4/6/2020

52: Spis naturen med Kristine Bakkevig

Kristine Bakkevig, som driver Instagram-kontoen @kristineeatsnorway, besøker Pengesnakk-podcasten for å dele sin kunnskap om spiselige planter. Hun forklarer hvordan hun startet sin sankinghobby, og gir tips til nybegynnere, inkludert hvilke planter som er trygge å spise og hvor man kan finne dem. Hun nevner også bærekraftig sanking og viktigheten av å ikke plukke fra forurensede områder. Podcasten tilbyr et innlegg med bilder av de nevnte plantene.

Transkript

Lyrereko.no

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg har med meg en gjest i dag som skal lære oss noe. I hvert fall har jeg mye å lære, eller dette kan ikke jeg mye om i det hele tatt. Kristine Bakkevig, velkommen. Jo, tusen takk for det. Takk for at jeg fikk komme med. Ja, vi sitter jo ikke sammen i dag. Vi er helt digitale. Så jeg håper at lyden er bra nok og at dere får med dere budskapet.

Du, Kristine, du er jo opptatt av alt som vokser rundt oss, men spesielt det som er spiselig. Hvordan startet denne interessen? Det er nok noe jeg har vært interessert i hele livet. Vi har masse barnebilder av meg som kryper rundt i graset og ser etter markblomster og har vært opptatt av det alltid. Men som hobby og...

og på en måte sanke kontoen og alt det der. Jeg startet vel for fullt for snart et år siden nå. Så det starter jo sånn som hobbyer ofte starter, at man har litt tid til over, og trenger å fylle den med noe. Så har jeg en samboer som er kokk, så jeg hadde lyst til å få meg en hobby som jeg kunne ha glede av begge to. Og jeg vil lære meg noe nytt av å være ute og være aktiv, så da oppfølger

oppfyllte det liksom alle kriteriene men hvordan kom du på å begynne å sanke ting? eller som du sier du har alltid vært opptatt av blomster og ting som vokser men å ta dem hjem og begynne å spise det

Jeg tror kanskje det startet fordi jeg kjøpte meg et bok. Det kom over en nybegynnerbok som fanget interessen tilfeldig på en bokhandel. Da begynte jeg der, og så var det veldig kjekt. Så da bare fortsatte jeg med det.

Så det er den boka som har lært deg mest om hva du kan spise og ikke. For jeg tenker, det er min største frykt, når jeg skal gå ut og finne et eller annet, og så skal jeg spise noe som ikke er spiselig, da.

Det begynte i hvert fall der, og det var jo en veldig god krikke i begynnelsen. Og så har jeg jo kjøpt flere bøker etterpå, men nå bruker jeg jo ikke, jeg bruker bøkene kanskje mest som oppslagsverk, og så er det jo en hel verden av sånne nisjekontor på internett når man begynner å grave, så nå har jeg jo møtt alle

andre som driver med dette i Norge. Det er flere som driver med det på full tid og selger til restauranter og deler masse kjempebra informasjon. Så nå lærer jeg kanskje like mye bare av andre som er opptatt av det samme, både på Facebook og Instagram. Og det lille jeg har lært, det har jeg jo lært av deg og din Instagram-konto Kristine Eats Norway. Og for noen dager siden la du ut bilder av ramsløk. Og det har jeg hørt om er en delikatesse.

og så samme dagen var jeg ute i hagen min og merket at her vokser det jo lille komal men så så jo det helt likt ut som ramsløk i hvert fall for de som drev det samme men det kan jeg ikke spise

Det kan du absolutt ikke spise, men det oppdager du ganske fort også, hvis du skal være så uheldig å spise det, for det er ikke noe godt. Så det er ikke noe du spiser store mengder av med et uheld. Men det er egentlig ganske tydelige forskjeller på ramsløk og lillekonval, så hvis du vet hva du ser etter, så er det lett å se forskjell. Så jeg har notert meg tre sånne

Enkle ting å se etter med ramsløk og lillekonval. Ramsløken spirer alltid enkeltvis, det vil si at den har hver sin stilk til hvert blad, mens lillekonvalen har to blad på en stilk. Hvis du følger stilken nedover, så ser du det med en gang. Lillekonvalen kan ofte bli litt rølig på stilken, men det er aldri ramsløken.

