11/14/2022

147: Sparing til barn

I denne episoden av Pengesnakk diskuterer Lise Vermelin Kristoffersen fordeler og ulemper med å spare til barn. Hun deler sine egne tanker og innspill fra lyttere, og argumenterer for at kunnskap om økonomi er viktigere enn å gi barna store pengesummer. Hun diskuterer også ulike sparestrategier, inkludert aksjesparing og banksparing, og hvorvidt man skal spare i barnas navn eller sitt eget.

00:00

I denne episoden diskuterer Lise Vermelin Kristoffersen viktigheten av å spare til barn og hvordan dette kan påvirke deres økonomiske forståelse og fremtid.

25:06

Foreldre bør vurdere langsiktig sparing for barna, spesielt i aksjefond, for å sikre best mulig avkastning.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelin Kristoffersen, og jeg har to barn som begge var investorer mens de enda var babyer.

Men samtidig ikke. Det skal jeg snakke litt om senere. Tema i dag er hvorfor og hvordan, hvorfor ikke, hvor mye til hva og alt mulig annet jeg har tenkt på rundt dette med sparing til barn. Jeg har også spurt dere om innspill og spørsmål, så denne episoden inneholder mye. Så la oss starte med en liten debatt.

Barna har gått av å møte voksenlivet med lite penger. De må lære sparing selv. Det er det en av dere som sier, mens en annen skrev til meg at det fremstår som puter under armene i beste fall. Og jeg er ikke uenig. For hva kan skje i verste fall, hvis dette var i beste fall? På personnivå.

Barna våre kan ende opp med å tro at penger vokser på trær. De lærer ingenting om sammenhengen mellom innsats og belønning. De ser kanskje ikke verdiene av penger. La meg lese opp to til fra to av dere. Det er med på å lage forskjell mellom folk senere i livet og presser boligprisene videre opp.

Og en annen som da sier «Bidrar ikke det, altså det å spare til barn, til økte sosiale forskjeller, er det ikke bedre å stille som kausjonist?» Og ja, økte sosiale forskjeller, nå har ikke jeg forsket på det akkurat, men det kan godt hende at barn som har blitt spart til blir rikere enn barn som ikke har blitt spart til.

Men det å stille som kausjonist, jeg vet ikke om det egentlig er noe bedre, for det bidrar jo i samme retning, både når det gjelder å remme og sy puter under armene og boligprisene. Og jeg tenker litt sånn her, kanskje det er en upopulær mening, men hvis jeg kan gi barna mine gode forutsetninger i livet, så ønsker jeg å gjøre det.

Og denne sammenhengen blir kanskje litt så høyt, men skal jeg da for eksempel ikke la barna mine øve på å gå på ski fra de er små? I tilfelle den ekstra treningen gjør dem veldig gode på ski? Eller skal jeg takke nei til å tjene masse penger i min jobb, fordi da tjener jeg mer enn noen andre og bidrar til økte sosiale forskjeller?

Jeg tenker på en måte samtidig at hverken meg, eller barnet mitt, eller samfunnet for øvrig, tjener noe på at jeg heller sløser bort pengene mine. Altså i stedet for å spare dem til barna, at jeg sløser dem vekk. Men mulig jeg tar feil. En tanke jeg har tenkt er jo, hvordan kan jeg spare til barna mine, men samtidig lære dem verdien av penger? Så tenkte jeg først, ja, la meg holde det hemmelig for dem da, sånn at de fortsatt

må jobbe for å skaffe sin første bolig på samme måte som jeg gjorde. Helt til jeg kom på at jeg har en blogg om økonomi, hvor de sikkert en dag vil finne den, og lese at jeg sparer hele barnetrygden til dem hver måned. Men så tenkte jeg at, ja da kan det være en del av læringen å følge med på egne aksjefond etter hvert. Det som i alle fall er helt uten tvil, og i det jeg sa du så bombastisk, så begynte jeg å tvile litt, men kanskje mitt aller viktigste poeng til deg i dag,

Sier det igjen? Penger er lett å sløse bort. Kunnskapen og holdningene du har gitt dem blir værende. Så til alle dere som spør, hvor mye må jeg spare? Når må jeg starte sparingen? Jeg er så lei meg for at jeg ikke har råd til å spare til barna mine. Eller er jeg ego som betaler ned på egne lån og ikke sparer til barna?

Så er mitt svar nei og null. La oss si at målet vårt er at barna våre skal bli millionærer, som jo ikke bør være noens primære mål. Men som vi vet, det ligger mye muligheter og frihet i penger om de blir brukt riktig. Så la oss da si vi skal ha millionærer som er fornøyde med livet når de er 35, som jeg er nå. Vi vet ikke.

