Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg jobber aldri gratis. Skulle jeg gjerne ha sagt, men så er det kanskje ikke helt sant. Men som selvstendig næringsdrivende har jeg laget meg noen retningslinjer etter hvert for hva skal jeg ta betalt for. Men så får jeg ofte spørsmål fra dere, eller oftere nå enn før. Er det riktig av meg å stille opp på dette gratis?
Hvordan ber du om å få betalt for diverse oppdrag? Og hva skal man gjøre gratis? Så jeg tenkte å svare litt på det i dag. Og dere lyttere, eller dere som er i snakkegruppa vår på Facebook, pengesnakkerne, du kan søke opp pengesnakkerne og bli medlem der hvis du ikke er det allerede. Vi snakker om alt mulig pengerrelaterte ting. Og dere er jo en utømmelig kilde til inspirasjon for meg. Så tusen takk for det.
Jeg tok jo så klart opp dette temaet her, dette med å jobbe gratis. Og da fikk jeg jo belyst litt flere bransjer enn de jeg kjenner godt til, og også hvor lite enkelt dette temaet er. For man skulle jo tenke at det er så rett frem som jeg innledde med å si at jeg jobber aldri gratis, men så er det en del gråsoner. Så vi har mye å snakke om i dag, så er det jo sånn at
Samfunnet vårt, Norge, den norske dugnadsmodellen, den er jo bygget på at vi står på for hverandre når det trengs. Så denne episoden handler ikke om at man skal si nei til å hjelpe til, altså hverken for venner eller veldedighet, men det handler om å ikke godta det når noen andre forventer at du skal gjøre jobben din, eller noe annet du er god på, gratis.
Hvis du jobber som lege, fysioterapeut, håndverker, eller sikkert ganske mange andre yrker også, hvor mange har du i din krets som ber deg om å ta en rask titt på noe? Er det familie eller nære venner, er det kanskje greit, men har du noen som bare ringer til deg som kiropraktor når de har en låsning i ryggen? Du kan jo be dem møte deg på kontoret eller der du nå jobber,
Eller si at du må ta de arbeidstida, eller dette tør jeg ikke å ta ansvar for hvis jeg ikke har tatt en helt ordentlig sjekk som jeg gjør med de vanlige pasientene mine eller husene hvis det er en håndverkerting. Eller at du skal gjøre de arbeidstida. Jeg har en god venninne som er frisør. Hun elsker hår og jobben sin. Og vi hadde ikke vært venner lenge da hun sa bare at hun klipper aldri eller farger hår på fritida.
Skulle hun ha drivet med det, så hadde hun jobbet billig og gratis hele tiden. På fest, kvelder og helger. Og hadde kanskje blitt lei av å være frisør. Så hun gir rabatt til venner og familie, men det må komme i salongen. For da bevarer hun inntektsgrunnlaget sitt. Og hun er ikke med på når man gjør sitt eget yrke mindre verdt enn det det er. Men aller viktigst, bevarer sin egen arbeidsglede.
Det er jo mer enn greit. Det er kjempebra. Enklere for henne å ha en policy på at det ikke er sånn at noen venner klippes på badet. Det kan være en løsning om du også har en sånn type yrke som mange tenker du ikke har noe imot å gjøre døgnet rundt.
Og så må vi andre faktisk bli flinkere til å respektere. Selv gjorde vi det her. Altså, vi gjorde ikke dette her. Nå for et par helger siden, fordi vi var på hytta, og da skulle Tom bare sjekke noe på varmtvannsprederen, for det var noe som ikke funket. Og så begynner du å sprute ut varmt vann. Og han får ikke stengt igjen den kranen, eller skjønner hvordan han skal kunne stenge den igjen.
