‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

1/13/2025

241: Betal mindre for strøm m/Joakim Preston fra Slipper

Pengesnakk podcast diskuterer strømmarkedet med Joakim Preston fra Slipper. De forklarer hvordan strømregninger fungerer, ulike avtaletyper (spotpris, fastpris), og viktigheten av å bytte avtale for å spare penger. Slipper-appen hjelper brukere å finne og bytte til billigste avtale automatisk.

01:48

Det finnes en enkel løsning for å alltid ha den billigste strømavtalen, uten risiko for dårligere strøm ved bytte.

05:57

Slipper-appen hjelper deg å alltid bytte til den billigste strømavtalen, slik at du unngår høye strømregninger.

14:56

Ved å spre strømforbruket over døgnet kan vi redusere nettbelastningen og potensielt senke kostnadene for strøm.

20:21

Læring om strømstøtte og strategier for å spare penger på strømregningen, inkludert bytte til billigere strømavtaler.

23:04

Bytt til en billigere strømavtale for å spare mest på strømregningen uten endringer i forbruket.

Transkript

Nevnt i episoden

Slipper

En app som hjelper brukere å finne den billigste strømavtalen og automatisk bytte.

Agva

Et strømselskap nevnt som eksempel på en avtale med dårlig pris.

Lise Wermelie

Programleder for Pengesnakk podcasten.

Joakim Stene Preston

Gründer og representant fra Slipper, gjest i podcasten.

Forbrukerrådet

Nevnt som kilde til informasjon om strømavtaler.

Statnett

Størst kraftprodusent i Norge, eier vannkraftverkene.

L-Hub

Statnetts strømportal for data, brukes av Slipper for å hente strømforbruksdata.

Pengesnakk

Tittel på podcasten.

Spotprisavtale

Strømavtale hvor prisen varierer med spotmarkedet.

Fastprisavtale

Strømavtale hvor prisen er fast i en periode.

Nettleie

Pris for bruk av strømnettet.

Strømstøtte

Regjeringens støtteordning for å redusere strømpriser.

Klaas Olssen

Nevnt som sted å kjøpe tettningslister.

Elbil

Nevnt i kontekst med strømforbruk og smart lading.

Deltakere

Host

Lise Wermelie

Guest

Joakim Stene Preston

Sponsorer

Slipper

Lignende

Laster

Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wermelie, og i dag skal vi snakke om strøm. For er det en ting vi sliter å forstå, så er det disse punktene på strømregningen. Hva betyr det, og hvordan vet vi om vi betaler en god pris eller en altfor høy pris for strømmen? Til å hjelpe oss med å forstå strøm, så har jeg fått besøk av Joachim Stene Presten. Velkommen hit! Tusen takk!

Og du som hører på ser at denne episoden er merket som annonse. Det er fordi jeg har et samarbeid med Slipper-appen i år. Du er gründer og startet sammen med to andre et selskap i 2020. Ja. Kan du fortelle oss hva det selskapet er for noe? Vi hadde en idé om å hjelpe folk å slippe det mase som det på en måte er i en hektisk hverdag.

og måtte drive å liksom undersøke, har jeg egentlig en bra avtale, eller har jeg ikke det? Noen liker jo å gjøre den jobben. Jeg er kanskje en av de, men selv jeg liksom faller jo av til helt ut av det at nå er det lenge siden jeg har sjekket, og nå aner jeg ikke om jeg har en bra eller dårlig avtale. Så vi ville prøve å lage en tjeneste

som alltid passet på at du hadde den billigste avtalen, uten at du trengte å følge med selv. Og så startet det som en litt stor idé om at vi skulle forhandle alle avtalene dine. Boliglån, forsikring, internett og TV. Ting som alle har, og strøm selvfølgelig, som absolutt alle har. Og så etter hvert kokte ideen mer og mer ned til at det er strøm vi skal bli best på, fordi der er det ingen...

forskjell på strøm, uansett hvilken leverandør du har. Så det er ikke noe risiko for at du får dårligere strøm hvis du bytter fra en til en annen. Så vi tenkte at det er kanskje det enkleste å hjelpe folk med, fordi der handler det bare om å ha det billigste. Pris er det definitivt viktigste folk priser om når det kommer til valg av strømleverandør. Så ja...

Etter litt frem og tilbake i starten var det strøm vi gikk for. Da fant vi ut at vi skulle lage en tjeneste som passer på at du alltid har billigste strømavtale, så du slipper å tenke på det.

Og der kommer navnet Slipper fram. Ja, ikke sant? Slipper å tenke på det. For det som er det når jeg tenker, skal jeg få med en bedre strømavtale, så er det jo så mange forskjellige ting. Så det er vanskelig å vite, har jeg faktisk det rimeligste nå? Hvis jeg skal først bytte boliglånet mitt for eksempel, så forholder jeg meg til ett tall, og det er renta. Men med strøm så er det jo så mye mer komplisert. Ja, med strøm så er det liksom, jeg vet ikke...

Om det er noe som på en måte... Ja, det er litt rart, for det kunne egentlig vært ganske enkelt hvis strømmarkedet hadde fungert litt annerledes. Det er noen små justeringer som kunne gjort at det ble veldig mye enklere å samlinge det. Men sånn som det på en måte er i dag, og det er jo på en måte det man må forholde seg til, så er det ekstremt lett å falle av. Det er veldig vanskelig å faktisk ha oversikt og...

kontroll og sammenligne ulike tilbud opp mot hverandre, uten å sette seg ganske grunnig inn i det. Og det er jo på en måte det man ofte ikke har tid til i en hektisk hverdag, og der faller man på en måte av da. Men tenker du at det er fordel for strømselskapene at det er vanskelig å sammenligne? Ja, på en måte så er det jo dessverre kanskje litt det da.

Fordi hvis veldig mange føler seg litt overveldet, og dette er på en måte komplisert, så tror jeg også det fører til at færre bytter. Fordi man sitter med en følelse av at, jeg kan hvertfall kjenne meg igjen i det selv, hvis jeg ringte en telefon selv før og hadde et strømtilbud, så prøvde jeg liksom å skjønne, ok, dette høres jo bra ut, og det er oppbevisende, det høres bedre ut enn det jeg har.

Så kanskje jeg gikk for det. Men etter samtalen er ferdig, så sitter jeg med en følelse av at jeg ikke er helt sikker på om det egentlig var bedre, for jeg skjønner jo ikke strøm. Mange har nok hatt en lignende opplevelse, og hvis man da har opplevd det et par ganger, og så i tillegg funnet ut etterpå at det ble jo egentlig dyrere, så sitter man igjen med det motsatte av kontroll. En veldig kjip følelse av at dette her

Her er det tryggere å bare sitte i båten og bare, nå har jeg det jeg har. Og så bytter jeg ikke. Jeg skal i hvert fall ikke bli lurt igjen. Der tror jeg dessverre veldig mange, eller det er noe man kan kjenne seg kanskje igjen i når det kommer til strøm. At det er bedre å bare ha det jeg har. Det er sikkert ikke det billigste. Forhåpentligvis ikke det dårligste. Men jeg bare orker ikke å bli lurt. Jeg orker ikke å gå for noe nytt som jeg ikke vet om er bedre eller ikke. Men finnes det noen avtaler som er rett ut dårlige? Dyre?

