Lyreko
Er du nervøs? Nei. Er ikke dette litt skummelt å prate om? Nei. Velkommen til Pengesnakk podcast. Dette er den siste episoden denne sesongen. Podcasten er tilbake, hva ble det? Mandag 7. august. I dagens episode har jeg med meg Tom, min ekte mann. Nå er det lenge siden du har vært med i studio. Det må jo være hvertfall over et år siden. Ja.
Ja, jeg har faktisk vært tilbake og kikket litt på det. Det var en episode om pruting og klaging. Den var det mange som likte. Og det er episode 117 for deg som vil høre den etterpå. Det er fra februar 2022. Så over et år siden. Du savner den perioden når korona nettopp hadde kommet, jeg var nygravid og kvalm og hadde ikke lyst til å lage podcast eller gjøre noe som helst. Og vi to satt i bastua vår uke etter uke og spilte inn podcast sammen.
Alt har vel sin skjerm, men jeg må ikke si at jeg savner det så veldig. Det er mye som er bedre nå. Jeg savner vel ikke det jeg heller. Det er greit å gjøre noe ting hver for oss. Men tusen takk for at du gjorde det den gangen. Det er faktisk litt av temaet vi skal snakke om i dag. Å offre seg litt for det den andre ønsker i et forhold. I hvor stor grad man skal gjøre det, og så videre. Vet du hvor lenge vi har vært gift? Hvor lenge?
Det er et bra spørsmål. Snart åtte år. Sju og et halvt. Har du lyst til å fortelle vår kjærlighetshistorie? Ja, da tar jeg kortversjonen i så fall. Vi møttes på Tinder, og så ble vi sammen, og så gifta vi oss. Du må ha med litt årsal og sånn. For det var det jeg skulle inn på her nå. Jeg tror vi møttes i 2014.
Det må det jo være, for vi gifte oss 2015. Februar-mars 2014, gifte oss november 2015, fikk Emrik august 2016, og neste mann i oktober 2020. Og så sitter vi her nå.
Når jeg møtte deg, så hadde du en ferdig opphuset leilighet, og jeg skjønte senere at det var ganske sjeldent, fordi vi pleide å bo, og som en gang det var ferdig, så flyttet det videre. Så det gjorde jo vi ganske rast. Ja, det har drevet seg sju og nittio, så det... Må kaosje hvor gamle. Og så, når vi var ferdige med å pusse opp lovseleiligheten, da kjøpte du en bolig. Vi altså. Opphusingsobjekt.
Ja. Den var vi enige om. Jeg følte at du hadde enda mer lyst på den boligen det jeg hadde, i forhold til hva vi har vært og kikket på da. Det var jo litt sånn at det budsjettet, altså hvor mye penger vi brukte på den, det sa vi jo egentlig, det kan vi bruke hvis det er utleilighet. Og det hadde jo ikke den her. Nei. Og dette er den første boligen vi, jeg vet ikke hvor mange vi bydde på, men vi var vel på 100 visninger.
Ja, opp imot 100 visninger, det tror jeg vi var. Og vi bydde på noen også, men alltid undertakst. Men her klinket vi til overtakst. Her gikk vi på en smell og gikk overtakst. Og vi har jo fortsatt å bruke veldig mye penger på det huset. Man skulle jo tenke at når man bruker 14 millioner på et hus, så er det flott om man er fornøyd.
Og det er jo en erfaring vi har fått føle på, i hvert fall jeg kjenner at det er forskjell på hus og leilighet i forhold til alt av likehold, alt som trengs å gjøres til enhver tid. Nå er det jo det som vi gjør akkurat nå, det er ikke sånn nødvendighet i seg selv, men du merker da likevel at det skjer mer med et hus da.
Fordi jeg satt jo opp mine økonomiske mål ganske raskt etter vi møttes i 2015, så bestemte jeg at jeg skal bli økonomisk uavhengig. Spare opp masse penger, ha det investert, sånn at jeg, da jeg er rundt 40, kan leve på avkastning. Ble du aldri fristet til å slenge deg med på den?
Jo, jeg synes at fire, som du har snakket mye om, og det å være økonomisk uavhengig høres veldig forlokknet ut. Det må jeg si. Og så er det den andre siden i meg da. Det høres nesten ut som jeg har to personligheter, men den er jo at jeg alltid har vært opptatt av å pusse opp, gjøre ting fint, bo fint.
