6/21/2019

13: Skatt, konfirmasjon og min sparing

I denne episoden av Pengesnakk svarer Lise på spørsmål fra lytterne om studielån, skattetrekk, feriepenger, konfirmasjonspenger og sparing. Hun diskuterer om det er mer lønnsomt å spare i fond eller å betale ned studielån, og om høyt skattetrekk er en god sparemåte. Hun deler også tips om hva man kan gjøre med skattepenger og feriepenger, og gir råd til en student som sparer til bolig. I tillegg diskuterer hun budsjett og regnskap, høyrente sparekontoer, konfirmasjonspenger og investering, og deler sine egne sparestrategier.

Transkript

Lyreko

Teksting av Nicolai Winther

Men først, jeg digger at mange av dere er med på dette Selle 100. Hashtag Selle 100 på Instagram, som handler om å selge unna ting vi ikke trenger. Og etter å ha snakket med flere av dere om den challenge, kan vi kalle det en challenge, målet er jo å selge 100 ting. Men som jeg sier, hver solgte ting er penger inn og rot ut. Men jeg har funnet ut at det faktisk er enda mer enn rot ut og penger inn.

Selv om det også er bra, og grunnen til at jeg startet med dette. For det er noe mer som skjer når man begynner å selge unna ting man ikke trenger lenger. For det første så er det litt styr. Det er verdt det, men det er litt styr. Du må ta bilder, lage en annonse, finne riktig pris for det du skal selge, svare på henvendelser, og så må du kanskje være hjemme når den saken skal hentes, eller du må gå til postkontoret med den.

Og når det er en jobb å kvitte seg med saker og ting, altså alternativet å kaste, føles jo ikke noe godt, så er det mye bedre å selge. Og det er også bedre å selge enn å beholde noe som bare blir rot. Det er ikke noen grunn til å ta vare på masse ting som bare fyller opp. Jeg vet i hvert fall med meg at jeg blir litt sur av rot, så jeg liker å ha minst mulig ting. Men det jeg skulle si, når det er en jobb å kvitte seg med ting, så begynner man også å tenke og reflektere.

Jeg skal ikke dra inn så mye mer. Unødvendige ting. Jeg skal ikke kjøpe en ny t-skjorte som jeg kanskje kommer til å bruke et par ganger denne sommeren, og så aldri igjen. Sånn opplever jeg det, nå som jeg har begynt å selge unna enda mer enn det jeg har gjort tidligere i år. Og jeg hører fra dere at det skjer med dere også. Og en annen ting er at man blir mer bevisst på det her med kjøp og salg av brukt. At man også kan kjøpe brukt.

Uansett hvor rart ting man ønsker seg, se om du kan få tak i det brukt først. Det blir litt mer top of mind med brukt kjøp når man selv driver med brukt salg. Og det er jo bra. Det er bra for miljøet, det er bra for lomboka, og så er det ganske gøy å handle på den måten. Det er litt mer spennende enn å gå inn i en butikk, søke litt rundt, se hva man finner. Du finner kanskje noe med litt mer kjel enn et bord fra en møbelkjede.

Når det kommer til denne Selle 100 challenge, som jeg begynte å kalle det, det ligger et skjema på bloggen som du kan laste ned. Det er sånne prikker man kan krysse av etter hvert som man har solgt. Jeg har solgt 36 ting hittil i år, så jeg ligger litt bak skjemaet hvis jeg skal klare 100 i løpet av året. Men den siste tingen jeg solgte, den var dyr.

Jeg startet jo å selge hundre for å selge små ting som ikke kostet så mye, eller som jeg ikke kom til å tjene så mye på. Men nå har jeg solgt noe veldig dyrt. Jeg har solgt leiligheten. Og det er jo veldig bra, fordi vi har kjøpt hus. Og da trenger vi ikke leiligheten lenger. Og så synes jeg det er rart å være modig da. Den leiligheten som vi har pusset opp hvert eneste rom i siden vi flyttet inn. Stedet der vi ble en familie.

Men jeg er jo glad for det som kommer. Vi vil ha en hage, så vi gleder oss til det nye kapittlet hus, som vi skal snakke om i neste episode. Alt om huset og økonomien rundt det. Jeg ville bare dele med dere at vi har solgt huset. Det er jo en kjempestor økonomisk greie. Måtte litt underprisantydning, men de som kom på visningen, de syntes det var litt mange trapper.

Og det er det jo. Det er femte etasje uten heis. Men som jeg alltid har tenkt på det, er at det er fem slitsomme trapper, men det er jo litt trim, og så er det verdt det når man kommer opp. Terrasse på begge sider av stua, høyt under taket. Ja, jeg skal ikke snakke mer om denne leiligheten, for den er faktisk solgt. Veldig rart at den ikke lenger er vår. Vi, jeg, jeg sier vi, for jeg liksom føler at vi er i samtale her, men det er jo meg, skal starte på spørsmålene.

Ja. Hei. Jeg lurte på om du kunne ta for deg studielån. Jeg har ofte fått høre at det er bra å ha studielån, fordi det blant annet er så lave renter. Spørsmålet mitt er om det vil være mer lønnsomt å spare penger i for eksempel fond, framfor å betale ned ekstra på studielånet. Ja, takk for spørsmålet. Akkurat dette har jeg snakket om i en tidligere episode, den som heter «Er faste kostnader faste?».

