8/21/2023

176: Bedre økonomisk helse med Felix Sjöholm fra Anyfin

Felix Sjöholm fra Anyfin forklarer hvordan å håndtere gjeld og forbedre økonomisk helse. Han understreker viktigheten av å bli kvitt dyr gjeld først og deretter bygge opp en buffert. Han deler også tips for å være mer økonomisk i hverdagen, som å si nei til overbudsjetterte aktiviteter, sjekke abonnementer og forsikringer og handle i lavprisbutikker. Felix forklarer også hvordan Anyfin fungerer og hvorfor de tilbyr lave renter og ingen avgifter.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg har et samarbeid med Annie Finn i høst. Du ser at denne episoden er merket med reklame, siden det er hos Annie Finn jeg har funnet dagens ekspert. Vi skal snakke om hvordan komme seg ut av gjeldsproblemer, fra så liten gjeld at du ikke tenker det er et problem kanskje, til deg som har mye gjeld og som ikke vet hva du skal gjøre, rett og slett.

Velkommen til Pengesnakk-podcast, Felix. Takk så mye, Lise. Veldig kul å være her i dag og få prate litt nærmere om privatekonomi og skulder generelt, men også om Anyfinn. Absolutt. Felix er på besøk hos meg i studio, som er litt ekstra stas når man bare har snakket sammen digitalt før. Men lytterne mine kjenner jo ikke deg. Du er økonomisk helseekspert i Anyfinn, og det må du utdype. Hva er det du jobber med hver dag i Anyfinn?

Å være en ekonomi- og helseekspert, det som vi prater mye om på Anything, det er å minse denne finansielle stressen i hverdagen. Det kommer det fra begynnelsen, egentlig. Det sitter i veggene hos oss. Men det jeg gjør hver dag, det er egentlig at...

...

Hva vi står for og hva vi kan gjøre for å hjelpe til, for det er det som er i hele vår grunn. At vi vil hjelpe konsumenter å komme ut fra skuld. Og før vi går enda mer inn på hva man gjør når man har gjeld, eller hvordan vi kan bedre vår økonomiske helse, hva er Anyfin? For de som aldri har hørt om selskapet du jobber i før. Ja, men precis. Anyfin er jo ganske nyttig i Norge også, så her er vi jo ikke superstore enda.

Det er vårt kontakt.

core-produkt, skulle man kunne si. Men sen har vi også tittet på andre behov innen skulderhantering for å kunne gi enda mer muligheter for kunder og konsumenter å helt enkelt få en bedre koll på sin økonomi og framfor alt sine skulder så at man ikke hamner i en negativ skuldsbrall, utan snarere kommer ut fra sine skulder og kan legge penger på sparande eller noe annet helt enkelt. Så det er hva Annefin er.

Fordi det er ganske lett å ta opp lån. En ting vi har snakket om før er at hvis du skal ukeshandle på butikken, og de hadde spurt om du ville ta det på delbetaling, så ville du aldri sagt ja til det. Men hvis du skal kjøpe et par sko på nett, ja, kjøp nå, betal sen. Det er veldig mye så. Jeg tror just for Norge og også Sverige, som er lenger der kreditalternativer har vært veldig lett tilgjengelig lenge,

så har det blitt nesten en standard at når man kjøper en resa eller en soffa eller et par sko, ja, men det kan jeg dele opp. Og så tenker man ikke så mye på hva den renta er. Man kanskje til og med har rentefritt i noen måneder eller liknande, og sen kikker det inn en veldig høy renta, da. Og da sitter man og delbetaler og delbetaler, så kommer man aldri ur det her. Og så kjøper man noe nytt, da. Og så helt plutselig så bygger man opp en skuld med renter som er på 20, 25, kanskje til og med 30 prosent. Og...

Det er veldig merkelig at det har blitt så for visse typer av konsumtionsdagligvarerprodukter, men kanskje ikke for når jeg kjøper et vekkeinnkjøp for mat som kanskje er like stort. Man skulle kanskje aldri delbetale

sin mjølk og sitt mjøl, men det er veldig lett å delbetale et par skor, kanskje. Så man skal være forsiktig når det kommer til ulike typer av kjøp, og kanskje ikke anvende kreditalternativer alt for ofte. Det er vel det som er greia. Men tenker du det største problemet er mengden gjeld, altså hvor mye man skiller, eller renten på den gjelden man tar opp?

Det er jo en kombinasjon, skulle jeg si. Det handler vel om at jeg tror man skal vel anvende skuld eller kredit snarere enn når man virkelig behøver. Altså i en situasjon i hva da, når det kanskje ikke riktig går ihop, eller noe i kjøket går sønder, eller du vet, si at kylen skulle gå sønder, da kanskje man skal anvende kredit. Skal man virkelig anvende kredit bare for at

kjøpe noe ekstra til seg selv, i stedet for å spare opp til å kunne kjøpe det om to måneder, eller tre måneder, eller liknande. Men problematikken blir snarere at om du anvender mange kreditalternativ, og så bygger du opp mye skuld, og så har du, sen innan kanskje, et privatlån, og så tar du litt delbetalning med...

20 prosent rente, og så bygger du på det her. Til slutt sitter du med så mye skulder, så du kan ikke betale av noen ting. Da blir det veldig lett at man kanskje istället betaler av det større lånet som er billigere, istället for å betale av det. Ja, men eksempelvis boliglån da, eller et større privatlån som kanskje har 7-8 prosent rente, istället for denne delbetalingen med 20-30 prosent rente, for at man vil virkelig bli av med denne større skulden. Men det handler faktisk om å bli av med de høyere renterne først,

Så det er en kombinasjon hva som er farligest noenstans, men så skulle jeg vel si. For jeg kan kjenne nå at jeg går og er litt sånn engstelig, altså ikke for meg og min økonomi, men for at noen som hører på har brukt for mye penger i sommer, uansett om de hadde mye delbetalinger fra før eller ikke. Så jeg lurte på om vi kunne starte der, egentlig fra... Det er ingenting som har forfalt, kanskje det er ikke noen inkassokrav, men...

