‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

9/9/2024

224: 13 Tips for en økonomisk høst

Denne episoden av Pengesnakk handler om å få økonomisk kontroll i høst. Lise Vermelie Kristoffersen gir 13 konkrete tips for å spare penger, som å sjekke forsikringer, lage matpakke, finne lavere boliglånsrente, kutte ned på dyr gjeld, og investere i indeksfond. Hun snakker også om viktigheten av å planlegge og å ikke sammenligne seg med andre. Hør på episoden for å få mer detaljert informasjon og tips for å spare penger i høst.

00:11

Planlegg ukens middager for travle dager, og benytt deg av rabatter hos HelloFresh for varierte, sunne retter.

06:13

Denne episoden handler om hvordan sjekke og optimalisere forsikringer, lunsjutgifter og boliglån for bedre økonomi.

19:41

Kjør mindre bil, invester smartere, og unngå shopping for en økonomisk høst.

25:14

Finn alternative aktiviteter til shopping, som turer og besøk til biblioteket, for å spare penger og redusere forbruket.

29:04

Høsttips for å spare penger: plukk bær, hent nedsatt mat, klipp hår selv, og planlegg sosiale aktiviteter.

Transkript

Nevnt i episoden

HelloFresh

En matkasse-tjeneste som tilbyr en rekke middagsretter

Kron

En investeringsapp som brukes til fondsinvesteringer

Plan International

En organisasjon som jobber for jenters rettigheter og barns rettigheter i 80 land

Pengesnakk podcast

Podcasten som denne episoden er en del av

Episode 215

En tidligere episode av Pengesnakk podcast om investeringer

Joar Hagatun

Investeringsjef i Kron, intervjuet i episode 215

Episode 67

En tidligere episode av Pengesnakk podcast om økonomiske oppgaver

Airbnb

En plattform for å leie ut boliger

To Good To Go

En app for å kjøpe nedsatt mat

YouTube

En plattform for å dele videoer

Selle 100

En utfordring for å selge 100 ting på Instagram

Instagram

En plattform for å dele bilder og videoer

iTunes

En app for å høre på podcaster

Finansportalen

En nettside for å sammenligne boliglånsrenter

Episode 120

En tidligere episode av Pengesnakk podcast om globale indeksfond

Pengesnakk.no

Bloggen til Pengesnakk podcast

Netflix

En strømmetjeneste

Spotify

En strømmetjeneste

Apple

En teknologiselskap

Google

En søkemotor

Facebook

En plattform for å dele informasjon

Amazon

En nettbutikk

Twitter

En plattform for å dele informasjon

TikTok

En plattform for å dele videoer

Snapchat

En plattform for å dele bilder og videoer

Pinterest

En plattform for å dele bilder og videoer

LinkedIn

En plattform for å dele informasjon om arbeid og karriere

Deltakere

Host

Lise Vermelie Kristoffersen

Sponsorer

HelloFresh

Kron

Lignende

Laster

Teksting av Nicolai Winther

Nå som hverdagen er i full gang igjen for de fleste av oss med jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter, så tenkte jeg å gi deg et tips. For når du velger ukens middager blant de 28 forskjellige i appen eller på hellofresh.no, så kan du allerede der se tilbredningstiden på de ulike valgene.

Den varierer fra 15 minutters retter til 45 minutter. Planlegg raske retter de dagene det er trening, eller av andre grunner er det viktig å få maten raskt på bordet. Så kan dere spise varierte gode retter med mye grønnsaker, også på travle dager.

Bruk rabattkoden min sparing på hellofresh.no og få opp til 1779 kroner i avslag og gratis levering på dine første 6 matkasser. Du kan også bruke koden hvis det er mer enn 12 måneder siden sist du brukte HelloFresh.

Denne ukens annonsør er Kron, Storeblands investeringsapp, og vi vil minne deg på å høre episode 215 av Pengesnakk podcast. Den er til deg som har lurt på om du skal endre noe på investeringene dine, til deg som skal begynne med fondsinvestering og lure på hvor og hvordan og hva du skal gjøre, og til deg som vil forstå mer av hva du egentlig driver med når du investerer i fond.