Om den som får en halv million på 18-årsdagen er en fornøyd millionær når enda 18 år har gått? Og vi vet ikke om den som dro hjemmefra med null i lommeboka ikke er rikere og gladere. Nå angrer jeg på at jeg dro inn der, jeg må være fornøyd, la oss holde det til penger. Men tenk da, Norge, det er gratis å studere. Jeg studerte sammen med noen som fikk penger hjemmefra hver måned for å klare seg under studiet.

De satte ikke igjen med noen bedre resultater eller mer penger etter en utdanning. De brukte mer penger under studiet, ja, men kanskje det heller hadde motsatt effekt. Jeg mener jo det at å jobbe ved siden av studiet har vært kjempebra for meg. Man lærer bedre tidsstyring, man skal få tid til både skole og jobb og sosiale ting.

lære mer om penger, bare det hva er en lønnslipp, hvordan fungerer det med utbetaling, hvor mye tjener man egentlig på denne jobben, timeslønn, og at man må jobbe ganske mye for å få nok penger. Og så er det en stolthet som føler med det. Stoltheten av å klare seg selv. Og etter hvert når man skal søke jobber, så har man noen referanser. Kanskje ikke relevante innenfor fagområdet du skal jobbe i når det gjelder voksenjobben din,

Men noen som kan si at «Det der var ei jente med ståpåvilje. Hun kom alltid tidsnok på jobb, og jeg vil anbefale å ha henne som ansatt». Sånn type ting. Det er verdifullt. Så nå høres det ut som om jeg sier at du skal ikke spare til barna dine. Nei, det sier jeg ikke. Jeg ville tenkt meg godt om før jeg ga en månedlig utbetaling under studiet. Hva skal det gå til, og hvorfor skal jeg gi det til barna mine nå?

Det mange av dere snakker om når det gjelder sparing til barn, det er jo boligmarkedet. Boligmarkedet er annerledes nå enn bare da jeg kjøpte min første leilighet. Men det jeg ikke vil glemme er jo hvordan holdningene var også da. Er det 15 år siden jeg kjøpte min første? Det føles hvertfall lenge siden. Men sannheten da var jo også at det er umulig å kjøpe bolig når du er ung.

Hvertfall hvis du bare er én. Og i hvertfall i Oslo. Og det var det ikke. Jeg gjorde jo det. Men så hadde jeg også spart til bolig fra jeg var 15 år, men ikke noe foreldrehjelp. Nå er det vanskeligere, men det er fortsatt ikke umulig. Men om 10-20 år, kanskje det er enda vanskeligere. Så mange av dere sparer til barna på grunn av boligmarkedet, og det skjønner jeg.

Jeg hadde en liten spørundersøkelse på Instagram-konten min, der over 80% av dere svarer at dere sparer til barna deres. Men sparing til barna, det er jo et hvitt landskap. De kan jo inkludere å spare en 50-lapp i sparebørsa hver måned, eller 10 000 kroner i fond. Så det er stor spredning der, men vi sparer stort sett litt til barna våre, veldig mange av oss.

Her skal jeg lese opp to meldinger fra barn som har blitt spart til. Jeg tenker at det også er verdifulle stemmer å ha med seg når man vurderer eller tenker på disse her tingene. På grunn av mine foreldres sparing i mitt navn hadde jeg 200 000 til egenkapital nå. Både fond og sparekonto. Og så legger hun til en smiley.

Jeg har blitt spart til å sette stor pris på det. Det kickstartet min egen sparing og skapte veldig mye motivasjon til å spare masse selv. Så egentlig da det omvendte enn det de første stemmene hevdet. Og i sterk kontrast til meldingen jeg fikk rett etterpå, tenker de må lære å stå på egne ben, ellers går de glipp av viktig læring. Og en som stiller spørsmålet, «Frarøver vi ikke barna stoltheten i å klare seg selv når vi sparer for dem?»

Og det er veldig godt innspill og gode spørsmål. Og så er det dessverre sånn at fasiten uteblir. Men nå har du en del innspill og tanker som kan være med i ditt vurderingsgrunnlag når du skal tenke på om du skal spare eller ikke spare, eller hvor mye, eller alle disse tingene rundt sparing til barn. Fikk jeg en melding om at jeg sparer bare 50 kroner i måneden, og at man synes det var så lite.