Det korte svaret, for du kan gå og høre på den episoden for det lange svaret. Det korte svaret er ja, mest sannsynlig er det bedre å spare i fond framfor å betale ned ekstra på studielånet. Så hvis du står i en situasjon der du lurer på om du skal bruke opp pengene eller betale ned studielånet, så lønner det seg å betale ned studielånet. Men hvis du står mellom å investere i noe med høyere avkastning enn renten på lånet,

så vil det lønne seg å gjøre det, fremfor å betale ned. For når renten er, nå vet jeg ikke, den er vel rundt 2 på studielånet, hvis vi setter pengene i banken til 2 prosent rente, så går det i null. Setter du pengene i et fond som vokser med 5 prosent, 10 prosent, eller til og med 15 prosent i året, så lønner jo det seg mer enn å betale ned. Så er det jo det her med usikkerheten, at det svinger,

Så det blir en individuell, altså du må finne ut selv om du er villig til å ta den risikoen det er å betale og heller spare i fond. Men på lang sikt så vil det aller aller mest sannsynlig lønne seg å spare i fond, framfor å betale ned på studielånet. Da var det altså snakk om å betale ekstra på studielånet. De vanlige innbetalingene kan du følge måned for måned. La det gå sånn som det er. Spørsmål 2.

Hei! Først tusen takk for en fantastisk bra podcast. Endelig er sparing forståelig og motiverende. Det er en like stor glede hver gang en ny episode dukker opp. Jeg må jo ta med skryten, for det synes jeg er så koselig. Jeg har et spørsmål til episoden for spørsmål og svar. Jeg lurer på om høyt skattetrekk egentlig er en god sparemåte. På grunn av endringer i livssituasjonen har min lønn gått ned igjen,

Det påvirker så klart skatten min. Jeg har i dag prosenttrekk, og skattekortet for 2019 er lagt inn med ca. 200 000 kroner mer i lønn enn det jeg kommer til å faktisk tjene. Jeg legger meg alltid litt over på skattekortet hvert år for å være på den sikre siden. Jeg ser at jeg klarer meg godt økonomisk selv om lønnen min er lavere uten at jeg har endret skattetrekk.

Spørsmålet mitt er om det lønner seg å fortsette å trekke mye mer enn nødvendig, å få igjen rikelig på skatten i 2020, eller å endre skattetrekk nå, få litt mer utbetalt og benytte dette til månedlig sparing. Jeg sparer allerede til pensjon og i aksjefond. Dette har jeg også snakket om før.

Det høres ut som jeg har drevet med dette veldig lenge. Vi er kun på episode 13. Men i denne episoden om skattemeldinger, så snakket jeg om akkurat dette. Og det er en dårlig sparemåte. Hvis du vil ha mest mulig ut av pengene dine, så er det en dårlig sparemåte å ha høyt skattedrykk. Renten i skatteetaten er 0,59%.

Det er lite. Og de regner renter fra 15. mars, altså de første månedene av skatteåret, er det altså null i rente. Og så blir den 0,59. Så du kan få mye mer rente på sparekonto, nesten 4-dobbelt. Og så kan du få enda mer i fond, hvis den sparingen du vurderer å gjøre er langsiktig nok til at fondsparing er et alternativ.

Men det blir litt på samme måte som med det lånekassespørsmålet. Fordi hvis du står mellom å ha høyt skattedrekk og å sette det ned for å bruke det opp, så er det jo mer lønnsomt å ha høyt skattedrekk. Selv om det blir lite renter, så får du i hvert fall spart pengene da, hvis alternativet er at du da bruker de opp. Og så er det jo noe vi også snakket om, eller jeg snakket om i den skattemeldingsepisoden, at

Du risikerer når du får de utbetalt året etter å tenke at det her er gratis penger. Og det er jo tull. Det er jo dine penger, og hver av de kroner man får igjen på skatten er jo like mye verdt som alle andre penger vi får inn i løpet av året. Hva skal man egentlig bruke disse skattepengene på? Er det noen fasit? Det er mange som får inn skattepenger nå, og samtidig med det så får de fleste av oss også feriepenger.

Jeg delte noen tips i en artikkel som jeg også delte videre på Facebook-siden min i forrige uke. Det kan hende dere har sett den. Men jeg kan også dele litt om det her. For det første du gjør med både skattepenger eventuelt og feriepenger, finne ut om du har råd til ferien uten å bruke disse pengene. Og det har mange av oss faktisk, fordi de som drar på feriereise har kanskje bestilt billettene allerede i vinter eller i våres.

Og hvis du reiser til et billigere land, så trenger du kanskje ikke å bruke mer enn det du får inn i lønn mens du er borte. Så må du sikre at du har råd til å betale kreditkortregninger. De som kommer etter ferien, og de som kommer nå. Kanskje har du en kredit som du aldri får betalt helt ned før neste månedes forbruk er i gang? This is your chance. Når du får inn litt ekstra penger nå,

Se på det som en sjanse til å betale ned kreditkortregninga. Rentene er kanskje over 20 prosent på det her. Det er veldig dyrt. Så alt sånn som du har, om det er forbrukslån eller kort, få ned saldoen nå. Gjerne helt ned til null. Da blir sommeren litt bedre. Tenk deg det er litt sånn som de peppekakene i hakkebakkeskogen. Stjelt mat er ikke noe godt, og

Drinker kjøpt på kredit, og som du må betale mange dobbelt priser i løpet av de neste årene, smaker ikke noe godt. Hvis du ikke har noe sånn gjeld, ingen store kreditkortregninger, eller har betalt ned saldoen og har mer feriepenger eller kanskje skattepenger, legg en plan. Hvis ikke man har en plan, så siver de bare sånn ut av lommeboka litt etter litt. Finn heller på noe som du vil gjøre med de pengene.