Ja, det vil jeg absolutt si. Så det er litt sånn, vi tuller jo litt på jobb, at liksom, si meg hvilken strømlander du har, så kan jeg si hvor mye du betaler for mye. Det er definitivt noen som på en måte, ja, hvis du har hatt, jeg vet ikke i hvor stor grad man skal henge ut enkelte strømselskap, men... Kjør på, Joakim! Ok, hvis du liksom har hatt et strømselskap som heter Agva, og du har hatt det strømselskapet i mer enn ett år,

Da har du sannsynligvis Norges dårligste strømavtale. Så det er noen sånne ting vi på en måte vet. Men igjen, har du hatt de mindre enn et år, så kan det være en ganske bra avtale. Fordi mange har jo operert med, kaller man det lokkeavtaler. Yes, så det er jo mange strømselskap har jo veldig mange avtaler. Og noen av de kan være veldig bra, og noen av de er ekstremt dårlige. Og så er det liksom en sånn periode hvor du er på den bra avtalen,

Og så gjerne etter, kan være så lite som en måned at prisen går opp, men det kan også være et år. Og så er det liksom det, det kommer nok en mail med informasjon om det, men den mailen er jo veldig fort gjort at man glemmer å sjekke, eller det står kanskje andre ting i den mailen som gjør at man ikke får det med seg. Og så plutselig sitter man der og betaler ekstremt mye.

Så det er det dere jobber med da, å alltid ha meg på en sånn lokkeavtale? Eller i hvert fall en rimeligere? Ja, så det vi gjør er å sørge for at du alltid er på den billigste. Og så fjerner vi på en måte den risikoen av at du glemmer å bytte når det lønner seg å bytte, for det på en måte gjør vi for deg. Så da sender vi en notification i appen som sier «Nå kommer strømmetalen din til å gå opp i pris om noen dager».

dette er den avtalen du bør bytte til nå, hvis du vil fortsatt ha den billigste. Og så er det på en måte, du må jo fortsatt åpne appen og trykke godkjenn, for det er fortsatt du som kontrollerer, vi bytter ikke for deg, du får fullmakten til å gjøre det selv. Men vi pleier å si at nå skal det være like enkelt å bytte strømavtalen som det er å vipse noen penger. Kanskje egentlig litt lettere, for det er færre trykk. Og da håper vi at man får følelsen av at

Oi, dette er litt gøy, nå har jeg faktisk kontroll, og hvis det er så enkelt å ha det billigste, da kan jeg godt på en måte ta de litt skumle loktilbudene, som jeg skjønner godt at noen fraråder for å bytte til på en vanlig måte, fordi grunnen til at loktilbudene finnes, kanskje litt ironisk, er jo at strømselskapene vet, eller de har jo regnet ut dette, at hvis vi gir dette loktilbudet til ti personer, så er det kanskje bare to som husker å bytte om et år.

De åtte andre tjener vi så mye på at da kan vi gi alle en bra pris i ett år, og så skruer vi opp. Vårt mission når vi startet er å endre hele forretningsmodellen til strømselskapene, til en modell som ikke tar utgangspunkt i at man skal...

I hvilken grad man vil kalle å lure kundene, det kan man jo diskutere, men vi følte hvertfall at det var det. Så hvis en dag alle nordmenn er inne i Slipper-appen, så vil jo strømselskapene forstå at de kan ikke drive med disse lokkeprisene? Nei, da vil det hvertfall ikke lønne seg. Så det er jo også litt kult at hvis Slipper lykkes og vi får mange kunder, som er på en måte det vi jobber med,

så vil det kanskje bli en permanent bra endring i hvordan strømselskapene må gjøre businessen sin. Og det hadde vært gøy å få til. Du har jo brukt de siste 4-5 årene på å forstå strøm. Så for de som har lyst til å forstå strømpris og strømregninger, og hva vi betaler for og hvordan og sånn, kan vi begynne med å snakke om nettleie. Eller begynne å si, hva består egentlig strømregningen av?

Jeg kan starte med å si kanskje at, jeg tror det er flere grunner til at det blir litt forvirrende, men en av de som kan være greit å bare nevne overordnet er at, i hvert fall i media, så brukes jo begrepet strømselskap. Det brukes egentlig om tre forskjellige aktører som egentlig driver med litt forskjellige ting. Det er også en grunn til at det blir veldig forvirrende, fordi

En avvis kan skrive om et strømselskap, og så mener de egentlig et nettselskap. En annen avvis kan skrive om et strømselskap, og så mener de fjordkraft, som er et strømsalgselskap, men det er det jeg tenker på som et strømselskap. Og så har du liksom statnett og disse vannkraftverkene, som også blir på en måte omtalt som strømselskap. Men disse tre, hvis vi kan på en måte dele opp i det, gjør egentlig litt forskjellige ting. Helt på toppen så er det jo de som faktisk produserer strømmen, som...

som er på en måte kraftprodusentene, og den største av de er jo Statsnett, som eier de fleste av vannkraftverkene i Norge. Og så et ledd under der, så har du Nettselskapene, som også er statlig styrt,

Og det er på en måte de som frakter strømmen fra A til B. Så de eier alle strømledningene? Ja. Eller kablene? Ja, de eier kablene. De fikser, hvis det faller tre over en ledning, så er det de som kommer og fikser det. Så ved likehold og drift av nettet, det er det nettselskapen som gjør. Og det kan jeg ikke drive å bytte mellom selskaper, eller? Nei, den eneste måten å bytte nettselskap, det er hvis du flytter fra Oslo til Bergen.

For da er det på en måte et annet nettselskap som styrer i Bergen. Men du får ikke byttet nettselskap. Nei, så det trenger jeg ikke å tenke på. Nei, der trenger man ikke å optimalisere bytt de beste eller billigste nettselskap. Det går dessverre ikke an. Det er bare en. Så de har på en måte monopol i hvert sitt område. Grunnen til det, uten at det er det jeg egentlig er ekspert på, er at hvis det hadde vært konkurranse om å bygge strømnettet, så hadde det plutselig blitt veldig mye...

på kryss og tvers, og det kunne kanskje blitt litt kaotisk, så det gir kanskje mening at det er en aktør som driver med akkurat det. Og så under nettselskapene igjen, så har du jo strømsalgselskapene. Og de er det mange av. Og de er det ganske mange av. Når vi startet var det vel 150, nå tror jeg det er litt færre, men det er fortsatt langt over 100. Og de kjøper strømmen på strømbørsen, og selger den videre til oss.

Og det er egentlig det eneste de gjør. Men så lager de jo forskjellige avtaler. Man har hørt kanskje sånn at en spottprisavtale lønner seg. Hva er de ulike avtalene som finnes? God spørsmål. Den desidert vanligste er spottprisavtale. Lurer på om det er 9 av 10 som har det. Og alternativ er en sånn fastprisavtale hvor du låser prisen i ett år, tre år. Kan litt sammenlignes med om du har flytende rente eller fast rente på boliglånet.