I episode 215 så hadde jeg besøk av Joar Hagatun, som er investeringssjef i Kron. Det er jo den investeringsappen jeg selv bruker til mine fondsinvesteringer, så jeg fikk stille alle mine spørsmål, og så har jeg hentet inn lytterspørsmål, så Joar svarer også på masse spørsmål fra dere podcastlystere. Så gå inn og hør på episode 215 etter du er ferdig med denne.

Du vet sikkert at Plan International jobber for jenters rettigheter. Men visste du at vi er på plass i 80 land og over 67 000 lokalsamfunn for å styrke barns rettigheter langsiktig og gjennom nødhjelp? Da barn ikke har det bra, har jenter det ofte verst. Derfor setter Plan jente først. Tenk på det neste gang du hører Plan International.

God morgen og velkommen til Pengesnakk podcast, starten på høstsesongen, som er en del forsinka, men jeg er glad for å være i gang. Som du kanskje har fått med deg, så er jeg ikke i form. Jeg har hjernrystelse og får gjort veldig lite av det jeg har lyst til å gjøre, så denne sesongen kommer til å bestå av

Litt nytt materiale, nye intervjuer og episoder, men også en del gjennhør med gamle episoder. Jeg har spurt dere om deres favoritter, så det er det som er tema for alle reprisene, at det er deres favoritter. Bortsett fra akkurat denne, for den har jeg valgt ut selv. Den heter 13 tips for en økonomisk høst, og jeg har valgt den fordi den er så konkret. Det er ting du faktisk kan gjøre og ta i bruk.

Og det håper jeg du gjør, at du ikke bare hører på og tenker at de hørte smart ut, eller ja, det kan jeg kanskje, men faktisk velge deg en, eller to, eller tre, eller alle av disse tipsene, og så gjør det dem. Så er jeg tilbake neste uke med en helt ny episode. Hvis du vil ha enda mer kickstart av høsten og tips til hva du skal gjøre, så kan du scrolle helt tilbake til episode 67. Der er det en episode som heter «Fem oppgaver».

Teksting av Nicolai Winther

Men du skal få mange av dem her i dag. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen, og jeg har alltid vært glad i å spare. Jeg elsker å lære ting om penger, økonomi, hvordan få mest ut av våre egne penger. Og det er tydeligvis du også, siden du har satt på podcasten her i dag. Velkommen skal du være. Jeg skal snakke om hva du kan gjøre i høst for å ha, beholde eller få penger.

så god økonomi som mulig. Og hvorfor penger er viktig, trenger jeg vel ikke å si. Vi må ha penger for å bo, spise, gjøre helt vanlige ting, og vi vil ha penger til mer valgfrie ting som reiser og luksus. Det er så stor forskjell på å ikke vite om du har råd til strømregninger, eller å vite at du ikke har råd, eller det å

og både ha råd, vite at du har råd, men at du også har penger på konto til ting som blir dyrere enn forventet. For det opplever vi mange ganger i løpet av et liv, at en kostnad vi tror vi er noe, ender opp med å bli større. Du har kanskje også ting du sparer til. Jeg vet mange av dere sparer til egen bolig, bil, hytte. Så la meg presentere ti ting du kan gjøre med mål om å bruke minst mulig

Også et par av punktene om å få inn mer. For det er jo to måter å få overskudd i økonomien på. Det ene er å tjene mer, og det andre er å bruke mindre. Du tar økonomiske beslutninger hver eneste dag. Noen ganger vurderer du om du skal ta med matpakke, eller spise lunsj ute, eller kantine eller noe sånt. Andre ganger vurderer du om du skal gidde å ta en kikk på

forsikringsavtalene dine. Og hva er det som er mest lønnsomt av de to? Man tenker kanskje at det med forsikring er en mer økonomisk bra ting å gjøre som er lønnsomt, mens det med lunsjen er mer hverdagslig. Men det med lunsjen, det kan jo skje hver eneste dag. Hva som er mest lønnsomt av de to, det spørs jo da. Og er det faktisk noe å spare på forsikringene dine?

finner du ut at du mangler en forsikring du kan komme til å trenge om en liten stund, så lønner jo det seg veldig. Men om alt er i orden med forsikringene, altså ta gjerne en gjennomgang av forsikringene dere. Dette blir nå punkt nummer én på lista i dag. Sjekk for eksempel, mange har jo forsikringer gjennom jobb. Og hvis du er gift, hva har ektefellene din? Har du forsikring flere steder?