Det er litt sånn typisk nordmenn. Vi bor oss jo i Gjerde, nesten hele gjengen, hvor andre kulturer er mer opptatt av å finne på aktiviteter ute i fellesskap og fellesområder. Så holder vi nordmenn mer på å pusse opp rede våre, bygge rede. Og der er vel kanskje jeg også en del av de, og kanskje av de mer ekstreme også. Jeg tror ikke du skal si at du er på normalen. Du er veldig opptatt av å pusse opp, flink til å gjøre mye selv,
Så hva er ditt økonomiske mål? Du investerer jo ingenting i aksjer, så du jobber jo ikke for å bli økonomisk uavhengig på samme måte som meg. Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg tenker at jeg er bevisst i forhold til pengebrukene likevel. Hva legger du i det? Jeg sløser jo ikke i stor grad...
Men man har kanskje vært litt heldig med hva man er interessert i, og ikke da. Jeg er som deg. Jeg betaler for å slippe å gå på konsert. Hvis det er lov. Jeg er ikke spesielt glad i å gå på restaurant. Jeg er ikke spesielt opptatt av bil.
Der har du jo andre utgifter og interesser andre bruker mye penger på, som ikke jeg gjør. Jeg brukte mye penger på klær tidligere, det gjør jeg heller ikke lenger. Så min desideret største utgiftspost over siden av hobbyer, som golf for eksempel, så bruker ikke jeg så mye penger.
Det går i huset? Det går rett i sluket i huset. Kan du fortelle litt om renoveringen, for de som ikke vet hvorfor vi bruker nå millioner på huset vårt bare i år? Det er jeg lurt på også, så det kan jo være interessant å være med på den reisen der selv. Vi begynte med å pusse opp andre etasjen. Det vil jeg vel si vi er 95% ferdig med i hvert fall.
Og så begynte man å se på bygningskroppen, og så begynte man å se på kjelleren, og at ting var kanskje ikke i den stand og standard man ønsket selv. Når du sier mann, så mener du deg selv, eller? Jeg mener meg selv, og litt deg. Kjelleren var jo bare en stor bod. Det var jo en råkjeller med 90 takhøyde.
Veldig upraktisk. Så ny hovedingang, og til slutt var det ikke plass. Gangen blir noe av det beste. At vi kan gå rett inn i den gangen. I stedet for å nå som vi går en utvendig trapp. Eller akkurat nå går vi opp en gardintrapp. Men før så måtte man opp en trapp til første etasjen. Nå skal vi gå rett inn der man kommer til huset, og der er gangen vår. Og
Alt blir fint og flott. Ja, og så slipper vi det. Da kan vi sette sko og klær der ute, og hvis det da klær, tørker der, sko, det er dette møkka, så drar vi ikke det videre inn i huset, for nå har vi hatt inngangen midt i huset og midt i trappeløpene, så man har dratt bare møkka videre innover i hele huset. Hva kan du si noe om våre likheter og ulikheter når det gjelder økonomi?
i ekteskapet? Først og fremst når det gjelder likhet så tenker jeg at vi begge forstår penger og forstår verdien av penger at vi har litt tallbegreper forståelse også har du lært meg en del om pengebruk som gjør at jeg har blitt mer bevisst og mer flinkere til å prioritere hvordan da? hva har jeg lært deg?
Det er det mantra ditt da, som har vært med deg hele veien, som jeg synes er veldig viktig og veldig riktig. Det er jo at man hele tiden skal tenke, ok, hvis jeg kjøper det her, gjør det meg lykkeligere? Eller gjør det meg mer glad? Og hvis det er nei, så ja, da er det nei da. Da gidder jeg ikke å bruke penger på det lenger. Ok, trenger jeg den ekstra trøya her? Blir jeg veldig mye mer glad? Hvor mye mer glad blir jeg av den trøya der? Den genseren her, den skjorta? Denne ferien? Nei.
