9/27/2021

97: Skatt med Hallgeir Kvadsheim

Podkasten Pengesnakk snakker om skatt med Hallgeir Kvadsheim. De diskuterer hvordan man finner ut hvor mye skatt man skal betale, ulike måter å tjene penger skattefritt på, og viktige ting å huske når man fyller ut skattemeldingen. Hallgeir gir også tips om investeringer og avklarer myter om skatt og lån.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi snakke om skatt. Skatt er et av de temaene innen private økonomi som jeg kanskje interesserer meg eller bryr meg minst om. Jeg har bare tenkt at skatt er skatt, og skatten trekkes, og det er som det er. Det er ikke noe jeg får gjort så mye med.

Men for å da belyse tema skatt, så har jeg fått med meg i dag hele Norges favorittøkonom, Halge Kvadsheim. Velkommen i podkasten. Takk, takk. Det var hyggelig ord. Ja, det er jo sånn hvis jeg spør følgerne mine hvem er det dere vil ha som gjester i podkasten, så er det ofte ditt navn som dukker opp. Ja, det var jo veldig hyggelig.

Men tema skatt dukker ikke så ofte opp, men jeg tenker likevel at det er et fint tema, for det er mye vi sikkert bør og skulle visst om skatt som vi ikke gjør. Og alle betaler jo skatt, for de fleste som har vanlige lendinger også, så er det noen heldige kanskje som tjener veldig godt, som kan planlegge seg ut av det, men stort sett så må vi jo da forholde oss til skatten. Eller hvis man tjener veldig lite skatt,

Hvordan er grensene? Ja, da slipper en også for så vidt. Bare for å ta det, så er det jo en skattefri grense for arbeid som er frikortgrensa, som jo er 60 000 kroner, som er fritatt ikke bare for skatt, men også for trygt avgift.

Så da beholder du alle pengene selv hvis du tjener under 60 000 i året? Hver krone beholder du selv, ja. Den er vel teknisk sett litt under 60 000, men siden han ikke krev inn skatt som er under 100 kr, eller grensen er satt som det, for skatt på 99, så vil jeg si at du kan tjene opp mot 60 000 blank uten å betale skatt, ja.

Også er det jo også andre grenser som gjør at du kan ha en langt høyere pensjon enn 60 000 eksempelvis, men da må du jo være klassifisert som pensjonist da.

Ja, og skatt betaler vi jo for at alle skal bidra til velferdsstaten, men regninga vår er jo ikke lik. Noen betaler mye skatt, og andre betaler mindre. Og hvordan vet man hvor mye skatt man skal betale? Ja, da kan du jo...

Det er enklest å gå inn på en skatteberegning hvis du vil ha det nøyaktige svaret. Du kan google det, skatteberegning, så får du opp en kalkulator som skatteetaten selv hvert år reviderer i forhold til nye satser, nye tall, nye regler. Og da legger du inn hva du tror du kommer til å tjene i år,

sånn cirka hvor høye gjeldsrente du har, for det har jo også litt å si, og eventuelt andre fradrag hvis du vil ha et nøyaktig svar. Så får du ut hvor mye du skal betale i en skatt, og da blir jo den skatten del på din inntekt, som sier hvor mye i snitt du betaler i skatt.

og det er jo gjennomsnittsskatten din, altså, og det er jo noe annet enn det som kalles marginalskatten, som jo er skatten på den siste krona du tjener, for da, ikke sant, når vi sier at når vi sier at liksom

Det er en skattefrigrense på 60 000, så hvis du har for eksempel en tenåring i huset eller noe sånt, noen som tjener 45 000, så skal han ikke skatte det. Så er jo det samme systemet som slår inn på din skatt, for du blir egentlig utlignet for skatt på de første 60 000. Det er først når du bikker det beløpet at det begynner å påregne skatter.

Og den marginalskattesatsen, altså skatten på den siste krona, den oppfører seg nesten som en vogn på en berg- og dalbane. Den går opp og ned. Så rett etter du har bikket 60 000 for eksempel, så vil den neste tusenlappen, da betaler du 25 prosent av den til staten. Altså 250 kroner går til staten.