Det kan være hva som helst. Det kan være at du vil kjøpe deg en Pepsi Max hver dag i hele august, hvis du tenker at det gjør hverdagen etter ferien litt lettere for deg. Eller så kan det være at du har lyst til å investere i aksjemarkedet for første gang. Da kan disse feriepengene, eller eventuelt skattepengene, være en start. Jeg har en guide for det på bloggen, hvis du er inne på pengesnakk.no og ser helt opp i toppen.

så står det, ja hva står det? Starte fondsparing. Der har jeg lagt en sånn nybegynner-forklaringsgreie. Eller kanskje det er ferie. Du skal bruke feriepengene til. Og det er jo herlig. Etter at dyr gjeld er betalt, så klart. Og når jeg sier dyr gjeld, så tenker jeg på gjeld som har over 10% rente. Har du gjeld med en rente på over 10%, så er det en hastesak. Og du skal tenke på gjeldsnedbetaling.

Mye mer enn du skal tenke på ferie. Nå skulle det egentlig ikke være strengt mer, men jeg blir litt streng der. Sånn snill, streng. For det er herlig å ikke ha dyrhjelm. Så det er verdt å prioritere å jobbe med det før det går for langt. Men å bruke feriepoengene på ferien gjør det absolutt koste. Og vit at hverdagen kommer etter ferien.

Det er deilig å kunne spare til neste års ferie, eller å spare opp litt ekstra til jul, et eller annet annet enn å fortsette å betale for ferien 2019. God sommer, uansett hvor dyr eller billig ferien din blir. Men jeg har flere spørsmål å svare på i dag. Vi går på nummer tre.

Hei, du har en kjempefin podcast. Mange nyttige tips og råd. Jeg er student og har en deltidsjobb. Totalt prøver jeg å spare 80% av lønna mi i måneden til egen bolig. Jeg har bil, så derfor en bufferkonto og sparekonto i tillegg til at jeg fyller opp BSU til maks kvart år. Jeg føler 25 000 er alt for lite. Skulle gjerne spart dobbelt så mye i BSU per år.

Nå er den buffer- og sparekontoen veldig full, altså opp imot 100 000. Derfor vurderer jeg å spare litt av lønna mi i fond eller liknande. Er dette fornuftig for en student? Tenk ikke på at pengene blir låst, men samstundes kan de vekse i forhold til om de står på en vanlig konto. Og jeg trenger ikke disse pengene nå, men til senere når jeg skal kjøpe bolig.

I tillegg til å jobbe i hverdagen har jeg sommerjobb, der jeg tjener mellom 40-50 000 på en sommer. Av disse pengene bruker jeg litt til ferie, men nesten alt blir spart. Er dette penger som jeg kan sette inn i fond? Eller har du andre råd og tips? Takk for spørsmålet. Det kommer jo veldig an på når du skal kjøpe deg bolig. For hvis det er om tre år,

Hold deg unna fond. I alle fall aksjefond. Det kan hende at rentefond eller noen obligasjonsgreier kan være trygt med den horisonten, men der forventes jo ikke like høy avkastning som i aksjefond heller. Dette er ikke jeg ekspert på. Nå kommer jeg på at jeg kan jo invitere inn noen som er ekspert på fond. Det skal jeg notere meg. Men for deg, om huskjøpet er åtte år frem i tid, så vil jeg ha investert i fond.

Bare vit at det svinger, og ha da en god plan på når du skal ta ut igjen pengene, timet opp mot dette boligkjøpet. Hvis det er kortere tid, finn heller en sparekonto med høyest mulig rente, og spar trygt. Og så kan du jo spørre deg om absolutt alle pengene du sparer skal gå til bolig, eller om du vil begynne å se hvordan...

aksjemarkedet fungerer, hvordan det er med fonden og hvordan markedet fungerer, hvordan du liker den type sparing, så kan du ha et månedlig beløp eller noen av de sommerpengene som du sparer i aksjer, samtidig som hovedvekten av sparingen din går til det litt mer kortsiktige målet som er hus eller bolig.

Masse lykke til. Det var mye sparing og jobbing for en student. Jeg blir imponert. Det er kult å høre om. Neste spørsmål. Hei. Jeg kom over bloggen din for et år siden, og både bloggen og podcasten din har hjulpet meg så mye i min egen sparing og min motivasjon. Tusen takk for en fantastisk blogg og podcast. Og takk tilbake. Jeg tar med meg skryte. Veldig koselig. Takk.

Jeg er 30 år og single, og har greid å kjøpe min egen leilighet. Hurra! Men jeg har noen spørsmål når det gjelder budsjett og regnskap som jeg håper at du kan hjelpe meg med. Jeg setter opp budsjett en gang i måneden, slik at jeg har god oversikt over sparing og forbruk. I begynnelsen førte jeg også opp regnskap, så det er her jeg trenger tips.