Og alle summer er jo relativt. I forhold til 0 kroner i måneden, så er jo 50 kroner sparing. Altså 0 er ikke sparing, 50 kroner er sparing. Og selv om det utgjør bare, i anførselstegn, 600 kroner i året, frem til myndighetsdagen, hvis du har startet helt fra fødselen, så er det 10.800 kroner. Ikke en formue, men mye mer enn 0. Og er det snakk om sertifikat eller moped, så er jo dette et verdifullt bidrag.

Hvis man hadde investert de pengene, som jo er et tema vi må inn på, fordi skal man spare på sparekonto, så snakker vi om, her gikk jeg i utgangspunkt i 0%-rente, nå får man jo faktisk litt rente på sparekontoen igjen, men hvis vi inflasjonsjusterer det, så går det kanskje inn 0%, så derfor blir 50 kroner i måneden 10.800 kroner på 18 år.

Men investerer vi dem, og da jeg regner med en rente på 5%, så vokser det til 17.300 kroner. Jeg vet ikke hva som er en vanlig sum å spare, men mange sparer 1000 kroner i måneden, og da snakker vi 346.732 kroner.

Nå er jo aksjefondene synker og vokser, og det er jo aldri noen avkastning som er gitt. Men da begynner vi å snakke masse, masse penger, og viktigheten å da ha en konkret tanke og en plan blir jo mye større når vi snakker om så høye beløp. Jeg tok også et regnestykke med barnetrygden, som er det jeg har forstått at mange sparer til barna sine.

De siste årene har jo det økt, forslaget til neste år er jo at kronemessig skal stå på samme beløp, og at det derfor, hvis vi tenker på inflasjon, at det egentlige beløpet går ned. Men de siste årene har det jo økt en del, så per barn får man 1676 kroner i måneden når de er under 6 år.

og 1054 kroner når de er over 6 år. Så jeg har en i hver kategori der nå. Hvis man sparer de beløpene jevnt og trutt i 18 år, og jeg holder meg til 5% avkastning i aksjemarkedet, noen sier jo 10 eller 7, noen kanskje sier at nå må vi belage oss på at det er under, så det er vanskelig å si 5% kan være både før skatt og etter skatt, det vet man ikke, men vi regner med 5% avkastning i regnestykket her,

Da er det først de første fem årene med 1676 kroner hver måned. Da har vi etter seks år 140 000, og så sparer vi de tusen og noe derfra. Da er vi oppe i 460 000 kroner på 18-årsdagen. Er du en av dem som sparer barnetrygden eller vurderer det? For meg var det en sånn naturlig ting å gjøre.

Og jeg vet noen synes at det er litt provoserende. Det jeg tenkte, altså jeg får plutselig da med dette nye barnet også en ny inntektskilde, kan man da kalle det. Hver måned kommer det i hvert fall et beløp inn på konto, og jeg vil ikke la det gå i sluke. Jeg hadde veldig god råd da jeg fikk barn,

altså veldig god råd. Jeg hadde vanlig god råd, og hadde tenkt at jeg må ha alt mulig på plass før jeg får barn. Altså hadde jobb, hadde hatt jobben så lenge, at jeg hadde krav på svangerskapspenger eller foreldrepenger, at jeg ikke lenger var et vikariat, så jeg visste at jeg hadde en jobb å gå tilbake til. Så alt var på sted når det gjaldt økonomien. Og jeg oppdaget tidlig at småbarn

Koster ikke noe særlig. Og innkjøp til babyen kostet heller ikke noe særlig for meg. Så de pengene ble spart. Jeg ville ikke la de pengene bare bli borte i livsstilsinflasjon. At jeg fikk mer penger inn, begynte å bruke mer penger. Nei, jeg ville heller sette de unna, fordi jeg i min situasjon trengte ikke å bruke de på noe.

Så valgte jeg å sette dem i aksjemarkedet, og det handler rett og slett om avkastning. At over mange år tenker jeg at de vokser mer der enn de gjør i madrassen min. En annen grunn til at aksjesparing til barn kan være lurere enn banksparing, er at når du har penger i banken, så får du litt rente, nå i hvert fall nå igjen, og rentene på bankinnskudd må skattes av hvert år.

Du skatter ikke av selve sparepengene, hvis du ikke er i en formuesituasjon, men du skatter av renteinntektene.