Så har jeg lært at jeg setter en verdi på det, på lykkelighetsskalaen. Hvis ikke pris matcher med hvor glad man blir for det, så ekskluderer man å bruke penger på det. Jeg prøver å komme på noen eksempler der vi var uenige. Skal vi kjøpe bil? Hvordan skal vi gjøre det? Men klarte å bli enige. Egentlig har vi bare hatt litt flaks der med at vi er så...
enige om de der prioriteringene skal vi reise på ferie da vi møtte så ville du ha hytte og det husker jeg var litt negativ til enda en bolig, det blir mye å ordne det blir mye kostnader, jeg skjønner ikke poeng jeg synes liksom jeg hadde nok og så fant vi den gode løsningen med den var jo god da vi kjøpte den ok for å ta kort om det hytta vi kjøpte var tilknyttet et hotell
Sånn at selv om vi eide hytta 100%, så var det hotellet som brukte hytta 9 måneder i året. Det gjorde også at vi hadde tilgang til hotellfasiliteter, baseng, spanlegg og alt, og vaktmester. Det var jo veldig fin ordning. Og da hadde vi jo 9 måneder vi ikke trengte å se til hytta i det hele tatt, så da var det jo ingen jobb. Ikke sånn at ha vannet fryst, eller... Og har du det, så er det ikke vårt problem. Ikke sant. Og ikke vår kostnad heller. Så det var...
Det jeg trodde var jo at i løpet av de ni månedene at vi skulle få litt inntekter inn, det var jo veldig lite. Ja, det var det. Hotellet gikk jo dårlig, eller nå har det jo gått konkurs. Det var derfor det gikk konkurs. Fordi vi skulle jo ha en prosentandel av inntektene som kom på å leie ut vår enhet. Og det ble jo bare dårligere og dårligere. Så vi skjønte jo hvor det bar en.
Og så gikk det jo konkurs, som du sier, og nå har vi jo disposisjonsrett 12 måneder i året, men da har vi jo også vår ansvaret 12 måneder i året. Så ja, vi har fått mer ansvar. Det er ingen å ringe når varmtvannstanken riker. Men samtidig så har jo vi begynt å leie ut en del mer privat. Vi kjøpte jo, der det var utleie 9 måneder i året, så vi har alltid hatt det forholdet til den hytten at her kan det bare leies ut.
Så det var ikke noe vanskelig å komme i gang med utleie på den. Vi hadde jo ikke noen følelser rundt det. Nei, for da vi kjøpte så var det jo med møbler, til og med asjetter, gaffler, liksom alt. Så det er mange som har sovet i de sengene før også, så jeg følte ikke noe på det. Nei, ikke jeg heller. Ikke jeg, sånn er det. Nei, så der var vi vel...
Jeg er litt uenig i starten. Nei, jeg var bare sånn, trenger vi virkelig hitte en egen? Men det endte jo. På den tiden hadde vi jo leilighet også, så da hadde vi jo mindre vedlikehold hjemme også. Ja, og så fikk vi jo barn, og vi elsker å være der. Ja, ja.
Jeg tror han eldste sønnen vår hadde blitt veldig lei seg hvis vi hadde solgt den hytta nå. Nå tenkte jeg mer hvis vi aldri hadde eid den. Men ja, vi er fornøyde med hytta, så det neste sånn, vi var kanskje, nei, jeg vet ikke, hva vil du si om kjelleren? Vi var jo enige om at den var helt forferdelig.
Det var jo bare en stor lagringsbod hvor du ikke kan lagre noe som helst, for det var ikke forhold til det. Det var litt rått og ekkelt ubehagelig møkte. Og så hadde vi en vaskrom der nede, som du følte at klærne ble møkte når du bar dem opp igjen. Så det var jo ikke brukende til noe som helst. Nei.
Så jeg følte at det var litt sløs å ha over 100 kvadratmeter som bare var bod. Jeg ville ikke fylle hjemmet mitt med esker og ting, så heldig kunne lage det fint. Og så var vi inne på tanken veldig tidlig at her kan vi lage en utleidel, og faktisk da areal som ikke brukes til noe kan vi få inntekter på.
Det forsvant litt i... På et eller annet tidspunkt så forsvant alt det andre kanskje jeg ønsket meg da, i stor grad. Eneste av luksus du ville ha der nede var kanskje bassstuen, for det hadde vi jo hatt oppe tidligere. Mm.
Men så føler jeg at resten der havna i min luksusfell. Jeg var jo veldig opptatt av vaskerom, at vi hadde ordentlig deilig vaskerom. Men så plutselig har du begynt å kalle det for teknisk rom og skal ha masse. Ja, der ble det dessverre, jeg beklager det, men mye tekniske installasjoner også, som vi skal legge inn vannbånd varme i.