Der jeg jobbet før, så var for eksempel hele familien min forsikret. Reiseforsikringen min gjennom jobben dekte hele familien min. Også om de var på reise uten meg. Og det visste ikke jeg, så jeg hadde en privat reiseforsikring på familien også, som jeg da kunne avbestille. Så se hva du har.

Hvis du har bil, så er det viktig å sjekke kilometerstand. Sjekk det neste gang du er i bilen. Kanskje du er i bilen nå, så vent med å ta opp mobilen til du har stoppet, men nå er det jo så enkelt å se på nettet, hvertfall i mitt forsikringsselskap, hvor mye er bilen forsikret for? Fordi du forsikrer jo bilen for en viss kjørelengde per år. Så sørg for at du har forsikret bilen din nok, fordi hvis du har kjørt mer, så er ikke bilen din forsikret lenger.

Og sjekk også at du ikke, altså andre veien, det er ikke noe vits å betale for å kjøre 12 000 kilometer i året når du kjører maks 5. Hva mer? Har du uføreforsikring? Det er jo spesielt viktig for deg som er helt ny i arbeidslivet. Hva bytter jeg for litt sin utleie? Hvis du leier ut, sånn som jeg gjør med hytta,

Først for noen år siden endret jeg til at den hytta også skulle leies ut. Da endret jeg til at det heter «leies ut av og til».

Og nå for noen uker siden så fant jeg ut at av og til det betydde maks tre uker. Og det er vel cirka det vi har ligget på de siste årene. Men tre uker, det er jo ikke nok for nå som jeg leier ut mer. Så heldigvis fant jeg ut av det her og har nå forsikret for mer hytteutleie. For det er jo da en litt høyere risiko på hytta at den leies ut, så da må jeg betale litt mer i forsikring. Men hvis jeg ikke hadde gjort det, og leietakere hadde ødelagt et eller annet på hytta, så hadde jeg jo da

Ikke vært forsikret. Så selv om du, som meg, ikke skjønner alt med forsikring, så skjønner man jo noe. Og det er verdt å sjekke ut hva du har. Dekker det det du trenger eller ønsker å være forsikret for? Så er det også sånn, er du med i en fagforening? Fordi en av fordelene en fagforening gjerne skaffer medlemmene sine, er gunstige forsikringer.

Hos meg så sparer det meg over 8000 kroner hvert år at jeg har den fagforeningsavtalen. Da har jeg kun sammenlignet innenfor samme selskap hva de samme prosjekringene ville kostet uten. Men det er verdt å ta en tid på, for der kan du spare masse penger. Nå blir det jo 12 punkter her. Da tar jeg matpakke som nummer to. Vi snakker så klart om lunsj på jobben.

Og så er det mange av dere som betaler en månedlig sum på mat på jobben, eller dere har en kantine som er sterkt substituert, sånn at maten ikke er så dyr i kantina. Hver gang jeg sier du må smøre matpakke, så får jeg meldinger fra noen som sier det er billigere for meg å spise på jobb, og det er sunn og god mat der, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Og det er bra.

Det er jo akkurat det jeg vil med alt jeg sier. Ta det i bruk, men tenk selv. Regn på det. Hvis det ikke lønner seg for deg å ha med matpakke, så ikke ha med matpakke på jobben. Men ta med matpakke hvis du skal på en bytur, skogstur eller kjøretur.

så vet du at å ha med sunn og god og rimelig mat, i stedet for å stoppe og kjøpe noe som er dyrt, kanskje usynt, og heller ikke så godt. Eller kanskje godt, men dyrt og usynt. For matpakke gjelder ikke bare lunsjen. Ha med matpakke når du går ut, og i hvert fall vannflaske.

Det er noe av det jeg liker minst å bruke penger på hvis jeg er ute et sted, er tørst og typisk har glemt vannflaske og måtte kjøpe, betale for vann. Det liker jeg ikke. Så jeg har med vannflaske nesten alltid og sparer jo en del på det og slipper å måtte være tørst og leite etter et sted og drikke vann. Punkt nummer tre.