Men man våkner kanskje om natta og tenker, kunne jeg bruke de pengene jeg brukte i sommer? Må man gå tilbake og få oversikt bakover i tid, tenker du? Eller kan man kun tenke fremover for å få en bedre økonomisk helse?

Jeg synes absolutt at om man har anvendt mange ulike typer av kreditalternativ de seneste månedene under en semester for hva den kan være, en reise kanskje, så burde man verken strukturere opp for seg selv hvilke typer av krediter har jeg i dag? Hva har de for vilkår? Og få en tydelig oversikt for at senere begynner jeg å se på, ok, hvordan skal jeg betale av dette? Og

Så tumregelen er at man betaler av skuldrene med høyest rente først. Det er greien. Sen så beror det jo på, det er jo det du kommer inn litt på, det finnes jo alltid et beror på, skulle jeg si, og det handler jo om hvor lenge du har hatt en annen type av skuld.

Den kanskje må betales, men når scenariet var at man ikke var næringkasse eller liknende, da skal man titte på om jeg har en kredit på 3-4 tusen med 25% rente, og så har jeg et privatlån på 50 tusen og 10% rente. Betale av den mindre skulden først, og bli av med den, for det er den som kommer å koste mest, så det er bedre å bli av med den.

Det virker så logisk når du sier det, men så tror jeg i hverdagen så er det sånn, boliglånet blir jo trekt, og hvis jeg skal utsette det, så må jeg jo starte en eller annen prosess. Men å bare ikke betale hele kreditkortet, det er så enkelt. Så det føles ut som en lettere... Ja, at rentene blir ikke det første man tenker på. Nei, og også bolånet er jo dins hjem, så det er klart at det finnes jo så mye...

Kjensler kopplet til det også. Så det er klart at drømselåret er at man kan betale alle krediter i tid. Kan man ikke det, da kanskje man iblant også behøver gjøre en avvegning. Så at man kanskje ikke skal bli sen på sitt bolån, for det kan jo gi veldig svåre konsekvenser for en familie. Eller for en selv. Ja.

Men tumregelen er å bilde av med de høye renterne først, for på lengre sikt så er det så du sparer inn penger, og det er så du kommer ur en negativ skuldspiral. Og ofte er det også så at når man har et bolån så er det en bank som sikkert har vært verksam litt lengre, kanskje, og de kan ha potensielt litt mer overseende. Jeg kan jo ikke garantere at det er så. Men ofte kan de ha litt mer overseende om de ser at du har skulder på andre steder, og de ser at du betaler av dem. Ok, da

Og da kan vi, innom en snar fremtid, så er du helt i kapp igjen. Du vet sånn. Ja, og i Norge også er det ganske klare retningslinjer for bankene når de kan gi deg utsettelse. Men hvis man har mye lån, hvor skal man starte? Skal jeg skrive opp på et ark? Jeg skylder 7000 på den sofaen, jeg skylder 3000.

Skal man gå sånn til verks? Det skulle jeg si. Det absolutt enkleste er jo å få bra koll på det. Og det er jo det her som ofte er det svåre. Man vil ikke ta i det. Utan man sitter der og

Nei.

Og da er jo frågan hvilken avhengighet skal man gjøre? Og det er jo oftest å betale av den, det er et veldig høyt rentebelopp da, det skulle jeg si. Men har man veldig mye skuld så handler det om å få koll og kontroll på hva er det som, eller hvordan ser all min skuld ut i dag?

Og det her er jo en produkt som vi har lanseret i Sverige nå, en skuldeoversikt, der du kan da legge inn alle de her, alle de her skuldene som du har på alle steder. Ja, så der kan du legge inn bilen og...

Product launches, man vet aldri, men det er målet. For i dag kan du se kreditkort, forbrukslån, den type ting. Ja, det kan du se. Dette sløptes bare for tre vekker siden i Sverige, så det er veldig nytt. Men just det her å få en skuldreoversikt eller en debt overview, det er noe som vi tror at konsumenter virkelig behøver, og noe som vi er øvertygde om at folk kommer å være veldig nøyde med, da.

og at vi virkelig kan se hva som skjer. For det vi prater om, hvordan skal jeg gjøre? Skal jeg skrive på et ark? Skal jeg bruke Excel? Hvordan skal jeg få koll på alt? Kan vi gjøre den prosessen lettere, da kan vi minse stressen for økonomien også. Det er vi overtydige om. Så det er en viktig del, å få koll på det.

Og også forstå hvilke vilkår man har. Ok, her er min kapitalskuld, det her er min rentesats. Hvor lang tid betaler jeg den her på? Kan man prate med de her aktørene og kanskje se om man kan endre noe? Ofte er jo renter svårt å forhandle om just nå, just for at

renteleget har blitt veldig høyt. Men man kan alltid forsøke, og det er noe som jeg gjør regelbundet, og jeg vet ikke, gjør du også det, Lise? Absolutt. Det må jeg følge med på. Og det her med at renten er så viktig, for det kan jo være en faktura som er 900 kroner i måneden, som ja, den er så liten, men å se på renten, så er det kanskje det dyreste lånet du har, selv om fakturaen er lav, og det ikke kjennes...

Akkurat det der tror jeg er noe man må bli flinkere på å se. Verkligen. Det der er jo ofte den største boven i dramat. Man vil gjerne kanskje gå til en låneformedlare eller omfinansiere sitt lån hos noen for å senke månadskostnaden snarere enn rentan. Og i visse fall kanskje man må gjøre det. Og for å komme i kapp og kunne håndtere det. Men det er også så man hamner kvar i skulden.

Og det er jo just det vi vil motverke, så når noen søker hos oss på Anyfin, da er det jo veldig kopplet til å bare senke renta. Kan vi senke renta, det er jo et erbegjørende, men vi kommer ikke tumme på månadskostnaden, den kommer være samme.