Jeg bytter bøtter, det spruter fortsatt vannet ut, og Tom ringer så klart til en rødlegger vi kjenner. Men ikke en vi kjenner så godt at det er riktig av oss å bruke hans tid. Skjønner du det? Det vi burde ha gjort var jo å ringe et firma. Og jeg sjekket nå, for jeg spilte inn denne episoden. Googlet rødlegger og det området vi har i hyttet, og får opp et nummer. Rødlegger på plass innen femte minutter. En samtale er nok. Vi står til rådighet 24-7.
24-7. Så greia her for oss, når Tom og jeg står med den sprutende valgkvannstanken, vi tenkte jo ikke da på hvor kan vi fikse det her billig eller gratis. Vi ville jo gitt hva som helst for å stoppe den spruten. Men første tanke var, kjenner vi noen rødleggere? Hvem kan hjelpe oss nå? Så takk for hjelpen, hvis du hører på podcasten. Det tok jo bare noen minutter, men uansett, vi skulle ha ringt et firma. Vi skulle ikke bedt deg om å jobbe på en søndag.
Fordi han hadde jo ikke noe valg, ikke sant? Det spruter vann ut her, og det er varmt, hva skal jeg gjøre? Han kunne jo ikke si, nei du, dessverre nå. Så litt det med å ha respekten for andre. Men du som har kontorjobb, 8-16, hvorfor har du på pling på telefonen din når du får e-post? Og hvorfor sjekker du Teams og mailer på kvelden?
pandemi i hjemmekontoret, og også fleksitid før det, det har jo noen fordeler. Helt klart, du kan gå tur på formiddagen hvis du vil heller legge inn en halvtimesjobb på kvelden i stedet for, eller du kan rekke og hente i barnehagen uten at hele korthuset ramler, så å si. Og så legge inn litt jobbing på kvelden. Du kan tilpasse arbeidsdagen på en helt annen måte enn de som jobber på en fabrikk, for eksempel. De kan ikke forlate linja.
Men det med hjemmekontor og fleksitid, det fører også til noen feller, som kanskje blir feil å kalle det å jobbe gratis, men med mindre du har en rolle som krever det, eller du blir kompensert på det på noen vis, så er jo det å arbeide utenfor arbeidstid og jobbe gratis. Og da snakker jeg ikke om sånn planlagt, at du har tatt fri i arbeidstida og så tar igjen, men at det blir en vane.
Og det er jo ikke bra for deg, personlig, eller egentlig for andre heller. Fordi når du er flink, flink er en anførselstegn, og svarer på noe på kvelden, så er det jo noen som får det svaret. Så sjekker de mobilen, kanskje åpner PC-en, hva er denne mailen her? Og mange sånne mailer er jo ikke noe man egentlig får gjort noe med før dagen etter arbeidstida.
Og det er derfor jeg tenker det er et så godt tips å ikke ha mailen på mobilen. I alle fall ikke med pling. Kanskje muligheten for å logge inn når det er i din interesse, men si du får en mail på kvelden. Du leser den, du begynner å stresse, tenke, løser problemet, men da må du også huske på de smarte tankene du tenkte da, til neste dag når du får svart eller skal gjøre noe med det. Hvor mye bedre er det ikke da å heller vente til neste dag og ikke vite om
hvilke arbeidsutfordringer som står der. Hvis du er en sånn geni som bare lar underbevisstheten løse oppgaven uten at det stresser for deg, så kan du bare sjekke i vei, men mange av oss er ikke bygd sånn. Vi trenger ikke vite om de mailene før neste dag, når det faktisk er arbeidstid, og vi får betalt for å jobbe.
Noe som går an da, det anbefaler jeg både deg som har en 8-4-kontorjobb, eller jobber for deg selv, det er å utsette sending hvis du jobber på kveld. Si du jobber en kveld og tar det som skippertak og svarer på en del ting, eller sender ut forespørsler, altså masse e-poster involvert, eller bare e, for den saken skyld, så kan du sette innstillingen sånn at den sendes i morgen tidlig kvart over åtte for eksempel.