Så det er helt sikkert. Og så er det jo den lukten, at ramsløk lukter masse. Og litt senere i sesongen, når den kommer litt lengre, så kan du ofte lukte den lenge før du ser den. Og det er en sånn... Hvis du ikke kjenner til lukten, så kan du kanskje sammenligne det med grasløk eller vårløk. Altså sånn gressete løkelukt. Og den kjenner du med en gang hvis du gnir på bladene. Og den lukter

lukter har jo ikke liljekonvalg. Og hvis du fortsatt da er usikker, så må du rett og slett bare vente til den begynner å blomstre. For de har kjempe ulike blomster. Og da er det ikke tvil. Så hvis du er helt, helt usikker, så venter du til den blomstrer, og så kan du ete blomstene, eller venter til det blir frø, og bruker frøene. Og så får du heller komme tilbake neste vår og plukke blader.

Ja, for du kan spise både bladene og blomster på ramsløkket. Og trøyene. Og hva bruker du ramsløk til? Er det noe du bruker mye? Ramsløk er veldig enkelt å lette bruke. Det kan du spise både rått og varmebehandlet. Så det er en anvendelig grei ting. Og så er det en smak som jeg er vant med. Det smaker løk, og det smaker urt.

Så det er jo ikke en sånn vanskelig smak å blande i den maten man allerede har. Så du kan ta og bare grovhakke det og slenge det i pannen og samle det i grønnsakene du ville spist uansett. Eller du kan ha den i kjøkkenmaskinen med litt smør og lage et urtesmør som du kan bruke til steiking eller bare på godt brød. Så ramsløk er kjempeenkelt. Eller så kan du lage pesto eller sånne ting.

Og når vet jeg når det er på tide å leite etter de forskjellige tingene? Eller la oss bli ferdig med ramsløken først. Hvor skal jeg gå hvis jeg har lyst til å finne akkurat ramsløk? Og når? Når er jo nå, nå og fremover. Så det fleste ting er jo best når det er ferskt og nytt, og så blir det ofte litt trevlet og grovt når det blir gammelt.

Så fra nå av med ramsløken. Og hvis du ikke har et fast hemmelig sted, sånn som folk kanskje har, så kan du bruke Ats. Jeg har ikke et hemmelig ramsløksted. Nei, det hadde ikke jeg heller. Nå er jeg jo tilflyttet til Oslo, så jeg har heller ikke noe hemmelig sted som har gått i arve i generasjoner, sånn som folk har. Men Atsdatabanken er kjent.

kjempegotte verktøy for folk som ikke vet helt hvor de skal gå. Jeg bruker den masse. Jeg brukte den til å finne den ramsløken som du har sett på Instagram. Det er rett og slett et artskart

Så man kan skrive inn alt det du ser etter, planter og jeg tror de har liksom fugler og det det skulle være, og så får du opp andre registrerte funn. Så det er jo andre folk, privatpersoner, som har lagt inn hvor de har funnet ting. Og ramsløkken den kommer tilbake på samme plass år etter år, så hvis han var der for fem år siden og noen registrerte, så er han der fortsatt.

Så gøy. Det er nesten sånn som orientering da. Hva synes du er gøyst? Å selve finne det, eller å spise det? Det å finne det. Og kanskje spesielt noe som jeg ikke har funnet før. En ny art som jeg ikke har funnet før, og kanskje legge ut på en liten ekspedisjon bare for å finne det. Da er det kjempekjekt. Men er det sånn at alle, uansett hvor i Norge vi bor, så kan vi gå ut og finne noe som er spiselig?

Ja, alle kan nok finne noe, men alle kan ikke finne det samme. Så hvis du bor veldig langt nord i Norge, for eksempel, så er det ikke ramsløk. Der er det seiersløk, som til en del ikke har hersør. Og andre ting som kanskje bare vokser langs kysten, eller andre spesialplanter. Men alle kan finne noe. Og da kan man bruke den artsdatabasen som du nevnte? Ja, den kan du bruke over hele Norge.

Men for å holde oss i min hage, altså jeg skal ikke spise den lille konvalen, men en ting jeg har som jeg vet er spiselig er brennersle. Og nå har det begynt å vokse. Det ser ikke helt ut som brennersle enda, men siden det kommer der jeg hadde masse brennersle i fjor, så vet jeg jo hva det er. Og i fjor så var jeg ganske sint på den brennerslen, at det var så mye og vi kunne brenne oss på det. Men etter jeg startet å følge deg på Instagram, så tenker jeg at dette er litt spennende at det kommer så mye brennersle her nå.

Men hva skal jeg gjøre med den brensjen? Smaker det godt?

Den smaker kjempegodt, så den må du bare omfavne, og så må du omdefinere fra luking til sankling. Ja, sankling. Den er jo best nå, når den er ferske, små skudd. Den blir jo kjippere jo eldre enn den som alt annet, men sånne som har hage vet jo at brennesen kommer bare flere den og den, hvis du slår den ned.

