Lyreko
Velkommen til Pengesnakk, podkasten som skal gjøre at du tenker litt smartere rundt sparing og forbruk. Jeg heter Lise og driver bloggen pengesnakk.no, og nå også denne podkasten. Dette er den andre podcastepisoden jeg spiller inn, men på en måte den første. Den forrige var en liten introduksjonspodd. I dag har jeg litt ordentlig innhold. Men før jeg starter må jeg bare fortelle dere hvor takknemlig jeg er for alle tilbakemeldingene jeg har fått etter at jeg lanserte podkasten. Jeg er overveldet.
Jeg blir helt lykkelig av at dere hører på, for det første. Men dere har lagt igjen kommentarer på bloggen om hvor bra den var. At dere liker at pengesnakk blir podcast. At det er gøy å høre på. Noen har sendt meg e-post med hva dere likte. Dere anbefaler meg til andre på Instagram, sier jeg. Og det gjør jeg skikkelig, skikkelig takknemlig. Tusen, tusen takk. Alle de fine tilbakemeldingene har gjort at jeg har gått rundt denne uka her og
gledet meg til å spille inn denne podcasten. Og nå sitter jeg her i mitt podcaststudio, Boden, og skal dele mine aller beste sparetips med dere. Det aller første sparetipset må jeg bare dele med en gang, før jeg glemmer det. Det er kanskje noe av det viktigste også. Ikke sammenlign deg med andre. Bruk penger på dine greier. Ikke hva du tenker at du burde ha, eller hva andre folk er opptatt av. Det er...
Det er du som skal leve med de valgene du tar nå videre. Så før jo heller, bare slutt å kjøpe det de andre kjøper. Du trenger ikke en ugly Christmas sweater, med mindre du synes det er veldig morsomt da. Så la være. Det sparer du penger på, og får du bedre med deg selv. Yes. Det jeg skal gjøre i dag, er å ta dere gjennom mine aller beste sparetips. Jeg har skrevet en liste her. Jeg skal prøve å ikke blaffere så altfor mye med det her, rett i mikrofonen.
Noen av tipsene er helt konkrete sparetips, mens flere av dem er mer sånn, det har med tankesettet å gjøre. Rundt sparing, rundt forbruk, hvordan du kan tenke litt smartere, eller for å minsker unødvendig forbruk. Jeg har jo tatt utgangspunkt i meg selv, når jeg har skrevet ned det her. Sånn som alt jeg skriver på bloggen egentlig, det er det som funker for meg.
De pengetipsene jeg brukte da jeg startet å spare, og i den livsfasen jeg er i nå. For de som ikke kjenner meg, så er jeg 31 år gammel. Jeg er gift, har en toåring, så det er småbarnsfase. Vi bor i en leilighet som vi ikke har noe hjelp på. Jeg har en fulltidsjobb, og av lønnen min sparer jeg ca. 2 tredjedeler.
Jeg lever et helt supert liv med lavt forbruk, og de tipsene jeg skal dele med deg i dag er det som har gjort det mulig for meg å spare så mye som jeg gjør. Så jeg håper du også vil få noe ut av dem. Enten målet ditt er å bli en supersparer, om du har tenkt å begynne å spare til pensjon, en feriereise, eller om du bare vil ha et liv som handler litt mindre om penger. For sånn er det faktisk at har du lite, så blir du nødt til å tenke mye på penger.
Har du et forbruk som er godt under det du får inn hver måned, så trenger du ikke tenke så mye på penger i hverdagen. Og det er veldig deilig. Tips nummer 1. Betal deg selv først. Og hva mener jeg med det? Jeg mener at det første du skal gjøre når du får penger inn på konto, er å overføre litt til deg selv. Fra lønnskonto til sparekonto. Eller fondskonto hvis du sparer i fond. Hovedgrunnen er at når du nettopp har fått penger inn, så er det jo penger på konto.
Da har du noe å spare. Det er jo en velbrukt strategi å spare det som blir igjen. Og det er en ganske dårlig strategi. For hvis du skal spare det som blir igjen av lønna på slutten av måneden, har du to problemer, mest sannsynlig. For det første er det ikke sikkert det er noen penger igjen. For det andre kan det hende du glemmer å spare det du hadde igjen over på sparekontoen. Og la det stå på brukskontoen.