Boliglånet ditt. Det er så mye å spare på å ha lavere rente på boliglånet. Og dere vet jo som meg at rentene går oppover, og da tenker man jo kanskje at det er ikke noe å gjøre med det. Og har du blant hvert laveste rente, så er det jo ikke noe å gjøre med det. Det stiger for alle. Men hvis du i utgangspunktet hadde en lånerente som ikke var så gunstig,

så er det jo fortsatt noe å gå på for mange av dere. Så jeg pleier å typisk si at hvis du ikke vet hva boliglånsrenta er, så er den mest sannsynlig for høy. Det finnes flere steder på nettet hvor du kan sammenligne boliglånsrente, legge inn hvor stort lånet ditt er og hvilken rente du har i dag. Trenger du jo ikke å legge inn, men du får jo se alle rentene, og så ser du hvordan din bank ligger an.

Da er det jo fra å ha funnet ut at du kan få lavere rente i en annen bank, så er det to muligheter her. Det første som jeg alltid gjør er å snakke med min egen bank. Nå sier jeg at jeg kan få 2,3 i den banken, og jeg har 2,5. Din egen bank kan jo endre på din lånerente for å matche det tilbudet, for å da ikke miste deg som lånekunde i banken.

Får du nei der, så kan du jo bytte bank. Ta kontakt med den nye banken og se om du innfrir dems krav til den laveste boliglånsrenta du har sett på finansportalen sine sider for eksempel. Så har du en lavere boliglånsrente, betaler mindre hver måned, eller du kan betale like mye hver måned, men da ha en kortere nedbetalingstid på lånet ditt.

Her må jeg dra inn det med fagforening. Grunnen til at jeg fagorganiserte meg var jo faktisk lavere boliglånsrente og lavere pris på forsikring. På boliglånet tror jeg det er 30 000 kroner i året. Rimeligere fordi jeg får en lavere rente ved å være organisert.

Punkt nummer fire, ting du kan gjøre for å få en økonomisk høst, er å jobbe med å betale tilbake dyr gjeld.

Og hva er dyr gjeld? Da snakker jeg ikke om boliglån og studielån. Jeg snakker om forbrukslån, kreditkort. Har du kanskje noen nedbetalinger av noe som har en rente på 10%, 20% eller 30% effektiv rente, kan det jo være på kreditkort. Det er dyr gjeld. Og det kan virke litt om at hvis du har tre millioner i boliglån,

og betaler kanskje 10 000 på det i måneden, eller 15 000 på det hver måned, og så har du 10 000 eller 20 000 kroner på kreditkortet ditt, og betaler bare et par tusen i måneden på det. Da virker jo det som om boliglån er dyrt, og kreditkortet er billig, men ...

Det er renta som er med på å bestemme om det er dyr eller billig lån. Og det er jo fordi at når du får rente på et beløp, så blir beløpet større.

Så går det litt tid, og så løper rentene videre, og da blir beløpet større igjen. Hvis boliglånsrenta er på et sted mellom 2 og 3 prosent, så øker det lånet med 2 eller 3 prosent, mens de pengene du låner gjennom et kreditkort eller forebrukslån, de øker mye fortere.

Så uansett hvordan det virker, kanskje litt dårlig forklart av meg her, så er det høyes rente som er dyrt å ha. Så betal ned det først. Så betal minimumsbeløpet på boliglån ditt også. Men jobb med å få vekk alle salder du har på kreditkort. Det er en god start på et bedre økonomisk liv.

Punkt nummer fem er å se på inntekten og inntektskildene dine. Kanskje vi skal dele den i to. Inntekt. De fleste av dere har en jobb. Er det sånn på jobben din at du vet at du har riktig lønn? Hvordan er det med disse lønnstrinnene, ansnittet? Er det noe du kan gjøre? Eller kanskje noe du allerede har gjort? Har du tatt en videreutdanning som du ikke har registrert i jobbsystemet ditt, som ville før til at du gikk opp et lønnstrinn og dermed tjente mer?

I det private er det mer individuelt fastsatt lønn. Er det sånn at du leverer over forventning, eller har fått utvidet ansvar uten at det har skjedd noe med lønna? Se på det der. De fleste arbeidsplasser har mange fordeler og rettigheter.

Jobben din betaler kanskje for internett hjemme, men det gjør du jo bare hvis du sender det inn som en reiseregning eller hva slags system dere har. Kanskje jobben din betaler helt eller delvis for briller, om du trenger det, for å sitte på PC. Trening, kiropraktor, ting du trenger og bruker, men som du ikke visste at jobben din kan betale for. Sjekk ut det om det er en sånn personalhåndbok på internettet. Og også sånn...

