Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal vi endelig, en gang for alle, få orden og system i antall kroner vi bruker på mat. Jeg sa jo på Facebook og Instagram at dere skulle få bestemme denne episoden og samle inn masse spørsmål. Jeg skal svare på dem, men det blir neste sending, altså neste mandags podcastepisode.
Men noen av spørsmålene var relatert til mat og matbudsjett også. Det var en som lurte på tips til å unngå såkalte gode tilbud går alt for ofte i fella på matbutikken, selv med handeliste. Og en som spurte hvor mye bør en familie på fire bruke på mat? Så det skal jeg snakke om, begge de tingene der, og gå gjennom steg for steg hva jeg nå gjør, og hvordan, og hvorfor, og hvor mye penger vi bruker, og sånn. Matbudsjett er jo...
Det er litt sånn kjedelig. Nå synes jeg jo det er gøy. Det er litt konkurransepreget, så man vil klare å holde seg til den summen man har satt. Det er jo deilig å kjøpe alt man har lyst på, når man har lyst på det. Men samtidig er det kjipt å kaste mat, kjipt å ikke ha overskudd, ikke vite hva man skal ha til middag, ikke ha ingrediensene der.
Så nå er jeg jo veldig pro-matbudget, selv om det er en av tingene som har hatt en tendens til å skli fort ut her hjemme hos meg, det må jeg innrømme. Men nå har jeg funnet ut noe som funker så bra at jeg vil snakke med deg om det. Tipse deg, eller utfordre deg til å prøve det samme.
For det hadde vært gøy hvis du ikke bare hørte på meg, men også faktisk fikk kontroll på ditt eget matforbruk, hvis du ikke allerede har det da. Jeg spurte jo på Instagram om mange av dere har matbudsjett, og det var det mange som hadde, altså flere enn jeg hadde tenkt i hvert fall. Så det er jo bra for de som har det. Oversikt og plan. Skal man bruke mindre, så er jo det hovedingrediensene.
Altså ikke matingrediensene, men ting som kan hjelpe til med å bruke mindre penger på mat. Men som alltid når vi snakker om budsjett, så er det jo forskjell på budsjett og lavbudsjett. Så selv om du vil bruke mye penger på mat, så kan du ha budsjett for oversikt, og kanskje for å sikre at det ikke sklir helt ut. Siden jeg begynte med dette, så har vi skrevet opp her summene vi har brukt.
Så da er det første uka 1011 kroner, 942 kroner, 1901 kroner, 1100 kroner og 584. I vår familie er vi to voksne og to barn, og vi to voksne har ganske ulike krav til maten. Toms hovedkriterier er raskt og godt.
og kanskje lite oppvask. Mine er sunt og billig. Så det er mange krav til middagene spesielt. Barna våre er små, de er fem og et halvt og ett og et halvt. Jeg spiser ikke kjøtt, men jeg liker å bestemme hva vi skal spise. Men hvis jeg bare bestemmer plantebasert mat, så er jeg ikke like populær lenger. Så det er også en ting jeg må ta hensyn til i vår matplanlegging. Nok kjøtt til at jeg beholder jobben som matansvarlig.
Så greia er altså at vi har matbudsjett nå, men ikke per måned som jeg har hatt når jeg har prøvd på det før, men per uke. Jeg skal komme tilbake til fordelen ved det. Det ble jo helt krasj den ene uka. Hørte du ned Ramsav, så var det en uke som plutselig var 1900, mens de andre var rundt sånn 1000. Jeg hadde matkasser i høst og vinter, og så mye deilig sunn mat, men dyrt da. Da er det jo over 1000 kroner bare for middager.
Så det kan jeg jo ikke ha med dette budsjettet, selv om det var digg den ene uka i april hvor vi hadde matkass igjen. Så 1000 kroner i uka brukt på mat, det er vårt nye budsjett. Og da er det mat på matbutikken. Jeg skiller ikke ut såpe og tørkepapir og alt som jeg kjøper på dagligværet. Jeg må kunne se bare summen på handelen, ikke linje for linje på kriterien hver gang.