Det blir lite aksjon på sparkontoen av det. Da bruker du det kanskje neste måned. Så dette tipset er todelt. For det første, spar når pengene kommer inn. Jeg kjører på med dagen etter lønning. Da er aldri sparepengene tilgjengelig. Og jeg forholder meg til det som står igjen på kontoen. Den andre delen av tipset er at det skal være automatisk. Det skal ikke være noe jeg må huske på hver lønningsdag. «Yippie, lønning, nå skal jeg gå inn og spare».
Det hadde fortsatt gått fint for meg, for sånn er jeg da. Men et autotrekk i nettbanken fra brukskonto til sparekonto er kjempe lurt. Da sikrer du at du faktisk får spart hver eneste måned uten at du trenger å komme på noe eller gjøre det faktisk. Dette sparetipset har aller størst effekt, tror jeg, for de som ikke tror de har råd til å spare, eller de som sier at de ikke aner hvor pengene blir av. De bare flyr.
Den siste gruppen kan jo bare begynne å spare alt, tenker jeg, da det ikke virker som de får så veldig mye ut av måten de bruker pengene sine på i dag. Og de som ikke tror de har råd til å spare, hva skjer hvis det på lønnslippen en måned står 400 kroner mindre enn vanlig? Da blir man nødt til å justere ned forbruket med 400 kroner. Går det fint? Ja, da kan du spare 400 kroner i måneden, med en gang penger kommer inn.
Det som er så fint også med sånn automatisk sparing, er at du kan regne. For matte er jo gøy. Og du kan regne på hvor lang tid det vil ta deg å nå målet ditt, hvis du har et fast på løp du sparer hver måned. Det er hvis du har et mål da. Jeg mener jo at det er helt supert å spare uten mål og mening. Det vil jo alltid komme noe å bruke penger på. Det er jeg ikke veldig bekymret for. Så du trenger ikke å vente på en konkret drøm før du begynner å spare.
Det er bedre å ha startet litt før, så du har et beløp allerede når drømmen kommer. Men selv uten et konkret mål, så er det veldig gøy å følge med på at sparepengene vokser. Hvis du sparer 500 kroner av desemberlønnen din nå, øker beløpet til 1000 over nyttår, har du allerede før sommeren 5-6000 kroner, og sparer du dem helt til jul, så har du 12500 kroner.
Og har du et helt konkret mål, så er det også gøy å regne på hvor mye raskere du kan nå målet hvis du begynner å spare litt mer. Hvor mye lengre tid det tar å nå målet hvis du sparer mindre. Sånne ting. Så det anbefaler jeg. Sett opp målene dine og se hvor mange måneder med sparing det tilsvarer. Hvis det er første gang du sparer fast, så er det kanskje fint å starte med et lavt beløp.
Du sparer litt, og så ser du om du klarer deg helt fint på det som er igjen på lønnskontoen etter et autotrekke. Når det går helt fint, så kan du øke sparebeløpet og se at sparekontoen din vokser enda raskere. Det er gøy. Det andre tipset har jeg valgt å kalle «Få bukt med sløsingen».
For skal du spare mer i fremtiden enn det du gjør i dag, så må du gjøre noe med forbruket også. Det hjelper jo ikke å sette opp et autotrekk og så bruke like mye penger som før. Da går du i minus. Og det forbruket jeg synes du kan slutte med først, er det du ikke kommer til å huske neste år at du brukte penger på. Småkjøp. Jeg har sagt de siste årene at jeg bruker kun penger på det som gjør meg lykkelig. Og det har faktisk gjort meg ganske lykkelig også.
Det er ganske stressfritt å bruke lite. Jeg slipper å ha med lommebok overalt og tenke så mye på innkjøp. Og de gangene jeg vurderer å kjøpe noe, så er det jo knall å kunne spørre meg selv, gjør dette kjøpet meg lykkelig? Lykkelig. Ganske mye har havnet i hyllene igjen etter jeg startet med det lykkefokuset mitt. Og det er jeg kjempefornøyd med.
Et spørsmål jeg har fått da. Mange kjøper jo nødvendige ting og betaler regninger. Det er jo ikke spesielt lykkeskapende. Men da tenker jeg faktisk at du kjøper feil ting. Hvis du får regninger som ikke gjør deg lykkelig. Det er lett å tenke negativt eller tenke noen stygge tanker når en strømregning kommer eller NRK-lisensen kommer.
Men hvis du tenker litt dypere på det, det er jo helt topp å ha strøm i huset. Lys, varmekabler på badet, kan lade telefonen så jeg får hørt på så mange podcaster jeg vil. Kanskje ikke strømregning er så dumt. Kanskje jeg er lykkelig over å ha strøm i huset. Jeg velger i hvert fall å være takknemlig. Får du regninger på ting som ikke gjør deg lykkelig på noen som helst måte, slutt å kjøpe de tingene, tenker jeg.