Så her har du tilgang hele sommeren om du vil. Men den kan du bruke til, kanskje det mest vanlige er brennmestlesuppe. Det finner du masse oppskrifter på hvis du googler det. Det er en sånn kjent bruksområde. Men du kan også blande dem i brøddeier. Bare grovhakke dem litt og ha dem rett i brøddeien. Eller du kan ha dem i en smoothie i stedet for et spinat.

Eller hvis du er glad i grønt te, så kan du for eksempel tørke bladene og lage en hjemmelagd teblanding. Så her er det masse muligheter. Ja, spennende. Så april er en bra måned for brennesle. Og hvor lang tid tar du å tørke den da, hvis jeg skal gå for det siste alternativet og lage te av det?

Ja, hvis du har en tørke, så tar det ikke så lang tid. Det har ikke jeg, og det har ikke folk flest. Så da kan du ha den i ovnen. Da setter du bare ovnen på så lav temperatur som du klarer, sånn at du ikke svirer den. Og så setter du en sleiv i døråpningen, sånn at det slipper dampen. Og så, som noe så smått og tynt som brennesle, det tørker på et par timer. Men det må være helt uttørkt. Ja.

Men når jeg skal ut og plukke dem, kan jeg brenne meg? Må jeg ha på handsker, eller? Ja, du kan brenne deg på brennmessle. Så da hadde jeg tatt handsker, men du trenger ikke noe ekstra utstyr. Altså en vanlig brødpose og hagehandsker, eller skihandsker, eller oppforskhandsker, eller det du måtte ha for hånd, det duger. Men når slutter jeg å brenne da? For jeg vil jo ikke brenne meg i munnen når jeg spiser superhånd.

Når den blir varm og behandlet, så slutter den å brenne. Så det går helt fint. Og tørker generelt. Og jeg mener at den slutter å brenne når du har den i en smoothie og kjører den til glatt puré. Så det blir ikke en sånn smoothie som biter tilbake. Nei, det hadde kanskje ikke folk laget det. Men hvis jeg skal bevege meg litt ut fra min egen hage da. Hva starter jeg med da? Trenger jeg en liten soppkurve eller trenger jeg noe utstyr?

Du trenger egentlig ingenting, og det er det som gjør det litt greit. Du trenger ikke kjøpe en masse utstyr bare for å finne ut at dette var ikke noe for meg. Hvis jeg skal plukke noe som jeg ikke kan ha i vanlig plastikkpose, for jeg bruker mest bare en rull med brødposer, eller en matboks hvis jeg skal plukke noe som er litt mer kjørt.

Men hvis jeg skal plukke noe som ikke er så glad i plastikk, så bruker jeg sånne grønnsaksposer som man har på butikken, sånne gjenbruksposer, sånne nettingsaker. Og hvis du ikke har det, så kan du bruke et handlenett i tøy eller vaskeposter, det er vel noen sånne nettingposer, så det bruker du bare det du har. Bra.

Men for deg så er det jo sånn at du kan gå ut i skogen eller langs veien og så kan du spise hva som helst. Eller du kjenner jo igjen tingene, så du vet hva du kan spise. Men jeg tenker at for en nybegynner som meg så må jeg vite litt sånn, hva er jeg på jakt etter? Jeg kan ikke bare ta opp noe.

Ja, det er en fordel. Og det er nok også greit å ta utgangspunkt i at du leter noe spesifikt, og ikke bare begynner i et hjørne av magen og tenker at du skal kartlegge alt som vokser og gror. Det blir jo litt oppfattende.

Men jeg hadde kanskje begynt med ting du allerede vet hva er. Altså planter du kjenner til, men som du ikke har brukt i mat. Sånn som for eksempel brennnesløs, supert eksempel på det. Eller blåklokke for eksempel, kjenner jo nesten alle til. Men det er ikke så mange som har kommet på at de kan punte akvako med den. Men det kan du. Det kan man spise hele greia, eller bare det blå? Hele greia. Ja.

Ja, og så er det kanskje greit

Altså bøker er jo veldig kjekt, men det som er ulempen med bøker er at du får all informasjon på en gang, og så sitter du og spør som du kanskje spør, når finner jeg disse tingene? Hva tidspunkt? Men hvis du følger sosiale medier, sånn som det er min konto selvfølgelig, men det er ganske mange andre i Norge, og på Facebook så er det egne interessegrupper som er oppsatt til dette her, og de legger jo ting ut.

i real time, holdt de på å si. Sånn legger du ut når de finner det. Så hvis du følger en konto som holder til i ditt område, så kan du jo se når de begynner å dele ting. Det er jo en god pekepinn på at nå er det ting som spirer og går som du kan ha en god sjanse til å finne. Det var smart. Jeg følger jo deg. Hvilke andre råd har du til nybegynnere?