Jeg legger også til det vi kjøper på restaurant. I denne perioden har vi vært ute og spist sushi, og vi har kjøpt milkshake to ganger ute. Så budsjettet er ikke så begrensende som jeg ville trodde før vi begynte. Da tenkte jeg det er et skikkelig prosjekt å få uka til å koste under 1000 kroner i mat. Men samtidig er det stramt nok til at vi må følge med for å få det til å bli under 1000 kroner.
Hvis du har månedsbudsjett på mat, og det funker for deg, så er det ingen grunn til å endre noe som helst. Men for meg, problemet mitt med månedsbudsjett, det er fler. Det handler jo om at periodene er lang, først og fremst. Hvis det da har sklitt ut i uke 1 eller 2,
Så kan det enten bli sånn at man gir opp, samme av det, nå klarer vi jo ikke denne måneden uansett, eller tenker at nå strammer jeg så hardt inn, og så har man kanskje en familie å ta hensyn til, eller man kan jo ikke gå sulten, eller bli sur, kanskje helst begge deler, både sulten og sur, og da kanskje ende med å bestille takeaway, eller kjøper masse mat, typiske ting når det er for lite mat i huset.
Og så er perioden så lang at man kanskje glemmer å følge med til det har gått for lang tid ut i måneden, og kanskje også brukt overbudget allerede. Så flere fordeler jeg ser ved å ha ukesbudget, det er så kort tid at det er ikke snakk om 17 handleturer her. Det kan jo for så vidt skje det, men det...
Da er det i hvert fall en grunn til å prøve ukesbudsjett, fordi det jeg ser for vår del er at det ikke nødvendigvis er så lurt å ha bare én handel, men heller ikke gå og handle hver dag da.
Men med ukesbudsjett, jeg tenker at det er jo egentlig mer naturlig på mange måter. Ikke veldig naturlig kanskje, siden jeg ikke har tenkt på det før, men vi snakker jo alltid om ukeshandling. Vi snakker om å planlegge mat, lage en ukeplan, det er det jo også, i en uke. Men så skal vi ha et budsjett som varer for måneden.
Og det er jo rart. Og noen måneder starter på en mandag, noen på en torsdag. Og nei, altså, ukesbudsjett, det er noe å prøve hvis du som meg ikke har fått dette med matbudsjett helt til før. Og det første tipset mitt for å få det til, og det første tipset blir kanskje å prøve ukesbudsjett i stedet for matbudsjett, månsbudsjett, men så handler det om å involvere familien. Gjerne barna, men spesielt de andre som handler mat.
Fordi da funker det bedre. Eller jeg vil heller si, det funker ikke hvis ikke alle er med. Det er nesten umulig å holde et budsjett når noen andre driver og handler. Det synes hvertfall jeg. Så vi må gjøre dette her sammen, og man må vite om det. Jeg har jo lyst til å være hovedansvarlig for mat, så jeg starter planleggingen. Ja, du kan jo gjette. Hvor er det jeg starter planleggingen for å gjøre...
Matinnkjøpene så økonomisk som mulig er det A. på butikken, B. på internett, C. på kjøkkenet. Riktig svar er på kjøkkenet. Hvis du ser den nyeste YouTube-filmen min, jeg legger en link i episodebeskrivelsen til det, der vil jeg se om 1000 kroner er riktig ukesbudsjett for oss, og om vi klarer å spise for under den summen.
Da var jeg veldig streng på å handle absolutt alt vi trengte til det vi skulle spise, og jeg forbød meg selv å bruke ting hjemmefra, så jeg måtte kjøpe nytt alt, ny ris, nytt ting som vi hadde, for å se om tusen kroner var nok, og at vi ikke skulle ta noe hjemmefra.