Hvis du er en mer konkret type og ikke har som mål å være så himmelig lykkelig og takknemlig hele tiden, har jeg et tips til deg også. Et tips du kan bruke i sånn kjøpsøyeblikksamling. Og det er å regne om prisen for varen til arbeidstimer. Priser er jo tall. Tall kan bli litt abstrakt. Arbeidstimer kan være lettere å forholde seg til.
Men for å bruke denne metoden, så må du vite hva du får utbetalt i lønn for en arbeidstime, eller en arbeidsdag. Da kan du dele opp den månedlige utbetalingen, altså lønnen din, på 22 arbeidsdager, så har du dagslønn. Den kan du igjen dele på arbeidstiden din, om du jobber 7,5-8 timer. Kanskje da med reisevei også, hvis du pendler. Så når du står der med et nytt skrutrekkesett,
og ikke klarer å bestemme deg. Du har kanskje noen skrutrekker hjemme, men det er liksom ikke en sånn fin sett. Jeg vet ikke hvor sannsynlig den situasjonen er, men da skal du se på prisen. Hvor mange arbeidstimer tilsvarer det? En hel dagsjobb for et skrutrekker-sett? Ja, kanskje det er greit. Du kan jo ha skrutrekker-settet resten av livet. Avgjørelsen er opp til deg.
Men å oversette det til arbeidstimer kan hjelpe deg å finne ut hvor mye tingene egentlig er verdt for deg. Siste tipset mitt under dette med hverdagsløsing er å utsette handlingen. Dra hjem, se på de skrutrekkerne du allerede har, sov på det. Den kjolen jeg så på plakaten, blir livet mitt bedre med enn det livet mitt er uten? Hvis jeg våkner på morgenen og tenker på den kjolen, da skal jeg kjøpe den.
Men da er det givet gjennomtenkt, og ikke en impulshandling lenger. Men kanskje kommer jeg på at jeg har en kjole som ligner, eller jeg rekker å tenke at det er en grå kjole som mangler i garderoben min. Ikke en sånn grønn, som jeg vil se superkul ut i en dag, men den er for grønn til å bli brukt mange ganger. Så kan jeg ombestemme meg. La være å kjøpe.
Nå ble det rådet her litt oppdelt. Få bokt med sløsingen. Essensen er, vær gjennomtenkt. Ikke kjøp masse greier som ikke gir deg noen verdi. Gjør det deg lykkelig. Synes du varen er verdt prisen når du regner den om til arbeidstimer, og du har utsatt handlingen så lenge at du er helt sikker, go for it.
Det tar litt tid å skaffe seg noe nytt i min verden, når man må drive og tenke på lykke og regne om til arbeidstimer. Men det er litt av poenget. Gjennomtenkte kjøp er jo de beste. Det eneste som er bedre er de kjøpene du ikke gjennomfører. Det var de to første, og de største rådene også. Jeg håper du henger med. Jeg har flere ting på lista mi her som jeg har lyst til å dele med dere. Men siden denne podcasten er helt ny, så trenger jeg litt hjelp av dere for å gjøre den synlig.
Og i den appen du bruker for å høre på podcast, så går det an å trykke på noen stjerner. En til fem stjerner. Fem er det beste. Og det er ikke sånn at en stjerne betyr litt bra, to stjerner enda litt bedre. Fem er det beste. En stjerne betyr at denne podcasten var dårlig. Så det er fem stjerner som gjelder. Snille dere, trykk på det dersom du liker innholdet mitt og vil at jeg...
Både for min motivasjon at jeg skal spille inn mer podcast til dere, og hvis dere vil at flere skal få sjansen til å finne Pengesnakk-podcasten og gjøre disse rådene tilgjengelige for flere. Det tredje sparetipset mitt er å kjøpe brukt. Supertips både for miljø og lommebok. Jeg kjøper det jeg kan brukt, ja. Og får så god samvittighet miljømessig. Jeg sparer penger.
Og det føles litt sånn en skattejakk. Du er jo ikke sikker på å få akkurat det du er ute etter, og vet ikke når du får det, eller hvor du kan hente det, og møter mennesker som skal utveksle disse hjembruksvarene. Nei, jeg synes det er kult. Du kan også se det tipset her i sammenheng med det forrige, at du skal bruke tid på å...
finne det du skal kjøpe. Når du har sovet på det, funnet ut «yes, jeg skal investere i den verktøykassa», for eksempel, se om du finner den brukt. Da kan du få akkurat samme vare til under halvpris, hvis du er heldig. Og ofte er det jo sånn at man ikke trenger det man ønsker seg, eller trenger med en gang. Og da går det an å legge inn sånne søk, i hvert fall på finn.no, så kan du legge inn hva du er ute etter, noen søkeord.
