‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

5/22/2023

172: Renters rente, gamle klær og kredittkort

Lyreko svarer på lytterspørsmål i denne episoden av Pengesnakk-podcasten. Hun diskuterer rentesrente og hvordan man kan bruke det for å bygge formue, samt fordelene og ulempene med kredittkort. Hun tar også for seg om det er lurt å kjøpe en liten eller stor leilighet, og om det er vanskelig å selge ting brukt. Lyreko deler også sine tanker om sparerate og rentenivå.

02:05

Reparasjon av klær kan redusere overforbruk og mobbing, og voksne har ansvar for å endre negative holdninger.

08:35

Belønningen ved å forstå rentes rente kan transformere din langsiktige økonomiske tenkning og betydelig øke formuen over tid.

15:41

Rentes rente kan føre til betydelig verdistigning over tid, mens kredittkortgjeld kan bli katastrofal hvis man ikke har en plan.

19:42

Finn riktig kredittkort for deg basert på hva du handler mest, som for eksempel dagligvarer, for å maksimere bonusene.

23:30

Forbrukeren vurderer om man skal ha kredittkort for bonus eller kjøpe mindre bolig for økonomisk frihet, men mener begge valg har sine konsekvenser.

Transkript

Nevnt i episoden

Rentesrente

Dette er en viktig økonomisk prinsipp som kan hjelpe med å bygge formue over tid.

Albert Einstein

Han sies å ha kalt rentesrente verdens åttende underverk.

Kredittkort

Lyreko diskuterer fordelene og risikoen ved å bruke kredittkort.

Kredittkortgjeld

Dette kan raskt bli en dyr belastning med høye renter.

Bonus

Noen kredittkort tilbyr bonusordninger for å tiltrekke seg kunder.

Tromf Visa

Et kredittkort som gir 2% bonus på dagligvarekjøp i Norgesgruppen.

Coop Mastercard

Et kredittkort som gir 1% bonus på dagligvarekjøp i Coop.

Cashback

En type bonusordning hvor du får tilbake en prosentandel av kjøpene dine.

Boligmarkedet

Lyreko diskuterer om det er lurt å kjøpe en liten eller stor leilighet.

Boligformue

Verdien av boligen din kan øke over tid.

Sparerate

Hvor stor andel av inntekten din du sparer.

FIRE

Økonomisk uavhengighet, tidlig pensjonering.

Bruktmarked

Lyreko diskuterer om det er vanskeligere å selge ting brukt nå.

Finn.no

En nettside for kjøp og salg av brukte varer.

Rentebinding

Lyreko diskuterer om det var lurt å binde renta under korona.

Pengesnakk

Podcasten Lyreko driver.

Facebook-gruppe

En Facebook-gruppe for lyttere av Pengesnakk-podcasten.

Instagram

Lyreko bruker Instagram for å kommunisere med sine følgere.

Lyreko

Programlederen for Pengesnakk-podcasten.

Skolestart

Lyreko nevner skolestart i forbindelse med Lyreko-reklamen.

Sekk

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Penal

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Matboks

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Drikkeflaske

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Bokpinn

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Tegnesaker

Et eksempel på et produkt som selges i Lyreko.

Deltakere

Host

Lyreko

Sponsorer

Lyreko

Lignende

Laster

Lyreko

Velkommen til den store spørsmål og svar-episoden av Pengesnakk-podcast. Det var hele to stykker som sendte inn sitt spørsmål i Facebook-gruppa vår. Heldigvis har jeg Instagram-gjengen min som sendte inn alt for masse spørsmål, så jeg har mer enn nok å svare på. Tusen takk til alle dere som er med på å hjelpe meg å lage pengesnakkinnhold til alle kanalene.

Og det er nok oftere enn dere tror. Det kan være med utgangspunkt i et lite spørsmål eller kommentar fra en av dere at jeg tenker, det her må jeg snakke mer om. Det her må forklares bedre. Eller, her vil jeg dele mitt syn på saken. For eksempel i forrige uke delte jeg først en video om reparasjon av klær. Jeg hadde en dugnadsdag med mammaen min.

