‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

3.3.2025

248: Derfor er indeksfond så bra

I denne episoden av Pengesnakk diskuterer Lise og finansprofessor Espen Henriksen indeksfond. Henriksen forklarer fordelene med indeksfond, som lav kostnad og bred diversifisering. De diskuterer også ulike typer indeksfond og hvordan man velger riktig fond. Til slutt, diskuterer de forventet avkastning i aksjemarkedet de neste ti årene.

00:01

Denne uken introduseres Slipper, en app som hjelper deg med å få billigere strøm, med tre måneder gratis bruk.

03:44

Investering i globale indeksfond er en effektiv strategi for nybegynnere som ønsker lavere kostnader og høyere nettoavkastning.

08:30

Investering i indeksfond er en smart strategi, men man må være oppmerksom på ulike indekstyper og deres risikoprofil.

14:53

Kostnader og etiske forhold er essensielle faktorer å vurdere når man investerer i fonds.

20:06

Indeksfond gir investorer mulighet til å spare tid og redusere kostnader, samtidig som de oppnår bedre avkastning over tid.

Transkript

Nevnt i episoden

Indeksfond

En investeringsstrategi der man investerer i et bredt spekter av aksjer, som representerer et marked eller en indeks. Diskutert som en effektiv og kostnadseffektiv strategi.

Espen Henriksen

Finansprofessor ved BI, gjest i podcasten. Han deler sin ekspertise på indeksfond og investeringsstrategier.

Lise

Vertskap for Pengesnakk podcasten. Hun stiller spørsmål og leder samtalen.

Paul Samuelson

Økonom som utviklet teorien om indeksfond. Nevnt i sammenheng med indeksfonds historie.

Jack Bogle

Grunnlegger av Vanguard, en av verdens største fondsforvaltere. Nevnt som en pioner innen indeksfond.

Warren Buffett

Suksessrik investor som støtter indeksfond som en god investeringsstrategi. Hans mening nevnes som støtte for indeksfond.

Vanguard

En av verdens største fondsforvaltere, grunnlagt av Jack Bogle. Nevnt som en aktør innen indeksfond.

MSCI

Et selskap som utvikler indekser for aksjemarkedet. Nevnt som en leverandør av indekser for indeksfond.

FTSE

Et annet selskap som utvikler indekser for aksjemarkedet. Nevnt som en alternativ leverandør av indekser for indeksfond.

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland)

Nevnt som et eksempel på et stort indeksfond. Brukes for å illustrere suksessen til indeksfond.

Norges Bank

Forvalter av oljefondet. Deres strategi og erfaringer med indeksfond nevnes.

BI

Handelshøyskolen der Espen Henriksen jobber. Nevnt for å gi kontekst til Espen Henriksens bakgrunn.

Trillions

Bok av Robin Wigglesworth om indeksfond. Anbefalt som tilleggsressurs for å lære mer om indeksfond.

Robin Wigglesworth

Forfatter av boken "Trillions", en ledende finansjournalist i Financial Times. Nevnt som en ekspert på feltet.

Financial Times

Et ledende internasjonalt finansmedie. Nevnt i sammenheng med Robin Wigglesworths bok.

Wall Street Journal

Et ledende amerikansk finansmedie. Nevnt som en kilde til positive anmeldelser av "Trillions".

The Economist

Et ledende internasjonalt nyhetsmagasin. Nevnt som en kilde til positive anmeldelser av "Trillions".

Apple

Nevnt som et eksempel på et selskap med høy markedsverdi i indeksfond.

Facebook

Nevnt som et eksempel på et selskap med høy markedsverdi i indeksfond.

Bahamas

Nevnt i en humoristisk sammenheng som et alternativ til indeksfondsinvestering.

Pengesnakk

Tittelen på podcasten.

Slipper

Sponsor for podcasten, en app for å finne billigste strømleverandør.

Firi

Sponsor for podcasten, en kryptovalutabørs.

Fiken

Sponsor for podcasten, et regnskapsprogram.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Espen Henriksen

Sponsorer

Slipper

Firi

Fiken

Poeng

Formue trenger ikke å være stor før vi må gjøre oss opp noen tanker om hvordan den skal forvaltes.

Det er viktig å ha en god idé om hvordan man forvalter kapitalen sin, uavhengig av størrelse.

Hvis du har lite kapital, så er det desto viktigere at du forvalter den lille kapitalen du har på en veldig god måte.

Effektiv forvaltning er enda viktigere med begrenset kapital.

Det som betyr noe for oss når vi forvalter formelen vår, er hvilken avkastning vi får på pengene våre etter kostnader.

Nettoavkastning er det viktigste målet for investering.

Det er ingen som har gjort mer for amerikanske investorer enn Jack Bogle

Warren Buffetts uttalelse om Jack Bogle, grunnleggeren av Vanguard.

Vi kan ikke forvente at det fantastiske oppgangsmarkedet vi har hatt de siste ti årene kommer til å fortsette.