Så med en gang noen legger inn en vare som passer av beskrivelsen, så får du en beskjed på e-post eller i appen. Kjempekjekt! Et annet tips til brukt kupp er loppmarkeder. Hvis du ikke liker å være på Finn, da får du jo sett på alt mulig, og du kan få tak i en del ting som folk ikke legger ut så mye av på Finn. For eksempel barnebøker. Det har vi kjøpt på både loppmarked og hjembruksbutikker.
For det er jo gøy å ha litt mange. Litt utvalg. Det vi også har kjøpt på loppmarked er ski nå i høst. En meter høye ski, Tarveprinsen. Det er jo klart at han ikke skal ha noen nye ski som er to år og sikkert skal gå 200 meter maks på disse skiene. Ellers er ikke jeg noe loppis-ekspert, men basert på hvor store køer og hvor raskt folk løper inn på disse loppmarkedene når de åpner,
Det må være penger å spare der inne, tenker jeg. For de som vet hva de er ute etter. Men et tips kan også være å gå dit siste timen. Siste timen loppmarkedet er åpent. Da er det posesalg på klær og bøker, som regel. Og når det gjelder klær, så er det også egne butikker med gjenbruksklær. Fretex, UFF, andre gjenbruksbutikker.
Og så er det denne appen Tice. På den appen er det privatpersoner som legger ut sine egne klær, både vinterskatter og helt vanlige klær som de ikke har lyst på lenger, til videre salg. Så da kan du scrolle rundt akkurat som på en Instagram og kjøpe andres klær. Og så sist er det disse Facebook-gruppene.
Det finnes utallige kjøp, salg og gi bort grupper. Bare søk på kjøp, salg og gi bort, og så ditt by, fylke, kommune. Det finnes massevis. Jeg er med i noen grupper som går helt spesifikt på en kategori av ting. Mange er geografiske, men noen er på akkurat hvilken vare som selges.
På barneklær er det ned på merkenavn. I den gruppen her selger vi bare det til hverandre. Der inne trenger du ikke å vente på at noen skal legge ut akkurat det du er ute etter. Du kan spørre noen som selger skrutrekersett her, eller den grønne kjolen i min størrelse. Det neste tipset har jeg valgt å kalle «Du må ikke makse alt».
Og det handler for meg om å kunne bruke penger, kose deg av og til, så klart. Men at det går an å holde litt hardt på lommeboka. Det må ikke ødelegge ferien om du ikke melder deg på alle aktiviteter, bestiller den dyreste retten til hvert måltid, makser. For det er kanskje gøy å flotte seg, men det er jo også kjedelig å komme i en blakk. Så mitt tips er å se på prisen.
Selv om du er på ferietur eller en annen setting hvor man ikke skal tenke på penger. Hvis du ikke hadde tenkt at den varen var verdt det for deg hjemme. Hvorfor skal du betale like mye eller mer for det et annet sted? Du er på ferie, du koser deg allerede. Så hvor mye mer koser du deg med den dyreste drinken? Eller på den stranda du må betale for å komme inn på. Kontra den ved siden av som er gratis. Det er ditt valg, men det er mye å spare.
Et eksempel er en spa-tur med jentejengen min i fjor. Vi hadde byttet ut den tradisjonelle jenteturen utenlands, som mange jentejenger har, med en staycation her i Oslo. Det er jo et sparetips i seg selv, å ikke dra på utenlandsturer, men å finne på noe gøy hjemme. Og budsjettet vårt var jo ganske romslig. Vi sov gratis hjemme, vi slapp på betaler for fly og annen transport.
På dette spaet, som har alt du kan ønske deg av basseng, basstur, mer enn du rekker å bade i på en dag, inkludert i inngangsbilletten. Men det gikk så klart an å kjøpe mer. Massasje, alle typer. Man kunne også betale ekstra for å smøre seg inn med leire. Sikkert veldig deilig, men jeg hadde det jo allerede veldig deilig. Det ville ikke løfta min superherlige dag på spa utenfor.
om jeg hadde gått på massasje eller hjørnebad. Jeg hadde nok utvalg i bastur, skrubbetimer, bad i ulike små basseng. I hvert fall nok aktivitet til å fylle de timene vi skulle være der. Jeg gikk også trappen opp to etasjer for å fylle vann på flaska mi, fremfor å kjøpe flaskevann i første etasje. Hvis jeg ikke velger flaskevann til vanlig, hvorfor skulle jeg da prioritere det? Bare fordi jeg var på spa?
Pengene jeg sparte på ikke-datt-massasje den dagen, kan jeg jo bruke på massasje en helt annen dag. Sparetips nummer fem. Vær klar over og klar på dine prioriteringer. Hva er du opptatt av? Hva liker du å gjøre? Hvordan vil du ha det? Hva har du ikke lyst til å bruke penger på? Spørsmål man kan stille seg for å bli mer bevisst sin egen pengebruk, og rette pengene der de burde brukes.
Jeg er for eksempel opptatt av å bo fint og ha fine ting hjemme. Derfor har jeg prioritert bort dyre reiser for å finansiere dyr leilighet. Jeg prioriterer også ny lampe foran flotte middager ute. Det betyr jo ikke at lampe er bedre enn mat, sånn objektivt sett. Det er jeg som synes det. Jeg koser meg ikke så mye med fancy mat, men jeg er mye hjemme og trives med å ha det fint rundt meg.
Så hvis du har lyst til å bli bedre på å spare, så kan du starte med å finne ut hva som er viktig for deg. Det beste er om du også finner ut noe du ikke vil prioritere, for da kan du slutte helt å bruke penger på det. Du må heller rette pengene mot det du har valgt å prioritere i hverdagen, eller spare pengene til de aller største drømene dine. For de aller fleste er det lettere å spare når man sparer til noe konkret, en bil for eksempel. Og hvis du vil ha sparemålet enda raskere,
Enn den automatiserte spareplanen din tilsier, så kan du spørre deg spørsmål. Hva prioriterer jeg? Bil eller genser? Bil eller øl? Det handler om det jeg fortalte dere om helt i starten egentlig. Ikke sammenligne deg med andre. La dine prioriteringer styre hva du skal bruke penger på. Og si det gjerne på den måten også. I stedet for å si «Jeg har ikke råd til å være med på konsert, ja». Så kan du si «Jeg prioriterer det ikke».
Jeg er ikke så opptatt av musikk, generelt, eller den artisten. Og når du skal gjøre noe, nyter du det enda mer. Jeg har prioritert det her, ja. Dette er min massage. Jeg har glede av meg, og jeg skal virkelig kose meg. Vær fornøyd med det du har, og det du velger å bruke pengene dine på. Sparetips nummer 6. Bli med i teammatpakke. Dette rådet trenger nok ikke noen kjempelang forklaring. Slutt å bruke penger på dyr kantinemat.
Så fremt ikke dyr kantinemat er på din liste da, over hva du prioriterer. Det kan jo hende. Men hvis du ikke er en av de som prioriterer dyr kantinemat, eller har en veldig billig kantinordning, ta med matpakke. Restemat eller brødskiver, du bestemmer. Pålegg helsalat. Det er så mange lunsjer i løpet av året, eller i løpet av arbeidslivet, at de summene man kan spare på å ha med matpakke,
er ordentlig store. Enkelt er det jo også. Spesielt når du har kommet inn i rytmen. Og for meg, nå som jeg har barn i barnehage, som også skal ha matpakke, så er det jo veldig enkelt å bare smøre en til. At han har begynt å stå opp veldig tidlig, gir meg også tid til å koke egg, for eksempel. Lage noe ordentlig godt i matbakka. Mange dager tar jeg bare med brødskiver, en boks makrelle tomat. Enkelt, godt, billig.
Men det er ikke bare til lunsj på jobb du skal ta med matpakke. Er du ordentlig i team matpakke, så har du med matpakker ut på tur. Og da mener jeg ikke bare sånn ut på ordentlig skittur eller noen skogsgreier. En helt vanlig tur ut, spesielt for de med barn kanskje, ha med fruktbiter, brødskiver. Alt som gjør at vi holder oss unna bensinstasjoner og kaféer.
med mindre vi har som mål å skulle dra på et bakeri da. Det er jo også en prioritering vi gjør når vi skal kose oss, men å unngå alle de småkjøpene fordi vi blir sultne, har mye å si på månedsbudsjettet. Et sparetips i seg selv er jo å ha brødbakemaskin. Det er ikke bare et sparetips, det er et... Jeg får liksom ikke forklart hvor bra det er. Tenk deg at du våkner opp,
til duften av nystekt brød. Sånn har vi med brødbakmaskinen det, hver eneste dag. Så det er det bare å skaffe seg. Hvis du liker brød, og har tenkt å smøre en del matbakke fremover, så er det en investering som er vel verdt. Det kan man kjøpe brukt også. Det har jeg gjort. Jeg har to sparetips til. Sparetips nummer syv er unngå livsstilsinflasjon.
