Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og dette er en episode som rett og slett lages fordi mange av dere spør, og spør, og spør. Og det vet dere jeg liker. For nå vet jeg hvor mange som trenger en ordentlig forklaring på dette. Og jeg burde sikkert sagt, snakk med en investeringsrådgiver. Hør med banken din. Men det vil jeg ikke, fordi ja, du kan ha litt flaks der og møte noen som gjør at du forstår.
Dette med investering og svingninger, børsen og fond, når man først har forstått det, så er det enkelt. Men inntil da er aksjer og fond helt gresk. Det vet jeg alt om. Så i dag blir det forklaring av svingninger i aksjemarkedet, med snakk om øl og eggomelett og...
Ja, det er et spørsmål som jeg svarer på etter bestevne. Så husk på hele tiden at det er fint å bruke flere kilder før du tar noen avgjørelser i din økonomi. Også noen kilder som kan noe på papiret også. Så ikke ta noe jeg sier som investeringsanbefalinger. Dette er bare det jeg kan. Så jeg håper at disse forklaringene gjør annen informasjon du leser mer tilgjengelig som at du forstår.
Som jeg sa for noen uker siden her i podcasten, så klarer ikke jeg å tenke på krig som en investeringsmulighet. Og jeg skal heller ikke kommentere krigen, for det er det mange som gjør bedre enn meg. Også hvordan det påvirker markedene. Jeg skal snakke om investering i brede aksjefond, langsiktig investering, men i en urolig, skremmende tid som dette. Og som sagt, det kommer spørsmål fra dere.
Både direkte til meg, og om meg også. Så la oss ta det først. For dere spør, hva investerer du i, i disse vanskelige tider? Investerer du i nedgangstider? Og lurer på hva du personlig gjør i disse tider. Hva kjøper du? Og da tenker jeg først og fremst, hvorfor lurer du på det? Jeg har ingenting imot det, men jeg vil at du skal huske på hvorfor du spørr.
Spør du fordi du har tenkt å gjøre akkurat det samme? Spør du av nysgjerrighet? Eller er det sånn at vi to har akkurat samme mål, samme tidslinje og samme økonomi? Så tenk igjennom hvorfor du lurer først. Og så til det du lurer på, eller først enda en ting. Det er ikke meningen å roast dere, som jeg har lært at det heter når man snakker ned det noen andre gjør. Men det er for læring, så jeg håper at det er greit.
Mange av dere skriver i disse tider, så det er derfor jeg har kalt podcasten det også. I disse tider. Altså, børsen har gått nedover i år, og vi er 10-11 uker inn i året. Børsmessig er ikke det noe jeg ville kalle i disse tider. Børsen er jo noe som går opp og ned, så dette er ikke noe unikt i det hele tatt. Zoomer man ut og ser langt bakover i tid, så har det gått mest opp.
Børsen svinger, men det svinger oppover. Men skal det svinge, så må det jo også svinge ned, og det er vi jo inne i nå, for eksempel. Dette er hva jeg nesten synes er det aller beste med investeringer i aksjemarkedet. Når jeg skjønte det, så fant jeg ut at jeg kan jo være en investor. Dette klarer jeg med glans. Og det er at jeg ikke trenger å vite noe. Jeg trenger ikke å analysere noe som helst.
Jeg trenger ikke å lese en eneste bok. Og jeg trenger ikke å vurdere tidspunkter for investering i det hele tatt. Aldri. For å følge min strategi, som kommer her, men om du også vil ha en finansprofessor snakke om den strategien, hvorfor den er smart, og ikke bare meg,
Så sett på, jeg tror det er episode 116, hvertfall et par episoder tilbake, der Espen Henriksen er gjest. Der snakker vi om det. Men for å følge min investeringsstrategi, så må jeg 1. finne et globalt indexfond, 2. sette opp en spareavtale, og det er det. Så hva jeg ikke må gjøre er å følge med. Trenger ikke å følge med. Trenger ikke å ta avgjørelser eller endre strategi underveis.