En viktig påminnelse om at historisk avkastning ikke garanterer fremtidig avkastning.

Påstander

Passiv investering i globale indeksfond er en god strategi for nybegynnere.

En vanlig oppfatning som støttes av eksperten i podcasten, men med nyanseringer.

Det er mye mer markedsføring av relativt dyre produkter enn billige produkter innenfor finans.

En påstand om asymmetri i markedsføring av finansielle produkter.

Statens pensjonsfond utland (oljefondet) er for alle praktiske formål et indeksfond.

En påstand om likheten mellom oljefondet og et indeksfond.

Avkastningen i aksjemarkedet de neste ti årene vil være lavere enn de forrige ti.

En prognose fra en finansprofessor, men med påpekning av usikkerhet.

Lignende

Laster

Musikk Denne ukas annonsør er Slipper, appen som passer på at du alltid har billigste strømavtale for deg. Ja, du hørte riktig. Det er jo en jobb å overvåke strømmarkedet selv, så ofte som de avtalene endrer seg, og hvordan kan du vite hva som lønner seg for akkurat ditt forbruk. Med appen Slipper, så slipper du å tenke på det, og de tre første månedene får du gratis ved å bruke rabattkoden PENGESNAKK. Det er kun for oss pengesnakkere, og da får vi altså tre måneder gratis. Vil du lære mer om strøm og det å betale mindre for strøm, så gå til episode 241 av Pengesnakk podcast, der jeg intervjuer Joachim fra Slipper. Det er jo så mange ting som er gøyere å bruke penger på enn strøm, så bruk Slipper for å redusere kostnadene til strøm, så får du heller investere pengene dine eller bruke dem på noe gøy. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og alt for ofte blir jeg spurt om min investeringsstrategi. Senest i går var det en avis som ville vite hvordan jeg, som ekspert, ville investert 1 million kroner, og hva jeg ville råde andre til. Så jeg måtte jo svare at jeg verken er ekspert eller rådgiver, men jeg kan jo si hva jeg ville gjort med 1 million kroner. Reist til Bahamas. Neida. Dere kjenner jo min investeringsstrategi, den kjedeligste av dem alle. Putte alt i globale indeksfond. Men er det egentlig smart det jeg gjør? Når markedene har gått så bra som det har gjort de siste årene, så skal det jo ikke så mye til for å lykkes. Men hva med når det går nedover? Hvordan ser det ut da? I dag har jeg besøk av en ekte finansprofessor, så da får dere de minste vite om strategien min er helt på jordet, og noen tips til hva vi skal tenke på når vi ønsker å investere pengene våre. Velkommen til Pengesnakk-podcast, Espen Henriksen. Tusen takk, Lise. Takk for at du vil bidra til at vi lærer mer, for det elsker vi å gjøre. Takk. Du jobber på BI som finansprofessor, og hva gjør du da? Underviser? Jeg underviser en del, og forsker en del. Det er de to hovedgjørsjeftene mine. Og hva forsker du på da? Så jeg forsker midt i skjæringsfeltet mellom finans og tradisjonell makroøkonomi. Så da hvordan vi kan greie å bedre forstå hvordan finansmarkeder og makroken min for øvrig interagerer, altså hvordan de beveger seg sammen. Jeg skal innrømme at dette er litt som å bli forvirret på et litt høyere nivå, altså at vi da ikke har alle svarene, men det gjør også jobben desto morsommere. Ja, det blir ikke kjedelig. Nei. Og sånn privat, er du en sparer eller en sløser? Jeg tror jeg er ganske nøkteren. Nå må jeg innrømme at dette var et spørsmål jeg ikke var forberedt på, og nå følte jeg meg litt antropet her, men jeg skal innrømme at jeg er ikke den typen som får glede av å bruke penger. Nei, da passer du bra inn her. Vi skal snakke om de valgene vi må ta når vi skal begynne eller fortsette med å investere. Når vi snakker om formuesforvaltning, så høres det ut som man må ha veldig masse penger før vi skal investere. Men formue trenger jo ikke å være så stor før vi må gjøre oss opp noen tanker om hvordan den skal forvaltes. Tvert imot er det vel at vi alle bør ha en god idé om hvordan vi forvalter den kapitalen vi har. Da kan det jo egentlig snarere være å si at argumentet kan støttes på hodet, at hvis du har lite kapital, så er det desto viktigere at du forvalter den lille kapitalen du har på en veldig god måte. Ikke sant? Da jeg endelig tørte å gjøre noe som for meg var så skummelt som å investere pengene mine, så gjorde jeg det jeg leste på internett, var en bra strategi. Så leste jeg masse om det, men som mange andre så søkte jeg etter info som bekreftet og forsterket det jeg allerede visste. Passiv investering i massevis av selskapet på børsen, og på billigst mulig måte gjennom globale indeksfond. Vil du kommentere noe allerede her? Det har jeg veldig lyst til, faktisk. Det var jo gitt hvor du begynte, da du begynte å snakke om hva jeg jobbet med som forskning, og hva jeg fyller dagene mine med, så er det jo nettopp at denne ideen om indexfond var noe som var en abstrakt akademisk idé for omtrent snart 50 år siden. en som heter Paul Samuelsen, som skrev om dette, og så tok det veldig lang tid før det tok å blande meg anerkjent. Veldig mange etablerte da i industrien, brukte veldig mye ressurser på å latteliggjøre den ideen. Men hvor det nå ser at de siste... 