Den arts-databasen, kanskje en bok. Og så er det jo det å ta det i et tempo som du selv føler deg komfortabel med. Du trenger ikke...

smaker på ting, hvis du føler at det er det som er terskelen da, hvis det er skummelt å smake på ting så kan du ta, hvis du ser noe som tenker at åh, var ikke dette kanskje den så ta noen gode bilder eller plukk med deg et par stykker hjem og så setter du deg hjem og studerer litt mer og leser deg opp og kanskje hører med noen andre og så

Det er ikke en bomtur, selv om du ikke har spist det du plukket. Det handler jo om læring, og så blir du litt tryggere til neste gang. Så det er vel kanskje et tips, at ikke la noe stå bare fordi du ikke tør å smake på det. Det går an å ta det i det tempo man synes er greit. Og så, siste tipset mitt, det er vel kanskje ikke kødd med sopp. Der skal du være trygg. Ja, der skal du være trygg.

Men er det sånn for deg at du kan tenke, ja, i dag har jeg lyst på det etter middag, og så går du ut og leiter etter det? Eller kan du på en måte aldri basere deg på at du finner

Jo, med noen ting så kan jeg det. Jeg har jo også plukket en del til restauranter eller til bestillingsplukking, og da er det jo ting jeg vet hvor jeg finner. Så når du begynner å bli kjent i naturen og har gått til disse andre plassene, så vet du jo hvor du finner ting. Så nå kan jeg nok det. Nå vet jeg at i dette området her så finner jeg alltid et eller annet, og så kan jeg på en måte bare gå og hente det, mer enn at jeg går og leter etter det.

Men i starten så gjorde jeg jo ikke det. I starten så la jeg jo bare ut på en tur, ofte en plass jeg allerede hadde vært før, bare for å se hva som var der. Og så var det på en måte en positiv overraskelse hvis jeg fant noe, og hvis ikke så hadde jeg bare hatt meg en fin tur. Du har jo plukket ut noen trygge nybegynnerplanter. Hvilke er det?

Ja, vi har jo snakket litt om brannsløk og brannnesle. Det er jo trygge nybegynnerplanter, men jeg tenkte litt mer spennende, så har jeg tatt jeitrams. Den kjenner nok også mange til. Det er den der høye ugrase som får lilla blomster. Det kan man spise? Ja.

Du kan etter skuddene når de kommer nå, men der finnes det et par forvekslingsarter som kan være skumle. Men hvis du venter til litt ut på sommeren når blomstene kommer, så er blomstene kjempegod, og da er det ingenting du kan forveksle med. Den ligger ikke på noe annet.

Så det er blomstene, går det an å lage saft av, det kan jeg sende deg oppskrift på, så kan du legge ut det på blogginnlegget. Men det er kjempeenkelt, så du kan enten bare lage salt, eller så kan du koke ned den saften til en sirup og bruke det som sirup på is, eller du kan bruke gelatin i saften, sånn at du får en gelé.

Så den er kjempegod, og der er det på en måte bare vann og sukker og blomst, og så er du i mål. Og det blir godt, og det er kjempeenkelt. Og den vokser stort sett over hele Norge, eller? Den vokser alle veier. Den kommer du vel nesten ikke unna når den er i sesong. Er det noe annet jeg kan lage? Kan jeg ha den i noe middagsmat også, eller er den mer sånn søte til søte ting?

Den smaker ganske floralt og ganske masse, så den hadde kanskje blitt litt rar i en middag. Men det er masse spiselige blomster som passer best til saltet dette, som har løksmak eller som har en sterk kryddersmak som passer godt på middag. Akkurat gjætre, så det er nok ikke en av de.

Og så har jeg plukket ut granskudd. De kommer jo nå ganske snart. Og da mener jeg de lysegrønne små duskene som kommer på kippen av grantrene. De kommer nå, og så er det et ganske kort vindu for å plukke dem, men de er kjempegode. De smaker ikke sånn bittert og barnehålaktig, så du kanskje tenker at de har en ganske lett og

lett og god smak og fin tekstur så det går an å ete dem sånn som de er men jeg tenkte kanskje syrop eller gelé vi lagde syrop på det i fjor og både syropen og geléen passer kjempegodt til for eksempel ost og kjeks og den får en sånn

Det blir nesten som en slags honning, at den får en blomsteraktig smak, og så blir den mørkerød, ikke grønn, som du kanskje hadde tenkt. Så det er jo veldig sånn, du tar det ikke feil, og det blir godt. Men du sa at det er et ganske kort vindu. Betyr det at den blir giftig etter hvert, eller? Nei, den blir ikke giftig, men den blir jo til en del av treet. Ja, så det er når du ser at den er lysegrønn, man kan ta det?