Og du, Henne, kan du høre et intervju med. Det er episode 166, hvis du lurer på hvor jeg har arvet sparsomheten min fra. Men vi hadde en dag hvor vi sydde i knapper, reparerte litt ulltøy. Mest av alt var det hull på knær på buksene til eldstesønnen min. Vi arver mye tøy. Det har vi vært heldige med helt fra før eldstesønnen min ble født. Og vi kjøper brukt det vi trenger utover det vi arver.

Og det som er med bukser til aktive barn, som allerede er brukt av ett eller to eller tre barn før, det går hull på mange knær. Men det går du an å lappe.

Og på den buksa som er aller mest favorittbuksen til eldste sønnen min, så tok mamma og klippet av, så det ble et helt lagt shorts. Men shorts har vi veldig mye av. Så det er bukser vi trengte. Men da tok hun en annen bukse og sydde inn et stykke over knærne, og så på med den første buksa igjen nederst.

Jeg skjønner at det er litt vanskelig å se for seg, så gå inn på Instagramen min hvis du vil se det på bildet. Uansett, for da ble jeg ikke buksa bare fri for hull på knærne, men den ble også litt lengre, sånn at den passer selv om han bukser. Jeg elsker reparasjon av klær. Selv har jeg mer lapper på albur enn på knær, fordi jeg sitter sånn på bordet.

Løsner det noe, så kan man sy det sammen igjen uten å ha symaskin eller ferdighetene til mammaen min. Uansett, det var noen flere som mente at det sikkert er bra. Reparasjon av klær er bra for miljøet. Det kan vi være enige om. Klesproduksjon er altså en skikkelig versting når det gjelder utslipp, vann,

arbeiderettigheter og arbeidersikkerhet. Så å bruke klærne lenger er bra. Det er jeg alene om. Men noen sa at dette vil nok ikke barna gå i. Barna kan bli mobbet. Jeg tør ikke å sende barna mine med her. Eller jeg hatet det selv når jeg var små. Jeg klarer ikke å gjøre det mot egne unger. Og jeg tenker, du gjør det for dine unger.

For en fremtid uten det overforbruket som vi ikke var klare over at var et problem da vi var små. Eller som våre foreldre var. Mitt inntrykk var at min sønn, nå snakker jeg ikke, altså yngste er så ung, men eldste da. Han synes det er stas når favorittbuksa kommer reparert tilbake. Han forstår at vi ikke kaster en hel bukse på grunn av et lite hull.

Han forstår at det er sløsete å kjøpe nye klær når vi har klær hjemme, og at vi faktisk er heldige som kan få reparerte. Jeg tenkte også at han går i småskolen, men jeg tror ikke han har vurdert at det var noe man kunne bli mobba for, å gå med reparerte klær. Men etter de kommentarene tenkte jeg at kanskje det var bare mine tanker,

Så jeg spurte han først om det å arve tøy, og han sa at «Nei, det er ikke så verst. Klærne er jo mine nå, de blir jo ikke tatt tilbake igjen, så det kjennes ikke noe annerledes ut». Og så spurte jeg han om å kjøpe klær på loppemarked, fordi han hadde på seg en jakke fra loppemarked den dagen. Og jeg tenkte at arvetøy er litt mer populært hvis han vet, altså hvis han kjenner de barna som han arver det fra. Men han svarte at loppemarked var helt fint, det var akkurat samme.

Og så var det det med lappene, og det sa han også var bra. Det kan se litt rart ut med de store lappene, sa han. Så jeg spurte, synes du det er stygt? Nei, sa han med en gang. Så jeg spurte om det var flaut. Ikke flaut eller noe sånt, sa han. Og så måtte jeg jo spørre om det med mobbinga da. Tror du at noen kan erte noen fordi de har lappaklær? Og han sa nei, helt kontant. Det hadde han ikke tenkt på. Og uansett så tenker jeg,

Hvis vi voksne tenker, de med lappa klær kan bli mobba, det er best å ikke utsette mine egne barn for det. Vi får heller gi dem splitter nye klær, kaste de som er litt ødelagte, bare i tilfelle.

Jeg synes det er dumt. Jeg tenker spesielt vi som har barn som er trygge sosialt har et ansvar her. La oss vise frem arvetøy. La oss vise frem reparert tøy. At vi tar vare på ting, og med det jorda vår, er jo så positivt. Og hvis vi klarer å la være å overføre holdninger fra 90-dallet, altså forrige år-tusen, til våre barn, da er vi ganske lure.