Mens i en aksjesparekonto, så har du kanskje ikke positiv avkastning hvert år, det kan vi ikke regne med, men de årene du har det, så skatter du ikke av den avkastningen, du skatter ikke før du selger deg ut av fondene, eller av hele aksjesparekontoen, så da har du mer penger igjen i aksjefondene, som da kan vokse seg mer til neste år, og året etter der, og så videre. Altså at renter-svente-effekten blir sterkere på grunn av utsatt skatt.

Men tilbake til det temaet jeg var på vei inn i, hva skal man med kanskje en halv million kroner som 18-åring? Altså om 18 år, hvis du har en nyfødt ennå, så er det sikkert lett å bruke opp det på russebuss eller sydentur, som er mine to faste eksempler på ting jeg gleder

Ikke tenker er grunnen til at jeg har spart penger hver måned i 18 år til barnet mitt. Det må være lov å si. Ikke at russebuss og syntur ikke er gøy, men det er ikke derfor vi har drevet og satt de pengene til side. Hadde kontoene til barna også juridisk sett vært kontoene til barna, så hadde jeg fortsatt kunne ment det. Men jeg hadde ikke kunnet bestemme det. Så det var derfor jeg sa innledningsvis at barna mine er aksjeinvestorer,

Men egentlig ikke. Og dette er et tema du kanskje har sett diskutert, eller som du kanskje har tenkt på selv, om du har vurdert å spare og investere for dine barn. Skal jeg spare i barnas navn, eller i mitt eget navn? Jeg, altså det her er ikke en fasit, men dette er mine tanker.

Og den første tanken er at dette er mine og mannen min sine penger. Barnetrygden blir ikke utbetalt til barna, men til foreldrene. Hvis noe skulle skjedd med ett av familiemedlemmene våre, altså oss fire, at vi måtte flytte til en rullestolvennlig bolig for eksempel, så kan pengene brukes til det.

For det har jo vi full rådrett over når det fortsatt er våre penger. Eller til noe mer lysbetont, at vi har lyst til å flytte hele familien til New Zealand. Det kan vi når som helst gjøre. Vi kan gjøre med de pengene akkurat det vi tenker er best bruk av de pengene, når som helst.

Er det å kjøpe hest til en hestinteressert gutt? Bruker de på et utvekslingsår? Dyremedisiner? Altså, vi beholder alle muligheter når vi beholder de pengene som våre, også etter barna fyller 18 år. Da kan vi bestemme at vi sier nei til å være med å finansiere en Lamborghini til 18-åringen, om vi mener at det er ikke riktig bruk av disse pengene. Jeg tenker også at

Det er ikke alle 18-åringer, kanskje de færreste, det er ikke alle 18-åringer som har forutsetningene for å bruke disse pengene på en måte som de, eller ikke bruke disse pengene på en måte som de, la oss si ti år etter, tenker er riktig. Så vi passer på de pengene, vi eier de pengene, og vi kan, om vi mener det er riktig,

For eksempel gi dem når de skal kjøpe seg bolig. Det er jo det de fleste foreldre tenker på med sparingen. Jeg er jo fortsatt ikke enig i at det er umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten foreldrenes hjelp. Og derfor mener jeg også at en sånn pengesum ikke er det beste du kan gi barna dine økonomisk.

Som vi var inne på, men som jeg nå kom til i notatene mine også, det beste du kan gi barna dine økonomisk, det er ikke kroner å øre, men kunnskap, holdninger, informasjon om penger, viser barna dine at små valg, i den ene, altså positiv og negativ retning, får konsekvenser. Og da blir jo også konsekvensene positive eller negative, og forsterket over tiden.

snakke med barna om prioriteringer, valg, alternativkostnad. Velger du å kjøpe deg dette legosettet, så velger du bort de hestefigurerne du hadde lyst på i stad. Velger du å kjøpe sukkerspinn, så har du valgt bort is. Vilkelig små ting, men som får barna våre inn i en økonomisk tankegavn. Visste du at hvis vi søker og ser om vi kan finne det legosettet brukt,

så har du penger igjen til å legge på sparebøsa. Det er neste gang du ønsker det nå. Når vi leier ut hytta, så har vi penger til å ta en lengre ferie. Og fordi vi er heldige og har så mye, så kan vi sende penger til Faddebarn og UNICEF og WWF, som er vår nyeste som vi gir fast til. Det er jo sånn jeg snakker om penger, valg, prioriteringer, summer til min seksåring.

men å fortsette videre med pengesamtaler. Etter hvert som at det også skal handle om å tjene penger, spare penger på litt lengre sikt, og også investere. Men først så handler det om hverdagsvalg, og hva koster ting? Hva skal en 18-åring med 100 000 eller mer, om de ikke har noen forutsetning for å få god verdi ut av pengene? For som jeg var inne på, det kan faktisk ende helt omvendt.