Og det ble jo litt klønte, for jeg kjøpte for eksempel pålegg, men så hadde vi jo litt pålegg hjemme fra før vi startet med 1000 kroners uker, som jeg da ikke rørte, la det i den nederste skuffen, for å ikke jukse. Men i uke to så måtte vi jo spise av det pålegget, sånn at det ikke ble waste. Og nå baserer jeg meg altså da på 1000 kroner i nye innkjøp, men spiser alt som er hjemme, og det som er over fra uka før, og sånn.
Jeg ser jo over forbruket mitt i ettertid i alle kategorier. Det var jo det jeg holdt på med for to episoder siden blant annet. Og jeg gjør det fordi jeg og Tom fordeler utgiftene til familien 50-50. Så da har vi regnskap vi putter alle summer inne i. Så da kommer jeg jo til å se hva jeg har brukt per måned. Men sånn i hverdagen, det jeg forholder meg til er ukesbudsjettet. Forbruk.
Fordi først så var jeg sånn, i uke 1 da havna vi 11 kroner over. Tilbake til at man er flere i et hus. Jeg hadde jo handlet inn den perfekte uka med middager, tenkt gjennom alt og vurdert hvert produkt. Og dagen etter så kom mannen og femåringen min hjem fra sykkeltur og hadde kjøpt mango og blåbær. Noe som jo er kos, og liker at det er hans kos og ikke drops liksom. Men så ble jeg bekymret for budsjettet. Så det...
Nå var det flere ting på en gang. Så nå handler jeg ikke inn for uka med tusen kroner. Jeg handler mesteparten til middag og frokost. Og lar det være jeg noen penger til melk, yoghurt, frukut og sånn som jeg ser for meg at noen vil ha utover uka. Og da lager jeg og heller rom for at Tom kan gjøre noen småkjøp og at jeg også kan gjøre noen påfyllskjøp. Så selv om det er rot i mitt matbudsjett så er det viktig for...
Hva skal jeg si? Trivselen. Dette er jo et budsjett vi skal leve med og ha det bra med, og da kan jeg ikke være så streng og rigid, og ingen får lov å kjøpe en is uten at jeg vet om det. Men det med gjennomsnitt, og om man skal ta med seg syndene sine, for å kalle det, over i neste uke. For jeg tenkte jo da, siden vi nå hadde brukt 1011 i uke 1, så måtte jeg da bruke 1000 minus 11, 989 kroner,
Uka etter. Og det kunne jo gått fint. Men så hadde jeg den uka hvor jeg hadde glemt å avbestille matkassa og hadde nesten 1000 kroner over budsjett.
og da ville det jo blitt nesten null å bruke uka etter, så jeg fant ut at jeg må jo begynne på nytt uka igjen etterpå, og det er mer motiverende å begynne hver mandag med 1000 kroner, og heller da være stolt over å klare et lavere beløp, hvis det er sånn at du handlet inn mye uka før, som kan brukes da i denne uka du er i. Så det er litt prøving og feiling. Summen 1000 kroner er jeg veldig fornøyd med for vår del.
Det er sånn, som jeg sa, man havner ikke under 1000 kroner i uka uten å følge med. Men samtidig er det ikke så begrenset. Som du ser i den videoen på YouTube, så kjøper jeg vaskemiddel, dopapir og sånn, og havner fortsatt under budsjett. Men ikke ta vårt beløp. Finn ditt eget beløp. Vi er jo ulike.
Vi er som de fleste vet ikke så veldig opptatt av mat, egentlig. Glad i enkel mat. Tom var jo også glad i den matkassa når vi hadde det, men etter flere måneder med det så begynte han å spørre om vi bare kan ha pandekaker eller fiskekaker til middag en dag. Så det har vi nå. Denne uka hadde vi havregrøt til middag en dag.
Det vet jeg at alle ikke er enige i, at det er middag. Men vi synes det er perfekt. Før trening, mat, rast, sunt, billig. Harp i banan og blåbær hadde vi nå på tirsdag. Smør, kanel.
Det er litt mer tenking for å få til fem om dagen når det ikke er grønnsaker i middagene, men det ble jo litt diskusjoner angående helse når jeg la ut denne videoen på YouTube. Og veldig påstander om at billig mat er mer usynt.