Og når det gjelder mobbing, vårt ansvar som foreldre er å gjøre det vi kan for å ikke lage mobbere. Og en stor del av det er å ikke snakke negativt hjemme om hva andre har å gjøre. Ansvaret vårt er ikke å eliminere alle mulige årsaker noen kan finne på å erte noen for. For eksempel...

Hvis noen synes at jeg hadde tullet en annen på barnet mitt, eller mamma og pappa, endrer jeg jo ikke navnet mitt, fordi Lise rimer på grise og fise. Det finnes alltid noe å tulle med. Du får uansett ikke eliminert alle tingene hvis man skulle tenke sånn. Hadde barnet mitt hatt rødt hår og fregner, som jeg tenker på er en sånn typisk gammeldags ting å bli erta for, så hadde ikke jeg lært barnet mitt å sminke over fregner eller fargehåret.

Jeg hadde fortalt hvor fint jeg synes det er. Og jeg farget faktisk håret mitt orange i fem år, så det er et troverdig eksempel på at jeg ville bare fokusert på at noe er bra, og de ordene vi voksne velger å bruke om ting, har mye å si. Og det vi voksne tenker er en grunn til å mobbe, det blir nok mobba for. Det er kanskje ikke det i 2023. Så syr jeg den knappen og lar barna gå med hull på buksa, eller med lapp over hullet,

Noen bukser blir jo solgt sånn. Nå sa jeg egentlig feil når jeg sa hull på bukser, jeg mente lapp. Men hull på bukser blir jo solgt ferdig med hull og med ferdiglapp. Uansett, å ta vare på miljøet er mer trendy enn bruk og kast. Og hvis det ikke stemmer, så er det vår jobb å sørge for at det blir sånn. Så takk igjen for alle synspunkter og deler. Og på den måten gjør det ganske enkelt for meg å fortsette å skape innhold til pengesnakk åtte år etter jeg startet opp en blogg.

Jeg har også gjort et grep nå i Facebook-gruppa, sånn at de som vil være med faktisk må vite hva pengesnakk er, og svare på et spørsmål før de får være med i gruppa. Det har jeg gjort for da beholder vi kanskje mer av den gode praten, men minsker litt på antall anonyme. Det er sånn mellom 10 og 50 stykker av dere eller de som vil poste anonymt hver eneste dag. Og

Og da mister gruppen vår litt av sin hensikt. Jeg jobber jo hver dag for å gjøre tabuer rundt økonomi mindre. Jeg ser allikevel verdien eller nødvendigheten av anonymitet på noen ting, så derfor beholder jeg muligheten til anonyme poster og godkjenner en del anonyme. Men når man skal spørre helt spesifikke spørsmål om egne penger, hvor kun du får glede av svarene, så er det litt feikt å være anonym.

De som bruker av sin egen tid til å hjelpe deg, de er ikke anonyme. Så et tips til deg som føler at du må være anonym, det er greit, men still da et litt mer teoretisk spørsmål, eller et spørsmål i hvert fall flere enn akkurat du får glede av svarene og diskusjonen. Da øker du sannsynligheten, for jeg gidder å godkjenne det. Så det er dagens appell. Ikke trykk på anonymknappen bare for sikkerhetsskyld. Det er hyggelig å se hvem man snakker med,

Det er hyggelig for meg å bruke dagen min på andre ting enn å trykke godkjent og decline på anonym spørsmål. Men, dagens spørsmål. La oss starte på det første. Kan du forklare på en menneskelig språk renters rente, og hvordan man kan benytte dette i økonomien? Det er så bra du spør om det, fordi når man skjønner rentes rente og hvordan man kan benytte det,

Det er som et paradigmeskifte i hvordan du tenker langsiktig i økonomien din. Albert Einstein har kalt dette verdens åttende underverk. Hvis det stemmer, jeg har hørt at han ofte blir feilsiktert på mange ting, men jeg tror Albert Einstein kalte renter-rente-effekten verdens åttende underverk, og skrev at «den som forstår det, tjener, mens den som ikke forstår det, betaler».