Og det er så deilig, for når det svinger opp eller ned, jeg trenger ikke å tenke på investeringene mine. Vet du hvorfor kvinnelige investorer gjør det bedre enn menn? Fordi menn endrer strategi for ofte. Det kan du sikkert finne noe tall på. Problemet med kvinner, investeringsmessig, det er at vi er for trege til å komme i gang. Så veldig generaliserende det er, men uansett om du er kvinne eller mann, igjen, ikke vær så redd for å komme i gang.
Det kan være snakk om 100 kroner i måneden. Det er jo dette jeg angrer mest på, kanskje, sånn økonomimessig, at jeg ikke turte å teste før jeg hadde lest om aksjemarkedet i årevis. Og det har jeg jo tapt mye penger på. Eller ikke tapt, men godt glipp av avkastning, da. Men så to. Når du er i gang,
Da gjelder det heller å være litt redd for å gjøre noen litt for spennende og spennstige ting. Kjedelig kan være den aller beste strategien, men det er kanskje kjedelig om man blir fristet til å gjøre noen moves for å tjene mer. Men så er det da sånn at hvis du ser snakk om en bestemt aksje på et internettforum eller noe sånt,
så er jo sjansen stor for at din fordel, for sånn er det jo i aksjemarkedet, de som har en fordel kan hente ut gevinst, og den fordelen kan jo være informasjon. Men når den informasjonen er ute på internett, så vet jo alle det, og da er aksjeprisen allerede justert for den infoen. Men la oss gå helt basic først. Hva er en aksje? Har vi kontroll på hva en aksje er? En aksje er en eierandel av et selskap.
Altså eier du en aksje i Apple, sitter jeg med Mac-en min nå, så eier du en del av det selskapet. Du får utbytte når det går bra, du kan være med å stemme, og du kan selge aksjen om du vil. Hvis vi heller tenker på aksjer i lite selskap da, la oss si det er et vaskeri som kanskje faren din og tante di eier sammen, og da har de kanskje halvparten av aksjene hver. Men så har vi større selskap som har vokst over tid, som har mange eiere,
For det kan jo bli sånn at det er behov for investorer etter hvert. Og da selger man aksjer til investorene. Altså man henter inn penger til firma ved å selge unna eierandeler i firma. Som jo vil si, hvis jeg driver dette vaskeriet, og så må jeg ha nye tørketromler, har ikke penger til det i firma, og da selger jeg noen aksjer for å kjøpe tørketrommel. Og da har jeg jo flere eiere med.
Så hvis det en dag senere kommer noen og vil kjøpe hele vaskeriet for 5 millioner, så er ikke alle de 5 millionene mine. Det blir jo alle aksjeeierne sine. Eventuelt så får jeg bare solgt mine aksjer, så den nye kjøperen eier sammen noen andre. Og blir det etter hvert mange eiere, et større selskap, så kan dette her børsnoteres. Og da betyr det at de aksjene ikke selges fra menneske til menneske, men gjennom en børs.
Og da kan jo hvem som helst kjøpe og selge aksjer i dette lysevaskeriet. Men hva koster en aksje? Hva er det som bestemmer prisen på en aksje? Vi kan jo regne på det. Hvor mange kunder vasker tøyet sitt her? Og hvor mye koster det å drive dette vaskeriet? Men så er det jo også faktorer som
Hva om vi bygger på litt? Utvider? Denne byen vokser, kommer kanskje flere kunder. Tenker dere at dette er en bedrift som skal ikke bare utvide her, men få flere vaskerier i samme kjede og bli skikkelig lønnsom? Eller så tenker man kanskje at nå kjøper jo alle seg hver sin vaskemaskin. Dette er en business vi ikke tror på lenger. Eller det kommer en konkurrent som kanskje er billere eller har mer skånsomme vaskemaskiner eller noe sånt.
Alt sånn her kan vi tenke på. Faktiske forhold, hvordan vi regner med at selskapet vil gå i fremtiden. Og så oppå der igjen kommer psykologi. Og sånne ting som profesjonelle aksjemeglere ser på. Grafene. Ja, nå har det gått sånn og sånn, og når de tallene står på den linja, nå regner vi med at det blir nedgang her nå. Uten at det har noe med den faktiske driften eller verdien på vaskmaskinene å gjøre.
