4/11/2022

123: Få oversikt og ta grep!

I denne episoden av Pengesnakk fokuserer Lise på å få oversikt over økonomien og ta grep for å håndtere økte utgifter. Hun oppfordrer lytterne til å lage en plan for å bygge opp bufferen igjen, og gir tips til hvordan man kan redusere strømforbruk, matutgifter og drivstoffkostnader. Lise understreker at det er viktig å være bevisst på livsstilsinflasjon og å kutte utgifter som ikke gir glede. Hun deler også ideer for å håndtere økte renter på boliglån, og oppfordrer lytterne til å ta grep for å få en bedre økonomi.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og nå trenger vi å få litt oversikt og tips til noen grep vi kan ta. For 74 prosent av følgerne mine på Instagram sier de er litt eller veldig bekymret for økonomien sin fremover. Så kanskje gjelder det deg også. Og det er jo ikke så rart, eller det er mange grunner. Jeg skal lyste dem opp for deg, og jeg skal gi deg forslag til grep du kan ta.

Det er jo nesten morsomt, eller tragikomisk heter det kanskje. Når jeg snakker om å bli rik slik, blir du rik, eller har du lyst til å bli rik, så er det mange som synes det er så kvalmt. Det er ikke noe mål i seg selv å bli rik, bla bla bla. Eller, ikke bla bla bla, jeg er jo enig. Det er ikke noe mål i seg selv å ha masse penger, men det er jo et mål med å ha masse penger.

For skulle måle med økonomien, og det vet jeg mange av som mål, målet er at det skal gå rundt. Det skal holde til neste lønning. Og hvis man ikke jobber for å bygge et overskudd, så er det jo litt risikabelt. Min hovedmotivasjon for å spare penger, det er den tryggheten det gir meg å ha penger.

Derfor har mitt mål aldri vært å få pengene til å rekke til neste lønning. Det har vært å lage et overskudd hver måned, stort eller lite, tjene litt mer enn jeg bruker, eller for det meste bruke litt mindre enn jeg tjener, har det vært. Sånn at det hver måned blir et overskudd. Og det overskuddet da, 12 ganger i året, blir til slutt en stor hev av penger.

hovedproblemet med å tenke kun måned til måned i økonomien. Og det er jo ikke så rart at mange gjør det sånn, fordi de fleste av oss får lønn en gang i måneden, mange av utgiftene våre er månedlige, og det er sånn vi er opplært til å tenke budsjettet. En måned er en måned. Men har man fokus på å gå i null...

Det er jo bedre enn å gå i minus, men la oss si at du har en familie og dere klarer det. Gå i null. Og da går jo økonomien til synlatene veldig bra. Du kan kjøpe deg mye av det du liker og blir glad av, og du går ikke i minus. Det er det viktigste. Kanskje har dere til og med den bufferen på 10 000 kroner til uventede utgifter. Så la oss si at dette var i høst, alt gikk bra, og så ble strømregningene høye.

Mange familier opplevde at det gikk fra 2000 til 7000, noen mindre, andre mer. Men la oss bruke det som et eksempel fra 2000 til 7000. Den bufferen på 10 000 kroner er borte på bare to måneder, kun på strømregning.

Da må man stramme inn. Da måtte det strammes inn fra januar, kanskje. Desember gikk bra på grunn av halvskatt. Forhåpentligvis kjøpte du ikke julematen på kredit, fordi det er ikke sånn at utgiftene våre har gått ned i 2022. De går så opp. En inflasjon vi ikke er vant med.

Hva er inflasjon? Inflasjon er at ting blir dyrere. Altså pengene dine er fortsatt pengene dine, og 500 kroner er 500 kroner, men du får mindre varer for 500 kroner nå enn bakover i tiden. Og vi ser det jo i matbutikken. Jeg sa i et intervju forrige uke at det er en enkel sparemetode å velge billigere mat, fordi alle priser er merket. Så prisen står der, det er enkelt å sammenligne. Men for oss som pleier å se på prisen,

Da ser vi jo at mange av prisene har blitt høyere, og mange av dem har blitt mye høyere. Prisene i matbutikken har på ingen måte økt så mye som i andre land, men de som lager maten vår har fått økte utgifter, og vi kommer til å få enda større prisøkninger på mat til sommeren.

Hva betyr det for deg? La oss gå tilbake til eksempelet med familien som er så glad for å ha fått en så god økonomi at de går rundt. De bruker ikke kreditkort, og de trives, men bufferkontoen er tømt til strømregninger, så de, eller kanskje det er deg jeg snakker om her, du må legge en plan for å bygge opp den bufferen igjen. Du er jo smart sånn sett.

