‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

9/1/2025

624: 9 måneder på tur med barn. Hvordan få til det?

Familien Saveska, bestående av Slavitsa, mannen hennes og to barn, skal på et ni måneder langt reiseeventyr. De har betalt ned boliglånet på under fem år ved å leve bevisst og uten dyre hobbyer. Reisen inkluderer Makedonia, Thailand, Malaysia, Vietnam, Indonesia, Filipinene og Spania. Slavitsa jobber 20% under reisen, og barna skal ha hjemmeskole. De ser på reisen som en mulighet til å bli bedre kjent med hverandre og oppleve verden.

01:40

Paret betalende raskt ned boliglånet for å unngå gjeld og sove bedre, til tross for økonomiske ulemper.

06:23

Familien har oppdaget glede i reiser, spesielt til Makedonia, for å opprettholde tette familiære bånd.

10:20

Familien planlegger en lengre reise i Asia og Europa, samtidig som de tilpasser skole og arbeid for barna.

17:41

Familien planlegger lang reise med budsjett, reflekterer over rikdom og opplevelser, og får varierte reaksjoner fra venner.

24:06

Mange kan oppnå økonomiske mål gjennom bevisste valg og små oppofrelser, selv om det krever styrke og fokus.

Transkript

Nevnt i episoden

Saveska-familien

Familien som skal på et ni måneder langt reiseeventyr. Nevnes gjentatte ganger i intervjuet.

Makedonia

Hjemlandet til familien Saveska. De skal besøke familie der flere ganger under reisen.

Thailand

Første stoppested på familiens reise. De skal tilbringe tid på tre ulike steder i Thailand.

Malaysia

Et av reisemålene til familien Saveska i Asia.

Vietnam

Et av reisemålene til familien Saveska i Asia.

Indonesia

Et av reisemålene til familien Saveska i Asia.

Filippinene

Et av reisemålene til familien Saveska i Asia.

Spania

Siste stoppested på familiens reise før de returnerer til Norge.

Viber

En app som Slavitsa bruker for å kommunisere med familien i Makedonia.

Instagram

Sosial mediaplattform som familien bruker for å dele opplevelser fra reisen.

Prosjekt Reiseventyr

Instagram-kontoen til familien Saveska hvor de deler opplevelser fra reisen.

Lise Vermli

Programleder for podcasten Pengesnakk.

Sats

Sponsor for podcasten, nevnt i begynnelsen av episoden.

Ekstra

Sponsor for podcasten, nevnt flere ganger i episoden.

Fiken

Sponsor for podcasten, nevnt mot slutten av episoden.

TV 2 Play

Nevnt i forbindelse med en ny sesong av et program.

H&M

Klesbutikk nevnt i forbindelse med en kåpe Slavitsa kjøpte.

Deltakere

Host

Lise Vermli

Guest

Slavitsa Saveska

Sponsorer

Sats

Ekstra

Fiken

Poeng

Svaret på å nedbetale boliglån raskt er å være kjedelig.

Familien fokuserte på å unngå unødvendige utgifter og abonnementer.

Å ha banken bak ryggen hele tiden er skremmende.

Familiens følelse av å være i gjeld før de betalte ned boliglånet.

Det var økonomisk sett et dårlig valg å betale ned boliglånet så raskt.

Boliglån er et gunstig lån på grunn av inflasjon.

Vi sover mye bedre av å ikke ha boliglån.

Familiens prioritering av mental helse over økonomisk gevinst.

Livet vårt er ganske billig.

Familien lever et enkelt liv med få unødvendige utgifter.

Vi har alt vi trenger. Vi trenger ikke noe mer.

Familiens perspektiv på rikdom og materielle goder.

Nå eller aldri.

Familiens begrunnelse for å reise nå mens barna er unge.

De aller fleste kan unne seg noe lignende.

Oppfordring til å fokusere på mål og bevisste valg.

Påstander

Familien nedbetalte boliglånet på under fem år med vanlige jobber og lønn.

