Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermelik Kristoffersen, og det er på tide å snakke om jul. I dag har jeg besøk av en som har bestemt seg for å ikke kjøpe en eneste ny julegave. Velkommen, Ingrid Bergtun. Tusen takk.
Hva er det du har planlagt nå? Jeg har gitt meg selv en challenge i år. Og det er litt fordi at jeg føler meg ganske OK pluss når det kommer til forbruk på resten av året. Men når det nærmer seg jul, så får jeg alltid dårlig tid med julegavene. Det er så mange ganger at jeg har vært på CCVest på julaften og desperat lett etter tre julegaver som ikke er i boks.
Sånn er jeg da. Så hva skal du gjøre annerledes nå? Nå har jeg gitt meg selv en challenge hvor absolutt alle julegavene jeg gir i år skal være brukt eller hjemmelaget. Det er challengen. Og det høres jo veldig ut som din ånd, men kan du først fortelle hvem er... Ingrid, du har jo vært i podcasten her før, for lenge, lenge siden. Da snakket vi om å lage seg en karriere på sosiale medier, og det har jo du gjort. Ja.
Fortell om reisen din. Nei, det er jeg startet som en hobbysyr, som var med på syrmesterskapet, og så jobbet jeg som lærer ved siden av. Og så ved å være med på syrmesterskapet, så tenkte jeg, herregud, det her er det jeg er ment for. Så da tenkte jeg, jeg må gjøre alt jeg har i min makt for å prøve å gjøre dette min karriere.
Og så er den eneste måten jeg så for meg at jeg kunne ha noe makt til å påvirke, var sosiale medier. Det fantes ikke noen sy-influensere da. Jenny drev jo med sying, men mye skuespill og andre ting også. Hun var på en måte den eneste som formidlet sying i sosiale medier.
Så jeg bare tenkte sånn, herregud, jeg kan gå influensveien. Men syg gjenbruk skal være innholdet mitt da. Og så har det blitt en karriere ut av det. Nå har vi startet et selskap som heter Fabrik. Vi er fire stykker, meg, Jenny Skavlan, Ingrid Viklis og Maren Nordén. Vi slo oss sammen i 2020. Før det så drev vi hver for oss med semi-sosiale medier. Og
Så det er det
99% av hverdagen min går ut på det er fabrikk. Og hva gjør dere i fabrikk? Vi selger sy-oppskrifter og lærer folk å sy. Syen er jo et gammelt håndverk som er veldig analogt og udigitalt, og du gjør det med hendene og du trenger en symaskin. Og vi bruker teknologi inn i det. Så vi har filmer, veldig masse oppskrifter for at det skal være lett å henge med på, lett å skjønne
så hvis jeg kjøper en bokseoppskrift så får jeg oppskriften men også video av at en av dere fire gjør det også i tillegg til det så har vi litt sånn kommersiell samarbeid akkurat nå har vi samarbeid med Handelsmiljøfond hvor vi skal være med å
kutte poseforbruket så vi har laget oppskritt på det handlenett som du kan si selv også arrangerte vi en stor festival i september som et fabriksdag dere fylte vikenskipet med klær og søvn ja, vi gjorde det så vi har stent så har vi også et stort festtrakt prosjekt som hver 17. mai så inspirerer vi folk til å sy festtrakter
Så vi gjør litt sånne forskjellige stønt, og så prøver vi å påvirke klesindustrien i en grønnere retning ved å lære folk
reparasjon. Vi tenker at hvis du kan sy, så har du litt flere verktøy til å ta vare på klærne dine, og du begynner å lære deg mer om materialer. Da kjøper du færre plassplagg, og hvis du mister en knapp, så har du allerede noen å tro og vet hvor lett det er. Du vet hvordan det gjøres, når du vet hvordan et plagg konstrueres, så følge effekten av å lære seg å sy. Da blir du kanskje mer opptatt av å ta vare på klærne dine også. Og dere syer jo veldig ofte, alle fire av...