Den er liksom mjuk og fin, og etter hvert blir jo de nålene mer harde og stikkete og blir en del av treet, og da er det jo ikke noe stas lenger. Så det er på en måte når den er sånn mjuk og som en liten dusk, som er på en måte synlig annerledes enn resten av treet. Men den går fint an å fryse, så hvis du plukker den nå og tenker at her er det mer enn jeg trenger å bruke akkurat nå, så kan du hive den i frysen og ta den frem senere.

Men du sa at man kan spise den sånn som den er, altså uten å koke den eller steke den eller noe? Det kan du. Jeg skal smake den. Du kan ha den i salat, eller? Ja, jeg tenker at den smaker veldig grantreft.

Ja, men det tror jeg du blir litt overrasket, for den smaker nok ikke sånn som du tenker at den kommer til å gjøre. Det som er litt viktig er jo ikke å skamplukke små trær, eller å plukke på privat eiendom uten å ha sjekket at det er greit først.

for du tar jo på en måte det som skulle ha blitt et større grantre så ta av litt store robuste trær som tåler det og ikke gå og gjette juletrefelt og ødelegge alle trærne til bonden nei, det var godt

Og hva bruker du den til? Du lager sirup og har den på salat? Jeg lager sirup, og så har jeg en batch i frysen som jeg tenkte jeg skulle lage gelé av. Jeg ser for meg at det er helt supert, som en sånn ost- og tjekksgelé. Ja, hva mer? Har du en til til oss?

Den siste som jeg har, den er litt sånn Østland-spesial. Det er russekål, den er mest her på Østlandet, så den finner du ikke i hele Norge. Men det er til gjengjeld en svarteliste art, det vil si at det er en fremmede art som sprer seg veldig fort og tar over området til lokale arter. Så der er det ingen sånn advarsel om ikke ta alt, her kan du godt ta alt. Det er en sånn vi ikke vil ta. Hva sa du om russekål?

Den heter Russekål. Når jeg sender deg et bilde, så kommer du til å si at den har jeg sett. Ja, ok. Jeg skal altså lage et blogginn legget på. Kristine skal sende meg bilder av de fem tingene som vi har snakket om, så dere også får se disse tingene. Ja, fint.

Russekollen er litt morsom, for den er nesten som en grønnsak. Du kan brekke av toppskuddet med frøklasen på, og så blir det nesten som en brokkoli. Det smaker ganske som brokkoli, og det ser litt ut som lange brokkolinisaker. Og bladene kan du bruke som du hadde brukt spinat. Så det er mer en grønnsak-sak.

Og etter hvert får han gule blomster, og de smaker litt kålaktig, og er også spiselige. Så det er kjempefint til en middagssalat, eller til grillmaten, eller gjør det litt fint på middagsbordet. Ja, men den kommer litt nærmere sommeren, da, siden du sa grillmat. Den kommer litt senere, ja. Jeg har ikke sittet denne i gang på de plassene der jeg har feilplukket den, så den kommer med meg stort.

Og hvor kan man finne den da? I en skog? Den finner du litt alle veier, egentlig. Litt i veikanten og i parkområder og i hagen. Ikke så langt dypt inn i skogen, så jeg har en mistenke om det er noe som sprer seg litt med oss mennesker. At det finnes der det finnes folk. Ja.

Er det noe jeg må tenke på når jeg finner et sted med noe spiselig? Hvis jeg finner et sted med masse ramsløk, er det noe jeg må... Det er et par ting som kan være greit å tenke på. Det første er jo, er det lov å plukke der? Har du lov å plukke der? Er det et naturreservat eller noe annet som tilsier at du kanskje ikke skal?

Og det andre er om du bør plukke det. For eksempel hvis det er langs en veldig trafikert vei, eller en plass som kan være et gjødsla med noe du ikke bør ete, eller noe annet som gjør at det kan være litt skittent, eller tilsatt noe som du ikke vil ha i deg. Det gjelder kanskje spesielt med topp som står langs veien, står jo som en svamp og suger til seg alt av forurensning. Ja.

Og det andre som er viktig å huske på, det er jo å sanke bærekraftig, altså både for planten selv, at du ikke tar så mye at du gjør skade på planten, og huske på at det er insekter og småkryp som ord er avhengig. Så hvis du finner en liten flekk med blomster, og det er det eneste som finnes, så kan det hende at byene skal få deg, og i hvert fall ikke ta alt.