Kjørgåttgjørelse, reiseregninger, send inn. Det virker kanskje som små summer. Skal jeg gidde det liksom? Ja, det synes jeg du skal gidde. Det er ikke riktig at du skal betale for ting med ditt private kort som du måtte gjøre på grunn av jobb. Send inn reiseregninger og få tilbake de pengene.

Og så inntektskilder utenom jobben. Skal du begynne, eller fortsette for noen av dere, å tjene penger utenfor jobben? Jeg er jo veldig glad i å ha mange inntektskilder, mange måter å tjene penger på. Også fordi jeg vil teste ulike ting og liker å lære. Med det sagt, det er ikke sånn at flere alltid er bedre.

Hvis du har en fulltidsstilling og har et fullt liv med alt du driver med, men har en jobb med en høy lønn, det er så klart mer lønnsomt å tjene en million på en jobb enn 10 000 på 15 ulike ting. Men kan du tjene penger på noe som ...

Utleie er det første jeg tenker på nå, siden jeg nettopp laget en video om Airbnb-utleie på YouTube. Leie ut hytta, men du kan jo også leie ut hele boligen din mens du for eksempel er på høstferie. Du kan leie ut et rom i helger. Andre ting kan man jo leie ut, hvert døy og friløshusdyr. Jeg har leiet ut en reisebarnvogn som man kan ha med på fly.

Det er også en video på YouTube med 20 tips til inntektskilder. Det er flere av dem som jeg skal teste nå i høst, så det kommer mer innhold på inntektskilder på YouTube-kanalen. Men om du har en eller annen hobby som du kan...

Det er å binde fluer til fluefiske. Det er så mye små ting man kan tjene penger på. Det er mye man kan tjene penger på på internett. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser. Og finne ut et eller annet du kan gjøre eller lære bort som noen andre vil betale for. Så kom jeg til et punkt om bil. Det første jeg tenkte på var det med å kjøpe seg en ny bil.

Ikke bytt bil i høst uten at det er en veldig god grunn til det. Det er så dyrt med bil, og veldig sjeldent lønnsomt å bytte bil. Og hvis du først har en bil, eller spesielt hvis du har to, må du ha to. Mange familier i Norge må faktisk ha to biler. Men nå har vi den tredje bilen. Det koster mye å ha en bil som står der også.

synker i verdi, det er årsavgift, forsikring, men uansett hvor mye bil du har, hva med å kjøre mindre bil? Drivstoff er dyrt. Hvis du skal kjøre mindre bil, hvis vi skal heller odlegge oss litt positivt, kan du sykle mer, gå mer, avtale med en kollega om samkjøring,

Kan du gjøre det sånn at når du skal ut og gjøre forskjellige ting, så kjører du ikke mange turer? Altså en tur på postkontoret, en tur på butikken. Nå er jo det for mange samme sted. Gjør det på vei til trening eller på vei hjem fra trening hvis du ikke må kjøre bil dit, slik at du kjører færre turer. Punkt nummer åtte til en økonomisk høst. Hva skal du gjøre med alle pengene du har på sparekontoen?

Dette punktet gjelder altså deg som har mye penger på sparekonto. Hva er renta på den sparekontoen? Hvis du har hørt før at penger taper seg på sparekonto, så gjør de det nå i litt større grad enn de siste årene. For det vi snakker om da er inflasjon. Og det handler om at hvis du har 100 000 kroner på sparekontoen,

så har du også om fem år 100 000 kroner på sparekonto, men på grunn av inflasjon får du kjøpt færre varer og tjenester for de samme pengene. De 100 000 heter fortsatt 100 000, det er ikke sånn at banken eller staten trekker fra de 100 000, men de er mindre verdt, du får ikke kjøpt like mye.

Har du mange penger på sparekonto, så er det kanskje fordi du sparer til et kortsiktig mål, eller du liker å ha en stor bufferkonto. Da får du lov av meg å ha penger på sparekonto. Men skal du kanskje tørre å investere noen av pengene dine, da er det ikke sånn at du må investere 100 000 kroner, og så sitte og krysse fingrene for at akkurat den aksjen du har valgt skal gå bra.

Det jeg begynte å investere var kanskje ikke 100 lapper, men 1000 lapper. Om du kan investere 500 kroner i måneden, og da ikke velge et enkelt selskap hvis du ikke har veldig god kunnskap, da burde man heller ikke investere så små beløp, men du kan investere, altså i stedet for å prøve å slå børsen, så kan du investere i hele børsen.

