at jeg har nok klær, og at mer klær bare vil føre til rot her hjemme. Jeg kan også se for meg hvor mye pengene kan vokse i et aksjefond, hvis jeg velger å investere dem i stedet for å kjøpe noe. Eller at jeg kan bruke pengene mine på yoga. Spørsmål 4. Hvordan sparer du penger på mat, musikk og telefonregningen?
Mat skal jeg ha en helt egen podcastepisode om snart. Jeg driver og tester nå om det holder med 4000 kroner i matbudsjett for oss. Det gjør det nok ikke, det har i hvert fall ikke holdt i mars. Dere skal få vite hvordan det prosjektet går. Ellers så er det som fungerer for å spare inn på mat, det er å skrive opp hva du skal ha til middag i dagene fremover og kjøpe inn til det. Enkelt og vanskelig på en gang.
Musikk? Jeg hører ikke på musikk. For det første så har jeg ikke noe stor interesse for det. I tillegg så sliter jeg med en kronisk hodepinne etter en ulykke jeg var i i 2014. Så de siste fem årene har jeg faktisk ikke hørt på musikk. Så jeg sparer jo inn både på streaming, abonnement, konserter og festivaler. Hell i uheld kaller man vel det.
Spørsmål 5.
Takk skal du ha. Så hyggelig at du liker podcasten. Det blir jeg alltid glad for å høre. Jeg ser jo på tallene at mange hører på, men personlige tilbakemeldinger varmer skikkelig og gir meg lyst til å lage masse mer podcast.
Jeg leser alt dere skriver under vurderinger og omtaler i den podcast-appen som er på iPhone, for de av dere som har det. Hvis du er inne på Pengesnakk podcast og scroller et par scroll ned, så ser dere hvor man kan skrive inn hva man synes om denne podcasten, rett under der man gir stjerner. Dere er herlige. Tusen, tusen takk. Ja, jeg nevnte jo sist podcast, tror jeg det var, at jeg har 2% rente på min sparekonto.
Nå har den blitt økt til 2,25. For meg som ikke har gjeld, men penger i banken, så er det jo litt artigere med renteheving. For det betyr at rentene på sparekonto også blir høyere. Å forhandle med banken om sparerente har jeg faktisk ikke gjort eller hørt om. Hvis du som hører på har gjort det, så send meg gjerne en melding og si om det er mulig. Det jeg har gjort er å bytte bank.
Kun for sparepengene, og så har jeg de andre banktjenestene mine i hovedbanken. For det er de bankene som låner ut penger til høy rente, som også er de som tilbyr høyeste rente på sparekonto. Så du må til disse typiske forbrukslån-bankene. De er også med i bankenes sikringsfond, og det er viktig. For om banken går konkurs, så garanterer dette sikringsfondet for opp til 2 millioner per kunde. Det er to fordeler med å ha sparekonto i en annen bank enn hovedbanken din.
For det første, bedre renter. Og for det andre, ute av synet, ute av sin. Skal du ikke bruke disse pengene, så er det greit å ikke se dem hver gang du logger inn i nettbanken. Det er en fordel for de av oss som synes det er litt fristende å ta ut penger igjen fra sparkonto. Det var det for i dag. Jeg synes det er så stas at du velger å høre på meg og min podcast.
Takk for at jeg får være med deg ut på tur, hjemme i stua, i badekaret, på jobb kanskje. Hvor er det dere egentlig hører på podcasten min? Har du lyst til å dele et bilde av der du er akkurat nå, og legge det ut i en story på Instagram, så tagg meg. Da blir jeg veldig glad, og så deler jeg alle bildene i min story. Det blir gøy å se hvor alle hører på dette her.
Husk å sjekke rentenivået på banken og boliglånet ditt nå da. Du trenger ikke å ha over 3% i rente. Jo nærmere 2, jo bedre. Sjekk litt hva andre banker kan tilby, og ta den telefonen. Det lønner seg. Hvis du vil ha mer pengesnakk før neste episode, gå inn på pengesnakk.no og meld deg på nyhetsbrevet mitt. Vi snakkes!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.