Et bemerkelsesverdig eksempel på å prioritere gjeldsfrihet.

Familien reiste verden rundt i åtte måneder.

Et bevis på at det er mulig å kombinere gjeldsfrihet med opplevelser.

Familien har ingen dyre hobbyer og bare fire faste abonnementer i måneden.

En enkel livsstil som bidrar til å spare penger.

Familien prioriterer reising og opplevelser.

Et alternativ til tradisjonelle familieverdier og prioriteringer.

Det er mulig å kombinere en lang reise med hjemmeskole.

En familiens erfaring med å kombinere utdanning med opplevelser.

Lignende

Laster

Ungene har vokst ut av dem. Klar for å prioritere deg selv i høst? Nå får du fri trening 5-1. november og fri innmeldingsavgift hos Sats. Oppdag gruppetimer, treningsklede og fellesskap. Tilbudet gjelder til og med 15. september for nye medlemmer ved 12 måneders pinning. Mamma? Ja? Hva gjør sola på natta? Den sover i senga si. Hvor lang er en gitar? Den er som en lang pinne. Hva skal vi ha til middag?

Vanskelig å vite hva du skal lage til middag? Sjekk ut middagsdisken i din nærmeste ekstra butikk. Der finner du alltid raske, gode og billige middager. Tenk på noe annet. Vi har tenkt på middag. Hos ekstra. Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermli, og jeg snakker om penger og økonomi. I dag med en av mine lyttere. Denne familien viser hvordan man kan leve verdibasert, prioritere opplevelser, og samtidig ha full kontroll på økonomien.

Så i dag skal du få møte Slavitsa, en utrolig inspirerende lytter. Hun og familien på fire har gjort noe de fleste bare drømmer om. De har sagt pause til det vanlige livet i Norge og pakket kofferten for å reise verden rundt i hele åtte måneder. Velkommen hit. Tusen takk, Lise. Det stopper jo ikke bare der. Den du, familien din og du har rukket og betalende boliglånet på under fem år.

Dere har helt vanlige lønn og vanlige jobber?

Ja, det har vi. Hvordan fikk dere det til? Kan vi begynne med det? Ja, nei, det er litt som følger om at du har kommet med det viktigste og samtidig spørsmålet som er vanskeligst å svare på. Fordi det er ikke bare en ting som jeg kan si, det er akkurat denne tingen som har gjort for at vi klarte det. Men jeg tenker det er en samfunn

sammenslåing av mange forskjellige ting. Og så er vi litt heldige at vi er begge to, både meg og mannen min, ganske like angående hvordan man behandler penger og hvordan man slåser bort penger. Vi har ikke noe dyre hobbyer. Vi har i måneden kun fire fakturer. Det betyr at vi ikke har noe

unødvendige abonnementer. Og når man tar de to tingene, så kan man fastslå om at vi er ganske kjedelige. Så ja, det er kanskje det som er svaret. Svaret om å kunne nedbetale boliglån i under fem år er å være kjedelig. Ja, vi sier det. Hvorfor var det viktig for dere to å betale ned boliglånet så fort?

Ja, vi er egentlig som personligheter noen som ikke liker å stå i gjeld. Før vi har tatt boliglånet så har vi aldri før opplevd å ha gjeld. Så det var noe skremmende på en måte å ha så mye gjeld da. Å ha banken bak ryggen hele tiden.

Og så sier man veldig gjerne, jeg har kjøpt meg en leilighet, dette er min leilighet. Men nei da, det er faktisk ikke det. En god del, eller en ganske, ganske, ganske god del av boligen er ikke din med det samme du kjøper den. Med mindre du har en synssykt god belønningsgrad med det samme du kjøper den. Men det har ikke de aller fleste kjøpt.

Så det var kjempeviktig for oss å bli kvitt boliglånet så snart som mulig. Og jeg vet om at det var økonomisk sett en ganske dårlig valg,

For boliglånet er en god lån å ha. Det blir spist opp av blant annet inflasjon, og hvis du betaler bare litt, eller drøyer det i 30 år, så kan du bruke overskuddet for å investere i for eksempel aksjer eller fond som er mye mer lukrative enn boliglånet.