Tekstiler som ikke er nye. Veldig ofte er det veldig mye hjembrukstekstiler, og så har vi også tappet litt inn på overskuddstekstilbransjen, hvis man kan kalle det bransjen. Hva er overskuddstekstil? Hver gang det produseres nye plagg, så blir det ofte rester på rull, for det bestilles opp som store mengder, og så lages det kanskje klær av to tredjedeler, og så er det en tredjedel igjen, som ligger på en eller annen plass.
sweatshop, og de tenker vi at vi har lyst til å tilby syrene våre. Det startet med at bytimo, norske glesemarked,
de var redde for å produsere plagg av tekstilene de hadde kjøpt inn når det var korona. For ingen visste hvordan det kom til å gå, det var litt usikkert og skummelt, og i tillegg så stengte fabrikkene ned, og man visste ikke hvordan sommeren kom til å bli. Så de lurte på om vi ville gjøre et samarbeid hvor vi tilbudde det stoffet til våre syre, med et mønster på en byteam-kjole, så du kunne sy din egen byteam-kjole, i stedet for å kjøpe nytt sånn at stoffet ble brukt da.
Så det var liksom starten, og så har vi Tapp utforsket mer, og nå har vi et samarbeid med Krivi Vev, som er en norsk veveri, som egentlig lager bunadsstoffer, men de også har mye overskudd fordi det kan være en litt feil innfarging, og så er det feil for hele...
Vestlandsbunaden. Og da blir det liggende å ikke bruke det, ikke sant? For en ting jeg lurte på med det Festerakt-prosjektet deres, blir folk sure? Altså dette bunadspolitiet? Så lenge vi kaller det Festerakt, så møter vi veldig lite motstand. Det er mest heiing, altså.
Det er jo egentlig litt å ta tilbake til hvordan bunnen egentlig ble laget, for da tok du det fineste så for du hadde og satt det sammen og sydde det, og så har det liksom blitt mer og mer regler og strengere og strengere og strengere. Så er det veldig mange som leker seg med. Noen har laget feststrakter av...
Dette er trist, men det var et barn som døde av kreft, og av sengetøy og minner fra dette barnet. Så kaller det minnedrakt, og noen har fra besteforeldrene sine broderte duker, og det er mye affeksjonsverdi inni draktene. Så egentlig vanvittig lite kritikk og veldig mye kjærlighet møter vi.
Og hva tenkte du på den første 17. mai når du så andre i festdrag? For du kjenner det igjen. Man kjenner det igjen, det er jo et design. Nei, det var helt å tulle til. Vi arrangerte 17. mars. Nei, det gjorde vi ikke. Det var 17. april.
17. mars startet vi Festerakt-prosjektet i 2021, og da inviterte vi følgerne våre til å sy sammen med oss, sånn at vi hadde workshop og alle sydde samtidig. Og så 17. mars spurte vi om de ville komme og møte oss i Frognerparken og ha 17. april-tog, og bare ha fotoshoot og ta bilder og potetløy opp og leke og sånn. Og vi hadde ikke noen påmelding, vi hadde bare spurt folk om de ville komme på Instagram da.
så vi sto der fem på tolv ved monolitten i festdragsene våre og det hadde kommet masse presse og det var ingen som hadde kommet så jeg stod der og bare herregud, tenk hvis det ikke kommer noen men så
Det kom over 100 mennesker i festfraktur. Alle kom med to overtall, det var ingen som kom før. Men det var helt synssykt. Alle hadde sittet og synt det siste. Eller var det ingen som ville være tidligere? Det var veldig nerveperrende, for vi visste ikke hvor mange som kom, men så kom det så mange. Vi visste at mange hadde synt, ikke sant? For det hadde vi jo talt på, hvor mange som hadde kjøpt mønster, og hvor mange som sendte oss meldinger og var med på det syvprosjektet. Men det å møte opp, og folk kan jo bo hvor som helst, men det var...
veldig, veldig mange, så da gikk vi i tog, og det var skikkelig rørende.
Men når du sier at du skal lage hjemmelag av julegaver, så regner jeg med at det ikke er festdrakter du skal ha. Har du noe sånt? Hvis det er flere som tenker, jeg vil også lage julegaver, men hva skal jeg lage? Jeg tror at de fleste julegavene jeg kommer til å gi i år kommer til å være kjøpt brukt. Ikke så mye hjemmelaget. Litt hjemmelaget, men da er det mer sånn, jeg vurderer å kjøpe en college-kinster og brodere noe på den, eller pynte opp i for opptil.
opp ting, fordi jeg føler at når man skal gi bruktejulgaver for at når man skal gi bruktejulgaver så må de jeg må liksom bevise for familien min at bruktejulgaver er kulere, i hvert fall det første året her ikke sant, du må overkompensere litt, bitte litt
Men det er veldig mye man kan kjøpe. Det er veldig lett å få tak i brukt som er toppkvalitet. Man kan jo kjøpe ullplagg, ullhuer, masse sånne ting som egentlig er like bra som nye ting. Men tenker du at det er et stigma?