Hvilket innebærer at du betaler av skulderen snabbere. For vi vil at man skal bli av med skulderen. Vi vil ikke at man skal være kvar med skulderen. Det må vi ta en gang til. Når man refinansierer, så er det noen selskaper som drar det ut i tid. Mens hos Anyfinn,

så senkes renten uansett. Du får ikke et tilbud hvis du ikke senker renta. Men du betaler inn like mye på hvert lån hver måned, sånn at løpetiden blir kortere, for du betaler mer ned på lånet. Så det er greia. Vi vil ikke senke månedskostnader, for da blir det det.

en lengre kreditprosess, da blir det mer rente, og da blir det helt enkelt mer å betale. Ikke sant? Tiden er en faktor, ja. En jätteviktig faktor, skulle jeg si. Kanskje den viktigste, på visse sett. Ikke sant? Tiden og renten. Ja. Men tenker du at refinansiering er bra for alle som har gjeld? Nei, det skulle jeg ikke si at det er. Og den største anledningen til hvorfor det ikke er bra for alle, det er for at visse skulle faktisk kunne håndtere sin skuld som de har i dag, på noe måte. Ja.

Og refinansiering er et veldig bredt begrepp. I visse fall det som jeg har pratet litt om her innan, det er jo at man refinansierer for å få ned en månadskostnad, trots at man kanskje ikke behøver. Da sitter du i skuld lenger og betaler mer. Selv om du tenker at nå har jeg gjort noe smart. Precis! Det er jo precis som at jeg tenker, ah gud, hvor bra det her ble. Og man kanskje har til og med senkt renta, men man har forlengt lånet med tre år. Ja, men da betaler du enda mer.

Så det handler om å ha en øversikt og en bra koll på hva er det jeg faktisk betaler. Og utenfor det, om du har tre stykker ulike typer av lån. Du har et kreditkort, en delbetaling og et privatlån. Men du eier inget hus eller en bostad.

Og da betaler du noe for alle disse. Men om du da har koll på at her betaler jeg 10%, her betaler jeg 15% og her betaler jeg 20% i rente, og jeg betaler det på 24 måneder, 36 måneder og 100 måneder.

Ok, kan jeg betale det her snabbere? Hvordan skulle jeg kunne gjøre det? Om det ikke går, ok, kan jeg titte over min alternativ? Og der kan jo eksempelvis en låneformedlare være bra, for at de faktisk har avtal med veldig mange ulike banker og kreditgivere. Da kan du få koll, ok, kan jeg gjøre noe åt det her? Men da gjelder det å være...

ganske hård mot seg selv også. At jeg vil ikke gå inn her for å forlenge min kredittid eller senke min månadskostnad bare for at det kjennes bra og det kanskje kjennes smart og ja, men det er skønt. Utan

Hva kan jeg betale på månedsbasis? Ok, da forsøker jeg å gjøre det så jeg blir av med de her skuldrene så snabbt som mulig. Det skulle jeg si. Så refinansiering er ikke for alle, men det er et veldig bra sett å forbedre sine vilkår. Men om man forsømmer sine vilkår, da kan man jo hamne i en enda mer negativ skuldspiral, og det er jo det farlige i det.

Også at man tenker, nå har jeg løst problemet. Nå trenger jeg ikke å forte meg, eller nå trenger jeg ikke å fokusere på den gjelden, for nå har jeg... Tenker du at det er noe som er bra lån, og noe som er dårlig lån? Og hva er i så fall bra og dårlig lån?

Det skulle jeg vel si. Jeg synes at å kjøpe saker på kredit bare for å kjøpe saker, det er vel et mindre bra lån, så kan man vel si. Her kjøper jeg saker over min innkomst eller mine tilgånger bare for at jeg vil ha den her ekstra jakken eller...

den her lite finere soffan eller hva den kan være. Så det er vel et litt særligere lån, skulle jeg si. Men om spisen går sønder, eller kylen eller frysen går sønder, hvilket du kanskje må ha i et hjem, da kanskje man må ta et lån for å håndtere det. Og da skulle jeg si at det er et bra sett å ta et lån. Men da skal det også være utenfor de forutsetningene man kan betale. Ja.

Også undersøke, er delbetalingsalternative i butikken den beste måten å låne til det kjøleskapet? Nei, det bør det virkelig ikke være. Jeg skulle ofte det som hender i hvert fall, fra min erfarenhet, fra en varehuskring,

hemelektronik eller innredning eller hva det enn kan være, som er veldig vanlig å kjøpe på kredit i Norge. Vi gjorde faktisk en undersøkning med Anne Finn på det, og veldig mange har gjort, nesten 50 prosent, kjenner seg veldig trygge og har gjort det med hemelektronik og innredning og møbler. Hvilket toucher mye på det vi har pratet om, at der kjennes det ok å ta litt kredit. Men å gjøre det i butikk, det som de ofte gjør, om vi sier at du kjøper en TV for 5000 kroner,

Så sier han, ja, men vi kan gi deg 12 måneder rentefritt, og så legger de 500 kroner i oppleggingsavgift pluss

30 kroner på en fakturavgiftet gebyr, tror jeg det heter til og med på norsk. Ok, men hva blir den rentaen da? 500 kroner på 5000, det er jo 10% bare der, så det er jo en rett høy effektiv renta, pluss 30 kroner i måneden per år. Det blir 360 kroner på ett år. Da har vi 860 kroner på 5000. Hva er det?

Hva blir det da for kostnader? Det blir jo cirka 17% i renta, trots at det var rentefritt, gjennom situasjonstekken. Så da kan man snarere se om man har et kreditkort som er billigere, og man måtte anvende det. Eller...

Kan jeg låne av min bank for det her- med tanke på at det er en oføret sett utgift- da kan man gjøre det, og da kan man få 10 prosent renta. Men det her med rentefritt er jo ofte noe som mange lokker inn med. Men hva er det for avgifter du faktisk betaler? Det er veldig lett å glemme dem. Og de her dolde avgifterne er ofte det som virkelig gjør skillnad i slutet. 30 kroner på en faktura, det låter som ingenting- men betaler du det i tre år-

Da er det ganske mye. Og det finnes mange eksempler på det.