Men selv om effekten er kraftig og fantastisk, så er det ikke så vanskelig. Tenk deg at du har en sparekonto hvor du har satt inn litt penger. Når du setter inn penger, så betaler banken deg en viss prosentsats i rente. For eksempel 2%, 3% eller 4% som du blir fremover nå. Rentes rente kommer inn i bildet når du lar pengene stå på kontoen og ikke bruker dem.

For når pengene blir værende på kontoen, la oss si etter ett år, hvis det er 2% rente, så har du tjent 2% rente. Men neste år igjen, så tjener du rente både på det du satt inn, og på de 2% rentekronene fra i fjor. La meg ta et eksempel for å prøve å høre det litt tidligere. Hvis du setter inn 100 kroner, og så er det 2% rente,

Da har du 102 kroner etter ett år. Det er de opprinnelige 100 kronene, og så to kroner i rente. Året etter, du setter ikke inn noe mer, men da har jo 100-lappen stått der i to år. Så da har du 100 pluss 2 pluss 2, men så har du jo også 2% rente på de to kronene du fikk i rente etter første året, som da har stått på kontoen et år.

Så da har du 102,04. Og jeg hører selv at 0,04, det høres veldig, veldig lite ut. Småpenger. Men over tid så blir dette en eksponensiell kurve. Hvis du ser for deg det. La du pengene dine vokse med renter kjente over mange år.

vil du til slutt ende opp med mye mer penger enn hvis du hadde brukt opp pengene, eller hatt dem hjemme i madrassen så de ikke hadde fått noe rente, for da kan du heller ikke få rentesrente. Og så er det sånn at når du setter inn penger i banken, så må ikke du si «Åh, jeg vil gjerne benytte meg av rentesrente-effekten». Det skjer av seg selv. Så lenge du har en avkastning på pengene, en rente, så vil du også få rentesrente.

Jeg har et eksempel her med litt, kanskje ikke større summer, men over litt tid. La oss si du er 15 år og har fått 1000 kroner. I stedet for å bruke de pengene, setter du de inn på en sparekonto, og nå tar vi 5% rente, sier vi at det er, og lar dem vokse med 5% rente over tid. Etter fem år står det ikke bare 1000 kroner på kontoen, det står 1276 kroner.

Etter ti år står det 1629. Etter 20 har du 2653 kroner på kontoen. Og etter 30 år, 4322. Og denne effekten vil jo bety mye over tid når du skal bygge din formue. Hadde du brukt opp pengene, så hadde du hatt ingenting. Hadde du hatt det hjemme, så hadde du hatt 1000. Har du dem i banken,

og lar dem vokse med renter og rente over tid, har du over 4000 kroner som du kan gjøre hva du vil med. Etter 40 år har du over 7000, etter 50 år over 11000, og etter 60 år, hvis du fikk det da du var 15, så er du nå 75, og du har nå 18679. Og dette er jo kun en tusenlapp. Så hva med deg som sparer 1000 kroner hver eneste måned? Hvordan ser renter og rente ut for deg?

Skrev jeg på regnstykket her, da gikk jeg ned til 4% rente, og fortenker at det får man fremover nå, 4% rente på sparekonto. Etter år to har du jo spart 24 000 kroner selv, og renten du har fått, 960. Men neste år får du jo renter, ikke på 24 000 kroner, men på nesten 25 000 kroner. De 24 000 pluss 960. Og så sparer du jo 12 000 nye kroner selv.

Etter ti år vil saldoen på denne kontoen til deg som sparer 1000 kroner i måneden være på 161 836 kroner. Men ganger du, hvis du hadde spart i et syltetøyglas da, 1000 kroner i måneden i ti år, 120 000 blir jo den summen. Så da er det over 40 000 som er renter og renters renter. Og så kan du se at denne effekten blir sterkere fordi året etter

så får vi jo renter på 161 000 kroner. Ikke bare på de 120 vi opprinnelig satt inn. Etter 30 år, så vil saldoen være 712 000 kroner, hvis den kalkulatoren jeg fant frem til stemmer. Og da er jo 340 000 av de renter, altså nesten like mye som du selv har spart, har du fått.