Ja, jeg tenker at det er det. Og jeg var faktisk ute og spurte folk, litt sånn fem på gata opplegg, for å avdekke myter. For jeg har ikke sagt noe til familien min enda om at de bare får brukt julegaver. De vet at jeg er veldig opptatt av miljøet, og at jeg syr og syr hjemme. Ja, jeg tenker at det er helt i din gate. Ja, så de tør ikke helt å gi meg nye ting og sånn. Men jeg tror ikke de forventer å få...
brukt julegaver, eller jeg vet ikke hva de tenker men jeg spurte hvertfall folk og veldig mange er veldig positive til å få eller til å gi begge deler jeg spurte en gjeng som veldig mange ville ikke svare på spørsmål fordi jeg filmet samtidig men de som svarte, de var positive ja
Har du gjort det noen gang? Gått og spurt folk på gata om ting? Nei, nei, nei. Det var helt sykt flaut. Jeg tenkte at du skulle anbefale meg det. Nei, jeg anbefaler ikke det helt.
Det var så fløyt. Og så måtte man bli avvist gang på gang på gang på gang på gang. Jeg kjente jeg var frynset etterpå. Men så møtte jeg noen som ville svare og som var positive. Så etter hvert så ble det greit. Men det var sånn, første instinktet ditt er jo å si nei hvis du blir spurt sånn. Kan jeg spørre deg om noe? En random. Det hadde jo ikke sagt ja. Det hadde jo bare gått forbi. Men jeg fikk i hvert fall mange overraskende det overrasket meg at folk, jeg så for meg at
flere kom til å være litt sånn kritiske. Men egentlig nesten alle jeg spurte var positive. Hva sa de da? De sa at...
At det er helt topp med brukte julgaver. Man kan jo kjøpe ting av bedre kvalitet, ting som man kan kjøpe brukte vesker, man kan kjøpe bøker, man kan skrive litt sånn personlig i det. Og det var en gjeng jenter som ble med på prosjektet faktisk, så det var veldig kult. Det var jeg som også prøvde å lage litt, eller kjøpe litt brukte julgaver. Så det overrasket meg at folk var så positive.
Og det har vi jo sjansen til nå. Mange som hører på her, det er fortsatt en stund til jul. Om det ikke er alle, så er det i hvert fall noen. Man trenger ikke kjøpe alt brukt. Hvis man vet noen ønsker seg noe. For eksempel, jeg har en venninne som jeg driver med ved Fabrik med. Vi var på en vinterbutikk i
Jeg husker ikke hvor det var, men i hvert fall så fant hun en genser før meg, som jeg syntes var sykt fin, og hun syntes var sykt fin. Og så kjøpte hun den, og så vet hun at jeg bare, å, den er så fin, den genseren, ikke sant? Og så på bursdagen min for to år siden, så fikk jeg den genseren i gave. Så hvis man har liksom sånne ting, så er det, det var, jeg husker den gaven så godt, og det var så hyggelig, og så bruker jeg den genseren masse.
så er regifting en greie hvis man vet. Men man må vite litt om de som skal få gaverne, for at det skal bli suksess. Det var akkurat det jeg tenkte på, at hvis man aldri har kjøpt brukte julegaver før, så begynn med de personene som du vet, enten som du sier ønsker seg noe, eller du vet at de er veldig opptatt av gjenbruk og bærekraft. Ikke begynn med den skeptiske tante som, nei, jeg kjøper ikke brukt.
Nå har jeg alltid noen man gruer seg. Jeg har noen som jeg synes er vanskeligere å finne brukte ting til enn andre, men alle skal jo være brukte, så jeg må finne meg litt ekstra kreativ når det gjelder dem. Hva
Hva er det enkleste da? Eller hvem er det enkleste å kjøpe bruk til? Jeg tror det er veninner. Fordi da føler jeg at vi har så like ønskeliste. At vi liksom cirka samme ønsker vi oss. Også hvis folk er kreative, så er det så lett. Jeg tenkte å kjøpe garn til en veninne og en heklenål.