Og mange av de som hører på her er jo flinke på økonomi og er opptatt av økonomisk helse som du. Og at det handler mye om trygghet og forutsigbarhet og å være i forkant. Og da er vi jo inne på bufferkonto, som noe av det første jeg ville tenkt på, som også kunne lønte seg når man trengte det her kjøleskapet. Hva tenker du om bufferkonto? Er det noe du liker å snakke om?

Buffert er jo en nykkel i hverdagen for å ikke behøve å bruke andres penger for å betale noe. Det er noe å bruke for en oventet utgift. Det gir, som du var inne på, en trygghet. Du er i forkant, du behøver ikke ligge sømløs, du vet at du har en buffert for om noe hender.

Og den bufferten kan jo variere hvor stor den er. Men generelt sett så burde den ha rekket seg i cirka to månedslønner, skulle jeg si. Det kan være et bra tips. Hvordan kan man komme dit at man har to månedslønner på en konto? Hvor skal man begynne med å prioritere en buffer? Det handler jo om å begynne å spare. Det er veldig lett å hitte anledninger til å ikke spare.

Nå har jeg semester. Ja, men da tar jeg det senere. Eller etter denne måneden, da skal jeg begynne. Eller hva det kan være. Den nyeste unnskyldningen jeg hører nå er at inflasjonen er så høy. Så det er lønnesjekk å spare. Det kjennes... Det låter rimelig at det er en vanlig usjekk just nå. Jeg kan forstå det også, ur et emisjonelt perspektiv. Men ok, om du ikke kan spare...

500 kroner denne måneden, spara 100 kroner da. Altså, spara noe og legg deg på en buffert. Og når du har kommet opp til denne bufferten, to månedslønner er bra på det settet at om noe virkelig hender, da kan du anvende det.

Men det handler jo om å ha noen form av buffert. Jeg skulle si at en månedslønn, det er viktig å ha som en buffert i hvert fall. Men to månedslønner, da, da tycker jeg at man har en trygghet. Og sen efter det kan jeg jo vel også tykke, det er jo min åsikt i hvert fall, men efter det så kanskje man skal spare på andre sett. En buffert er en buffert, men sen, hvordan kan vi hitte andre veier for å få rente på rente-effekt, da? Det kan jo være et bra tips med å spare. Efter man har nått denne buffert-målet, da,

og da begynner det å bli mer gøy fordi buffer er litt sånn

Kjedelig sparemål kanskje, for du vet ikke hva du sparer til enda. Mens når du er ferdig med buffer og kan investere, da er det mer gøy. Men man må gjennom det først. Men et spørsmål til om buffer, fordi når man er i en situasjon der man jobber med å betale ned gjeld, man har kanskje forskjellige kreditter, man vet ikke hva man skal refinansiere, skal man samtidig jobbe med å bygge opp en buffer da? Eller hvordan?

Det er jo gode argumenter for begge deler, tenker jeg. Så er det. Jeg skulle rekommendere at man bør gjøre med å bli av med dyr skuld. Det tar så mye. Vi pratet om renta på rentaeffekt her, har du et kreditkort med 25% i renta, da eter det opp mye penger fra en innkomst. Så at

Jeg skulle si at man skal forsøke å betale av det så snabbt som mulig, men man skal ikke heller kanskje overbetale seg heller, utan man kan kanskje spare litt, og det var litt det jeg var inne på her innan, ok, man har, man kanskje normalt sett sparer 500 eller 1000 kroner i måneden til en buffert da, og så har man et sparmål på 5-10 000. Men om det da er så at man har en skuld som man kanskje har høyt rentene på, eller man har mye skuld som er dyr,

Da kan man ta ned buffertsparet til 100 kroner i dag, og så legger du resten på å betale av. Men nå skal man velje å ta bort den dyre skulden, så skulle jeg vel si. Ikke sant. Du går etter rentene, hva lønner seg? Ja, og da kan man jo titte inn på alternativ først, som altså, kan jeg senke mer rente enn noen annen sted, kan jeg hitte bedre vilkår, og også være med aktører som man kjenner seg trygg med i det, som vil hjelpe en i det. Sånn.

Hvis vi sier at økonomisk helse steg 1 er å bli kritiell, økonomisk helse steg 2 er å bygge opp en buffer, kanskje litt sånn i hverandre, men steg 3 blir kanskje da budsjett, eller hva vil du si?

Steg tre. Ja, den her trestegsraketen. Det liker å ha noen steg som man kan. Nei, men precis. Altså, at bli av med skuld, da sitter du i en bedre posisjon for et sparande. Sen da, som du er inne på, sen er det en buffert. Men steg tre, det er vel da at faktisk investere penger i saker som man faktisk leser på om på kapitalmarknader og så der, for å få den her rente-på-rente-effekten på sikt, da.

Sen så steg fyra, eller det som kanskje ligger løpende hele veien der, det er å ha en budget og ha koll på det. Det er vel så jeg skulle se det at

Hva har jeg for faste kostnader kopplet til? Hura, mobilabonnement, forsikring. Men også hva betaler jeg på skuld? Og at alt dette hele tiden ligger med. Så det ville du gjort samtidig med steg 1, for å se hvor mye jeg kan bruke på gjeld. Så budsjettet er med helt fra starten. Og hvordan setter man opp det hvis man aldri har hatt det? Man

Man begynner med sin innkomst. Hva får jeg ut? Etter skatt og så der. Og etter det så begynner man å se på hvilke faste kostnader jeg har. Og det var jo det jeg var inne på her. En hyre til bostaden. Et mobilabonnement. Kanskje litt streamingtjenester. For å ha litt nøye i hverdagen også. Forsikring. Og så videre. Men sen da så har du penger over. Etter de faste kostnadene. Så.

Så der får du jo et nytt netto, kan man vel si. Og utifrån det, ja, men ok, hva... Nå glemte vi jo så klart skuld i det her, så det skal jo med de faste kostnadene, så klart. Men når du har fått betalt på dem, og du har litt penger over, da skal man jo begynne å titte på, ok, hva vil jeg legge på? Klæder, kanskje, da. Eller hva vil jeg spare? Og...