Og det er egentlig fordi at på de første så lar du være å betale trygteavgiften, og på de neste så skal du betale tilbake egentlig den fordelen da.

og det er derfor den er såpass høy som 25%. Når du har betalt tilbake hele den fordelen med å slippe trygdeavgiften på de første 60, da kommer denne marginalskattesatsen ned igjen på trygdeavgiften. Så da lønner det seg mer og mer å jobbe da? Ja.

Helt til du kommer til neste trist? Ja, altså først er det 25%, men så går den ned rundt 8, som er trygdeavgiften, og så når du jobber enda mer, kan du si, utover året, hvis man tenker det som en slags sesong, så går den opp igjen. Og da går den gradvis opp, helt til den da bygger på

Hvis du er rundt en million, så betaler du 46 prosent i skatt på den siste krona du tjener. Men er det sånn noen av de grensene her at det da ikke lønner seg å jobbe noen gang? Ja, det er jo aldri slik at staten tar 110 prosent eller 120 prosent av lønnen av dem hvis du skal være veldig...

la oss si at du har lav arbeidsinntekt og du har formueskatt og sånt, så kan du jo oppleve at det er for så vidt. Men for de fleste så er det slik at de beholder mer enn halvparten av lønnen selv. Men det er klart at hvis du er så heldig at du tjener over en million, og får spørsmål om du skal ha en ny vakt,

Det er jo ofte godt betalt, men hvis du allerede da vet at du kommer til å tjene over en million, så vil du jo si at det du sitter igjen med er jo bare halvparten. Så da er det jo en vurdering om hvor høyt du verdsetter den tida som du bruker. Og da tenker jeg det er litt viktig, for jeg synes jo ofte at folk blander dette litt for mye sammen og tenker at ...

Ja, men toppskatten, altså den som før heter toppskatt, er 46 prosent. Altså jeg betaler 6... Nei, men du gjør ikke det på hele lønnen din. Du betaler et snitt som kanskje er 33-30 prosent. Det er bare på den siste krona at du betaler oppi 46. Hvis du er så heldig, altså du betaler, altså tjener over en million. Men hvis du da...

kan ta den vurderingen, skal jeg ta den vakten eller ikke, da er det jo relevant å trekke frem marginalskattesatsen. Det er ikke sikkert du vil det. Og så er det jo sånne kombinasjoner som kan være ekstreme. For eksempel hvis du er student, så får du jo støtte for lånekassen. Den får du i første rekke som et lån på rundt 126 000 hvis du er fulltidsstudent et helt år.

Men i etterkant blir jo rundt 40% av det gjort om til et stipend, hvis du blir ferdig med graden din. Og stipend er jo gull verdt, ikke sant? Fordi det er jo gratis penger. Men hvis du da har tjent litt mye et år, samtidig som du får studiestøtta, og grensen er for så vidt såpass høy som 195 000 kroner,

Det er ganske mye du skal jobbe, men totalinntekten din er jo også eventuelle renteinntekter, fondskevinster, andre inntekter som du kan ha etter løpet av et år, som kanskje bør løpe seg til over 195 000. For hvis du da bikker deg nivå der, så vil stipendiet ditt gradvis reduseres. Så det gjelder rett og slett et inntektstak på...

i lånekassen. Er du oppe og tjener rundt 220 000 eller noe sånt, så får du for det første altså redusert stipend, og du betaler jo naturligvis skatt på de nivåene. Du er langt over frikraftgrensa. Så i realiteten da, jeg regner på, så beholde du bare 25 prosent av lønnen selv. 75 prosent går bort i form av stipendkutt og skatt.

Og da er det virkelig slik at når du kommer ut i november-desember, kanskje drar hjem, skal jobbe, får spørsmål om du skal jobbe på en lokal bensinstasjon eller på Power, da kan du kanskje si nei hvis du tenker at det er 25 prosent, bare at 25 av 100 lappen du får inn, beholder du selv. Så det kan gi noen ganske ekstreme utslag også. Men den skatten som blir trukket av lønna, kontra den skatten som...

vi faktisk skal betale. Det er jo ikke akkurat det samme. Og om vi driver og trikser litt med skatteberegninger, så plutselig sier han at nå er det tabelltrekk. Ja, altså hva er det du slutter med å betale? Ja, fordi man tenker kanskje at å nei, nå trykker jeg på noe feil, og så plutselig blir det trekt så mye av lønnen min, da mister jeg jo masse penger. Ikke sant? Altså folk blir stresset av det. Det må jo være riktig, for hvis det ikke er så betaler jeg alt for mye skatt.