10-15 år, så har det virkelig redd om seg. Folk har skjønt hvor god strategien er. Hvis det er det at du nå sier at du søker bekreftelse, så vil jeg snarere si at hvis man ser på det som blir markedsført, så er det mye mer markedsføring av relativt dyre produkter, og det er veldig mye mer ressurser. Det er veldig få som har store ressurser, til å fortelle at her er det noe som er veldig billig som vi tjener lite penger på, blant bankene. Så snarere så må man søke egentlig mer etter denne type informasjon, enn det man måtte etter hvis du skulle si, la meg kjøpe et dyrt aktivt fond, eller et dyrt fond med en eller annen tvil som Merkel har på. Men da jeg begynte å investere i Global Indexfond, så tenkte jeg som mange andre at det er perfekt for nybegynnere som ikke har tid eller kunnskap eller lyst til å sette seg inn i enkelselskaper, hva som påvirker aksjekurser og mer avanserte strategier for å tjene penger med pengene våre. Eller kanskje skal vi først fortelle litt, hva er et globalt indexfond? Noen som hører på denne podcasten har aldri investert i et fond eller en aksje, så la oss begynne helt der. Så ideen bak hvorfor indexfond er fornuftig er at det som betyr noe for oss når vi forvalter formelen vår, er hvilken avkastning vi får på pengene våre etter kostnader. Altså det vi vil kalle nettoavkastning. Den avkastningen vi får før kostnader spiller i og for seg ikke noen rolle hvis... hvis vi da uansett er nødt til å betale noe eller gebyrer før vi kan bruke de selv eller disponere de selv så hele ideen var at ideen bak inntektsfond hviler på noe så enkelt som aritmetikk altså at 1 pluss 1 er 2 eller at 1 delt på 2 er en halv at for da kjøper man gjennomsnittet sånn at hvis man sier at alle aktive forvaltere de posisjonene de tar Man kjøper egentlig snitt av hva alle aktive forvalter gjør, for det er nødt til å summere opp. Og så er argumentet for indexfond nettopp at du da får det billigere, at det blir lavere kostnader ved å gjøre dette, enn å betale relativt høyt gasserte forvalter for å forsøke å plukke vinnere. Sånn at i snitt før kostnader, så vil man da, det akademiske argumentet er at da er forventet avkastning omtrent den samme på et aktivt fond, og på et passivt forvaltet fond. Mens at det er etter kostnader, er en mye høyere forventet avkastning på et indeksfond enn et aktivt forvaltet fond. Men det høres jo fint ut å ha en flink forvalter. Jo, det er helt greit. Så det er... Så hvis du hadde vært helt sikker, det er to ting man bør spørre seg da. For det hjelper jo ikke at han er, eller la oss si hunden, hunden er flink, men at hunden må være mye flinkere enn alle de andre. For dette er et veldig konkurransutsatt marked, slik at det hjelper ikke bare å være flink, du må være flinkere. Du må sørge for at den forvalteren som er god, må være den som forstår informasjonen som kommer til markedet enda bedre enn alle de andre som er høyt gasserte for å forsøke å forstå hvordan ny informasjon påvirker prisene. Og år etter år etter år. Og den andre, som kanskje er enda mer, som er et enda dypere poeng, er å spørre Hvis denne personen er så flink, hvorfor vil den dele de pengene med meg? Hvorfor vil ikke den personen, hvis vi alle forstår at den personen er så flink, hvorfor vil ikke den da ta det ut nettopp i høyere lønn, eller alternativt bare forvalte sine egne penger, hvor han slipper å dele den meravkastning, altså den merverdien som skapes av de arbeider hun gjør, med alle oss andre. Og i hvert fall... Disse to argumentene er veldig, veldig kraftige argumenter for nettopp indektsfond. Hvis vi skulle ta dette praktisk, det kan være at du kommer inn på dette, men det er jo at statens pensjonsfond utdan, eller det vi ofte kaller oljefondet, er jo for alle praktiske formål et indektsfond. Hvis vi tar og kjører analysen av variasjonen i avkastningen på fondet, mot variasjonen i avkastemodellreferanseindeksen, eller indeksen som Finansdepartementet har gitt til Norges Bank for å få til å fåne, så forklarer det i størrelseorden 99,5 prosent. Praktisk talt blir all variasjon forklart av variasjon i denne referansen. Så dette er virkelig et indeksfond. Det at vi da satte opp selv verdens største statlig fond som et indeksfond allerede på slutten av 90-tallet. Man var virkelig foran kurven før ingen norske nordmenn kunne få kjøpe indeksfond her i Norge. Så valgte vi å gjøre dette med de felles sparepengene våre. Og vi fortsetter å gjøre det. Så gjør de en hel rekke andre sofistikerte ting på siden, som kan være bra for oss, og hvordan de tilpasser seg. Så dette er utrolig dyktige folk i Norges Bank for implementeringen av dette. Men det fjerner ikke da eller takke bort det faktum at dette for alle praktiske formål er et indexfond selv for dette gigantiske fondet. Så når du sier at dette ikke er noe for, eller dette bare er noe for nybegynnere, men ikke mer for sofistikert, så vil jeg si at det finnes skapt noe mer sofistikert i Norge enn forvalteren av oljefondet, og dette er også et indexfond. Ja. Det er kult. Men en ting jeg lurer på, eller som mange lurer på, som investerer eller har landet på at ok, så skal jeg investere i global indexfond. Og så er det jo mange globale indexfond å velge mellom, og også ulike indekser. Kan du først forklare oss, hva er en indeks, og hvorfor er det ulike indekser ulike fond følger? Veldig, veldig godt spørsmål. Ok, så... utgangspunkt, i hvert fall når vi snakker om indexfond. For her er det litt... Hva skal vi si? Terminologien kan lure oss litt. Sånn at når vi snakker om indexfond, eller i hvert fall de akademiske argumentene for indexfond, mer eller mindre det som oljefond gjør, så er det det vi kaller markedsvektede indexfond. Det betyr at vekten... som de forskjellige selskapene har i indeksen, er proporsjonalt med markedsvekten. Sånn at når du kjøper et indeksfond da, så kjøper du omtrent gjennomsnittsaksjon, eller du kjøper gjennomsnittet. Det var nettopp det jeg sa, jeg kan ta argumentet i sted for indeksfond. Man kjøper gjennomsnittet, og så sier vi vi får gjennomsnittet billigere. Det er derfor dette er en god strategi. Men så har det da kommet opp en rekke ting som også kaller seg indeks, at man får delindeks. Man har jo opphvert landindekser, det er opphvert en indeks for Norge, Europa, og så videre. Du kan sette skru sammen noe sånt også på teknologi og tilsvarende, men da tar du egentlig et veddemål. Da begynner du å ta et veddemål på... Bransjer eller regioner. I stedet for å kjøpe bare et globalt indexfond. Men det jeg tror man skal være forsiktig og styre litt unna, det er også som kaller seg indexfond, men som egentlig ikke er det som for eksempel de sier. De er like vektede. For eksempel at alle selskapene for eksempel er samme vekt. Så da betyr det at det blir ikke mer Apple for eksempel? Da er du like... Hvis du kjøper... et indeksfond nå, som er markedsvektet, så vil det ha en veldig stor vekt i Apple og Facebook, fordi det er en veldig høy markedskapitalisering. Mens en såkalt likevektet vil da ha like stor antall kroner investert i Facebook som i et mye, mye mindre selskap. Men da er det nettopp, da holder ikke dette aritmetikk-argumentet vårt lenger. Så da har du egentlig heller gjort et veddemål på små selskaper. for at relativt til resten av markedet så overvekter du småselskap relativt til store. Er det sånn som heter small cap index? Det er relatert. Det er definitivt relatert. Men i alle fall da vil jeg si at da gjør du igjen et veddemål som er det, og det er ikke det som vi i gåshøyene vil kalle index. Selv om det er fremdeles en systematisk strategi, i stedet for at du forsøker å plukke så gjør du noe systematisk med en Det er ikke det vi egentlig snakker om her, indeksforvaltning. Så hvis jeg leter etter et globalt indeksfond å investere i, hva skal jeg se etter da? Kostnader. Aller første er kostnader. Fordi det viktige er, som jeg sa, at hele argumentet her var at du får omtrent brutto, altså før kostnader får du omtrent gjennomsnittsavkastningen. Det får du også hvis du kjøper aktive forhold til det. Da får du i forventning. Men problemet er bare at hvis indeksfond tar 0,2 prosent, eller kanskje 0,18 eller 0,15 mens et aktive fondet har en prosent mer, så betyr det at det aktive fondet spiser en prosent av formen din hvert eneste år. Det betaler jo banken utenom å få egentlig i forventning noe som helst. Så poenget kostnader er det første og viktigste, og så er det en del andre ting som du ville kunne se på, som en ting er, og som vi kan komme tilbake til Skulle valuta sikre dette? Det er en interessant ting. Det er et spørsmål som ønsker du en type bærekraftsprofil? Hva innebærer den? Jeg tror nesten alle fond som selges i Norge har eksklusjonslister til oljefondet. Så det er veldig vanskelig å få selskap som investerer i klasebomber og tobakk. Hvilke eksklusjoner ønsker du å ha en bredere eksklusjonslist enn dette? Og som vil være etiske betraktninger mer enn økonomiske betraktninger. Men jeg tror det er det viktige. Ja, og burde jeg sjekke opp hvilken indeks de måler seg mot? Det burde du kunne gjøre. Om de da måler seg... De store globale indeksleverandørene er slik som MSCI. så ikke sant om det følger MSCI World, altså verdensindeksen, eller om det følger FTSE World, men hvorvidt de følger MSCI eller FTSE, spiller i praksis fryktelig, fryktelig liten rolle. Her kommer det litt, og det er litt åpenbart at en indeks er jo heller ikke en sånn absolutt forstand perfekt. Det er ikke skrevet med gullskrift i himmelen. Slik skal en indeks være. Her er det menneskelig skjønn også her. Altså type, hvor mange selskaper skal man ha? Hvor skal man sette grensen for når de er med, når de går ut? Hvoran går de med? Hvoran går de ut? Det er noe som heter såkalt friflytjustering, som er for eksempel skal, slik som Equinor eller Telenor, bør statens eierandel, norske stat, eier store deler av disse selskapene. Staten er inne der, antagelig også av andre grunner enn rent finansielle, og de har ingen planer om å selge. Skal det være en del av denne? Hvordan skal man eventuelt justere vekt? Det er en del tekniske ting. Poenget med å si det er bare at det går med en del skjønn og det skjønnet kan være forskjellig fra Futsi og MSCI men for oss som sparere så spiller det antagelig ingen rolle. Det er han sånn. Men en ting man hører av og til er jo at når alle, eller mange, sparer i globale indexfond, så blir den verdien på de selskapene kunstig høy, og at dette ligner på en boble etter hvert. Er det noe i det? Jeg har virkelig forsøkt å forstå det argumentet. Og da er det, ok, så er det åpenbart at antagelig er det jeg som er for treg, og det går for sakte, men hvis vi ikke har, så har jeg, la meg ikke anta heller da, argumentere hvorfor dette er så vanskelig, altså for det er jo ikke noe slik at vi Da måtte det i så fall være at det er en boble i hele aksjemarkedet. Altså fordi at her kjøper man jo bredt, man kjøper hele aksjemarkedet. Ok, men det er et helt annet spørsmål. Da spørste jeg, har jeg veldig problemer med å forstå hvorfor det skulle være mer boble om jeg kjøper et globalt indeksfond eller om jeg går og investerer i et teknologifond? Mye lettere å argumentere for at de som kjøper teknologifond er med og kjøper boblene, eller de som kjøper aktive fond som eventuelt har noen slike bets, er de som virker til en boble. Jeg tror heller snarere at en del av de som argumenterer slik, er de som har veldig mye å tape. på at folk kjøper indexfond. Det er de som har tjent veldig mye penger, på å ta seg alt for godt betalt, på å levere et produkt, som ikke har skapt mer avkastning etter kostnader. Det er mulig at det er greie å skape mer avkastning før kostnader, men det som betyr noe for sparere, det er etter kostnader. Ja. Det kan jo høre så lite ut når det er 1%, men hvis man ser på for eksempel noe som oljefondet, som tar ut 3% kanskje hvert år, hvis du skulle tatt 1% mindre, så er det jo å snakke om veldig store summer. Alternativt, ta eksempel om oljefondet. Vi sitter jo her rett ved bankplassen, rett ved Norges Bank, og det som er fantastisk som de har fått til der nede, det er at de forvalter da våre felles sparepenger til omtrent det vi kaller fire basispunkter, altså 0,04 prosent er de betalt. Og det faktum at de tar 0,04 i stedet for for eksempel en prosent, da betyr det at vi da får bruke en prosent mer hvert eneste år. Av oljefondet er det 100 milliarder kroner. Så det var en helt ufattelig sum, men det er likevel altså, og nå vil det jo åpenbart, de vil ha et skalafordel og sånn, så det er ikke et helt realistisk tall, men det er likevel 1 prosent hvert år, hvis det er det man betaler ekstra. på sparepengene sine, så betyr det 10% over 10 år. Det betyr at det er 10% forskjell om... Og det er en ting vi ikke har sagt om, sånn at han som da etter disse akademiske bildene, han som satte virkelig ut i praksis, som vi bare skal synes han helt til, er en som heter Jack Bogle, som startet dette fondet som heter Vanguard, som er en av verdens største fondsvalgere, men han startet det helt for seg, og da... og han ble jo latterlig gjort til å begynne med men i alle fall, han døde her for et par-tre år siden og Warren Buffett, aksjeplukkeren alle aksjeplukkere store helt han skrev jo da at det var ingen som, eller da Jack Bogle døde, at det er ingen som har gjort mer for amerikanske investorer enn Jack Bogle og så sa han også at mens det meste av Wall Street er fokusert på å ta seg fryktelig godt betalt for å levere ingenting så tok Jack Bogle seg ingenting betalt for å løvere en hel masse. Og det er et nydelig sitat, og det er også da for, hvis vi skal bruke Warren Buffett, hvordan har han sagt at barna hans er nødt til å forvalte pengene sine i indexfond? Så han sier at det er mulig at Warren Buffett er flink til å plukke aksjer. Han tjener penger på det selv, men han har faktisk selv ikke noe tro på at de som har fått hans gener og vokst opp i hans miljø likevel skal være noen flinke, så de er nødt til å putte pengene sine i en ekspon. Og et argument du har brukt også for å investere i globale indexfond, er jo at man da får tid til å heller konsentrere seg om andre viktige spørsmål i investeringsstrategien sin eller økonomien, enn hvilke aksjer vi skal plukke. Kan du fortelle litt mer om det? Ja, sånn at, for det er jo, hvis vi da først tar markedspriser, det som er ganske greit er at hvis vi skal ha en idé om... Hva er jara verdt? Så kan vi bruke masse tid å sitte og tenke på dette. Tenke på råvarepriser og så videre. Ellers kan vi bare ta og slå opp på børssiden og finne hva er prisen på jara. Den oppgaven er noen løst for oss. Men den oppgaven ingen har løst for oss, det er å finne ut hvilken risikokapasitet jeg har. Hvor mye bør og kan jeg investere i aksjer? Hvor mye tåler jeg å tape? Hvordan er min avveining egentlig da mellom risiko og forventet avkastning? Så det er det ene, ikke sant? Skal jeg investere i aksjer? Hvor mye skal jeg investere i aksjer? Det kan også være da mer sofistikerte spørsmål, slik som hvis jeg da kjøper dette, bør jeg ha et indexfond? Nei, bør jeg valutasikre med det? Ja. Hvordan ser konsummønstret mitt ut? Hvordan er den valutasikringen? Ja. Hvordan, og hvis man skulle begynne å grave enda litt mer dypere, så er det mye mer fornuftig å bruke tiden sin på å se hvordan ser egentlig pensjonen min ut? Hvordan er den investert? For det jeg sparer pengene mine for øvrig, jeg burde også si at det er strengt i sammenheng med pensjonen, altså all sparing jeg faktisk gjør. Hvordan ser denne aksjeandelen ut? Hvordan er det eventuelt noen regler om de endrer aksjandel underveis? Hvordan tilpasser jeg disse tingene? Også tenker jeg grunnlig som en del av min risikobærende kapasitet. Hvilke utgifter er det jeg vil ha? Hvor fast er disse? Hvordan skal jeg sørge for at jeg møter de hver tidshorisonten egentlig på sparepengene? Hvordan tenker jeg på bolig? har jeg ambisjoner, ønsker å kjøpe hytte? Altså, alle disse spørsmålene, forsøk å se hele økonomien i sammenheng, og hvordan jeg da best mulig allokerer, eller altså, spørsmål, plasserer sparepengene mine og så tror jeg de fleste synes at dette er fryktelig smertefullt eller smertefullt er ikke men det er mye mer lystbetont å sitte og prate om aksjer om hva som skal oppgå hva har du tro på nå? det er veldig moro i stedet for den der å virkelig gå grundig til verks hva skal pengene mine gjøre for meg i fremtiden og hvordan setter jeg det opp for det og grave litt i disse detaljene og sånn skikkelig kjedelig, kanskje litt smartfullt også, men jeg liker vel det at indexfond som er bra i seg selv, i tillegg kan det være nærmest å binde seg selv litt i masten og forplikte seg til å gjennomføre eller gjøre dette som da både er... Litt kjedelig og litt smertefullt. Ja, og jeg har jo ikke noe imot hvis noen har som hobby å kjøpe og selge aksjer. Men hvis du ikke har det som hobby da, og heller kunne bruke tiden din på å kanskje finne en helt annen inntektskilde og putte mer inn i global indexfond, enn å sitte og lure på hvordan du skal klare å skaffe deg en mer avkastning uten at du har den interessen. Helt enig, det var ikke sånn, så hvis noen synes dette er gøy, hvis dette er hobby, for alt, helt enig. Hvis vi ser på det oljefondet igjen da, pensjonsfond utland, de har jo også en del rentepapirer. Burde jeg ha det i min investeringsportefølje? Ja og nei. Her kommer det igjen, dette er de veldig store og viktige spørsmålene. Så ene er at da er dette et spørsmål, hvordan vi skal ha type aksje eller egenkapitalinstrumenter versus fremmedkapitalinstrumenter, altså obligasjoner, bankenskudd, alle slike ting. Så jeg tror det enkleste er å først tenke på aksjer og bankenskudd, og så kan vi heller tenke på denne bankenskudd-biten etterpå. Ja. Og da er det jo igjen, hvis man ønsker det som en type risiko, men har likevel et langt perspektiv, kan det være fornuftig å da vurdere å sette pengene i type obligasjonsfond eller pengemarkedsfond i stedet for å ha det i banken. Altså se på renten og se på hvilken durasjon. Det som er spørsmålet likevel er, NBIM har faktisk, eller altså Norges Bank, har skrevet ganske godt om det i et sånt diskusjonsnotat om, hvis Det synes jeg er verdt å se på. Eller for de som ønsker å nerde seg litt ned. Ja, for dette er virkelig for nerdingen. Men i alle fall da, rollen til en obligasjon, eller selskapsobligasjoner i en globalt portefølje, hvor deres argument er strengt tatt, selv om de har det i sin portefølje, så er det ikke helt åpenbart hva det er. Fordi at selskapsobligasjoner både har en del egenskaper til statsobligasjoner, altså obligasjoner utsett av stater, og de har en del av egenskapene til aksjene i det selskapet de er utsett fra. Risikoen er en kombinasjon av disse to riskene. Så da sier Norges Bank, i hvert fall dette er min oppsummering, at det ikke er helt åpenbart at selskapsobligasjoner gir så mye mer til en portefølje. Altså at både når det gjelder risk og avkastning, så kan man kanskje... I stedet for å putte selskapsobligasjoner inn, så uakker aksjeandelen litt, og så har man den kombinasjonen av statsobligasjoner og rentefagfyr. Men det andre jeg tror også, men dette er også en ting som for meg er viktig, det er å, i alle fall nå de siste årene, så har rentenivået i Norge vært litt høyere. Så det ville jo både av rene kapasitetsgrunn, men også en del andre økonomiske grunner, ikke vært mulig for oljefondene å ha vært investert i norske statsobligasjoner. Staten skulle kjøpt. Ja. Men det er jo mulig for andre. Her er det en grunn. Hvis man skulle si at jeg bruker oljefondet som mål, dette synes jeg er et godt utgangspunkt. Dette er veldig flinke folk som har satt sammen. Så jeg tar det som utgangspunkt for også mine private investeringsstrategier, forsøker å replikere dem strålende. Så tror jeg det er... Her er et sted hvor man kunne vurdere å avvike, og si at i stedet for å ha denne globale obligasjonsporteføljen, kunne jeg hatt en typ obligasjonsfond med norske statsobligasjoner. Eventuelt også en norsk pengemarkedsfond. Men betyr det at du tenker at man må ha noe annet? Eller kunne man vært bare 100% i globale indeksvann, og hva avgjør hvor mye skal jeg ha? 10% eller halvparten? Har det med noe annet enn horisont å gjøre? Jeg skjønner jo for eksempel at en student og en som snart er pensjonist må vekte dette litt annerledes. Jeg vil faktisk, men her vil jeg, ok, bare for å utfordre litt, så vil jeg si at det kan jo være at pensjonisten bør ha 100% aksjer, og studenten ikke bør ha det. Men nå skal jeg ta forklaringen. Og det er jo at hvis pensjonisten sier at hvis det er en pensjonist som sier hus og hytte er nedbetalt, som er fornøyd med den pensjonen man får utbetalt gjennom den pensjonsordningen man har, og som egentlig er fornøyd bare det er snø om vinteren og de får gått på ski og spist havre. Et eller annet som har det fint, og de kan gi noen gaver til barnebarn. Så kan det være at de pengene de sparer, de er reelt sett for barnebarn. eller det er ting man intenderer å gi arv, da er den effektive horisonten faktisk lang. Sånn at vi ikke tenker for naivt på horisont. Men da tenker vi på de utstående forpliktene. Denne studenten kan være at han sier at han er et år eller to igjen av studiene, og så fort han er ferdig med studiene, så ønsker han å kjøpe bolig. Da trenger han enkapital. Det kan være at man da sier, og nå har jeg nok egenkapital. Jeg er faktisk villig til å ikke ta alt for mye risiko med dette, for jeg ønsker ikke det tilfellet. Hvis børsene skulle falle 20%, så ville ikke jeg ha egenkapital til den boligen jeg skulle ønske å kjøpe. Så igjen er det dette å tenke grunnig på hvilke planer man har, For det at hvis den studenten faktisk sparer til pensjonstilværelsen, så er det helt greit. Og den pensjonstilværelsen, da kan det være at de har nok penger uansett, så da er det egentlig en sånn EVS-perspektiv allerede. Men i alle fall tenke grunnig på hvilket perspektiv det er, og hvilke utestående forpliktelser man har, og hvordan... Ja, bra. I en avis før jul sa du at vi kan forvente lavere avkastning i aksjemarkedet de neste ti årene enn vi har hatt de forrige ti. Er det fordi det har gått så bra før, eller er det fordi det kommer til å gå dårlig fremover? Jeg skal ikke spå. Jeg tror det er fryktelig, fryktelig, fryktelig viktig. Hvis det er en ting man skal ha med seg fra denne podcasten, så tror jeg bare at Vi kan ikke forvente at det fantastiske oppgangsmarkedet vi har hatt de siste ti årene kommer til å fortsette. Og det er rett og slett bare fordi at de siste ti årene har vært helt eksplosjonelle. Sier jeg at det ikke kan skje? Nei, det gjør jeg ikke. Altså, det kan godt skje, men det er ikke noe vi bør basere sparebeslutningen våre på. Vi bør basere sparebeslutningen våre en på at avkastningen ut høyere enn bankenskudd, vil være mye lavere. Og at det faktisk også kan være rådig. Sånn at det er mulig, og det er viktig også når man går inn i det, det er mulig at selv etter ti år, så vil vi, og hvis vi investerer i dag, vi har en portefølje med bankenskudd, vi har en portefølje med globale indeksfond, så vil bankenskudden være mer verdt om ti år. Jeg sier ikke at det er sannsynlig, men at det er den type risiko vi tar. Det er litt viktig å tenke på, jeg skrev nettopp noe i forbindelse med investeringsstrategi for oljefondet, og så sammenlignet nettopp var at vi må erkjenne at vi har hatt utrolig mye flaks. Og det er litt som om Norge har... Vi har solgt brandforsikring, og så er ingen av husene vi har utsett brandforsikring til, brent. Vi har tjent penger på å selge forsikring uten at noen har kommet til. Det er litt som å selge forsikring til resten av verden. Vi tar støyten om noe galt skulle skje, og så har ikke noe riktig galt skjedd. Og hvis man kjøper aksje i dag, så kan det være, vi vet ikke hva som skjer de neste tiderne, da kan det være at man tar støyten. Og så i tillegg, Lise, hvis det var en ting, det er at langs de fleste metrikk, altså hvis vi ser på verdsettelsesrasjord, så er markedet veldig, veldig høyt priset i dag. Men det har man sagt lenge. Det er det man har. Så for all del er det bare... Så jeg sier ikke at det derfor ikke kan... Det kan godt bli ti fantastiske år, men man kan ikke ta og si at... Og det er viktig også når man legger opp planene sine. Det er ikke sånn at jeg sier at hvis jeg sparer disse, så kommer jeg til å få fem prosent avkastning hvert år de neste ti årene. Og det er det beløpet jeg kommer til å bruke. Man må legge opp planer for at dette er penger som... kan variere veldig. At det kan bli en veldig humpete ferd. Men kan man si noe da om forventet avkastning i løpet av en tiårsperiode? Det tror jeg, altså, en er at vi kan ikke måle hva forventet avkastning er. Og det er sånn at man heller ikke kan si at det som har historisk vært realisert avkastning blir forventet avkastning fremover. Men De fleste estimerer at du får en mer avkastning på omtrent 3%, tror jeg er et rimelig tall. 3-4% er et rimelig tall på hva folk vil si, sånn at du får 3-4% mer avkastning enn det du får på sikre investeringer. Og det er jo stort og betydelig, men det er litt viktig å si, hvorfor får jeg det? Jo, fordi jeg tar på meg risiko. Og den risikoen er at de 3-4% de trenger ikke å realiseres. De kan faktisk også bli et tapp, og også på sikt. Men ja, Tusen takk Espen Henriksen for at du kom i Pengestak podcast i dag. Tusen takk Lise. Det var skikkelig hyggelig. Ja, veldig interessant å lære mer om. Hvis man vil lære enda mer da, uten å sette seg opp på kurs hos deg, hvor kan man lese mer om dette med og finne ut om det er riktig strategi for seg. Åpenbart er det det viktigste å ta kurs med på Hansøskolen vei. Men bortsett fra det, så er det en bok som kom ut rett før jul, som er helt fantastisk, som heter Trillions, av en nordmann av hanning, som heter Robin Wigglesworth, som er the global financial correspondent for Financial Times. Så det er også ganske kult at den som da er den ledende finansjournalisten kanskje i Europa, han bor på Bøler. Men han har skrevet denne boken, fått strålende kritikk i internasjonale medier, slik som Wall Street Journal, Financial Times og The Economist, denne boken, og og hvor han da får seg nettopp fremveksten av indexfond. Og til et poeng som du hadde tidligere i sikkerhet, når du spurte hvilken index, så er det vel et av de poengene, en av de tingene jeg lærte, var at han la vekt på at det som Jack Bogle, denne grunnleggeren av Vanguard, hadde forstått var at det spilte ikke så stor rolle akkurat hvilken index man fulgte. eller om man fulgte indeksen slavisk, at det som betød noe for avkastning over tid var nettopp at man hadde denne store brede om trendmarkedsvektede diversifiseringen, og at nettopp en del av disse tilpassningene for å redusere kostnader var det som veldig var viktig. Så det var bred diversifisering og lave kostnader. Men ellers er det en fantastisk fascinerende bok, som jeg virkelig anbefaler alle som er interessert i både finans generelt og forvaltning av egen stor eller liten formue, i særlig løsning. Så tusen, tusen takk, Lise, for at jeg fikk være med. Takk skal du ha. Så legger jeg en link til den boka i episodebeskrivelsen til den som vil se på den. Ha det bra! Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235. Fiken Superenkelt regnskap