Lyrereko.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag har jeg med en gjest helt i Sverige. Velkommen til Pengesnakk podcast, Isabella Amadi. Å, takk så jettemykket. Superkul å få være med i din fine podd. Kan du begynne å fortelle hvem er du? Det store spørsmålet.
Jeg er verdens fløsigeste menneske. Nei, jeg skoier. Jeg er helt hukt på sparande. Jeg synes det er superkul med penger og privatekonomi. Men så har det virkelig ikke alltid vært for meg. Jeg var sjukt ointresseret til en början av min egen privatekonomi. Men jeg opptekte bursen for typ fire år siden, og på den vegen er det.
Og jeg har personlig da, svensk hører ni, så du får liksom si til meg om jeg slenger meg med ord som ikke går hjem i Norge. Det skal jeg gjøre. Og jeg har to barn, to små barn, som er tre og fem år, bor i Stockholm, jobber på et medieføretag med podder. Jeg driver min egen podd, Smarta Cash, og så frilanser jeg også som ekonomijournalist.
Du sa du har en egen podcast om penger. Hvorfor har du det? Ja, den startet jeg egentlig litt i samband med mitt eget økonomiske oppvaknende. Jeg selv kjente at det er så svårt med bursen.
Men jeg tok tag i det, når jeg var foreldreleder med min yngste dotter. Og satte meg inn i hvordan saker funket, og kjente at, ja men gud, det her kan jeg virkelig få koll på. Jeg spanet rundt litt blant kompiser, og de var også sånn, nei, bursen er ingenting for meg, og var sånn avvitt innstelte, precis som jeg hadde vært. Og da tenkte jeg liksom,
Det er jo mye lettere enn hva folk tror. Hvorfor er det ikke flere som investerer? Jeg tittet litt på ekonomimedia og tykte at det var veldig gubbigt. Mye eldre menn i kostymer, veldig tråkigt generelt.
Så da bestemte jeg meg for at jeg skulle starte min egen podcast, og i den intervjuer jeg bare kvinner, og det handler om økonomi på en masse olika sätt. Det er både bursen og sparande og budget og sånne saker, men det kan også være annet, typ...
Hvor prater man penger? Jeg har intervjuet en retoriker. Hvor fungerer vi med penger? Nå har jeg pratet med beteendevetere og psykologer. Hva gjør vi med barnen og deres sparande? Så alle ulike perspektiver på penger. Men hva var det som gjorde at du en dag våkna og tenkte «børsen, jeg skal investere på børsen» når du aldri hadde vært interessert i private økonomi før? Ja.
Jeg fikk jo en slow start, kanskje for ti år siden, så hadde jeg en større sum av penger, som jeg tenkte at de her pengerne behøver vekse til seg. Jeg visste selv ikke riktig hvor, så da...
...
Sen fikk vi barn, tilsammans, og han startet deres barnspar. Men når den yngste da, føddes, da jobbet han, og jeg ba, men hallo, du måtte skaffe et barnspar til lilla også. Han ba, men jeg jobber, kan ikke du gjøre det som er foreldreledig? Og jeg sa, nei, det kan jeg verkligen ikke! Altså, hun kommer ikke ha noen penger kvar! Alt kommer forloras, det kommer bli katastrof! Og han ba, hvorfor skulle det bli det? Bare gjør det!
Jeg fikk nesten en liten panikkjensle. Og det var da jeg kom i gang og ba, ok, men han er ikke ekonom, jeg er ikke ekonom, hvorfor skulle jeg egentlig være så himla mye særlig? Jeg er ganske allmennbildet når det kommer til andre saker, men økonomi kjendes så fremmende på noen vis. Så det var det som ble skjutsen.
Og jeg tenker det er så himla knept at jeg har outsourcet sparande egentlig til min mann i mange år. Even om jeg har sparet selv på sparkonto, så investeringer og de fremtidsplanene det gav jeg til honom, even fast han egentlig ikke er mer kompetent enn hva jeg er.
Jeg tror det er ganske vanlig også. Men nå har du hele tiden vært opptatt av å tenke fremover og spare, selv om du gjorde det på sparekonto. Hvorfor er du så opptatt av å tenke fremover i økonomien? Ikke være litt mer «yolo»?