Ellers så kan det være helt generelle ting, ikke sant? Verdensøkonomien, eller nå er det ikke tiden for å kjøpe aksjer i det hele tatt. Nå er det NFT'er som gjelder. I en bok som jeg har anbefalt før, som heter The Simple Path to Wealth, den er skrevet av en amerikaner, eller kanadier er han kanskje. Han vil lære datteren sin om aksjemarkedet, men hun er ikke interessert. Så han skriver masse bloggposter, som jo senere blir denne boka.
Så hun kan lese de når hun da blir interessert. Hovedpoenget er at aksjekarrieren hans, han har studert og drevet masse med å kjøpe og selge aksjer, brukt masse tid på det. Han trodde han var så god. Men det er lett å være god når børsen går bra. Så hans beskjed til datteren er, invester. Du skal investere, for det er det beste verktøyet for å bli rik.
Men ikke investere i enkelte selskaper og bruke all den tiden og sats på forskjellig. Du skal investere i indeksfond med lave kostnader. La det gjøre jobben sin. Hvis du skal bli helt økonomisk fri, spar 50% av inntektene dine i indeksfond, og aldri, aldri ta ut penger når markedet synker.
Men det jeg vil fortelle deg fra den boka nå er hvordan han forklarer aksjepriser. For du vet, når du skal tappe en øl, eller helle fra en boks, uten å vite at man skal holde glasset litt på skrå, nå er det jo lite skum i norsk øl, men heller du helt feil, så blir det lite øl og mye skum. Og det ser du jo når det er i et glass, hvor mye som er skum og hvor mye som er øl. Men hvis noen andre skjenker til deg bak en disk, og det er i en kopp,
Du aner jo ikke hvor mye øl og hvor mye skum du har fått. Så hva er den ølen her verdt? Eller denne koppen med øl og skum? Sånn er det med aksjeprisene også. Du kjøper kopper med øl, for prisen er ikke bare de faktiske verdiene, det er også skum der.
Vi vet bare ikke hvor mye av prisen som er faktiske verdier, og hvor mye av det skomme, spekulasjoner, alle de her andre faktorene som du betaler for.
Så skal du spekulere på børsen, så ser du jo ikke bare på faktiske forhold i selskapene. Det er nesten så aksjene, jeg skal ikke si lever sitt eget liv, men det er basert på hva som kan skje i fremtiden. Ulike spekulasjoner, hvem som har troa. En melding på Twitter kan sende en aksje til himmels eller til bunns, uten at de faktiske forholdene i vaskmaskinfirmaet mitt er endret. Og det er det som er skummelt.
Som han som skrev boka, J.L. Collins, sier Jeg legger en link i episodebeskrivelsen til en artikkel han har skrevet som heter Altså flesteparten taper penger i aksjemarkedet.
Og det er jo egentlig rart. Når man ser på en kurve over aksjemarkedet, så går det jo så mye opp. Det går mye mer opp enn ned. Og likevel så klarer så mange av oss å tape penger. Og han visste opp grunnene til det og forklarer det, så det er derfor jeg legger linken så du kan se alt. Men det handler i hovedsak om at vi får panikk vi når børsene raser. Men når vi ser at det har gått bra en stund, så tenker vi at nå er det en kjøpsmulighet. Dette her går jo så bra.
Det fører til at vi selger med tap og kjøper når prisene er høye. Kanskje rett før neste nedtur. Den andre feilen vi gjør er at vi tror vi har så god peiling at vi kan finne vinneraksjer. Og så tror vi også at vi kan finne vinnende lederfondstakere.
Vi tror at vi klarer å velge et fond som har en så god investor, at det kommer til å lønne seg mer for oss, enn å bare investere i hele markedet. Og så kommer den forklaringen med øl og det, så hvis du ikke skjønte min forklaring, så kan du lese det i den linken jeg legger ned. Så litt anbefalt lesning, det er på engelsk, men...
Deres spørsmål. Nå blir det jo sånn, jo lenger ut i episoden vi kommer, jo mer vet du svarene på de spørsmålene som kommer. Så tenk selv også, i det jeg leser opp spørsmålene, har du skjønt noe som gjør at du kunne ha svart på de spørsmålene her selv, eller er det fortsatt gresk? En som skrev, hadde mål om å kjøpe fond hver eneste måned, men krig, så jeg ble ubeslutt som likevel.
Da snakker vi altså om fond. Fordi aksjer er ikke noe jeg driver med i stor grad. Aksjefond. Greia med fond er at det er mange aksjer samlet i en pakke. Det er jo bra for oss som investorer. Eller det er jo dårlig hvis vi visste at en aksje vi kjøpte hadde lav verdi nå, men den skulle bli så mye mer verdt om et år eller to.
Hadde vi visst det, så hadde det jo vært lønnsomt å kjøpe bare den aksjen. Men vi vet jo ikke hvilke aksjer som kommer til å gjøre det bedre enn forventet, og hvilke som faktisk kommer til å gå konkurs av selskap. Så derfor kjøper vi heller fond, fordi da er det kanskje 20 eller kanskje 1000 selskaper i et fond, og da har vi på en måte råd til at noen går konkurs, fordi noen vil alltid gjøre det bedre enn forventet. Vi vet bare ikke hvilke.
Så da kjøper vi heller et litt seifere bett at vi har mange selskaper vi kjøper. Og så finnes det jo to typer aksjefond. Vi kan i hvert fall klassifisere de inn i aktive og passive aksjefond. Og de aktive aksjefondene, der sitter det en aksjemegler, det var det ordet jeg leitet til å si, en aksjemegler som prøver å finne de selskapene som det er verdt å satse på.
Så han selger ut dårlige selskaper, eller hun, og kjøper selskaper som de da tror skal gå bedre. Det er aktive aksjefond, og så finnes det passive aksjefond. Der er det bare en robot eller en formel som avgjør hvilke selskap som skal inngå i fondet, og så er det de du er investert i. Det skjer ikke sånne endringer aktivt som i de andre. Så derfor er de passive fondene, som vi også kaller for indexfond,
Billigere. Fordi det er ikke personer som jobber med å styre det fondet aktivt. Så hvorfor ubeslutt sånn? Ja, det er krig i Europa, og derfor revurderer du målet om å kjøpe fond hver måned. Hvorfor er det ubeslutt sånn? Skal du taime markedet?
For en av de første tingene man hører om aksjemarkedet, når man begynner å lese om det og lure på, skal jeg gå for å plukke enkelt aksjer, eller skal jeg investere i breiefond, eller når skal jeg investere? Time in the market beats timing the market. Som vil si, jo lengre du er, jo mer tid. Tid er din beste venn når det gjelder investering. Det er tiden som har så mye å si.
Og du har så mye større sjans for å lykkes hvis du bare har investert over tid, enn hvis du driver og tenker, ja nå er det kanskje lurt, nei nå burde jeg selge meg ut, nå skal jeg selge meg, nå kjøper jeg litt. Hvis du hele tiden skal finne det beste tidspunktet, altså det prøver jo alle på, alle vil finne det beste tidspunktet.
Og hva er det beste tidspunktet? Det beste tidspunktet å kjøpe en aksje eller et aksjefond, det er når prisen er lav. På det laveste punktet, der vil alle kjøpe. Hvis du skal være mest lønnsom, så må du også selge deg ut på topp. Akkurat dagen før det går ned, selger du deg ut. Så det er jo sånn vinnerstrategien, kjøp på bunn, selg på topp, da tjener du masse penger.
Problemet er at vi ikke vet hvilke tidspunkter som er bunn og topp før vi ser det i bakspeilet, og sjansen for å misslykkes er stor. Så er det jo også sånn, de av oss som er langsiktige investorer som bare er i markedet, vi kjøper ikke, vi selger ikke, så vi bare er med på oppdur og nedtur og oppdur og nedtur og ser at det på sikt går oppover. Men du som skal kjøpe og selge og kjøpe og selge og prøve å taime, du må jo treffe to ganger på hver avgjørelse. Fordi når du velger å trekke deg ut av markedet,
La oss si du gjør det helt riktig. Solgte alt rundt jul, blir vel det, og så lurer du på når du skal gå inn igjen. Skal du vente til du ser at det har gått bra over en periode? Du må jo treffe to ganger. Du må jo både treffe kjøpstidspunktet og salgstidspunktet. Og sjansen for det, jeg skal ikke si at du ikke kommer til å klare det, men det er mange, veldig mange som prøver på det, og mange taper penger i et aksjemarked som går oppover.
Så jeg vil ikke anbefale noen å prøve å time markeden. La oss gå til neste spørsmål. Jeg tenker litt på fondene mine. Bør jeg vente en stund? Siden det er så opp og ned. Mest ned. Og som jeg nettopp sa, det er jo når markedet er nede, prisene er lave. Det er litt vanskelig for oss å skjønne det her, for når vi ser på grafer eller kjøpsgreier, tall på aksjer og fond, så ser vi masse røde greier, røde piler som peker nedover.
Og det signalene det gir oss er tydeligvis «Dette må jeg holde meg unna. Jeg kan ikke kjøpe noe som det har gått ned». Men hvis du tenker på det, det er jo lave priser vi er ute etter. Når det gjelder alt, skal vi på shopping så vil vi jo helst ha salg. Enn hvis vi skal kjøpe en aksje, så ser du at den har gått 34 prosent opp bare i år.
Da ville vi jo tenkt, hvis det var snakk om en jakke, oi, er den 34% dyrere enn på nyttårsaften? Jeg tror jeg heller velter på et salg, eller jeg vil jo ikke betale mer. Mens når vi ser sånt på aksjer, så tenker vi gjerne at, oi, se hvor bra den her går. Den kommer til å fortsette opp, og det kan jo stemme. Men det kan jo også hende at den har
tatt ut potensialet sitt i de første månedene og ikke er noe sats på videre. Det vet vi jo ikke, ikke sant? Men hvis du tenker på hele markedet som en helhet, altså hele indeksen, om det er Norgeindeks eller verdensindeksen, det går opp og ned. Og nå har det gått ned i det siste. Kanskje er det mer en kjøpsmulighet eller en grunn til å holde seg unna aksjemarkedet.
Jeg husker ikke hvem som snakket om dette eksempelet først, men jeg delte det på Instagram tidligere denne uka, og så forrige uke. Tenk deg at du skal lage en omelett, og den omeletten er jo egentlig formuen din, jeg skal forklare litt på. Til den omeletten trenger du 12 egg. Du har allerede kjøpt fire egg, som ligger hjemme i kjøleskapet ditt, men nå synker prisen på egg. Så egg som du kjøpte for 5 kroner, koster nå 3 kroner.
Hva gjør du? Tenker du at nå får jeg panikk? Jeg selger mine fire egg med tap. Det er nok tryggest. Eller er du sånn som, ja du beholder de fire eggene du allerede har, men du vil ikke kjøpe noe mer nå. Nå som et egg er verdt tre kroner i stedet for fem som det var før. Eller tenker du rett og slett, å nå fort jeg meg å kjøpe åtte egg med en gang, nå som de er billigere.
Eller fortsetter du å kjøpe to egg om dagen? Kanskje blir det dyrere fremover, kanskje blir det enda billigere, kanskje fortsetter det å koste tre kroner. De fleste av dere svarte at dere så klart kjøper åtte egg nå, som det er billig. Og det er jo litt selvsagt, er det ikke det? Men når vi er over i aksjemarkedet, så er det akkurat som om hjernen vår fungerer på en litt annen måte. Da kan vi heller få panikk hvis noe har falt i verdi,
og heller selger unna fondsandeler som vi, jeg håper jo når dere begynner å investere i aksjemarkedet, har en lang horisont. Det er det vi alltid snakker om når det er snakk om investering. Før du begynner å investere, så må du vite at dette er ikke penger du trenger til neste år. Jeg får kjempevondt i magen når jeg får meldinger fra dere som har penger investert, og de skal brukes til sommeren eller høsten. Det er alt for kort horisont.
Men så har vi jo litt sånn FOMO, fear of missing out. Man hører om venner og veninner, søsken, som har tjent så mye i aksjemarkedet. Som kanskje sier til deg, du kan ikke ha penger på konto. Jeg hadde 20 000 i aksjefond, og nå er det 28 000. Dette kan ikke du gå glipp av. Så hvis du skal gifte deg til neste år, så sier jo alle, alt sier...
Du skal ikke investere penger du kan trenge om et år. Men så ser vi eksempler på hvor raskt andre øker formuen sin i aksjemarkedet, og det er vi jo interessert i. Så vi investerer penger. Men det må dere ikke gjøre. Ikke hvis du ikke har råd til å plutselig planlegge om å lage et kjipere bryllup eller et kjipere kjøkken, eller noe du skulle bruke de pengene til, eller utsette det. Vi vil ikke ta ut penger av aksjemarkedet når det har gått nedover.
For da har du jo tapt. Det er lett nå, hvis du logger inn på investeringene dine, så ser du at de er mindre verdt enn de var i fjor. Altså mine fond er vel ned 150 000 kroner. Men jeg har jo ikke tapt. Hvis jeg nå hadde solgt alt, så hadde jeg tapt. Da har jeg realisert det tapet hvis jeg faktisk tar pengene ut. Men hvis jeg lar de stå der, og satser på at om to år, eller fire år, eller åtte år, så har de hentet seg inn igjen, og kanskje vokst videre. Da har jeg ikke tapt.
Så første bud er, alle første bud er jo egentlig å ha noen penger utenfor aksjemarkedet, sånn at du slipper å måtte selge deg ut om det er en uforutsett utgift, at du ikke må selge aksjeandeler eller fondsandeler når de har gått ned, og også at du har en horisont som gjør at du ikke må selge når det har gått ned.
Min strategi er jo faktisk ikke å følge med på når de er billigst og når jeg burde kjøpe ekstra mange egg. Jeg fortsetter å kjøpe to egg om dagen. Altså jeg har et fast innskudd hver måned som går uansett om det koster mye eller lite. For det vet man jo aldri. Man kan jo egentlig aldri si at aksjemarkedet er dyrt eller billig. Vi kan si om det var dyrere eller billigere enn det var for en uke eller noen måneder siden. Men vi vet jo ikke fremover.
Vi vet ikke om det skal fortsette ned, eller svinge opp igjen med en gang. Så det går jo litt på hva økonomien tilater. Noen vil kjøpe mer nå, som de virker billige, men de kan jo også rase videre, vet ikke. Jeg fortsetter bare med mine vante kjøp, og så har jeg jo da kjøpt noe dyrt, kjøpt noe billig, men jeg er med på hele reisen, hele tiden da.
En av dere sendte meg en melding og sa «Hvis prisen på jeg går ned, kjøper jeg 20 stykk, selger 12 av den videre sammen med oppskriften på omelet for 45 kroner, så har jeg tjent på det i tillegg. Det er kjipt å se fondene mine i minus, men jeg kjøper mer.» Så det er litt hvordan man velger å se på det. Er det en mulighet, eller er det kjipt? Det er jo veldig kjipt for deg som må ta ut penger nå.
som ikke skulle hatt pengene dine i aksjemarkedet med så kort horisont, men det er kjipt. Det er det som er risiko. Det er det vi sier, det er risiko å investere, og det er derfor du må ha horisont. Og det er kjipt å se fondene i minus, de røde pilene, det ser ikke bra ut. Men hvis du er i oppbygningsfasen, hvis du nå i løpet av de neste ti årene skal putte masse penger inn i aksjemarkedet som du skal leve av som pensjonist, så er det jo egentlig bra.
Kursene går ned, at det faller, at det ikke vokser og vokser og blir dyrere og dyrere å putte inn i. En av dere spør, kan man risikere å miste alt selv om investeringen er langsiktig? Jeg er ikke redd for det, men det kan skje. Og ja, det kan skje. De fondene jeg investerer i er over tusen selskap. Så hvis alle de tusen selskapene går konkurs, så har jo ikke jeg noe å selge videre. Da er det ingen som vil kjøpe mine fondsandeler.
Så det kan skje. Men da tenker jeg sånn at hvis tusen av verdens største selskap går konkurs samtidig, da har vi større bekymringer enn mine sparepenger.
Risikoen for det er jo større hvis du gambler på noen få selskap, noen få enkeltaksjer. Risikoen er mindre når du investerer og sprer deg på masse selskaper som du gjør i fond, og spesielt da globale fond, indexfond som er spredt på så mange bransjer og geografisk. En av dere skrev at du skal investere for neste generasjon, ikke for deg selv. Det er det de rike gjør.
Og det er jo kanskje en drømmesituasjon. De rike gjør det, fordi de rike har midler til seg selv og kan tenke på neste generasjon, og så får den neste generasjonen tenke på neste der igjen. Men de fleste av oss er jo ikke der. Vi må jo først sørge for oss selv, og derfor har vi ikke en horisont på 100 år. Men det mener jeg du heller ikke trenger. Du trenger ikke 100 års horisont, men du trenger mer enn 1-2 år eller et halvt år.
Hva slags fond anbefaler du? Og jeg anbefaler jo ingenting, men utenfor alt jeg leser og hører og forteller om til dere, jeg legger jo link i den episodebeskrivelsen til episoden som var for noen uker siden. Vi snakket om globale indexfond, og jeg finner ikke noe som gir mer mening enn det. Jeg må bare lure på, må man spare hver måned, eller kan man sette inn en start og så kjøpe mer når det er rom for det?
Grunnen til at man anbefaler å kjøpe litt hver måned er fordi da får man utjevnet de svingningene litt. Du risikerer ikke å investere alle pengene dine på det aller dyreste punktet. Du investerer til forskjellige priser i løpet av året. Men det er ingenting i veien for å sette inn en start og så kjøpe når det er rom for det. Absolutt ikke. Det er helt fint.
Siste spørsmål. Jeg sparer i et globalt indeksfond, og min investeringsplan er langsiktig. 10-30 år. Så jeg er null bekymret for nedgangen om dagen. Jeg har et mål om å spare x antall kroner i fondet hvert år. Det jeg lurer på er om det lønner seg å vente med å sette inn penger i fondet nå, siden det har gått litt ned, eller om jeg skal vente til det kommer en oppgang. Har det noe å si? Og nå tenker jeg at du vet svaret, du som hører på, hvis du har følt med nøye nå. Har det noe å si?
Bør han vente med å sette inn penger nå, siden det har gått ned? Vente til det kommer en oppgang? Nei, det bør han jo ikke. Eller hun. Jeg husker ikke om det var han eller hun. Man må jo ikke vente til prisen på egg har gått opp med å kjøpe mer. Fortsett med planen din, ville jeg gjort, hvis det var meg. Vente til det kommer en oppgang, da venter du jo på at prisen stiger.
Så det har noe å si, ja. Det er ikke sant at det ikke har noe å si. Det har noe å si. Å kjøpe det billigere lønner seg mer enn å kjøpe det dyrt. Det var et spørsmål til her. Nå som aksjemarkedet er nede, vil det være lurt å investere i aksjer nå? Vil jeg da tjene mer når det en vakker dag går oppover igjen? Usikker på om jeg forstår hvordan dette fungerer. Tusen takk for at du tar deg tid til å forklare dette, og om du har tid. Hva svarer vi her da, dere?
Er det lurt å investere nå som det har nede? Vil man da tjene mer når den vakre dag går oppover igjen? Ja, her er det en person som har skjønt det. Det er ikke skummelt å investere når markedet har gått nedover. Det kan heller være lurt.
Da gjenstår det bare å ønske deg lykke til med investeringene dine. På YouTube-kanalen min nå ligger det en film som vil gi deg fullstendig oversikt over din økonomi, pengene du eier, lånene du har. Skjema du kan printe ut og fylle i underveis mens du ser den filmen. Og til slutt da, så ender vi opp med å se hvor mye penger har du til overs hver måned til å bruke på gjeldsnedbetaling, sparing,
Eller investering. Kanskje er det nå du skal komme i gang med et fast beløp til investering. Øke formuen din på sikt. Og det må ikke være tusenvis i måneden, det kan være 100 kroner, det kan være 500 kroner. Man lærer mer av å prøve enn å bare lese om aksjemarkedet.
Så lenge du har penger utenfor markedet, du må ha den bufferen, og du må ha lang horisont, så du tåler disse svingningene, som kan være skumle, men som ikke har noe å si, så lenge du ikke selger når markedet har gått ned. Jeg ønsker deg en god uke videre. Til neste mandag, så høres vi i Facebook-gruppa og på Instagram. Ha det bra!
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!