Nå merker du hvor mye vanskeligere det er å kutte kostnader sett opp mot det å øke utgiftet. Jeg har snakket mange ganger om livsstilsinflasjon, dette med at vi øker utgiftene våre i takt med økt inntekt. Jeg vil si at det følger litt med alder også. Det er noe som er forventet. Hvis man er yngre, så kan man spare inn på mye, og det er greit. Hvis man er student eller ungdomsutvikling,

Men så blir vi mer voksne, og ting som vi kanskje tenker og føler at andre synes at vi burde ha eller gjøre, men andre folk bryr seg virkelig ikke om hvor stor leiligheten din er, hvor ofte du reiser på ferie, hvor fine de reisene er, hvor dyre sko du har, hva slags tjenester du tar deg råd til å bestille, eller hvor mye penger du bruker på å spise ute. Men vi følger et visst løp da.

Så det jeg vil si til deg er vel det jeg nettopp sa, ingen bryr seg. Men du burde bry deg. For hva er det du er opptatt av og vil bruke dine penger på? Kanskje er det noe som ikke står på lista en gang. Kanskje du vil ha høner i hagen, starte med bier. Men det koster litt å starte opp med alt det utstyret, og det er ikke praktisk med dyr når dere er så ofte på hytta.

Og by the way, hytta må beises, og dere trenger nytt servis der oppe. Og så skal det graves en vannledning, men dere er jo 15 hytter til å betale den regningen, men likevel er det på ingen måte gratis, og så skal det være dugnad der oppe, og det er ikke skiføre i påsken en gang. Jeg begynner å bli god med eksemplene her nå, jeg vet ikke om noen kunne føle seg tro på det akkurat den. Kanskje hyttedrømmen aldri var din drøm?

Sånn egentlig. Den ble dyrere enn du så for deg. Alt er noe som gjøres på hytta. Kanskje har du ikke tid til å spille verken jazzy eller ludo? Da går det jo an å se for seg da, teoretisk sett. Selv hytta. Bukk deg inn på Høyfjellshotelet et par ganger i året, eller bruk turistforeningens hytter til turene dine. For du er jo allerede medlem.

Da kan du bruke tiden og pengene dine på dyrking i hagen, eller hva sa jeg, høner. Fortsatt ha penger igjen til å føle deg trygg, pluss slippe stresse med alle disse utgiftene som du ikke har kontroll på. Og jeg vet at mange av dere som hører på har hytter dere elsker, eller aldri ville bytte av bort, ikke sant?

Eller kanskje er det nettopp hyttet som er sparemålet ditt, det er derfor du vil ha det overskuddet hver måned. Så det var et eksempel. Det kan være noe helt annet i ditt liv som koster, stresser og tar tiden din fra det du egentlig er opptatt av. Eller er det kanskje ikke én stor ting, men mange små. Så et sparetips eller sparehack, jeg samler nå på en liste med sparehacks som jeg skal dele med dere, men du skal få et nå som kan hjelpe deg med å finne ut hva du bare kan droppe og kjøpe fremover.

Fordi neste gang du bestiller noe, eller vurderer å kjøpe noe på nett eller i en butikk, tenk på. Hvis ingen andre fikk vite at du eide eller gjorde dette, ville du fortsatt ha gjort det? Og nå tenker du sikkert, jeg gjør det jeg gjør, 100% for meg, eller familien min i hvert fall. Men tenk igjen. Og du trenger ikke fortelle noen hvor mye du faktisk bryr deg om hva andre tenker om eiendeler og andre ting. Altså...

Jeg sa nettopp at jeg var god med eksempler i dag, og så kom jeg ikke på noe. Ville du hoppet i strikk hvis du ikke kunne skryttet av det etterpå? I don't know. Men ok, livsstilsinflasjon, vi må bare ta tak i det nå for å bygge opp bufferen igjen. Og det kan være små eller store tiltak, basert på hvor du bruker mer penger enn nødvendig, eller ikke bare nødvendig, men uten at det gir deg noe. Kanskje har du blitt et skikkelig luksusdyr uten at du har merket det?

Hva ville 20 år gamle deg, eller 15 år gamle deg, hvis du fortsatt er i 20-årene, tenkt om hvor ofte du bestiller mat, hvor ofte du har vaskehjelp, og om at du leverer inn bilen din til dekkskift i stedet for å gjøre den jobben selv. Og alle de fine tingene dine, setter du så mye pris på dem som du burde. Ikke misforstå meg nå, jeg mener virkelig ikke at man skal kutte ut alt, men kutte ut om du ikke setter ordentlig pris på det.

Alternativt, begynn å sette ordentlig pris på komfortnivået ditt. Legg liksom normal linje på et litt lavere nivå. Vi skal til Kristiansand i sommer, dyrparkbesøk med hotell over natten, Karl-Momme-by, Kutoppen, og det er for oss en skikkelig reise.

Så eldste sønnen vår har vært i både Portugal, da Tom spilte en fotballcup der, og han har vært med meg til Tyskland og besøkt familien jeg var oppe her hos. Men vi er ikke noen reisefamilie. Ferie er ikke sånn vi, ja. Så for oss er dette noe stort. Det er dyrt, vi gleder oss og sånn. Men så møter jeg andre familier som er sånn, vi må vel ta en tur innom dyreparken i år også. Altså snakker om det som om det er å ta en tur på lekeplassen, ikke sant?