Slapp av. Det er jo slik at du får tilbake de pengene hvis du betaler for mye. Og hvis du ikke har betalt nok da, i løpet av et år, så er det at arbeidsgiveren trukker deg for lite. Eller eksempelvis, så er det noen som velger for eksempel å ha prosenttrekk. De sier for eksempel at de skal betale 25 prosent av lønnen min inn til staten. Og så viser det seg at i snitt burde de betalt 30 prosent.

Ja, så må du betale en reddskatt. Men det må du gjøre neste år da. For de fleste så går det greit. Men hvis det er en høy reddskattregning, så kan det være vanskelig å planlegge. Men poenget var at når skatteoppgjøret, når du leverer skattemeldingen, og staten ser på først, hvor mye har du tjent,

og så hvor mye har du betalt inn i løpet av for eksempel 2020, og regne på den differensen, så har du betalt inn for mye, og så får du det tilbake. Så det er ikke noe stress ansett. Det er bare hyggelig å få tilbake penger, men mange er redde for å gjøre en feil i den forbindelse. Men du kan ikke bli, du vil ikke bli straffet for en

en feil begått ved beregning av den skatten som blir trukket på deg i løpet av et år. Du får jo bare ikke det gode skattet. Og samme hvis man tenker at jeg vil jobbe masse i november, for det er jo halvskatt i desember. Det er jo et halvt skattetrekk, ikke faktisk skatt. Det lønner seg heller ikke sånn sett. Det riktige svaret kommer gjerne på skatteoppgjøret neste år.

Fordi de som har flere arbeidsgivere, da skjer jo gjerne det at med den arbeidsgiver nummer to, så trekkes halvparten i skatt. Ja. Og da tenker man jo at det lønner seg jo ikke. Her skulle jeg være flink og skaffe ekstra inntekt, og så...

ble det veldig mye skatt. Det er riktig, ja. Men igjen da, normalt sett så vil du få tilbake penger på skatteoppgjøret neste år, hvis du har blitt drukket 50%, for det har jo vært sannsynligvis alt for høyt. Men mindre du allerede er oppe og hvis du tjener over en million, så er det jo for så vidt riktig at du skal betale nesten 50% på det neste krona du tjener. Men hvis du er på mer normale nivåer,

altså type 4-600 000, og du tar en ekstra jobb, eller du har ennå en arbeidsgiver, så vil nok den riktige skattesatsen for deg på den ekstra kronen du tjener, ligge i underkant av 30%.

Kan man gjøre noe med det da, eller må man vente helt til skatteoppgjøret neste år? Du kan gå inn og regulere dette selv, og det er et ganske enkelt prosess. Jeg heller alltid, i stedet for å huske alle disse...

nettstedene, så bruker jeg Google å skrive, endre skattekort, og så kommer du inn da. Google finner frem. Ja, du kommer frem. Som regel er det annonser for Bank Norwegian først, uansett hva du gjør i virtuelle verden, eller for trådkapsler, men du kommer i hvert fall til skatteetaten da, eller alt din, og der kan du gå, logge deg inn med BankID, og endre dette. Da står det hva skatteetaten tror,

Du skal tjene, og hvilken arbeidsgiver de tror du har, og så kan du få del av dette. Det er også et tips for så vidt, hvis du har barn som, eller for så vidt hvis du selv tjener ditt lite et enkelt år, sånn at du er en fra frikortgrensa, så har du også typisk kanskje mer enn en arbeidsgiver. Da bør du selv gå inn, og så cirka,

hvor mye du skal tjene på hver arbeidsgiver. Er det for eksempel kanskje 40 000 på den ene og 10 000 på den andre, så burde du legge inn det. Hvis ikke, så kan du risikere at alt står på en arbeidsgiver, og så må den andre arbeidsgiveren da faktisk trekke deg 50 prosent, selv om du har

eller selv om du skulle ha hatt null i skatt. Igjen, det er ikke noe stort stress, du får deg pengene tilbake på skattepiret, men jeg tenker spesielt for ungdommer, skoleelever og studenter, som kanskje har litt masse trammere budsjett, så er det selvfølgelig kanskje lurt å ha et mest mulig korrekt skattetrekk, altså at du ikke blir trukket for skatt når du da jobber. I hvert fall det er det de ønsker selv ofte.

