4/27/2026

288: Din viktigste pengevane

Lise Wermli fra Pengesnakk deler sin viktigste pengevane: autosparing. Hun startet som 16-åring og forklarer hvordan faste, automatiske sparetrekk har skapt økonomisk frihet, boligeierskap og trygghet, selv gjennom livshendelser som skilsmisse. Episoden oppfordrer til å 'betale seg selv først' for å bygge formue og økonomisk selvtillit over tid, uansett alder eller inntekt.

00:33

Kontroll over økonomien gir muligheter, frihet og trygghet, og denne episoden tilbyr tips for å komme i gang med sparing.

10:21

Spar smart ved å automatisere sparingen din, så du kan ta økonomiske valg uten stress og bekymringer.

26:09

Begynn å spare tidlig, selv med små beløp, for å dra nytte av renters rente over tid.

Transkript

Hei, og velkommen til Pengesmakk. Jeg heter Lise Wermli, og jeg er veldig glad i penger, ja.

Det er muligheter og friheter og trygghet. Det kommer med det å ha kontroll på og overskudd i økonomien sin. Og det er det pengene kan drømme, og det er det jeg vil at din økonomi skal gi deg også. Muligheter, frihet og trygghet.

Denne episoden, eller det her er i hvert fall min plan for denne episoden, at når du har en venn eller bekjent kollega som trenger å få mer kontroll på finansene sine og orden på penger, så spør de kanskje deg, fordi du er en som sparer å ha kontroll.

Men hvor skal de starte? Å anbefale pengesnakk er jo en god idé, synes jeg, naturlig nok. Men hvor skal en som er ny starte? Det er i hvert fall et problem jeg har run into noen ganger i det siste. Det er et hav av episoder her nå. Så dette er en sånn naturlig første episode, så du kan si start med den. Episode 288. Den episoden om den ene vanen.

Og så håper jeg så klart at du som har vært her lenge også vil sette pris på denne påminnelsen. Enten du gjør dette allerede, eller starter med det nå, eller som et lite fåtal av ultimate pengenerder som hører på denne podcasten, ikke automatiserer, fordi det er så gøy å gjøre alt selv manuelt.

Jeg sa vane, men det er nesten så vi ikke kan kalle det en vane, fordi det går så automatisk etter du har begynt med det. Men så er det så verdifullt at jeg ikke vil at du skal undervurdere kraften, så start med denne vanen. Stol på meg. La meg begynne med å fortelle da jeg gjorde dette for aller første gang. Og forresten, hvis du er ny her, kanskje det er du som har en venn eller en velmenende mor eller noe som sa «hør på dette».

Jeg har spart nesten hele livet. Jeg er god med penger. Det er masse annet jeg er dårlig på, men ikke penger. Noen ganger når jeg snakker om økonomi, så høres det litt provoserende ut at dette blir så enkelt og morsomt for meg som det kom så naturlig for.

Men så har jeg sett det skje mange ganger at penger kan bli enkelt og morsomt for deg som hører på også. Noen som har hatt et tungt forhold til penger som etter en liten snuoperasjon eller bare en litt annen måte å tenke på dette med økonomi på, så har det blitt enkelt og morsomt. Du trenger ikke gjøre det til hele personligheten din at du er god med penger. Men det har så mye å si.

Vi kan ikke i 2026 og fremover tenke at vi gidder ikke å bry oss så mye om penger. Eller, vi kan tenke det, men da må du enten ha masse, masse, masse av dem, eller hvis du ikke bryr deg så mye om penger, så kommer du til å ende opp med mindre valgfrihet, mindre trygghet, og sånn at du ikke kan tenke deg å bry deg så mye om penger.

enn om du tar kontroll, lager sparekonto, lager en sparebane, tjener penger, og får pengene til å jobbe for deg. Det er da det blir ordentlig morsomt. Jeg, det er mange av dere som har hørt denne historien før, alltid når jeg holder foredrag, så går jeg bak til det smarteste jeg noen gang har gjort med penger. Og det startet med et litt sjokk eller et stress. Helt tilfeldig, i en samtale, så nevnte mammaen min at

Huset jeg er vokst opp i var verdt 1 million kroner. Da var jeg 15 år. 1 million norske kroner. En så svimlende sum for meg, som på dette tidspunktet pleide å få 100 kroner i ukelønn. Jeg hadde spart opp noen 50-lapper som jeg hadde fått i bursdagave, men 1 million kroner, det kom jeg jo aldri til å få spart opp. Jeg trodde at jeg trengte å kjøpe meg et hus.