Og sånn er det med utenlands-serier også. Det er det tidligere var sånn «Vi skal til Spania!» Det er liksom så stort, eller en gresk øy. Det var sommerdrømmen. Det er det kanskje fortsatt for noen. Men noen av dere har blitt så godt vant med alle mulighetene vi har, kanskje ikke de siste par årene, men at det er sånn Sri Lanka, Dubai, Argentina og Bali som gjelder. Og ikke noe negativt om det, men bare ikke bli en sånn som sier «Nei, vi skal bare til Spania i sommer».

Fordi det er ikke noe bare med Spania. Så ok, hvis vi skal spare bufferen igjen, så må vi starte med en ting, og det er oversikt. For kanskje er du en av dem som bekymrer deg for økonomien, men at du egentlig ikke har noen grunn til det, fordi du har gjort de rette tingene, du har et overskudd hver måned, du har en buffer, det går greit, du trenger ikke å bekymre deg, for du har allerede lagt et bra grunnlag.

Eller er du en av de som kanskje burde bekymre deg mer? Eller ikke at det hjelper å bekymre seg, men at vi må se på tallene. Vi må se på økonomien. Og jeg har laget et skjema til deg. Link til å skrive det ut gratis ligger i episodebeskrivelsen. Du kan helt fint skrive i et dokument på datan, eller på et ark også. Det ble bare så mange punkter, så jeg lagde et skjema. Steg 1.

oppgave til deg. Du tenkte kanskje ikke at denne podcastepisoden skulle være fylt av oppgaver, men det er den altså. Steg 1 er å få oversikt over hvor mye penger du eller dere eier. Hvor mye eier du? Og hvor mye skyller du? Skyller du mer enn du eier, eller eier du mer enn du skyller? Dette er en fin øvelse for å se hvor man ligger an. Jeg sier ikke at det er farlig å ha masse lån heller, men da har du forhåpentligvis masse eiendeler også av verdi.

Så la oss ta alle kontor du har penger på, og skrive opp summene. Brukskonto, regningskonto, matkonto, bufferkonto, aksjesparekonto. Skriv det opp. Alle summer. Nå har du kanskje en annen bank eller en spareapp. Eller hvis du er sånn som har penger liggende rundt i huset, så trenger du ikke nødvendigvis å skrive opp det, men er du sånn som har en 200-lapp her, en del mynter i roteskoffen, en 500-lapp i en konfolutt fra jula,

Hva må bruke dem nå? Det er så sjeldent du egentlig trenger kontanter, så samle dem opp, og så bruk de på matbutikken for eksempel, så har du mer på konto som du kan bruke til å fylle opp buffekontoen, eller hva du trenger å gjøre for å forberede deg på økte utgifter fremover, for det er jo det vi egentlig må nå. Punkt 1 var å skrive opp alle penger du eier. Punkt 2, skrive opp alle penger du skylder.

Du får sette meg på pause om du trenger, eller bare høre nå, og så setter jeg ned med det på nytt i kveld. Jeg har også en video hvor jeg viser at jeg gjør den øvelsen, så den finner du på samme side som der du printer ut oversikten på bloggen. Jeg legger link, som sagt, for da kan vi gjøre det sammen i kveld. Boliglån har du det, hyttelån, bilån, studielån, alle andre lån, og her skal du ikke bare skrive opp summen du har lånt, men også rentene du betaler på lånene, for det er nyttig info.

Vi kan tenke sånn at vi er så flinke med huslånet og betaler ekstra og aldri misser en betaling, samtidig som kreditkortgjelden står der og vokser. Boliglånet ditt har en rente på kanskje 2%, og kreditkortet kan være sånn 25%. Så veldig stor forskjell. Veldig mye dyrere å ha kreditkortgjelder, selv om salgene du har der er mye lavere enn huslånet ditt.

Men nyttig. Da kan man se hva som haster mest, hvis man har renten også skrevet opp. Og så kommer vi til punkt nummer tre, som er inntekt. Mange jeg snakker med, de vet ikke hva de tjener. Så finn det ut, skriv det opp, og har du andre innbetalinger også, barnetrygd eller noe annet, så få med det også.

Så det var de tre første allerede. Den fjerde kan være gøy, kanskje noen synes det er gøy. Lærerik i hvert fall, noen vil synes det er irriterende også. Men lærerik uten tvil, og det handler om å se på forbruket ditt. Og det holder kanskje å bare ta mars, men hvis du synes det var gøy, eller lærerikt, eller inspirerende, så ta februar og januar også, for da får du et enda bedre bilde.

Min erfaring er litt sånn, det er et eller annet unormalt hver eneste måned i økonomien. Så det blir ikke noen sånne perfekte måneder kommer sjelden. Det er alltid en eller annen utgift. Men inn i nettbanken ...

print ut kontoskrifter, eller se på skjermen og skriv ned. Og ja, skriv ned. Det er så mye mer man lærer av å skrive ned, kontra å bare glane på skjermen. Fordi du får et par ekstra sekunder til å legge merke til, og reflektere over.