Altså, man betaler 5 prosent, for eksempel, rente på boliglånet, og i lengden så tjener man 10 prosent av å ha pengene i fond. Men likevel så valgte dere ikke det. Ja, det valgte vi ikke, fordi vi sover mye bedre av å ikke ha boliglån.

Det var grunnen for at vi har gjort det. Vi har faktisk tatt ut en god del penger vi har hatt i fond på en veldig dårlig tidspunkt. Men det er vi veldig fornøyde med. Vi lever veldig godt med beslutningen, og så er det kjempedeilig å ikke ha boliglån.

og heller bruke overskuddet av å investere, investere eller gjøre sånn som vi har gjort nå, spare pengene til en pott som skal brukes opp ganske fort.

Men mens dere nedbetalte boliglånet i en høy hastighet, var det noe reising under den tiden, eller var det mer reisedrømmer dere holdt på med da? Ja, det var veldig mange reiser. Vi bruker, livet vårt er egentlig ganske billig, eller vi bruker ellers ikke så veldig mye penger. Men reising, det bruker vi veldig gjerne penger til.

Vi har bodd i Norge i 13 år nå, og vi har egentlig ikke reist så veldig mye før vi fikk barn nummer 1, som var for litt over 10 år siden.

Men da vi fikk henne, da ble sånn eventyrlisten våknet, eller vi oppdaget om at vi liker oss på tur. Det tror jeg er omvendt for så mange. At de er sånn unge og eventyrlistende, og så kommer familieperioden, og da kan vi være hjemme. Nei, jeg vet ikke hva som skjedde. De siste ti årene har vi vært på 18 utenlandske reiser.

Og dette ikke inkluderer treiser til Makedonia som er hjemlandet. For der er det ikke ferie. Der er det litt plikt.

Vi liker oss veldig godt der, så vi reiser til Makedonia to ganger i år, sikkert. Men det er en kort reise i uke. Har dere mye familie der? Vi har hele familien der, så vi har ingen familie her i Norge. Det er bare oss fire, altså to voksne, to foreldre og to barn.

Så det er kjempeviktig for oss å holde den tette kontakten med familien vår i Makedonia. For vi har en litt som kultur, så er vi veldig tett knyttet med familien. Vi liker å være i nærheten av familien.

Så jeg snakker med Makedonia daglig på Viber. Enkelte dager så synes jeg det er alt for mye. Det kunne vært fint å slappe å ringe noen akkurat i dag. Ja.

Men i lengten er jeg veldig glad på at både jeg og barna mine har en sånn tett forhold til bestemmedere, vestvedere, tanter, kusiner og fettere. Så vi har en veldig stor familie i Makedonien som vi elsker å tilbringe tid med. Og de er dessverre ikke så flinke til å besøke oss. Så da må vi...

Ta den byrden og reise dit. Skjønner. Og nå skal dere jo reise masse. Kan du fortelle om hvordan ideen kom, og hvordan dere begynte planleggingen, eller skjønte at det her var noe dere kunne få til?

Ja, det er egentlig noe som vi har ønsket oss i veldig mange år. Hvis jeg tenker meg om, så har vi nok begynt å se på mulighetene litt før korona. Og så, naturlig nok, så ble det ikke noe av det. Og så begynte vi igjen å tenke på det og planlegge litt. Det var vel...

slutten av 2024 kanskje noe sånn og et halvt år senere så er dere klare til å dra? ja, vi er ganske så klare enkelte ting er vi har planlagt hele reisen og enkelte ting er allerede bestilt

men vi tenker at vi tar litt som land på land nesten for planen er at vi skal først tilbringe litt tid i Makedonia så får barna tid til å vare sammen med kusiner og fettere uten at de må forte seg med leken for det har de gjort alltid da vi var dit en uke går så fort