Og der klarer jeg ikke helt å være enig, fordi det er mye usunn mat som koster mye. Altså godteri er ikke spesielt billig. Ferdigretter, både sånne tørka som du skal blande i noe. Det er mye ferdigmat som er mye dyrere enn å lage det fra bunn. Og mange sunne ingredienser som er...
sammenlignet med ferdig mat ekstremt billig at man kan få store pakker med linser, ris, gullrøtter løk, poteter brokkoli er ikke spesielt dyrt øhm
Så jeg tenker at ja, skal du ha alt økologisk, så blir det litt dyrere. Men er du opptatt av økologisk, så er du kanskje også opptatt av å lage mer av maten selv. Og jeg ser mye på priser, og jeg klarer ikke å se at sundere mat er så mye dyrere enn ferdig, usunn drittmat. Det er også dyrt.
Nok om det. Jeg er jo ikke noen ernæringsperson. Ja, jeg har studert mat i fem år, men det er mer industriell produksjon av mat og ikke ernæringsbiten. Så dette handler først og fremst om å spare penger, men så klart er jeg jo opptatt av næringsstoffer, å få hjem i meg god og sunn mat. Og jeg synes ikke det er en veldig sterk korrelasjon alltid mellom jo dyrere mat du kjøper, jo sunnere blir det.
Det er masse billig mat som er sunne, rene råvarer som ikke er prosessert og sånn. For de som er veldig opptatt av det, det er mange nå. Men penger var jo det vi skulle snakke om. Din sum? Hvordan i all verden skal du finne ut hva som blir riktig ukesbudsjett for deg?
Du kan jo ta utgangspunkt i disse SIFO-tallene, Statens institutt for forbruksforskning, de kommer hvert år med summer, og tidligere sa man jo at det var en lav sum, det er sånn skikkelig lav budsjett som ja, man kan overleve på det, men det er liksom ingenting
De tallene ble revidert i fjor, både med hensyn på næring og inflasjon. De ble i hvert fall plutselig et hopp, om det var i fjor eller i forrige fjor. Så nå ser jeg på de tallene som mye mer normale, og ikke så lavbudsjett som de var tidligere.
Så hvis jeg har, skal vi se, jeg skreier opp noen tall her. Hvis du er en mann da, så oppgir Sifo at 3660, det er da måntestall de opererer med på mat, og så annet dagligvarer 310, sånn at det blir nesten 4000 i måneden. Og da kan man jo tenke 1000 kroner i uka, hvis det er en mann.
Er du dame er summene litt lavere, 3100 pluss de samme 300, så det blir under 1000 kroner i uka. Hvis du er en hel familie på vår størrelse, så blir det 1850 kroner i uka.
Så da ligger jo vi lavt sammenlignet med det her. Har du eldre barn, jeg kan legge en link, kanskje jeg skulle skrive om dette her også til et blogginnlegg etter jeg har spilt inn podcasten. Der kan jeg legge linker til Sifo som du kan søke hva som passer til din husholdningsstørrelse og bruke på mat.
Som sagt så er vi forskjellige, noen vil ha alt økologisk, noen har ulike vaner, allergier kan jo være noe som koster mye mer. Hvis det er noen som ikke tåler gluten, noen andre som ikke skal ha melk, så koster det kanskje mer, eller det koster definitivt mer med spesial mat.
Så du må jo ta utgangspunkt også i deg selv, og så kan du ta utgangspunkt i økonomien din. Og kanskje heller vil anbefale enn å ta disse summene som er en slags normal, at du ser bakover i tid. Vi er jo nå i uke 18, så du har 17 uker til å gi deg en pekpinn på hva som kan være riktig for deg, eller eventuelt dere.
Se bakover i tid, hvor mye brukte du på mat forrige uke? Og uka før? Og hva med uka før der? Når du vet summen, så må du begynne å planlegge selve maten. Og som jeg sa, så begynner vi på kjøkkenet, og da begynner jeg med mat som må spises opp. Enten det er grønnsaker som begynner å bli slappe,
Hvis du har salat, eller gullrot, eller spinat, sånne ting som ligger i pose, rist ut det vannet av og til, eller tørk, så det ikke begynner å råtne i sin egen damp, fuktighet som grønnsakene slipper. Hvis du har noen bokser eller poser som er tørre, kanskje med tørkpapir inni, finn ut hvordan du får ting du vanligvis kjøper til å vare lenge nok til at du får brukt dem.
Å kaste mat, det er jo så uøkonomisk. Vi må klare å ta vare på maten vi kjøper, og planlegge dem inn i planen. Så steg 1 i matplaneringen, se hva du har som må spises opp. Det er jo ofte ting i kjøleskapet av grønnsaker, det kan også være kjøtt med riting, ting du har liggende på benken, takolefser, pølsebrød eller hva den har.
Det kan være rester. En ting jeg har vært veldig dårlig på før er å jeg er flink til å ta vare på rester, pakke dem inn, og så har jeg ikke vært så flink til å bruke dem opp. En ting jeg har lært meg da er å ikke samle kanskje hele middagen i en boks og tenke at jeg skal spise det sånn, men ta risen for seg og wokken for seg eller pastan og sausen sånn at jeg kan bruke den sausen hvis vi har
Pizza for eksempel, da vil jeg jo ikke helt passe den ut på pizzaen. Så bruk heller flere bokser i tilfelle du ikke skal spise alt som en hel lunsjrett dagen etter, da er det jo greit. Men hvis du ikke har en plan, ta det hele hver for seg, sånn at du kan bruke hver og en ingrediens. Det er hvertfall det som fungerer for meg. Det du har da i kjøleskapet, benken, planlegg inn de ingrediensene i retter.
Og så finn ting som du ikke nødvendigvis må bruke opp, men som du har, så bruk det. Ja, man er jo litt opptatt av beredskap om dagen, og du skal ha nok mat hjemme til å klare deg i tre døgn. Men du har uansett godt av å rullere på ting. I fryseren, hermetikk, alt mulig. Hva kan du bruke denne uka? Hva har du lyst til å spise? Hva kan du lage mat av?
Og så var det det jeg sa om involvering. Hvis du har barn eller kjæreste som ikke er så glad i fisk, for eksempel, så kan du spørre, begynn først med å si sånn, ja, hva slags digg mat vil du ha denne uka? Og da er det kanskje hamburger eller taco, ville det kanskje vært her hos meg. Og så spør du, ja, hva slags fisk skal vi ha denne uka? Laks eller torsk? Så folk blir jo mindre misfornøyde hvis de har fått være med på å planlegge. Litt triks.
Og da har du kanskje syv middager, du har litt rester du finner som du baserer ting på, du har noe i fryseren som du kan basere noe på, og du har ønsker fra familien og ønsker fra deg selv. Hvis du har nå syv middager på planen, og noen av dem er sånne middager det blir rester av, hvis det er en gryte, hvis det er en grateng, da må du velge bort grønt.
en rett igjen, fordi da kan du ha seks middager og en restedag. Eller om du er flink til å spise rester til lunsj, så sørg for det, i hvert fall ha en plat, for de porsjonene som er større enn det som blir spist opp på en middag. Å huske lunsj er forresten en viktig ting når man setter opp en matbudsjett og en handleplan.
Hva skal hvem spise til lunsj? Hvor skal det spises? Du må kjøpe inn ting til frokost, lunsj og kvelds. Hos oss er det mye brød. Jeg baker ikke brød akkurat nå. Jeg har bakt så mye brød, men nå har jeg ikke bakt brød på lenge. Jeg kjøper brød, skjærer det opp i den brødskjermaskinen, og så legger jeg det i fryseren så jeg kan ta skive for skive, så da er det ikke noe svinn på brød.