Og så skal jeg med en oppskrift på sånn. Sånn så gjør du de der trendy heklebaggene liksom. Så kan den hekle den selv. Sånn et kreativt prosjekt. Det er jo smart. Jeg tenker også egne barn. Det er lett. Det tenker jeg er det letteste. Og så min eldste er jo syv år nå, og han har jo skjønt allerede at hvis man snakker om samme budsjett, så får man jo mye mer. Ikke sant?
Du får ikke bare påpåkjoldtårnet, du får påpåkjoldtårnet med alle hundene og alle bilene. Ikke sant. Så det, ja, egne barn er jo veldig sant da. Jeg har en datter på ett år, og hun skjønner jo ikke hva, hun synes jo alt er gøy. Jeg må jo pokke ut, hvis hun skal få noe nytt, så er det liksom kjedelig å få noe nytt, for da er det en boks, på en måte. Da skjønner hun ikke hva hun får. Men hvis hun får noe brukt, så er det liksom klart å leke seg med det en gang. Ja. Ja.
Har du noen konkrete veitene? Kan du kanskje ikke avsløre her da? Jo da, jeg skal dele alle julegavene i sosiale medier i år. Så folk får bare slutte å følge med. Ok, hva får mamma? Mamma har ikke bestemt meg helt for enda. Har du noen ideer?
Ja, hun... Jeg tenkte jeg skulle prøve å finne noe klær til henne brukt. Og så er hun veldig kreativ. Men så pleier jeg å gi... Jeg har malt noen bilder til henne. Hun er liksom mer sånn på DIY. Jeg skal DIY'e. Og så vet jeg at hun ønsker seg... Jeg tenkte jeg gir gavkort på reparasjon. Sånn at jeg kan reparere et eller annet til henne. Ja, det var smart. Hyggelig. Men jeg har ikke helt...
landet en stor ting til mamma men jeg vet farfar vet jeg hva jeg skal gi til fordi da han var ung og bodde i Oslo så jobbet han som restaurantsjef på en mislingrestaurant som heter La Belle Sol den er nedlagt nå men den lå på Solli og det var sånn i gamle dager så var mislingrestaurantene med sånn svært grisehode og det var liksom helt sånn eppel i munnen og det var liksom alt var sånn nå er jo alt pitte pitte pitte litt ja
Men da var det gigantisk. Jeg har sett noen bilder, og han har fortalt meg, han har liksom, veldig gøy, for han har tatt vare på kontrakten sin, og alt hadde sånn stempel med Lebedershold, de hadde sine egne sånne servise, med tallerkener og kopper, og det hadde liksom ingravering, og nydelig sånn blå porselenservise med deres logo.
Og så har jeg hatt det på søk siden han fortalte meg dette for to år siden eller noe, på Finn. For å prøve å få tak i det serviset. Og nå har jeg fått tak i en sånn liten kaffeskål. Så det skal han få. Det er jo på en måte fordi han fortalte meg det, og det var den restauranten, liksom. Så det er litt vanskelig å kopiere. Men hvis jeg, jeg tror...
betyr enormt mye mer enn å bare dra på nå bruker jeg CCV som et eksempel hele tiden her, men det er fordi det er litt mindre gjennomtenkt for det spurte jeg også de på gata om de har spurt om de husker hva de fikk til julefjor
Og veldig mange husker ikke hva de fikk. Ikke den eneste gavet? Nei, det var svaret på de fleste. Noen husker at de fikk konsertbilletter eller en gave, men de aller fleste gavene forsvinner jo bare ut. Det spørsmålet kommer fra at jeg heller ikke husker hva jeg fikk til julefjord, og det er jo så synd. Hvor utdagt nemlig er man? Men det er bare fordi det er så mye gaver, og det er så år etter år etter år, så man...