Det er det vi kaller for indeksfond. Da har du spredt investeringen din på mange, mange, mange selskaper. Det som gjelder da er å være i markedet med de pengene lenge. Hvis du setter opp et fast trekk, 500 kroner til et indeksfond globalt,

så er det risiko. Det er alltid risiko for å tape penger i aksjemarkedet. Men du har da investert i kanskje 1000 eller 1500 selskaper i hele verden, og du trenger ikke å ta de ut hvis de taper seg i verdi.

Du kan vente og vente og vente, og en vakker dag har de pengene blitt mer verdt. Kanskje ikke så mye hvis du ikke har investert så mye, men å tørre å investere med litt mindre beløp. Du kan investere ned til 300 eller 100 kroner i måneden i noen fond. Det er spennende. Det er læring. Og pengene dine, hvertfall hvis det har gått sånn som det alltid har gått før, vokser over tid.

Så les deg litt opp på fondsinvestering. Det er ikke så skummelt som mange tror, men det er risiko, ja. Hva du skal investere i, nå har jeg jo sagt det som typiske eksperterne sier, og du kan høre på, jeg tror det er episode 120 av Pengesnakk podcast, da har jeg besøk av en økonomiprofessor som snakker om hvorfor globale indexfond er en så viktig

Grei og fin investering, og hvorfor det ikke bare er for nybegynnere, men at det er jo sånn Norge investerer. De investerer i masse, masse greier, og langsiktig over tid. Punkt nummer ni, klær og shopping. Skal du ha en økonomisk høst, så er ikke klær og shopping det du skal drive med. Jeg tenker sånn, nå skal jeg påstå noe. Du klarer deg uten nye klær i høst.

Hvis du vet på deg selv at det gjør jeg faktisk ikke, så gjør du ikke det. Men da går det an å bytte låne, eller bytte. Har du noen venner med samme størrelse, kan dere ha en klesbytteparty. Kjøp brukt. Oppsøk bruktbutikker eller apper. Nå kjøpte jeg fire nye klesblag i sommer, altså helt nye fra butikk. Så gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

hvis du vil spare penger og miljø og ro ned livet litt. Shopping er jo masete. I hvert fall for min egen del så får jeg mye mer glede av minimalismen, å ha færre ting enn å stadig kjøpe, kjøpe, hva kan jeg kjøpe nå? Har det kommet noe nytt i butikkene?

Hva kan vi gjøre hvis vi er vant til å shoppe og gå i butikker er litt som en hobby? Hva kan vi gjøre i steden? Kan du begynne å gå turer som ikke er forbi handlesteder?

Kan du lage deg en luksusmatpakke og spise på en benk i stedet for å skulle gå på kaféer? Kan du begynne å bruke biblioteket? Både som en aktivitet, du kan gå dit, men også for å kunne lese bøker og få en fin høst foran peisen hvis du har vedfyring og sparer på strømmen. Ja, biblioteket.

Selle unna noe, det kan vi ta som et eget punkt. Kaste og selge. Det kan være hobbyen din i høst, så bruker du ikke så mange penger heller. Det å se på alle tingene du eier. Altså i stedet for å gå ut og se på nye ting. Det vil alltid være ting man har lyst til å kjøpe, hvis man går på kjøpsenter. Men hvis du er hjemme hos deg selv, og går gjennom alle tingene dine, det vil naturligvis gi deg mindre lyst til å kjøpe noe nytt.

Så frem til det ikke er noe du vil erstatte, noe som er brukt opp eller ødelagt. Så det vil spare deg for penger, og heller gå gjennom dine egne ting, og du kan få litt penger på å selge det du ikke trenger lenger. Det er vel ingen som hører på denne podcasten som ikke har fått med seg Selle 100-utfordringen min. Hvis du har gjort det, så kan du bare google eller se på hashtag Selle 100 på Instagram, så finner du den utfordringen.

Skal vi spare penger, så må vi slutte å kjøpe ting. Om du skal ha helt shoppestopp er jo opp til deg. For meg merker jeg at det å ha helt forbud mot shopping kan føre litt til at man tenker mye på shopping og faktisk kjøper ting.