At vi tenker nå er jeg så snill som har spinket og spart til 18-åringen min, eller 20-åringen min. Men vi ender opp med å lære barna våre at penger er lett tilgjengelig. Det er jo nesten bare tankens kraft, så kommer det penger. Det er ikke noe vits i å verdsette det, det kommer alltid nye. En holdning som kanskje fungerer for visse, men...

Og når jeg sier at man skal verdsette penger, så betyr jo det heller ikke at man skal tilbe penger og leve som om det eneste viktige i verden er å ha mest mulig penger. Men at de skal forstå, allerede som ungdommer i hvert fall, kanskje til og med barna, forstå hvordan det er å styre en økonomi. Hva gjør jeg når jeg har penger mellom hendene? Hvordan skal jeg tenke? Hvor langt frem skal jeg tenke?

Og omvendt, hva skal jeg gjøre i en situasjon der jeg trenger penger? Så mitt personlige valg er å spare til barna, men jeg sparer de i mitt navn, og det er faktisk vi voksne sine penger, og vi kan bestemme når og hvordan, og til og med til hva. Finnes det noen argumenter for å spare i barnas navn? Vi har jo valgt å ikke gjøre det, men det er noen argumenter for å spare i barnas navn også.

Tidligere, og kanskje i fremtiden også, så er arveavgift kanskje den største grunnen der. At hvis du sparte i ditt eget navn, det som egentlig skulle være barnas penger, når du da velger å gi det, så kommer det en ekstra skatt på de pengene som man ville sluppet unna hvis barna hadde de pengene hele tiden.

Og hvis det er et samlivsbrudd, da kjenner jeg ikke disse juridiske reglene helt, men la oss si det er et samlivsbrudd, kontoene står i mitt navn, altså mors navn, og så finner mor ut at en alenetur på kasino er beste måten å bruke de her pengene, som egentlig skulle bli barnas, eller i alle fall familiens penger.

så kan vel hun gjøre det hvis det står i hennes navn.

Jeg tror det hadde vært lovbrud om pengene sto i barnas navn, så derfor er det noen fordeler med å ha pengene i barnas navn også. Kanskje også for du som vet at du er impulsiv og kan ta i bruk disse pengene, altså du sikrer at de er barna sine, og det kan være enklere for hvis besteforeldre vil gi penger for eksempel, så vil de nok kanskje foretrekke at det står i barnas navn, ikke foreldres. Bare en tanke.

En annen ulempe med å ha pengene i barnavsnann, for nå er jeg på den andre siden igjen, det er to ulemper med å ha pengene i barnavsnann, i tillegg til det her med hvem eier pengene og får de rådrett over de når de er 18 år, er det det du egentlig vil med pengene du har spart?

Da handler det om formuhusbegrensninger i lånekassen og det som heter overformynderi. La oss ta lånekassen først. 454 075 kroner. Det er grensa akkurat nå.

Den øker jo litt fra år til år, men har du mer enn det på konto, så får du fortsatt ta ut studielån. Så under studiet vil man ikke merke noe til den formuesbegrensningen. Det som skjer er etter studiene, når man skal betale det her tilbake, så er det jo vanlig at mye omgjøres til stipend, eller en stor del. Har du for mye penger, så blir det

En mindre del av lånet omgjort til stipend, kanskje ingenting hvis du har veldig mye i formue. Og så er det sånn at dersom du sparer i barnes navn, og det beløpet blir høyere enn 2G, lånekassebeløpet er vel 4G, i hvert fall er 2G, ja 1G er 111 000, så 222 000 kroner nå,

Da kan overformindrige involvere seg, og det er jo for å sikre at pengene ikke tas ut av foreldrene og brukes på ting som ikke er i barnets interesse, som jo egentlig er en bra ting. Hvis du er den kasinomamman, tenk på det. Men det er du jo ikke. Du er den mamman eller pappaen som vet at

Aksjesparing kan lønne seg, og aksjesparing er ikke så risikofylt når vi snakker om 10-20 års horisont. Så da er det jo negativt at staten skal inn og bestemme over disse pengene. Fordi fylkesmannen kan si at det er nok best å holde disse midlene på en trygg bankkonto.

Da går man jo potensielt glipp av veldig mye avkastning. Det er også en grunn til å ha sparinger i foreldrenes navn. Hva med å spare til andre ting? For dere sparer ikke bare til bolig. Dere sparer til konfirmasjon, sertifikat, bunad og andre ting. Til spørsmålet «hvordan bør jeg spare?», så er det sånn at vi må starte med «hva sparer du til?».

Hvis du sparer til en økt trygghet i hverdagen, så må de pengene være tilgjengelige. Begynner du å spare til kooperasjonsfeiring eller sertifikat noen år før det skal skje, som jo er smart hvis du skal betale alt for sertifikatet, det er jo en annen diskusjon, så er det også sparekonto som ville vært mitt første valg for de sparingene. Kortsiktig risikoen i aksjemarkedet er stor. Langsiktig risikoen er mye mindre.

Så skal man velge et aksjefond, så snakker vi om langsiktig sparing. Mange av dere sparer også i BSU til barn. Den store fordelen med BSU er skattefradraget. Og en baby eller barn eller ungdom har ikke noe skattebetaling å få fradrag på. Så derfor er det litt dumt å bruke disse...

altså å makse ut disse beløpene før barnet tjener sine egne penger. Det vil jeg ha tenkt. Men så finnes det ulike sånne BSU-aktige løsninger til mindre barn, og der kan det være at du får en bedre sparekontorente ved å låse beløpet til boligkjøp. Men da sparer du altså på konto i barnets navn. Undersøk de ulike løsningene, for det er litt ulikt fra bank til bank, disse BSU Start og BSU 0 og ja, hva de heter.

Mange av dere sendte meg også melding om at dere sparer til barna ved å betale ned på eget boliglov. Og det kan hende du gjør det, men la meg da spørre. Er det sånn at du da har tenkt «Jeg vil spare 300 kroner i måneden til barnet mitt, hvordan gjør jeg det på best mulig måte?»

og har landet på å øke innbetalingen på eget boliglån med 300 kroner i måneden per barn, fordi du anser at avkastningen der er høyere enn den du får på konto, og at du på den måten sparer til barna i egen bolig? Eller mener du, jeg sparer ikke til barna, men de skal jo arve meg en dag. Eller jeg kan stille huset som sikkerhet når de skal ta avkastningen.

Jeg sier ikke at noe er rett eller galt, men hva er det egentlig du mener når du sier at du sparer til barna ved å betale ned boliglån? Når det er sagt, så ville jo jeg som barn, hvis jeg som femåring skulle velge, ikke at jeg vet hva jeg som femåring tenkte da, men hvis det var foreldre som hadde det trangt økonomisk og som offret ting for å spare til meg.

Så kanskje de måtte ha avdragsfrihet på et høyt boliglån, eller la oss si at de hadde en del kreditkortgjeld de aldri fikk betalt ned. Men de tviholdt på sparingen til meg, fordi sparing til barn er så viktig. Og her ser jeg det rett ut. Det er feil. Det hadde jeg ikke villet at mine foreldre skulle gjort til meg. Da er det mye viktigere å bruke for eksempel barnetrygden, som det er det mange sparer og som vi snakker litt om, inkludert meg selv.

Til å betale litt av barnehageregninga, eller hjelpe til inn i familieøkonomien, slik at familien kan ha det litt bedre. Barnesparing er et tema mange av dere er veldig opptatt av og har spørsmål rundt, og dere har jo bare gode hensikter, men ikke sett det foran alt annet. Det kan være at en barneforsikring vil hjelpe barnet mye mer økonomisk,

enn sparingen du gjør. Jeg ble også spurt av mange om å anbefale et fond, og det finnes jo så mange ulike fond å velge mellom. Det man blir anbefalt, nå er jo ikke jeg en økonomisk rådgiver, men jeg leser jo hva de anbefaler igjen og igjen og igjen, og da er det globale anbefalinger.

Da er det globale indeksfond som blir anbefalt, nettopp fordi at da investerer du i så mange sektorer, i så mange land, i så mange selskaper, at du ikke ødelegger hele barnesparingen din dersom et selskap går konkurs. Da har du andre selskap som gjør det bra, og dette er et bredt og tryggere fond når du har det over lang tid.

Det finnes jo også rentefond. For deg som tenker at jeg vil ikke investere barna mine sine penger i aksjemarkedet, så kan du lese deg litt opp på rentefond. Man forventer jo en lavere avkastning der, men risikoen er jo også lavere. En som spør, jeg har spart barnetrygden i mitt eget navn i syv år, og det har blitt masse penger. Når skal jeg ikke lenger ha det i barnas navn?