For da slipper du både å plage folk på fritida, andre folk, men så viser du også frem, hvis du sender den på kvelden, da viser du frem at du er tilgjengelig døgnet rundt. Sender du mail på kvelden, svarer folk på kvelden, eller de kontakter deg, så vet jo de etter hvert at du er på det til alle døgnets tider. Og da, selv om dette er en ukultur mange steder, så har du da satt deg litt i den fella selv.
Og ja, jeg vet at noen jobber krever det, men om det ikke er deg, jobb i arbeidstida, fri på fritida. Hvordan synes du det høres ut? Er det noen grep du kan ta for å faktisk få en bedre balanse? Det tror jeg i hvert fall er veldig sunt, selv om jeg selv jobber kveld et par ganger i uka, men jeg kan jo også gjøre hva jeg vil på dagtid. Ingen som teller timer på meg, og så tar jeg helt fri hver eneste helg.
La oss hoppe inn i Facebook-gruppa, og den første kommentaren som kom inn da jeg spurte dere om det med å jobbe gratis. «Av prinsipp jobber jeg aldri gratis. Det er lite solidarisk overfor arbeidslinja og kollegaer. Over tid vil det svekke tariffer og inngåte avtaler, og gjøre det vanskeligere å opprettholde disse. Jeg er gjerne fleksibel og stirrer opp når det trengs, men lønn skal jeg ha.»
Så her er det flere ting. Jeg er veldig enig i det som blir sagt om solidaritet. Man har så lett for å tenke at man er grei hvis man sier ja. For ja-mennesket er jo positivt, det er bra. Nei-mennesket, negativitet, dårlig. Men det stemmer jo ikke i det hele tatt. Selv om det er fint at vi sier ja til å bidra, så er det ikke alltid bra å si ja. Vi kan ende opp med å si ja til for mye, og som denne personen skrev her, «Det er ikke bra for bransjen din heller».
Sånn tenker jeg også nå når jeg blir bedt om å holde foredrag gratis, for eksempel. Jeg jobber som foredragsholder, så jeg kan ikke holde foredrag gratis. Det går jo bare ikke. Men så er det jo en god sak, eller en forening, en del av en bra kampanje, en sårbar gruppe. Nå tenkte jeg på flere argumenter med en gang her, men for det første, det er jobben min. Og da må jo jeg mene ...
Selv først og fremst at et foredrag med meg har en verdi. Hvis jeg gir bort det gratis, så viser jeg veldig tydelig at det ikke har en verdi. Verdien er null. Og da mister jeg en del av jobben min som jeg synes kanskje er det aller mest gøye. Men så må jeg også huske på signalene jeg sender ved å gjøre det gratis. Både til arrangør. Ja, dette er en gratis vare som gjør at
Andre foredragsholdere på samme arrangement, eller neste års arrangement, vil forventes å stille opp gratis. Det er jo ikke noe hyggelig gjort av meg. Og man kan jo tenke sånn, dere som følger meg vet jo at jeg tjente masse penger i fjor, og kan da tenke at det er unødvendig å fakturere for alt, eller jeg trenger ikke et honorar for å stille opp her og der. Men jeg vil jo...
også at de som kommer etter meg, eller deg, la oss si at du er eksempelet, jeg vil jo ikke bare lære deg å spare penger, investere penger, men kanskje også tjene penger. Og da blir det jo helt krasj med mine verdier å gjøre det vanskeligere for deg å ta betalt for en jobb du gjør og legger mye i, fordi jeg gir bort den samme greia gratis. Det handler jo også om respekt for hverandre, hverandres tid,
Jeg kan anbefale linker under her til en artikkel skrevet av Lene Elisabeth Eide. Hun er gründer av Clean Cup, tror jeg den heter, en mennskopp. Og hun blir bedt om å snakke om kvinnehelse gratis på lukkede arrangementer. Typisk 8. mars nå. Og hun mener at damer ses på som grådige hvis de ber om honorar. Så jeg linker denne artikkelen, så kan du se. Og det skjer jo ofte. Det ser jeg også, at man blir bedt om å stille opp på noe.
Også nevnes det ikke noen honorar, så da kan man jo fort bli litt usikker. Men i stedet for å spørre, eller lure, eller anta at de ikke vil betale, eller anta at de betaler veldig mye, så svarer jeg typisk noe sånt som «Det vil jeg veldig gjerne», «Bla bla», kanskje noen tema, og så hva det koster. Men til og med nå, på selveste kvinnedagen, ble jeg bedt om å jobbe gratis.
Og det er veldig rart, fordi det var en organisasjon som først hadde sendt meg en e-post noen uker før, og sier at de vil ha meg til å snakke på sitt arrangement. Veldig kult, og jeg fikk lyst til å dra dit jeg. Og så spør de min første e-post, hvis du kan, hva vil det koste? Så jeg svarer hva det vil koste, og får da til svar 8. mars, den perfekte dagen å be kvinner jobbe gratis på. Vi har dessverre ikke noe budsjett for foredrag, men vi kan tilby deg overnatting, mat og festen på lørdag.
og at du får betalt reiseregning. Du skulle selvsagt få lov til å promotere deg selv og solgt bøkene dine der. Bare en liten side note på det, hvis det er et arrangement med 50 deltakere, og jeg skal promotere bøkene mine etter jeg har snakket, er det generelt en dårlig salgspitch å snakke en time om sparing og så prøve å selge noe?
Så det er jo sjelden jeg selger så mange bøker på arrangement. Men la oss si at 10% der skulle kjøpe boka mi da. Da vil jo det bli til hele fem personer. Forfattere tjener jo sånn 13% på en bok, så det blir jo akkurat under 40 kroner per bok, fem salg, 200 kroner da, for å tilbringe en helg borte.
Så dette her er ikke for å henge ut akkurat dem, for som Lene skriver i sin artikkel, dette her skjer hele tiden. Men da vil jeg be deg om, tenk deg om før du ber andre jobbe gratis. Hadde du stilt opp gratis, og i så fall hvorfor og hva er dine tanker rundt det? Og også for å støtte deg som blir bedt om å jobbe gratis i at så klart skal du si nei. Også om du får promotert deg selv, men det skal vi forstå.
snakke mer om, for det er jo en av de gråsonene da. Men ok, jeg har jo personlig reflektert mye på det her med betaling, som man jo egentlig må som selvstendig næringsdrivende, og har havnet i situasjoner der jeg må tenke på det, eller svare for det med en så rar jobb som jeg har da. For spørsmål, hvor mye fikk du for å stille opp i det TV-programmet? Du blir rik fordi du har så mye avisa.
Man får ikke betalt for å stille opp på et intervju. Ikke direkte, men for meg som har min egen business, jeg kan jo hevde at indirekte gjør jeg kanskje det, ved at jeg får publisitet som gjør at flere finner frem til pengesnakk, og som gjør at vår gjeng blir større, flere som hører på podcasten, flere følger på Instagram og så videre, og at det da blir enklere å skulle selge ting. Nå selger jo jeg sjeldent noe til dere, men å ta betalt for ting.
Jo, jeg solgte jo nettopp noe. Dette passer kanskje å snakke om nå. Frostenfebruar. Min utfordring til deg om shoppestopp i februar kunne man jo i år gjøre på to måter. Enten bare gjøre det, eller bli med i en liten klubb som jeg har laget for de som vil gå all in.
Og det hadde jo flere hensikter. De som meldte seg på fikk et hefte, sider med skjemaer, tips, oppgaver som skulle gjøre det enklere å ikke kjøpe unødvendige ting, men også å spare penger fremover i tid. Og vi hadde vår egen gruppe med oppfølging, fordi noe av det jeg ser er viktig for en god forbruksfri periode er nettverk. Det kan holde med en samboer eller venn som gjør det samme, men vi var altså en hel gruppe.
I tillegg er det jo sånn at når man har betalt for å være med på noe, så forplikter man seg litt mer overfor seg selv til å oppnå resultater. På en helt annen måte enn når man tenkte, ja ok, kan jo alltid prøve. Så derfor har dere også sett mindre om frossenfebruar i mine kanaler i år. Vi har holdt praten til de som er mest interessert.
Men det ligger nå en video på YouTube-kanalen min om hvordan det gikk for oss. 28 dager med forbruksfri. Om vi holdt det lave matbudsjettet vi satt oss på 3000 kroner.
Og hvorfor vi røyk på en kjempesmell, som jeg jo snakket om forrige uke i podcasten, men jeg glemte å fortelle slutten, for det var altså verre enn at vi dro på McDonalds og ladet bilen. Jeg legger en link i episodebeskrivelsen for deg som er nysgjerrig, eller vil teste din egen shoppestopp. Men til tema jobbe gratis, da tok jeg jo betalt for en fil og et medlemskap. Og det var det noen som reagerte på.
En ting er jo ironien som jeg så selv betaler for å ha shoppet opp. Det blir jo helt bakvendt, og det er lov å mene det. Men det er også lov å lage et produkt for de som vet at de får et bedre resultat. Sparer mer ved å ha ressurser og støtte. Hvorfor tok jeg opp dette?
For å forsvare meg? Husker ikke. Samme det. Jo, det var vel det. Det meste av innholdet mitt er jo gratis, og kommer til å være gratis. Jeg vil jo heller for eksempel her i podcasten reklamere for tjenester og ting som jeg liker, som dere kan ha utbyttet av, for å holde podcasten gratis enn å ha den bak en betalingsmur. Men at jeg gjør mye gratis, lager innhold på alle ulike kanaler,
så er jo ikke det grunnen nok til at jeg da må gi bort alt gratis. Men tilbake til at man ikke får betalt for å stille opp til intervju, det var det vi skulle snakke om. For meg så er det publisitet, og hallo, jeg elsker å snakke om penger og sparing, så det er gøy, spennende, og blir jo smigret av. Journalister vil spørre meg om ulike ting. Jeg har også lest at medier mangler kvinnelige kilder ofte, at menn sier lett ja til å bli intervjuet, mens kvinner oftere sier nei.
Så jeg sier stort sett ja, hvis jeg har kapasitet og har litt peil på det temaet jeg skal snakke om. Da handler det litt om samfunnsansvar. Det kan jo faktisk plutselig gjelde deg også. Selv om du ikke har din egen bedrift, eller trenger eller ønsker publisitet, eller har blitt bedt om å stille opp intervjuer hittil i livet. For det kan jo plutselig skje noe. Har du hørt på podcasten min i noen år, så husker du kanskje at jeg greide å forgifte meg selv og mannen min.
trolig mesianid, det er ikke helt klart hva det var, men det var bønner som jeg ikke hadde kokt, fordi de skulle i en kalrett, og jeg hadde bare bløtlagt dem i et døgn. Men altså en liten tabbe, som kunne kostet min eldste sønn livet, og som var rimelig skummelt for Tom og meg også.
Når de på akuttmottaket ikke ville ta meg inn, fordi de ikke vet hva de skal gjøre med hva jeg nå har gjort. Og etter hvert så har de giftinformasjon på telefonen og prøver å berolige meg ved å si at du er i de beste hender. Men det er så tydelig da, at de ikke vet hva de skal gjøre. Det var skummelt, jeg husker ikke alt. Og jeg sa til mamma etterpå at de drev med alfabetet.
Så tenkte jeg at da var jeg vel rimelig borte. Men det er faktisk huskeregel på sykehus for å prioritere og sjekke det som er viktigst. Airways, breathing, circulation, ABC. Denne situasjonen ble jeg først bedt om på sykehuset allerede av legene å gå ut i media med. Fordi de kunne ikke på grunn av tausetsplikter og sånn. Og jeg tenkte, nei, takk. Denne tabben var dum nok og skummel nok. Og det er ikke min jobb.
å opplyse. Men så tenkte jeg, eller jeg merket i mitt nærmiljø, ikke sant, i barnehagen, slutta de å bruke tørre bønner til forskjellig telling og sånn, og snakket med flere venner som sa, «Hæ? Den feilen der kunne jo jeg også gjort, og jeg har jo vært vegetarianer i 15 år, spist min share av bønner, og jeg har en mastergrad i matvitenskap.»
Altså at hvis jeg ikke visste at bønder måtte kokes for å ikke være livsfarlige, så er det flere. Og her kan jeg potensielt redde liv ved å fortelle om min tabbe, så da gjorde jeg det. Og det ble ikke bare et intervju, nå er jo dette lenge siden, og det fortsetter. Nå er det bare noen uker siden jeg ble spurt om...
Det var greit at et av de gamle intervjuene kunne oversettes til dansk og publiseres i Danmark, og det er jo helt greit. Men, la oss nå si, vi tar dette her videre i en hypotetisk setting, inspirert av et spørsmål jeg har fått på mail av en av dere, men da tar vi det med min hypotetiske setting i stedet for den ekte settingen. Fordi plutselig,
så kan det jo være noe som skjer med deg, som gjør at du har enten havnet i media, eller stått frem i media, eller noe sånt. Og plutselig kan det da være et firma som vil bruke deg i sin markedsføring. At du skal stille opp på et intervju, som vanlig, snakke om hva som skjedde, men at de da har en løsning. Eller bare skal vise frem sitt produkt. For eksempel ferdig kokte bønner på den andre siden av avisa. Så jobben du gjør er jo akkurat den samme.
Du stiller opp til intervju fordi du vil opplyse folk om faren. Men forskjellen her er at noen plutselig har gjort markedsføring av det. Dette skal du ha betalt for. Det tar meg egentlig tilbake til min fortid som modell. Hvis ditt ansikt brukes i kommersiell sammenheng, og her er det jo ikke bare ansikt, her er det jo hele storyn, det skal du betales for, mener jeg.
La oss si at det lages en konferanse om forgiftning av tørre bønner. Jeg blir spurt om å delta på en paneldebatt eller intervjues der. Da er vi over i en gråzone hvor jeg også synes det er litt vanskelig å vite helt sikkert. For jeg har for eksempel stilt opp på en del sånne ting når det gjelder å minimere klesforbruk. Fordelen med kapselgarderobet. Fordi det er noe jeg brenner for, så har jeg stilt opp gratis. Og er det egentlig riktig?
Mitt fremste kompass der er jo kanskje avsender. Er det legeforeningen som skal ha det arrangementet, eller er det en matprodusent? Og hvis det er mer enn et intervju eller en paneldebatt, hvis det blir mer sånn at du skal forberede et innlegg og holde på denne konferansen, da er det helt klart jobb. Dette skal du ha honorar for, uansett arrangør. Og la meg si noe om promotering av seg selv også, fordi...
Det er jo en grunn til at mange jobber gratis, og et argument for at folk ikke trenger å lønne deg. Dette er bra eksponering for deg. Men hvis det er et lukket arrangement for noensinne kunder, så er jo ikke det bra eksponering for deg. Og hvis dette er jobben din, eller en del av jobben din, hvilken del av den eksponeringen skal du betale strømregninga di med? Altså tiden de tar fra deg, er tiden du kunne brukt på å tjene penger et annet sted.
I fjor, nei det må ha vært i 2020, jeg takket hvertfall nei til å holde et gratis foredrag, og syntes egentlig det var ganske kjipt. Fordi det var et sted jeg hadde lyst til å være, men jeg jobber ikke gratis. Ikke med å holde foredrag, siden det er en del av businessen min. Og noen dager etter at jeg takket nei, så fikk jeg et tilbud om en annen jobb. En annen foredrag, samme dato, som jeg derfor kunne takke ja til.
Så moralen der for meg ble ikke jobb gratis, og det ikke gir deg noe. Tenk veldig nøye rundt alle aspekter og konsekvenser av å jobbe gratis. Så jeg skal ikke si at det med å få vise seg frem og øvd ikke har noen verdi. Det gjorde jeg masse som modell. Jeg måtte jo øve på å få tatt noen bilder som man da kan vise frem for å få andre jobber senere.
Og sånn er det jo for fotografer og flere andre også. Man må ha noe å vise til for å bli vurdert for betalte jobber. Men det betyr jo ikke, hvis du er fotograf da, at du skal fotografere gratis i alle dine venners bryllup med det store etterarbeidet det også er, eller ta med bandet ditt for å spille gratis, hvis du ikke ser noen verdi i det for dere selv. Da kan man heller gi en rabattert pris.
Men hva med sånne internships? Det har jo alltid vært ubetalt erfaring i motorbransjen, og mange andre bransjer også. Litt på samme måte som man har praksis i andre typer utdanninger, bare at man må skaffe seg den internship, altså den plassen selv. Og det ble jo rabalder, vet du hva du fikk med deg? Holstveiler lyste jo ut en ubetalt stilling for litt siden.
Men de var rast ut igjen og hevde at den skulle aldri vært publisert, og at dette var helt feil. Men dette er jo i andre land, og også i Norge, inntil nå. Tydeligvis har det nettopp skjedd en endring her da. Men dette var jo helt normalt. Men de fikk veldig hard kritikk, og et argument noen som var veldig sinte brukte, var jo nettopp at firma Holtsveiler har gått veldig bra.
Men det er jo også nettopp derfor noen ønsker å jobbe gratis for dem. Fordi man kan lære så mye som er gull å ta med seg videre, enten videre i motebransjen eller når man skal bygge seg opp selv. Men det er tydeligvis gammeldags nå, og det er jo bra, for da får man betalt for jobben man gjør. Jeg tenker også at det er forskjell på litt og ingenting. Det er ganske stor forskjell fra helt ubetalt til ...
en symbolsk sum, eller at man i hvert fall får noe. Jeg har jo bodd i Tyskland et par runder, og begge gangene tjent 260 euro i måneden. Så 2500 kroner, men da hadde jeg også kost og logi inkludert. Så da var jo det en ganske bra mulighet for å kunne bo i utlandet, uten å tømme sparekontoen. Helt topp for meg, leve på 2500 kroner i måneden,
Da hadde jeg jo seng, da var det mest av maten gratis. Og de erfaringene er jo faktisk noe av grunnen til at jeg vet at jeg ikke trenger mye penger for å ha det bra. Men det betyr samtidig heller ikke at jeg jobber fulle uker her i Norge for den betalingen lenger. Så det går jo på livssituasjonen og hva man får ut av det. Og ved at jeg gjorde det, så sa jeg jo ikke på en måte at verdien min er veldig lav.
Det blir noe helt annet, ikke sant? Så poenget mitt er vel at mye ubetalt og lavt betalt kan gi verdifull erfaring, og du får bygget både kunnskap, kredibilitet kanskje i bransjen, men så går det en grense for hvor du er bare dum som stiller opp gratis. Altså dum fordi du bruker opp deg selv. Du bruker opp timene dine, energien din, og du lager en lavere verdi på deg selv, og på dine kollegaer, ikke sant?
Og så er det jo forskjell. Noen ting er jo også litt sånn gambling. Altså hvis du driver ditt eget firma eller vil starte opp med noe. Noe som kan kanskje bli din bedrift. Et tusentimers prosjekt som ender opp med å ikke bli noe, er jo ikke da «Åh, du var dum som jobbet gratis». Fordi det er jo å ønske ditt eget. Da er det jo ikke noen andre som undervurderer din verdi, eller sier at du ikke skal ha betalt.
For eksempel at jeg nå velger å legge mye tid i å lage innhold på YouTube. Det krever jo både at jeg kjøper litt utstyr, kamera, mikrofon og sånn, lønner en medarbeider som hjelper meg av og til. Jeg elsker å lære, men det er jo et minusprosjekt. Men det tar tid, ikke sant? Selv om at akkurat nå utgiften er større enn inntekten, så da sier ikke jeg «Nei, jeg nekter å jobbe gratis, så det her skal jeg bare legge ned». Jeg velger jo selv å ha det som hobby.
Samme da jeg startet podcast. Jeg regnet ikke timelønn på innsatsen der i starten. Det hadde ikke vært så mye å regne på heller når inntekten er null. Men jeg gjør det ikke fortsatt. Så det blir en litt annen diskusjon når jeg snakker om egne firmaer. Men husk på da at om noen andre mener at du ikke er verdt å få betaling, det er da jeg synes det begynner å skurre, og da går du på din egen verd også etterhvert.
Nå vet jo ikke jeg akkurat hva slags jobb du har, eller om du er et talent som snart skal slå igjennom med et eller annet. Og det er vanskelig å vite sin verdi. Det er jo det, ikke sant? Man må jo prøve seg litt i starten. Men det å jobbe gratis, det er noe helt annet enn å ta for lite betalt og teste seg fram og prøve å feile litt. Og
De som vil at du skal jobbe gratis, de har jo argumenter som virker veldig fornuftige når de sier det, kanskje. Men hvis du prøver å slakte dem litt, eller hvis du er en som er i sånne her situasjoner, tenk at jeg står ved siden av deg, hva vil jeg lyse seg? For eksempel når argumentene er sånn, ja, men vi har dårlig økonomi i firma, dette har vi ikke noe budsjett til, du må vel ønske å hjelpe en gründer som sliter.
Ja, det vil du jo. Men samtidig, nei. Hvis dere er gründer som sliter, vet hvordan det er, hvorfor vil dere da føre det videre til neste ledd og la meg, som også er en gründer, jobbe gratis for dere? Det er noe som blir feil og som skurrer hvis man tar seg tid til å tenke gjennom de argumentene igjen og finne ut hvorfor gjør jeg dette her? Er det virkelig så mye verdi for meg å gjøre det gratis?
Så er dette noe du har reflektert over? Er dette noe i din bransje eller hobbybransje eller noe du har møtt på eller tenkt over? Eller hva er riktig pris? Er det riktig å gjøre dette gratis? Kanskje bare med en gang man tenker den tanken, skal jeg virkelig gjøre dette gratis? Så er kanskje svaret nei. Forhåpentligvis har du noen du kan spørre, noen som er i samme bransje eller som har lignende type erfaring.
Man kan jo også tenke sånn at tidsbruken ikke er så stor at det gjør ikke meg så mye, men den tiden kunne du jo brukt på faktisk velledighet. Dugnad i bordetslaget, barnehagen, idrettslaget, hva som helst, i stedet for å bruke opp deg selv og arbeidsgleden din på å ikke få betalt for jobben du gjør.
Legg gjerne inn noe på Facebook-gruppa, hvis du har kommentarer eller innspill eller synspunkter på det jeg har snakket om i dag. Jeg ønsker deg en fin uke. Mer pengesnakk finner du på Instagram og YouTube-kanalen min. Et par episoder tilbake her i podcasten, så var det snakk om indexfond. En veldig interessant episode som jeg anbefaler deg som er investor å høre på. Jeg setter så pris på å ha deg som lytter.
Har du tema, en gjest du vil ha her i Pengesnakk podcast, så send meg for all del en e-post. Adressen da er lise.pengesnakk.no Vi høres neste mandag her i podcasten og i sosiale medier frem til da. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.