For hvis vi leser nedover skjermen, 7-11-79, 7-11-119, Narvesen 43, Delediluka 37. Ok, det var den dagen jeg var i byen, rekker du da kanskje å tenke når du leser. Men når du må skrive ned, så rekker du å tenke, hva hvis jeg hadde tatt med matbakke? Eller i alle fall litt nøtter eller noe. Vannflaske. Irriterende å kjøpe vann. Gode tanker. Kanskje inspirerer litt til endring.

I går var jeg på busstasjon her på Lysaker, og der er det en jokbutikk og en narvesen rett ved siden av hverandre. Og så er det en gutt som sier til kjæresten, eller søstra, eller jeg vet ikke, jeg skal bare kjøpe noe å drikke. Og så går han på narvesen. Og hvis du hører på her, gutt med caps, 25 år, fanta er billigere på joker enn på narvesen.

Bare sånn, sparetips. Men ok, jeg har på det arket gjort det sånn at du skal skrive inn marsforbruket ditt i en av fire bokser. Jeg sa det kunne være morsomt dette her. Fordel forbruket ditt i de fire boksene. Hvis du heller er den som har skrevet det ut, printet ut kontoutskriften, så kan du bruke turs. Grønn turs på forbruk du er fornøyd med å vilje gjøre igjen. Rød turs på ting du ikke fikk noe glede ut av og kan droppe i fremtiden.

Men hvis du skriver ned, da er de fire kategoriene kutte ut, redusere, beholde og faktisk øke. Og hvis det er noen av utgiftene du tenker sånn «Dette var hyggelig», «Bowling» eller hva det nå var, «Dette vil jeg gjøre mer av». Og det er også enklere da å kuste ut noen ting, når du umiddelbart ser noen andre ting som du gjerne ville brukt mer penger på.

Det du finner som du kan kutte ut, da er tipset mitt å kutte det ut med en gang hvis det er noe sånn abonnementsgreier. Altså du sparer ingenting på å tenke ja, jeg skal avslutte VG+, eller melde meg ut av turistforeningen, eller hva det nå skulle være. Gjør det med en gang. Det du tenker du skal gjøre for din økonomi. For da er det penger spart med en gang og i tiden fremover.

Jeg vil jo at om du skal spare inn på noe, så skal vi ikke starte med det du elsker å bruke penger på. Vi skal starte med den sløsingen. Pengebruken som ikke gir deg noen glede. Det føler jeg har sagt noen ganger i dag. Når vi er ferdige med dette her, hvis du tok mars, eller om du tok januar, februar og mars, så har du uansett et grunnlag for å sette opp en oversikt over penger som pleier å fly ut. Det er boligutgifter, enten det er leie eller huslån, kommunale utgifter, avgifter,

Mat, cirka hvor mye brukes på mat. Det er ganske spennende å regne på. Forskjellige andre kategorier. Du kan også ha en sånn diverse post. Og siden vi allerede har skrevet opp hvor mye som kommer inn, så har vi nå et tall som vi kan kalle for sparepotensialet. Altså det som kommer inn minus disse utgiftene du har, så står vi igjen med et sparepotensialet forhåpentligvis. Hvis du tjener 25 000 kroner, får utbetalt 25 000 kroner,

Å bruke 25 000, så er sparepotensialet ditt null. Hvis du kutter noen greier, så forbruket havner på 24 000 kroner, så er sparepotensialet ditt 1000. Og så skal vi da fordele dette her. Noen vil kanskje spare 500 kroner til pensjon og 500 kroner til ferie. I dette eksempelet her tar vi kanskje 1000 til buffer, eller hva sier du? Hvis du har mer, så kan du fordeles på flere ting.

Det første jeg ville prioritert, det er noe jeg er så heldig at jeg ikke har, og det er dyrelån. Å betale ned på dyrelån, det er jo ikke sparing, men å ha de dyrelånene, det saboterer jo for sparingen din, både i dag og i fremtiden.

saboterer også muligheten for å bygge opp en formø og øke den. Så det er derfor prioritet nummer 1 hos meg. Skylder du penger med en rente på over 10, eller også over 5 prosent, så er det en hastesak. Ok, vi har oversikt, vi har en plan, og nå kommer litt alvoret i denne sendingen her. Fordi strømmen har vært dyr hele vinter, men den skal fortsatt være dyr.

Drivstoppprisene er så høye nå at om du er så heldig at du kan gå på hjemmekontor, så er det veldig økonomisk. Styringsrenta har økt og skal øke kanskje syv ganger til, sånn at den i slutten av 2023 er på 2,5%. Og det gir deg en boliglandsrente på kanskje 3% eller noe sånt.

Så vi var inne på inflasjon, alt blir dyrere, og det er jo egentlig derfor rentene øker. Fordi når rentene er lave, så har mange husholdninger penger til overs, kjøper masse greier, økt etterspørsel etter varer, gir økte priser. Så for å dempe denne kjøpingen, så settes renta opp for at vi skal få det litt trangere, for å dempe inflasjonen.

Fordi med veldig høy inflasjon så får vi det også trangere. Altså hjelper ikke å betale 1000 kroner mindre på boliglånet, og mat og klær og andre utgifter koster deg 2000 kroner mer. Så det er her vi er nå. Utgiftene øker, planen om å gå i null var vist ikke så god, for nå har vi ikke råd til å gå i null lenger. Så la oss ta ting for ting. Og vi starter med strøm. Ta noen grep der.

For det holder kanskje ikke lenger å bare gå tilbake på livsstil og inflasjonen. Vi må ta noen grep. Mange av oss må ta noen grep. Og som et første steg, tenk på at det er ikke alltid der den nye utgiften eller den økte utgiften kommer at det er mest hensiktsmessig å kutte først.

Hvis du er en familie som bor et sted der du må kjøre for å komme deg på jobb, du har tre sultne tenåringer i hus, et hus som er dårlig isolert, og tenåringer som alle vet, de dusjer, og har det stort huslån, da kanskje du får ikke gjort noe heller med at investeringene i fondsmarkedet syker.

Men da er det kanskje andre grep som er mer hensiktsmessig å ta, enn å spare inn på drivstoff, strøm, boliglån og mat. Mat er jo en av tingene der prisen øker. Men kanskje dere skal slutte å sløse penger på ... Hva skal vi finne på at de sløser på? Kanskje alle har vært sitt dyrt mobilabonnement, og at man kan bytte til en familieløsning. Kanskje har de ulike tv-kanaler og abonnementer, men kan slå sammen Spotify, Netflix og sånt til en familiekonto.

Kanskje årets sommerferie blir billigere enn årene før, rett og slett fordi det er mer digg å ikke måtte spare inn på hver eneste dusj og spise kjipmat, gå 45 minutter til jobb og skole en vei, alle sammen for å spare på transport. Altså du ser hva som passer deg, din livsstil, din økonomi og dine ønsker, men her kommer noen grep du kan ta, og vi starter med strøm.

Og disse tingene er jo kraftig kopiert av dere, eller de av dere som følger meg på Instagram, som hadde tatt grep i økonomien allerede, og var så greie at dere delte grepene dere hadde tatt med meg. Og de må jo så klart deles videre. Og for å ta strøm da, strøm har jo vært høy siden i høst, så sjokket har kanskje lagt seg. Men det koster fortsatt rekordmye, og det er forventet at prisen skal holde seg høy fremover også.

Den gode nyheten er at mesteparten av strømforbruket vårt er knyttet til oppvarming, som vi naturlig gjør mindre av når været blir varmere. Her er noen grep noen har tatt som du kan la deg inspirere av for å redusere strømforbruket ditt. Det første er å skru ned varmekablene på badet.

På vinteren vil du gjerne ha det godt og varmt på badet, men trenger det å være like varmt nå, kan spare litt på å skru ned varmekablene nå. Må du fyre, så fyr med V, om de som har muligheten for det. Et alternativ er jo også å installere varmepumpe. For skal du fyre med elektrisitet, så varmer man syla ca. 3 ganger effektiviteten får du på en varmepumpe kontra en sånn panelovn.

så får du jo benyttet elektrisiteten bedre. Fokusere på at alle månner drar og blir gnien på strømforbruket. Og der, hvis man følger det tipset, så er det jo viktig å faktisk vite hva som månner mest. Å skru av lyset, det er faktisk ikke det viktigste strømsparetipset. Det vi bruker på er som sagt oppvarming, men også oppvarming av skjermen,

varmt vann. Men som de sier, alle manner drar, så du kan godt bli gnien på alt. Investere i solcelleranlegg, er det noen som har skrevet, det synes jeg er interessant å se mer på. Hvor mye gir det, hvor store er investeringen, og hvor mye kan man forvente å tjene inn på det etter hvert?

Følge med på døgnvariasjoner for å se når strømmen er billigst. Da er det jo mange selskaper som har en app nå hvor du faktisk kan se det. Ellers er det jo å følge med på Nordpool, er det vel det heter. Lade bilen om natta. Det tipset følger jo det forrige, at rett og slett prisen på strøm er lavere om natta enn om dagen.

Dusje sent på kvelden, det følger også samme type tips. Det man må huske på da, er å ikke kjøre tørketrommel og sånn om natta for å spare strøm, for det kan bli brandfarlig.

Bruk et tørket rom eller mindre, var neste tips. Senk innetemperaturen. Det kan det være noe å huske på nå, hvis man har satt på smarte timer og sånn, som setter på varmen til et visst tidspunkt. Trenger kanskje ikke det nå som våren. Forhåpentligvis, jeg synes det er kaldt nå, men våren kommer vel nå snart, og da følger jeg med på at vi ikke varmer opp undervendig mye. Bruk ullsaker inne når det fryser.

Tren mer, så du kan dusje på treningssenteret. Den er jo bra for to ting.

Bo i Nord-Norge på grunn av lavere strømpriser. Her kom det en liten kommentarfeltdiskusjon på at ja, du kan ha lavere strømpriser i Nord-Norge, men for eksempel drivstoffutgiftene dine kan øke på grunn av avstander. Så det er mange ting inne i regnstykket. Jeg har tatt med alle grepene dere har tatt, selv om jeg tror ikke noen

faktisk flyttet til Nord-Norge, men de allerede bodde der og nyter godt av lavere strømpris. Og så handler det jo om at selv om strømmen er dyr uansett leverandør nå, så er det viktig å være kjent med strømavtalen sin. Vurder å bytte om det er andre som tilbyr deg en lavere pris. Sjekk også den strømregningen for om det er noen garantier, forsikringer, andre produkter du betaler for, men som du ikke trenger.

Da er vi over på mat. Matvaruprisene har jo ikke økt like mye her som ellers i verden, men de er på vei oppover. Jeg merket det. En del priser ble dyrere den første uka i februar. I juli er det varslet høyere priser igjen. Så disse grepene kan kanskje være noe å vurdere. Den første er å lage en matplan basert på hva som er på tilbud. Og nummer to er å lage en matplan basert på hva som finnes hjemme.

Det går helt fint å kombinere de to. Ta først hva som er hjemme, og så hva som er på tilbud. Uansett kjempetips å lage planen for hva man skal spise mens man er hjemme i råmak, ikke mens man er på butikken. Bruke Too Good To Go for billigere mat. Sette opp budsjett og gi seg selv en belønning de månedene man holder budsjettet. Kjøpe datavarer. Bake eget brød.

Bruk handleliste på butikken. Velge billigere matvarer. Spise mer vegetarmat. Bli flinkere til å spise opp rester. Jeg holder på nå med en matbudsjettendring. Jeg må perfeksjonere det litt mer før jeg deler med deg, men jeg laget en film på YouTube med noen sånne tips, eller hva jeg ser etter på butikken. Alle vet at det er lurt å se på prisen når man skal spare penger på mat, men hva skal du sammenligne med hva?

Hva med å ikke bare sammenligne jordbærsyltetøy med jordbærsyltetøy, men se prisene på alle typer syltetøy? Kanskje liker du et billigere bær like godt og kan velge det? Eller sammenligne prisene på alle pålegg? Har du tenkt på hvilken av dine brødskiver som koster mest? Og sånne typer sammenligning som

Ikke er rett ved siden av hverandre i hylla. Fersk mat mot frosten mat. Kjølt ljus mot ljus i romtemperatur. Jeg legger link til den YouTube-filmen i episodebeskrivelsen. For nå går vi over til drivstoffpriser. Og det er jo noe som ikke påvirker meg. Jeg kjører elbil, det jeg kjører, ellers er det sykkel.

Drivstoffprisene har nå økt så kraftig at flere av dere har byttet til elbil som en konsekvens av det. Da er dere ganske raske på labben og har et stort drivstoffforbruk som klarer å se at det faktisk lønner seg. Det er ikke alle som har muligheten, så her er flere grep du kan ta. Reise mer kollektivt. Unngå all unødvendig ekstra kjøring.

Gå til jobben, da sparer du penger og kommer i bedre form. Meld deg inn i bonusprogram eller bruk kort som gir cashback på drivstoff. Ha en bilfri dag hver uke. Planlegg drivstoffkjøpende og fyll når det er billigst. Ta frem sykkelen. Avtal samkjøring til jobb. Mange fine tips, jeg håper det er noen av de du kan få bruk for. Så er det det med rentene da. Økte renter.

Styringsrenta ble satt opp til 0,75 torsdag 24. mars, og dette er fortsatt et lavt nivå. Selv om vi hadde en periode med styringsrente på null, så er 0,75 fortsatt lavt. Det er varslet at styringsrenta skal settes opp flere ganger fremover, og ende på 2,5 mot slutten av neste år. Har vi råd til det?

Tom og jeg har et boliglån på over 4 millioner, og vi betaler nå 17.500 kroner i måneden. Det er da renter og avdrag. Renta vår var nå 1,69. Det var det nominelle. Jeg fant ikke tallet for effektiv i farta. Men det jeg fant var at banken vår hadde sendt brev om å øke renta,

Så har vi fått et nytt brev om at vi øker renta, men ikke så mye som vi først varslet. Så da slapper jeg å bytte bank akkurat nå. Men følg med på andre banker. Vit hva det ligger på, hva du kan få andre steder. Men det skal jo fortsatt øke. Så selv om du har lavest mulig rente, så kommer rentene våre til å øke.

Å øke vår rente i takt med styringsrenta må vi ut med ca. 1000 kroner i måneden mer allerede nå, og ca. 5000 mer, altså 22.500 kroner i stedet for 17.500 i slutten av 2023. Så økt rente kan altså bety en betydelig høyere utgift for normale husholdninger. Altså 5000 kroner i måneden, det er mye for en familie. 60.000 kroner i året bare for renter.

Så jeg skjønner godt at flere av dere har tatt grep for å lage dere et billigere lån. Tre ting dere har gjort. Noen har benyttet sparepengene sine til å betale ned litt på lånet. Ta vekk topplån, for eksempel. Noen har solgt hytter for å kunne få ned størrelsen på boliglånet. Og noen har sjekket finansportalen.no for å finne ut om de har for høy rente i dag.

Et grep som det kan være smart å gjøre, er å øve seg på økte priser. Det kan du gjøre på to måter. Du kan øke avdragene. Avtale med banken at du øker avdragene. Da betaler du mer på lånet ditt hver måned nå, så mye som det tilsvarer 4% rente, for eksempel.

Fordelen med å øke innbetalingene dine nå er jo at du får øvd på det, så du blir vant til at det koster mer, men du får også betalt mer på lånet, sånn at det er mindre igjen av lånet når renta blir høyere. Da er det jo bra å ha et lavere lån, fordi det er en mindre sum rentene beregnes ut fra.

Hvis du har et lån på 3 millioner, du betaler i dag 2% rente, det koster deg da 5 000 kroner i måneden bare i renter. Hadde renta vært 4%, så ville prisen for lånet ditt vært 10 000 kroner. Hvis du øker nedbetalingene dine med 5 000 kroner mer hver måned allerede nå,

så vil lånet ditt betales ned raskere, og da er du kanskje nede på 2,8 millioner når renta virkelig øker, så du har fått betalt ned mer, og da koster lånet deg 9.300 i måneden. Noe du klarer fint da, om du har klart å betale inn etter en plan vi nettopp la, 10.000 kroner hver eneste måned.

Så fordeler med det, helt klart, men ulempen med denne måten å øve seg på høyere renter, det er at du låser summene du betaler ekstra. Det du betaler ekstra er jo da brukt som avdrag på lånet, ikke tilgjengelige midler for deg. Så derfor kan en annen løsning være å spare pengene på kontoen.

Eller gjøre litt av begge deler. For eksempel du kan øke avdragene på boliglånet med 2000 kroner i måneden, hvis du har mulighet til det, og spare 3000 kroner på sparekonto. For på den måten så får du bygget opp en stor bufferkonto,

Den kan brukes enten til å betale ned på boliglånet om renta blir høyere enn du er komfortabel med, eller du kan ha den som en nødkonto til andre kostnader som kan dukke opp, eller måneder det blir vanskelig å betale mye på boliglånet etter hvert. Så har du litt mer fleksibilitet enn om du velger å betale inn mye på lånet hver måned fremover nå.

Er det noen tiltak som du har tenkt at det må jeg gjøre? Jeg har flere. Andre tiltak har jeg kalt de som en paraply, for det går ikke direkte på de tingene som har blitt dyrere. For som jeg sa, når strømmen er dyr, matvareprisene øker, drivstoff koster mer enn noen gang, lånene blir dyrere, så krever det at vi er oppmerksomme og smarte på andre områder i økonomien også. Så her skal jeg lese opp en liste med grep. Kanskje det er noe som du også kan gjøre.

Lag budsjett for å få full oversikt. Flytt sammen med kjæresten for å dele på bokostnader og senke matbudsjettet. Skaff deg en deltidsjobb. Selg båten. Gå mindre ut på byen. Søk jobb i banken for å få ansatt rente. Den var kanskje heller smal, men et tips om den som søkte fikk faktisk jobben og ansatt rente da. Forhandle lønn på jobben. Kutte forbruk.

Sjekke hva medlemskap i fagforening kan gi deg av bedre priser. Da er de jo for eksempel på forsikring. Sjoppestopp. Utsette nedbetaling av studielån for å fokusere på boliglånet. Før forbruksliste og følg nøye med på priser. Selg unna ting. Slutte å snuse. Bytt forsikringer, mobilabonnement og strømleverandør. Start å bygge en bufferkonto.

Kjøp mindre unødvendig skvip på butikken. Som jeg har vel nevnt det, men dette er ikke min tip, det er dere som har sendt inn. Følte den var ikke helt min ordlyd. Kjøp mindre unødvendig skvip på butikken. Men ja, absolutt et godt tips. Konkurrer med ektefellen om å dra kortet færre ganger i måneden. Besøk egne foreldre for å slippe å ha på lys og lage mat hjemme.

Akkurat det med lys. Jeg tror ikke det er der budsjettet dyrker, men koselig å spise middag med foreldre. Tusen takk for alle innspillene, og lykke til med grepene du velger å ta for å få en bedre økonomi.

Listen jeg nettopp leste opp ligger på pengesnakk.no-blogg. Jeg kan legge link til det i episodebeskrivelsen. Jeg legger også link til YouTube-kanalen min, fordi i forrige uke gjorde jeg det jeg ba deg gjøre innledningsvis i denne episoden. Gå gjennom forbruket. Jeg gikk gjennom for januar, februar og mars. Jeg gikk også gjennom inntekt og sparing, og fant ut at jeg faktisk gått i minus i år.

Så hvilke kategorier av forbruk som var bananas, det ligger på YouTube nå. Ønsker deg en god uke. Lykke til med å få bedre oversikt. Det er verdifullt å ha den oversikten. Og lykke til med grepene du trenger eller ønsker å ta. Og god påske.

Moderne media. Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Instagram

Sosiale medier-plattform hvor Lise har følgere som er bekymret for økonomien

Pengesnakk

Podcast hvor Lise gir økonomiske råd

Nordpool

Nettsted for å følge med på strømpriser

Too Good To Go

App for å kjøpe billigere mat fra butikker

VG+

Abonnementstjeneste for nyheter og underholdning

Spotify

Musikkstrømmetjeneste

Netflix

Strømmetjeneste for filmer og serier

Sri Lanka

Land som er et populært reisemål

Dubai

By i De forente arabiske emirater

Argentina

Land i Sør-Amerika

Bali

Øy i Indonesia

Spania

Land i Sør-Europa

YouTube

Videoplattform hvor Lise deler økonomiske tips

Finansportalen.no

Nettsted for å sammenligne renter og lån

Høyfjellshotelet

Hotell i fjellområder

Turistforeningen

Organisasjon som tilbyr hytter og turmuligheter

Joker

Kjede med matbutikker

Narvesen

Kjede med kiosker

Fanta

Brusmerke

Lysaker

Sted i Oslo

Bowling

Aktivitet som kan være en utgift

Kristiansand

By i sør-Norge

Dyreparken

Dyrehage i Kristiansand

Karl-Momme-by

Område i Kristiansand

Kutoppen

Område i Kristiansand

Portugal

Land i Sør-Europa

Tyskland

Land i Europa

Pengesnakk.no

Nettsted tilknyttet podcasten

Moderne media

Selskap som sponser episoden

Deltakere

Host

Lise

Sponsorer

Moderne media

Lignende

12/9/2024

Pengesnakk

237: Pengesmart og bærekraftig livsstil m/Kornelia Minsaas

Kornelia er stolt av å bruke gamle klær og spise gammel mat. Enbærekraftig og pengesmart livsstil bør ikke være noe vi skammer ossover. I denne episoden deler Kornelia hvordan hun ser med glede på detandre ser på som et ork. Et høyt forbruk er ikke det som gjør osslykkelig. Minsaas jobber som spareøkonom i Lendo og deler fra hverdagensin på instagramkontoen @kminsaas.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/6/2023

Pengesnakk

187: Ta disse grepene nå!

Hvilke grep kan du ta for økonomien din nå i 2023, og hva bør du gjøre før 2024?Juleplanen: https://www.pengesnakk.no/juleplanenEgenreklame: Les mer om Pengeplanen her:https://www.pengesnakk.no/pengeplanenAnnonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGESee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/28/2023

Pengesnakk

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Styringsrenta fortsetter å øke, og det merker vi som har boliglån godt.Her kommer forslag til hva du kan gjøre, og litt trøst i punkt 19.Link til blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/26-ting-du-kan-gjore-nar-rentene-okerLink til facebookgruppe: https://www.facebook.com/groups/pengesnakkerneAnnonsør/Rabattkode HelloFresh: FRESHPENGEBli med på kurs i uke 39: https://www.pengesnakk.no/pengerforlivetSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/31/2022

Pengesnakk

113: Bli med på Frossen Februar!

En måned uten unødvendig forbruk. Hva kan det gi deg?reklame: Last ned filen her: https://www.pengesnakk.no/frossenfebruarSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/23/2023

Pengesnakk

155: Plutselig ansvar for økonomien

Hva gjør man når man som 47 åring for første gang i livet må tenke på penger? I denne episoden møter vi Lillian som fikk en bratt læringskurve da hun ble skilt. Etter en oppvekst uten økonomiprat, og et ekteskap der mannen tok seg av økonomien var det plutselig mye å sette seg inn i på en gang.Det tok Lillian på strak arm, og deler i episoden hvordan hun fikk oversikt og hvordan det hjalp henne å være åpen og å tørre å spørre om hjelp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/3/2022

Pengesnakk

141: Sparetips med ekstra fordeler

Hvilke unnskyldninger bruker du for å ikke ta grep i din egen økonomi?Er du flinkere til å la deg inspirere enn å bli irritert på andresresultater?Jeg forteller om en av grunnene til at jeg er opptatt av økonomisktrygghet og går gjennom en liste med sparetips som også har andrefordeler.Denne episoden inneholder reklame for mitt kurs i Praktisk minimalime.Les mer her: https://www.pengesnakk.no/endeligryddigMeld deg på Pengesnakk nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medYouTube-kanalen min finner du her: https://www.youtube.com/c/PengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/9/2024

Pengesnakk

224: 13 Tips for en økonomisk høst

Pengesnakk-sesongen starter med et gjenhør av tipsjeg delte for et par år siden. Hvilke skal du ta i bruk med en gang?Tipsene er også oppsummert i dette blogginnlegget:https://www.pengesnakk.no/blog/14-tips-for-en-okonomisk-host Videoenejeg nevner i podcasten er også linket til i den artikkelen. Og vil duhøre enda en podcast med høsttips, scroll helt tilbake til episode 67som heter 5 oppgaver som kickstarter høsten.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster