Lyreko
Jeg synes det er veldig tullete at vi ikke skal få lov til å være opptatt av penger når egentlig alle mennesker, de fleste, er opptatt av trygghet. Og for å ha trygghet i livet, så er man jo nødt til å ha orden på økonomien. Det er jo grunnmuren for å ha god livskvalitet.
Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag har jeg besøk av en spennende gjest som skal få lov å dele om sin økonomi og alt mulig rundt penger og livet. Velkommen til deg, Lene Alexandra. Tusen hjertelig takk. Veldig hyggelig å være her. Du er jo en ekte kjendis. Hahaha!
Man vet jo aldri, kanskje det er noen som ikke vet hvem du er. Og uansett så har jeg lyst til å gå gjennom litt av karrieren din. Hva er det du har vært med på opp igjennom? Fordi du er en vanvittig allsidig dame. Oi takk, tusen takk for komplimentet. Det var fint sagt. Jeg er jo ganske nysgjerrig og leken og ønsker å få maks ut av livet og oppleve så mye som mulig da.
Så jeg har jo tatt en del sjanser, og det har jo resultert i at jeg kanskje har gjort litt mer forskjellige ting enn folk flest. Har kanskje en litt mer fargerik bakgrunn og historie. De fleste kanskje går skolen ferdig og jobber fra 8 til 4 og spiser taco på fredag. Taco er godt alene. Ja, det er det. Det er faktisk lenge siden jeg har spist, når jeg tenker meg om. Men, ja...
Ja, heller hamburger for min del, men i hvert fall. Så jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte. Det er sånn at jeg har gjort så mye at jeg glemmer nesten alt, fordi jeg lever jo veldig nuet, ikke sant? Når jeg har nådd et mål, så legger jeg det bak meg, og de eneste gangene jeg ser tilbake, det er jo for å se på de gode prestasjonene, så jeg skal få motivasjon til å nå en ny mål, egentlig.
Men første gang jeg så deg, så var du på en strand. Er det sant? Jeg var på en strand? Oi, på Robinson-episodisjonen. Det her begynte din reise som andre kan se, da. Ja, det vil jeg si. Det var nok starten. Og...
Herregud, jeg har gjort mye, og det er en lang historie, men jeg skal prøve å holde meg til saken. Fordi jeg havnet jo der tilfeldig, fordi jeg hadde jo en drøm om å bli artist da jeg var liten. Det har du hatt med deg fra du var liten? Ja, for jeg så på MTV, og jeg sang i skolekor og gospelkor, og opptrådde i alle familieselskaper, og var ganske glad i oppmerksomhet og stå på scenen da.
Og så var jeg jo på Annie Audition da jeg var ti, og så var jeg med på Juniorjansen da jeg var 14, og så var jeg jo innom Idol også, jeg tror faktisk det var før Robinson, jeg er ikke helt sikker. Og da fikk jeg litt sånn motivasjon, lagde noen demoer, og så ble jeg jo modell. Og så havnet jeg da i forskjellige musikkvideoinnspillinger, og jeg var jo da på musikkvideo for tungt vann, musikkvideoinnspilling.
Og der var Kristi Falk, som var programleder for Robinson-ekspedisjonen. Og jeg har lært hjemmefra at du må være frekk og fram på hvis du skal komme noen vei. Ja. Ja, må jobbe hardt, skal du få til noe. Så jeg gikk jo rett bort til Kristi Falk og sa, jeg har lyst på plattkontrakt. Det fikk jeg jo da ikke på stående fot, men...
Det endte med at han overtalte meg til å delta i Robinson-ekspedisjonen. Jeg synes jo egentlig at reality var ganske teit, men han argumenterte med at jeg kunne, en, jeg kunne få en utfordring, og jeg har jo alltid vært revet av utfordringer. Samtidig kunne jeg jo utvikle meg selv, og jeg kunne få et navn som senere kunne gjøre at jeg kunne få plattkontrakt.
Og da var jo den saken grei, da takte jeg ja til det, og da ble jeg jo da årets babe på Robinson-ekspedisjonen. For jeg hadde jo den gangen store silikonpupper, og ja, var ganske sånn, synes det var ordentlig å være lettkledd og vise meg frem da. Og det at jeg var med i Robinson-ekspedisjonen gjorde jo at jeg fikk et navn. Jeg var jo i massevis av intervjuer i kjølevannet av det, for Kristi Falk sendte meg jo rundt på alt mulig slags promo i aviser og TV og PR-stønts her og der.
Og det gjorde jo også at jeg fikk platkontrakt. Hos Kristofak? Ja, på CC Records. Og den muligheten jeg fikk da, jeg hadde jo fortsatt litt sånn tommerom inni meg, jeg var ikke så selvsikker faktisk. Selvfølelsen var lav, så jeg trodde kanskje ikke jeg var så god som jeg egentlig var. Så jeg trodde at den eneste muligheten jeg fikk var å gjennomføre
å gi ut den ene låten som de kom med forslag til at vi skulle skrive, som heter My Boobs Are OK. Og det ble jo en kjempehit. Ja, men jeg var sammen med en eldre galant forretningsmann den tiden, og vi diskuterte jo dette om det var smart. Jeg hadde jo faktisk trukket meg litt tilbake og jobbet i bookingen på en eller annen etasje,
Men så var jo det drømmen min å bli artist. Så det var litt sånn, ok, så hadde jeg den samtalen med han. Så bare, ja, hva synes du? Og han sa, ja, hvis du først skal gjøre dette, da må du gå all in. Så jeg bare, ok, det her er jo faktisk drømmen min. Og det er sånn, jeg kunne jo fortsatt være i det forholdet og leve det livet. Men jeg valgte da å gå ut av det trygge og det forholdet med
Denne mannen. Og bare kaste meg all in ut i My boobs are okay da. For jeg tenkte jo liksom, herregud du kommer til å provosere litt. Jeg har 1,2 kilo silikonpupper og jeg skal synge meg My boobs are okay. 1,2 kilo? Oh yes. 600 gram i hver. Jeg dro på litt når jeg først gjorde det. Men var det liksom sånn, det var den sangen eller ingenting? Nei.
Nei, det var jo sikkert ikke det. Men jeg var jo ung. Hvor gammel var jeg? Jeg var jo bare tidlig i 20-årene. Og jeg tenkte jo at dette er min eneste sjanse. Det er nå eller aldri. Og nå i ettertid så er jeg jo glad for at jeg har vært litt spontan og turt å ta alle de sjansene, for det har jo tatt meg dit jeg er i dag. Men
Men ja, det var sikkert andre alternativer. Jeg kunne helt klart gått andre veier, men jeg har valgt å kaste meg ut i ting og ta sjansen å gjøre det beste ut av det. Og det som skjedde var jo det at det ble jo en kanonsuksess. Det har jo vært en hit i Norge og flere andre land,
Jeg har opptrådt på VG-lista topp 20, deltatt i Grand Prix to ganger, turnert i Norge og utlandet. Og per dags dato så får jeg royalties på musikken min som spilles i Sør-Korea, Asia og diverse. Så det er en inntektskilde. Ja, royalties. Jeg tjener jo penger når jeg sover, så jeg tenker at det var helt greit å bruke de
Silikonpuppen er til 50 000 1,2 kilo for det de var verdt da. Men du har jo endret deg på mange måter, blant annet så er den silikonen er borte. Ja, den er borte. Det er sant. Det er helt silikonsfritt her nå. Og det med endring er jo nå både jobben din, at du coacher andre gjennom livsendring, og så er du jo så opptatt av fitness, styrkeløft, altså
Være sterk og sunn både inni og utenpå. Hva slags endring har det vært fra å være babe på stranda og i musikkvideo til den motivatoren du nå er for andre? Tusen takk, det er hyggelig at du sier. Jeg selv føler jo at jeg har vært alle de fasettene hele livet.
Jeg har vært idrettsjente fra jeg var liten jente. Så jeg brukte like mye tid på trening. Jeg begynte å trene da jeg var fire, ballet. Og så begynte jeg på håndball og fotball og spilte det i ti år fra jeg var seks. Og så begynte jeg å instruere damene på 40-50 år i aerobics, bare som helsesenter da jeg var 16. Ja.
sånn at det gøyeste jeg visste da jeg var liten var å dra på håndballkøpper, og jeg brukte alt lommepengene mine på kvalitetsutstyr til å håndballe og sånn, og jeg brukte like mye tid på det som å synge og
fresh-up-barbie-dokkene, så beauty og helse har liksom alltid vært meg, da. Men det er bare det at det var jo ikke det som ble fokus i de årene hvor jeg var modell og artist, for da ønsket jo de rundt meg og pressen å fokusere på sex og det ytre, da, veldig. Men så kom kanskje ikke like tydelig fram
at jeg den gangen også var opptatt av kosthold, jeg trente ikke sant? Så ja, jeg har jo på en måte vært gjennom en endring, både fra innsiden og utsiden men det er jo også naturlig, det tror jeg skjer for de fleste mennesker, at vi opp igjennom livet vokser, utvikler oss, erfarer ingen er så veldig selvsikre når de er barn ungdom, og
Og så jobber vi med å forbedre oss selv, i hvert fall gjør jeg det, for det er noe jeg virkelig brenner for, det å utvikle meg. Og så endrer vi jo jobber opp igjennom årene også, ikke sant? Men
Det er litt spesielt når du er en offentlig person, fordi alle følger med på endringen din. Når en bursjåffer bytter jobb for eksempel, og bytter til elektriker, så kaller du ikke han tidligere bursjåffer. Mens for eksempel jeg da, som nå har levd av å gjøre andre mennesker bedre de siste ti årene, og har coachet investorer, advokater, næringsgiftsledere og entreprenører,
Det skriver de veldig litt om, men de skriver gjerne sånn tydeligere glamour-modell. Og det er sånn, det begynner å bli ganske mange år siden nå. Jeg tror jeg sluttet i sånn 2008, det år jeg vant Skal vi danse. Og etter det året så har jeg jo utdannet meg til personlig trener, mentaltrener, blitt DNCF-sertifisert massetrener P-coach og gått masse andre ekstra kurser.
I tillegg til at jeg har yttet to bøker, drevet eget selskap som eksploderte, hatt eget bikini-akademi, hatt treningsreiser. Ja, listen er lang da. Så det er litt sånn, ja, det skjer endringer, men det er ikke alt med det å få med seg heller. For hva, vi skal over til penger igjen da, hva er det du tjener penger på i dag? Ja, i dag så er det primært det å
gjøre andre bedre, og coache næringshusledere, gründere, advokater, og sørge for at de presterer bedre på sine arenaer i trening og business og livet generelt. Det er det jeg tjener definitivt mest på. Og så er det jo musikk, royalties, og så er det jo boksalg, og så er det jo forskjellige TV-opptredner jeg gjør,
Og så er det jo sponsorer eller samarbeidsavtaler. Så hender det jo at jeg gjør foredrag. Sikkert flere ting også, men jeg husker ikke det. Hva har du foran meg? Det er vel noen som sier at en typisk millionær eller milliardær har syv inntektskilder. Hvor mange har du nå? Du nevnte seks stykker der. Investeringene dine. Ja, det stemmer. Da har jeg fader i meg syv. Hahaha!
Dette var en bra fredag! Jeg lurer på, fra du var barn, er det noe om økonomi som du har med deg hjemmefra, eller tenker du at det er noe du har gjort annerledes på grunn av hvordan du har hjemme, eller noe du har gjort fordi ting du har lært om penger og økonomistyring? Jeg tror ikke jeg har lært så veldig mye om det hjemmefra, for å være helt ærlig. Jeg har hatt en veldig fri oppdragelse og bare måttet lære meg ting selv og gjøre det jeg har hatt lyst til. Men...
Jeg har alltid vært veldig opptatt av økonomi. Jeg tror at det med utvikling og vekst er kanskje noe av det jeg brenner aller mest for, uansett arena, om det er bli sterkere, miste 50%, økonomisk,
altså generelt utvikling og vekst, skape resultater, det har jeg alltid vært opptatt av, og gjøre en god deal for eksempel. Så har jeg også vært opptatt av kvalitet. Da jeg var liten, så fikk jeg lommepenger fra bestemor og sånn forskjellig,
Og da pleide jeg jo å spare de, men jeg investerte da, hvis man kan si det sånn, i bra håndballutstyr. Jeg ville ha det nyeste og beste utstyret. Og så kjøpte jeg også kvalitetsklær. Mange trodde kanskje vi var rike, men vi var jo ikke det. Fordi jeg brukte jo lommepengene mine på kvalitetsvarer og utstyr, ikke sant?
Og så etter hvert så begynte jeg jo å jobbe ganske tidlig, for jeg ville jo tjene mine egne penger. Så jeg begynte å hjelpe til i butikken til håndballtreneren da jeg var 14. Og så tror jeg at jeg var sånn cirka 16 da jeg begynte å jobbe på Lundeby Bokebinderi. Og da hadde jo jeg...
Jeg skulle jo spare til mine første silikonpupper, fordi jeg så jo på Baywatch, og så jo hvordan hun løp sånn i slow-mo, og bare hun så jo helt fabulous ut, så bare jeg hadde sett så bra ut som henne, da ble det jo helt fabulous, tenkte jeg. Så jeg jobbet dag og natt, jeg tolv timers skift på Lundeby bokbegynneri, for å spare opp nok penger til det da. Så det var liksom mitt første sånn sparmål, egentlig, og
Og det var jo 20.000 eller noe sånt det. Og det gikk ganske fort, fordi når jeg først vil noe og har bestemt meg for det, så går jeg all in for det, selv om det kanskje er svart eller ikke. Og jeg hadde jo spart opp første gang da jeg var 16, men da fikk jeg ikke lov til å operere, så jeg måtte vente på det da. Men da sparte jeg opp og kjøpte meg min første bil i stedet, Mercedes 190E med kjøttekanter og spoiler. Jeg er jo fra Trakstad.
Jeg tror faktisk det var sot her ute da. Men i hvert fall, så da rådde jeg rundt i den, og da jobbet jeg jo også på Lundeby bokbegynneri, og så begynte jeg jo å instruere Robix også. Og da jeg var 19, så la jeg meg med knivene og opererte da for første gang. Så det var liksom mine første sånne sparinger, hvis man kan si det sånn. Kanskje litt spesielle, men...
Jeg nådde målen i hvert fall. Det gjorde du, og du kjøpte deg det du ønsket deg. Ja. Men du har aldri hatt dårlig råd noen gang. Du har alltid jobbet og stått på og tjent dine egne penger. Dårlig råd, det spørs jo hvordan man ser det da. Jeg er kanskje mer økonomisk bevisst nå enn før. Jeg var kanskje mer opptatt av å tjene pengene før, men...
Når jeg har blitt eldre, så har jeg kanskje blitt litt mer opptatt av kostnader, VS, utgifter. Hele bildet, da. Og så har jeg jo hatt noen opplevelser i livet mitt som har gjort at jeg har fått noen wake-up calls, kanskje. Sånn som for eksempel, jeg hadde jo en stor drøm om å bli artist. Og jeg...
Jeg lærte jo hjemmefra at hvis jeg ville noe i livet, så måtte jeg jobbe for det. Og det er vel kanskje noe av det som har vært viktig for meg, og kanskje noe av grunnen til at jeg er opptatt av å tjene mine egne penger og få ting til å skje, og ikke vente på at noen skal banke på døra, da.
Det å tørre å spørre og ta initiativ, det har jeg skjønt at er ikke unikt. Men i hvert fall 19 år gammel så flyttet jo jeg til byen. Fordi jeg fikk ikke til skole. Jeg satt og dagdrømte og var ikke til sted og klarte ikke å fokusere. Så jeg flyttet til byen og valgte å følge drømmen om å bli artist da.
Da begynte jeg, jeg bodde i et bokollektiv. Faktisk i starten var det med seks eller sju gutter, og
og samtlige harsrøykene. Så det var en spesiell opplevelse, men jeg er ganske tilpassningsdiktig, så det gikk fint det også. Og jeg begynte jo å jobbe i Vikarbyrå, og så begynte jeg å jobbe på Peppers Pizza og Fridays, og jeg synes det var gøy å møte folk og prate med folk, og fikk jo bra tips. Jeg tror jeg hadde sånn 10 000 i måneden i tips da. For jeg skjønte jo det at hvis jeg fikk dit og følte seg bra, så regna det på meg. Så det var gøy. Men så skjønte jeg jo at...
Jeg tror jeg hadde sånn 25 000 utbetalt, jeg, når jeg var 20. Jeg synes det var ganske bra. Men så skjønte jeg at jeg har jo ganske dyre vaner, og liker litt dyre ting, og liker å gå på beauty treatments og alt mulig. Det her var jo litt dyrt faktisk å bo i byen. Fordi da bodde jeg ikke hjemme lenger, så da måtte jeg jo begynne å skjønne verdiene av ting, ikke sant? Så da faktisk begynte jeg å jobbe med striptis. Ja.
Fordi at jeg måtte ha litt ekstra cash i byen. Og det høres kanskje rart ut. Jeg fikk en del reaksjoner på det, for det er jo ikke helt sosialt akseptert. Så du jobbet på Peppus på dagen, og så stripte i som kveld? Nei, faktisk, jeg tror jeg jobbet... Ja, jeg gjorde jo faktisk det. Så jeg har alltid hatt litt sånn, er det næringsvett? Jobbe for meg, jobbe for penger. She works hard for the money. Ja.
Så jeg tenkte jeg må tjene mer penger. Det var løsningen liksom. Jeg tenkte ikke så mye på kuttekostnader. Nei, jeg tenkte ikke det da. Jeg tenkte bare mer penger. Vekst. Og det gjorde jeg vel overraskende lett å lære seg for meg. Ja.
Jeg går lett inn i forskjellige roller, så jeg følte faktisk at det var noe jeg var god på. Så da startet jeg mitt første selskap, for jeg hadde ikke lyst til å jobbe svart. Så det var det jeg egentlig da jeg startet mitt første selskap, 19 år gammel, med striptis. Så jeg har jo hatt veldig mange forskjellige måter å tjene penger på. Men jeg vet ikke helt akkurat når det var jeg begynte å bli mer bevisst på
Kostnadig VES-inntekter. Men det var vel etter hvert som jeg startet mitt eget selskap. Det var det. For jeg flyttet litt hjem igjen, og så flyttet jeg ut igjen. Så det var vel kanskje... Jeg vant jo Skal vi danse i 2008. Og så hadde jeg jo slitt meg ut, så jeg lå og hvilte det år etterpå. Og så måtte jeg jobbe meg opp igjen da. Og da...
Da faktisk skulle jeg jo endre karriere. For da jeg hoppet inn i Skal vi danse, så visste jeg bare at jeg vil ut av det her. Jeg føler at jeg går for mye på tvers av verdiene mine. Jeg må gjøre ting som jeg ikke føler meg komfortabel med. Noen kontrollerer meg, og dette oppleves ikke bra. Jeg har lyst til å være mer meg selv, og mer fri. Jeg vil være sjefen i mitt eget liv. Så jeg kastet meg jo egentlig ut til noe uten sikkerhetsnett.
Det er jo egentlig ikke å anbefale for alle, men jeg fjernte noen silikonpøppene som jeg trodde var det eneste jeg hadde avverdig i, og kastet meg ut i det ukjente. Jeg visste ikke hvor jeg skulle. Det eneste jeg visste var at jeg må jobbe med noe som jeg har lidenskap for. For jeg gidder ikke å ha en sånn vanlig 84-jobb, liksom. Og så må jeg ha en jobb som passer til meg, ikke en jobb jeg skal passe i. Og da valgte jeg jo å flytte hjem og ligge på sofaen til moren min et årstid.
Og så ventet til jeg var i gang igjen. Og det som fikk meg opp, det var jo faktisk forfengeligheten min. Fordi jeg orket jo ikke å få falle. Så jeg kom meg omsider inn på sats da. Og så fikk jeg meg en personlig trener.
Hun var veldig god på å se meg som menneske, ikke Lena Aleksandra-figuren på en måte. Vi fokuserte på å bli sterk, framfor tynnest mulig. Jeg hadde jo fortsatt spiseforstyrrelser, det er vanskelig å danse. Da ble jeg kvitt det.
Og så elsket jeg jo trening. Da fant jeg tilbake til den håndballjenta jeg pleide å være. Jeg fikk skikkelig lidenskap for det her, fordi jeg opplevde en enorm mestring, og følte at dette var noe jeg var god på. Samtidig fikk jeg mer kunnskap. Jeg har utviklet meg. Og så hadde jeg jo da en PT-ansvarlig, og hun hadde jo tro på at jeg kunne bli en kjempegod PT. Og jeg må innrømme at jeg hadde ikke det, for jeg trodde at jeg var mest opptatt av meg selv og min egen trening. Ja.
Men hun hadde tro på det, såpass tro på det at jeg valgte å stole på det. Så jeg brukte de siste sparepengene mine fra Showbiz, det tror jeg var 50 000 eller noe sånt jeg hadde da, som jeg valgte å gå all in på PT-utdannelsen av.
investerte alt inn der og så gikk jeg ut i VG på dobbeltside og så sa jeg sånn, nå skal jeg bli bete og da var jeg, ups, ja ja da måtte du jo bli det jeg måtte jo bare levere på en måte og jeg grut meg litt fordi jeg hadde jo ikke prestert så veldig bra på skolen for jeg var jo litt sånn ukonsentrert fordi jeg drømmet mye og sånn
Så jeg måtte fokusere skikkelig, men dette var noe jeg brant for. Så jeg sugde til meg informasjonen som en svamp, hadde skikkelig laserfokus. Men likevel, selvbildet mitt var fortsatt ikke så bra, så jeg trodde at jeg kom til å strike. Og så får jeg beskjed fra han som driver skolen at ...
Da var jeg en av de beste busseværelsen i klassen, og jeg bare, oh shit, jeg ble helt sjokkert. Og så kom jo det der at, å herregud, ja, nå skal jeg begynne å jobbe faktisk. Så jeg gikk ut på Twitter og litt sånn forskjellig og sa, hei, jeg skal bli PT, har du lyst til å komme inn for en konsultasjon eller audition, så vi kan se om det er riktig for oss å jobbe sammen da.
Så jeg bokte opp alle på en dag, og allerede etter to dager på jobb, så hadde jeg en slått salgsrekord. Da hadde jeg solgt for mer enn noen noensinne hadde gjort den første måneden. Og det er sånn, for meg da, så er det sånn at det,
Jeg hadde ikke bodd i en leilighet i Høgdeisveien hvis ikke jeg hadde skapt resultater. Skjønner du? Jeg er avhengig av å gjøre en god jobb. Jeg kan på en måte ikke slunte rundt. Så jeg må vise respekt for de som kommer til meg. Det er like viktig for meg og noen måler som for dem. Det er jo det jeg lever av. Ja.
Men la oss snakke litt om det med ujevn inntekt, for det regner jeg med du har, eller i hvert fall har hatt, at noen måneder har du fått masse penger inn på konto, mens andre måneder er det lite eller ingenting. Hvordan takler du det? Jeg har opp igjennom årene opplevd den berg- og dalbanen på mange forskjellige planer.
både i forhold til media, å være inn ene dagen og ut andre dagen, og i forhold til inntekt, ikke sant? Det går jo litt sånn hånd i hånd, om man er attraktiv eller ikke. Så det er jo ikke alle som tåler det, og da blir det bort fra rampelyset, eller får seg en 8-4 jobb. Jeg har jobbet med meg selv, og jobbet med det å føle at jeg er bra nok uansett, avhengig av hva jeg tjener, eller om jeg er på cover av et magasin. Jeg er bra nok som jeg er. Ja.
Og så har jeg blitt opptatt av å leve et ganske nøkternt, normalt liv. Hva skjedde med alle de dyre vanene?
Jeg skjønte vel at det ikke var bærekraftig på sikt, egentlig. Og så forstod jeg også at, i hvert fall er jeg veldig sånn at, når jeg lever et nøkternt, eller ganske normalt liv, sånn som for eksempel jeg tar kollektivt og kjøper årskort og sånne ting, for det er økonomisk. Jeg synes faktisk det er litt kult å være økonomisk. Jeg er kulere enn å flashe alt mulig luksus. Altså når noen sender bilder av Lamborghini til meg, så tenker jeg bare sånn, ok...
Så jeg synes det er veldig kult da. For det har jo litt med utvikling og vekst å gjøre. Så jeg begynte å bli veldig god på å kutte kostnader.
Jeg har jo vært heldig opp igjennom, for jeg har jo hatt et nettverk med mange kloke mennesker, og mye businessfolk. Etter hvert har jeg jo coachet mye businessfolk, så jeg snapper opp ting. Jeg er veldig på å modellere, se hva andre gjør, og så er jeg veldig nysgjerrig. Jeg stiller mye spørsmål. Det er sånn jeg lærer mest. Så jeg har begynt å kutte kostnader, og jeg har kuttet kostnadene så mye at jeg kan ta en hvilken som helst jobb.
Og så går det fint, jeg har så lite faste utgifter. Og det gjør jo jeg for det at en av mine viktigste verdier i livet er frihet.
men også trygghet. Og det er fordi at jeg er veldig opptatt av det å stå på egne bein. Ikke være avhengig av noen annen folk. Jeg liker ikke å bli kontrollert eller styrt. Jeg vil gjøre det jeg vil, når jeg vil det. Og da skjønte jeg jo at økonomi er viktig. Og nå skal jeg faktisk fortelle hvorfor jeg ble så opptatt av det. Fordi i tidlig 20-årene så kunne jeg fort gjort ha blitt en gold digger.
Jeg prøvde meg faktisk litt på det. Og jeg møtte en sånn producer i Saint-Tropez, når jeg hadde tatt en spontan tur dit, for jeg bare kjøpte biletten og ikke hadde noe hotell, og bodde i bilen og sånn. Jeg var litt mer crazy før. Eh,
Han var jo sånn, jeg er produsent i LA og er Gary Mansion, og jeg er blåøyd som jeg var i tidlig kjørende. Man er jo litt mer naiv da. Så jeg bare, wow, helt fantastisk. Så jeg dro og satt meg på første fly til LA, og nå skal jeg bli popsterne, ikke sant? Kommer dit, helt vanlig hus.
Ja, det var en pool, men det var ikke noen mansion. Riktig nok da, så ble jeg satt i fristørstolen og gikk fra brunette til blondine på en dag, for han hadde alltid ønsket seg en blondine.
Det var det første som skjedde. Og så fikk jeg klær for 100 000 på en uke, og så kjøpte han en hund til meg på kjøpsenteret. Men den hunden kunne jeg ikke få ta med hjem til Norge, så han prøvde å kontrollere meg. Det likte jeg veldig dårlig. Det gikk veldig fort. Ja, det gikk veldig fort. Men sånn kan det gjøre når folk har penger og tror de kan kjøpe hva de vil. Og da fant jeg ut at jeg ikke er et godt materiale for å være gold girl. Da skjønte jeg, Lena, you gotta work hard for the money. Tjen dine egne penger, punktum, for det her er ikke noe for deg.
Så da skjønte jeg bare at jeg måtte jobbe for mine egne penger, og etter det så ble jeg veldig motivert for å lære meg mer om økonomi og business. Jeg har alltid for så vidt vært business minded, og ønsket å gjøre gode dealer og
vært smart med penger men da ble jeg enda mer interessert og det er liksom bare en historie av sånne opplevelser med menn som har gjort at jeg har blitt mer business minded da så de har kanskje prøvd å kontrollere meg og det har gjort at jeg har bare tenkt sånn ain't working så da har jeg fokusert på å kutte kostnader
å finne flere måter å tjene penger på. Og det er jo veldig mange forskjellige ting man kan tjene penger på. Og det interessante, synes jeg da, i forhold til dette, er jo det at
Jeg har jo ikke akkurat... Jeg er ikke utdannet lege eller advokat. Og veldig mange ser jo på det som status. Da tjener du bra, da har du orden på ting. Men det er så feil. Fordi jeg deitet jo for eksempel en forretningsadvokat, og så kommer moren sånn, du jobber som PT, ja. Og så legger hun hodet sånn på skakka, og så, kan du leve av det da? Jeg bare... Fordommer. Ok. Akkurat nå så tjener jeg kanskje mer enn sønnen din, men...
Jeg smilte pent og liksom prøvde å holde inne meg. Men det er... Altså, folk misforstår seg veldig. Fordi en advokat trenger ikke å tjene mer enn en personlig trener. Det handler om innsats, og det handler om hvordan man tenker. Fordi man kan jobbe smart, og man kan jobbe ikke smart. Det er ikke alle advokater som tjener fett. Jeg vil ikke sette meg i en situasjon hvor jeg blir nødt til å gjøre desperate, dumme ting. Fordi...
det er noe kanskje, da jeg bodde i Oslo, da jeg var 19 år og begynte å jobbe med striptis, jeg har ikke lyst til å havne i den situasjonen nå. Jeg blir 40 i oktober. Det passer seg liksom ikke helt. Og jeg har ikke lyst til å takke nei til for eksempel å reklamere for ting som jeg ikke kan stå for i sosiale medier. Jeg har ikke lyst til å ende opp med å være sammen med en mann jeg ikke har lyst til å være sammen med. Skjønner du? Jeg vil heller ha kontroll og kunne ta...
som er i tråd med mine verdier, og det gjør også at jeg føler meg mer selvsikker som kvinne da.
Jeg brenner veldig for dette da. Jeg synes flere kvinner burde være mer opptatt av økonomi. Fordi selv om vi er i 2021, og det snakkes om at det er så mye mer likstilling, så er det faktisk ikke det. Og der tror jeg faktisk vi kvinner må steppe opp gamen litt. Fordi at mulighetene er der, men flere kvinner må jo være opptatt av å tjene sine egne penger. For det er jo mye sånn at...
i selskapet at man må ha flere kvinner inn, men hva hjelper det hvis kvinner ikke har lyst?
Jeg tror at hvis flere kvinner hadde hatt lyst til å tjene mer penger og ha mer ansvar, så hadde vi hatt det. Men flere kvinner er jo mer opptatt av å passe på barn og være hjemme, og det er greit. Men likestilling, vi må ta den makten. Vi kan ikke vente på at den blir gitt til oss. Tenker jeg da, hva tenker du? Ja, akkurat nå tenker jeg på hvordan vi også snakker om damer som har den type ambisjoner. At hvis vi ser i...
Det var vel i fjor en gang, eller sånne artikler kommer ofte da. Den og den sa når han var 14 at han skulle bli millionær innen han var 20. Og så er det en sånn suksesshistorie om en mannlig gründer. At hvis en 15 år gammel jente sier at jeg skal bli millionær, jeg skal ha så mye penger, jeg skal bli rik, så er det mer sånn...
Du skal ikke snakke om sånt. Det er liksom ikke feminine drømmer. Det er liksom ikke helt et riktig bilde. Morsomt, veldig interessant at du sier akkurat det. For det er litt sånn jeg har opplevd det også, at man skal ikke snakke om penger i Norge, og spesielt ikke hvis man er kvinne, for det skal du ikke være opptatt av. Du skal være opptatt av å være en rugemaskin og passe på barna og fjolle hjemme. Og det er jo sånn som veldig ofte skjer også, at fortsatt en dag i dag, så mannen går på jobben og kommer hjem og har det egentlig ganske greit.
Nå skal jeg ikke generalisere, det gjelder selvfølgelig ikke i alle forhold, men jeg har jo observert ved å coache forretningskvinner og menn, og se de ulike forskjellene, at veldig mange kvinner er forretningskvinner, i tillegg til at de organiserer hjemme, er assistent, passer på barna, er sykepleier for mannen, og vasker. Det høres jo helt utrolig
og sånn bør det jo ikke være, men så må man jo også tørre å stille krav til denne mannen da, og det er det jo ikke alle som gjør, ikke sant? Så man må jo på en måte legge ting til rett og tørre å si fra, og det du sa der i forhold til at kvinner skal ikke være opptatt av penger og makt, det synes jeg er veldig urettferdig og veldig tullete, fordi vi kan like gjerne være opptatt av det som mannfolk,
Hvorfor skal ikke det være lov? Og når jeg tenker tilbake på min karriere, da jeg tidligere var modell og artist, da hadde jeg jo et management som jeg fikk beskjed om å ikke snakke om penger. Offentlig? Ja, og nå skjønner jeg jo litt hvorfor. Hvorfor?
Fordi det passet jo ikke image min, for jeg skulle jo bare se bra ut og være omsorgsfull og liksom spre glede liksom, eller noe sånt. Men økonomi er jo utrolig viktig, og selvfølgelig ønsker jeg som kvinne å snakke om økonomi og inspirere flere kvinner til å bli mer opptatt av økonomi og ta vare på sin egen trygghet og ikke være avhengig av en mann.
Det er ikke det at du ikke skal ønske å være i et forhold med en vann, men det må være like vekt. Begge bør være like mye verdt, og man skal ikke være med noen på grunn av penger. Man bør tjene sine egne penger og stå på egne bein, og så kan man heller velge å være sammen med noen av kjærlighet, tenker jeg. Jeg synes det er veldig tullete at vi ikke skal få lov til å være opptatt av penger, når egentlig alle mennesker, de fleste, er opptatt av trygghet.
Og for å ha trygghet i livet, så er man jo nødt til å ha orden på økonomien. Det er jo grunnmuren for å ha god livskvalitet, og det igjen henger jo sammen med det jeg driver med, som handler om helse, trening og livscoaching. Hvis du ikke klarer å betale dine egne regninger og løper et hamstyr for å betale dem, så skaper du enormt mye stress. Da klarer du jo heller ikke å gjøre en livstilsendring og gå ned i vekt, for eksempel.
Nei, det er det. At pengene er en trygghet, og så er de også muligheter. Sånn hvis du tenker at nei, jeg er ikke så gris, skal vi ikke ha så mye penger? Men du vil kanskje ha flere muligheter og større trygghet, og det er akkurat det samme. Ja, og det er jo som med det du jobber med, med økonomi, akkurat som med trening, at du kan ikke sitte og vente på at det regner ned i fanget på deg.
Altså, man er nødt til å sette seg noen mål, og man er nødt til å gjøre det som skal til for å nå målet. Altså...
Det er så mange som snakker om at de har dårlig råd. Og at jeg har ikke råd. Og så ser jeg dem på en eller annen dyr restaurant to dager etterpå. Eller de har kjøpt en dyr veske. Det er sånn, ok, er det så viktig for deg å ha den dyre vesken? Jeg har jo skjønt det etterhvert. Jeg var jo litt sjokkert. Jeg visste ikke at det var så normalt. Men veldig mange har jo maserkard og masse lån på alt mulig. Ja.
Jeg visste ikke at det var normalt. Og da skjønner jeg hvorfor folk kan gå rundt med masse sånn dyre design i væsken, men for meg så er det helt utenkelig.
Ja, og det er jo lett å bli når man ser andre som har disse luksustingene, så tenker man jo at det er helt normalt, det må jeg også ha, hvordan har de råd til det, ja, så tar man kanskje også opp det kreditkortet, og så, nei, det er veldig skummelt med kreditkort, og så handler det jo om prioriteringer da, det med å ikke ha råd, for mange så handler jo det om hva du har gjort kanskje litt tidligere i måneden.
At du har råd til veldig mange ting, men du har jo ikke råd til alt. Så du må jo ta valg. Hvis du ser at du minker og minker på kontoen, da har du brukt for mye penger. Det er litt som med kalorier. Det er veldig mange paralleller her. Jeg coacher jo mye forretningsfolk, og de skjønner penger. Men det er ikke alltid de skjønner at de kan spise mer enn de får lov til. Så jeg tenker sånn, kalorier...
Du kan ikke spise mer enn du forbrenner, for da legger du på deg, da blir du syk. Det er så mye penger. Du kan ikke bruke mer penger enn du har. Så det pleier jeg å bruke som eksempel, og da pleier de flest å forstå det, egentlig. Det er veldig spennende akkurat det der. Tusen takk for at du kom og var gjest i podcasten min, Lene. Tusen takk, det var veldig gøy.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.