Så regnestykket starter med at rentene er en bitteliten del av regnestykket, og så kommer vi nå til et punkt hvor rentene faktisk står for en større del av verdiøkningen din enn det du selv har spart. Etter 33 år skjer det her.

Sparer du 60 år, la oss si fra konfirmasjon til du er 75 år, 1000 kroner i måneden hele livet, og forutsetter at den 4 prosenten også varer hele livet. Det kan vi jo ikke, det kan jo øke eller gå ned. Men rentekjenteffekten skjer uansett. Når du er 75 år etter 60 år, så er saldo nesten 3 millioner, men det du har spart er 720 000 kroner.

Så over 2 millioner skyldes renter og at du også får rente på rentene som gir denne sterke effekten over tid. Så ganske ubetydelig i starten, massivt etter hvert, også om du ikke sparer i 60 hele år.

Så det er rentesjentereffekten. Håper du forstod det litt bedre. Det finnes kalkulatorer på nettet hvor du kan legge inn dine sparebeløp, forventet rente. Hvis du investerer pengene dine til en høyere forventet avkastning enn 4%, så vil du se effekten enda sterkere enda tidligere. Neste spørsmål handler om kreditkort og bonus. Hva jeg gjør? Det var mange spørsmål om det. Sikkert fordi jeg snakket litt om det i forrige episode av podcasten. Det første jeg må si om kreditkort er

er at det kan være farlig. Altså ikke plastikkortet i seg selv, men om du bruker kreditkort uten en stødig plan. Med renter på mellom 20 og 30 prosent. Det hadde jo vært fantastisk om det var rentene i forrige eksempel, altså renter du får. Men her snakker vi renter du må betale for å låne. Låner du 2000 kroner i måneden i to år,

Ikke betaler noe tilbake. Du må kanskje betale minstebeløp hver måned på kreditkortfakturaen. Men om du bare lar det stå og forente seg, boom, skylder du masse.

Etter bare disse to årene, du lånte 48 000 kroner, vi sier 2000 i måneden, bruker du på Mastercard eller annet kreditkort du har, men det du må betale tilbake, hvis du kun betaler minstebeløp på fakturaen, ender opp med å bli 170 000 kroner. Så farten på det regnestykket der, når vi tar renters rente inn i bildet, det er fenomenal på en negativ måte.

Tenk hva vi nettopp regnet på, en positiv rente på 4%, ta en negativ rente på 28% i 30 år. Det har ikke tørt å regne ut engang. Men fordi kreditkortselskapene tjener masse penger på de som ikke betaler regningene sine i tide, eller faktisk benytter seg av muligheten til å låne disse pengene til svindyrerenter,

har de mulighet til å gi oss som betaler til tiden gunstige fordeler. Det vil si, de setter opp noen fordeler for at mange skal bruke kortene, og noen da ikke klarer å betale tilbake det de har lånt, og betaler dyrt for det. For meg er det sånn at det er enkelt og greit å betale med kreditkort i stedet for debitkort. Jeg har alltid penger til å betale, ikke bare innen regningen kommer, men også faktisk i kjøpsøyeblikket.

Hadde jeg skulle kjøpe noe, og visste at kortet mitt var tomt, da kan man jo tenke «Åh, jeg får inn noen nye penger før regningen på kreditkortet kommer, så da begynner ikke renten å løpe, da går dette helt fint». Jeg synes ikke det går helt fint at du lever på neste måneds lønning. Men har jeg nok penger til å betale med debitkortet, betaler jeg med kreditkortet på grunn av bonus.

Det finnes veldig mange ulike kreditkort. Mange av dem har noen type bonusordninger, cashbacks. Hvilken som passer for deg kan ikke jeg si, fordi det kommer an på hva du pleier å kjøpe og hva du ønsker å bruke bonusen til. Jeg for eksempel fyller ikke drivstoff ved en elbil, så jeg er ikke opptatt av kort som har bonus på bensin og diesel.

Og så reiser jeg ikke, ikke mye i hvert fall, og så lite som mulig med fly. Så derfor vil jeg ikke at min bonus skal bli fly miles. Jeg vil ha penger. Og så handler jeg lite på nett, så netthandelskort er heller ikke... Det jeg handler mest og vil ha et kort for å tjene bonus på er dagligvare.

Og jeg har hatt lenge et tromfkort og et kopkort, altså et vanlig, som ikke er kreditkort, bare til å samle tromfpoeng og til å samle kopbonuskroner. Og med tromfkort så er det jo sånn at med et vanlig tromfkort får man 1% på dagligvarekjøp i Norgesgruppens butikker. Og med tromfvisa, altså kreditkortet til Norgesgruppen, så får man 2% bonus.

Altså det dobbelte. Så det eneste du gjør er å betale med det kortet når du betaler. Da får du 2% i stedet for 1. Eller i stedet for 0 hvis du ikke har et vanlig truffkort i utgangspunktet. Med Coop-kort eller Coop-appen så får man minimum 1% bonus. Noen samvirkelag gir mer. Her jeg bor er det 1%. Med Coop sitt Mastercard, altså kreditkortet, er det 1% til. Altså 2% for meg.

Og om jeg bruker det kortet til andre ting utenfor Coop på dagligvare, så er det en halv prosent bonus på det. Så har jeg bestilt meg et kreditkort til, som gir to prosent rabatt på dagligvare hos alle dagligvarebutikker. Og det høres jo litt ut som da er det jo det samme det, to prosent uansett hvilket av de tre kortene jeg velger. Bortsett fra at jeg kan jo først scanne Coop-appen, eller Trump-kortet om det handler om Kiwi eller Meny eller noe,

og så betaler med det 2% cashback-kortet, da blir det 3% til sammen. Ulempen med den nye korten min er at jeg har en veldig dårlig nettside. Fordelen er at rabatten blir trukket fra meg en gang, slik at når jeg betaler kreditkortregninga, så er den faktisk på 2% mindre enn jeg handlet for. Hvis min familie bruker 8000, det er jo det vi har i matbudsjett hvertfall, hvis vi bruker på dagligvare 8000 ganger 12 000,

La oss si vi bruker 100 000 i dagligvarerbutikker i året. 1% av det er 1000 kroner, som jeg da kan få i bonus uten å bruke kreditkort. Hvis jeg bruker kortet som tilhører butikken, Tromf Visa eller Coop Mastercard, så blir det 2%, altså 2000 kroner i bonus. Bruker jeg det nye kortet og husker å scanne medlemsappen eller medlemskortet først, blir det 3000 kroner i bonus.

Så da 1000 jeg kunne fått uansett, og 2000 gratis penger ved å bruke kreditkort når jeg husker å betale regningene når de kommer. For med en gang man har noen sånne regninger som blir liggende og samler opp renter og gebyrer, så er ikke de her pengene mye verdt. Eller altså det blir dyrere å betale renter enn den 1-2-3% bonusen man får.

Skulle jeg vært smidig her, så hadde jeg avbestilt Tromf Visa-kortet nå, og brukt en nye korte på Altadagelvare og Coop Mastercard på ting utenfor Coop. Men fordi disse betingelsene endrer seg, og man må følge med litt, før var det høyere renter på både utenfor og innenfor, og Tromf-kortet ga også bonus utenfor, så forløpig har jeg alle tre, og så følger jeg med. Jeg synes det er verdt å bruke kreditkort for å få 2000 kroner i året, pluss litt utenom også.

Men det er ikke en anbefaling fra meg at du skal gjøre det samme. Det er kun mitt ønske om å være transparant med økonomi som gjør at jeg deler hva jeg gjør. Og jeg håper du fikk med deg at du ikke skal bruke kreditkort og ikke betale regninger til tiden.

Så er det en som lurer på om det er lurt å kjøpe en mindre leilighet for å da ha lite lån, eller å ta opp mer lån, så mye man kan, for å kjøpe noe stort man kan bo i lengre. Og her er det ikke noe fasit. Og jeg skal ikke si du bør velge det, fordi sånn og sånn, det er jo også mye ting jeg ikke vet. Jeg regner med at du spør meg fordi du lurer på om det er mest økonomisk å kjøpe mindre leilighet og ha mindre lån fremover,

eller å kjøpe stort for å ikke måtte bytte bolig. Og med alt som handler om bolig, så tenker jeg at det handler om så mye mer enn penger. Det er der du skal tilbringe mye av livet ditt i den perioden du bor der, så det er mye annet som må inn i regnestykket her. Men jeg skal gi deg noen ting å vurdere. Jeg har satt opp noen fordeler og ulemper. Hvis du kjøper en mindre leilighet, så har du jo mindre gjeld.