Vil jeg spare til en resa, kanskje? Ok, men hvor mye behøver jeg legge da? Og så videre og så videre. Og sen tykker jeg alltid når man gjør en budget, når man har lagt inn alle de her bitene, at det skal alltid være lite penger kvar enn da når målene er sluttet. At sikta på å gå på noll hele tiden, det kanskje blir tight. Ja, så du vil ha en liten buffer i budsjettet allerede?

Ja, for at det... Da kan du jo, om du har det målet, da kan du jo spare de pengene da. Så da kan du spare litt mer den måneden. Så om du sparer 500 kroner i måneden hver måned...

og så har du 300 kroner kvar med måneden slutt når neste lønn skal komme. Da setter du inn de 300 på sparet, så har du sparet litt mer. Men en budget, tanken er jo at du skal gå på inkomstutgifter for å hamne på noe break-even eller noll-læge. Men om man kan være ekstra sparsam, så er det jo veldig bra. Og da kan man jo spare under eller til mer penger.

Eller bruker du det på gjeld da? Ja, det kan man også gjøre. For hvor streng kan man være? Jeg har jo aldri hatt noe sånn dyr kreditgjeld, så jeg kan jo kjenne at jeg er veldig streng, og vil jo aldri ha dratt på ferie så lenge jeg hadde kreditkortgjeld. Hva tenker du? Du snakket om streamingabonnement. Er det en sånn, nei, ikke gjør det så lenge du har gjeld da?

Det kommer kanskje an på hvor mye over hvor lang tid. Hvis det er kortsiktig, så kan man stramme helt til på hårbruket hvis det er snakk om to-tre måneder. Ja, hvor streng skal man være? Det er en bra fråge. Jeg synes at man borde, om man har en hel del skuld som det er,

Da behøver man jo se over i sine rutiner, i sine vaner, i sin konsumtion egentlig. Og om man da har Netflix, HBO, Viaplay og så videre, si at du har fem, seks streamingtjenester som koster 600-700 i måneden, der du kanskje anvender en eller to av dem, ta bort noen andre og sette et tydelig mål for deg selv at «Det her skal jeg ikke ha på».

til 12 måneder eller liknande da men det er det er litt som vi har vært inne på innan det er så enkle alternativ det er det kjennes ikke som det er noen penger det er litt som den her fakturavgiften på på en delbetalning det kjennes ingenting det går litt hver måned 100 kroner der nei, men det er ikke så mye men det er det samler opp og ja

Jeg synes absolutt at man kan være streng mot seg selv. Og kanskje det kan også gi opphov til andre saker. Teste nye saker. Jeg leser en bok i stedet.

Som legget hjemme i to år, man har aldri lyftet. Ok, men satt jeg på å lese den her da? Og så er man ikke inne i Netflix-verden hele tiden. Så jeg tror at det kan også gi opphov til det, at man får endre sitt beteende kring hva man gjør i livet også. Man sitter ikke kvar bare å betale for noe som kanskje ikke nyttjas enda. Ja.

Det er kanskje vi kommer fra en evne her, men... Nei, nei, kjøpefint, fordi når man sitter og betaler ned på gjeld, går det an å på en måte snu det til noe positivt, for det virker jo kjipt å betale for ting man allerede har brukt, og man blir jo veldig tynget av dyr gjeld. Men går det an, tror du, å lage det litt som en sport? Liksom jeg skal betale ned litt raskere, eller skal se på forskjellige ting? Absolutt. Det tycker jeg, og jeg tror også...

Hva kan man gjøre? Kan man sette opp det som en sport? Ja, men hvorfor ikke? Tavla med deg selv. Forsøk å prate med dine nærmeste venner om at

skal vi se hvem som kan faktisk spare inn mest penger nå? Det er vel et jättebra sett å motivere seg til det. Jeg tror det svåre med det er at det ofte finnes mye skam kring skuld. Eller, det vet man til og med, at det finnes mye kring det, og da er det svårt å prate om. Og det er jo det absolutt viktigste, som er jo at

Man må våge å åpne opp seg om disse bitene, og man må på noen måte få ned denne stressen om økonomi. Det er vel det vi forsøker å gjøre med Anything. Vi vil at det skal bli transparent, vi vil at det skal bli rettvis. Vi gillar ikke standardiserte renter, utan man skal hitte et sted

At kunne minsker sin stress, for når man minsker stressen, da er det lettere å hitte nye veier for at dels kommer du skuld, men også sparer. Så det er jo tanken. Du sa at i Annefin så har dere ikke en rente som er lik for alle lån, og heller ikke alle personer. Er det sånn at hvis jeg søker om å få refinansiert en faktura, og en annen søker om det samme, så får ikke vi samme rente?

Det skulle kunne få sammenheng, men det er ikke tanken. Vi gjør jo en kreditbedømning, og utifrån den kreditbedømningen så tar vi en kreditupplysning, og vi samler inn litt oppgifter, hvilket alle kreditgivere må gjøre. Altså gjøre en kalkyl på hva er din innkomst, hva er dine utgifter, og også hva har du for Experian-skår, eller sånn. Og utifrån det så...

så bedømmer vi faktisk risk. Hva kan vi gi denne personen for renta? Og er det en person med litt høyere innkomst og ingen lån, eller bare ett lån som de vil omfinansiere, da er risken lenger. Da blir det en lenger renta, helt enkelt. Kommer det inn en person med veldig mye skulder og litt lenger innkomst, da kanskje renta blir litt høyere.

Men det blir jo en rettvisende bild av hva, hva, hvordan ser det ut helt enkelt, og hva kan vi erbjude for renter her da. Og det er jo egentlig så som, som i prinsipp, eller det gjør jo de fleste kreditgivere og banker. De titter jo på det, og så setter de en individuell rente for den personen utifrån de her ulike oppgifterne da. Men.

Men andre bolag setter en rente for alle. Og da blir det kanskje ofte at man tar en høyere rente for alle. Og det er vel det som vi ikke synes er så skysst. Men det er vel just det som er...

Det absolutt viktigste med vår tjeneste er jo at vi gir jo bare erbjudanden om vi kan senke rentaen. Det finnes aldri avgifter på våre fakturer eller oppleggingsavgifter, utan kan vi senke rentaen og ta bort en avgift, da gir vi et erbjudande. Men annars gjør vi ikke det. Og det er jo også for å presse ned de her renterne gentemot marknaden. Hvorfor gir visse bolag 25 prosent renta når de skulle kunne gi

12-13, selv om det er en veldig høy rente. Hvorfor gir de ikke 12-13? Hvorfor fortsetter de å gi denne renten som er veldig høy? Det vil vi bortfra. Men hvordan tjener NFI penger? Du sier dere ikke har noen gebyrer.

Vi tjener penger på renter. Så den renten som man betaler på den skulden som man har omfinansieret hos oss, det er jo våran inntekt. Det er det enda vi tjener penger på. Og der er jo vår idé av at om vi kan senke det for kunden, så kommer de ut i skuld snabbere. Men derifrån kommer våre innkomster, helt enkelt.

Hvis jeg har flere lån, hvis jeg skriver opp den lista vi snakket om, om det er i Excel eller på et ark, her har jeg fem ulike lån med forskjellige renter, sender jeg alt inn til Anufin for å få det refinansiert samlet til ett lån, eller hvordan fungerer det?

Så vi gjør en individuell bedømning på hver skuld du skikker inn. Det innebærer at om du har et privatlån og en kreditkortskuld, så ser vi på både, og så gir vi en individuell rente på både, for å kunne komme til en så låg rente som mulig for de bitene.

i stedet for å sette en rente for allting. For da går vi jo litt åt det her holdet som kanskje andre gjør. Og det blir liksom en samlet rente der man, ja, men hva er det egentlig da? Men kan det også være sånn at dere sier det private lånet ditt, Lise, der kan vi ikke gi deg lavere rente, men kreditkort gjelder det, den kan vi gi det her tilbudet? Ja, precis. Så kan det jo være da. Så om vi ikke kan senke renten på ett lån, men vi kan gjøre det på noe annet,

Da gir vi jo erbjudende på det lånet vi kan senke renterne på, men annars gir vi ikke erbjudende, da får du ligge kvar hos den banken der du er. Og det er jo ofte noe folk vil gjerne samle på et sted. Det høres så deilig ut å ha det samlet, men nå skjønner jeg at det ikke nødvendigvis er en god idé. Det skjønne med det er jo at du får en faktura. Det svåre med det er at du kanskje betaler mer enn hva du burde.

Og vi vil jo at man ikke skal betale mer enn hva man behøver for et lån. Og det er derfor vi har valgt den modellen. Vi vil se til at man betaler så lite som mulig for å bli av med skuld. Og om vi da hadde samlet ihop alt trots at vi kanskje ikke hadde nått det, da hadde det jo blitt merkelig for oss. Men jeg forstår det. Og i både Norge og Sverige så er det veldig vanlig at man vil ha samlingslån. Og man tykker det er skjønt. Og i

og så der, men vi vil at man skal betale så lite som mulig for de krediterne man har, og da er det ikke et alternativ hos oss. Så hvis du da, Felix, hadde en del ulike gjeld nå, tenker, ja, kanskje skal prøve å refinansiere, hvorfor ville du valgt Anifin?

Jeg regner med du ville valgt Ernefinn siden du jobber der, men hva er liksom... Det finnes noen anledninger til hvorfor jeg hadde valgt Ernefinn. Først og fremst kan man ikke ta nye lån hos oss. Vi vil ikke bidra til mer skuldsetting, utan man kan bare omfinansiere. Det er jo en viktig del av det vi gjør, så man kan ikke...

legge på et tillån på det man gjør. Så du har ikke sånn en ting vi tilbyr er forbrukslån en annen ting vi tilbyr er refinansiering. Det er kun refinansiering. Precis, det er endast refinansiering. Det er jo en viktig del av det. Og sen er det også at vi betaler aldri ut direkte til kunden.

Vi betaler direkte i kreditbolaget, og betaler av den skulden. Og da er den skulden borte. Og så begynner den hos oss med den lage renta. Og det er jo også den viktige delen. Hvorfor er det viktig?

Det viktige med det er jo at, iblant da, når man betaler ut direkte til kunder, og jeg har selv vært en sånn, faktisk, at jeg har fått ut et lån til meg, og så betaler jeg av nesten hele det andre lånet. Og helt plasset da, så har du mer skuld enn hva du hadde innan. Og da hamner vi i en negativ skuldspiral igjen. Og derfor er det viktig at

at vi betaler direkte til en bank eller en kreditgivare, for at da finnes ikke ens den risken at man hamner der. Så det er jo viktig. Sen gir vi jo bare et tilbud om vi kan senke rente, og det er et skjønt greie å kjenne at ok, når jeg går til Anything, om jeg har fått et erbjudende, da vet jeg at da har de senkt min rente. Det tycker jeg er en viktig del. Så at

Det finnes litt ulike saker, men aldri noen nye lån. Vi betaler direkte ut det, og når man får e-bruderen der, så er det alltid en lenger rente, helt uten avgifter. Så det er de viktigste anledningene til hvorfor jeg har gått til Anyfin. Sånn jobber jeg da, så jeg gillar det jo. Men ja, så ser jeg det. Og sånn rent praktisk, du sier at Anyfin er en app.

Hva gjør jeg inn i den appen for å få refinansiert et lån? Ja, man logger jo inn i appen, i Annefin-appen, og så velger man helt enkelt å ansøke om at man vil senke sine renter.

Og da hentet vi innfra direkte fra gjelderegistret, håper jeg sa rett. Gjeldsregistret. Gjeldsregistret, eksakt. Og utifrån det så gjør vi en individuell kreditbedømning. Og da tar vi en kreditupplysning, og så får man skrive inn litt oppgifter så vi kan

Helt enkelt gjøre denne bedømningen. Og etter det så... Så titter vi på om vi kan gjøre et erbjudende. Og kan vi det, da får du et medlande om det. Og kan vi ikke det, så får du så klart også et medlande om det. Direkt i appen, men også via mail. Men vi gir bare erbjudende om man kan spare penger. Og om vi kan senke rentaen da. Og når man har fått det, da...

Da velger man om man vil akseptere eller ikke, og sen så flytter vi skulderen til oss, og da betaler vi direkte til denne kreditgiveren som har haft skulderen hos innan, så det kommer ikke lande på kundens konto, utan vi betaler av den direkte, og etter det så kommer du få fakturer av oss til en lærere rente, og så betaler du av skulderen snabbere, for vi matcher månedskostnader man har hatt sen innan.

Og hvis jeg en måned har spart litt mer, eller tenker at nå har jeg lyst til å betale mer, kan jeg gjøre det, eller må jeg refinansiere på nytt hvis jeg vil? Altså om du vil betale mer hos oss, tenkte du. Man kan alltid ekstra amortere hos oss, og det er ingen sånne renteskillnadsersetninger eller sånt der, utan vil man betale av sin skuld snabbere, det går alldeles utmerkt. Og vil man betale mer på månedsbasis for at helt enkelt bli av med skulden snabbere, så kan man

Lægste belopp å betale er 500 kroner, men man kan betale 1000. Da oppmuntrer vi til det. Betal gjerne mer, og da halverer du troligvis återbetalingstiden. Da betaler du mindre, og da kan du legge dine penger på andre saker. Og det heier vi på. Ja, det heier vi på, precis. Og vi har jo også en lenke som jeg skal legge i episodebeskrivelsen, og en rabattkode som er gjeld.

Og det gir 200 kroner rabatt på den første fakturen for nye Annefin kunder. Men før vi slutter så har jeg noen følgerspørsmål som jeg ikke har fått stilt deg. Og det ene er, hva skjer med kreditkortet hvis Annefin godkjenner søknaden og betaler det ned? Vil kreditten på kreditkortet mitt være tilgjengelig på ny? Det kommer den vare. Der har vi en walkaround på den forrige. Precis, og

Hvorfor må NFN ta en kreditvurdering for å gi meg lån?

Det gjørs jo i kreditupplysning, eller i kreditvurdering, og den ligger jo til grunn for vår kreditbedømning. Og det er jo noe som mange kreditgivere og banker anvender. Og det er veldig viktig med dette kreditupplysningen. Ofte så tas det litt negativt av konsumenter. Men det viktige med det, det er faktisk at

Om man tar en kreditupplysning og gjør en bra kreditbedømning, da ser man faktisk til at man ikke setter mennesker i enda mer skuld. Da kan man faktisk gjøre en analys på at denne personen skal vi nok ikke gi mer skuld just nå. For da kommer de hamne i en enda særlig situasjon på sikt. Og da hamner man kanskje i en kasse, eller hva det enn kan være. Så derfor er det veldig viktig at man gjør det. Og når en aktør kanskje ikke anvender seg av en kreditupplysning,

Da kanskje man burde gå til seg selv og ifrågasette hva er seriøsiteten i det her. Så du tenker at en bra lånegiver eller en bra refinansiering tar en ordentlig kreditverdering? Det skulle jeg si. Absolutt. Og det er jo en del av kreditbedømningen. Det skal man også være med på at det er ikke alt.

men det er en viktig del av det. Men det er just det her at det er en positiv sak, for da kan man se til at man ikke faktisk setter mennesker i mer skuld eller liknande. Så kreditupplysning er veldig viktig. Og det som setter i renta, som du sa i sted. Precis, det er en del av prissetningen, eller rentesetningen, det blir jo det også. At man da kan gi en lager eller renta, eksempelvis.

Og så er det en lytter som spør etter konkrete triks og knep for å være mer økonomisk i hverdagen. Og du sa jo dette med å se over abonnement. Har du noen flere hverdagssparetips å dele med oss før vi gir deg? Absolutt! Abonnement som vi var inne på, det er jo en sak. Men også større saker som forsikring. Hva har jeg for forsikring? Jeg har en

sjukforsikring og en hemforsikring kanskje, og liknande. En bilforsikring, det kan jo være masse sånt. Hva betaler jeg faktisk for de her? Kan jeg faktisk komme ned på priserne?

elkostnaden har jo vært en stor debatt i liksom, framfor alt i Norge, Sverige, men i hele Europa egentlig. Og kan man hitte et billigere sett liksom, det finnes jo mange aktører der ute som man kan anvende. Også, våga si nei til saker som kanskje er overensbudget, even fast det er kompiser. Ja, men våga faktisk si nei. Kom med noe annet tips, i stedet for å gå til den der restauranten som de vil gå til

ta en piknik i en park. Og det er på en måte to steg, for en ting er jo å si nei til venner og sånn, og så er det også å si nei til seg selv, for man vil jo. Det er ofte det svåreste, kanskje. Man tykker det er veldig herligt å yte på saker, men jeg tror man må være streng med seg selv der.

om de bitene. Så det er jo noen tips, absolutt. Men også få full koll på hva jeg legger mine penger på generelt sett. Vi har pratet om å sette opp en skuldeoversikt, abonnementsoversikt, forsikringsøversikt, men når du ser det fremfor deg,

Da vet du hva du legger dine penger på, og om du har koll på dine vilkår og liknande, om vi går tilbake til det vi pratet mye om just kring skulder i dag, om du vet hva dine återbetalingsvilkår og rentevilkår er, og hvordan det ser ut, da er det mye lettere å begynne å se ut hva som er bra alternativ der ute, og

Man skal også akte seg litt for minorfallgropar. Eksempelvis ikke forlenge återbetalingstiden, for det blir dyrere. Vi kommer å slå en bok de nærmeste vekkene her. Da er det vår vd, og så er det Magdalena Kowalczyk, fra Lyksfellan i Sverige. Den heter «Boken dine penger vil at du skal lese».

Og det handler om just det. Når man skal ta et lån, hva behøver man vite for å undvike negative skuldspiraler? Det er liksom noe. Men det finnes jo mye saker å gjøre. Sen så tror jeg også...

Når man går inn i en matbutikk, anvend lavprisbutikker eller kjøp billigere kaffe. Det finnes masse saker man kan spare inn penger på for å dels kunne betale av skulder, men også spare på sikt for å få en trygghet i hverdagen kring økonomi og senke denne finansielle stressen. Det er et godt poeng. Og en siste ting jeg bare lurer på.

Hvis jeg skal sende inn til Anyfin at kan dere matche renten eller refinansiere den her, hvor høy må den renten være for at det skal være noe vits?

Men da er det ikke heller at vi garanterer at vi kan...

referansiere 200 000. Og det er en viktig poeng, for at mange tror at alle kan få 200 000, men så er det ikke heller, utan det går tilbake til denne kreditbedømningen da. Hvor mye kan vi faktisk hjelpe deg med? Men eksempelvis om man har et bolån på 150 000 med 5% i renta, det kommer vi ikke kunne hjelpe til med da. Der ligger det såpass lågt som det gjør. Ja.

Teksting av Nicolai Winther

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Anyfin

En økonomisk helsetjeneste som tilbyr refinansiering av lån.

Felix Sjöholm

Økonomisk helseekspert i Anyfin, gjest i Pengesnakk-podcasten.

Lise

Verten for Pengesnakk-podcasten.

Pengesnakk

En podcast som handler om økonomi.

Netflix

En streamingtjeneste som kan være en unødvendig utgift for noen.

HBO

En streamingtjeneste som kan være en unødvendig utgift for noen.

Viaplay

En streamingtjeneste som kan være en unødvendig utgift for noen.

Experian

Et kredittrapporteringsbyrå.

Lyksfellan

En svensk organisasjon som hjelper folk med å forbedre sin økonomiske helse.

Magdalena Kowalczyk

En person som jobber i Lyksfellan og har skrevet en bok om økonomi.

Boken dine penger vil at du skal lese

En bok om økonomi som er nevnt i podcasten.

Nicolai Winther

En person som er ansvarlig for teksting for Pengesnakk-podcasten.

Lyreko

Et varemerke som selger produkter for skolestart.

skolestart

En tid på året når man kjøper skoleutstyr.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Felix Sjöholm

Sponsorer

Anyfin

Lignende

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/16/2020

Wolfgang Wee Uncut

Morten Ramm | Cageball, Humornieu, Må På Behandling, Nye Prosjekter, Trening, Søvn, Økonomi

Morten Ramm er komiker, programleder, podcaster, bordtennisspiller og gründer. I denne episoden skravler vi om: Humornieu, Må På Behandling, Karrieren etter Torsdag Kveld Fra Nydalen,...

Se mer

3/25/2024

Pengesnakk

208: Økonomisk minimalisme

Reklame: Påmeldingen til Endelig Ryddig er åpen!Les mer her: https://www.pengesnakk.no/endeligryddigI ukas episode snakker jeg om områder der jeg har forenklet min økonomi,og hva som er fordelen med minimalisme også når det gjelder pengebruk.Kan du også senke forbruk, ha færre kontoer, et enklereinvesteringssystem, færre kredittkort, færre lån og vil det gjøre livetditt lettere?Episode 68 om digital minimalisme:https://open.spotify.com/episode/7DBkS5LIOToWYojhGVq5yh?si=2b812557d0384ba9Episode 189 om at jeg betalte ned studielånet:https://open.spotify.com/episode/5Aq1DsN6kXVxeLukwzrv5B?si=ZjGdKgZQRfGJEDNCFZb1twForbruksliste nedlastning: https://www.pengesnakk.no/forbrukslistePengesnakk bokklubb: https://www.pengesnakk.no/bokklubbSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/20/2023

Pengesnakk

189: Tok et dårlig økonomisk valg med vilje

Hvordan skal velge hva som lønner seg økonomisk når man harpenger til overs, lurer på om man bør selge fond for å betalekredittkortgjeld, om BSU-kontoen bør brukes på huslånet eller om det erpå tide å betale ned studielånet?Og hvilken irrasjonell økonomisk avgjørelse har jeg tatt denne uka? Kandu lære noe av det?Annonse/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEDigital minimalisme: Episode 68 -https://open.spotify.com/episode/7DBkS5LIOToWYojhGVq5yh?si=d97d59c598394a0eHvorfor indeksfond er så bra: Episode 116 -https://open.spotify.com/episode/4qgOI3iiRG3l9WyYERk3O3?si=B85hRFYpSlCOOXX-Wm57dALast ned juleplanen: https://www.pengesnakk.no/juleplanenBestill Pengesnakk planlegger 2024:https://www.norli.no/papir-og-kontorrekvisita/almanakker-og-kalendere/almanakk-og-kalenderbok/kalender-2024-7-sans-pengesnakk-aret-rundtSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/25/2019

Pengesnakk

32: Slik kommer du deg ut av gjeldsproblemer

Jeg har besøk av Beate Engelschiøn. Hun jobber som økonomisk rådgiver i NAV og har hjulpet mange ut av gjeldsproblemer. I denne episoden forteller hun hva du kan gjøre for å komme deg ut av dine gjeldsproblemer, både de store og de små. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/13/2020

Pengesnakk

53: Familieøkonomi

Tom og Lise snakker om hvordan de organiserer økonomien sin. Burde de sette opp et familiebudsjett? Lise forteller også noe hun har holdt hemmelig lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/20/2022

Dine Penger - Pengerådet

#290 De beste rådene fra Luksusfellen

Siden 2007 har Hallgeir Kvadsheim og gjengen Luksusfellen spart flere hundre deltakere i programmet millioner i renter og omkostninger. Sammen med medprogramleder Lene Drange, forteller de hva de selv har lært av programmet, og hva Pengerådets lyttere kan lære av det. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Askild Matre Aasarød.

Se mer

Laster