Sikringskapet blir flyttet ned dit, og der kommer også hovedkranen på vann inn. Så det ble jo en del tekniske installasjoner der. Hvordan skal du gjøre for dette, Tom? Det blir ikke lett, altså. Vi kan jo snakke om den eierbrøken. Jeg eier 60 prosent, og du eier 40 prosent.
Når vi har pusset opp deler av det andre, så har vi ikke splitt av i den ei-brøkken, fordi vi har tenkt at det vi gjør nå er ikke varig sånn at vi får igjen pengene når vi skal selge. Sånn at vi har malt eller til og med pusset opp en bad som skal være i 30 år, eller?
Hvis vi bor der i 40, så er vi tilbake på null, så det er ikke noe verdiøkning. Så vi har bare gjort som vanlig familieforbruk og delt det 50-50. Ja, og nå har vi en arealøkning, og noe som også vil gjøre at verdien på boligen økes betraktelig i forhold til hva tidligere opphusninger har gjort. Så da velger vi å dele etter den eiebrukken våre 60-40-50.
Vi går fra ca. 150 kvadratmeter til 250? Ja, til 70-80 gjør vi vel nå. Så hvordan ble vi enige om å bruke millioner i kjelleren? Hvordan ble vi enige om det? Her må jeg si at jeg har dårlig samvittighet overfor deg. Hvordan vi ble enige om det?
Og hvordan det ene har tatt med seg det andre, og hvor det virker så fornuftig. Og da må vi jo ta det samtidig, det samtidig. Og så har det blitt et mye større prosjekt enn det som først var ment. For nå er jo hele hagen rasert, terassen er revet. Ja.
Nå etterisolerer vi hele kjelleren. Det er jo bra. Det er jo veldig bra. Der legges det på 10 cm isolasjon på yttsiden, som gjør at isolasjonen i kjelleren går utenfor kledningen i første og andre etasje, som også bør etterisoleres. For dette er jo et hus fra 1935, hvor det er naturlig å etterisolere resten av bygningskroppen og panelet om samtidig.
For ellers så vil du jo kunne rende vann inn under langskledningen, inn under isolasjonen i kjelleren og fuktekjelleren. Alternativt så kunne vi jo lagt på beslag og sånne ting, men da er det for dyrene elementer vi ikke hadde trengt å gjøre senere. Så det lønner seg å gjøre alt i en større prosess da, enn å gjøre litt og litt, litt og litt blir dyrere. Men det gjør jo at dette blir veldig mye dyrere, som gjør at
Det er jo egentlig ikke det her du vil. Du har jo andre drømmer enn det jeg har. Jeg satt jo opp et veldig konkret mål om en helt konkret sum jeg skal ha. Og det er bare fire år til. Så jeg har ikke noe slingringsmål, føler jeg. Selv om jeg har tjent mye det siste, så har det gått inn i ...
det store sluket ikke det store sluket, jeg har investert masse men ikke hvert år fordi det er så mye boligting og så har du hatt dette målet satte deg vel i 2015 ja
Og så har du jo klart å følge det hele veien frem til opphusing. Stort opphusingsprosjekt. Og jeg skal ikke si at Tom bare bestemte det uten å snakke med meg. Jeg har jo vært veldig med på det. Og vi har hatt flink arkitekt som har sett fine løsninger. Men kostnadene og omfanget passer ikke helt inn i resten av min plan. Det gjør ikke det altså. Så det er jo
utrolig kjipt, det kjenner jeg på det føler jeg på, ja, det har dårlig samvittighet for det nei, dårlig samvittighet jo, faktisk, det er litt samvittighet din her som gjør at dine drømmer om åsyn blir litt smadret da
smadra er å ta hardt i, fordi målet mitt er jo egentlig ikke noe viktig skjønner du hva jeg mener? det er jo viktig jeg har satt det, og jeg har lyst til å nå det og da har jeg drevet med det så lenge men det er vel bedre jeg innser jo det nå fordi tanken min har vært nå oi, det blir dyrere, da må jeg jo tjene enda mer og ja, det blir dyrere da for jeg bare tjener enda mer, for jeg vil jo gjøre det pluss det, pluss det
Og så er det vanskelig for meg å bare tjene mer og mer med den jobben jeg har. Jeg vil jo ikke. Pluss til å begynne å reklamere for masse ting jeg ikke står inne for, eller lansere prosjekter bare med mål om inntjening. Så når jeg tenker på det nå, så høres det fornuftig ut å heller jobbe noen ekstra år. Fordi jeg liker jo det jeg driver med. Så det er jo bare den der nedlaget i å ikke nå det jeg først hadde planlagt.