Hvis man synes at man betaler for mye skatt, eller denne legen som har regnet på det og ikke synes det er verdt å ta den ekstra vakta, er det noen måter man kan tjene penger skattefritt? Ja, masse. Det er så mange muligheter her, Lisa, at dere vil ikke tro det. Du kan sanke bedre, for eksempel. Det er jo en mulighet. Nei, altså...

hobbyinntekt for eksempel, det er jo skattefritt, så er det jo

litt vanskelig å definere akkurat hva som er hobby og hvor høyt den inntekten kan være. Der er det jo gjort for eksempel noen unntak for bærsanking. Gudene vet hvorfor akkurat det er trukket fram, men det kan være fordi at det liksom er en kortyme fra ti år tilbake der en kanskje plasserte mer av inntekten sin på jakt og sanking.

Der er det i hvert fall et unntak. Og så er det jo også gjort et unntak for småjobber.

Hvis du kan male huset til for eksempel naboen eller onkel din, hvis du kan passe barn, hvis du kan luke, måke, snø, sette opp en levegg, legge en terrasse, ja, så kan du motta inn til 6000 kroner fra hver oppdragsgiver. Det er noen fortsetninger her. For det første så må det være i private hjem og hytte. Du kan ikke gjøre det samme for en bedrift. Ja.

Og så er det en grense på 6000 per oppdrag, og så kan det heller ikke være i næring, som det heter. Altså hvis du er en tømrer eller snekker, så kan du ikke legge deg i den terassen selv om det er bare 6000 for det ene oppdraget, og få det skattefritt. For da jobber du allerede som snekker eller tømrer. Og hvis du har

Det er ikke krav om at du må ha et fagbrev, men hvis det er det du driver med som næring, så kan du ikke gjøre dette. Men hvis du for eksempel er en som er flink til å snekre, men du jobber primært med, ja, du er lærer, eller du driver en helt annen virksomhet, så kan du jo snekre.

for naboen eller for andre, men bare begrenser det til 6000 kroner per oppdrag. Og så er det jo da litt sånn, hvor mange slike oppdrag kan du ta? Da har skatteetaten tidligere sagt til meg at

En grense på ti oppdrag, altså 60 000 totalt, kan nok være innenfor. Men så har jeg fått noen sånne innvendinger fra, når jeg har sagt dette offentlig, fra folk som er skatteadvokater og skattegyrester som sier, er du helt sikker på at de ikke vil reagere? Fordi at hvis det er slik at dette blir gjort i veldig sånn organisert form, du tenker deg at du ...

Ja, du lager nærmest en næring ut av disse små jobbene utenengt og gjør det rent sånn organisatorisk. Men hvis jeg begynner å vaske hjemme hos åtte familier, så har jeg jo egentlig et vaskefirma. Ikke sant? Selv om du ikke har et vaskefirma. Så det er mer der, tror jeg. Hvis du derimot kanskje

bytte litt på hvilken type jobb du har, altså du vasker hos noen, du snekker hos andre, du maler hos en treie oppdragsgiver, så er nok dette mer innføre. Generelt så er det jo sånn også at hvis du er i tvil om noe er skattepliktig eller ikke, så opplyst gjerne om det i skattemeldingen, men ikke sett det i beløpsposten for den inntekten du er i tvil om.

for da blir det nesten garantert skattlagt. Det er fordi at det ofte blir gjort maskinelt, en slik type vurdering. Men opplyst om det i skattemelding, altså legge ved et ark da, elektronisk, i skattemeldingen når du leverer den. Hvis du er i tvil. Men for de fleste så er det jo

kanskje snakke om langt færre oppdrag enn 10, og da kan du tjene opp til 6000 kroner per. Og så kan det være smart også, hvis det er et litt større oppdrag, som du kanskje skulle fakturere 10 000 for, så kan du jo begynne med det rett før jul, og fakturere 6000, ja, det er jo helt lovlig, 6000 før jul, og så 4000 etter nyttår. Så får du jo lagt det inn for skattefri beløpet på hver side av året. Det er greit. Ja.

For det lurte jeg jo på, er det sånn med skatten at man kan få gjort noe som er ulovlig litt sånn uten å mene det? Hvis man tenker i humjula burde jeg fjerne noen penger herfra og derfra for å

Ja, det mest vanlige da, hvis vi snakker om akkurat tilpassninger rundt jul, det er jo mange som, det virker som det fortsatt skjer, folk tar ut store beløp fra konto rundt jul, rett før nyttår, og setter det inn i en rett over nyttår, for å spare formue skatt. Ja, for det er jo den saldoen som er. Ja, 31.12. Det er døgnet.

Den datoren, det sekunde, altså når nyttårsrikettene fikk være det, da er det det som avgjør om du skal betale formudskatt eller ikke. Men det er jo da ulovlig. Sagt på en annen måte, de pengene har ikke forsvunnet. De er jo fortsatt der, og de er jo kontanter.

Hvis du da går the hard way med å putte penger ut fra banken, ta dem hjem, gjemmeljon av madrassen din, som noen faktisk gjør hvert nyttår, så er det likevel kontanter som skal føre oss opp i skattemeldingen, og så blir det en skatteunddragelse som du kan transikere en bot for. Men når det gjelder akkurat det, så må man også gjøre oppmerksom på at

fribeløpende, for formudskatten er ganske høy. Halvannen million per skatteytter, så hvis du er et dektepar for eksempel, så er det jo tre millioner i skattemessig formudsverdi, netto. Sånn at jeg tror at en del av de som gjør, nettopp det å ta ut penger fra kontoene sine i banker, de gjør dette mot bedre vitene. De hadde ikke vært nødt til å betale formudskatt, og ikke sånn da.

Men det beløpet for formudskatt, det er jo eiendeler som vi tenker har høy verdi, som huset vårt for eksempel, som i skattemeldingen har lav verdi. Ja, det er helt riktig. Hvorfor er det sånn? Ja, det er et godt spørsmål, egentlig. Det er jo for, altså, når det gjelder akkurat den boligen vi selv bor i, så har det nok sannsynligvis en bakgrunn i at du skal skjerme akkurat den

Den boligen vi har som vi primært boliger, for det heter også primærbolig, mens andre boliger med merke for eksempel, primærboligene blir verdt til 25% av den virkelige verdien. Så har du et hus som er verdt 10 millioner, så vil det i skattemeldingen stå 2,5 millioner i skattemessig verdi.

Har du en sekundær? Bare et litt spørsmål. Hvis det i skattemeldingen står 7 millioner, kan jeg bare kluss over og skrive inn hva jeg mener, eller må jeg ha noen slags takst eller papirer på det jeg mener er den reelle verdien? Du kan nok gjøre det, men du bør ha en...

en årsak, en bakgrunn de bør ha gjort at de kan ikke vite om ditt hus har vært egentlig 50 millioner eller eksempelvis 10 millioner

Så du må jo ha noen som kan, eller du må jo ha en dokumentasjon da, på at den er verdt 10 millioner. Det bør du ha, ja. Men det kan også være en takst i beste fall. Men det kan også være en prisutdeling fra en eiendomsmekler, som du eventuelt bør legge av ved. Det er jo slik at noe

I skattemeldinger pålegges et dokumentasjonskrav, altså når du leverer en skattemelding. Men faktisk veldig mye er slik at du ikke trenger å dokumentere det der og da, men du kan bli nødt til det hvis du får etterkontroll. Så du bør jo ha gjort det, men det er ikke slik at du nødvendigvis må legge det ved. Så alle disse tingene står jo ofte ganske godt forklart når du går inn i skattemeldingen.

posten for eksempel på det som står for din bolig. Hvis det står eksempelvis 7 millioner, og du går inn der, så vil du ofte få en sånn der en pop-up der det står forklart fra skatteetaten hva du må gjøre hvis du vil ha en endring. Der har de tatt teknologiske 7-mil-steg, vil jeg si. Det vil jeg virkelig berømme av skatteetaten for å ha lagt inn så mye og ekstra god informasjon når du skal fylle inn postene dine.

Når noen sier at det lønner seg å ha gjeld, eller at de ikke vil betale ned hele billånet sitt for eksempel, fordi det lønner seg skattmessig. Er det noe i det, eller er det på jord? Nei, det er bare en seigeliv av myte. Jeg er litt usikker på hvor den egentlig kommer fra. Men det er riktig det. Fordi at mange vil beholde litt av lånet sitt igjen, selv om de kunne kvittert ut alt.

fordi de har hørt at det er fordelaktig. For de får dette fradraget som de ellers ikke ville fått. Men rentefardraget er jo bare på 22%.

mange husker jo at det var 28% og tror faktisk at det er 28% men det har blitt regulert nå ned de siste årene til 22% og de resterende 78% av da rentekostnadene som du betaler til banken for å ha igjen dette lille lånet ditt det må du jo kosta selv så det er jo nettopp sånn så går det jo da minus 78% ved å gjøre det på den måten ja

Jeg korrigerer meg selv litt. Du har kanskje disse pengene stående på en sparekonto, så du får noen rente. Så det blir ikke så ille. Men poenget er bare at så frem du ikke har et 100% rente for deg, så vil det ikke lønne seg å ha lån isolert sett. Så det er bare en myte. Men det er klart, lån lønner seg likevel.

Fordi du putter jo låne, de pengene putter du jo i bolig gjerne, i aksjefond, i verdigjenstander som øker i verdi. Så det er jo hva lånepengene gjør for deg, ikke låne i seg selv som er lønnsomt. Altså den sorgkategeringen at du har noen penger, og så låner du to eller tre eller fire ganger så mye som du egentlig hadde, og putter det da i bolig eller i fond. Det er det som gjør at et lån blir lønnsomt.

Men ikke det er isolert seg i seg selv, nei. Eller hvis man beholder lånet, og da bruker pengene på ting som ikke øker i verdi, men forbruksting da, så lønner det seg jo ikke. Det lønner seg jo ikke. Å beholde lånet. Men akkurat det da, den myten der, om at lån lønner seg i seg selv, du må ikke kvitte deg med lån fordi det gir deg fradraget, er en kjempesegelig myte altså. Og jeg tror muligens at det stammer fra typ 3-

1992. Fordi da var jo dette rentefardraget mye høyere. Det var gjerne knyttet til marginalskatten, så betalte du da 50-60-70% i skatt, så hadde du tilsvarende høyt rentefardrag. Og så la på inflasjonen på toppen av det, så var det noen som kom ut og beregna seg til null. Men ikke i seg selv nå lenger er det lønnsomt.

å leie ut boligen sin. Det er jo en måte å tjene ekstra penger på, og så er mange usikre på hvordan det er rundt skatt. Og det er jo ulikt om man leier ut av og til, eller leier ut en del, eller...

Det er jo så fantastisk at der er det jo skattefritt. Du tar frem de tingene som en ikke betaler skatt for. Et av de kanskje gunstigste måtene å få seg ekstra inntekt på er jo å leie ut en liten del av huset ditt, eller leiligheten din. Du finner jo også leiligheter nå som der lager siden en tre- eller firerom, så har de en inngang og en liten hybel ved siden av huset.

Det er en del nye boligprosjekter som er laget de siste 10-20 årene som er sånn. Det er fantastisk. Du kan leie ut den lille hybelen i leiligheten din og få skattefri leieinntekter. Fullstendig skattefri leieinntekter. Det er jo helt fantastisk. Og selvfølgelig, det er mer å tenke på når det gjelder det, er den typiske kjellerhybelen som blir leiet ut. En sokkeleilighet for eksempel som kan leies ut skattefritt.

Men hvis man selv flytter ut, og finner ut at det var gøy å leie ut, så jeg flytter over i et annet hus for å leie ut både boligen og hyvern. Da må man skatte av både hyvern og ... Ja, men det som også er verdt å merke, er at det er øveskuddet for du skatter seg ikke på ...

på brutto leieinntekter du skatter jo av selve øveskuddet det blir beskattet med bare 22% som jeg sa det er jo synd å kanskje ha at ventefardaget har gått ned fra 22% altså de må standardisere fardaget, det som er fint er at inntektene beskattes også med den lave prosenten på 22 og ikke 28 sånn som før, og fremtiden

Mange tror at type leieintekter må beskattes med det samme som du skatter lønner med, men det gjør du ikke. Det er 22 prosent, akkurat samme som renteintekter. Og da kan du trekke fra utgifter som du har. Altså strøm selvfølgelig, hvis det er du som koster det, ikke leietaker. Fra sikringer, kommunale avgifter...

Hvis du bor i en annen by og leier ut en leilighet i Bergen, kan du få trekket fra kostnader ved å reise dit for å passe på den leiligheten. Hvis det er en leietaker som flytter ut, så må du kanskje bort dit for å ordne og styre litt og skifte en panelavn eller hva vet jeg.

Du kan trekke fra kostnadene, dra dit. Og annonsering selvfølgelig, alle kostnader du knytter til for en ny leietaker. Masse ting du kan trekke fra. Og det er øverskuddet da som beskattes med 22%. Men hvis man leier ut hytta si, så er det litt annerledes.

Hvis jeg gjør det riktig med min hitte, så er det sånn at det først er opp til 10 000 at man ikke betaler noe, og deretter skatter man 22 prosent av 85 prosent. Så da er de trukket fra noe først, som gjør at jeg ikke kan trekke fra alt.

Alt det der du sa nå. Stemmer det. Det er helt riktig. Det er for å si at i stedet for at dere skal trekke av avskriving av møbler og bla bla bla, så sier vi bare at det er på 85% av inntektene over dette fribeløpet. Du trenger skatt av, så har vi liksom tatt av litt for møbelstittasje og sånt noe, fordi vi ønsker ikke å ha

masse kvitteringer, lapper og sånt, ønsker ikke skatteetaten, så de gir sånne sjablonger eller fribeløpter, kan du si, en redusert sats. Og det er jo også kjempegunstig. Altså, alle bør jo egentlig leie ut, i hvert fall de første 10 000, for de er skattefrie. Og over det også, så er det jo 22 prosent, som du sier. Det er ganske...

Det er ganske bra da. Jeg tror hvis du leier ut, og så blir det hvis du leier ut for å få en 30 000 total, så er det vel bare en 3-4 000 i skattemot. Ganske fint det da. Og hva med investeringer? For det er en av motargumentene jeg noen gang får mot å investere, at «Nei, jeg vil ikke gjøre det, for da må jeg jo skatte». Ja.

Og en ting jeg tror noen misforstår da, er at du skatter jo ikke av det du putter inn, for det har du jo allerede betalt skatt på, men det er jo en del av gevinsten. For de tenker jo da at hvis jeg setter inn 100 000 i et eller annet over tid, og så vokser det til 110 000, og så skal jeg betale da 22% skatt av det.

så lønner jo ikke det seg. Nei, det gjør ikke det. Men lite unntak der, IPS er jo slik. Der er det faktisk sånn at du må skatte av hele det beløpet som du tar ut. Men det er jo fordi at du får fradraget når du putter inn pengene. Så da er det ikke sant at når du får et fradrag på 22% når du putter inn de 100 000 eksempelvis, så er det jo selvfølgelig logisk at du også da kanskje skal få

betaler skatt på 22% når du tar ut igjen de 100 000. Så verdien av IPS-en er jo da dette at du utsetter, at du får dette fradraget i år null, sånn at du betaler det bak i kanskje i år 30. Men bortsett fra det, så er jo det riktig da, ikke sant? Du betaler jo primært skatt av gevinsten. Så

Og der er det litt forskjell da. Har du renteintekter for eksempel, så betaler du 22%. Har du aksjegevinster eller aksjefondsgevinster, så betaler du opp mot 31,68% på gevinsten.

Og uten at vi skal gå for djupt ned i tallene på den materien der, så vil den egentlige skattesatsen for de gevinstene som regel bli noe lavere, fordi at du får noe som kalles et skjermingsfradrag. Hva er egentlig skjermingsfradrag? Det er et sett for at en sier at du skal ikke betale skatt av den

risikofri rente. Det er noe rente du på en måte skal slippe å betale skatt av når du sparer i for eksempel aksjefond.