Og så bruker vi mye yoghurt. Yoghurt og musli til kveldsmat, så det handler jo også så klart inn. Hvis du ikke er ferdig med å planlegge middager utenfor hva du har hjemme og hva dere ønsker å spise, så kan du ta en titt på hva som er tilbudt.
Merk deg at vi starter ikke med å se hva som er på tilbud. Det kan du gjøre, men jeg gjør det ikke fordi jeg blir påvirket, rett og slett. Så hvis jeg legger min egen plan først, så justerer jeg heller. Og samme gjør jeg med nedsatte varer i butikken. Da har jeg jo allerede en plan, men så finner jeg nedsatte varer, så kan jeg bytte litt rundt på rettene jeg hadde planlaget, kanskje erstatte ingredienser, sånn at jeg ikke endrer opp med å kjøpe...
masse ting som jeg i og for seg liker, men det passer ikke sammen, og det passer ikke inn i planen, og ting ender opp med å bli for gammelt allikevel. Så for all del benytt deg av tilbud, salg, kampanjer og kuponger, men du har ikke spart penger hvis du ikke hadde planlagt å kjøpe det til full pris, eller om det kan erstatte et annet produkt som du hadde på lista.
Så nå tenkte du kanskje at vi er klare til å dra på butikken, men det er vi ikke. Du har kanskje skrevet ned middagsplanen på et ark i almanakken din eller på telefonen. Jeg har begynt nå med noe litt smartere enn før, fordi jeg har hatt det i almanakken min, og da har jo bare jeg visst om det. Nå har jeg en egen bok som ligger på kjøkkenet. Flere grunner til det. Da har alle de andre oversikt nå, eller alle som kan lese,
og de får et mer eierskap til menyen. De kan være med på å bytte ut to dager enn rett to dager hvis det er noe som frister mer, eller det er noe som bør spises raskere enn jeg har satt opp på planen. Der skriver vi også hva som må handles, hvis vi merker i løpet av uka at noe begynner å gå tomt for. For handleliste er jo et viktig punkt.
Og så skriver vi opp der beløpene vi har brukt, slik at den informasjonen også er klar og tydelig for alle hvordan vi ligger an. Har vi brukt lite slik at det er rom for mer, eller begynner vi å nærme oss den 1000-grunners grensa, og man skal se litt nøyere hva man kan finne i skuffer og skap, enn å gå ut og handle mer.
Så må du velge. Skal du bestille mat, eller skal du dra i butikken fysisk? Det er faktisk fordeler med begge to. Jeg tror folk flest merker seg priser bedre på nett faktisk. Selv om prisene står jo i butikken også,
Men at på nett er det enklere å sammenligne priser på varer, og du ser jo at handelskurven fyller seg opp underveis, og da kan du stoppe på 1000 eller 2000 eller hva budsjettet ditt nå blir. Og så kan det også være enklere å unngå fristelser hjemmefra.
Og du kan handle inn selv om du er alene hjemme med en barn som sover. Du sparer tid eller andre grunner. Jeg liker å handle fysisk i butikk, fordi da slipper jeg å betale for frakt. Jeg kan kjøpe ting som er nedsatt på grunn av dårlig dato. Andre kup som jeg ikke kommer over på nett. Og
Så jeg føler det lønner seg for meg. Tom liker også å dra og handle, men jeg klarer ikke å ikke blande meg. Så jeg er sånn, jeg lager liste, forsikrer meg om han har med handeposer, bruker Apple medlemskort. Og så blir det spørsmål om noe blir handlet som ikke står på lista. Så så gøy er det å bo med meg.
Men så gjelder det da å spise det som er planlagt. Og det virker jo omstendig dette her, mange punkter, men det er så deilig å ha planen og å ha alt man trenger å bruke hjemme. Ikke gå og lure på hva skal vi ha til middag i dag? Og så må man prøve å finne på noe, og så skal man dra og handle det.
Så selv om det virker mye, så vil jeg påstå at du sparer tid kontra å planlegge for en og en dag. For du må jo planlegge uansett, selv om det er kvarter før middagen, eller om du planlegger alt på søndag, eller fredag, eller når du gjør det.
Når du gjør det for flere dager, så får du også inkludert varer du har hjemme på en bedre måte. Det er lettere å balansere hvis du har lyst på fisk to ganger i uka, eller tre ganger i uka. At det ikke skal bli middag uten grønnsaker mer enn en gang i uka. Du har en mer helhetlig bilde, og derfor mener jeg at det er bedre å planlegge for flere dager enn å tenke hver eneste dag. Hva har vi lyst på i dag? Hva orker jeg å lage i dag?
Å ha ingrediensene hjemme og bare begynne på middagen gjør jo også at du kan bruke lengre tid på selve matlaget enn om du må ut og handle det først.
Da er vi klare for å planlegge matuka. Se hva du har hjemme før du setter en meny. Hva kan du bruke av det som må spises opp, og andre ting du har hjemme. Hva har du lyst til å spise? Hva passer seg innenfor budsjettet du har satt? Det er litt trening som skal til å finne ut hva man kan tilate seg, hvis man ikke pleier å se på priser. Så gjør det til en vane å kaste et blikk på prisen.
For jeg tror det er mange antakelser om hva som er billig og hva som er dyrt, men hvis du faktisk begynner å se på priser, noen retter består jo av bare en eller to ingredienser, og da kan jo de være dyrere enn om du trenger 6-7 forskjellige ting, hvis det skal bli en middag til samme antall personer.
Så for våre matuker sin del, så er det jo noen middager som er helt ekstremt billige, mens andre koster litt mer, og at dette sammen blir til et budsjett på 1000 kroner.
Og som jeg sier, jeg snakker jo mest om middager, for det er det jeg føler må planlegges mer, at sånn som lunsj og kveldsmat og frokost går litt mer av seg selv. Og jeg sleit veldig med, når jeg skulle da handle inn for en uke og ikke bruke noe hjemmefra, å vite hvor mye pålegg er det egentlig som går. Hvor lenge holder en pakke med smør?
Så absolutt lærerikt for meg, og jeg kommer til å fortsette med det nå. Blir det vel uke 6, jeg har 1000 kroner i matbudsjett. Synes det har vært gøy, og det er oversiktlig, og jeg melder fra hvis jeg gjør noen endringer i dette systemet. Gjerne vil jeg høre fra deg hvis du prøver deg på et ukesbudsjett nå. Finn tallet ditt, og
Men det kan jo også justeres underveis, hvis du gjør den metoden at du ser bakover i tid hvor mye du har brukt for mat, så kan det hende du synes det er veldig mye, at det går tusenvis av tusenvis av kroner ut på mat. Så ikke tenk nå at du neste uke må begynne med å spise for 1000 kroner i uka, eller 500 kroner i uka. Hvis det er målet ditt å komme ned på et så lavt budsjett, begynn med å redusere noe.
Eller begynn med å lage et tall som er mer konstant, at det ikke spretter så mye opp og ned lenger. Vit hva du spiser for, og så kan du redusere litt. Når du begynner å bli kjent med priser, så ser du jo hva som er dyre ting. Og noen dyre ting, for eksempel blåbær, koster dyrt, men er du glad i det? Det er jo sunt og godt. Kan det være en ting du velger å inkludere framfor...
En godteripose som er dyr, det er et veldig søkt eksempel med godteripose som man kanskje burde kutte ut, men andre varer som man bruker eller har brukt eller velger av og til uten å se på prisen, og når man legger merke til prisen så ser man kanskje at «Oi, men det er ikke verdt det for meg å betale så mye for akkurat den varen».
da kan jeg jo heller få halvannen kilo gullerot og paprika og mye mer friske, deilige ting enn en dyrere sak. Vi snakkes inn i Facebook-gruppa. Jeg lager et innlegg hvor vi kan tipse hverandre om billige retter. Og så får du ha en god uke. Lykke, lykke til med middagspraldegging og ukesbudgett.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!