Ja, altså det er jo jätteherligt verkligen å leve her og nå, men for meg så ble det verkligen et wake up call det her med å få barn også. For da er det ikke bare min fremtid heller som står på spil, utan det er jo også deres barndom, oppvekst og muligheter sen i livet.
Så det er en jettestor drivkraft for meg, at jeg virkelig vil trygge fremtiden. Jeg vil ha penger for å kunne leve her og nå, fast leve her og nå i fremtiden. Det var en fin måte å se det på. Du sa at du intervjuer kun kvinner i podcasten, og der regner jeg med at det er kvinner som er målgruppen til å høre på podcasten også. Hvorfor brenner du spesielt for kvinner og økonomi?
Det utgår egentlig fra meg selv og min egen lille verden, der jeg opplevde at just aktier og fonder ikke var så himla aktuelt for mange av mine tjeikompiser. Og sen, når jeg lærte meg mer, så ser man jo at i Sverige er det seks av...
10 aktieægere menn. En enda større andel av kapitalet tilhører menn. Jeg tror at det er opp mot 70% av børskapitalet tilhører menn, eier seg av menn.
En greie som skremde meg ganske reelt er at kvinner har mye lenger ekonomisk selvfølgelse. Vi tror at vi er særlig, men når jeg ser på studier som Netbanken Avanza har gjort, så viser det seg at trots det usle ekonomiske selvfølgelse kvinner har, så presterer vi litt bedre på bursen.
Det går liksom ikke i håpet. Nei, jeg har sett det samme i Norge, at det er flere menn som investerer, men når kvinner først gjør det, så er de bedre på det. Ja! Det er jo sånn her,
Kvinner burde jo holde mer i pengene i så fall, og liksom være de som fatter de her investeringsbeslutene. Ja, kanskje. Men jeg vet ikke. Men det finnes jo virkelig en viktig gjemstelthetsfråge. Ekonomi, det er jo en av de viktigste aspektene av gjemstelthet, at kunne liksom ha makt over sitt liv. Og makt får man jo faktisk med penger i dag. Og det strekker seg jo også til ekonomin på
Både i hverdagen, for fremtiden, for familien. Det handler jo om lønn, det handler om... Det er jo så mange ulike deler. Og jo mer penger, desto mer kan man bestemme selv. Vi skal snakke litt om familieøkonomi i dag. Og da lurer jeg litt på sånn. Dine, mine, våre. Altså når i et forhold skal man tenke mine og dine penger? Og når skal man si nå er det våre penger?
Jeg tenker at det handler veldig mye om hvilken type av relasjon man lever i, og hva man ser som sitt gemensamme. Har man just treffats, da er det jo aller vanlig at man har sine egne separate økonomier. Men redan der kan masse svårigheter oppstå, når man kjenner at det begynner å skapes en obalans.
«Ja, jeg betaler alltid. Det kjennes ikke rettvist». Eller åt andre hållet, når man bare blir bjuden på saker, da kan man kjenne at man befinner seg i et underlege. Så hur vi är med våra pengar i vår relation, tänker jag mig också sen...
kan skape en dynamik i forholdandet, der man kjenner seg takksam eller skyldig, eller at man gir for mye og sånne saker. Så jeg tenker meg at hvor man er i en relasjon, behøver man jo prate om det, så klart. Men jeg tror at for mange aktualiseres en gemensam økonomi når man flytter ihop.
Og der får man jo stelle seg frågan, hvordan skal vi gjøre? Skal vi ha separat økonomi, eller skal vi ha gemensam? Ser du noen fordeler og ulemper med separat og felles økonomi?
Jeg tenker at man får jo titte litt på de ulike forutsetningene som de to individerne i en relasjon har. Det beste i en relasjon er jo at man kan hjelpe hverandre hele tiden. Det kanskje er en periode i livet, jeg plugger og min mann jobber mer. Da kanskje han skulle kunne ta en større del av hyren, til eksempel.
hvem vet, han kanskje da hamner i arbeidsløshet noen gang, da kanskje jeg kan være den som tar en større del av hyren. Jeg vet at visse
har jo den ideen at man deler det typ rakt av. Du tar halva boendekostnaden, jeg tar helften og så. Visse anvender seg av prosentuell utrekning om man har en veldig stor skillnad i innkomst, til eksempel. Om jeg tjener 30 000 kroner og min partner tjener 50 000 kroner i måneden, ok, men da kanskje det ikke kjennes rettvist at...
en så stor andel av min lønn skal gå til bostad, da blir det en ganske liten andel for hans lønn. Og da blir det lett at den ene kan konsumere hvor mye som helst og spare jettemykket til fremtiden. Og om man skiljer seg så kommer den ene å ha en stor posse penger og den andre har en ganske liten. Så kan man jo tenke også. Og hvordan gjør man det helt konkret hvis man skal gå etter en prosentsatsfordeling?