Det var en del av tingen. Tankesettet mitt var at jeg må jo ha et hus. Hvor skal jeg ellers bo? Og jeg visste ikke om at man pleide å låne penger i banken til hus. Så mitt sparemål ble en million. Og når jeg regner på det nå, så ville jo det tatt meg cirka 200 år med min ukelønn på 100 kroner. Så helt ute for rekkevidde. Som dere vet, så mener jo jeg at man kan spare seg rik. Men i dette tilfellet, inntekten måtte opp.

Så jeg skaffet meg jobb på et bakkeri i en butikk, og ved å jobbe anver helg og hver tirsdag, så tjente jeg ca. 4000 kroner i måneden. Og fra måned nummer to i den jobben, så sparte jeg 50% av lønnen. Og hvis du er redd for at det skal være denne episodens store tips, så kan du slappe helt av. I min situasjon var ikke 50% sparing mye. Jeg gikk jo fra å ikke tjene noe, til å tjene 4000 kroner.

Selv med 50 prosent sparerate hadde jeg 2000 kroner mer i måneden å bruke enn jeg pleide å ha. Jeg bodde hjemme, og jeg hadde ingen andre utgifter enn telefon og busskort. Tipset er å sette opp en automatisk spareavtale. I mitt tilfelle får de 2000 kronene til å fly over på sparekonto så fort de ble utbetalt til min brukskonto. Da var de ute av synet.

Sånn at det som var igjen på brukskontoen var det jeg kunne bruke. Og ofte så brukte jeg ikke opp de heller, så mer ble spart. Men den faste sparingen var motoren i den sparekontoen. 2000 kroner økte den kontoen med automatisk hver måned. Jeg tenkte ikke da at dette kommer til å definere livet mitt om 24 år, som jeg skrev på Instagram her om dagen.

Du er velkommen til å følge meg der, forresten, mellom episodene. Hvis du vil ha mer pengesnakk i livet, du kan søke opp enten Lise Værmli eller pengesnakk, så finner du den kontoen. Men har det virkelig definert livet mitt at jeg satt opp en enkel spareavtale da jeg var 16 år? Det var jo ikke noe dramatisk, ikke sant? Det var ikke noe som endret fremtidsutsiktene mine over natta. Men sakte, jevnt og trutt, vokste det seg opp en sum på en konto.

Da jeg var 21 år, det må jo være seks år etter, kjøpte jeg min første leirighet. Etter bare ett år på studenthybel så tenkte jeg, jeg må jo bo litt fint. Og leirigheten, mammaen min insisterte på å kalle den hybel, og med tanke på størrelsen så får vi vel gjennomrett. Det var et nedlagt hotell, bygget om til små leirigheter. Følelsen, helt fantastisk.

Dette var min leilighet på ekte. Jeg eier gulvet her, jeg eier varmtvannstanken til og med. Jeg kunne invitere gjester hjem til meg. Det var jo ikke bare fryd og gammel, dette var en tid hvor man kunne kjøpe leiligheter med mesteparten av lånet bakt inn i boretslagets lån. Så kjøpesummen var lav, og så fulgte det med masse felleshjelm.

Under finanskrisen, nå hører dere hvor gammel jeg begynner å bli, dette er historiske hendelser, men renta på lånet, dette var jo rundt 2007, renta på lånet ble høyere og høyere. For det var ikke et privat lån, men en type bedriftslån for det her boretslaget, noe med det.

Men jeg eide jo denne hybæren alene, og hadde i typisk megstil to og tre deltidsjobber samtidig ved siden av studiet. Allermest så jobbet jeg på en butikk, og det synes jeg helt ærlig var gøyere enn å gå på skolen. Jeg hadde også energi til begge deler, men fordi jeg jobbet så mye, så tjente jeg nok til å betale renter som var høyere enn det jeg fikk utbetalt i studielån. Så jeg måtte jobbe. Hvis vi også gjorde det, jeg hadde automatisk sparetrekk.

Jeg trodde når jeg skulle begynne å studere, flytte hjemmefra til et studiested, da skulle jeg bli fattig og alt det der. Så jeg stoppet sparingen da jeg sluttet å jobbe. Men ganske rast, der jeg studerte, så hørte jeg om en jente som sparte hver måned til å reise. Og jeg tenkte, la meg gjøre det samme da. Bare ikke til reise, men til bolig. Og jeg stoppet ikke sparingen da jeg kjøpte bolig.

Så etter fem år hadde jeg ikke bare en bolig som hadde økt en halv million i verdi. Dette er cirka et halvt, det kan ha vært 400 000, men det var i hvert fall ganske mye. Men jeg hadde også penger på sparekonto. Så når jeg da skulle flytte til Oslo, kunne jeg ikke bare kjøpe meg en leilighet der, men en med to soverom, så jeg kunne leie ut ett og få hjelp til å nedbetale lånet, som på ingen måte var maks av det jeg en gang kunne lånt.

La meg ta en pause her, for det er nok noen som tenker nå at dette var jo kjempelett for 10-15 år siden, og nå er det vanskelig. Er noe sannhet i det? Men samtidig så er det sånne tanker som stopper oss fra å i det hele tatt prøve, og det liker jeg ikke. Det var ikke vanlig da heller. Det var ingen jeg kjente som hadde mulighet til å kjøpe seg en leilighet i Oslo rett etter studiet. Jo, det var det. Kanskje en. Men det var langt fra vanlig. Og hva var det egentlig jeg hadde gjort?

Jeg hadde gjort akkurat det samme som de andre. Jeg hadde levd studielivet til det fulle, jeg hadde reist, jeg hadde til og med bodd et år uten hans. Men jeg hadde valgt å jobbe en del, og jeg hadde et sparetrekk. I stedet for å slenge meg på den sannheten om at studenter ikke kan spare, for vi sa det den gangen også, så hadde jeg et sparetrekk. Så den avgjørelsen om å starte en spareavtale tok meg videre enn førsteleilighet og andreleilighet.

Den gjorde at jeg kunne kjøpe en enda større leilighet da jeg gifta meg. Et hus noen år etter det, 40 prosent av et hus som skal være helt korrekte, 40 prosent av et veldig dyrt hus. Og her kommer en annen stor ting. Jeg hadde nok penger på konto til å tørre å si opp min faste jobb, som jeg likte kjempegodt, da jeg fikk lyst til å drive pengesnakk som et ordentlig firma, 100 prosent.

I dag har jeg friheten til å leve og jobbe fra en by i Europa der jeg tilfeldigvis fant mannen i mitt liv. Da glemte jeg å nevne skilsmissen min som vi også egentlig kan ha som en av mine topp tre grunner til at jeg er glad jeg har spart fast hver måned de siste 24 årene.

Å kunne ta den avgjørelsen og stå i den skilsmissen uten at økonomi var med i regnestykket. Jeg visste at jeg hadde råd til å klare meg selv. Jeg visste at eksmannen min hadde råd til å bo i det huset alene. Penger var ikke med i ligningen, og det var ikke en eneste krangel om penger, eller diskusjon en gang om økonomi i den skilsmissen.

Så er jo det å bo i to land og ha et stort sommerhus i overkant selv for meg. Så jeg er ærlig om at det siste året har det vært trangt, og det er trangt akkurat nå. Jeg har prøvd å selge sommerhytta i et år nå, uten hell. Så jeg har avdragsfrit lån, jeg passer ekstra godt på forbruket, og jeg bruker opp litt sparepenger nå. Men jeg klarer meg.

Det har jeg alltid gjort, og jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at jeg startet med den sparingen. Så, over til deg. Jeg vil at du også skal ha muligheten til å ta valg uten å være styrt av penger. Og det kan starte med en enkelt vane, og den vanen heter autosparing, og du kan gjøre det akkurat nå.

Det vi i sparemiljøene liker å kalle en sånn autosparing er betal deg selv først. Pay yourself first. Det sier noe om når du skal sette opp dette autotrekket. Er du student? Gjør det den dagen etter studielånet kommer. Får du lønn fra noen? Gjør det dagen etter lønn. Før jeg forteller deg hva autosparing er og hvordan du setter det opp, så ...

Hvorfor er det egentlig så vanskelig å spare? Hvorfor har ikke de fleste et naturlig og godt forhold til sparing? Det er jo ikke fordi vi er late, det er ikke fordi vi er dumme, det er ikke fordi vi tjener for lite til å spare noe som helst, men fordi vi tenker feil. Den vanligste strategien for sparing er omtrent sånn her. Man får lønn, man betaler regninger, man lever livet.

og så planlegger man at man skal spare det som er igjen på slutten av måneden, før ny lønn kommer inn. Problemet med den sparestrategien, at man skal bruke først og spare det som er igjen, det er flere problemer med det, men den åpenbare er kanskje at det ikke er sikkert det er noe igjen. Når penger kommer inn, så betaler vi for å bo, vi betaler for å spise, vi betaler for drivstoff, strøm, internett, og så er det jo forbruk i løpet av en måned,

Abonnementer, treningsavgift, en middag ute, et impulskjøp, kanskje du hadde en lang dag på jobb, under deg noe. Og så plutselig er det lønningsdag igjen, og konton var tom, så du trengte virkelig den lønningen. Og da får vi tenke at neste måned kan jeg spare. Men så er det ikke sikkert neste måned blir noe annerledes, og heller ikke måneden etter det, og så kommer du ikke i gang. Og det er ikke din feil. Det er ikke sånn «Åh, dette er et sikkert tegn på at du er dårlig med penger».

Dette handler rett og slett om at hjernen din gjør akkurat det den er laget for å gjøre. Hjernen din sin oppgave er å holde deg i livet i dag, ikke 15 år inn i fremtiden, fordi du trenger ikke 15 år å sikre noe som skjer om 15, 20, 30 år hvis du ikke overlever utuka. Vi kan ikke basere oss på viljestyrka alene. Vi verdsetter det som skjer nå så mye høyere enn det som skjer i fremtiden.

Skal vi kjøpe en smoothie til 110 kroner nå? Den er jo skikkelig god. Eller skal vi spare de pengene til pensjon om 40 år? En jakke i dag føles mye mer som noe du får enn et steg mot en boligdrøm om fem år. Og det er ikke irrasjonelt, det er helt menneskelig. Hjernen vår er ikke bygd for langsiktig planlegging med penger, så vi må faktisk være smartere enn oss selv. Ikke sant?

I tillegg så er vi jo veldig sårbare på det å være, jeg vet ikke hva man kaller det på norsk, decision fatigue, at når vi tar mange avgjørelser i løpet av en dag, så klarer vi til slutt ikke å ta flere. Hva skal jeg ha til frokost? Hva skal jeg svare på den meldingen? Skal jeg ta bilen eller gå? Og så orker vi ikke å ta beslutninger etterhvert, fordi vi tar så innmari mange av de. Ingen av de er nødvendigvis så store, men det er så mange. Så da blir det til at vi velger det enkle.

det behagelige, og det som gir oss noe her og nå. Skal vi spare gjennom viljestyrket alene, så må vi si nei til oss selv igjen og igjen og igjen. Og det er ikke strategi. Det er en strategi, men det er en dårlig strategi. Hvis du har en strategi som krever at du aktivt må bestemme deg for å spare hver eneste måned, så vil det for det aller fleste gi en dårlig avkastning.

Så vi trenger et system til å gjøre denne jobben, og ikke basere oss på motivasjon og viljestyrke. Og det er der autosparing kommer inn. Så i stedet for å spare det som blir igjen, så skal vi bruke det som er igjen etter at du har spart. Du betaler deg selv først. Og det gir også en sånn ...

Det er jo som et statement, ikke sant? Hvem er viktigst i det lille livet her? Det er ikke alle de du betaler, det er jo faktisk deg selv. Og i den her, å sette seg selv først, i denne konteksten.

Så, autosparing, eller fasttrekk, fast spareavtale, kanskje det heter i banken din, det er ikke noe annet enn en automatisk overføring fra lønnskonto til en sparekonto på en fast dato hver måned. Det er gratis å sette det opp i nettbanken, du kan gjøre det akkurat nå, det tar bare noen minutter, og så bestemmer du selv beløpet. Og hvorfor funker det? Det med å gjøre det på lønningsdag, det handler om at da er det mest penger der.

Når saldoen er høyest, så merker du jo det minst at noen hundrelapper eller tusenlapper forsvinner. Så det er et triks du gjør med deg selv. Et veldig smart triks. Det med at det er automatisk, handler om at du ikke trenger å være motivert. Du trenger ikke å huske det. Du trenger ikke å ta en beslutning. Du trenger ikke å si nei til deg selv. Dette her bare skjer. Uansett om du har hatt en dårlig uke, en hektisk måned, eller det er mye gøyere ting å bruke pengene dine på. Trekket går.

Og så må du heller tilpasse deg til det som er igjen. Når pengene allerede er bort fra kontoen, så må du justere ned forbruket til det som er igjen. Og det handler heller ikke om disiplin, det handler bare om å forholde seg til fakta. Og så er det ikke sikkert du merker det en gang. Men så kan det hende at du merker det på en annen måte. Du merker det fordi du slipper dårlig samvittighet resten av måneden. Du slipper å tenke «Ja, jeg må jo passe på at det blir noe igjen». Altså du tenker på «Ja, jeg burde, jeg burde, jeg burde».

Vi hadde en gjest her i studio som sa at autosparing er bra for psykisk helse. At det var så god samvittighet når sparingen allerede har skjedd. Så prøvde du også å se hva slags effekt det har på deg. En ting er effekten på deg, og så har det også en effekt på økonomien din. Pengene bygger seg opp uten at du ser det. Det er nesten, jeg er litt sånn forsiktig med å kalle ting magisk, for det er virkelig ingen magi i det her. Det er kun matematikk.

Men å se at penger vokser på en konto uten at du aktivt har gjort noe, penger du forhåpentligvis ikke har savnet, penger du ikke har merket forsvant, og så er de der nå, samlet med mange andre penger som også har forsvunnet fra kontoen din, så har du penger når du trenger det. Og vi kan ta dette enda lenger når vi snakker om investering. Det skal vi ikke gå inn på i dag, men la oss holde det til en vanlig sparekonto. Yes. Hvor mye?

Det er jo det spørsmålet. Hvor stort skal dette trekket være? Og det finnes ikke et riktig svar, dessverre, men det skal gi deg et utgangspunkt. Så mye som mulig, men ikke for mye. Det viktigste er faktisk ikke beløpet, men at du starter.

Fordi det som skjer når du starter, selv om beløpet er lavt, det er at du sender deg selv et signal. Et signal om at jeg er en person som prioriterer fremtiden min. Jeg er en person som tar ansvar for egen økonomi. Og det signalet er viktig, for det endrer hvordan du tenker på resten av pengene dine også. Dette blir gøy for deg å merke, hvis du ikke har tatt del i dette før. Og du bygger opp økonomisk selvtillit.

Så samtidig med at du bygger opp penger på en konto, så bygger du opp følelsen av kontroll, følelsen av mestring, og det er viktig. Hvis du starter for høyt, om å flytte penger tilbake fra sparekonto til brukskonto i løpet av måneden, det føles som et nedlag. Det er den raskeste veien til å miste motivasjon og lage seg en sannhet om at jeg er dårlig med penger. Jeg er så dårlig på å spare. Dette er ikke noe for meg. Det funker ikke for meg.

Hvis du i stedet for starter lavt og ser at det funker, du merker at du klarer det, da vil du øke beløpet. Så sett trekket til det laveste, det høyeste beløpet du er 100% sikker på at du klarer. Kanskje er det 2000 kroner, kanskje er det 500, kanskje er det en 100-lapp akkurat nå. Det spiller ingen rolle. Du begynner sparetreninga di, og faktisk så fyller konten seg opp med småbeløp også.

Alle store summer er bygget opp av småpenger, så ikke underbørter noen av kronene som går den veien. Sett opp trekken nå, selv du som tenker at «jeg har jo ikke råd til å spare». Det spiller en rolle at det trekket går, og at det går neste måned også, og måneden etter det. Så, hva betyr det i praksis at når lønna kommer inn på konto, så går det et beløp til deg?

Til fremtidens deg. Ikke til regningene dine, ikke til Netflix, ikke til mat eller husleie. Det er deg først. Og det er ikke egoistisk å sikre seg selv. Det er smart. Hvis du betaler alle andre først, og så håper du at det er noe igjen til deg selv, så blir det sjeldent det. Og det er ikke bare en praktisk ting. Det er å vise seg selv. Jeg er litt viktig. Jeg er en prioritet i mitt eget liv.

Og jeg sier ikke gå ut og være det største egon du kan klare å være. Jeg sier ikke regn med at noen andre kommer til å sette deg først. Det må du gjøre. Sikre din egen fremtid. Gi deg selv de mulighetene og den tryggheten du ønsker deg. Og så, når du har det på plass i ditt eget liv, så kan du være med å skape det for noen andre. Hvis vi går konkret på dette med beløp.

så er det jo regnestykker, ikke sant? Skal du og en partner gifte dere om to år, dere vet dere trenger ca. 60 000 kroner til den festen, deler dere det på to år, 24 måneder, så er det 2500 kroner i måneden. Setter dere opp et automatisk trekk på det beløpet, lønningsdag, så er det gjort, og i løpet av de neste to årene kan dere tenke på helt andre ting enn å spare til det beløpet.

Dere trenger ikke å diskutere det hver måned. Det bare skjer, og så er pengene der når dere trenger det. Ikke magi, det er bare matte og system. Og hva hvis du ikke har et bryllup å spare til? Skal du fortsatt sette opp en spareavtale i dag? Ja, det er klart du skal det. Og hva skal vi spare til? Vi begynner med buffer.

Hvis du ikke har hørt episode 285, så sett på den etterpå for å høre mer om viktigheten av en buffekonto, og hvordan du vet hvor stor akkurat din buffekonto bør være. Buffekonto er penger du aldri skal røre, men som er der om noe skjer, noe uforutsett. Vaskmaskinen ryker, bilen trenger service, du blir syk og får en periode med redusert inntekt etter at han skjer.

Disse pengene holder du på høyrentekonto. De skal være tilgjengelige, men gjerne litt på avstand fra brukskontoen. Du kan ha det i en annen bank for eksempel. En annen kortsiktig sparing også. Dette er da buffekontoen. Du vet ikke helt hva du sparer til. Du sparer til noe som du ikke vil skal skje. Kortsiktig sparing er ting du vil skal skje, men innen relativt kort tid. Som det bryllupet. En ferie. Skifte bil. Nytt kjøkken.

Det er også penger du holder på en vanlig sparekonto med så god rente som mulig. Ikke sett det i fond, fordi aksjemarkedet kan gå ned akkurat når du trenger penger. Og så er det langsiktig sparing. Det er sparing til pensjon, den store friheten, fremtiden. Her investerer du gjerne i fond, aksjefond.

Over tid gir aksjemarkedet, har i hvert fall gjort det bakover i tid, god avkastning. Med månedlig automatisk sparing minsker du også risikoen for at du kjøper andeler når de er dyre. Dette kan vi snakke om i en annen episode. Jeg lovte å ikke gå inn på investering i dag. Først skal vi begynne å spare, så skal vi ha en buffer, så skal vi gjøre kortsiktig sparing, og så kommer dette langsiktige mer etter hvert.

Men jeg kan heller ikke snakke om autosparing uten å nevne rentersrente. Fordi det er det som gjør at pengene virkelig begynner å jobbe for deg. Og ikke bare ligge stille. Og det er derfor jeg vil at du skal begynne å spare, også om du egentlig ikke har noe å spare til. Rentersrente betyr at du får renter på rentene dine. Altså at når du har penger i banken eller investert i noe, så får du ikke renter bare på pengene du satt inn.

men også på rentene du har fått av penger du tidligere har satt inn. Så hvis du har god matte, eller klarer å se for deg en graf, pengene vokser ikke som en linjær kurve, det vokser som en eksponensiell kurve over tid. Og som et eksempel, hvis du sparer 1000 kroner i måneden, du har et autotrekk stående fra du er 25 år til du er 65 år, du får en gjennomsnittlig avkastning på 7% i året,

Da har du ikke 480 000 kroner, for det skulle man tro ut fra regnstykket. Du setter inn 1000 kroner 480 ganger, fordi 40 år er 480 måneder. Da skulle det bli 480 000 kroner. Men det er ikke det som står på den kontoen etter de årene. Du har over 2,6 millioner kroner. Du satte inn under 500 000 kroner selv,

Resten, altså over 2 millioner, er avkastning. Det er renter til rente i praksis, og derfor er det viktigste elementet i sparing ikke beløpet, ikke avkastningen, men tiden. Så hvis vi tar de tre tingene, beløpet, avkastningen, tiden. Det aller beste er jo om alle de er så høye som mulig. Setter du inn et kjempestort beløp hver måned, du har en kjempegod avkastning hele tiden,

og så har du det over lang, lang tid. Da er du kjemperik. Men så er det sånn at vi får ikke noe til å skje hvis vi ikke har alle tre. Så det er mye bedre å ha lavt beløp, litt renter og lang tid. Eller jeg prøver å si at hvis du ikke har noe avkastning, hvis du har det i sparegrisen, så blir det ingenting. Samme hvor lenge du lar det stå i sparegrisen, så tjener du ikke bedre på det.

Hvis du ikke setter inn noen penger, så får du heller ikke rentene, investeringsavkastningen eller tiden til å jobbe for deg. Setter du inn to måneder før du trenger pengene, så har du heller ikke tiden. Så sørg for å kombinere disse tre. Det skal være et beløp inn, det skal være avkastning, og det skal være tid til å få pengene til å vokse.

Så, det er ikke noe grunn til å vente med å spare. Jeg vet at vi har mange ting å spare til. Man vil typisk inn i boligmarkedet før man sparer til pensjon, og så videre. Men det er i hvert fall ikke noe grunn til å vente. Så det er bare å komme i gang. Selv små beløp blir viktige over tid. Det er jo derfor jeg er så glad jeg startet som 16-åring. Ikke fordi jeg var spesielt smart. Jeg bare ga pengene tid.

Og jeg er en av de som fant ikke ut at jeg burde investere før jeg var nesten 30 år. Jeg tror jeg satte inn mine første penger i fond da jeg var 29. Aldri investert i aksjer eller aksjefond før det. Og likevel har det betytt så mye for meg, og mye i økonomien. Så dette kan du også, uansett alder. Det er jo alltid sånn vi skulle ønske vi startet tidligere. Det får vi ikke gjort noe med.

Det vi får gjort noe med, er at vi ikke kan si om et år, to år igjen, at jeg skulle jo starte da i 2026. Så start det lille trekket. Du tjener ikke for lite til å spare en 50-lapp i måneden. Det er i hvert fall en veldig, veldig skummel tanke å tenke at du skal begynne når du tjener mer. Det er lett å tenke, jeg skjønner det så godt, det føles logisk. Når jeg tjener mer, så er det lettere å spare.

Men så er det faktisk sånn at hvor mye folk sparer, det endrer seg sjelden når inntekten øker. Fordi når inntekten øker, så øker vi et eller annet forbruk også. Det er det som heter livsstilsinflasjon. Ikke inflammasjon. Det heter livsstilsinflasjon. Og det er nesten unngåelig. Med mindre du aktivt bestemmer deg for å la være. Og det blir så lett når vi har et trekk. Kanskje har du en dato i året hvor du øker det trekket hvert år. Så går penger til sparing. De vanene du starter nå,

Er med på å ta deg videre i økonomien. Så egentlig litt det jeg ville du skal ta med deg fra denne episoden, at sparing handler ikke om penger. Det gjør jo det. Men det handler om en frihet som du kan bygge opp, og en dag ha muligheten til å ta et valg uten at det er penger som stopper deg.

Kanskje er det friheten til å bytte jobb til noe du liker bedre, selv om det betaler litt dårligere i starten. Kanskje er det å kunne ta en permisjon, tørre å starte opp et eget firma. Kanskje er det å hjelpe barna dine med et boligkjøp, eller si nei til et eller annet som bare ikke føles riktig, men som du kanskje føler etter hvert at du må på grunn av økonomi. Eller kanskje bare er det en sånn generell sove godt om natta, fordi du vet at om noe skjer, så har du en økonomisk buffer i alle fall.

Kanskje er det noe helt annet som gjør at du tenker at du vil ha den økonomiske tryggheten. Slipp å ringe foreldrene dine og be om hjelp neste gang noe går galt. Og vite at om du mister jobben eller kjæresten din mister jobben, så kollapser ikke alt. Og du kan dra på en spontan ferietur fordi du faktisk har råd til det. Så det med frihet, det ser litt forskjellig ut for alle. Noen vil ha en fullstendig frihet og aldri jobbe mer igjen. Noen vil ha...

Så ta det ut fra helt ditt eget liv, og skap deg det handlingsrommet som du vil ha. Det er det egentlig penger kjøper deg, handlingsrom. Penger kan kjøpe ting, men det er muligheten til å velge som jeg tenker er den største verdien av penger. Og den muligheten begynner med en beslutning, og det er rett og slett så enkelt at

Jeg skal gi deg en oppgave i dag, og det har jeg egentlig bare messet om hele episoden, så det er ikke en hel liste. Det er ikke fem ting, det er én ting. Åpne nettbanken din, eller mobilbanken din. Gå til det som heter faste oppdrag, eller avtaler, eller hva noen av dine bank kaller det, og så setter du opp et automatisk sparetrekk til en sparekonto på lønningsdagen din. Dagen etter liker jeg å ha, sånn at jeg er sikker på at det kommer inn.

Hvor stort det skal være bestemmer du selv. Det kan være 5000 kroner, det kan være 200. Det viktigste er at du gjør det. Ikke sånn, en vakker dag. Ikke, når jeg begynner å tjene mer. Ikke, jeg kan se på det neste måned, eller jeg må diskutere det hjemme først, eller noe sånt. Nei, i dag. Gjør det for fremtidens deg. Den som en dag skal være så heldig å kunne ta et valg uten å være styrt av penger.

Og er du usikker på beløpet, start lavt. Vi vil at du skal klare det her. Du kan alltid øke det. Viktigst er ikke størrelsen, men det er at du starter. Du setter opp trekket en gang, og så gjør du jobben for deg. Og så vil jeg jo da, hvis du merker at dette går kjempelett, så kan du øke det. Og så har du gjort en beslutning som erstatter mange beslutninger fremover i tiden. Jeg tok den beslutningen som 16-åring uten å forstå hvor stort det jeg egentlig gjorde var.

Uten å vite hvor det ville ta meg, men som 39-åring, 24 år senere, så er jeg veldig glad for at 16-åringen meg tok det valget. Du kan ta det valget i dag, uansett alder, uansett inntekt, uansett hvor i livet du er akkurat nå.

Start med det du har, der du er, og det er det eneste jeg skal be deg om i dag. Tusen takk for at du hørte på Pengesnakk podcast. Abonner gjerne på denne podcasten der du hører på podcast. Følg meg på Instagram, der heter jeg altså pengesnakk, for tips og innlegg om privatøkonomi. Vi høres igjen neste uke, da skal det handle om

Boligkjøp. Da kommer Ida Johansen Andreasen på besøk og skal snakke om hvordan man får kjøpt sin aller første bolig. Og så skal vi høre hvordan hun har bygget opp en utleieboligportefølje allerede i 20 årene. Så det blir en spennende episode. Velkommen tilbake. Som jeg sa, abonner på podcasten og gi den gjerne noen stjerner og ratinger. Tusen takk. Skal du ha det.

Moderne medier.

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Podcasten som handler om personlig økonomi og gir råd om sparing.