Men nå setter vi litt tid for at de skal kunne kose seg med familien i Makedonien. Og fra Makedonien så setter vi kursen mot Asia. Første stopp blir Thailand. Tre steder i Thailand. Og så fortsetter vi til Malaysia.

og så blir det litt rekkefølgen er fortsatt ikke helt spist men det blir i hvert fall Thailand, Vietnam Malaysia, Indonesia Filipinene før vi går tilbake til Makedonia litt og til slutt tar vi en måned i Spania før vi kommer tilbake i Norge sommeren 2026 Har dere da måttet sakte opp jobbene deres begge to? Ja og nei

Jeg er så heldig til å ha en arbeidsgiver som tok dette avgjørelsen min på strakk arm og var veldig spent på mine vegne. Og det er noe som

sjefene ellers ikke er så veldig giret på. Særlig fordi jeg har begynt jobben for ett år siden. Og så vil du ha pauset et helt år. Ikke sant. Ja, det blir vel ikke ett år da. Det blir sånn ni måneder. Men ja, så jeg fikk gradert permisjon. Jeg kommer til å jobbe kun 20 prosent i tiden vi er borte.

Og så får jeg lov til å komme tilbake til full stilling i juli 26. Og det er jeg kjempeglad for. Ikke bare for den økonomiske delen, men for at jeg skal ha et sted å komme tilbake til.

Det hadde vært veldig mye hassel hvis jeg måtte finne meg en helt ny jobb og være i en søknadsprosess mens jeg er borte. Det hadde ikke gått, faktisk. Nei, det skjønner jeg veldig godt. Som sagt, veldig heldig å ha en arbeidsgiver som er villig til å gi meg fri når jeg har lyst til det. Bare fordi jeg har lyst til det.

Og så at jeg kan komme tilbake. Så det er jeg faktisk veldig, veldig glad for.

Og hva med barna? Hva synes de om å være borte fra skole og venner og fritidsaktiviteter så lenge? Er de spente på reisen? Ja, det er de faktisk. Minje er bare fire år. Hun skjønner vel ingenting. Så hun bare vet at vi skal reise, og det er det som er viktig for henne. Hvordan hun innbilder det hele, og

det aner ikke jeg men hun er faktisk veldig vant til å reise så hun vet hele drill hun er vant til å komme seg til

flyplassen og ja. Min fireåring har ikke pass og har aldri flytt. Nei, ja. Ja, ja, men det er derfor det er så bra at vi er så forskjellige, ikke sant? Ellers så hadde hele samfunnet ikke kunne fungert.

Tilbake til spørsmålet. 10-åringen er veldig spent. Hun skjønner veldig godt hva det innebar. Hun var veldig spent på hele opplegget da hun hørte det. Men hun hadde egentlig ikke så veldig mye koll på hva det betyr. Så vi måtte til verdenskartet og vise henne at vi skal hit og hit, og så reiser vi dit. Så der vi flyr og blir.

Det er faktisk snakk om litt mer enn 10 flyreiser, flyturer. Så det er en del ting som må på plass. Men hun er veldig spent. Og så håper vi om at det går an at vi beholder en form for samarbeid med skolen. Det blir viktig både for oss og for henne.

Og så håper vi at det blir en reisebrev, presentasjon-aktig opplegg, at hun kan jobbe frem til noe som hun kan sende til vennene sine. Men hun har allerede avtalt om at hun skal ringe den og den og den på lørdag morgen.

hvilken tid på dagen det blir, det er jeg litt usikker på, fordi vi blir minst fem timer foran norsk tid. Så ja, men det ordner vi etter hvert. Men hun

er veldig spent. Hun er faktisk vår reiseleder når vi er på flyplassen. Så hun har de siste tre-fire årene fått den oppgaven om å vise oss hvor vi må gå for å nå gaten vår.