Ja, da får man jo da titte på, si at man har et gemensamt boende,
Da slår man jo først ihop alle faste kostnader som er gemensamme. Så jeg tenker meg å hyre, eller bolån, altså bostadskostnaderne, typ el, forsikring, man kanskje gjør en snittsumma på maten om den skal inngå der også, og ponere at denne summan blir 10 000 kroner, for at det er lett å rekne med. Ja.
10 000 kroner, og om jeg tjener 30 000, da blir det 33 prosent av min løn som går til mine faste utgifter. Medan om min mann tjener 60 000 kroner, for honom blir det bare...
typ 17 16,6 prosent av hans lønn som går til de faste kostnadene han får jo et jettemykket større spelrum å gjøre andre saker, roligere saker eller sparande, eller hva det nå kan være så da får man jo helt enkelt justere opp ok
Om vi båda skal ha det her, da får man rekne ut hva blir den summen så at vi båda kan betale samme prosentandel av våran lønn til de faste utgifterne. Og jeg skal ikke gi meg på å rekne ut det nå. Det skal du slippe. Når det gjelder det å ha muligheten til å skilles, jeg tenker jo at alle kvinner og menn, egentlig alle par,
alltid må tenke at man har råd til å gå ifra hverandre, selv om det jo ikke er gøy å tenke på. Er det noe du råder dine lyttere og følgere til?
Ja, altså, jeg synes det er en greie som berør meg sjukt mye, faktisk. Å kjenne at man er fast i en relasjon for at man av økonomiske skjer ikke kan separere, det er jo bare fruktansvært. I verste fall er du jo fast i en relasjon som er destruktiv på noe sett, hvilket jo krosser deg emosjonelt. Og det er jo ikke... Det er jo... Obvisst ikke bra. Eh...
Jeg leste en undersøkning fra Fredrika Bremer-forbundet, som er en jævnstallighetsforbund. De så at seks av ti kvinner oroer seg for sin bostadssituasjon vid en eventuell separasjon. Bostad er jo den store utgiften for mange. Mer enn helften kjenner at de kanskje ikke kommer klare bostadssituasjonen om de skiljer seg. Det er jo liksom bare hisnende.
Jeg hadde hørt det slitt mer fint ut.
Frihetskapital, hva mener du med det? Det jeg mener med et frihetskapital er at du skal ha friheten å velge selv. Og det kan være å velge å lømne en relasjon, men det kan også være å velge å lømne et jobb som du ikke trives på. Kanskje da...
jobb i noen måneder, men vet at du klarer deg, eller råker bli oppsagd og vet at du klarer deg. Du kanskje er sugen på å flytte og bytte stad. Å ha et kapital der som finnes og kan støtte opp i den eventualiteten, det for meg er et frihetskapital. Men tenker du da at du har en bufferkonto og så har du et annet som er frihetskapitalet, eller er det samme? Jeg
Jeg kan berette hvordan jeg gjør. Ja, gjør det. Jeg har masse ulike konton, så dette kommer kanskje bli litt forvirrende. Men på sparkonto sa jeg, jeg har en buffert på samme bank der jeg også har min lønn. Og det er et buffertkonto der jeg tar av for sånne her greier som hender litt oftere, typ
Det blir jul, fødelsedager, de ekstra dyre sakerne som kan komme til å oppstå i hverdagen. Sen har jeg et gemensamt familiesparende på sparkonto med min mann, som har litt samme syfte som mitt eget buffertkonto.
Sen så har jeg et semesterkonto, der jeg sparer hele semester, og det er også på sparkonto, og det er fordi semester er så jækla viktig for meg. Jeg må bare få reise og kjenne at jeg kan leve når jeg ikke jobber. Så jeg får spare hver måned på det kontot for å bare kunne gå wild når det er dags.
Men sen så har jeg på nätbanken egentlig har jeg faktisk to. Men jeg kan prate om den ene som er den jeg synes er mest aktiv. Og der har jeg dels et sparkonto for meg selv der jeg sparer
Lågsiktig Men med en mulig kortere sparhorisont Enn hva jeg tenker med mine investeringer Jeg har det dels derfor at det er litt høyere rente på pengene Men også for at jeg ikke skal begynne å nalle av de pengene Ja, der er det litt lengre bort Exakt Det tar en halv dag eller en dag å føre over Så man kan ikke være sånn spontan der Og det er veldig bra, synes jeg Ja
Og sen så har jeg et stort ISK-konto. Han er ISK i Norge.
Nei, vi har ASK. ASK, ja. Aktiesparekonto. Ja, da har jeg et ASK der jeg har en jettestor pott, og det skulle jeg vel si er mitt frihetskapital egentlig. Det er et sparande uten mål, uten slutt, der jeg sparer og investerer hver måned en fast summa og iblant litt mer.
Beroende på liksom, ja, hva det er for noen måneder i øvrigt. Og sen så har jeg et pensjonsspar, et eget.
Og det var noe jeg startet under foreldreledigheten, for selv om vi så klart har allmennpensjon og tjenestepensjon og så i Sverige, så gisser jeg at jeg ikke kommer tykke at pengene er tilrekkelige når jeg selv går i pensjon. Så jeg tenker, jeg begynner redan nå. Jeg putter inn litt penger der hver måned, så får det vokse til seg. Ja.
Og så har jeg og mannen også gemensamt bospar. Og vi vet ikke når vi eventuelt kommer å behøve de pengene, så vi har delt opp det. Dels på sparkonto, dels i investeringer. Men på din egen investeringskonto investerer du i enkeltaksjer, fond, rentefond, litt av hvert? Ungefær...
Jeg tror det er ca. 60-40 til fordel for fonder.
Så litt mer fonder enn aktier. Og jeg hadde mer aktier forut, for da kjente jeg meg også mer engasjeret og hadde mer tid. Og det var en tid når jeg også tykte det var kul å plukke inn nye bolag og sparke ut visse andre og så. Og nå kjenner jeg at tiden ikke riktig rekker til for meg å ha koll på alle de innhavene som jeg har. Så jeg har...
kvar en ganske stor aktieportfølj for å være halvoengasjeret. Jeg kanskje har mellom 12 og 15 ulike bolag i min aktieportfølj, men de er...
nesten uteslutende store, stabile, svenske boliger som jeg har hyfsat koll på, og som marknaden som sånn og media rapporterer om hele tiden. Så jeg behøver ikke selv gjøre masse research, det rekker litt med å henge med i nyheterne, så vet man hva som er på gong. Så det er 15 store svenske firmaer du har investert i?
Ja, og Tesla. Og Tesla. Vi skal snakke litt mer om barn, og jeg så at det nettopp var en undersøkelse i Sverige om hvor dyrt det er å ha et barn. Var det fra 0 til 18 år? Hvor mye koster et barn? Ja, altså, et barn under hele dens oppvekst koster kring 1,5 millioner.
Jeg tykte enda at det var ganske lite, for noen ganger har jeg hørt en siffra på 2 millioner nemlig. Men det som var interessant med denne undersøkningen i alle fall, de kom frem til at et barn koster 1,5 millioner. Og da har de reknet inn alt fra klæder, mat, aktiviteter, fødelsedagspresenter, alt som rører et barn. Jeg tror til og med at de har taget høyd for at man behøver bo større når man har barn. Så litt økede bostadskostnader også.
Men det som fascinerte meg med den rapporten, det var at bare på to år så har det blitt 300 000 kroner dyrere å ha barn. Hva hender egentlig? Ja, er det liksom inflasjon generelt, eller er det at vi foreldre bruker mer på barna våre enn før, eller begge deler kanskje?
Ja, jeg tenker som du. Det burde være begge deler. Inflasjonen har jo dragit i vegs som verst det seneste året. Men kjøphysterien den påverker jo virkelig oss foreldre veldig mye. Det er så mye som skal kjøpes. Når jeg ventet det første barnet, så skrev min mann en lista på saker som vi behøvde innen fødselen. Det var typ 100 greier. Og jeg var sånn her...
«Møter man alt dette?» Han sa «Ja, det møter man». Jeg sa «Ja, det møter man. Dette må man ha. Annars er man jo en urusel forælder. Det er klart at du skal ha alt det der». Og sen så blir det jo så at når man vel har fått barn, da innser man jo ungefær hva ens barn tykker om og anvender. Jeg mener, mine barn har aldri sovet i en spjælseng. De har bare vægrat det. Men det la vi mange slantar på endå. Så...
Så hva slags ting har du gjort for å kutte ned på kostnader til barn og den småbarnstiden? Altså, jeg er jo et stort fan av second hand. Det er jo virkelig en sånn drøm. Altså, om man ikke har begynt med second hand og kjenner at det er en trøskel. Altså, ta
ta bare klivet, for det er som å øpne portene inn til Narnia, og man bare, ah, det er en helt ny verd! Allting er jättebilligt. Den her ideen om at saker er ofræsje, lukter konstig, det er nopprige, det stemmer ikke, for det er så mye saker, klæder, innredning i rørelse hele tiden, så de har ikke ens hunnet bli dårliget.
Det er ikke sunket, det er veldig fine ting som man kjøper til en spottstiver av ursprungspriset. Det er verdens beste. Jeg kan bare gjennomføre meg når jeg fikk mitt første barn, vi kjøpte alt nytt. Alt fra små sparkdrekt til møblemang, vagn, alle disse greiene, til barn 2.
Altså, hun kommer ikke koste en og en halv millioner, for hun har jo både fått erva, og jeg har kjøpt masse second hand til henne, og masse second hand til dotteren. Altså, det gjør underverk for planboken. Virkelig. Men hva med sparing til barn? Du sa du begynte å spare med en gang de var nyfødte. Hvorfor gjør du det, og hvordan gjør du det?
Så vi investerer til våre barn. Så jeg har ett barnspar i min nettbank, der jeg investerer i fonder. En fondportfølje om ungefær fem fonder. Og der har jeg en global indexfond, en sverigefond, jeg tror jeg har en holdbarhetsfond, en teknikfond og noen annen.
Og min mann har ungefær samme da. Og vi sparer i en sparform som heter kapitalforsikring. Jeg vet ikke om ni har den i Norge.
Ja, men det som i alle fall er det herlige med denne kapitalforsikringen, da sparer man i sitt eget navn, hvilket gjør at man selv har makten over de pengerne alltid. Så even om barnet sen fyller 18, så kommer det være jeg som kontrollerer pengene fortfarande, til skillnad fra når man sparer i barnets navn. For da er det jo leske at barnet får de pengene når de blir 18 år.
Hva skal du gjøre da? Så vi sparer i vårt eget navn. Men det bra med denne kapitalforsikringen er at man kan øronmerke penger til en formonstagere. Og da har jeg jo satt barnen som formonstagere i denne kapitalforsikringen. Så om jeg dør, da kommer pengerne gå til barnen, og de kommer ikke gå til dødsboet. Så si at jeg skulle gifte om meg og dø.
Det var jo jettetråkigt om min nye mann fikk mitt barnsparande. Jeg vil jo enda at barnen skal ha dem. Ja, typ så.
Men planen er jo litt at... Min plan er ikke at de skal få en jettestor klumpsumma, egentlig. Utan jeg tenker meg at dette er penger som kommer anvendes til de store hendelsene i livet. Si at noen av dem vil plugga i et annet land, og det er en betalskola. Ja, men da kan jeg kanskje være med og betale den, helt enkelt. Eller si at de...
har et sjukt dyrt interesse, typ hockey, hest, annet som koster mye penger, ja, men da kan man kanskje anvende litt av pengene til det også. Og så så klart en bra start i livet. Det er jo jätteherligt om man kan prisa et kjørkort, eller hjelpe til ved tilfellen. Men jeg tenker samtidig at
Jeg vil ikke bare gi heller, for jeg tenker at den beste skolen er å få kjempe for sine penger selv. Jeg vet ikke, hva tenker du? Nei, jeg tenker samme. Jeg sparer til mine barn, fordi vi får barnetrygd hver måned, og jeg tenkte at jeg ikke trenger det til noe, så jeg sparer det til mine barn. Men samtidig har jeg fått en god økonomisk selvtillit av å spare, av å jobbe, av å klare ting selv.