Det er egentlig samme prinsipp. Men en ting som er litt interessant, som vi har fanget litt opp, at det er kanskje en slags vanlig misforståelse, er at mange tenker kanskje at hvis man har... Fordi spotprisavtale er det forbrukerrådet blant annet anbefaler. Og det er det vi også forsåvidt anbefaler. Men...

mange sitter med en følelse at hvis jeg har en spotbisavtale, da er jeg på en måte da er jeg gud, da er det ikke noe å spare på å bytte på en måte. Men det blir litt som å si at jeg har flytende rente, så det er ikke noe penger å bytte bank. Ja, for det er det jo ingen som tenker. Nei, det er det ingen som tenker. Så jeg vet ikke hvordan det på en måte har blitt en greie, men det er kanskje også litt sånn på grunn av hvor forvirrende og mye greier det er i strømbransjen og strømselskapene som har laget masse rare avtaler og

Du har påskespottpris, sommerspottpris, gul og rød spottpris. Det er så mye greier rundt at det er lett å bli forvirret. Men det å ha en spottprisavtale, det er bare som å ha flytende rente. Og det er fortsatt mye du kan gjøre med å få den renten så lav som mulig. Av og til får vi svaret «Det er ikke noe penger å bytte, jeg har spottpris». Men svaret da er egentlig at «Det har nesten alle».

Og i hvert fall så har du den dårligste spotprisavtalen i Norge. Og den er kanskje 5000 kroner dyrere enn billigste. Nå glemte jeg faktisk hva spørsmålet var. Men i hvert fall spotpris og fastpris er de to vanligste avtaletypene. Hvordan betaler jeg for nettleie? Så nettleieregningen den får du jo av lokale netteieren din. Og den består av skal vi se, den består av

to deler. Vi kan jo starte med den enkle delen av det. Det kalles energiledde. Det er på en måte en fast pris per kilowatttime. Og så er det et sånn element som gjør det litt vanskeligere, og det er at prisen endres på natten, og prisen endres også i helgen og på helgedager. Men den enkle tommelfingerregelen er at det er litt billigere på helg og helgedager og på natten, og så er det litt dyrere på dagen.

Og hvorfor er det sånn? Det er fordi nettselskapene prøver å optimalisere nettet sånn at det blir minst mulig belastning, for da blir det også billigere å drifte over et likehold nettet. Så hvis veldig mange av oss flytter litt av det forbruks som på en måte er forsvarlig å flytte til natten, det er ikke alle ting man skal drive å gjøre når man sover i forhold til sånn brandsikkerhet,

Men hvis mange av oss flytter litt av forbruket vårt til natten, så er det totalt sett bra for nettet, for da er det litt mindre belastning, og da krever det litt mindre penger å drifte over likeholdet. Og det går igjen, vil jeg tro, tilbake til oss i form av lavere nettleier, kanskje på sikt. Så det er begrunnet i å spare både penger og miljø, altså det er en god tanke.

Jeg så noen forklare dere litt som når biler står i kø. Hvis alle skal inn på en gang, da må vi bygge en bredere vei. Men hvis man kjører på forskjellige tider til døgnet, så kanskje holde med ett felt da. Det er en veldig god samling. Så hvis noen av bilene droppet den rush-tiden og kom to timer senere, så hadde man trengt kanskje en bittelitt mindre vei. Og det er samme prinsipp her. Og så er ikke forskjellen på dag og natt og helg enorm.

litt varierende ut fra hvor du bor, men det er liksom for å si det litt sånn grovt regnet, kanskje ti øre forskjell. Per kilowatt. Per kilowatt. Og for å gjøre det om til noe som man forstår, så kan det være forskjellen på hvis du

kjører for eksempel vaskmaskine eller tørketrommer midt på natten kontra midt på dagen en vanlig vaskmaskine eller tørketrommer bruker ca. 1 kWh så da blir det også litt lett å ta et regnstykke og de 10 øre forskjellene da vil gjøre at du sparer 10 øre på å ta det på natten i stedet for på dagen ja

På nettleien? På nettleien isolert. Så da har man et lite forhold til det, kanskje. Og det høres jo kanskje ikke kjempe mye ut heller. Og det vil jeg også si at det kanskje heller ikke er, da. Men igjen, mange sånne små ting, hvis alle i Norge gjør det, kan jo bli veldig mye. Og for de som sparer mest mulig, så går det jo an å prøve å tenke litt smart, da. Ja.

For når vi får en stor strømregning, så består jo det av veldig mange små ting. Så det er jo de små tingene man må endre på for å få strømregningene ned. Jepp.

Men den etterlige, ja. Den består også av en sånn trappemodell, hva betyr det? Ja, for nå merker jeg at jeg trodde jeg skulle gi en enkel forklaring, men det ble kanskje ikke så enkel, for det var den enkle delen, det energileddet. Men det er jo litt av poenget her, at dette er komplisert. Så den andre delen, som er egentlig den kanskje kompliserte delen, det er liksom fastleddet, som det heter.

Det er en trappetrinsmodell som bestemmes ut fra snittet av de tre timene i måneden du brukte mest strøm. Da er igjen målet å bruke minst mulig strøm på de tre toppene hvor du bruker mest. Det handler også om ...

å balansere nettet og at ikke det skal, hvis alle bruker masse strøm rett etter de kommer hjem fra jobb, så blir det veldig høy belastning, og da krever det mer vedlikehold og dyrere å drifte det nettet. Så det er samme begrunnelse for den regelen der på en måte. At man vil jevne forbruket litt utover døgnet. Prøve å insentivere til at noen sprer forbruket litt sånn utover.

ved å lage en modell som da belønner de som klarer det litt. Så hvis du havner på, det er ti nivåer på den tabellen, eller hva man skal kalle det. Ekstremt få havner på noe dyrere enn det nivå fem, så for praktiske formål er det egentlig en til fem, som er de fem trapptrinene nesten alle havner på. Og hvis du havner på trapptrin en, så betaler du litt i overkant av 100 kroner i måneden.

Hvis du havner på nivå 5, så er det vel ca. 700 kroner i måneden. Og for å havne på et lavere trappetrinn, så må jeg sørge for at de tre timene i løpet av måneden jeg bruker mest strøm, er så lavt strømforbruk som mulig. Så der handler det egentlig om å spre det litt ut, og ikke ta elbilen, tørktrommelen, vaskmaskinen og lage middag samtidig på en måte. Da vil du jo få en...

veldig høyt opp, og gjør du det tre ganger i løpet av en måned, så har du kanskje havnet et hakk eller to over der du kanskje kunne havnet hvis du ikke hadde gjort det. Så det du sier, selv om nettleia ikke er et abonnement vi kan bytte pris på, så kan vi optimalisere litt ved å smøre forbruket litt utover. Hvis det er noe man skal huske, fordi jeg hører jo selv at dette er jo ikke noe man...

Det går ikke an å stå på kjøkkenet og ta dette regnstykket i hodet. Hvis jeg lager middag nå og setter på tørktrommelen, går fastleddet mitt opp fra 1 til 2, og hvor mye var det igjen? Og så må du i tillegg ta med strømprisen. Så den veldig forenkelige tommefingerreglene er, hvis du kan spre det litt utover, så vil det sannsynligvis spare deg noen kroner. Og gjør du det mye, så kan det også bli mye på sikt.