Ja, det skjønner jeg. Men da kan jeg sitte i den fine kjelleren min og se hvor kjipt det er, egentlig. Ta en tur i bastua. Du sitter fint mens du jobber hardt. Ja, så poenget var kanskje ikke å jobbe så hardt da, skjønner du? Bare jobbe litt lengre. Fordi da jeg satt målet, så var det jo litt sånn,
sykemeldingsrelatert også. Hva hvis jeg ikke kan jobbe for evig? For da hadde du hatt den incidenten med den hodeskaden, som gjorde at du ble litt bekymret. Ja. Trengte et større sikkerhetsnett. Men du vil jo fortsatt ha det. Det har jo ikke endret seg. Nei, det har jo ikke det. Så hvordan løser vi det her? Jeg tror rett og slett at
jeg må skyve på målet eller det, kanskje du kan love meg noe da det har jeg skrevet i resultat i notatene mine her også
Det jeg ikke vil skal skje, er at du tenker, hva skal vi gjøre når huset er ferdig? Skal vi da begynne å renovere hele hytta? Skal vi kjøpe en ny hytte på fjellet? Skal vi kjøpe en båt? Skal vi fortsette å finne store utgiftsposter fordi du vil bruke mer penger? Eller er dette sånn som jeg ser det,
et par, tre unntaksår hvor jeg må bruke eller vil, ønsker, kan bruke pengene mine på kjelleren og boligen vår og så kan jeg fortsette å investere igjen. Ja, det håper jeg for Guds skyld. For min egen helsestil. Det kan ikke være sånn her hele tiden. Du har ikke råd til det her. Dette har ikke jeg råd til heller. Det skal være evig og alltid. Så...
jeg tenker at dette er en engangs prosess at det vi gjør med det huset og litt det materialene velger og alt som skal være til dels velikeholdsfritt og sette alt i så stor stand god stand at det er ikke vi som skal gjøre noe med det huset det blir unga våre sitt problem neste gang noen skal gjøre en sånn prosess med det huset der
Ja, det håper jeg absolutt. Dette er ikke godt for noen. Men jeg tenker sånn, nå bruker du også pengene dine på huset. Hva skal du gjøre da i 2027, når du fortsatt får inn mer penger enn du bruker, fordi du har et så fornuftig forbruk da? Da tenker jeg mer at man bruker på mer...
ikke investerer i, hva kaller du det, dødkapital? Ikke investerer i ting som ikke genererer inntekter, men at du da i større grad, hvis jeg får et overskudd, så vil jeg investere i ting som
noe tilbake til meg for eksempel en utleieleilighet ikke båt, nei jeg tror ikke båt er det verste det vokser ikke en idé opp her nå båt er vel ikke det som taper seg mestverdig men det er vel en del kostnader med velikål kanskje litt sånn med hytte, ikke sant? ja
Det tror jeg, men nei. Og det er alt det jeg i hvert fall kan love deg. Splasje penger på dyre ferier og sånn. Nei, orker jeg ikke. Jeg gidder ikke. Spar meg. Men det lover du? Ja, det lover jeg. Fordi det blir jo sånn at hvis vi nå er ferdige med det her, og jeg tenker yes, nå kan jeg drive med mine investeringer igjen, hvis jeg fortsatt er så heldig at jeg tjener penger jeg kan sette av utover familieforbruket vårt.
At det ikke blir sånn, ja, men du, la oss bruke 60 000 på den ferien og 110 000 på den ferien, og så må jeg betale halvparten, så får jeg aldri begynt igjen. Men der er jo det litt vi har snakket om. Ikke at jeg kjøpte ikke dyre ferie før heller, nei. Men det er sånn, ok, om den ferien koster...