det gir deg mer økonomisk frihet fra måned til måned. Men det som har vist seg frem til nå er jo at når boligprisene øker, så er det mer økonomisk å eie mer, fordi da øker du boligformuen din. Hvis jeg tar en eksempel, hvis du eier en leilighet til 1 million, og så øker boligprisen med 10%, så har du 1,1. Har du en leilighet til 2 millioner,

så har du jo økt med 200 000 kroner. Ble det riktig? Ja. Større bolig, mer økning i kroner når boligprisene prosentvis øker. Ulempen med å kjøpe en liten er jo mindre plass. Hvis du vurderer å kjøpe så lite at du kun ser for deg å bo der veldig kort,

så er det litt gambling inne i bildet her, for da skal du være veldig heldig med boligmarkedet og akkurat dine leiligheter som du kjøper og selger, for det er veldig dyrt å gå bort mye penger i salg av leilighet og kjøp av leilighet. Fordelen med å ta opp et større lån er jo å ha mer plass. Kanskje så mye plass at du kan leie ut et rom. Og så var det det jeg sa med potensiell økning i verdi.

og at du kanskje kan bo der lenger. Ulempen er jo rett og slett at du har et større lån. Mer gjeld. Og det begrenser deg jo mer fra måned til måned. Nå er rentene på vei opp, så du bruker mer penger på renter, og rentekronene er jo ikke noe du får tilbake. Så hadde du hatt den lille leiligheten, kunne du kanskje ha investert noen penger ved siden, som du ikke har råd til nå, i den store leiligheten.

Og så er det et ting å tenke på, som jeg tror mange glemmer litt å tenke på, at i den store, ja, det koster mer i form av låne, men det kan også koste mer å forsikre, det bruker mer strøm, altså oppvarming av en liten leilighet koster jo mindre enn oppvarming av en større leilighet. Sett at det er samme energikilde, og at ikke det...

lille leilighetene er veldig luftige og den store er veldig tett. Mange faktorer, så klart, men vi kan vel si generelt at store leiligheter koster mer å varme opp enn små. Så er det snakk om å selge ting. Har du merket at det er vanskeligere å få solgt ting brukt nå? Vi driver jo med å selge hundre år etter år. Jeg har ikke hatt sånn kjempefokus på det i år, men jeg tror allikevel vi skal greie å kvitte oss med

nok ting hjemmefra at vi kan åpne og selge hundre. Skal vi se, vi har solgt 27 ting bare så langt i år. Men som sagt, ikke hatt noe fokus på det. Vi bare har automatikk at vi legger ut annonser når vi skal kvitte oss med noe, sånn at noen andre kan få glede av tingene.

Av penger inn har vi fått inn over 9000, så bruktmarkedet er ikke dødt. Jeg har ikke merket noe. Nå har jeg ikke lagt ut så forferdelig mye nytt, men jeg har ikke merket at det er vanskeligere å få solgt ting brukt nå. Nei. Så regner du ut spareratet, og hvordan gjør du det? Hvordan inkluderes tilbakebetaling av lån i regnestykket? Nei, jeg regner ikke ut spareratet,

Men først, hva er det? Spareratet er inntekten din, og hvor mye av inntekten som du ikke bruker, altså det som er igjen, er jo hvor mye du kan spare eller investere. Og da oppgir man det gjerne i prosent. Hvis det er 10 prosent, så surrer jeg fælt. La oss si du tjener 30 000 kroner i måneden,

og så bruker du 27 000, så det er 3000 kroner igjen, da er sparingen din på 10%. Blir det riktig? Oppi i hvert fall spareraten din i prosent, så sparer du halvparten. Den skal jeg klare å regne i hodet. Sparer du halvparten av lønnen din, så er spareraten din 50%. Og spareraten, det sier jo bare noe om hvor mye du sparer,