Problemet er at når man har bankkort, så er det vanskelig å vite hvor mye penger man hele tiden har igjen på konto, når pengene går til mat, dagligvarer, klær, legebesøk og så videre. Når jeg ikke fører regnskap løpende, så synes jeg det er umulig å vite om jeg plutselig ikke har nok penger igjen på kortet. I tillegg kan det jo plutselig komme et tannlegebesøk oppi det hele, som velter alt.

Så har vi også utgifter som blir trukket direkte fra kortet, for eksempel apper som Storytel, og som man da må ha dekning for. Hvordan løser du dette? Satser du på at du har nok penger til neste lønning? Eller fører du regnskap over alt du bruker underveis? Eller fører du regnskap på slutten av måneden for å se hva du har brukt?

I så fall, hvordan kan du da vite at du ikke sprekker og sitter med bunnskrapt konto en uke før neste lønning? Beklager for langt spørsmål, men håper du har mulighet til å svare meg. Og det har jeg, vet du. Jeg har mulighet til å svare deg. Det første jeg tenker er at dette er litt personavhengig også. Hvor stor grad av kontroll og oversikt vi trenger.

For min del har jeg få ting som blir trekt rett fra kontoen min. Jeg har trekt til fond når lønna kommer inn. Så har jeg trekt til to andre fond. Så har jeg barnehage, og så har jeg kreditkortet, som kan variere en del fra måned til måned. Jeg fører ikke noe regnskap, bortsett fra når jeg skal rapportere til dere, eller vise at det går fint å leve for rundt 10 000 kroner i måneden.

Men det jeg gjør i hverdagen, jeg er inne i nettbanken kanskje en gang i uka, da ser jeg om jeg skal godkjenne en e-faktura, og da kan jeg også se hva som skal trekkes fremover. Flesteparten av de trekker ser jeg der, og så vet jeg jo hva de andre trekkene, altså hvilke beløp jeg trenger i tillegg.

I min nettbank kan jeg sette dato, så da pleier jeg å ta datoen fra i dag til neste lønningsdato. Da kan jeg se om det beløpet som står på konto er nok til det som skal ut fra kontoen fram til neste lønning. Jeg bruker nesten ikke kort i hverdagen, fordi jeg bruker kreditkort, så det forsvinner lite ut av min vanlige konto på småforbruk.

Det kreditkortet har jeg alltid litt tid på meg når regningen kommer. Når jeg ser at den kommer i nettbanken, så kan jeg for eksempel føre over litt fra bufferkontoen hvis vi har kjøpt noe ekstraordinært en måned. Eller så kan jeg si til mannen min at den stolen skulle du betale halvparten av, så nå passer det at du fører over noe sånt.

Men hvis hovedproblemet ditt er at, hvis jeg har skjønt deg rett da, så er jo hovedproblemet ditt at du ikke vet saldoen din. Og da lurer jeg på om du kan ordne deg en mobilbank. Eller sjekke om banken din har en tjeneste der du kan sende sms. For det jeg hadde, eller har, i alle fall min, da kan man sende kodord saldo til et eller annet nummer, og så får man svar på hvor mye som står på konto. For min del så...

Gidder jeg ikke å føre noe regnskap? Jeg synes det koster mer enn det smaker. Jeg ser ikke den store nytten av det, for min del er det gøy å se av og til. Og hvis man aldri har gjort det før, så vil jeg absolutt prøve å gjøre det noen måneder. Fordi du blir veldig bevisst på, du ser hvor pengene går da. Og selv om man tror man vet hvor pengene går, så er det noe annet å faktisk sette det opp og se det.

Da kan man kanskje se om man kan spare mer, for eksempel. Noe som jo er bra. Men for din del så høres det ut som du har kontroll på både egentlig forbruk og sparing. Du bare mangler litt oversikt. Så da begynte jeg å tenke på sånne apper. Jeg er ikke så kjent med så mange av de. Det kommer en app til Norge snart som heter Spir. Den har jeg fått lov til å teste. Det kunne kanskje vært noe for deg. Og så finnes det noe som heter YNAB. Altså «You need a budget».

hvor man også følger med gjennom måneden på forbruket. Men jeg er usikker på om den amerikanske er koblet opp mot bankkontoen din, slik som den Spir gjør. Så kanskje en app er løsningen for deg, at du kan få den oversikten du savner. Og hvis du vil ha litt mer tips innen det, så tenkte jeg på to Facebook-grupper som jeg er med i. Den ene er den Moneypenny Norge,

Der inne kan du spørre, det er sikkert noen som har erfaring med sånne apper der. Og en annen gruppe som heter Spare Kollektivet, hvor de også er flinke på sparing og sikkert har erfaring med apper for oversikt. Så prøv det. Det får bli rådet mitt. Finn en app. Spørsmål 5. Hei. Etter at du snakket om høyrente sparekontor, tenker jeg at det kan være lurt å starte konto i en slik bank.

Men hva bør man tenke på før man oppretter en konto? Hvilke banker gir høyest sparerente, men som fortsatt er trygge banker? Har du noen personlige anbefalinger? Synes podcasten din er veldig bra, og gleder meg til hver episode. Takk skal du ha.