Nei, ikke plukke regn til et område. For det er andre små som er av det. Insekter. Ja, insekter. Jeg er ikke så veldig på å la det stå i en kantareller i tilfelle av å komme en annen stoppentusiast bak meg. Det er noen som synes det skal vise hensyn til deg også. Det bryr de ikke så mye om. Men småklippene, det synes jeg kan være greie med. Ja.

Hva er det du blir aller mest glad for å finne? Er det kanterell? Nei, det er kanskje nye ting. Altså ting jeg enten som jeg nettopp har lært meg, som jeg på en måte er ute på jakt etter for første gang, eller at jeg bare slomper over noe som er nytt for meg, eller ikke har kjent igjen tidligere. Det synes jeg er kjempestas. Og så er jeg litt ekstra svak for spiselige blomster. Ja, blomster.

Hvor ofte har du noe i maten din som du har sanket selv? Sanker du hele tiden? Er det daglig at du spiser noe du har hentet fra naturen?

Nå har jeg fått litt pålegg hjemmefra om at jeg kanskje kan ta et bilde i stedet for å alltid komme hjem med lommen full. Det hender at det er plukket som ikke blir spist, og det er jo litt kjipt. Men akkurat nå har vi en del i kjøleskapet som vi prøver å få med noe hver dag. Det er ikke alt som kommer på bloggen. Det er ikke så spennende hvis du bare har lagt noen blomster på toppen av noe, men

Men vi prøver litt hver dag, litt for det at vi selv blir kjent med smakene og finner ut av nye ting og litt sånt også. Også for det at jeg ikke klarer å gå forbi det. Det blir litt sånn manisk at hvis jeg finner det, så må jeg ha det med meg. Men tenker du at det er en økonomisk hobby? Du sier at du ikke bruker mye penger på utstyr og sånn, men er det sånn at du kjøper færre urter for eksempel, siden du finner så mye selv?

Jeg har ikke urtet den kanskje største utgiftsposten på vårt matbudsjett, men det er jo i hvert fall ikke en uøkonomisk hobby, for som du sier så koster det meg jo ingenting. Så det er jo ikke sånn at hvis jeg hadde tenkt at jeg skulle begynne å strikke, så brukte jeg 3000 kroner på organ og oppskrifter, og så ble det en stygg grense. Så det er i hvert fall ikke uøkonomisk, men...

Nå har jeg vel solgt litt og tjent litt penger på det. Solgt til restauranter og solgt til eventer og sånt. Men ellers er det vel kanskje ikke noe du tjener masse penger på. Det er vel først og fremst det at det koster lite og er veldig kjekt. Så hvis du hadde et veldig stort urtebudsjett fra før, så kan det hende at du får redusert det litt. Det kan du si. Jeg har merket det kjempegodt. Nei, men det er en spennende hobby. Det er sånn du tenker på det. Ja. Ja.

Tusen takk for at du ville komme og lære oss alt dette. Jeg skal gå løs på brennneslen først, det har jeg bestemt meg for. Vi skal jo lage dette bloggen lenge. Du sender meg bilder av de vekslene vi har snakket om, og så kanskje vi linker til de ressursene du har snakket om. Arts-databasen, var det det?

Databanken. Artstatabanken. Og hvis man vil lære mer om dette fra akkurat deg, Kristine, hvor finner du denne informasjonen du deler? Den finner du på Instagram, på Kristine Eats Norway. Kristine Eats Norway. Da linker vi til det også. Og så helt på slutten, vi har jo snakket litt frem tilbake, og det jeg synes er litt artig, er jo at jeg er utdannet i mat, og snakker bare om penger,

Du er økonomiutdannet og snakker mest om mat. Men siden du har økonomibakgrunn, har du et pengetips til de som hører på Pengesang podcast i dag?

Ja, jeg kan jo ta et som jeg bruker selv. Jeg gir meg selv lommepenger. Jeg har en egen konto med et eget kort, og der setter jeg over en sum hver uke, og det er mine penger til kos og sløseri. Så det kan jeg bruke med god samvittighet på akkurat det jeg vil, men når det er tomt, så er det tomt. Da er det ikke noe mer kos og sløseri. Da får du heller ut og plukke noe kos.

Tusen takk for all kunnskapen du har delt i dag, og så gleder jeg meg til å legge ut bilder av disse vekstene på pengesnart.no Ha det bra! Ha det bra!

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!