Så jeg tror at vi må legge mer i gavene og kjøre liksom... Det er både bærekraftig, du kan spare penger, og folk blir kanskje ekstra glad da. Ja, så hva er motivasjonene dine bak prosjektet? Er det de tre tingene du nevnte? Ja, det er fordi jeg ikke har lyst til å stå på... Jeg har ikke lyst til å stresse på slutten av julen med å ende opp med å handle dritmasse. Sånn, ja...
som ikke er bra for miljøet, og som folk ikke setter pris på, men bare masse. Jeg ser for meg at jeg kommer til å spare penger på dette prosjektet, fordi man sparer jo ganske mye på å kjøpe brukt, og så er det bedre for miljøet at ting får lengre levetid. Så de to motivasjonene. Så egentlig har du fire. Mindre stress, inn mot jul, penger, bærekraft, og hyggeligere, mer gjennomtenkte gaver for mottageren.
Så selv om ikke alle kan kjøpe det samme serviset til sine besteforeldre, så er jo prinsippet egentlig å følge med. Å tenke litt julegaver gjennom hele året. For det er ofte at noen sier sånn, åh, så fin, eller sånn kunne jeg hatt bruk for. Mens rett før jul, så er det ingen som ønsker seg noe. Jeg vet det. Og man kommer ikke på selv heller. Jeg kommer aldri på hva jeg ønsker meg. Så det er også et tips da, hvis man ikke...
Hvis man har lyst til at folk skal kjøpe julegaver som er brukt til seg selv, så er det å si det. Fordi folk føler på å gi brukt julegaver med mindre man har sagt det. Jeg begynte å sende konkrete ting til folk. For eksempel nå, når datteren min trengte en varmere vinterdress til barnehagen, så sendte jeg akkurat hvilken dress vi ønsket oss til pappa.
på Tice, og så denne her, og han bare, ja, hvor er det da? Jeg har bare Tice, nei, det er en app. Han bare, åja, ok, men hva, må jeg laste den? Han hadde ikke Tice på telefonen sin. Så da, ja,
Det har jeg gjort akkurat samme, faktisk. Svigmor skulle gi en julegave, og vi ville ha en vinterrest, så jeg søkte opp på Finn i Eidsvoll, og sendte akkurat den. Og så sa de, ja da ser jeg om jeg finner den i butikken. Nei! Jeg mener akkurat den. Så jeg tror jo, jo eldre man er, jo mer tabu eller stigma er det kanskje rundt det å kjøpe brukt. Så hvis man nå hører dette og tenker, ja jeg vil kjøpe brukt, men jeg føler ikke at...
omgangskretsen er klar, så kan man jo starte denne jula med å bare ønske seg brukt. Og så da får du jo ganske mange reaksjoner fra de andre. Da merker du hvem som er skikkelig positive. Og da vet du at det er klar planen neste år til å bare kjøpe brukt der. Mens de som kanskje synes at det er veldig sært og rart. Ja, da holder man litt mer an. Jeg gikk faktisk på en skikkelig regiftesmell i fjor. Det var flaut.
Fordi jeg regifter, jeg driver og får en del bøker fra forlag, og noen ganger så synes jeg det er topp, for det er spennende å lese, og jeg er glad i de profilene som har skrevet bøkene, men noen ganger så bare kommer de i posten uten at jeg har bedt om det. Og da synes jeg det er litt problematisk, fordi det er så store mengder, det er så mange som skriver bøker. Det er jo en bortskjemt situasjon å være i, men også litt kjipt, fordi...
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med bøkene. For det står sånn... Det kommer jeg tilbake til. I hvert fall, så var det en bok som jeg tenkte, den er perfekt for broren min. Han er litt interessert i dette temaet. Han er ikke så opptatt av bærekraft som meg. Og så sa jeg ikke at det var regifting. Jeg bare ga han den boken som om jeg hadde kjøpt den boken til han. Og så åpner han opp. Og så...
På side tre så sto det sånn, kjære Ingrid og Martinus, som er meg og min samboer, håper denne boken kan bli lørdagskjent. Og så bare, åh, jeg hadde ikke sett det, for ofte så er jo signature på første side, ikke sant? Så jeg bare tenkte, det er ikke signert. Åh, så flaut. Fordi da hadde jeg liksom ikke, hvis man bare hadde sagt det, så hadde det vært greit.
Men det var det at jeg liksom ikke sa noe. Du late som jeg hadde kjøpt dem der på art.no. Ja, det var så flott. Herregud. Og så heter det sykt stolt samboen hans heter Ingrid, sånn som meg. Så han trodde først at han heter Magnus, så han trodde først at det var Ingrid og Magnus. Og så han trodde at du hadde fått den til. Oi, så snill du er, Ingrid. Jeg vet du, bjuda på. Så det er liksom, kanskje...