Men å holde seg unna butikker, som jeg snakket om, gå heller andre steder på tur enn forbi masse fristelser, og det gjelder jo også på internett. Skal du melde deg av reklamenyhetsbrev? Skal du slutte å følge favorittbutikkene dine på sosiale medier?

Og har du lyst til å handle, kanskje nå i høst at du skal tenke på julegaver litt tidlig. Finn ut hvem du skal kjøpe julegave til, kanskje sette opp et cirka budsjett eller hva du har tenkt å bruke. Og så kan det være din shopping når du har lyst til å handle noe, så handl julegavene. Det vil nok spare deg for penger å gjøre unna det tidligere enn å stresse med det sent i desember.

Så er det det med at når det er salg i butikkene, før var det veldig periodefarlig salg, sommer-salg, januar-salg. Nå kan man finne salg og tilbud og kampanjer hele året. Så hvis man alltid skal gå og kikke på salget, ikke gjør det. Ikke gå og se hva du kan finne av gode kup, fordi kup du ikke trenger, det er jo ikke kup.

Hva med mat i høst? Mat har økt i pris. Hva man kan gjøre for å bruke mindre på mat, det skal jeg intervjue noen om neste uke, så det får dere snart mer innholdet her i podcasten. Det jeg merker sparer for penger er planlegging av hva man skal spise. Planlegg med utgangspunkt til det som er hjemme. Skriv hva du har, planlegg hva som skal spises, og så handler du det som trengs for å gjøre det til retter.

Pålegg også. Har du mye pålegg hjemme, kanskje spis opp litt etter hvert, at du ikke har 13 ulike pålegg å velge mellom hver eneste dag. For det kan jo fort føre til at noe av det blir gammelt og må kastes. Hvis vi skal prøve å spare penger på mat, så er det å kaste mat, det er jo som å kaste penger. Så ikke gjør det.

Nå på høsten kan man jo hente gratis mat ute i naturen. Vet du om et sted hvor du kan plukke bær eller sopp, så er det nydelig. Det er jo også en aktivitet som er gratis å gjøre, og kanskje hyggelig å invitere noen med på. Hent nedsatt mat i butikkene, enten gjennom To Good To Go-appen, som jeg snakket om her i podcasten før, eller butikkenes egne nedsatt disk.

Spis mer hjemme enn du spiser ute er vel også et godt råd når det gjelder å bruke mindre penger på mat.

Så tenkte jeg på skjønnhet og velvære. Hvis du må eller vil spare masse penger i høst, så kan du jo prøve å klippe håret selv. Det har jeg en video om på YouTube, så hvis du har sånn langt vanlig hår som meg, så kan du få fremgangsmåten der. Legg din egen neilakk, hårfjerning, andre ting du bruker av behandlinger og ting, gir det deg masse glede, og du har råd til det.

fortsett med det for all del. Men har du det litt trangt, eller vil spare penger til et stort sparmål, så kan det være verdt å tenke gjennom om du heller skal prøve å gjøre disse tingene selv. Jeg må også nevne strøm. Strømregningene er jo ikke noe man gleder seg til som regel, og for å få lavere strømregning er det egentlig tre ting som gjelder.

Det første er strømavtalen din. Ja, strømmen er dyr, men det er likevel forskjell mellom ulike tilbydere. Så sjekk at du ikke har en dyr avtale, og sjekk at du ikke har en avtale med masse tilleggsavtaler som du betaler 10 kroner og 30 kroner for hver måned, uten at du en gang vet hva det er. Så ta en titt på den strømregningen.

Det er mange selskaper som har veldig ulogiske navn på ting. Så sjekk opp hva slags avtal du har og hva du betaler for. Det er litt sånn jungel å sette seg inn i dette med strøm, men det er virkelig lønnsomt. Fordi kan du få en lavere pris per kWh, så

må du ikke gå like mye ned på forbruket for å få en lavere regning. For det andre er jo å gå ned på forbruket. Bruker du mindre strøm, så vil strømregningen din bli lavere.

Det finnes mange ting du kan gjøre for å spare på strømmen. Oppvarming er jo en stor en, spesielt nå om vinteren. Men se også på alle mulige andre småting. Jeg kan linke i episodebeskrivelsen til en video om strøm som jeg har på YouTube-kanalen. Der er det masse, masse tips om ting du kan gjøre. Så er det også sånn at prisen på strøm varierer gjennom døgnet.

Og de variasjonene er jo sånn at når mange bruker mye strøm, typisk om morgenen før vi drar på jobb og om ettermiddagen når vi kommer hjem, alle begynner å lage middag og lade biler og gjøre alt det der samtidig, da er prisene gjerne høyere. Men dette svinger også avhengig av faktorer som jeg ikke vet heller. Så har du en sånn app eller sjekker på nettet, når på døgnet bør du bruke

sette på vaskemaskine og oppvaskemaskine, og hvis du skal ta deg et bad eller hva du vil, så er det faktisk mye å spare på for eksempel alltid lade bilen når strømprisen er som lavest.

Det ble 13 ting, men la meg si en ting til før jeg lar deg gå for å teste ut noe av dette. Jeg har laget punktene, eller det vil si jeg skal lage dem, men når du hører på dette så har jeg laget det, et blogginnlegg. Så på pengesnakk.no så kan du gå inn og få dette listet opp for å se hvilke tiltak du skal starte med uten å måtte høre hele episoden på nytt.

Men jeg må også nevne planlegging. Planlegging er så nøkkelen til en god økonomi. Da mener jeg ikke nødvendigvis at du må planlegge å se så mye på tallene dine eller lage budsjett og sånn, men rett og slett å være litt i forkant for å unngå kostnader.

Er du for eksempel litt bekymret for at sosiale blir veldig dyrt i år, så vær i forkant. Har du barn, så inviter barnas venner på noe gratis, før de blir invitert av dem til trampolinepark eller annet som koster mer enn du har, eller vil bruke på aktiviteter nå. Samme med oss voksne, så jeg sa inviter til...

Gå tur med termoskaffe før de andre rekker å invitere deg på brunch ute som koster mer. Eller den bærturen for å fylle opp fryseren med blåbær som du kan bruke til smoothies. Det er jo også en hyggelig ting å gjøre sammen. Det er lett å sammenligne seg med andre og alle de flotte tingene de gjør og har.

Men er det deg? Er det de samme tingene du har lyst til å bruke både penger, men også tiden din på? Hvorfor sammenligner du deg med akkurat de du sammenligner deg med? Kanskje du skal finne noen du faktisk liker eller ser opp til når du sammenligner. Husk at du ser gjerne det folk bruker penger på, men du ser ikke hva andre sparer inn på.

Kanskje bruker du mer enn dem på andre områder av livet.

Men planlegging. Planlegg feriene dine i tide for å få det billigst mulig, alt mulig. Planlegg maten du skal spise og handle. Planlegg klær, spesielt til deg med barn. De vokser jo, og så skal de ha klær til vinteren. Planlegg det i litt god tid, så du rekker å søke etter å finne det brukt eller på salg. I stedet for å være siste liten, måtte du kjøpe det nyeste og dyreste.

Planleg gaver, som jeg sa. Har du lyst til å handle litt i høst, så kan du tjuvstarte litt på julegavene. Det er veldig deilig når desember kommer, og du slipper det stresset og utgiften da.

Så ja, ikke la pengebruken din bli noe som du ikke følger med på i høst. Mange ting er dyrere enn i fjor, ting du kan kjøpe og må kjøpe, som mat eller drivstoff. Boliglånsrenta fortsetter oppover, og det blir høye strømregninger i vinter også. Så veldig bra at du har hørt på i dag. Om du så bare gjør en eller to ting for økonomien din, så er det bedre enn ingenting.

Aldri tenk at små tiltak ikke månner, fordi det er de små hverdagsavgjørelsene. Fordi du gjør mange små ting, og du gjør de små tingene daglig, utenlig eller månedlig, så har det mye å si ja. Jeg ønsker deg en god uke. Jeg legger link til nyhetsbrevet mitt i episodebeskrivelsen. Så får du e-post om jeg har noe smart på å dele, eller har laget en ny video til deg, eller noe sånt.

Vi høres igjen neste mandag. Trykk på abonner-knappen, så kommer episodene opp hos deg der du hører podcast. Hvis du hører på i iTunes-appen, blir jeg veldig glad om du trykker på fem stjerner, eller legger igjen en liten anmeldelse, eller hva heter det, review, eller bare forteller en du kjenner om en episode av podcasten her du vil anbefale. Tusen, tusen takk!

Moderne medier.