Godt spørsmål. Og hvordan er det da når man skal overføre? Jeg ville tenkt, hvis du spør meg, som du har gjort, beholde til de er ferdige med studier. Eller, hvis du tenker at disse pengene skal nå ut av aksjemarkedet og inn i for eksempel bolig, gi de under studiet.

Altså før de jobber så mye at de betaler skatt av disse pengene, hvis de har så lav inntekt eller negativ inntekt, så kan man jo ta ut en gevinst uten å skatte. Skal ikke jeg snakke så mye om skatt siden jeg ikke er ekspert på det. En annen fordel er jo også at aksjesparekontoen kan du overføre i sin helhet.

til dine egne barn. Men sjekk opp der om det må skje, om det også kan skje etter 18 år, for det er ikke jeg ekspert på. Jeg er fortsatt i putte inn fasen, så kan du ringe meg om 15 år, så har jeg kanskje også vært i ta ut fasen.

Går barn som har blitt spart penger til glipp av viktig læring? Det er jo kanskje det største spørsmålet her i dag. Dere lurte jo egentlig på hvor han sparer og hvor mye sparer, og så velger jeg å heller fokusere på det. Går barn som har blitt spart til glipp av viktig læring? Og det er helt opp til deg. Og til deg som føler på press om å spare til egne barn, eller egentlig til alle, så skal jeg nå gi deg heller et nytt press, dessverre.

Lær barna dine om økonomi. Snakk om hverdagspenger og økonomiske avgjørelser. Hva koster ting? Ikke begynn med å forklare aksjer, eller si nå skal vi ha et pengemøte, og nå skal jeg lære deg noe kjedelig, og dette må du bare holde ut. Det kan komme etter hvert. Begynn med å snakke om priser og summer. Vet ungdommen din hva en kilo gulost koster?

Der kan vi utgjøre en stor forskjell for barna våre når de en dag skal stå på egne økonomiske ben. Takk for at du hørte på Pengesnakk podcast i dag. Inntil neste gang så snakkes vi på sosiale medier. Vi har Facebook-gruppa vår, Pengesnakkerne. Kan du melde deg inn og diskutere penger med pengene.

Kanskje du har noen innspill på dette med sparing til barn, som jeg ikke har vært innom. Kan vi ta diskusjonen videre der. Og du kan følge meg på Instagram og TikTok. Der heter jeg pengesnakk.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Navnet på podcasten som episoden er en del av.

Lise Vermelin Kristoffersen

Personen som er vert for podcasten og deltar i diskusjonen.

Barnetrygd

En økonomisk støtte som utbetales til foreldre for hvert barn, som ofte brukes som grunnlag for sparing til barn.

Aksjesparing

En investering der man kjøper andeler i et selskap, potensielt for å få avkastning over tid.

Banksparing

Sparing i en bankkonto, som vanligvis gir lavere avkastning enn aksjesparing.

Boligmarkedet

Et viktig tema når det gjelder sparing til barn, da mange foreldre sparer for å hjelpe barna sine med å kjøpe bolig.

Instagram

Et sosialt nettverk der Lise gjennomførte en undersøkelse om sparing til barn.

Aksjefond

En samling av aksjer i ulike selskaper, som kan være en måte å diversifisere risikoen på.

Globale indeksfond

Fond som investerer i et bredt spekter av selskaper over hele verden, som kan være en god investering for langsiktig sparing.

Rentefond

Fond som investerer i renter, som kan være et alternativ for de som ikke ønsker å investere i aksjemarkedet.

BSU

En spareordning for boligkjøp, som gir skattefradrag.

Lånekassen

En statlig etat som tilbyr lån og stipend til studenter.

Fylkesmannen

En representant for staten som kan overta forvaltningen av barnas midler hvis det er nødvendig.

Lambo

En eksklusiv bilmerke som brukes som et eksempel på hvordan foreldre kan ha kontroll over pengene de sparer til barna.

UNICEF

En organisasjon som jobber for barns rettigheter og velferd, som brukes som eksempel på hvordan man kan bruke penger til veldedighet.

WWF

En organisasjon som jobber for å bevare natur og dyreliv, som brukes som eksempel på hvordan man kan bruke penger til veldedighet.

Lego

Et populært leketøymerke som brukes som eksempel på hvordan barn kan lære om prioriteringer og valg.

Faddebarn

En organisasjon som tilbyr fadderordninger for å støtte barn i fattige land, som brukes som eksempel på hvordan man kan bruke penger til veldedighet.

Russebuss

En tradisjonell russebil som brukes som eksempel på ting barn kan bruke penger på som ikke er nyttige for fremtiden.

Syden

En destinasjon for feriereiser som brukes som eksempel på ting barn kan bruke penger på som ikke er nyttige for fremtiden.

New Zealand

Et land som brukes som eksempel på et sted familien kan flytte til hvis de trenger pengene som er spart i barnas navn.

Hest

Et dyr som brukes som eksempel på noe foreldre kan bruke pengene sine på hvis de beholder dem i sitt eget navn.

Kasino

Et spillested der man kan gamble, som brukes som et eksempel på hvorfor det kan være bedre å ha pengene i barnas navn enn sitt eget.

Overformynderi

En juridisk ordning der staten kan overta forvaltningen av en persons penger hvis det er nødvendig.

Lyreko

Sponsor for episoden, en nettbutikk som selger skoleutstyr.

Skolestart

Et tema relatert til sponsor, ettersom Lyreko selger produkter til skolestart.

Sekk

Et produkt som Lyreko selger, relatert til temaet skolestart.

Penal

Et produkt som Lyreko selger, relatert til temaet skolestart.

Deltakere

Host

Lise Vermelin Kristoffersen

Sponsorer

Lyreko

Lignende

3/30/2020

Pengesnakk

51: Dette må tenåringen vite om økonomi med Lene Drange

Økonomisk rådgiver Lene Drange er gjest i Pengesnakk podcast denne uken. Hun er kjent fra TV-programmet Luksusfellen og står bak snapchatkontoen og boka Snaponomi. Vi snakker om de viktigste tingene tenåringene bør lære om økonomi. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/3/2024

Pengesnakk

218: Slik ble jeg rik

I denne episoden deler jeg min pengehistorie, og hvilke faktorer som hargjort at jeg er rik i dag. For mer pengesnakk, meld deg på nyhetsbrevher: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/10/2024

Pengesnakk

219: Økonomiske ungdommer med månedspenger

Endelig lytterepisoder igjen! I denne møter du Siw Bjørkås. Hun erforfatter, mamma til tenåringer og ungdomsskolelærer. Vi snakker omforskjellen på månedspenger og månedslønn og hvordan vi kan lære barnavåre om penger.Episoder nevnt i podcasten:214: Økonomiske barn m/Lene Drange:https://open.spotify.com/episode/2jJARGiix056PUef8tp4bj?si=6ZOsOZEbRwa-tW9kAlyQzAFølg pengesnakk på instagram: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/31/2020

Pengesnakk

70: Pengesnakk med Ida Lindtveit Røse

I dagens episode tar jeg en pengeprat med Ida Lindveit Røse. Vi snakker litt om jobben hun har på stortinget som barne- og familieminister, men mest om privatøkonomi. Jeg lurer på hvordan hun og mannen styrer økonomien i småbarnsfamilien og hva Ida ville gjort om hun plutselig ble veldig rik. Vi diskuterer også hvilke tabuer som fremdeles finnes når det gjelder penger. /Reklame/ Bestill ditt eksemplar av Pengesnakk Året Rundt her: https://almanakkforlaget.no/products/pengesnakk-aret-rundt See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/1/2023

Pengesnakk

169: Frihetskapital & familieøkonomi med Isabella fra Smarta Cash

Isabella Ahmadi forteller hvordan hun ble interessert i å investere påbørsen og hvordan hun sparer nå. Vi snakker om likestilling, hvor myedet koster å ha barn og hva man kan gjøre for å redusere noen avkostnadene.Hør Isabellas podcast Smarta Cash:https://podcasts.apple.com/no/podcast/smarta-cash/id1540912593Meld deg på mitt nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/30/2020

Dine Penger - Pengerådet

#215 Sparetrender

Hva er de siste trendene innen sparing? Hallgeir Kvadsheim gir gode råd om hvordan og hvorfor du bør bli med på «sparebølgen». Med Andreas Fredriksen og produsenter Kristine Masdal Aadne, Sunniva Glessing og Evelyn Berg Hansen.

Se mer

9/9/2020

Dine Penger - Pengerådet

#212 Spar smart til barna

Fra 1. september øker barnetrygden for barn under seks år. Hallgeir Kvadsheim snakker om hva du bør gjøre med pengene. Med Andreas Fredriksen og produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

10/12/2023

Dine Penger - Pengerådet

#351 Slik sparer du til barn

Små, men viktige, grep kan gjøre en stor forskjell når du skal spare til barn. Hallgeir Kvadsheim forteller hva du bør huske på når du skal spare over mange år. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Ny episode hver tirsdag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver torsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Se mer

Laster