Nevnt i episoden

Kristine Bakkevig

Gjest i Pengesnakk podcasten, driver Instagram-kontoen @kristineeatsnorway og deler sin kunnskap om spiselige planter

@kristineeatsnorway

Instagram-kontoen til Kristine Bakkevig, hvor hun deler sin kunnskap om spiselige planter

Ramsløk

Spiselig plante med løksmak som kan brukes rå eller varmebehandlet

Lillekonval

Giftig plante som ser ut som ramsløk, men har to blad på en stilk og ingen lukt

Brennesle

Spiselig plante som kan brukes til suppe, brøddeig, smoothie og te

Artsdatabanken

Verktøy for å finne spiselige planter, basert på registrerte funn

Blåklokke

Spiselig plante som kan brukes i salater

Gjætre

Spiselig plante med lilla blomster som kan brukes til saft, sirup eller gelé

Granskudd

Spiselige skudd fra grantre som kan brukes til syrop, gelé eller i salater

Russekål

Spiselig plante som kan brukes som brokkoli eller spinat

Kantareller

Spiselig sopp som er populær blant sankere

Pengesnakk

Podcasten som Kristine Bakkevig er gjest i

Pengesnart.no

Nettstedet til Pengesnakk-podcasten

Instagram

Sosiale medier-plattform hvor Kristine deler sin kunnskap om spiselige planter

Facebook

Sosiale medier-plattform med interessegrupper for sanking

Lyreko

Sponsor av Pengesnakk podcasten, selger produkter til skolestart

Lyreko.no

Nettstedet til Lyreko

Moderne Medier

Produksjonsselskap bak Pengesnakk-podcasten

Seiersløk

Spiselig plante som vokser i nordlige deler av Norge

Honning

Søtstoff som granskudd-syrop kan minne om i smak

Brokkoli

Grønnsak som Russekål kan minne om i smak og utseende

Ost og kjeks

Mat som passer godt til granskudd-syrop

Grillmat

Mat som Russekål kan brukes til

Salat

Matrett som Ramsløk, blåklokke og Russekål kan brukes i

Urter

Planter som brukes i matlaging

Lommepenger

Pengetips fra Kristine, sette av penger til kos og sløseri

Naturreservat

Område med spesielle naturvernregler, kan være forbudt å plukke planter

Insekter

Småkryp som er avhengig av spiselige planter

Småkryp

Små dyr som lever i naturen

Kantarell

Spiselig sopp som er populær blant sankere

Deltakere

Guest

Kristine Bakkevig

Host

Ukjent

Sponsorer

Lyreko

Lignende

5/2/2023

Leger om livet

#107. Meditasjon, helhetlig helse, stressmestring og tilstedeværelse. Med lege Ragnhild Skari Iuell.

I denne episoden snakker jeg med lege og mindfulness instruktør Ragnhild Iuell om alt i fra psykoneuroendokrinologi til meditasjon og mindfullness. Ønsker du konkrete tips til hvordan du kan føle deg mindre stresset, få mer ro og oversikt og kjenne deg mer robust er dette episoden for deg. For lydspor «Mindfulness i øyeblikket»v/ Ragnhild Skari Iuell trykk på link her.Tusen takk til ukens sponsor:https://www.csoaps.com/Alt godt,AnnetteFølg meg gjerne på:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Nyhetsbrev: https://www.annettedragland.no/Få bonusepisoder og støtt podcasten på apple podcast eller bonusepisoder annettedragland.noDisclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/27/2024

Helsetipspodden

43. Overgangsalderen. Gjest: Marianne Natvik

Gjest: Lege og forsker Marianne Natvik I denne episoden får du blant annet høre om: - Hva overgangsalderen er - Hvilke symptomer og helseplager som kan oppstå rundt overgangsalderen - Forskning på kvinnehelse og overgangsalderen - Hormonendringer - Hormonbehandling - Åpenhet og kunnskap - Hvordan kvinner kan ta bedre vare på seg selv Marianne finner du her: www.instagram.com/drmariannenatvik www.egenmestring.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Reklame/rabatt: - 10% rabatt med kode Nervus i helsekostbutikken Superstate - 10% rabatt med kode Annette10 hos Happyhikers som selger produkter for økt turglede Takk for at DU lytter. Jeg setter stor pris på om du abonnerer på Helsetipspodden, legger igjen en god vurdering og deler at du lytter.

Se mer

9/6/2022

Leger om livet

#76. Hormoner, kvinnehelse, endometriose, inflammasjon og stress. Med gynekolog Guri Bårdstu Majak.

I dagens episode snakker jeg med gynekolog og seksjonsleder ved gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Guri Bårdstu Majak. Vi snakker om kvinnehelse, hormoner, endometriose, inflammasjon og stress. Episoden er rettet mot kvinnehelse, men vil være til god nytte for alle menn som bor med en kvinne, jobber med en kvinne, har en mor eller datter eller annen person i livet som bærer to x kromosomer! Første halvdel av episoden snakker vi om hormoner, syklus og kvinnehelse, i midten av episoden snakker vi om endometriose, og siste del snakker vi om inflammasjon, livsstil og stress.Ha en kjempe fin uke! Alt godt,Annette Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne under episodeinfo på instagram.com/dr.annettedragland eller facebook.com/legeromlivet. Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/24/2020

Leger om livet

#3 Stress, å leve med eller ikke leve med.

Stress- vi vet alle hva det er, og mange kjenner det på kroppen kanskje litt for ofte. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når vi er stresset? Og er det bare skadelig for oss? Og kan stress virkelig krympe hjernen?Hva kan vi gjøre for å leve med stress og redusere de uheldige effektene? Vi tar et dypdykk i temaet stress og gir gode råd som faktisk fungerer! Stress vil alltid være i livene våre, men vi kan heldigvis lære å leve med det på en god måte.Send oss gjerne spørsmål du tenker på, temaer du ønsker vi skal snakke om eller annet du ønsker å ta opp. Vi blir veldig glade for å høre fra [email protected]ølg oss gjerne på instagram.com/legeromlivet/Følg oss gjerne på facebook.com/legeromlivet/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

10/3/2023

Leger om livet

#122. Dr. Christopher Palmer- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health

How is mental disorders related to metabolic disorders?Why is mitochondrial functioning so important when thinking about mental health?Dr. Christopher Palmer is a psychiatrist at McLean Hospital and an Assistant Professor of Psychiatry at Harvard Medical School. His clinical practice focuses on helping people suffering from treatment resistant mental illnesses. He has been involved in psychiatric research for well over 20 years. His research focuses on metabolism, metabolic disorders and their connection to mental disorders. And his work and research has led to his book Brain Energy- A Revolutionary Breakthrough in Understanding Mental Health--and Improving Treatment for Anxiety, Depression, OCD, PTSD, and More. https://brainenergy.com/Dr. Palmer has startet a grassroots movement calling for a transformation in the mental health field. As he says: Countless people are desperate for more effective treatments. We can – and must – do better.Ive been looking forward to this conversation for a long time, and I cant wait to share Dr. Palmers important knowledge with you. In the episode we will discuss mental health, metabolic health, mitochondrial functioning and how diet and lifestyle can heal us.For more from Dr. Christopher Palmer:https://www.chrispalmermd.com/Alt godt,AnnetteFollow me on:instagram.com/dr.annettedragland facebook.com/legeromlivet. Få bonusepisoder og støtt podcasten på Apple eller Spotify.Disclaimer: The content of the podcast and on the website is not intended to constitute or replace professional medical advice, diagnosis, or treatment. Always seek the advice of your doctor or other qualified healthcare professional if you have questions regarding a medical condition. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/7/2022

Leger om livet

#71. Mat, spiseforstyrrelser og sosiale medier. Med forsker Camilla Lindvall Dahlgren.

Den 2. juni markeres Verdensdagen for spiseforstyrrelser. Dette er en viktig dag å markere og et viktig tema å snakke om, og jeg har derfor fått med meg en svært kompetent forsker til å snakke med meg om dette temaet denne uken. Camilla Lindvall Dahlgren har en mastergrad og doktorgrad i psykologi fra UiO, og har jobbet med forskning på spiseforstyrrelser i 13 år og kan mye om dette temaet. Jeg har mange spørsmål om dette temaet, for hva er egentlig de ulike spiseforstyrrelsene? Hva er symptomene? Hvordan kan man forebygge? Og ikke minst hvordan kan man behandle? Det og mye annet snakker vi om i dagens episode. Om du har noen spørsmål eller tilbakemeldinger skriv gjerne til meg på instagram.com/legeromlivet eller facebook.com/legeromlivet. Ha en kjempe fin uke! Alt godt, Annette Disclaimer: Innholdet i podcasten og på nettsiden er ikke ment å utgjøre eller erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling. Søk alltid råd fra legen din eller annet kvalifisert helsepersonell hvis du har spørsmål angående en medisinsk tilstand. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/8/2023

Wolfgang Wee Uncut

Bjørn Hofmann | Fremtidens Designerbarn, Genmodifisering Av Barn, Syntetisk Foster, Kunstig Livmor

Wolfgang Wee Uncut #336: Bjørn Hofmann er professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet på Gjøvik og professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo....

Se mer

3/26/2023

Wolfgang Wee Uncut

Annette Dragland | Stress, Kreft, ADHD, Søvn, Kaffe, Koffein, Kvinnehelse, Kjøtt, Leger Om Livet

Wolfgang Wee Uncut #369: Annette Dragland er lege, driver podcasten "Leger om livet", og har tidligere jobbet som fastlege og har de siste årene jobbet som lege i spesialisering i hudsykdommer....

Se mer

Laster