Så hun har den oppgaven. Ikke alltid så veldig bli til å være vår reiseleder, men vi var litt strenge på at hun må lære seg det. For målet vår som

Foreldre er vel det at vi skal ruste barnevårene for å kunne klare seg selv, eller klare seg på egen hånd når den tid kommer. Og hvordan er det når man skal reise i skoletiden? Da må du søke ut av skolen og ha hjemmeskole? Eller bort til skole? Det blir en hjemmeskoleopplegg. Så en av oss skal stå for foreldre.

eller skal stå formelt som den som holder undervisningen. Men jeg tror vi deler litt på det, uansett. Mannen min er uddannet gymlærer, så en del ting skal han ta seg av, vel? Men kanskje vi deler på mat og helse. Vi finner en måte som skal fungere for oss. Vi er fortsatt litt usikre på hvordan

Vi legger hele den hjemmeundervisningen, om vi har det på et tidspunkt på dagen, hvor formelle vi blir. Så den tingen så tror jeg at vi må ta det som det kommer. Vi lager en plan på hva hun må gå gjennom.

Og det er viktig for oss at hun har en like stilt undervisning som hun hadde hatt det på skolen. Men det blir vel ikke noe rom hun skal sitte i, ikke noe klasserom i hvert fall. Kanskje stranda blir klasserommet vårt? Jeg vet ikke. Å, det høres herlig ut. Når dere bestemte dere at dere skal ta mellom et halvt år og et helt år å reise,

Visste du da hvor mye dere måtte spare sammen, eller hadde dere satt til side i penger, eller hvordan klarte dere på et halvt år å bli klare til å reise økonomisk sett? Ja, det var faktisk noe som mannen min har regnet ut litt, ut fra priser på både flybiljetter og steder å bo, samtidig hva som er vanlig

med kost og utgifter på de enkelte stedene. Vi besøker vel steder som er veldig turistaktige, og da kan man vel ikke stole helt på tall man får ved å google frem hva er...

utgiftene for mat og sånn. Men ja, det var mannen min som sto for det og regnet ut hvor mye sirka vi trenger. Og så setter vi en god buffer til til den summen bare for at vi skal være sikre på at vi har nok penger.

Og det skal nok hjelpe litt i beregningen at jeg kommer til å jobbe litt. Du jobber dine 20 prosent, ja. Så du har inntekt under reisen, men kan du fortelle hvor mye dere regnet med å bruke på de 8-9 månedene? Ja, vi tenker, eller estimatet er mellom 350-400 000 kroner.

Skjønner. Kan jeg spørre deg, hva tenker du på som rikdom? Eller hva betyr rikdom for deres familie? Jeg ser at du tar dette opp veldig ofte i podcasten din. Og så har jeg hatt en tanke om det før også, men så begynte jeg faktisk å tenke litt mer om tingene

Jo eldre man blir, jo mer av sånne ting blir viktige for enkelte, kanskje. Kanskje ikke for alle. Jeg hadde bursdag i april, og så er vi en liten gjeng som vi samler oss og feirer. Sånn vennergjeng, da. Og jeg visste om at de kommer til å samle penger, og de ville kjøpe meg noe.

Og jeg gikk til hun som jeg visste kommer til å være ansvarlig for gavekjøpet. Og så sa jeg, du vet, jeg har alt jeg trenger. Jeg trenger ingen til. Vær så snill, ikke gi meg gavekort som jeg bare glemmer å bruke. For det er veldig sort å glemme en gavekort. Og så sier jeg, ja, jeg har ikke lyst på spa tidligere.

Jeg trenger ikke klar eller sko. Jeg har alt jeg trenger. Vær så snikkel. Ikke gi meg noe. Og så sa hun, nei, nei, nei, men det kommer vi ikke til å gjøre. Ja, ta det med ro. Det blir noe som er en veldig liten ding, da. Og så kommer de med kurv.

med masse forskjellig deilig mat inni den. Og det var jeg faktisk veldig glad til å få. Jeg visste ikke om jeg kommer til å bli så glad til å få kurv med masse forskjellig deilig mat inni. Og der fikk jeg sånne små ting som koster en del, som jeg aldri hadde brukt penger på, men som jeg synes fortsatt er kjempedeilig å kunne smake.

Så ja, det er sånn mine tanker om rikdom er. Jeg har alt jeg trenger. Jeg trenger ikke noe mer. Barna mine trenger ikke noe mer. Så jeg føler meg veldig rik. Jeg har ikke bil, og vi har ingen planer om å ha bil. Vi bor på 100 kvadratmeter.

Vi har ikke hvilet på 250 som de aller fleste, kanskje det er dumt å si aller fleste, men en god del nordmenn bor i når de er fire personer. Og igjen så tenker jeg at vi som familie har alt, og at vi trenger ikke mer enn det vi akkurat i dag har.

Hvordan har venner og kollegaer reagert når du har sagt at dere skal reise så lenge? Jeg har fått veldig mange overraskende blikk av folk som var veldig spente på våre vegne, og så var det så kult at dere gjør dette.

Og så fikk jeg også en del som var litt sånn, hæ? Hvorfor vil du gjøre det? Så det var en liten spritt. Og det tenker jeg er naturlig, på en måte. For ikke alle ser reisingen som noe som er gøy og kos. Det er en del som synes det er mas og støy og...

Men de aller fleste reagerte veldig positivt til det. Jeg husker jeg snakket med faren min, og så lagde jeg inn planen, og mamma var litt sånn «Ja, så bra da, god reise!»

Og så var pappa litt sånn, ja, ok. Og så sier han, ja, men pappa, du vet, vi er unge nå. Vi bør reise nå, mens vi kan se verden og oppleve ting. Og så har vi litt sånn, ja, dere som ikke har sett verden, eller? Så ja, jeg kan ikke si om at vi ikke har sett verden. Men, for den er så stor, og vi har lyst til å oppleve den.

Så derfor går den tanken denne veien. Og så tenker jeg det er litt sånn nå eller aldri. Hun som er på 10 år blir snart i en fase i livet hvor det blir vanskeligere å få henne ut av skolen og sette kursen mot en reisemål.

Så jeg tenker det er akkurat riktig tidspunkt til å gjøre det nå. Vi burde kanskje ha gjort det tidligere, men ja, det får vi ikke gjort noe med akkurat nå. Og så tenker jeg det er mange som tenker «Oi, det hører så kult ut, men det kunne jeg aldri gjort, eller det kan ikke vi få til». Hva vil du si da? Er det mulig for flere? Ja, jeg synes det er mulig for veldig, veldig, veldig mange.

For man bruker ellers penger på ting man ikke er veldig klar over. At pengene bare flyr ut av vinduet, eller ut av bankkontoen i hvert fall. Så jeg kan liksom innse at det ikke er noe som alle kan unne seg. Men noe lignende kan de aller aller aller fleste unne seg. Fordi det går...

på at man har et mål, og at man har bevisste valg i livet. Og at det ikke blir fristende med små

fristelser underveis. At man står imot fristelser for å oppnå målet. Men da må man ønske seg det veldig stert, da. Å bli klar over målet, og så at man er klar, eller vi offrer noe, da. Hva tenker du du har offret? Ja, det er liksom, for oss da, så er det ikke noe å offer, for vi er sånn som vi er. Vi bruker ikke

Vi har ikke noen dyre hobbyer. Vi er ikke så veldig glad til å gå ut og spise. Jeg har hatt i de 13 årene her i Norge, så har jeg bestilt mat tre ganger, tror jeg. Så det går på sånne små valg som i lengden utgjør en stor forskjell. Så det er ikke bare å ha med handleposten på Rema, men liksom...

Alle de små tingene da, som utgjør en veldig stor forskjell når de gjøres kontinuerlig gjennom mange år. Så ja, kort sagt til å svare spørsmålet, ja, jeg syns og kan nesten

skrive under at de aller fleste kan undersøye det, bare hvis de har en klar mål som de er villige til å offre noe for å kunne nå. Hva med boligen deres mens dere er borte? Har dere leid ut eller vurdert å lei ut? Ja, det er et spørsmål jeg fortsatt ikke har svar på. For jeg ser...

Jeg ser at det blir en del penger av å leie ut, selv om man må skatte, og man må ordne med at man skal vaske den ordentlig, og sånne ting. Men vi er fortsatt ikke helt sikre på hva vi gjør, og det er stort sett fordi, selv om det er en lang periode, så er det egentlig ikke så langt da.

Så det er ikke så enkelt, tenker jeg, å finne noen som kan flytte inn akkurat den dagen vi går ut av landet, eller vi reiser ut av landet, og de kan flytte ut akkurat den dagen vi kommer tilbake.

Men jeg ser fordelene, men så er jeg litt usikker med de ulempene. At noen skal sitte på sofaen min. Kanskje jeg er litt sær. Men den delen er fortsatt ikke helt...

besluttet, for å si det enkelt. Skjønner. Dere har jo begge bakgrunn fra Makedonia, og da lurer jeg på om du har tenkt på noen sånne ting i møte med nordmenn, ting dere tenker annerledes om penger, fordi dere kommer fra et annet sted, eller som dere har vokst opp med. Ja, det synes jeg er en stor forskjell. Det er kulturforskjell i det store og hele.

Og jeg kan se at vi er litt bortskjemte her i Norge. Vi har det alt for godt. Det er alt for enkelt liv. Vi har ikke de store problemene som veldig mange i verden har det. Vi har rent vann, vi har mat på bordet, vi har trygge hjem, og vi har land som ...

tenker på oss da, på en måte. Sosialt sikkerhetsnett, ikke minst. Så jeg er oppvokst med mamma som sier, ja, jeg skal til akkurat den butikken, for der kan jeg kjøpe brød for en kroner mindre enn i den som er i samme bygge.

Og det har jeg ikke skjønt helt til jeg flytta ut hjemmefra og begynte å gjøre det selv. Uten at jeg har noe... Det var ikke en bevisst handling. Det var litt på autopilot. At jeg gidder ikke å betale mer hvis jeg kan betale mindre. Og den tanken har jeg hatt hele veien. Ikke bare med brød og melke, men også...

Av å avvente å kjøpe den skikkelig gode kåpen, fordi man vet at den kommer på tilbud på et tidspunkt. Og akkurat på den tidspunktet skal jeg se det, og akkurat da skal jeg kjøpe den. Og da blir den mye penere. Da blir det plutselig mye mer spennende å ha det. Jeg ser på meg at jeg har blitt litt opptatt av å

si fra at jeg har kjøpt den på tilbud. Jeg vet ikke hvorfor det er viktig for meg, men det er det faktisk. Så hvis noen sier fin kåpe? Ja, da sier jeg, vet du hva? Den var på tilbud. Den kjøpte jeg for 200 kroner. Det her er faktisk gjort for, ja, når vi, apropos kåpe, jeg gifta meg her i Norge, og da så jeg en veldig fin hvit kåpe på H&M.

Likte den kjempegodt. 600 kroner var det. Nå snakker vi litt om 2012 da. 600 kroner, tenkte jeg, nei nei, den var altfor dyr. Og så litt sånn mot slutten av sesongen, så ser jeg 300 kroner. Nei, den, ja, den var liksom 300, det er kjempegodt tilbud da. Men nei da, kanskje jeg trenger den ikke, likevel ikke. For jeg har jo en svart kåpe, så det går bra.

er jo ikke senere 200 kroner nå, nå kjøper jeg den så ja, det er det er sånn jeg fungerer og det er derfor jeg sa i sted at jeg ikke føler at jeg offrer noe for det er sånn jeg er hadde det ikke vært sånn så hadde det kanskje vært litt vanskeligere da å stå å stå i det i en så lang periode da

Men i og med at jeg ikke føler at jeg offrer noe, så er det kjempe lett. Og andre veien, er det noe som livet i Norge, eller hvordan vi gjør ting her, som har endret synet ditt på penger? Jeg er ruddønnet økonom, og

men har aldri jobbet med utdannelsen min i hjemlandet. Jeg jobbet som journalist på TV og programleder. Så jeg har aldri hatt den tanken på at nå skal jeg bruke kunnskapen

for økonomien at den kunnskapen skal gjenspeile personen og økonomien min det har jeg aldri tenkt så veldig mye om men kanskje fordi jeg har begynt å følge veldig mange sånne smarte folk som er villige til å gi kunnskapen til andre så ble jeg litt mer bevisst på pengebruken

Men jeg tenker fortsatt at det er veldig mange ting som nordmenn er...

veldig bevist på da og så er det veldig mange andre for eksempel ja, man sier ja, men det er så dyrt med akkurat den drinken på 150 kroner og så ser man at det samme personen har drukket en cola og take away kaffe på vei til jobb

Det blir litt sånn at man sier seg imot. Eller sier man det? Man sier imot seg selv. Ja, man sier imot seg selv. Noe som dere skal legge ut på denne reisen. Hva tenker du at dere voksne og barna får ut av en sånn reise? Hmm.

Ja, først og fremst så tenker jeg om at vi kommer til å bli kjent med hverandre på en helt annen måte. For livet som småbarnsforeldre, det er så hektisk. Det er så mye hending og levering og apper som må følges. Det er veldig mye som skjer i hverdagen som stjeler både oppmerksomhet og tid, ikke minst.

Så jeg føler at vi kommer til å ha den tiden som vi alltid hadde lyst til å ha, for å kunne bruke det for å gjøre ting saktere. At vi skal bo på steder vi aldri har bodd i. Vi skal lære om deres kultur. At vi blir mer oppmerksom på at de tingene vi har i livet,

Vi er altfor vant til å ta tingene for gitt. Så jeg føler at den hele reisen skal handle om at vi skal ha tid for oss selv. At vi skal ha tid til å lese ferdig den boka fordi vi har lyst til det.

Vi skal ha tid til å ha en veldig slapp morgen når vi lager mat eller vi lager frokost i en time. Og så at vi blir kjent med andre kulturer på en helt annen nivå enn det man kan bli kjent med når man er på ferie, ferie, øykesferie.

Så målet med hele reisen er å senke skuldrene, leve sakte og ha tid for både oss selv, men til barna også. Og du har planlagt å dele under reisen på Instagram? Ja. Hvor kan de som hører på finne brukeren din? Ja, vi føler det hele prosjektet vårt er en reiseventyr. Og det er sånn vi heter på Instagram. Det er prosjektreiseventyr.no

Jeg prøver å dele det som vi synes er inspirerende for andre.

og jeg håper at veldig mange blir glad for å kunne se en annen liv enn A4-livet så ja det er prosjekt reiseventyr følg meg og takk for at du kom hit og fortalte om deres prosjekt reiseventyr takk for at jeg fikk være med moderne media

Mamma? Ja? Hva skal vi ha til middag? Vanskelig å vite hva du skal lage til middag. I middagsdisken hos Ekstra har vi samlet raske og gode middager og satt ned prisen på ingrediensene. Nå er det italienske uker, og med 500 gram kop laksefilet til 120 kroner kan du lage laks med apelsinsaus. Så tenk på noe annet. Vi har tenkt på middag. Hos Ekstra. Fiken er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at du også kan starte din egen bedrift med fiken?

Visste du at man kan skru på umiddelbar spenning? Nei, hvordan da? Sånn her Jeg er 100% sikker på at du er forælder Hvem er det som lurer meg? Dette er next level ondskap, rett og slett Du kan ikke stå på noen som helst Særlig ikke om at sånn Så foreder kommer med ny sesong? Ja Det stemmer Ny sesong av foreder fra 5. september Skru på høsten på TV2 Play