Dette rådet er kanskje den aller største grunnen til at jeg klarer å spare over 20 000 kroner hver eneste måned. Jeg har unngått livsstilsinflasjon. Men hva er livsstilsinflasjon? Langt ord, det høres veldig pengeaktig ut. Det er livsstilsinflasjon som gjør at du etter all sannsynlighet bruker mer penger i dag enn da du var student. Ganske mye mer. Og da du bytta jobb eller fikk lønnsforhøyelse, økte forbruket i takt med økt inntekt.
Det er veldig vanlig. Mer penger inn, eller ikke mer penger ut. Men sånn må det jo ikke være. Hvis du er ung, kanskje student, hva er det du savner? Kanskje litt bedre mat? Kjøpe noen klær som er fine nok til å gå på jobb i? Og ha ordentlig sommerferie og ikke trenge å ha noe sommerjobb? En bedre kaffedrakter? Uansett, ikke ting som koster 10-15 000 kroner hver eneste måned.
Og likevel er sannsynligheten stor for at forbruket ditt øker så mye over natta den dagen du begynner å tjene penger. Det gadde ikke jeg. Litt tilfeldigheter var det så klart. Jeg var i jobb litt før vennene mine var det, og skulle tilbake til studenttilværelsen etter et år. Så at folk rundt meg fortsatt var fattige studenter, og at jeg selv skulle bli det igjen, gjorde at jeg holdt forbruket mitt nede. Og det har jeg bare fortsatt med.
Så jeg bruker litt mer nå enn da jeg var student. Ikke så mye faktisk, og det lever jeg helt fint med. Aller siste rådet fra meg i dag er, øk inntekten din. Skal du spare veldig mye mer enn du gjør i dag, så kan det være det aller beste tipset å øke inntekten. Du kan gjøre store ting, som å bytte jobb helt. Hvis du husker å unngå livsstilsinflasjonen når du går opp i lønn, så klart.
Men det er også mindre ting. Du kan jobbe ekstra på den jobben du allerede jobber fast. Du kan ta små jobber. Jeg har alltid likt å ha flere jobber samtidig. Da får jeg litt variasjon, lærer nye ting, og jeg blir ikke lei av hverken fulltidsjobben eller deltidsjobben min. Jeg har alltid likt å tjene litt ekstra. Og det som er så gøy med den ekstra inntekten, er at den kan man jo spare 100% av.
Det vi har snakket om hittil med ekstra jobber er aktive inntekter. Du bytter tiden din mot lønn. Skal du virkelig få fart på sparingen og bli rik, så er passive inntekter det aller aller beste. Passive inntekter er der du ikke trenger å gjøre noe for å få pengene til å renne inn. Det må vi snakke mer om i en annen episode, merker jeg.
Nå skal jeg bare gå sånn kjapt gjennom alt som vi har snakket om i dag. 1. Betal deg selv først. 2. Få bokt med sløsingen. 3. Kjøp brukt. 4. Du må ikke makse alt. 5. Vær klar over og klar på prioriteringene dine. 6. Bli med i teammatbakke. 7. Unngå livsstilsinflasjon.
8. Jobb ekstra og økt inntekten din. Det var det. Jeg håper det var noe du synes var nyttig. Veldig gøy for meg å kunne formidle dem til dere på den nye måten. Hvis det var noe du synes var bra, nyttige tips, blir jeg glad hvis du legger igjen en anmeldelse der du hører på dette. Da blir det lettere for fler å finne frem til tipsene.
Jo flere stjerner og anmeldelser min podcast har, jo mer synlig blir den, og når frem til flere. Takk for i dag!
Jeg har oppsummert, eller jeg vil si jeg skal oppsummere disse tipsene i et blogginnlegg, og publisere det samtidig med podcasten, slik at du kan gå inn på pengesmart.no nå, og kommentere hvis det er noe du lurer på angående podcasten eller disse sparetipsene. Jeg håper dette var nyttig for deg.
Neste episode kommer i romhjulen. Trykk abonner, så går du ikke glipp av det. Ha det bra!
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.