Men jeg hører jo egentlig her at dette er noe vi skal prøve å ta litt mer tak i i slipper, fordi her tror jeg det kan lages noen løsninger eller noen enkle kalkulatorer som folk kanskje kunne brukt litt sånn

hands on, sånn at man kanskje fikk litt fasiten på, hvis jeg gjør det nå, hvor mye faktisk sparer jeg kroner og øre? Og så vil jo det sikkert påvirke om folk gjør det like. Hvis man sparer ti øre eller ti kroner, da kanskje du tar den tørketrommelen litt senere, men hvis det er ti øre, så er det kanskje ikke så farlig. Så dette kunne man kanskje gjort litt smartere enn... Ja, det skal vi prøve å tenke litt på.

Og de siste årene har vi jo hatt noe strømstøtte. Er det fortsatt strømstøtte i vinteren 2025? Jep, strømstøtten forlenges ut hele 2025, men den perioden hvor det kanskje er viktig blir jo nå de neste månedene sannsynligvis, tipper jeg. Så den endres bittelitt, men den er nesten lik. Den blir bittelitt dårligere, men den er nesten lik.

Hvordan fungerer strømstøtte? Er det noe jeg kan gjøre for å få mer strømstøtte, for eksempel? Nei, og det er egentlig et veldig godt spørsmål, fordi det er egentlig den viktigste oppklaringen. Det er ikke noe du kan gjøre for å få... Du kan ikke bytte deg til noe bedre strømstøtteordning. Den er fastsatt av, hoppsi, regjeringen, og det er nettselskapene som passer på at alt går i orden. Det er ikke noe du må melde inn eller søke om, eller noe sånt. Alt det her går av litt av seg selv.

Og måten strømstøtten utbetales er ikke en sånn, noen har fått penger i overføring, men for de aller fleste så er strømstøtten mindre enn nettleiregningen. Så da trekkes den bare fra den, og så vil nettleiregningen din være mindre enn den hadde vært da. Men det skjer altså av seg selv, og det er ikke noe man trenger å hverken søke om eller gjøre noe selv da.

Og sånn jeg har forstått det, så er det noen som får to regninger hver måned. En fra nettleierselskapet og en fra strømselskapet. Men så er det noen strømselskaper som har tatt med nettleieregninger på laget, sånn at du får bare en, men den består fortsatt av nettleier med strømstøten på og strøm. Ja, det stemmer. Og det gjør det også kanskje litt forvirrende, fordi det er litt avhengig av hvor du bor og hvilket strømselskap du har.

Jeg er faktisk litt usikker på fordelingen, men det er veldig mange som får det på en regning, men det er også ganske mange som får det på to forskjellige regninger. Men det at du får to regninger betyr ikke at du på en måte har gjort noe feil og betaler det dobbelte. Det er på en måte helt riktig at du skal få to regninger. For den ene er nettleie, den andre er strøm, og så er det noen strømselskap som har en avtale med det lokale nettselskapet om at vi sender regningen sammen. Gjennomfakturering kaller de det? Yes, gjennomfakturering.

Men uansett da, så er det den strømregningen man kanskje kan gjøre mest med, for de fleste? Jep, altså vi har jo regnet veldig mye på det her, og det som på en måte er litt gøy, er at det største sparetiltaket på strøm, det er også det enkleste, og det krever ingen endring i hverken forbruk eller, hva skal jeg si, du må ikke dusje litt på natt, det krever ingen endring, annet enn å bytte til en billigere strømavtale.

Det er der de fleste kan spare mest, og de fleste kan spare ganske mye. Kanskje mer enn man tror, selv om man har en spotprisavtale fra før. Hvor stor forskjell er det på de spotprisene? Er det alltid sånn at man betaler en månedspris og en brukspris? De fleste spotprisavtaler har delt inn i to ledd.

Det ene er månedsgebyret, fast beløp om du vil, som er ofte 39 kroner. Det kan være mye mer også. Og så er det det påslaget per kWh, som er 5 øre per kWh, eller 10 øre per kWh, eller 0 øre per kWh. Så der er det en del forskjell. Og det er de to leddene som sammen med forbrukene ditt,

utgjør det strømsalgselskapene tjener på deg som kunde. Så det er litt avhengig av hvor høyt forbruk du har, siden det påslaget øker jo høyere forbruk du har, mens det fastleddet er jo konstant uansett. Summen av de er det strømsalgselskapene tjener, og det er der du kan spare mye på å gjøre den summen så liten som mulig.

Og hvis du har et gjennomsnittlig strømforbruk i Norge, som er ca. 6000 kWh, så er det vel nesten 3000 kroner fra den dyreste avtalen og ned til den billigste i året. I bare fastprisbeløpet? Nei, i summen av det fastbeløpet og påslaget. Så fra for eksempel...

Bare ta et eksempel fra å betale den vanligste strømmatalen i Norge. Den koster ca. 49 kroner om måneden. Så kan du gange det med 12. Da har du ca. 600 kroner der. Og så det vanligste påslaget er vel også ca. 5 øre per kWh. Hvis du ganger 5 øre per kWh med 16 000 kWh, så har du...

Jeg er ikke så god i å ta sånn, jeg burde ikke tatt det her i hodet, for det klarer jeg ikke. Men summen av de to blir det strømsalsketrapene tjener. Og når det finnes strømavtale i Norge hvor du betaler både null i påslag og null i fastpløp, dette er blant de kortvarige... Det er de lokkeprisavtalene vi snakket om, ja. Så er jo det en ganske stor sum som du kan spare. Og hvis jeg skal bytte til en bedre avtale, må jeg vite hvor stort mitt forbruk er?

Hvis du skal være 100% sikker på at du bytter i det billigste, så må du vite det. Men det er litt der, oppå å si, slipperappen kommer inn i bildet, fordi vi sjekker det for deg. Så vi kan på en måte finne ut hva strømforbruket ditt har vært og er, og basert på det så viser vi liksom

i appen din personlige liste over alle strømavtaler i Norge, rangert ut fra hva som er billigst for deg. Og hvordan vet du om mitt strømforbruk?

Du kan søke meg opp hvis jeg blir kunde? Hvis man blir lasten i appen, så er det først som skjer at man får en spørsmål om man vil gi tilgang til noe som heter L-Hub, som er Statnets strømportal for data. Når man gir tilgang der, så får vi lov til å hente ut strømforbruket ditt. Fra min bolig. Yes, sjekke det. Og ut fra det kan vi gjøre de beregningene vi må gjøre for å vise deg din strømliste. Det morsomme er at den kan være forskjellig fra...

naboen sin. For da spiller både forbruk inn, vi sjekker ditt forbruk, det kan jo være annerledes enn naboens, men vi sjekker også om du har hatt noen strømavtaler fra før, som vi vet at da kan du ikke få den på nytt, så fjerner vi på en måte de. Så det er den mest precise måten å finne ut hva som er billigst for deg, som er også på en måte helt tilpasset deg selv da.