Og den skal da legges på for hvert årsskiftet du eier dette fondet. Og det er fordi alternativet til å investere i fond hadde vært å ha dem på en bankkonto med den renta? Ja, en plass vil du putte av pengene. Og da sier staten at da definerer vi en skjermingsrente, en risikofri rente. Og akkurat nå de siste årene har den vært veldig, veldig lav. Så

Så det betyr at det du da betaler i skatt, når du da en gang selger aksjefondene, ikke er så fryktelangt ifra 31,68. Men hvis du har eid fra typ, ja, la oss si 2005 eller 2010, og der har vi også hatt perioder med noe høyere rente, så kan det nok være at den effektive skattesatsen på det du da selger i dag, kanskje er nedi, ja,

Jeg har ikke finregnet over dette, men la oss si da at 5-6-20 prosent er noe sånt. En plass mellom 22 og 31 prosent da, på grunn av dette som kalles skjermingsfradrag. Men dette ut av punktene da, 22 prosent på rente og 38,68 prosent på da aksjefond og aksjegevinste.

Helt til sist, skattemeldingen kommer nå, men er det noen ting du ser at mange glemmer, eller har du et par tips eller en viktig ting når vi skal se gjennom denne skattemeldingen om alt stemmer?

Det som kanskje er mest sånn almen, tenker jeg, når det gjelder i hvert fall på fradragene, er muligens foreldrefradraget. Fordi det er foran jo alle som har barn under visselde, og så får en i utgangspunktet trekke fra 1-25 000 for det første barnet, og så er det 15 000 per påfølgende barn. Og der er det jo en del som glemmer at det er

altså noe av det fradraget blir rapportert inn på dine vegne av skole, barnehage og så videre. Barnehageavgiften for eksempel blir jo gjerne rapportert inn av skolen eller barnehagen. SFO eller aktivitetsskolen, det du betaler der blir også gjerne rapportert inn. Men det er ikke sikkert at du da fyller opp hele, kan du si, fradragsmuligheten på for eksempel 40 000 eller 55 000 for tre barn da. Og

Og da kan du fylle på selv hvis du har ekstra utgifter til pass og stell. Det er typisk der du betaler til barnevakten, for selv om hun eller han ikke betaler skatt av det, for det gjør han jo normalt ikke, fordi det er kanskje nabogutten eller nabojenter som passer på, og det er innenfor frikortgrenser, eller innenfor disse skattefrie småjobberne som jeg snakker om, så er det likevel penger som du kan ha fradragsrett for nabogutten.

Det er også kjøring til og fra barnehagen hvis det er en omvei. Og det er klart, når vi har vært gjennom en pandemi, altså det er omvei til jobb da. Men når vi har vært i pandemien og mange har jobbet hjemme, så har de ikke levert barna på barnehagen på vei til jobb. De har dratt kanskje eksplisitt. En så er han da, til barnehagen og tilbake. Og det kan du trekke fra. Det er vel...

Jeg glemmer sånt. Er det 1,55 per kilometer for 2021? Men gjelder det uansett da? For da er det ikke noe faktiske kostnadene hvis jeg har en bensinbil eller en... Ja, helt riktig. Eller elbil, det er uansett. Men det er jo da gitt at du har igjen noe på dette fradraget, men det har jo for eksempel da, la oss si at du har to barn, men du fikk barn nummer to i november, spesifikt,

Du har ikke noen kostnader knyttet til det, men du får likevel et fradrag på inntil 40 000, fordi du har to barn per 31.12. Ja, så dette gjelder jo faktisk meg. Ja, ikke sant? Så fordi han store går i barnehagen. Ja, så har du da inntil 40 000, selv om alle kostnadene ved dette fradraget stammer fra det eldste barnet, faktisk. Ja.

Greit å vite. Takk for gode tips i dag, Halgeir. Vi ble litt klokere på skatt. Det håper jeg. Og et siste tips fra meg i dag. Gå inn på Halgeirs nettside, pengeverkstede.no. Noe av det nyeste Halgeir skrev opp der var «Når skal man investere i fond kontra betale ned på boliglånet?» Det er en sånn sak jeg ofte får spørsmål om, så jeg regner med mange vil inn og lese denne artikken.

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Lyreko

28.080 s