30 000 da, eller om man koster 60 000, har vi det dobbelt så gøy den ene uka der. Vi har jo ikke det. Og når den uka er over da, hvor ble da de pengene da? Ja, de er jo tapt. Jeg
Jeg sier ikke at vi ikke skal skape gode minner, men det er ikke ofte likhetstegn mellom hvor mye penger man brukte på en ferie og hvor gøy det var. Bare tenk deg, og sånn kjenner jeg etter hvert at man lever veldig mye gjennom barna også. Hvor gøy synes barna der? Det er også veldig avhengig av det terningkastet jeg triller når ferien er over. Hvor gøy hadde
våre to barne og når vi var på Skara sommerland i sommer og bodde i den størst trehytta uten vann vi måtte gå til et oppvaskhus med oppvasken vår i en balje men jeg synes de var kjempespennende og så lå de i en køyeseng og alt var helt topp for dem
De hadde ikke hatt noen kuler om de bodde og gikk på dop på Porslen og hadde fem stjerner og... På Maldivene? På Maldivene? Nei, nei, nei. Glem det. Det var to gladlakser fra Stopomoran til de passet ut på kvelden, det der.
Kjøre karuseller og være på badeland Ikke noe langt for ditt tur Dusje på fellesdusjer Alt var topp Så det er bare noe vi voksne tror Og som sagt Nå lever man jo mye mer gjennom barna I forhold til å ha det kult på ferier da
Skal vi se på vårt verdikompass? Har jeg et verdikompass? Det handler om hva du prioriterer i hverdagen, hva vi prioriterer bort, og de store målene. Også det spørsmålet, hvor mye er nok? Der kommer vi sikkert tilbake på kjeller, på det hvor mye er nok-spørsmålet. Men vi kan jo begynne med, hva er det vi prioriterer i hverdagen? Er vi helt enige her?
Vi er 95% enige. Da er jeg mest interessert i det vi er uenige. Ja.
Det første jeg tenker på er litt rundt det med mat. Ingen av oss er veldig opptatt av mat. Jeg trenger ikke å gå på Mega eller Meny og kjøpe noen sånne fancy kjøttdisken eller sånn. Bare gi meg noe kjøtt, så er jeg fornøyd. Der er du litt annerledes. Men
Jeg er litt mer sånn, jeg kan handle for en dag, ikke sant? Jeg kan ha flere, handlemønstret mitt er litt annerledes enn ditt. Helt? Helt veldig. Hvor jeg er nok mer dag til dag handler, mens du er mer en planlegger. Og det betyr ikke at jeg sløser, det er ikke sånn at jeg da, oi da gikk jeg inn om den hylla og den hylla, for jeg er ikke noe glad i å være der heller.
Men på matsvinnssiden, så er det dumt å tenke dag til dag. Ja, det er det. Så der er vi litt forskjellige. Uten å si hva som var bedre enn det andre. Jeg tror at så lenge ingenting blir ekstremt, så kan det ene være bedre enn det andre. Og i dette tilfellet synes jeg ikke det er ekstremt. Så her tror jeg, og kanskje vet jeg også, at planlegging er bedre enn
For det er jo ikke alene det verste for folk. Det er sånn at, åh, hva skal jeg ha til middag? Når du får den tanken klokka halv fire, skal du fortere hente barn, og så skal du, åh, hva skal jeg ha til middag? Det er jo kjipt. Ja, det er bedre med matkasse. Der er vi enige da. Men, hva er det vi prioriterer bort?
jeg kommer for eksempel at jeg avbryter, men jeg kom på noe i sted som jeg lurer på om er min mening eller som er min oppvekst fordi vi har vært på noe sånt badeland og så har du tenkt her kan vi kjøpe noe mat som for meg det er en grense jeg aldri har gått over samme som å bestille mat på et fly nå er det ikke ofte jeg flyr, men det har jeg aldri gjort nei
Der kommer planleggingen også da. Hvis jeg skal på badeland, og jeg må huske på baderskjortsen min, og hånkle må jeg ha, og så er jeg ferdig tenkt. Hvor du gjennom din oppvekst har tenkt litt lenger enn det nesa rekker. Vi blir kanskje sultne mens vi er der. For eksempel, da må vi ha med noe mat. Og så var vi fire barn også. Det blir jo forskjell der også.
Men det er der jeg ikke vet med meg selv, for jeg synes jo det er hyggelig å kunne bestille noe, men er det egentlig verdt det? Det er ikke verdt det, men så er det også vanskelig hvis du drar med andre familier på Badeland, og så skal de få pølse og pomfri, og så skal våre få brødskiver.
Jeg kan lage ganske fine matbager. Det er luksusskiver, altså. Nei, men det er der jeg lurer på, er det egentlig meg, eller er det bare mine vaner og oppvekst som gjør at jeg tenker at vi er ikke en sånn familie som bestiller noe på badeland? Statistisk sett, og hvis man ser rundt seg, så er det nok flere som kjøper enn som har med på et badeland.
Så ja, det er nok mer deg enn det er meg i dette tilfellet. Men så er det ikke sikkert at det er de 90 eller 80 prosentene som gjør det riktige. Det er heller de 20 prosentene, for du har meg mye sunnere og bedre for kroppen.
enn det som vi andre kjøper på Badeland. Så er vi ikke på Badeland så ofte, eller? Det blir litt det, ikke sant? Det gjør ikke noe sånn at unge har så dårlig kosthold fordi vi glemmer å ha med mat på Badeland. Vi bor ikke på Badeland. Det gjør vi ikke. Nei. Jeg tror du er mer unntaket enn regjeren, men jeg tror det er riktigere det du gjør enn
det vi resten gjør det er det jeg avbryter mitt eget spørsmål for jeg skulle jo spørre deg, hva er det vi prioriterer bort som vi er enige om i vår familie, og det har du jo egentlig sagt litt med bil og reiser har vi jo begynt litt med da etter sommeren i fjor, ja
Ikke de dyreste reisene. Vi kunne gjort lengre reiser og dyrere reiser. Men dyrt er relativt også, ikke sant? Det er jo dyrt å dra til dyrparken som vi gjorde i fjor. Ja, det er ikke billig. Men det finnes jo enda dyrere. Og da blir det sånn når folk sier sånn, vi skal sikkert til dyrparken, eller ja, det blir bare en tur til dyrparken i år. Det er ikke bare det, altså. Det er høydepunkt i luks. Ja. Og det er dyrt. Ikke sant? Ikke sant.
Det er det. Men det er...
Er det litt sånn fra gammelt da? Hvis du bare skal på Norges ferie, så er det litt sånn... Jeg tror jeg har snudd litt nå, altså. Men før som jeg bare dra på Norges ferie, og var litt sånn fattigmannsferie, du skulle til Gran Canaria og charter. Jeg tror det har snudd, men så har det snudd igjen. Fordi etter koronaåret, og at man ikke har kunnet reise, så er det jeft igjen. Det er som begynt å bli litt ut. Er det ingen som har flyskammen lenger? Akkurat det jeg skulle si. Flyskammen har folk glemt. Ja, det har de, ja.
Det føler jeg at jeg er i mindre tall med. Men nå snakker vi oss bort. Vi er ganske like på hva vi prioriterer bort. Ja, og restaurant, konsert, alle samme ting. Og at barna våre skal ha alt nytt. De vil jo ikke ha alt nytt heller. De synes det er kulere å få arveklær. Så det er ikke barnemissanning det. Også det med store mål.
Kjelleren er jo ikke så langt i fremtiden. Hva er ditt store mål? Økonomisk. Mitt store mål økonomisk, det er egentlig, det er nesten flaut å si det, det er egentlig å ha så mye penger at jeg kan leve av bare forvalteren. Da skulle du ikke ha bygd den kjelleren. Det var derfor jeg sa det var flaut å si det.
Nei, men ok. Jeg har motstridninger her. Jeg digger jo å ha det fint hjemme. Jeg er jo en redebygger.
synes jo det er digg med luksus hjemme å ha fasiliteter hjemme kunne finne på alt hjemme kanskje du ikke liker å reise for jeg vil egentlig si alle fasilitetene hjemme så da er jo egentlig alt her veldig likt da begge vil ha det fint hjemme begge vil ha en tidsfrihet i hverdagen også jeg har jo gjort notator her og jeg begynner å få lyst til å dra på den bryllupsreisen da
Men det er jo noe, Legoland. Har du ikke fått med deg? Har jeg glemt å fortelle at det egentlig er bryllupsreisen? Nei, så nå skal jeg jo si noe motstridende da. At når vi er ferdige med kjelleren, så nærmer vi oss vel ti år siden vi gifta oss. Og så tenker jeg det er egentlig en større grunn til å feire at man har vært sammen i ti år, enn et og et halvt som vi hadde vært avgifte av oss. Det er jo mer imponerende. Og så har jeg jo den bryllupsreisekontoen som da har stått der i ti år.
Har den blitt dobbelt så stor? Nei. Ok, så inflasjonen har spist opp den, så det blir ikke så stor reise likevel. Nei, men du kan jo tenke på det da. Ja, skal jeg tenke på det? Frister det altså?
Så, før vi legger på, så tenkte jeg at du kan ta oss gjennom kjelleren, og så kan jeg, for de som ser dette på YouTube, så kan de se bilder, så skal jeg filme det etterpå. Så du kan liksom lukke øya, eller sånn, fortelle om det ferdige resultatet. Ja. Ikke sant, mens jeg går rundt. Så du begynner med sånn, man kommer til en grønn dobbelt dør, og så legger jeg filmklipp opp, skjønner du? Ja.
Så i det du kommer inn på vår gårdsplass, så kommer du til en ny front og en ny hovedingang. Da den tidligere var i første etasje, så vil jeg nå si at det er ikke en kjeller, nå er det en underetasje. Så kommer du inn hoveddøra i underetasjen, og da kommer du inn i en gang med et trappeløp.
Til venstre i den gangen så har du vaskerom, parentestekningsrom, og så har du en trapp til førsteetasje. Ellers så kan du gå inn til høyre til da en ny kontor-studiel. Og der ser jeg for meg at jeg skal filme i en YouTube-video min. Åh, det blir bra, vet du. For når du kommer inn i kontor-studielen da, på høyre side,
så vil du få kanskje en sovesofa eller en sofa med en TV. Jeg skal ikke ha noe TV. Nei. Og på andre siden så vil du få en kontordel og med et minikjøkken. Det gjør også at vi da kan leie ut, for i tilknytning til denne kontorstudiodelen så er det også et bad. Og på det badet så er det en bastu. Yes. Og alt annet som man har på et bad.
Også er det dobbelt terassedør ut på en markterrasse. Og det er det som er nytt, for der har det vært en jordvoll inntil huset før. Hele den jordvollen er gravd vekk. Så det som er kjeller der har blitt mer en underetasje eller førsteetasje, eller hva du skal kalle det nå. Så det gjør at hele kjelleren har blitt veldig åpen og lyst. Kontorstolen er gjennomgangende med vinduer fra tak til gulv på andre siden.
Og det har de også på badet, og så videre. Og det kjøkkenet gjør jo også at vi kan bo her nede, mens vi renoverer førsteetasje. Ja, det er planen. For der skal kjøkkenet utvides, hvis det er penger igjen etter dette her. Det er det ikke. Og så kan du gå videre fra kontorsstolen, inn til det som tidligere var vår dobbelgarasje, som nå er isolert og drenert, og isolert på toppen og rundt på veggene, vannbånd, varme, hyrve.
Og med kunstgress. For der er det treningsråd. For de to barna våre. Ja, så der har du kunstgresset ditt. Du har faktisk glemt en ting. Når man kommer inn hjem til oss, og ser man til venstre, så er det et lite toalett. Ja, det er det. Et gjesttoalett der.
og det er så der, det elsker jeg i hus at det er et do med en gang, man kan vaske hendene eller gå på do, man vet hvor doen er man trenger ikke gå på soverommet til noen eller sånn eller sånn vi skal ha gjester, har barna træsja av badet våres, ligger og leker overalt og klær utover hele badet og alt sånt, da er det et gjestetualett og det er alltid klart da. Ok
Takk for house tour. Er det noe annet du vil si? Hvis det er noen som lurer på hvordan skal man bli enig om hva man bruker penger på i ekteskapet? Har du noen tips og råd? Ja, tips nummer en. Finn deg en partner som er økonomisk på samme linje som deg selv. Men det kan jo være litt for sent.
Og hvis du ikke har gjort det, så har kona alltid rett. Men du har jo fått kjelleren din. Jeg vet, og det er jeg så takknemlig for. For vi begge vet at det ikke var riktig. Jo, det var riktig. Det blir så bra. Jeg får regne litt på regnstykken min igjen, men du har faktisk lov på meg nå, og det har jeg på film og opptak.
at vi ikke skal fortsette med store innkjøp og renoveringer etter dette prosjektet? Nei, det er ikke bra for helsa til noen av oss, så den står jeg ved. Og takk til deg som hørte på. Podcasten er tilbake i starten av august. God sommer! Ha det bra!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.