Nå kommer et litt personlig spørsmål. Jeg har strøm på flere steder. Jeg har et bolig, en hytte og en leilighet. Er det noen poeng å ha disse tre avtalene i samme strømselskap? Eller kan jeg ha tre ulike? Det er egentlig et veldig bra spørsmål, fordi sannsynligvis er det såpass forskjellig strømforbruk, tipper jeg kanskje, på hytte og der man bor, at jeg nesten gjetter at det

det billigste er nok å ikke ha samme. Det er typisk ikke samme strømavtale som er billigst for alle de tre stedene. Så svaret på det er egentlig nei. Du kan fint ha tre helt forskjellige strømselskap på de tre forskjellige adressene, og mest sannsynlig er det også det billigste. For en ting som gjør det enda mer komplisert med disse strømregningene er jo alle sånne tilleggstjenester på fakturene. Hva er det strømselskapene driver med av? Forsikringer og

Ja, godt spørsmål. Jeg er jo litt lurere enn noen av de, men... Det er noen av de som virker veldig gode på å finne på ting. Og noen ganger så står det sånn grønn strøm. Du sa jo i sted at strømmen er strømmen. Før så drev jeg liksom forsvarte det der litt, fordi det finnes jo argumenter kanskje for at noe av det kan være en verdi for noen. Men hvis jeg skal være helt ærlig, så er det...

Hvis jeg skulle gi et tips, så er det bare fjern alt som finnes av tilleggstjenester. Ja, det er som du sier, vi har opplevd kunder som har på strømregningen betalt en tilleggstjeneste som var en sånn «hvis du mistet jobben, så dekker vi strømregningen din forsikring». Men dette var jo en pensjonist som ikke var i jobb, så det var på en måte ikke noe poeng å ha det for henne. Så det er liksom, ja...

Nå tror jeg det er kanskje det verste eksempelet. Det har jeg hørt om før, og det tenker jeg som hvis de som trenger den forsikringen er kanskje ikke de som vet om at de har det. Nei. Og de som har det, ja. Rart. Så, ja, mye rare tilleggstjenester ute og går, og ja, mitt tips er egentlig bare å gjerne alt.

kanskje med mindre man selv vet at, vet du hva, akkurat denne her har jeg faktisk satt meg inn i, dette vil jeg ha. Men på litt mer kjennelig grunnlag så vil jeg, mitt tips var bare fjern alt, og de har på en måte hjulpet, vi hjelper jo mange i familien og venner og sånn med strøm, og da er det liksom bare fjern alt, og så

Hvis du finner en eller annen tilleggstjeneste du har kjempelyst på, så skal ikke jeg si at det er idiotisk, men jeg tror for de fleste så er det ikke verdt det. Nei, ikke sant? Vit hvertfall hva det var. Nå tenker jeg det var mange som gikk inn og leste på strømregninga sin mens vi prater her. Og det du sa, at det lønner seg for de fleste å drive og bytte litt. Ja. Men det er noe du vil at vi skal slippe? Ja.

Og derfor har dere laget slipper? Yes. Vi ser jo at hvis du skal på en måte ha den billigste strømavtalen, så må du bytte av og til. Og så har vi sett på statistikk, det finnes data på hvor ofte folk bytter. Og det er alt for sjelmt, utenfor at man skal ha det billigste i hvert fall. Så da burde man bytte flere ganger i året? Ja. Ja.

Så noen av de første kundene vi fikk når vi startet opp i 2020 har vel byttet strømselskap hvertfall ti ganger på de snart fem årene vi har holdt på. Og så er det ikke gitt at man... Altså det er ikke snakk om å bytte hver måned, men det er i hvert fall snakk om å bytte en gang i året, tipper jeg. Også frem i tid. Og det ser vi at det er mange som ikke gjør. Og det tror jeg ikke er fordi folk...

ikke har lyst til å spare penger. Det er mer fordi det er så styret å drive og finne ut hva er det. Fordi å bytte til... Altså, vi vil ikke at folk skal bytte, fordi du kan jo også bytte til noe enda dårligere. Det skjer sikkert også, så det er ikke noe poeng. Vi vil at folk skal bytte til det som er billigst. Fordi vi ser også i undersøkelser at det folk svarer som det viktigste når de velger strømavtale, det er pris. Pris er det desidert viktigste. Så da...

har vi laget en tjeneste som bare tar det som utgangspunkt. Her skal vi flytte deg til det billigste, og det er det eneste vi måler på. Og du skal også slippe å tenke på strøm, fordi strømregningen får du uansett så litt, må du kanskje tenke på det. Men du skal i hvert fall slippe å tenke på den delen av det. Du skal ikke sitte og være usikker på om du har en bra avtale, eller om det er en dårlig følelse, jeg orker ikke å tenke på det. Den følelsen skal vi fjerne,

Det er liksom planen. Men inni slipper-appen så kan jeg gjøre mer enn å bytte avtaler. Kan du fortelle hva andre gode grunner for å ha slipper-appen? Ja, altså det viktigste er den på en måte bytte de billigste strømavtale, men det vi på en måte så var jo at de som på en måte er slipper-kunder, de må jo da bytte. De fleste bytter jo ganske mye oftere enn Ola Nordman.

Og da er jo en av ulempene med å bytte, er at da må du plutselig laste ned en ny app, hvis du er en av de som liker å følge litt med på strømprisen, sjekke hva regningen blir. Ja, når skal jeg lade bilen utifra? Jepp, de tingene der. Så da skjønte vi at hvis vi også legger til det i slipperappen, så kan jo folk bytte strømselskap uten at det egentlig har noe å si, fordi du får alt det du får i strømselskap-appene også i slipperappen.

Så nå har vi fått til at du kan bytte strømselskap, men du slipper å laste ned en ny strømmapp, fordi slipper er også en strømmapp. Selv om vi ikke er et strømselskap som har noen strømavtale, så kan du fortsatt se forbruket ditt, du kan se regningen din, du kan se og følge med på spotprisen fra dag til dag. Så vi fjernet en barriere ved å bytte. At nå kan du bytte uten at du egentlig

merker at du har byttet nesten. For du kan bruke den samme appen uansett hva slags strømselskap du har i bunn. Yes. Men det jeg lurer på er hvordan tjener dere penger på å bytte rundt på avtalen etter folk?

Så vi tjener penger på at appen er gratis lastet ned, og da får du se forbruk, kostnader og spotpris. Men hvis du vil ha den slipper-tjenesten som er at vi bytter og følger med for deg, så er det enten 29 kroner om måneden, eller 2,99 i år i et medlemskap. Ja. Og jeg kan nevne det at grunnen til at vi tar betalt fra kundene, for det er helt bevisst, det er fordi vi

skal ikke tjene penger på noen annen måte i motsetning til for eksempel noen sammenligningstjenester som finnes der ute, så får de av og til betalt av strømselskapene for å putte en strømmetall på toppen av den lista.

Og det skal ikke skje i slipperappen, fordi den skal være helt uavhengig. Og den avtalen som på en måte anbefales, det er ikke fordi noen har betalt oss for å anbefale den. Nei, det skal være på brukernes side. Jep, den avtalen som ligger øverst, den er den billigste. Og vi kan ikke ta betalt av strømskapene, men derfor håper vi at folk har lyst til å betale litt for å bruke det vi har laget da.

Og for at jeg skal gidde å betale et månedss abonnement, eller et års abonnement, så vil jeg jo vite hvor mye jeg sparer. For da blir det jo et greit regnestykke på sparer jeg mer enn jeg betaler, så er jeg med. Og det er jo også det vi har tenkt på en måte. Så det er litt kult, fordi det første som skjer når du lastner Slipper-appen, det er jo at man først gir man tilgang til strømdataen, så har du bittelig tid for å skanne gjennom alle avtalene, og skanne gjennom din strømdata på en måte.

Og så får du opp et tall som viser deg nøyaktig i kroner og øre hvor mye du sparer i året på å bytte til billigste avtale. Så det tallet får du veldig tydelig presentert før du må på en måte oppgradere til medlemskap. Og da vil jeg si at hvis det tallet er mindre enn 20 kroner, da hadde jeg heller ikke byttet på en måte. Men hvis det tallet er et par tusen, som det er for de aller fleste, så kan man jo... Et par tusen? Ja.

Jeg tror mange vil bli overrasket. Det kommer jo veldig an på om man bor i en liten leilighet eller et stort hus, men de fleste kan spare mye mer enn de tror, og det resultatet får man på en måte opp, og så kan man velge om man synes det er verdt det eller ikke.

Nå tenkte vi bare skulle si med en gang, for nå er det sikkert noen som er på vei inn og laster ned appen allerede, at det ligger en link i episodebeskrivelsen. Og så har vi en egen pengesnakk-deal, kan du fortelle? Ja, pengesnakk-dealen er egentlig at når du er på den betalingssiden i appen, hvor du kan enten betale 29 kroner om måneden eller 2,99 kroner i året, så er det også et felt nederst der hvor du kan legge til en rabattkode.

Hvis du da skriver pengesnakk og legger til den rabattkoden, så magiskvis endrer prisen seg litt. Da blir det litt bedre, for da er det ikke en måned gratis, men tre måneder gratis. Da har man også mulighet til å teste dette ut. Det er ikke noe bindningstid. For alle som har lyst til å prøve å gi det en sjans, så er det fullt mulig til det.

Og så håper vi at man har lyst til å være med videre etter tre måneder, men det er jo opp til folk å bestemme om de er fornøyde eller ikke. Jeg har også fått inn masse strømspørsmål til deg fra lytterne mine. Det første her er, hva i en husholdning drar mest strøm?

Veldig kult spørsmål egentlig. For de aller fleste så er det oppvarming av hjemmet. Jeg tror for de fleste så er oppvarming av hjemmet, det er mer enn halvparten av hele strømforbruket i løpet av et år. Cirka 65 prosent. Så det er liksom en ganske svær greie. Og så er det noe tall på at hvis du

Målet er jo ikke at folk skal fryse hjemme og gå rundt med bobleakken inne. Men hvis du skruer ned alle panelovnene med en grad, så er det noen som har regnet ut at da sparer du ca. 5% av strømforbruket ditt. Og så er det litt sånn, ok, 5% hva er egentlig det kroner å høre? Litt vanskelig å si, for det kommer både an på strømprisen og hvor stor leilighet du har og så videre. For min...

Der hvor jeg bor, som er liksom 49 kvadratmeter, med utgangspunkt i det strømplissen var i fjor, så kunne jeg spart 300 kroner i året ved å skru ned 1 grad fra for eksempel 22 til 21. Men hos meg, som har et kjempestort hus, så hadde det utgjort mye mer. Så vil jeg tippe det er mye mer. Og hvis du kan skru ned 2 grader, så kan du jo doble det, og 3 grader så blir det enda mer. Så

det er en mulighet til å spare ganske mye. Eller gjøre om til ting som ikke går på strøm, da. Eller ha en varmepumpe som bruker mindre strøm per kilowatt, eller jordvarme. Ja, energieffektivisering i forhold til sånn, ja, det er jo litt større tiltak, men sånn etterisolere, og det er jo

oppvarming ta mest, så hvis man har noe trekkfulle vinduer, eller ja, jeg er ikke ekspert på akkurat hvordan man bytter vinduer, men... Nei, men det finnes noen sånne tettningslister som man kan bare kjøpe på Klaas Olsson eller... Ja, det er faktisk et godt poeng. Og da kan man ta en sånn test og gå rundt med et stearinlys, og så hvis du ser at det blaffer ved vinduet, så skjønner du at her kommer det inn kullet. Ja, det er kult. Her kan du sette på tettningslist. Ja, det tror jeg faktisk er...

Altså sånne enkle ting, så tror jeg det faktisk kan spare deg en del. Så det er egentlig veldig bra tips. Ta det med på lista, Joachim. Nr. 2 på lista av oppvarming jeg mest, nr. 2 for veldig mange er varmt vann, hvis ikke du har det inkludert i noen bordutslag eller noe sånt. Og der er det jo liksom dusjing, da. Ja.

Og så er det litt sånn, jeg er veldig glad i å dusje lenge, så ikke liksom, men det er det som drar nest mest for de aller fleste. Ja, så hvis vi kan dusje kortere, kaldere, eller sjeldnere. Ja, så hvis man tar isdusjer i 30 sekunder, da kan man spare litt. Selv om det må jo på en måte folk finne til seg selv. Og så en sånn, det gjelder jo ikke alle, men det gjelder jo plutselig ganske mange i Norge nå, elbil. Der er det også mulig å spare en del, og det finnes

Jeg er ikke slipper jeg på det enda, men det kommer veldig snart. Sånn smart lading av elbil, at vi på en måte passer på at elbilen lader på de billigste tidspunktene, og med da hensyn til både nettleie og strømpris og alle disse variabler som liksom er helt umulig å forholde seg til. Ja.

Så det kommer snart, og da kan man også spare en del hvis man lader mye elbil hjemme. Ikke sant. Fordi når vi tenker på å spare strøm, og vi må huske å skru av lyset når vi går etter, det er liksom sånn en døkk vi er vokst opp med. Ja. Hvor mye koster det å ha på lyset? Sånn belysning er egentlig veldig lavt nede på hvor mye du kan spare, i hvert fall kroner og øre. Det betyr ikke at det ikke er viktig, for det er jo på en måte lett. Jeg vil jo si at det er uansett lurt å bare skru av ting hvis man skal dra vekk.

men det er hvor man kan kanskje spare mest der er å bytte gamle lyspærer til ledd lyspærer det er på en måte et lite tips og trekke ut stikkontakter, spare bittelitt på det også noen ting bruker strøm selv om det ikke er av TV-en trekker strøm hele tiden selv om den er av, hvis stikkontakten er i så jeg tror liksom og det gjelder jo egentlig nesten alle disse tingene her, for det er liksom blanding av

Ja, du sparer på det, og så er det litt av og til vanskelig å vite hvor mye, for det er avhengig av forskjellige ting, og da blir det plutselig vanskelig å forholde seg til om er dette verdt eller ikke. Så jeg tror tomfingerreglene bør jo være at man tenker her kan jeg både spare litt penger, kanskje det er ikke så mye, kanskje det blir litt mer, det er avhengig av ting jeg ikke helt kan styre selv, men det er jo også bra for miljøet.

Så jeg ville bare prøvd å vente meg til at man gjorde noen sånne smarte ting som føltes enkelt. Bare tenk at alle måneder drar. Ja, og så blir det jo en individuell vurdering, og jeg har ikke klart å slutte å dusje lenge, for jeg liker det. Så ja, det blir jo litt sånn opp til den vær. Hvordan må vi liksom tilpasse livet sitt da, egentlig? Og så vet du i hvert fall at du har laveste...

strømselskap, eller strømavtale. Så da kan du dusje med litt bedre. Ikke sant? Det man kanskje kan si er at å bytte til den billigste strømselskapet, eller strømavtalen, det sparer deg sannsynligvis mer i løpet av et år enn alle de tingene vi nettopp snakket om. For veldig mange. Ikke for å snakke ned de energieffektiviseringstiltakene, men hvis man skal starte et sted, på pengefronten, så er det det.

Og så kan man jo begynne med de litt vanskelige tingene som er å endre vaner og liv til, for det krever på en måte litt mer. De fleste tingene de har spurt om har vi vært innom, men det er en som sier her, hvorfor er nettleien så høy? Virker helt urimelig. Ja, interessant spørsmål. Jeg er jo ikke politiker, det er jo myndighetene som bestemmer nettleiprisen.

Prinsippet bak er at nettselskapene må tjene nok til at de igjen kan drifte det som skal gjøres, at de har råd til å fikse nettet når det ikke funker, og bygge mer når det trengs mer. Så hvordan de har kommet frem til prisen er jo utgangspunkt i det. Og så vet jeg at det er litt diskusjoner om å høye ledelønninger i visse selskaper, men der er ikke jeg noe ekspert på alt som ligger bak. Men

i det store det hele så er nettleien priset av hvor dyrt det er å passe på at vi har det strømnettet og så blir det jo ofte litt rabalder når nettleien øker men det hender at den går ned også det er ikke så lenge siden på Østland at den gikk litt ned men det er kanskje ikke like mange som får med seg så jeg er personlig jeg er ikke noen sånn nettleier alle skulle selvfølgelig ønske at den var mindre men et sted må den på en måte være men

Og dessverre får man ikke gjort noe med det, mindre man kanskje vil gå litt politisk i verkstad. Så jeg ville heller kanskje fokusert på de tingene man kunne gjort noe med. Men så skjønner jeg at det er frustrerende når man får en regning hvor nettleien er kjempeøy, og det bare, hva er det her? Men...

Da må man bare endre hvordan man tenker på det. Tenk så heldig vi er som har strøm rett inn i veggen. Vi kan skru på lys, vi kan lage mat, vi kan lage iPhone-ene våre og bilene våre. Det er jo nettopp det, og det er jo mange steder hvor det er strøm hvor det plutselig forsvinner strøm i flere timer. Så det er jo et veldig bra strømnett, tror jeg, i Norge. Og det burde vi jo være glad for. Ja.

Også tror jeg litt av frustrasjonen også kanskje begynner ut i noen misforståelser knyttet til at vi ser jo liksom at nettleieprisen den er jo litt mer sånn fast, selv om det er noen rare greier der, så er den på en måte litt sånn fast i løpet av hele året. Men strømprisen skyter jo på en måte opp og ned i alle mulige retninger. Også noen måneder så kan jo nettleien utgjøre på en måte nesten hele strømregningen.

Og en annen måned kan nettleien utgjøre en veldig liten del av strømregningen i forhold til den delen som er strømprisen. Ja, og er det typisk på sommeren, for da er den strømregningen lavere, mens nettleien er like høy som på vinteren, mens på vinteren er strømprisen høyere? Jep, det er som oftest det som skjer. Så da kan det jo være litt frustrerende at hvorfor er nettleien så dyr når strømmen er billig?

Men da tror jeg man må huske at det er av og til motsatt også. Og ja, jeg vet ikke om det er noe det trygger egentlig. Nei, men det er egentlig bra at den ikke går opp på vinteren og ned på sommeren det nå, for da hadde det jo blitt en enda større ubalanse, hvis man hadde satt av et beløp til strøm hver måned da. Ja. Og så er det lavere regninger om sommeren, så det er ikke noe. Nå er strøm så billig, og så er det høyt på vinteren på både nettleier og...

Så er det egentlig bedre at det er sånn det er, tenker jeg, at nettleien er mer jevn. Ja. Siden den andre delen varierer så mye. Ja. Noen spør her, apropos varierer, men hva er en normal strømpris? Kroner per kWh? Jeg har ingen forhold til det. Nei, det skjønner jeg godt. Det hadde ikke jeg heller på egentlig veldig lenge. Men ja, jeg håper de svarer på det avhengig av hvor i Norge du bor. Fordi det er litt forskjellig i Nord-Norge, så har de en mye lavere strømpris enn i Sør-Norge, sånn veldig generelt.

Hvis vi ser på de siste sju årene, så har det vært den vanlige spotprisen, i hvert fall i store deler av Sør-Norge, har ligget et sted mellom 30-40 øre per skillevalgtime. Så legger du nettleien på toppen av det, så er du oppe i 80-90. Det har kanskje vært vanlig. Og så har jo de siste årene, som sikkert mange har fått med seg, så har det endret seg ganske mye. Så nå er det litt vanskelig å si hva som er vanlig, for nå fyker det både opp og ned, og det

Så jeg vet ikke om det egentlig er noen sånn svar på hva som er vanlig. Det har blitt litt dyrere enn det var, men vanskelig å spå fremtiden, så plutselig går det ned igjen, hva vet jeg. Så ja, godt spørsmål. Det var vanskelig å gi et veldig bra svar. Jeg skjønner. Og så er det en som har et spørsmål om slipper. Var det ikke sånn at dere ble kjøpt opp? Det var en endring som skjedde med selskapet. Hva var det?

Vi har ikke blitt kjøpt opp. Det hadde jeg fått fra meg, tror jeg. Men endringen som skjedde, som jeg tipper kanskje er som den personen lurer på, er at vi drev jo før vi lagde appen.

så drev vi en litt mer manuell variant av tjenesteklipper, hvor vi fikk en fullmakt fra kundene, og så gjorde vi på en måte den byttejobben ved å sende mail til strømtelskapene. Så det var en litt klønete variant, for det tok veldig mye tid og var veldig vanskelig å få til, og det ble også mye feil. Så den tjenesten måtte vi på en måte bare avvikle, for det gikk ikke an å hjelpe mange nok på den måten.

Det stoppet veldig fort opp, fordi det ble så mye mail frem og tilbake og vanskelig å håndtere. Mens med appen som er nå, så er det veldig mye lettere å hjelpe teorien hele Norge, forhåpentligvis. For der går ting litt på etmatikk, og det er litt sånn magi, og det skjer litt av seg selv. Og det er også kundene som styrer, og det er også en ting vi har fått tilbakemelding på, at mange som

savnet med en foretjeneste at det bare skjedde ting, og så fikk man på en måte en mail i etterkant om at nå har vi byttet dit, som jeg skjønner kan være litt forvirrende. Mens i appen nå tror jeg det er litt mer betryggende at vi sender heller notification og anbefaler å bytte, men så velger du jo selvfølgelig helt selv. For da kan jeg bare trykke OK eller nei takk? Jep, da kan du godkjenne, eller hvis du ikke vil, så kan du ikke godkjenne. Men da har du i hvert fall full oversikt og kontroll, og det var noe som man

Vi vet at mange savnet med den gamle varianten, for da fikk man ikke fullt med å fått den oversikten som egentlig er det problemet vi prøvde å løse. Så det var den endringen som skjedde. Jeg tror det var en endring til det bedre. Ikke sant. For det er flere brukere av dere som har sendt inn spørsmål. En som sier fantastisk tjeneste, og en annen som sier jeg er fornøyd så langt, men hvordan er vi sikre på at vi sikrer beste avtale? Egentlig et veldig godt spørsmål.

Vi kan jo si hvordan vi regner på det. Vi har laget modeller på det, men all dataen vi henter på strømavtalene, det henter vi fra Forbrukerrådet. For alle strømselskap i Norge heldigvis er lovpålagt å sende inn informasjon om alle strømavtalene sine til Forbrukerrådet. Så da har vi ganske trygghet til at så lenge de følger loven, så ligger alle strømavtalene der, og så henter vi strømavtalene ut derfra.

Og så henter vi strømdataen din fra StatNet. Og det er de to skildrene som vi trenger for å kunne gjøre alle de beregningene vi gjør, og vise deg den strømlisten. Så lenge StatNet og Forbrukerrådet har kontroll, og det har jeg veldig høyt tillit til at de har, så skal også Slipper-appen være riktig da.

Er det verdt å kjøpe diverse duppeditter for å holde styr på hvor mye strøm man bruker til enhver tid? I så fall, hvilke duppeditter bør man kjøpe for å ha kontroll på strømforbruket? Ja, morsom spørsmål. Jeg tipper det kommer litt an på hvor interessert man er og sånn, men en duppeding som jeg har tenkt at jeg skulle skaffe selv, og som jeg tror er kanskje den mest lavtegne for de som vil prøve å sette seg mer inn i det, det er en sånn pulsmåle, som det heter.

som du kobler til fysisk til strømmåleren din. Da kan du følge med på live hvor mye strøm du bruker,

Og da kan du kanskje få litt mer sånn inntrykk av sånn, å, nå ser jeg at nå som jeg lager middag og tørktrommel, så går jeg opp til det nivået. Ja, fordi jeg har lurt på hvor mye drar bastu av den, tenker jeg. Den er en versting, men jeg vet jo ikke. Nei, man vet jo ikke, for det står ikke så veldig i regningen de tingene der. Mens hvis du har en sånn pulsmåler, så får du litt mer sånn live følelse av, oi, nå gikk det veldig opp her. Er noen i bastuen, liksom? Ja.

Så det kan jo i hvert fall hjelpe i form av at man får mer forhold til det, og at det blir litt lettere å hekte seg på alle disse kompliserte nettlei-greiene og frem og tilbake. Så det er jo kanskje et enkelt sted å starte hvis man er litt interessert og synes det er gøy å følge med, og kanskje har lyst til å gjøre noen endringer. Så er det et verktøy for å få mer oversikt. Så vi jobber med å lage en sånn pulsmåler, så det er ikke helt klart, men den også kommer snart.

Det jeg merker fra lytterspørsmålene er at veldig mange er opptatt av denne nettleien. Og det du sier er at der er det egentlig ikke noe vi kan gjøre hvis vi ikke har lyst til å gå inn på de tre tidspunktene i løpet av forrige måned hvor vi brukte mest strøm. For du kan ikke bytte nettleipris. Du kan ikke bytte nettleipris, ja.

Så der er det tullete svaret at hvis ikke du vil flytte deg til et sted hvor det er lavere nettleie, og det tror jeg ikke man skal anbefale, så er det dessverre ikke noe du får gjort med nettleieprisen. Den er statlig regulert. Ikke sant. Da er siste spørsmål til deg. Hva skiller Slipper fra andre sammenligningstjenester?

God spørsmål. Det første er at vi er 100% uavhengig, så vi har ikke noe sånn promotert samarbeid med noen strømselskap. Den andre forskjellen er at, som vi har også vært litt inne på, for å kunne vite hva som er den billigste strømavtalen for deg, så er vi faktisk nødt til å vite både strømforbruket ditt, men også hvilke strømavtaler du har hatt tilbake i tid. Og det vet ikke de sammenligningstjenester som finnes i dag, så de tar liksom noen

Ja, jeg tipper de tar utgangspunkt i snittpersonen. Så det er ikke sånn at de er feil nødvendigvis, men de vil ikke være riktig for alle. Mens i sliprappen så er det riktig for deg. Og det er vi på en måte helt sikre på. Så det er litt mer korrekt. Og så er det også enklere å gjøre de tingene man... På en måte hele poenget med samlingstjenester er å finne hva som er billigst, og så bytte.

Og vi har også gjort den bytteprosessen veldig mye enklere. Du gjør bytte i appen, du slipper å fylle ut noen lange skjemer, for vi har alle informasjonen vi trenger for å gjøre det på en måte at bytte skjer av seg selv. Du trenger ikke å gå ned i kjelleren og finne det målernummeret som er 16 siffer, det er ingen som har det i hodet på en måte, så du slipper å hente det. Og så er det litt sånn magi og gøy å trykke på en knapp, og så bytter vi for deg. Så slipper du å følge det opp noe mer selv.

Og det tenker jeg, hvis jeg skal si hva jeg kanskje synes er det aller beste, at en ting er å bruke en sammenligningstjeneste og finne en bedre avtale, men at dere fortsetter å følge med på meg. Ja, der sa du egentlig det jeg burde sagt, for det er jo egentlig den største forskjellen, at sammenligningstjenestene løser jo problemer litt på kort sikt, men hvis du glemmer å sjekke sammenligningstjenesten etter å tjene det, så er det på en måte like langt. Mens her så får du en tjeneste som følger med for deg

så lenge du har lyst. Og da minner vi deg på også neste gang du skal bytte, og gangen etter det, og etter det, og etter det. Så du slipper å huske at du skal sjekke sammenligningstjenestene. Og det tror jeg også er noe som er veldig lett å glemme. Så den kontinuelle oppfølgingen er kanskje egentlig det aller viktigste. For det er bare på den måten vi kan passe på at du alltid har det billigste, ikke bare i ett år, og så glemmer man det. Ja, ikke sant.

Så hvis noen har lyst til å prøve slipper, hva skal de gjøre? Da er det bare å laste ned slipperappen. Den ligger der hvor man lastet ned etter. Jeg legger også en link i episodebeskrivelsen. Kult. Så jeg håper folk har lyst til å gi deg en sjans. Og så bruk pengesnakk som rabattkode. Da blir det tre måneders gratis slipper med dem skap.

Takk for at du kom i episoden og lærte oss litt mer om dette kompliserte, og også forklarte litt hvorfor det er komplisert. Ja, jeg håper noe av det jeg sa var forståelig, men takk for at jeg fikk være med.