Men det kan også si noe om hvor lenge du må spare for å bli økonomisk uavhengig. Men det kan vi prate om en annen gang. For da er det jo sånn at hvis du sparer 50%, så betyr det at du lever på 50% av inntekten din, sånn at ett års lønning er nok til å finansiere to år med liv. Men bruker du opp alt, så trenger du jo å tjene like mye hvert eneste år. Så jo mindre du tjener,

Jo, færre år må du jobbe for å ha råd til å leve livet ditt. Vi skal tenke til å ha en episode om FIRE, så økonomisk avhengighet snart, og da kan vi snakke masse om det her. Gøye regnestykkene. Så for å regne spareraten, da trenger du å vite din månedlig inntekt, trekke fra det du bruker, det som er igjen er det du sparer, og så deler du det slik at du får prosentvis sparing av inntektene.

Og jeg regner ikke ut spareraten min, fordi jeg ikke aner hva jeg skal tjene. Jeg har ikke noe fast måntlig inntekt. Og den ville da, sånn som de første månedene i året, da jeg tjente bare noen tusenlapper, så hadde jeg jo ikke noen sparerate. Jeg måtte jo til og med låne av meg selv for å få nok til å bruke. Men sånn som i desember i fjor,

fakturerte jeg ut masse ting. Så da hadde jeg jo en skyhøy sparerate. Den var sikkert på 95% eller 90%. Så det gir meg ikke noe god info å vite min egen sparerate. Men da jeg hadde en fastlån, jeg visste hva jeg skulle tjene, så syntes jeg dette var et fint mål på hvordan jeg lån, altså hvor mye jeg sparte. Og jeg spør også om hvordan inkluderes tilbakebetaling av lån i regnestykket?

Jeg regner tilbakebetaling av lån som sparing, og da en del av spareraten. Vet du, jeg har så mange spørsmål igjen, at jeg må dele opp dette spørregreiene i to podcastepisoder. Skal vi ta et spørsmål til?

Skulle du ønske du bant renta under korona? Det er mye å spare på å være etterpåklok. Da kunne vi også gått tilbake og sett på lotto-trekninga og spilt de tallene som... Nei, jeg bant ikke renta. Det som talte for å binde renta den gangen, for det generelle rådet er jo å ikke binde renta for å tjene penger, men om man trenger den tryggheten forutsigbarheten det gir å vite akkurat,

Men så er det jo, bankene vet gjerne mer enn deg om økonomi. Beklager at jeg sier det. Men å binde renta, det blir som et veddemål du inngår med banken, og det går stort sett i bankens favor. Det som var litt annerledes når renta var...

Hvis nå renta er 4%, skal du binde. Det kan gå opp, det kan gå ned. Den flytende renta er lavere enn den du kan binde til nå. Når renten var sånn at vi betalte, betalte vi bare 1,2% renter. Hvertfall da renta var lav, 1,5% eller 1,2%. Da kan det jo ikke gå lavere nesten.

Men det kan gå mye, mye høyere. Sånn at det veddemålet, uansett om du hadde tapt veddemålet mot banken, og renta hadde blitt lavere, den var 1,1 og du bandt på 1,2, så er det snakk om veldig lite. Mens det som skjer nå, renta blir kanskje 5 over det,

Da er jo 1,2 helt gull å ha, hvis det var noen som fikk bant bindirenta på så lavt, eller 1,5 også. Men ok, kos deg denne uka. Enten det er mye eller lite pengebruk involvert. Da blir det en del to av spørsmål og svar. Jeg har masse spørsmål fra dere som jeg har lyst til å svare ut uten å bare stresse gjennom lista med spørsmål.

Den kommer nok da ikke før i august, for jeg skal ha pause i Pengesak podcast hele juni og hele juli. Men det er noen episoder jeg vil gi deg før jeg tar podcastferie, så egentlig ikke ferie. Jeg begynner på augustepisodene i juni, sånn at jeg slipper å lage podcast når jeg skal prøve, eller når jeg skal ha ferie.

Ok, så vi høres igjen neste mandag. Men før det snakkes vi som alltid på sosiale medier. Takk for at du hører på Pengesnakk podcast, kommenterer og er aktiv i Facebook-gruppa. Jeg er kjempeglad for å ha et sånt community rundt pengesnakk.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.