Jeg har jo snakket litt om høyrentekontor før, og høy rente er jo litt relativt. Det beste renta man kan få nå er vel 2,3, som er det jeg har sett. Går an å søke litt på sånne kalkulatorer, for det endrer seg jo hele tiden hvem som faktisk tilbyr den aller høyeste. Jeg har bufferkontoen min i en annen bank enn min sparebank, og det handler jo om...

Høy rente. Utelukkende høy rente. Og den banken jeg har valgt da, som var høyest på de barometrene da jeg sjekket, det er Nordax Bank. Så jeg har ikke noen relasjon til den banken annet enn at de hadde høyest rente. Det som er viktig å tenke på før man oppretter en konto i en bank man da ikke har hørt om før, det er å sjekke om banken er medlem i det som heter bankenes sikringsfond. For er banken det, så er innskuddene dine trygge.

inntil to millioner kroner er sikret og garantert for. Men den banken jeg har sparepenger i, er ikke med i bankenes sikringsfond. Og det er fordi bankenes sikringsfond er en norsk greie, og jeg har pengene mine i en svensk bank. I Sverige har de en egen ordning, en svensk innsetningsgaranti,

Og det er like trygt. Selv for oss nordmenn så er det like trygt, men grensa der er lavere. Det er ikke to millioner som er sikret, men det er, jeg tror det er 800 000. I hvert fall så er jeg godt innenfor med min bufferkonto på 50 000.

Så det vi råder til er å sjekke hvilke banker som har høyeste rente akkurat nå, og å sjekke om den banken er med i sikringsfond i et eller annet land, og om da pengene dine er under den garantisummen. Spørsmål 6. Hei, jeg har hørt på podcasten din, og synes du er inspirerende og veldig flink til å gjøre det enklere å forstå. Jeg er en 15 år gammel jente som nylig har hatt konfirmasjon.

Jeg fikk 37 000 kroner i kontanter. Jeg har veldig lyst til å spare og investere pengene, og har lenge tenkt på å sette det i et indeksfond eller aksjer. I tillegg skal jeg ha sommerjobb i sommer, og jeg har lyst til å spare mest mulig. Pengene skal gå til hus eller til studier, så jeg trenger ikke å bruke dem på lenge. Har du noen gode tips til meg om hva som er lurt å gjøre? Bør jeg investere pengene i aksjer eller i indeksfond? Eller skal jeg bare sette det på en sparekonto?

Wow, 15 år! Dette blir jeg veldig glad for å høre. Jeg var jo selv 15 år da jeg begynte å spare, og folk forteller meg ofte hvor urealistisk det er å begynne å spare til hus og sånne langsiktige ting når man er 15 år. Så det er godt å høre at det finnes flere. Nå har det jo gått noen uker siden du sendte meg inn spørsmålet, så det kan hende du har tatt avgjørelsen allerede. Sparepengene...

sparepengene, så ja, du må jo ikke spare alt. Det kan være fint å bruke 10-15% av konfirmasjonspengene på noe du har lyst til akkurat nå, men samtidig, jeg sparte alt og har aldri angret på det. Så først det med BSU. Jeg snakket litt om det i den episoden som heter Noe med BSU, men BSU er en konto med høyere rente, og man kan kun ta ut penger ved kjøp av ny bolig, eller opppussing av den boligen man har.

Du kan maks spare 25 000 per år, og den aller største fordelen med BSU er skattefradraget. 20 prosent av det du setter inn kan du nemlig trekke av på skatten. Så hvis du klarer å spare 25 000 kroner i året, så er det snakk om 5 000 kroner mindre du må betale i skatt. Så problemet, eller ulempen da, er at hvis man ikke betaler skatt, for da har du ikke noe å trekke de 5 000 kronene fra.

Så rådet mitt til deg er at hvis du tjener nok til at du betaler over 5000 kroner i skatt, sett inn 25 000 på BSU. Og så kan du begynne å spare eller samle opp til du har 25 000 kroner klare til januar neste år. Fordi da får du hele BSU-året med full BSU, altså fullt på løp de 25 000 og den gode renta hele året.

Men hva med investering? Du sier du vil investere, og det som er så gøy med at du vil investere, er at du er så ung at du får mange år med det som heter rentesrente-effekten. Og hvis jeg skal gi deg et generelt råd, så vil det være å investere i fond og ikke i enkeltaksjer. Fordi enkeltaksjer så satser du jo alle pengene dine på at de aksjene du har plukket ut skal gjøre deg bra.

Men i et fond så kjøper du deg små poster i veldig mange selskaper, så da er det mindre risiko enn hvis du satser alle pengene på ett eller to firmaer. Men det er fortsatt risiko i fondene også. Det kommer til å svinge masse. Men det er ikke så farlig for deg, fordi du har tid til å vente til markedet snur. Så finn et fond med lave forvaltningshonorarer, er mitt tips. Gjerne et indeksfond.

Fordi du skal ha pengene der i såpass mange år, og forvaltningshonoraret er jo også noe som betales hvert eneste år, så det blir mye over tid. Men hvis du er ekstra interessert i dette aksjemarkedet, som det kanskje høres ut som det er, siden du allerede som 15-åring spør om dette. Jeg sparte jo alle mine konfirmasjonspenger i vanlig bankkonto, så det var jo ikke mye avkastning på det.

Så det er jo gøy at du er interessert i å få mest mulig ut av pengene dine. Hvis du synes at indeksfond blir kjedelig, så må du gjerne ta høyere risiko med en del av pengene. Hvis vi går tilbake til det jeg sa i sted om at du gjerne må finne på noe gøy med de konfirmasjonspengene dine, at du kan bruke opp 10% eller 20% på noe gøy, men kanskje ikke du vil gå på shopping. Da kan jo du ta deg rå til å ta litt risiko

Jeg har sett nå i min bank at den kurtasjen, som det heter, det er det beløpet man betaler for å kjøpe aksjer, det er noe lavere for unge folk. Men for at du skal kunne opprette en sånn aksjesparekonto i ditt eget navn, så må begge foresatte signere på den kontoavtalen. Man trenger altså at begge foreldrene dine synes det er greit at du begynner å investere.

Og så trenger du jo ikke å investere alt med en gang, eller alt i samme selskap. Du kan finne fram til noen børsnoterte selskap som du har tro på. Kanskje en tjeneste du ser at du og venner dine benytter, eller noe som er i vinden og kommer fortsatt til å være det om 10-20 år, og investere litt i dem. Ellers så kan du gjøre det tryggere å holde deg til fond. Og disse fondene vil jo svinge.

Så det jeg anbefaler er å gå inn litt over tid. At du ikke går inn med hele beløpet på en gang, men at du kan gå inn med et månedlig beløp. For det første så får du da muligheten til å kjenne litt på hvordan det er å ha penger i aksjemarkedet. For det er jo følelsesmessig å se at

Pengene dine er mindre verdt i dag enn de var i går. Plutselig er det mye mer verdt, og så går det litt ned igjen, og så går det opp igjen. Det er følelser involvert i dette med aksjefond. Så en ting som er vanskelig er å taime aksjemarkedet. Vi vet ikke når det er dårlig, og vi vet ikke hva som er bra før vi ser historisk tilbake på det. Men det du også kan tenke på da, hvis du skal investere nå,

som 15-åring, og fortsette med det i mange år fremover, så er det faktisk bedre for deg om børsen ikke går rett til vers. Fordi da blir jo aksjene veldig dyre. Da er det jo bedre at markedet ikke vokser så fort. Og at det også kanskje går litt nedover. For når kursene er lave, det er jo da vi skal handle aksjer. Dette skjønner vi når det kommer til klær, at når det er på salg, så lønner det seg å shoppe. Men når vi ser det samme på børsen, at prisen er lave,

så blir vi redde for pengene våre. Det eneste som er viktig da, er å ha nok is i magen til å ikke ta ut penger når de er mindre verdt. Ha de inne i fond til tidene svinger og kursene igjen peker oppover.

Ja, en positiv ting til, hvis du og dere andre som hører på, hvis man går inn hver måned med ett beløp, i stedet for å satse alt på å time markedet riktig, altså å sette inn en sum en gang og håpe at det var en fin dag å investere på børsen, det skal veldig mye til å treffe akkurat på bunn, for det er jo det vi vil, vi vil treffe når det er aller billigst, og så vil vi ta ut pengene når det er aller dyrest.

Men gå heller inn månedlig, det gjør jeg. Fordi noen ganger så treffer jeg jo når markedet er godt, andre ganger så kjøper jeg når markedet er dårlig, og så blir det til sammen en veldig lav risiko. Så for å oppsummere, fylle opp BSU hvis du skal tjene 75 000 kroner i år. Hvis du ikke skal det, men skal tjene så mye neste år, så kan du ha 25 000 kroner klare til å sette inn i BSU i januar.

for da får du hele året med god rente. Så kan du da i januar begynne å spare opp til 25 000 som du kan sette inn neste januar. Og så begynn gjerne å investere i fond. Jeg anbefaler fast hver måned i indexfond. Fordel risikoen over tid, og også i ulike markeder, for det er bra. Hvis du er giret på å kjøpe enkeltaksjer,

så gjør det for sløsepengene dine. Fordi risikoen er større enn i fond. Men hvis alternativet er at du skal gå på shopping, så kan du jo liste å kjøpe noen aksjer og se hvor det ender opp. Du kommer til å lære veldig mye av å faktisk investere kontra å bare lese om det. Masse, masse lykke til, og tusen takk for at du spurte meg om råd.

Spørsmål 7. Hei, jeg blir imponert over at du klarer å være så disiplinert, og at du klarer å spare så mye. Men jeg lurer på en ting. Du sier at du tjener 600 000 kroner i tiende, og at du sparer to tredjedeler av lønna di. Jeg regner med at det er denne lønna du snakker om. Hva med det du tjener på foredrag og blogg? Sparer du to tredjedeler av det også?

Jeg er veldig nysgjerrig på hva du sitter igjen med til forbruk en gjennomsnittlig måned etter at du har satt deg til sparing. Håper på svar. Ja, det kan jeg svare på. Jeg har jo operert med litt forskjellige tall egentlig. To tredjedeler av lønna, det stemmer for tiende lønna. Jeg får utbetalt 31.500 kroner, og 21.900 setter jeg til fond hver måned til.

Men så har jeg jo sagt at jeg skal spare 350 000 kroner i 2019. Og disse 21 900 kronene, noen ganger sier jeg 20 000 også for å gjøre det enkelt, men det er altså 21 900 kroner som går inn i fond. Ganger du det med 12, så blir det 262 800 kroner på et år. Så det er jo ganske langt unna de 350 000 jeg har sagt jeg skal spare.

Jeg lagde jo i januar, når jeg satt meg det målet om å spare 350 000, så lagde jeg meg en delvis plan, eller i hvert fall noen ideer. Den fant jeg fram igjen i dag for å kunne gå gjennom det sammen med dere. Det første punktet på den listen er tjene litt mer. Jeg kan ta noen modelljobber i ny og ned. Punkt nummer to var at jeg kan også jobbe med å få flere inntekter på bloggen.

Det med modelljobber, jeg har takket ja til bare én, tror jeg, ett modelloppdrag i år, så det er 2000 kroner inn på det. Jeg har hatt mye fokus på bloggen, som jeg på den andre siden har tjent litt mer på enn jeg hadde tenkt. Det er jo hovedsakelig disse foredragene som jeg har holdt de siste ukene som har gitt meg litt inntekt. Så det korte svaret er at jeg sparer de pengene.

Jeg sparer ekstra inntekter, og det vanlige forbruket mitt ligger på mellom 9 000 og 12 000, vil jeg tro. Rundt 10 000 har jeg hver måned i forbruk. Jeg sjekker ikke så nøye hver eneste måned. Kanskje jeg skal gjøre det litt til høsten igjen. Men ja, 10 000 som jeg bruker til mat og hus og barnehage, stort sett. Neste punktet på denne listen min over hvordan jeg skal klare å spare 350 000 kroner i 2019,

Mannen min og jeg har som mål å selge 100 ting fra hjemmet vårt på internett i år. Det gir penger i kassen i tillegg til et rydderig hjem. Det var altså sånn det startet, dette selge 100-konseptet, som over 1243 har meldt seg på det selge 100. Veldig gøy. Og så hadde jeg satt opp spare feriepengene.

Vi skal være på hytta hele ferien i år som i fjor, og det koster jo ikke mer enn å være hjemme, så derfor trenger jeg ikke ekstra feriepenger i sommer. Så det skal jeg også spare. Shoppe stopp på klær. Jeg har kjøpt noen nye plagg til kapselgarderoben min i høst, og fikk både kjørt og en kjole til jul. Derfor trenger jeg absolutt ingen nye klær i 2019. Det er ikke så mye å spare på dette punktet, siden jeg kjøpte lite i fjor også, men alle måneder drar.

Og det, det hadde jeg glemt. Jeg hadde glemt at jeg har shoppestopp, så jeg har faktisk kjøpt noe. Jeg har kjøpt en kjole. Det kjøpte jeg på Bruksmarked på Vestkantorget. En superfin blå blonde kjole som jeg skal bruke i bryllup. Den kostet 100 kroner, så det var jo ikke den største utsegelsen, men jeg brød shoppestoppet.

Ja, jeg får bare si bedre lykke neste gang til meg selv. Jeg trenger jo fortsatt ikke nye klær, så jeg prøver igjen på et shoppestopp. Og så sto det på den listen, overtale mannen til å legge ut bilen på korttidsleie, så vi kan få noen inntekter på den når vi ikke bruker den selv. Og det har skjedd. Men så er det jo typisk de dagene vi skal bruke bilen selv, som for eksempel nå i Pinsen, at folk også vil leie. Men den har vært leidet ut litt, og det er jo ikke så mye vi kan gjøre.

Og så har jeg begynt å leie ut en annen ting, og det er en sånn reisebarnevogn som vi har. Det er en sånn bitte liten, du kan brette den sammen, så den er så liten at den går som håndbagasje på fly. Så den har vært på tre ferieturer uten meg, og generert 1500 kroner. Så det er jo fint at en ting vi bruker lite, kan bli brukt av noen andre.

Det var det. Det var dagens siste spørsmål og dagens siste svar. Jeg håper du fikk noe nytt å tenke på når det gjelder kanskje dine egne penger og din økonomi. Så pleier jeg å si på slutten av episodene at dere kan sende meg en e-post hvis dere har noen tilbakemeldinger, spørsmål eller... Og at e-postadressen min er lise.pengsnakk.no Det er det fortsatt, og jeg blir veldig glad for mailene deres.

Det jeg må si er at jeg har ikke rukket å svare dere alle fra sist gang. Så tilgiv meg for det. Fra alle svarene jeg fikk på de 99 sparetipsene, så har jeg ikke rukket å svare dere alle. Men jeg har lest, og jeg skal også svare,

Tusen takk for alle som vil dele noe med meg. Jeg synes det er veldig hyggelig at dere bruker meg som samtalepartner i dette sparegreiene. Nå er det en episode igjen før jeg tar sommerferie. I neste episode skal jeg fortelle dere noe om meg, og litt noe om pengesnakk, som er litt big deal. Så sørg for at du er abonnent, så går du ikke glipp av noe.

Til neste gang så er jeg som alltid på Instagram, og selvfølgelig på bloggen pengesnakk.no. God helg! Moderne media.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Selle 100

En challenge på Instagram der målet er å selge 100 ting man ikke trenger lenger.

Pengesnakk

Podkasten til Lise, som handler om personlig økonomi og sparing.

BSU

En sparekonto med høyere rente og skattefradrag, som kun kan tas ut ved kjøp av bolig eller opppussing.

Indexfond

Et fond som investerer i et bredt utvalg av selskaper, og som har lavere risiko enn enkeltaksjer.

Nordax Bank

En svensk bank med høy sparerente, som Lise bruker til sin bufferkonto.

Bankenes sikringsfond

En norsk ordning som sikrer innskudd i norske banker opptil 2 millioner kroner.

Svensk innsetningsgaranti

En svensk ordning som sikrer innskudd i svenske banker.

Storytel

En app for lydbøker og podkaster, som trekkes direkte fra kontoen.

Spir

En app for å ha oversikt over forbruk og budsjett, som kommer til Norge snart.

YNAB

En amerikansk app for budsjettering.

Moneypenny Norge

En Facebook-gruppe der man kan finne tips om apper for budsjettering.

Spare Kollektivet

En Facebook-gruppe for sparing.

Bruksmarked

En butikk som selger brukte klær og ting.

Vestkantorget

Et kjøpesenter på Vestlandet.

Pepsi Max

En type brus, som kan brukes som et eksempel på et lite forbruk.

Hackbakkeskogen

Et sted i Asbjørnsen og Moe's eventyr, nevnt som et eksempel på at det ikke er bra å spise stjålet mat eller kjøpe ting på kreditt.

Kapselgarderobe

En garderobe med et begrenset antall plagg, som Lise har kjøpt noen nye plagg til.

Aksjemarkedet

Et marked der aksjer handles.

Rentesrente-effekten

En effekt som gjør at pengene vokser raskere når renter blir lagt på tidligere renter.

Kurtasje

Gebyret som betales for å kjøpe aksjer.

Foreldre

Begge foreldrene til en person, som må signere på aksjesparekonto for mindreårige.

Børsnoterte selskap

Selskaper som er notert på børsen, og som kan kjøpes og selges av alle.

Reisebarnevogn

En liten barnevogn som kan brukes som håndbagasje på fly.

Lyreko

En butikkjede som selger skoleutstyr.

Moderne Media

Et mediekonsern som eier Lyreko.

Nicolai Winther

Teksting for Pengesnakk.

Deltakere

Host

Lise

Sponsorer

Lyreko

Lignende

4/27/2020

Pengesnakk

55: Vårrengjøring i økonomien

Denne uken tar jeg deg med på en vårrengjøring i mine mål for året. 2020 har så langt blitt veldig annerledes enn vi planla for. Motivasjonen er endret. Hva vi kan gjøre er endret. Så nå justerer jeg og endrer helt på målene mine. Kanskje du også må endre dine? I vårrengjøringen av økonomien anbefaler jeg at du setter opp en oversikt over din totalformue. Jeg forteller deg hvordan du gjør det! Så snakker jeg om renter og lister opp argumenter du kan bruke for å få lavere rente på boliglånet. Lykke til med din vårrengjøring i økonomi og mål for 2020. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/4/2024

Pengesnakk

232: Hvordan jeg har spart mye penger, og hvordan du kan gjøre det samme

I denne episoden går jeg gjennom 3 av grunnene til at jeg har kunnetinvestere mye penger de sist årene.Du må ikke ha evig shoppestopp for å spare, men det hjelper mye om dutenker gjennom hvert enkelt kjøp(og dropper mesteparten av dem), erbevisst på å unngå livsstilsinflasjon og samtidig finner glede i å jobbeog tjene penger. Les mer om punkt 2 her:https://www.pengesnakk.no/blog/livsstilsinflasjon Denne episoden er en del av serien medlytter-favoritter og ble først publisert mars 2021See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/23/2023

Pengesnakk

185: 69 dager og full oversikt

Det er 69 dager igjen av året, og fortsatt tid til å gjøre grep sommonner. Jeg går i denne episoden gjennom min "sparing", mitt forbruk og min inntekt hittill i år, og anbefaler deg å gjøre det samme.Uansett om du hadde et mål for året eller ikke gir det verdifull innsikt å se egne tall.Annonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGELink til bloggen: https://www.pengesnakk.no/blogLink til nyhetsbrev-påmelding: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/6/2020

Pengesnakk

38: Kan man bli rik på et år?

Marie Olaussen er samfunnsredaktør i Tønsbergs blad og driver instagramkontoen "hvordan bli rik". På et år har hun gått fra å være sløsete til å ha full kontroll på økonomien. Hun deler sin reise og noen av sine sparetips med oss. https://www.pengesnakk.no/24-mars See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

3/29/2019

Pengesnakk

7: Lønningsdagfest, renter og BSU

I denne episoden snakker jeg om hvordan jeg bruker penger i hverdagen, og svarer på spørsmål fra dere. Hva betyr det for meg at styringsrenten endres, og er egentlig BSU et smart spareprodukt? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/19/2021

Pengesnakk

89: Skattesparing, parøkonomi og sparetips

Hvorfor sier jeg at å ha alt for høyt skattetrekk er en dårlig sparemåte? Hvordan overtale samboeren til å bli pengesmart? Har jeg noen tips til deg som vil starte for seg selv og hva er mine topp sparetips? Link til verdikompasset: https://www.pengesnakk.no/verdikompasset Link til få inn penger: https://www.pengesnakk.no/blog/finne-mer-penger See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/12/2022

Dine Penger - Pengerådet

#276 Smarte nyttårsforsetter for lommeboka

Januar er måneden for blanke ark og nye mål, også for økonomien. I dagens episode av Pengerådet gir Hallgeir Kvadsheim deg 15 grep som skal gi deg en bedre økonomi i 2022. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

Laster