Magnus er den jeg gruer meg mest til å gi en brukt julegave til, så jeg må imponere i henne. Ja, så nå tenker du at nå er hun... For jeg følte litt at han tenkte at jeg bare sluntret unna ved å gi bort noe jeg hadde fått. Men jeg synes jo den boken passet til han. Uansett hva jeg sa etterpå, så ble det litt sånn unnskyldende og teit. Så nei, det skammer jeg meg litt over. Men jeg mener fortsatt egentlig at regifting er topp. Nei.
Men bare innrømme deg, hvis du har gjort det. Ja, og så kan man tenke at en regel bør være å ikke gi det du fikk fra noen tilbake til den samme personen. Men samtidig, den personen liker jo kanskje den tingen spesielt godt, siden de faktisk har valgt å gi det bort. Ja.
Så jeg synes ikke man skal normalisere regifting, men man må eie det. Jeg tror det er en regel som alltid, man må eie det. Du skulle sagt med en gang, når den her dukket opp i postkassa, så tenkte jeg på deg med en gang. Jeg burde skrevet en sånn liten signatur under skjel. Så har du hatt noe brainstorming på hva du skal gi broren din i år? Å, jeg tror han er den vanskeligste. Jeg skal...
Nei, han er veldig opptatt av, det er jo det å finne ut hva folk er opptatt av, ikke sant? Og han driver litt med, han har liksom drivhus i hagen, og driver og planter masse greier, så siden det er litt DIY, så tenker jeg kanskje man kan gi noe sånn frø, selv om det er jo nytt, men i pakka mi da, med brukt julegaver, så er det også sånn spiselige ting, og ting som brytes ned, er på en måte greit, så jeg har også tenkt å lage litt julegaver, sånn mat, sånn der det er.
Det er ikke min sterke side, men jeg har sett at noen har litt sånn jar med alt du trenger for å lage cookies. Sånn ting skal jeg gjøre litt research på. Og det du sa om frø. Jeg fikk faktisk noe frø i gave denne uka. Jeg holdt et foredrag, og så kom det en jente bort etterpå og sa at jeg ser at du har dyrket tomater, og her har jeg tatt ut frø fra mine favoritttomater, sånn at du kan plante de neste år. Ikke sant? Det var en fin gave. Ja!
Så det jeg har tenkt på til han, ting han kan liksom dyrke i det drivhuset sitt, og så er han, ja, det er liksom kanskje en hobby hans da, som han kan treffe på, og så har han hund og en datter, så er det kanskje noen familieaktiviteter da, er det ganske gode julgaver, sånn ting man kan gjøre sammen, eller, ja. Så jeg er ikke, jeg synes det er litt sånn utfordrende, men det er noe, tapping på hobbyen hans, er liksom strategien da.
Og hvor mange skal man kjøpe julegave til? Er det lov å kutte ut noen for å spare miljø og penger? 100 prosent. Det mener jeg i hvert fall. Det er for mye ting i omløp, synes jeg. Og så er det slitsomt, og det er...
Så jeg tror liksom at vi ble veldig tidlig enige om at vi ikke, etter at man er konformert, så får man ikke julegaver av tant og onkel lenger, sånn type ting. Så nå er det kjernefamilien igjen som vi julegaver til, og et par venner. Men ellers så synes jeg at det absolutt er, så lenge man kanskje blir enig om det. Ikke si det lille julaften, liksom i år dropper jeg deg fra lista. Nei. Da må man være litt tidligere ute. Ja.
så det får jo folk til å liksom det er jo deilig hvis jeg hadde fått sånn der du skal ikke gi julgaver til hverandre så hadde hun sagt det til meg så hadde jeg tenkt sånn, digg, ja vi gjør ikke det, med mindre jeg hadde en julgave klar da men det har jeg jo aldri før nå
Jeg tror mange kjenner på at de vanskeligste å kjøpe til er kanskje menn. Hva med pappa? Har du tips? Min pappa, han skal få... Enten så skal jeg se om jeg finner et sånt... Han er veldig glad i å lage mat. Så skal jeg finne et sånt forkle i sånn... Det er veldig lett å raske med seg et nytt forkle. Men jeg tipper jeg finner et dritfint et brukt. Sånn type skinn, eller sånn arbeidsforkle til å lage mat type ting. Og så vurderer jeg å se om jeg finner en ismaskin. Ja.
Til han. Jeg ser på han og det koser jeg med å lage hjemmelaget is når vi kommer. Men tror du ikke, Ingrid, du som er så flink til å sy, at folk ønsker seg noe du har sydd? Ja, det tror jeg. Så jeg har vurdert faktisk å sy folk litt til han også. Men...
Så samboeren min får en hjemmesydgave. Vi har lansert en frakk, den vi sidder på vikingskipet. Det var 650 stykker som sidder frakk sammen. Det var opplegget på syd i serien. Men det ble ferdig? Ja, det ble ferdig. Det var noen som hadde knapper igjen og sånt. Men vi var ganske bekymret for tiden, fordi når vi testet og sånt, så bare, herregud, alt for lang tid. Men de hang med, og fikk pauser hvor de kunne ta igjen og sånt. Ja.
Det gikk overraskende bra. Jeg var veldig bekymret, for jeg var en super tidspessimist i gjengen, og så var jeg lystende og veldig tidsoptimist. Det greia de kjøpte, så vi hadde lange diskusjoner i forkant om at vi må beregne mer tid. Men i hvert fall da var det en frakk som vi sydde sammen, og den har jeg sydde sammen med i en nydelig ull fra Krivi, en norsk produsert overskuddsulle. Han har en for, og han trenger en frakk.
Men har du tatt mål av han, eller vet du akkurat hvordan? Ja, jeg vet at han passer bra, så det skal han få. Og så sier jeg veldig sjelden til han, så jeg tror han kort blir klar for det. For det er liksom ikke tid til å add inn han i mixen, og si prosjekter. Han sitter på lista. Meg først, og så kommer datteren min, og så kommer han, eller Alfa kommer, hunden vår kommer før han faktisk på lista ved folk jeg sier til.
Men hva kan man gi å sy selv? Jeg husker noe av det første du ble kjent for var disse hårsterikkene. Er ikke det en fin venninnegave? Det er en fantastisk venninnegave. Og til barn som er 12-åringer, tror jeg jeg blir kjempeglad for det. Skrunshis, kjempe lett å si. Skrunshis, men det er lett for deg, ja. Men hva skal jeg gjøre hvis jeg aldri har sydd en sånn før? Det kommer det video på på Instagram-kontoen min som tips, faktisk. Det og sånn hårbånd, ting som er liksom...
du trenger lite stoff så det er kjempeenkelt du trenger en symaskin, og det har du jeg har, en gammel Toyota vi er ofte gode de gamle symaskinene
Så noe lager selv, noe kjøper brukt, og så snakket du om spiseoppgaver. Hvorfor tenker du det er smart? Fordi det er forbruks... Det spises opp. Det er bedre enn ting som bare blir liggende og ikke brukt. Samme med bøker. Det er en hyggelig gave å gi brukt.
I fjor så kjøpte jeg den nyeste boka til Maja Lunde, en tjukk, stor bok som hun skriver om miljøet, sånn at jeg aldri fikk lese den. Og så vet jeg at svigermorren min hadde lyst til å lese den, hun lå litt fremme når vi var der, og hun bare så litt på den. Så den ga jeg bort i gave til henne, og så skrev jeg at du kommer sikkert til å lese den, før jeg får vint. Så kan jeg låne deg, hvis det trengs. Og da var det for da visste jeg at hun hadde lyst til å lese den boken, hun hadde lest de to andre i samme serie, og
Så bøker med litt sånn mening bak, synes jeg også er et bra bruktips da. Ja, ikke sant? At man har lest den selv først, og bare tenkte du også ville like denne. Det er noe helt annet. Og litt sånn et kort hvor det står, eller skriver i boka sånn, denne boken likte jeg fordi la la la, og så bare tror du kommer til å like den. Da synes jeg det er lettere å lese og komme inn i bøker, når man liksom har en bakfunnshistorie.
Hva hadde du blitt glad for å få til jul? Eller har du noen julegaveønsker selv? Ja, jeg ønsker meg å bruke... Du må ikke si noe nytt nå. Jeg er så vanskelig med julegaveønsker, for det føler jeg. Men jeg ønsker meg faktisk ulplagg selv. Og gjerne bruke det, sånn lue...
skjerf og sånne type ting sånne varme gode ullplagg, ullgenser gjerne noe som er hjemmestrikket har brukt har jeg lyst på også husker jeg at jeg fikk fra mamma for et par år siden fikk jeg et stort gammelt sy-screen det var veldig stas og det er en kjøpp på Finn som er en skikkelig gammel retro med masse sånn du åpner den som en trekspill ja, jeg har akkurat den samme ja
Ja, så det ønsker jeg meg, og så ønsker jeg meg kanskje noen smykker, og det synes jeg er helt topp hvis samboeren min finner brukt. Det er så mye, altså hvis man leter riktig steder, så finner man akkurat det samme som man finner nytt, liksom. Det er bare at man må gå dit, i stedet for å gå på salando.com, eller hvor man går. Så ja,
Hvor spesifikt synes du man kan være i julegaveønskene sine? Kjempe spesifikt. Kan du sende akkurat hvilket smykke du vil ha, eller er det uromantisk?
Nei, det synes jeg ikke. Men mindre man vet at samboeren har skikkelig bra smak, så synes jeg man kan det. I hvert fall sånn som vi gjorde med den dressen til Tuva, da fikk vi akkurat den dressen som vi ønsket oss. Og det var faktisk ikke riktig størrelse, for den uflaks nok, så stod det feil størrelse i annonsen. Så den kvasset om neste vinter til henne. Men som regel så får man jo riktig
Og jeg tenker, altså som gavegiver, så synes jeg det er kjempedeilig å vite det helt spesifikt. Men så lurer jeg på om det er noen som er, kanskje de som har gaver veldig som kjærlighetsspråk, at de har en sånn glede av å finne ut av det selv. At hvis man sender en slags bestilling, at det mister litt av julemagien. Jeg er ganske sånn, jeg vil ikke ha hva som helst, på en måte. Da synes jeg det er bedre, at jeg blir mer glad hvis jeg, for jeg blir jo overrasket over at de faktisk har gjort
Det er overraskelse nok, at de har skaffet den tingen. Det er jo en effort. Men hvis du er en sånn person som elsker å bli overrasket, eller du har en samboer som er sykt, sykt flink på smykker. Jeg vet at Martinus er veldig flink på smykker. Så derfor er jeg ikke bekymret for å si bare jeg ønsker meg smykke brukt. Men hvis jeg hadde visst at han kom noe rærd, da hadde jeg sendt akkurat på en smykke. Ja.
Men har du noen helt konkrete tips som lytterne kan gi i julegaver?
Ja, helt konkrete tips er å, det kommer seg an på person da, men jeg ville gått inn på, dra på stedet hvor de selv brukte ting, gå inn på Tice og se på de listene over tips til julegaver, der er det garantert masse bra. Prøve å vite litt om hva personen liker, hvis man skal kjøpe noe klær da.
Og så er det dette med mat, lag noe hjemmelaget, sånn er det en boks med kaker, det er jo fantastisk å få. Og så synes jeg når man, jeg kommer til å pakke inn gavene, legge litt effort i innpakningen, for at det skal føles litt sånn eksklusivt ut, for det har mye å si på hvordan man opplever gaven da. Så gjør det, og så...
Hvis du synes det er gøy, kanskje pynte med noen blader eller et eller annet som gjør at det føles, eller silkepapir, eller få den til å føles litt eksklusiv. Så er det absolutt alt du kjøper nytt, får du tak i brukt, liksom.
Så hvis du har en idé, så sjekk brukt markedet, og så bare finner du det der i stedet for. Så har du gitt en ting lengre liv. Veldig smart og bra. Gode ideer. Nå tenker jeg vi har sørget for enda flere borti julegård under tre. Inspirere til det, og få bort stigma rundt det.
å si at du ønsker deg brukt julegave det var veldig bra tips hvis du liksom tror at miljøet rundt deg er negativ så bare utfør dem i stedet for å gi brukt julegave hvis det føles ikke så komfortabelt og så neste år kan du være med på challenge neste år blir det challenge takk skal du ha Ingrid hyggelig å få komme med
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!