Lise Wermli

Programleder og vert for Pengesnakk, deler sine personlige sparevaner og økonomiske reise.

Instagram

Sosial medieplattform hvor Lise Wermli deler mer 'pengesnakk' mellom episodene.

Oslo

By hvor Lise Wermli flyttet til og kjøpte sin andre leilighet.

Europa

Kontinent hvor Lise Wermli nå lever og jobber, delvis takket være økonomisk frihet.

Finanskrisen

Historisk økonomisk hendelse (rundt 2007) som påvirket renten på borettslagets lån.

2007

Året rundt finanskrisen, da rentene på borettslagets lån ble høye.

2026

Året som brukes som referanse for fremtiden i podkasten.

Episode 288

Denne episoden handler om den viktigste pengevanen: autosparing.

Episode 285

Tidligere episode om viktigheten av en bufferkonto.

Ida Johansen Andreasen

Gjest i neste episode, skal snakke om boligkjøp og utleieboliger.

Autosparing

Hovedtema for episoden, en automatisk overføring fra lønnskonto til sparekonto.

Pay Yourself First

Finansiell strategi som oppfordrer til å prioritere egen sparing før andre utgifter.

Nettbank

Digitalt verktøy hvor man kan sette opp automatisk sparetrekk.

Mobilbank

Digitalt verktøy hvor man kan sette opp automatisk sparetrekk.

Høyrentekonto

Kontotype anbefalt for bufferpenger, for å holde dem tilgjengelige, men atskilt.

Fond

Investeringsform som anbefales for langsiktig sparing, spesielt til pensjon.

Aksjefond

Spesifikk type fond anbefalt for langsiktig sparing, med historisk god avkastning.

Rentersrente

Finansielt prinsipp der du får renter på rentene dine, og penger vokser eksponentielt.

Livsstilsinflasjon

Økonomisk konsept som beskriver hvordan forbruket ofte øker i takt med økt inntekt.

Netflix

Eksempel på en abonnementstjeneste, nevnt som en utgift som kommer etter sparing.

Deltakere

Vert

Lise Wermli

Poeng

Pengene kan gi muligheter, frihet og trygghet.

Grunnleggende filosofi bak podcasten og sparing.

Vi kan ikke i 2026 og fremover tenke at vi gidder ikke å bry oss så mye om penger.

En sterk oppfordring til å ta økonomien på alvor i nåtiden og fremtiden.

Hjernen vår er ikke bygd for langsiktig planlegging med penger, så vi må faktisk være smartere enn oss selv.

Innsikt i menneskelig psykologi som forklarer hvorfor autosparing er nødvendig.

Sparing handler ikke om penger. Det gjør jo det. Men det handler om en frihet som du kan bygge opp.

Understreker det overordnede målet med sparing utover selve pengebeløpet.

Det viktigste elementet i sparing er ikke beløpet, ikke avkastningen, men tiden.

Fremhever tidens avgjørende rolle i kombinasjon med renters rente.

Det er ikke egoistisk å sikre seg selv. Det er smart.

Oppmuntrer til å prioritere egen økonomisk fremtid ('Pay yourself first').

Påstander

Autosparing er bra for psykisk helse.

Følelsen av kontroll og god samvittighet når sparingen er unnagjort eliminerer bekymring.

Hvor mye folk sparer, det endrer seg sjelden når inntekten øker.

Refererer til fenomenet livsstilsinflasjon hvor økt inntekt ofte fører til økt forbruk i stedet for økt sparing.

Du tjener ikke for lite til å spare en 50-lapp i måneden.

En direkte utfordring til forestillingen om at man må ha høy inntekt for å starte med sparing, og understreker viktigheten av å starte uansett beløp.

Å kunne ta den avgjørelsen og stå i den skilsmissen uten at økonomi var med i regnestykket. Jeg visste at jeg hadde råd til å klare meg selv.

Et personlig eksempel på hvordan mange års sparing ga frihet og trygghet i en vanskelig livssituasjon, og fjernet økonomiske konflikter.

Hvis du sparer 1000 kroner i måneden fra du er 25 til 65 år, med 7% årlig avkastning, vil du ha over 2,6 millioner kroner.

I denne episoden går jeg gjennom 3 av grunnene til at jeg har kunnetinvestere mye penger de sist årene.Du må ikke ha evig shoppestopp for å spare, men det hjelper mye om dutenker gjennom hvert enkelt kjøp(og dropper mesteparten av dem), erbevisst på å unngå livsstilsinflasjon og samtidig finner glede i å jobbeog tjene penger. Les mer om punkt 2 her:https://www.pengesnakk.no/blog/livsstilsinflasjon Denne episoden er en del av serien medlytter-favoritter og ble først publisert mars 2021See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster