Lyrereko.no
Hallo, og velkommen til en ny episode av Pengesmakk-podcast. Dere er de beste jeg kan tenke meg. Nå også i antall, for nesten 60 000 nedlastninger har blitt gjort av Pengesmakk-podcast bare den siste måneden. Jeg husker jo hvor stas det var at 60 stykker hadde hørt på podcasten min den første dagen jeg hadde gitt den ut. 60 000! Ja, det er så mange, og...
Jeg synes det er så kult å se at sparing og å ha kontroll over egen økonomi er litt i vinden om dagen. Jeg har også holdt mine første foredrag nå, og det kommer jo folk for å høre på. Kjempe stas at dere vil høre på om penger og sparing, og at dette engasjerer flere og flere.
Hvis det er første gang du hører på podcasten, jeg heter Lise. Jeg har en blogg som også heter Pengesnakk, der jeg skriver om penger og private økonomi, mye om sparing. Jeg har også en Instagram-konto hvor jeg deler daglig nesten et eller annet om penger og sparing. Der heter jeg også Pengesnakk. Og så har jeg dette nyhetsbrevet mitt, som jeg begynte med etter julengang, var det vel?
Og det har blitt noe veldig kult. Liksom en helt egen kanal for meg å kommunisere med dere på. Jeg skulle gjerne ha sendt ut enda mer. Mer sparetips og flere pengeråd. Nå sender jeg ut noe kanskje hver tredje uke. En del om min egen økonomi har det vært til nå. Fordi jeg sparer over 20 000 kroner i måneden. Og får en lønn på 31 500 kroner.
Det gjør at jeg får en del spørsmål om hvordan jeg får til å spare så mye. Det har jeg sendt ut litt om, blant annet alt jeg kjøpte i mars og hele forbruket for februar. Så deler jeg litt nye artikler, podcastepisoder, så dere ikke skal gå glipp av noe pengesnakk. I forrige uke sendte jeg ut mitt nyeste prosjekt til de som har registrert seg på denne e-postlisten. Det har vært så stor respons.
Det jeg hadde lyst til å gjøre var å samle 99 sparetips i en egen artikkel på bloggen. Så jeg har sendt ut to sparetips til deg, hvis du har meldt deg på det nyhetsbrevet. Hvis du går inn på pengesnakk.no, så er det en sånn menystrek helt øverst, og der står det «Bli med». Der kan du trykke hvis du har lyst til å bli med på dette e-postgreiene.
Hvis du har meldt deg på de spareballongene eller selger hundre prosjekter, så er du automatisk med og vil få disse mailene forover. Fremover. Men, jeg håpet jo å lage denne lista med 99 sparetips. Og jo flere svar jeg da fikk fra dere, jo færre sparetips måtte jeg lage selv. Men dere har sendt meg over 400 sparetips. Og jeg har ikke engang rukket å lese alt. Det er kanskje 450 tips. Wow!
Jeg fikk lyst til å bare starte med å dele deres kunnskap og tips videre. Så i dag skal jeg ikke dele 99 sparetips, som da denne episoden heter. Det hadde blitt litt rotete og kanskje litt vel raskt. Eventuelt en veldig lang episode. Så jeg starter i dag med å dele 10 sparetips fra dere til dere.
Et av de tipsene jeg sendte ut var at man kunne bare være glad for at man ikke fikk en parkeringsbot, og så overføre 500-lapp til sparekontoen. Så var det en av dere som spurte meg hva slags sparetips er det, eller hvor fikk du det fra?
Og det fikk jeg rett og slett fra at det var en gutt, eller mann, som krasja i bilen vår. Vi sto parkert og ventet på at noen skulle leie bilen vår. Så vi sto der og ventet, da det var en som skulle svinge og ordne litt, og krasja sin storebil inn i vår lillebil. Og så kom hun som skulle leie bilen, så vi sto der fire stykker, og så skulle se hvor stor denne her skaden hadde blitt. Det var liksom på forskjermen der.
Og så var det ikke noe skade i det hele tatt. Vi hørte jo at det var en crash, og han crashet jo helt tydelig. Men det var ikke en skramme på bilen. Så da tenkte jeg at han der, han har vært heldig. Og en sånn forskjerm er jo ganske dyrt å bytte. Så han kan jo spare 4000 eller 7000 kroner, jeg vet ikke helt hvor mye det koster, bare for at han hadde så flaks.
Fordi sånne utgifter, en bot eller en sånn skade, når det kommer, så finner vi jo typisk pengene til å betale for det. Og hvis vi gjør det, så betyr det jo også at vi har råd til å spare sånne penger iblant. Og mens jeg var på vei hit for å spille inn podcasten, så var det billettkontroll på bussen. Kom de i sånn sivilkledde billettkontroll, og så kjente jeg at jeg ble helt varm i magen. Jeg har jo alltid billett, og jeg vet jo det, men...
Hva hvis jeg hadde glemt å forny? Så gikk jeg inn på den router-appen som vi har her i Oslo, og så brukte den så lang tid på å laste. Venter, venter. Og så poppet det jo opp at jeg hadde en billett. Det var 11 dager igjen på den, så det var ikke noe. Men da ble jeg så lett av at jeg spurte bilettskontrolleren hvor mye det kostet egentlig hvis jeg hadde fått bot. Og da sa hun at det kostet 950 hvis jeg hadde kunnet betale på stedet. 1150 hvis jeg ville ha faktura.
Så da tenkte jeg at det på løpet skal jeg faktisk spare i dag. Kanskje jeg til og med skal kjøpe en aksje. Vi får se hva jeg gjør, men da følte jeg at det var et tegn på at jeg skulle ta en liten bonus sparing akkurat der. Men la oss komme i gang med sparetipsene fra dere. De er sikkert enda bedre. Aller første. Kjøp det du trenger når du trenger det. Å kjøpe kjekt å ha og i tilfelle jeg får bruk for.
Ting på salg blir som regel dyrt da man ofte ikke får bruk for det allikevel. Det er litt som mange av rådene deres. Det kommer litt an på hvilken sparetype du er. Jeg skal komme litt tilbake til det etterpå. Noen ting er det lurt å stekke opp på. Du vet at du alltid kommer til å få bruk for dopapir for eksempel.
Og så kan det være lurt å ha noen små presanger, sånne små gaver, hvis du har barn som blir bedt i bursdager, så vil det jo lønne seg å kjøpe små duplopakker når det er salg. Men det er ikke nødvendig å kjøpe storpakker med body lotion hvis du aldri smører deg, eller ta to betalt for en på et produkt som du bare trenger bittelitt av. Så er det dumt å kjøpe sånne små duplopresanger som jeg snakket om. Hvis du ikke har små barn som blir bedt i bursdager,
Eller du ikke har ofte bruk for sånne typiske vertinnegaver. Og i alle fall ikke, sånn som jeg har inntrykk av at mange litt gjør, hvis de kjøper sånne kjekt å ha gaver, de legger det på en lur plass, og så blir det liggende der. Så for veldig mange er jeg enig i dette sparetipset. Ikke kjøp inn stort av sånne kjekt å ha ting. Fordi alt er ikke kjekt å ha. Neste tips er litt i samme gata. Kommer her. Om det er noe på salg, spør deg selv om du vil kjøpe det til full pris.
Om nei, da vil du sannsynligvis ikke verdsette det nok. Ja, bra tips. Så da gjelder det å finne fram til fullpris for den varen, og så kjenne etter hadde du hatt lyst på den samme varen, om det var den prisen som sto på. Ja, det er kanskje et råd også at man ikke skal gå ut og kikke litt på salget, som vi ofte liker å gjøre. For det er vel sommersalg om en stund nå,
Og da kan jeg råde dere til å heller sjekke litt hjemme. Hva er det du mangler av klær og ting? For hvis du vet at du ønsker deg en silkeskjorte eller nye jeans, så kan du gå på salg og kikke etter at du har bestemt deg for hva du skal kikke etter. Fordi hvis man ikke kikker etter noe spesielt, du kommer jo mest sannsynlig til å bli fristet til å kjøpe ting som du da egentlig ikke trenger. Så ha en plan hvis du går på salg er et godt råd.
Tips nummer tre, mikrosparing. Det er det flere av dere som har sendt inn som tips, og det handler om en sånn avtale man kan sette opp i banken sin. Jeg tror i min bank så heter det morsomspar. Og det er en avtale som går ut på at hver gang du trekker kreditkortet, så går det en sum til sparekonto. 10-20 kroner, 50 lapp kan man vel også si. Og det skal være en sånn sparing du ikke merker. Og så blir du rik på en sparekonto som du ikke sjekker så ofte.
For mange kan dette være veldig smart. Men det er et eller annet med mikrospar som jeg synes ikke er så morsomt. Men det kommer nok an på hvilken sparetype jeg er. For jeg liker å ha kontroll. Jeg liker å vite hvor mye jeg skal spare. Så jeg har et automatisk trekk på lønningsdag, og så er jeg fornøyd med det. Mikrosparing vil passe best for de som ikke har noe særlig forhold til økonomien sin.
De som drar kortet ofte. Og det er kanskje det som gjør at jeg ikke er så fan av sånne her mikrospar. Fordi, eller jeg ser, og jeg vet jo at det funker utrolig bra som spareform for veldig mange. Det er vel derfor så mange av dere har sendt inn som tips også. Men vi må jo bruke da kortet for å spare. Altså man må bruke penger for å spare penger. Jeg tror for meg så ville heller morsom spar vært å spare de dagene jeg ikke brukte kortet. For det er jo det sparing er, å ikke bruke. Hmm.
Og så er det en til en liten felle med denne mikrospar, fordi hvis du har litt høyt trekk da, hvis du har satt opp en 50-lapp eller 100-lapp hver gang du trekker kortet, og så har du mange sånne småkjøp, og så blir det plutselig tomt på kontoen, og så må du føre penger fra sparekontoen tilbake på brukskontoen. På sånne sparekontor så er det vanligvis 12 gebyrfrie uttak, noen har bare 6. Så hvis du tar ut penger fra denne mikrospar eller morsomsparkontoen ofte,
så blir det gebyrer på det du tar ut, og det blir dyrt. Så da er det bedre å sette ned mikrospar. Kanskje du holder med en 10 eller 20 kroning hver gang, eller droppe det helt, og heller spare en fast sum som du vet du har råd til. Men som sagt, mikrospar funker for mange, så test det ut hvis du tror det kan være noe for deg, og den sparetypen du er. Så har jeg fått inn et sparetips, det er kanskje mer en refleksjon. Jeg skal lese det for dere.
Bare en liten betraktning fra min ungdoms Donald Duck og Co. på 60-tallet, hvor onkel Skrue sa «En krone spart er en krone tjent». Det er jo selvfølgelig helt feil. I Norge må man tjene nesten to kroner for å sitte igjen med en krone. Cirka 50 prosent skatt. Altså er det jo dobbelt så effektivt å redusere utgiftene som å øke inntektene med samme sum.
Det var litt å tenke på. Om man vurderer om det er egentlig mer effektivt å jobbe og tjene mer penger, eller om det faktisk er vel så effektivt eller dobbelt så effektivt å redusere kostnader. Jeg legger ut alle de tipsene her på pengesnakk.no i dag, så hvis du vil lese dem igjen, så ligger de der. Tips nummer fem. Glem igjen lommeboka hjemme.
Det er jo et godt tips å gå litt uten lommebok, men det funker ikke så bra lenger som det kanskje gjorde før. For eksempel så, jeg jobber på Grønland i Oslo, og der er det mange sånne grønnsaksbutikker. Så jeg stakk innom etter jobb en dag, jeg skulle ha litt frukt, og så skulle jeg kjøpe linser og en sånn svær sekk med ris. For det lønner seg, ikke sant? Og så hadde jeg ikke med meg kort. Ikke kontanter, ingenting.
Så når det ble min tur måtte jeg bare si beklager og prøve å samle med meg alt av båndet igjen, og så sier hun damen som jobber der. Men du har mobil? Ja, jeg har mobil. Her kan du betale med mobilen. Så hvis det trikset der skal funke, så må du glemme igjen både lommeboka og mobilen. Sparetips nummer 6. Unngå lokketilbud som fristende velkomstpakker i bokklubb.
Overfør heller en sum til sparing hver gang du lar være å benytte et slikt tilbud. Ja, det kan være et bra tips. Dere liker å lure dere selv litt. Det liker jeg. Her er også en annen favoritt som er litt lurete. Sparetipp nummer syv. Endre mottakerkonto på VIPS til en sparekonto eller en annen konto som du ikke har kort til.
Så du kan koble VIP-sen din til en konto som du sender penger fra. Så du kan ta enten brukskontoen eller kortet, og så kan du ta den hvis noen sender penger til deg, så kommer du på en litt mer hemmelig sparekonto. Det tipset likte jeg. For da, hvis du selger noe på nettet, mange av dere er jo med på Selle 100, prosjektet mitt, som går på å selge 100 ting på nettet hjemmefra.
Og det er det nå faktisk tusen stykker av dere som har meldt dere på, så det er mange som sitter rundt omkring i landet og legger ut annonser og prøver å selge brukte ting. Veldig ofte får jeg i hvert fall betalingen via VIPS.
Så hvis du har lyst til å bygge opp en sparekonto og tenker at de pengene kan du klare deg uten, så kan det være et lurt tips å sette mottakerkontoen til en sparekonto i stedet for å få de rett inn på brukerkonto, og da havner de jo fort i det vanlige forbruket. Igjen et tips som du skjønner selv om dette passer for deg eller ikke. Dagens åttende tips er en hel liten historie. Jeg leser opp.
Et av grepene jeg har gjort er at jeg de siste årene har invitert veninner på bobler og bytting. Det vil si, de får et glass kava og litt å spise, og så bytter vi klær. Det er kjempegøy. Veninnerne mine gleder seg alltid til denne seansen. Jeg pleier å arrangere dette et par ganger i året, både vår og høst.
I det siste har det utviklet seg til å også gi bort og bytte andre ting, som for eksempel bøker vi har lest ferdig, sko, vesker og interiørting. Siste gang vi samlet oppfordret jeg dem til å rydde i boden, og da kom det frem litt forskjellig. Det som er så gøy er at alle får noe nytt, som regel, og går fornøyde hjem uten å ha brukt en krone hele kvelden. Det var et bra tips. Det skal jeg også invitere til, merker jeg.
Byttekveld med venner. Sparetips nummer ni, det er et sparetips jeg har fått av flere av dere. Det handler om å plombere TV-en for å kunne melde seg ut eller å spare på NRK-lisensen. Og det er jo et sparetips, hvertfall jeg har hørt før, men det gjelder ikke lenger. Snart gjelder det hvertfall ikke lenger. For 2019 er det aller siste året vi skal betale NRK-lisens.
Fra neste år vil vi heller bli trukket for denne NRK-lisensen på skatten. Så det blir rimeligere for noen. For der er det sånne grenser. Hvis man tjener for eksempel under 200 000, eller var det under 150 000, så er prisen bare 200 kroner. Hvis man tjener over 350 000 kroner, så koster NRK 1 700 kroner. Så det er mindre enn vi har betalt før. Nå er det vel 3 000 kroner.
Men hvis du er to i husholdningen som tjener mye, så blir det jo 1700 pluss 1700. Fordi prisen nå er per skatteytter, ikke per TV. Så det med å plombere TV-en trenger man ikke lenger gjøre. Det er kanskje en siste innbetaling på lisens nå i sommer, og så fra 2020 så går det altså over skattesedlen. Dagens siste sparetips fra meg, eller fra dere til dere via meg,
Avbestill og kanseler nyhetsbrev fra diverse nettbutikker som kommer i inboxen din hver eneste uke. Det er et smart tips. Å påstå at man ikke blir påvirket av reklame, ja, det går kanskje an å ikke la seg påvirke av reklame, men jeg tror vi er mer påvirkelige enn vi lar oss selv tro. Jeg blir i hvert fall fristet av ting jeg ser på plakater og i blader. Så jeg tror absolutt det er et bra sparetips å ikke få så mye reklame.
Ofte så blir man jo, altså den reklamen får deg jo til å virke som om du går glipp av noe hvis du ikke kjøper. Kun denne helgen, super tilbud, 50% på ditt og datt, så blir man sånn, åh jeg går glipp av noe hvis jeg ikke gjør det, eller jeg taper på å ikke benytte meg av det tilbudet.
Det er som regel ikke sant, fordi det er reklame for ting som du ikke trenger i det hele tatt. Så lar du være å kjøpe, så har du jo spart hele beløpet, ikke bare 50% av beløpet. Det var det for i dag. Jeg håper dere har fått noen nye ideer til hvordan dere kan spare mer penger. Neste gang har jeg lyst til å ha spørsmål og svar igjen. Jeg har funnet frem et spørsmål fra en konfirmant som lurer på hva hun skal bruke sin nye formue til.
Og hva mer jeg skal svare på, det vet jeg ikke enda. Det er jo helt opp til dere. Har du et spørsmål om sparing, privatøkonomi, eller bare noe du lurer på om penger, så send det inn til lise at pengesnakk.no. Jeg har fått en ny mailadresse, lise at pengesnakk.no.
Hvis dere stiller spørsmålene så generelle at andre kan få glede av svaret, så er det det aller beste. For da er det lettere for meg å inkludere den type spørsmål i podcasten og svare litt bredere hvis det gjelder flere enn akkurat din egen økonomi. Hvis du synes at denne podcasten er nyttig, så blir jeg veldig glad om du scroller ned til der det står vurderinger og omtaler og enten gir noen stjerner eller skriver en omtale.
Blir jeg veldig glad for det. Da er det også flere som får opp podcasten og kanskje kan lære litt om økonomi. Jeg ønsker dere en god helg. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther
Moderne media.
Lyrik