Men samtidig blir boligprisene høyere og høyere. Så jeg har ikke en konkret plan, men jeg sparer også i eget navn for at de ikke skal...
Bruk opp alle pengene på en sydentur når det er 18. For det er i hvert fall ikke min plan med de pengene. Nei, eksakt. Just bostadssituasjonen er en jettestor oro i Sverige også. Det koster så sjukt mye. Du behøver en jettestor kontantinnsats for å få kjøpe. Hyresmarknaden er rett kast. Det finnes liksom ikke tilrekkelig med hyreslegenheter. Så det er jettesvårt å komme inn samtidig.
Jeg vet ikke. Jeg har også en kjensle av at saker løser seg.
Det gjør jo ofte det. Det kanskje ikke er så hemskt å bo i andre hand, eller hyre inn seg hos en kompis, eller sånne saker. Det er jo litt det som hører ungdommen til også. Ikke bare å få en vrek-lægenhet, for at mamma er så himla bra på å spare. Nei, ikke sant? Hva lærer vi dem da? Jeg vil jo lære dem å jobbe for penger, og at ting ikke kommer av seg selv. Men jeg har sparing til dem, det har jeg.
og samtidig vil man jo gi dem det aller beste, og at de skal leve det beste livet noensinne. Så det er en svår balansgård. Virkelig. Tenk å starte sitt voksenliv med allerede den fuck you-kapitalen, eller hva kaller du det? Frihetskapitalen. At man da kan gjøre hva man vil, og ikke tenke, jeg må velge den utdannelsen på grunn av lønn, eller jeg har ikke råd til å gjøre det jeg egentlig vil.
Hva skjer da hvis man kan bare velge ut fra interesse og verdier, og ikke måtte tenke på pengene? Jeg vet ikke, det kan gå bra, det kan gå dårlig. Verkligen. Rike mennesker er jo egentlig ikke lykkeligere. Så hvordan man enn gjør, så må barnet fortfarande hitte sin egen vei, typen.
Men ja, penger hjelper. Har du begynt å tenke på ukepenger, eller snakker du med barna dine? Nei, begge dine går i barnehagen. Ja, både i barnehage. Så de er jo små, men min femåring, hun er jo ganske med på notene enda. Og jeg tycker att mycket vardagsgreier...
...
Så er man i leksaksaffæren, sier jeg alltid til henne, «Bra, åh, hva, hvilken fin! Den setter vi ut på din ønskelista!» Så hun forstår at man får fine saker når man firer noe spesielt. Man får ikke fine saker hver dag. Vi bruker å spille et spil, som er et mobilspil. Det er egentlig jeg som gleder meg til det her mobilspillet, som heter Dinerash. Men der i alle fall, da sparer man...
Når man klarer en bana får man en stjerne, så må man samle stjerner for å kjøpe i spilet nye attiraljer til sin verd. Og iblant får man også en nykkel. Så nyklerne er veldig selvsynte. Så når vi sitter der med det der spilet, jeg merker hvor poletterne har trillet ned for henne noen stund. For da sitter hun og rekner, den her koster to stjerner, men den her koster to stjerner og en nykkel.
Er den virkelig verdig? Hun ba, nei, vi sparer på nykken så vi kan fikse til båten senere. Jeg ba, ja, det låter jättebra. Og jeg ble typ litt stolt. Jeg ba, gud, hva hun resonerer bra. Herlig. Men sånn i hverdagen bruker dere budsjett hjemme hos dere? Har dere en viss sum avsatt til mat, klær,
Vi er så dårlige på å budgetere. Vi har en budget, og vi forsøker å følge denne budgeten, men jeg tror at det faller litt på at vi ikke oppdaterer budgeten tilriktelig ofte. For det er ganske lett å skrive ned. De faste utgifterne er selvklare, men det er veldig lett for...
at just matkostnaderne drar ivær. Og det er jo liksom inflasjonen som har gjort at alt har blitt så mye dyrere. Og man har liksom ikke riktig 100%.
hunnet med den prissøkningen som har vært. For det har vært så sjukt mye dyrere i Sverige nå på senere. Det er liksom... Jeg fatter ikke. Folk fatter ikke. Men tenk meg, just i en gemensam økonomi så har det vært jättebra for meg og min mann å gjøre budgeter sammen, spesielt under tider av foreldraledighet. For da har det jo liksom framkommet
Hvor jettestor andel av den foreldrepenge jeg har fått som har gått til bare hus, hjem og barn. Han kunne jo sitte og fortfarande bestelle hjem en ny jakke, ete lunsjer ute. Jeg står hjemme og koker makaroner hver dag, for jeg har ikke råd å gå ut og ete lunsj som du. Han ba, oi!
Har du ikke? Nei, det har jeg ikke. Så jeg tenker at det beste med en budget, det er jo at det skaper en øppenhet kring økonomien. Det er jo en icebreaker, typ. Ok, la oss prate, hvort går våre penger? Og en annen ting som er en likestillingsspørsmål, med lønn. Kvinner og lønnssamtale.
Kan du fortelle noen tanker rundt er vi damer dårligere på å ta den praten med sjefen? Kanskje at kvinner kan være forsiktigere når de setter sine lønanspråk. Kanskje at det finnes et visst dårligt selvförtroende når man prater lønn med sin sjef. Jeg vet ikke. Oavsett så tenker jeg at det er ikke kvinners fel. Det er et stort systemfel. Det er et strukturelt problem
problem at kvinner ikke har like lønn for like arbeid. Og det handler ikke om at vi må gå inn og gjøre bedre ifrån oss egentlig i løneforhandlingen. Så det handler om at vi på en strukturell nivå må få opp verdet på kvinnodominerende yrken, så at lønnerne der stiger. Jeg tenker liksom vård, omsorg, skole, når mange kvinner jobber for lønner.
Jeg tenker meg også at arbeidsgivere har et jettestort ansvar- at det er gjemstelte lønner på deres foretak. Så man gjemner ut de skillnader som finnes. For absolutt individuell lønnsetning kan jo være- at man får løn efter prestasjon-
Men om alle kvinner per automatikk får litt lenger enn mennene, det er jo ikke så at kvinner er særlig på sine jobb enn hva menn er på sine jobb. Vi er jo ulike bra på ulike saker, og det har jo ikke med våre kjønn å gjøre. Noen knep finnes vel sikkert for hvordan man som individ skal tenke for å få opp sin lønn. Men problemet er jo større enn sånt.
Hvis du skal gi lytterne en oppgave for å forbedre sin økonomi eller tankesett rundt penger, hva tenker du at du vil si til de norske lytterne? Altså, jeg tror at jeg tror at
er steg nummer ett. For å våge gå inn på børsen og begynne å investere, lær på. Lær deg litt. Ta makten i egne hender og begynn å gjøre. Ikke bare tenk på det. For når man begynner å ta sitt første steg, man begynner å
fatte greien, man gjør kanskje noe mistak, men det går også litt bra, da øppner seg jo også en helt ny verden, og man får opp et veldig stort interesse. Og det interesset skal man bare elde på så mye man kan. Og en dag så kanskje både Norge og Sverige er fullt av sparpodder, som din og min, for at alle vil prate penger. Så, altså...
Det er også et tips. Prata mer penger generelt i sin relasjon med sine kompiser. Prata om de her jobbige frågorne som, ok, men hvordan får man opp sin lønn? Eller hvordan gjør du og din partner med husholdsekonomin? Hvem betaler? Er det rettvist? Hva er egentlig rettvist når det kommer til penger? Så ja, øppna opp.
Og før vi sier ha det, kan du fortelle hva podcasten din heter, hvis noen vil høre mer fra deg og dine gjester? Ja, velkommen inn og lyssna på mer svenska. Smarta Cash heter podden, og den finnes så klart på alle poddspillere, typ Apple og Spotify. Jeg kan også legge en link i episodebeskrivelsen min. Tusen takk for at du ville være med i en episode av Pengesnakk podcast, Isabella.
Takk så jettemykkelig, Lisa. Det var en ære.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.