Ole Asbjørn Ness | Norsk politikk, PR-bransjen og liksomobjektive (og late) journalister

Er vi i gang nå, apropos? Ja, det er det. Jeg pleier ikke å gjøre ekstravagante introduksjoner, men du er jo stand-upper også, og konferansierer og sånt, så det er kanskje... Ja, jeg er vant til... Liker du å få liksom i nå-er-vi-i-gang-følelsen? Nå-er-vi-i-gang-følelsen, ja. Er det nå jeg skal sensurere meg selv? Hehehehe. - Vi kan godt si at vi er i gang nå. - Ja, vi er i gang. - Velkommen til Fornebu ble jeg ofte å si. - Tusen hjertelig takk. - Er du kjent i området? - Ganske kjent egentlig. Jeg bor jo i Osky. Da trekker du tid for å bade, tenker jeg. Nei, snarøya er sånn som alltid gjør meg hissig med en gang jeg kjører innom snarøya. Så blir jeg forbannet over byutviklingen og Bærum kommune og voldtekten av Fornebu. Det er et kron eksempel på lobbyisme når jeg ser Fornebu. Husker 90-tallet, alle skulle lage IT-kjøkkener. på forhånd med Fred Olsen, Norges Silicon Valley. Og så er resultatet blitt en ganske triste kontorbygg som er strødd utover. De beste tomtene på Hålen. Ja, de beste tomtene, og alt det er med sånne snorette motorveier som skaper avstand og distanse. Det er et helvete på et veldig pent sted. Det var en arkitekt som skrev en ganske bra kronikk om det, Aftenposten eller noe annet. Kanskje du husker det? Det var poengtert nettopp det der med hvorfor skal næringsliv ... De største bedriftene i Norge, statlige og private, tar de beste tomtene rundt på et uberørt sted som Fornebø. Hva har bedriftene der nede i øra på en måte å smykke seg med at de har fått en jævlig bra tomte? Det er jo for at det er næringslivet som hele tiden ligger på kommunen. Pushe på penger og sånn. Ja, og er opptatt av reguleringsplaner og forholder seg til det og presser på. Sponsert T-bane og sånn. og er inne i prosessen. Og det er også store penger da. Får du regulert om en tomt, da kan jo en vanvindelig potetåker, er jo ingenting verdt hvis det er landbruksland. Men hvis du klarer å få det omregulert, så er du jo blitt, da blir du kjemperik. Så derfor er det ingen bønder i Bærum som stemmer Senterpartiet. De vil jo ha omregulert landbruksjura til næringseiendom eller bolig. Mm. - Det er et langsiktig mål til alle bønder som er igjen i Bærum? - Ja, jeg tror fort det er det. Nå kommer det sikkert en eller annen sin til bonden og sier at det gjelder ikke meg, men det gjelder alle andre enn ham. - Men burde man hatt hva slags krav om å vise frem stemmesedderen for et par år tilbake? - Jeg hadde bare gått inn og sjekket hvor mange hvor stor andel av Bærum Høyre er aktive i eiendomsbransjen. Det er en sånn artikkel jeg kunne tenke meg at noen gadde å skrive. Dette er dyp spekulasjon, men jeg er sikker på at det er veldig mange. Men hvorfor skriver du ikke bare selv? Du har jo vært giftig på Journalistfrontenø. Ja, men det tar forferdelig mye tid å være en god journalist. Og så blir jo betalingsviljen for det ganske lav. Ja. Og så er det en sånn type artikkel, er kjempearbeidskrevende, tar et par måneder, tenker jeg, hvis du skulle gjort det ordentlig og gitt de tilsvarsrett frem og tilbake. Og ut av det får du én artikkel. - Hva får man, for de som måtte lure på det, som freelancer, hva får du for en sånn artikkel? - Kanskje du hadde fått, hvis du var veldig kjent og veldig flink, kanskje du får 10-20 000. Hvis du synes den er kjempebra. Det er ingen som er i stand til å skrive en god artikkel om det. Gidder jobbet dere? Det er det internt i redaksjonen. Kanskje hvis du sitter i dagens næringsliv, så kan de sette av ressurser og gjøre sånne ting. Er det litt journalistisk problem det at man må ha ... Det eneste du kan gjøre sånne store, saftige saker er VG, eller de som har noen faste journalister som ikke ... er bunnet helt til kontorpultene sine? Jeg pleier å si at jeg tror mediebransjen kommer til å dele seg to. At du kommer til å få en del som er gratis underholdning, og så får du en del som er for de som skal holde seg informert, og som kommer til å bli betalt. Gjerne at folk får betalt fra folk som har et organisasjonsnummer. Det ser du allerede egentlig, at hvis du ... Folk som har tilgang på en Bloomberg-terminal, eller noen analysehus, eller et system som analyserer på sånne ting, er jo lysår foran den alminnelige offentlige samtalen. Den er ikke relevant. Og så kommer det etter hvert. Aviset var jo... Man skrev for å selge annonser, og så hadde man tilfeldigvis artikler. Når annonsene forsvant, har de egentlig aldri helt funnet en ny modell. Det er klart at folk som leste... som nå har lært i 20 år at nettnyheter skal være gratis, de kommer aldri til å ville betale for det, og det ser du jo på de plussartiklene, at det er mye rart der også. Spesielt hos Dagblad? Ja. Fy faen, det er klinisk. Er de de eneste som har fått avslag på pressestøtte på pluss-delen sin av nettavisen? Ja, de jobber jo veldig hardt, men jeg synes jo hele det presse... Hele den mediestøtten er jeg ekstremt skeptisk til, for når jeg ser hva vi får igjen for det. Hvis du tar 5 milliarder til NRK, 300 millioner i pressestøtte, hvor mye er momsfritaket? Hva er summen av det, og hva får vi for det? Du er kommentatorer. Det er typisk at om Marie Simonsen gikk fra DN til Dagbladet, og nå gikk Alstaheim fra DN til Aftenposten. Frithjof Jacobsen gikk fra VG til Dagens Næringsliv. Det spiller jo ingen rolle, ikke sant? De tre kunne byttet jobb, og alle er inne i akkurat samme kjedelige suppe. Og du trenger egentlig ikke, hvis du har lest i en stund, så trenger du bare å si navnene. og så vet du hva de vil komme med. Det føler jeg egentlig er en journalistisk dødssynd, eller en intellektuell dødssynd, og det er å bli forutsigbar. Alstaheim skal ha det at han har en veldig morsom penn, men foruten humoren vet du alltid hva Alstaheim vil mene. Du vet alltid hva Marie Simonsen vil mene. Og du lurer alltid på hva Fritti og Kjappkopsen mener. For å være litt slem. Men det må jo sette seg preg på, når du blir sånn, kommentatoren er jo sånn, ekstremt noen dominante, synlige roller, nesten som ansikter utad for hver sin nettavis, spesielt på den politiske, og faktisk også på sportsiden, men sportsiden er jo bare tøys og tull uansett, så det er ikke så viktig, men det må jo sette seg preg på journalistene bak kommentatoren din, hvis det er i de forskjellige avisene. Jeg tror jo, Altså journalister er jo... Å være en god journalist, det krever jo to helt motsatte egenskaper, pleier jeg å si. På den ene siden må du være veldig aggressiv og pågående, kreve svar, stille ekle spørsmål, tørre å være en ordentlig fæl fyr. Og samtidig så må du innse som journalist at du ikke er ekspert. At det er andre som kan feltet bedre, og du må kunne snu deg rundt. Og i Norge så har vi... Veldig mange som er en av de to delene. Du har en del som er veldig aggressiv i dagbladet tradisjonen, sterke meninger, men de kan ingenting, de er ikke ydmyke. Så de bare durer i vei med det samme fjase om og om og om igjen. Eventuelt så er de veldig ydmyke da. Det kan du kanskje si en klose, men da blir de veldig kjedelige, og så blir de slaver for kildene sine. Noe som jeg har vært i PR-bransjen, og det er jo veldig Det er morsomt når du har vært i PR-bransjen og ser hvor mye av nyhetene som blir plassert. Ja, det har jeg hørt. Det er nyhet på nyhet på nyhet, og NRK er jo en versting. Yes, er det det? Ja, å høre på morgenkjenningen eller et eller annet til NRK, det er jo helt grufullt. Men hvordan fungerer det i praksis da? Det er jo at, si at du har... Du skal lansere et nytt forsikringsprodukt, så bestiller du en undersøkelse som viser at ungdom tar ikke opp forsikring, og forsikringssjekk er ikke bekymret for fremtiden, og så lager du en sak om at ungdom engster seg ikke nok for fremtiden, og mange ting kan gå galt. Og så får du en eller annen journalist i NRK, eller et annet sted, som da bare synes at dette er veldig interessant, og så lager de plutselig et oppslag med «Ungdom glemmer å forsikre seg. Møt Margrethe 23. Ble ufør». Og så er det da egentlig en annonse om uføre forsikringer da, som blir puttet inn. Og det ligger mye med arbeid. Det journalistiske arbeidet der er jo null, mens PR-byrået og oppdragsgiver har jobbet masse timer med det, og har laget en lang plan, og hvordan man skal plassere dette her. Og sånn skjer jo hele tiden. Og mediene er jo, på den ene siden så er det veldig mange journalister som da er veldig, og jeg vil ikke snakke med PR-byrået, - Ja. - Og tar den, men de flinke PR-byråene gjør det mye mer indirekt enn det. Det er kunden selv som ringer, eller du sørger for å få inn et tips via en annen journalist. Du sørger for at denne journalisten står litt ihjel til deg fordi du har gitt andre tips. Nå etter hvert blir det enda enklere fordi du har fått sosiale medier, så nå kan du lage kult innhold, og hvis det blir litt klikk og dekning, så plukker du opp det også. Du har en nivellering av redaksjonelle medier som er helt ekstreme. Det morsomme er at hvis du ser norske medier selv, mener du at de er kjempeflinke. Færre og færre journalister. Alle synes de er teitere og teitere, men spør du mediene selv, så mener du at det er fantastisk, og det fortjener skupriser. Det er en av de andre, men det er jo ufattelig hvor mye dårlig journalistikk det er. Ja. Jeg elsker denne Neil Postman, Amusing Ourselves to Death, hvis du husker den boka. Det var en amerikaner som skrev om bord, at vi underholder oss selv til dødere, for å ta bokstavlig talt, og at nettopp denne forflatningen av mediene, eller av nyheter til underholdning, og at det ble bare mer og mer... tøv og fjas, og hvordan dette ødelegger samfunnsdebatten, at vi i tillegg blir opptatt av helt sånne perifere ting. Hvis det er noen, hvis det er noe eksepsjonelt som skjer i USA, så dukker det plutselig opp, eller en sånn liten perifer med litt artige ting i USA, så blir den plutselig dekket i Dagbladet. Men den har jo ingen relevans. Det betyr ingenting. Men så seiler de under en sånn... Så jeg tror at... Men jeg skal ikke overdrive det problemet, for jeg tror at vanlige mennesker tar jo avisartikler med en stor klippesalt. Det merker du også som PR-rådgiver, at journalisten kan være forhåndsvintatt med leseren og sånt. Ja, det er en artikkel, det er sikkert en side. Folk er blitt ganske kresende mediebrukere. Er de drevne til å gjennomskru ting også? Jeg tror i hvert fall folk har... Folk har liksom... fått med seg at Dagbladet var opptatt av flotten, ikke sant? At dette blir litt, for å ta sånn ekstrem eksempel, men jeg tror folk her er mye smartere enn det mange journalister tror. Det tror jeg er jo definitivt også. Men det virker som om VG, det er kanskje feil å si at de har nailet på en måte metode på det, eller et opplegg, men de bruker jo, kan det virke litt utenfor at de bruker fjas, inntekter fra fjase til å lage en del sånne Excel-saker som dukker opp i ny og ned, hvor de har gjort noen sånne skup og hatt noen på jobb i et par uker eller måneder med å finne ut av ting, men det er ikke så ofte du ser kanskje det hos de andre. Nei, og VG har jo stor ressurser og kan kan klinke til. Det jeg skulle ønske var jo det at de hadde holdt seg med noen gode penner. At det hadde vært noen. Før så fantes det jo mange flinke skribenter i avisene. Mens nå er det vel det eneste jeg kommer på som jeg synes har en god pen, er jo Alstaheim. - Som jobber i avisene? - Som jobber i avisene, ja. En gang så hadde du Vettel Elid Larsen var i Aftenposten. Du hadde virkelig bra skribenter i avisene. Er det ikke bare arbeidsforholdet litt annerledes da? Sånn som Kjetil Holdenes med Aftenposten, jeg vet ikke om det fortsatt er gjeldende, men det er ikke bare at jeg ikke er så bunnet opp mot arbeidsgiveren. Han er vel en frilanser. Kjetil Råttelnes er jo... Men han er fortsatt en skriben for Aftenposten, er han ikke det? Jo, men jeg synes jo ikke han er en gullpenn, da. Neida. I den måten. Men ikke for å si noe stygt om Råttelnes. Han skriver mye bra, han. Men han er... Jeg tror kanskje det har skjedd noe med leseren nå, men nå høres jeg veldig sånn der... trist og lei ut. Men det er fra en skriftradisjon, men jeg tror at vi kommer mer og mer over i det formatet vi er i nå. Podcast, der får du det andre bildet. For der ser du at folk virkelig liker lange samtaler om ganske sære temaer, hvor folk får prate og prate. Og de synes det er kjempegøy å høre på. Så det er jo en sånn helt uavhengig av alle mulige mediestøtteordninger og sånt, og så kommer de igjen da. Og det er sånn jeg synes er morsomt. Det er litt det samme som med Et annet felt hvor du så det samme var jo en gang TV-serien var jo det laveste lavet. - Ja, film skulle faen ikke være med i det. - Og nå er det å lage en TV-serie, det er jo det som er den moderne krig og freden. - Ja, i en eller annen måte. - Det er liksom så ut av det verste så kommer det beste. Jeg har gjort et poeng av det mange ganger, at det er jo, min teori er jo at vi har vokst opp i en linær verden hvor ting skal være kort da. At det er radio slåtter, TV slåtter, alle programmene har kvarters, halvtimmesprogrammer, alt er formatert da. Så kommer det plutselig en YouTube og bredbåndsvirkelighet hvor man ikke kan forestille seg, for vi er så drillet på at ting skal kortes ned, og det har det vært i NRK hvor jeg jobber i alle årene, sånn bare snakk for det, komprimerer ned konsentrasjonstiden til folk, spesielt unge er veldig, veldig lav, så du må rette på poenget, lager det kort og effektivt. Radio også, alle gode samtaler blir rundet med en gang du er litt investert i samtalen, eller debatten skal bytte tema, man tør ikke å dra det for langt ut, fordi folk sitter i en bil, skal gå ut av bilen sin, forholde seg til gjennomsnittlig lyttetid og de tingene der, Så kommer On Demand med kanskje YouTube som den største pådriveren, og så ser man sånn, jøss, det er fire millioner mennesker som vil se en fyr åpne en pakke med et liten gadget oppi, som han forklarer hvordan det føles og lukter og prøver den ut. Folk sitter og ser på det, uklippet i 40 minutter. Jeg tror det mest sjokkerende er at vi er så drillet på at ting skal være redigert. Når det er redigert, så er det profft. når det er i sin fulle lengde, så er det nesten latskap å jobbe det ned til det riktige. Så der tror jeg det er noe som med vår generasjon, vi har vokst opp og er så drillet på det, så jeg tror for de unge som vokser opp nå, er det helt motsatt at det er mer TV-serieepisodene kan vare så lenge de vil, for de forholder seg ikke til i nære sendetider. Det er vel egentlig bare bøken igjen, som på en måte holder den gamle drakta. Holder det under i hvert fall 1000 sider, eller 600 sider, eller jeg vet ikke hva som er normen der nå. Nei, bøker er jo morsomt i den forstand at det, det tror jeg jo man nesten sliter med å Lesehastigheten, tror jeg er et problem. Det er en som er sint gammel gubbe, men det slår meg ofte når jeg har med unge folk å gjøre at de har lav lesehastighet. Det tror jeg er en effekt av at de har vokst så mye mer opp med skjerm og korte tekster. Jeg tror det er mye vanskeligere for den generasjonen å lese lange bøker enn det var for min generasjon. At der ligger det en eller annen, de leser og møter færre og færre ordentlige boknerder. Det tror jeg det er veldig få av blant ungdommen. som er... Det er distraksjoner da. Det må jo være ganske sannsynlig teori på det. Når du går litt lei av å lese spesielt faglitteratur som er tungt, i stedet for å gå i kjøleskapet og hente deg noe godt og sette deg ned og lese igjen, så er det en kjaptur innom mobilen, en kjaptur innom sosiale medier, skrive litt med kompiser, Og så kanskje du går tilbake til litteraturen, mens før du stod på hytta, du hadde bare boka. Det var det du forholdte deg til. Du hadde fast telefon, men du kan ikke drive og ringe folk uten mål og mening. Det er en ting det er, men det er jo der jeg blir mest negativ. For jeg tror det er sånn, som jeg sa til deg når vi snakket på forhånd, at jeg skriver romaner av en grunn. Det er derfor jeg mener at romaner er det riktig måten å uttale seg om en del temaer, eller si noe om det, for da kan du jobbe så flerdimensjonalt. Det er en overlegen kommunikasjonsform for det, men i en tid hvor folk egentlig ikke kan forholde seg til flerdimensional kommunikasjon. Statudebatten er en oppvisning i mennesker som ikke kan tenke flerdimensionelt. Hvis Churchill har sagt noe fælt en gang, eller delt en oppfatning som var utbredt en gang, så må Churchill vekk. Hvis du legger den målestokken til grunn, så kommer jo alle statuer til å bli revet. Det blir mye bra sykkelfelt i Oslo, og VMDG bare, og mye nye benker. Det var jo på gang med en gang at de skulle rive en stato av Gandhi. Ja. Da stopper det aldri. Og så var det en som fant ut at hun som ga navn til kvinnegruppa Ottar, visst nok, det er ikke sjekket at hun... var opptatt av eugenetikk og hvem som skulle få barn, og holde kontroll på det. Det er klart, hvis du legger vår tidsstandard på fortiden. Ja, det er veldig absurd. Det er så dumt at det er vanskelig å møte det. - Det er mange som hvis man har gått og slekta seg opp gjennom og undersøkt hva de sto for og hva slags mennesker de var, som på en måte sikkert 90% oppover i tredje litt har kjempet for å overleve. Kanskje de hadde verdier som var litt på grisa den egne. - Det er bare å se på mitt eget rødelig skjegg, at det er jo sannsynligvis en eller annen trellkvinne som en eller annen gang ble dratt etter håret ombord i et langskip. Ikke sant? Hva skal jeg gjøre med det? Skal jeg barbere av meg skjegget og skamme meg over det? Eller skal jeg si at det var bra, eller skal jeg bare si at historien er... Det er igjen det at vi begynner en tid hvor vi ikke klarer å tenke flerdimensionalt. Det var en som sa, jeg husker ikke hvem det var, som sier at det kjennetegnet på en utsøkt hjerne er å kunne holde to motstridende tanker i hodet samtidig. Det føler jeg er en god ting. Og så er det det morsomme at de da sier... Vi vil nyansere Churchill. De tror at dette er skjult. Det er også et tegn på at man begynner å bli gammel, at du føler at du har hørt dette om Churchill. Vi har da visst dette lenge. Det var Churchill sin egen generasjon som tok oppgjøret med dette. Plutselig ble Churchill, og det ble tydelig da han igjen ble statsminister på ... etter et opphold i fredstid, så ble det tydelig at han var blitt fra den forgangene generasjonen. At tiden løper ifra ham. Og at det britiske imperiet som han ville bevare, ikke var mulig å bevare, og heller ikke var ønskelig å bevare. Men Det er det jeg tenker som er veldig farlig med det som skjer nå. At vi har veldig komplekse og så møter vi de med endimensjonale tanker hele tiden. Jeg er sikker på at det som skaper for å ta denne statudebatten her, det er jo en gavepakke til høyere ekstremisme. Det er jo en å dreie, polarisere, er de riktige navnene på det. Det er jo det grønne ungdom gjør nå. De drar til noe voldsomt. Og så tror de at hvis vi bare river en statue, og alle trykker like eller legger ut et svart bilde på Instagrammen sin, så er integreringsutfordringene i Oslo i ferd med å bli løst. Og så importerer vi løsninger fra et land som på mange måter har misslykkes, altså USA, identitetspolitikken. Jeg husker Ola Borten Moe hadde som slagord en gang at Norge skulle bli det nye Amerika. Nå etter Trump så skjønner folk at det er ikke noe god idé. Det var der man var. Man trodde dette skulle bli så himmelen fantastisk. Men så importerer vi i stedet en fronter ifra USA et samfunn som har slitt med dette her siden lenge før borgerkrigen. Og det er en sånn, og ingen egentlig som kan ta til det, og mange av de dummeste er jo akademikere. Mener du at vi kan forvente mer av de som nå ser ut på en måte å svikte litt sitt eget på en måte, i det eget MB-tattet, at de burde i hvert fall kunne greie å holde de to tankene i hodet, og holde historien på rett sted, og faktisk kunne greie å nyansere debatten bedre nå. Jeg synes de svikter helt ekstremt. Det morsomme er jo at her ser vi at dette er en sånn endimensionalitet som langt på vei er importert fra amerikanske universiteter. Og det det viser er jo en... Da henter du til identitetspolitikk. Identitetspolitikk og hele den galskapen der, med å som man kanskje i hvert fall, man kan forstå at debatten kommer i USA, men når man da ukritisk tar og importerer det videre inn i Norge, eller ta Thomas Willan Eriksen da, som tar det fremste eksempelet. Han skrev vel doktorgrad om kriolisering og karibiske livet der, og utifra at han har skrevet noen observasjoner om dette, så blir han plutselig i Norge en ekspert på integrering i innvandringspolitikk i Norge. Det er der jeg mener at akademikere snakker om at journalister skal være ydmyke, men akademikere skal jo være ekspert på et felt, Problemet er at de tar med seg skråsikkerheten sin ut fra dette feltet, ut fra Karibien og kreolisering. Så begynner de å snakke om noe helt annet og bare kjøre på med den samme autoriteten og den samme ekspertkunnskapen. Det er rett og slett veldig farlig. Det er jo en kumulativ effekt da, at journalistene finner noen som... Ja, og så ringer de, og så gjør de det samme, og så blir du... Jeg gjorde en øvelse for meg selv som journalist, var at jeg sa at nå skal jeg bare ringe, dette året skal jeg bare ringe nye kilder. Jeg skal ikke bruke noen av de gamle kildene, jeg klarte ikke å holde meg helt til dem, jeg klarte å holde meg til det ganske bra, bare for å få helt nye stemmer da. Eller ta en sånn ting som er i Norge, så snakker man veldig mye om at man må forfelligere kvinnelige kilder. For å ta det noe sånn brembart, er jo at alle som har vært journalist vet hvor vanskelig det er å få kvinner til å uttale seg versus menn. Du må ringe dobbelt så mange. Også gjester i studio her. Og hvis du får dem på linja, så snakker de jo mye mer forsiktig, og de gjør sitatsjekken din til et helvete. Og især, aller verste er jo kvinnelige advokater. Og nå kommer det sånn, og så blir folk, og dette er jo en sånn type som alle journalister vet og er enige i, i hvert fall de som har vært en stund, men ingen tør si det, ikke sant? Det er en helt sånn erfaring du gjør deg etterhvert, og der er det en forskjell da. Så man da skal, i stedet for å snakke om hvorfor er det en forskjell, hva kommer den av, hva skyldes den til, Og så møter man et nytt problem med at det faktisk er noen av de kvinnelige kjellene som er jævlig bra, og så ender man opp med å bruke det de får veldig ofte. Ja, fordi at de blir jo en fest. Tilbake til det med bokskjønnlitteraturen, som jeg synes er litt interessant, og som jeg liker godt med det, det snakket vi litt om i forrige episode, det er jo det eneste... Medie gjennom karakterer, hvor man kan snakke helt ærlig og si kontrasjell og drøye ting, og få leseren med på det. Hvis vi skal si faglitteratur, så vil man på en måte bli båsatt med en gang. Da er du en forfatter som tilhører den gjengen der, eller du er en sånn type forfatter, du er sånn type politisk, mens en skjønnlitterær bokstav er sånn ... Ta over det på russiske klassikeren Lolita, hvor han skal med faglitteratur greie å forklare en voksen mann som forelsker seg i en 12-åring. Det hadde blitt helt absurd. Ingen hadde giddig å gi ut den boka en gang. Men en russisk forfatter skriver på en veldig finurlig måte, hvor han forfører leseren med språket sitt, til å forstå, få med leseren på eventyret og få... gi leseren en viss empati for at det finnes folk som på en måte er sånn som det her. Ingen er enig i han fyren, eller har lyst til å være han fyren, eller beundrer det han gjør, men du er med på eventyret, og du er med på historien, og du får fortalt alle aspekter med hans hod og hans meninger og ideer, og hvorfor han er den han er, da, innom skjønneritteraturen. Og det er jo det som er det beste med skjønneritteraturen når det kommer på det nivået der, da. Bare krimen. Og det er sannsynligvis en bok som Jeg vet ikke, Lolita. Og prøvde å få gitt ut den i dag. Lykke til, tenker jeg. Ja, det hadde jeg også tenkt. Det hadde du... Jeg tror det hadde bytt noen kapitler. Det hadde bytt kraftig jorddom. Sikkert på alder og sånt. Også det politiske. Det ser du i filmatiseringene. For der er det vel godt tenåringer. Ja. Så der er det jo over i et annet spill. Det er jo den, og det ser du jo også i denne statudebatten. Ofte så, vi klarer ikke å forestille oss at, lenger at onde mennesker kan være hyggelige for eksempel, eller at en fæl fyr liksom, Mens det er jo det, hvis du hadde møtt Herman Gøring da, tidlig på 30-tallet så hadde han vært en beleven, morsom Bert. Han festet jo og turet med den svenske adelen og var en populær gentleman. Og fyren var helt, altså gjennom... bedervet. Det er en sånn ting vi, som igjen er en sånn at vi mister noen dimensjoner da, som blir helt borte. Ja, men er det veldig sånn onde, snille... sånn binært, at dette er en åndesida og dette er en god sida? Hvilken side velger du? Jeg føler jo at det er det samfunnsdebatten er blitt forflatet til. Det er det verste partiet jeg vet etter hvert. I hvert fall den verste politikeren er etter hvert blitt Knut Ariel Hareide. Han har ingen argumenter utover at han er så himla god En godt menneske, mener du? Ja, han er et godt menneske. Han er fylt med kjærlighet. Han gjør dette. Det er for meg alltid en sånn ekstrem hersketeknikk som er fryktelig provoserende. Og kanskje også især fra den tradisjonen han kommer ifra. Han kommer jo fra en tradisjon som stort sett har stått for at alle som mente noe annet enn dem selv skulle til helvete. Og så har han på et eller annet vis noe kupsatt synonym mellom Gud er kjærlighet, og jeg er for Gud, og dermed er jeg for kjærlighet. Og så står han for en sånn, mens den neste kjærligheten hans er jo alltid en neste kjærlighet på andres vegne. Det er aldri snakk om at det er Knut Ariel Hareide selv som skal gi slipp på noen goder eller gjøre noe. Han kommer til å forsvinne ut av politikken og fortsette å være klatremus. Men det er alle andre som skal gjøre noe. Det føler jeg vi har fått i Norge. Vi har fått en gjeng med karrierister da, som løper rundt og skal være himla gode med alle andres penger. Kjell Magne Bondevik er jo et annet, fyren var jo et forferdelig maktmenneske som brukte ganske brutale metoder for å bli leder i KRF. Hvordan da? Jeg kan ikke ta detaljen i det på lufta, men fyren var en ordentlig durkdreven politiker. Ja. og hadde jo en årelang kamp med Kåre Kristiansen. Og i ettertid av politikken så har han jo drevet og solgt nettverket sitt til forretningsmenn i et eller annet slag, og etter hvert presset seg inn på offentlige budsjetter i et fredssenter. Og ingen har noensinne sett resultatene av pengegaloppen. Men han fortsetter å snakke om hvor himmelen snill han er. Alle vet jo egentlig hva en snill person er. En snill person, det er en som gjør noe for deg selv når man koster ham noe. Som virkelig gjør en innsats. Kanskje også tar noe risiko. Ja, som tar risiko. En snill person er hvis du blir kastet ut hjemmefra, og som da tar deg imot. Som gjør det, mens det å drive og være... på den måten der, med å definere at mine politiske slampunkter skaper et bedre samfunn. Derfor er jeg snill. Du finner ikke en eneste politiker i historien som ikke har ment at han er snill utifra den definisjonen. Det er bare... Altså kjærlighet er i hvert fall det å gjøre noe ordentlig for andre mennesker, og det koster deg noe. Men ikke sant? I Norge så er det blitt at det skal ikke koste deg noe som helst, du skal få en karriere, og så skal andre... får lavere pensjon en gang i fremtiden. Det provoserer meg. Det er det motsatte av snilt. - Signalisering er også en mix-up der, om du ikke har karriere, så er du veldig i kultur-sirkeren. Vi vanker ikke akkurat sammen sirkelig, men vi vil omgås med folk som har noe med Kultur-Norge å gjøre. veldig mye signalisering uten på en måte å ta noe kostnad eller risiko. - Vi ser det med disse moria og barna, ikke sant? Der ser du at folk legger ut et sånt bilde av seg selv. Jeg vil redde barn, og du som ikke deler det bildet her, du vil drepe barn. Det er egentlig undliggende budskapet. Det er jo ikke for mange kjente personer som på en måte, jeg lurer på hvordan dette går frem, om det går fra peer-to-peer, at nå har jeg skippet inn her. Det hadde vært veldig kult om du også kunne blitt med på det, for jeg tror veldig på det her. Ja, ja. Jeg er ikke veldig konspirativ, men jeg tror bare dette er jo mennesker som, jeg tror de tror på det da. Jeg tror veldig mange har lyst til å være på den riktige siden. Jeg tror det er kanskje litt mer for å gå inn på spitalen sine begrep som fordelsmennesker. At det koster veldig lite å gjøre det her. Det koster faktisk ingenting. Du kan ikke bli tatt på det, og du fremstår som en god person som gjør det riktige. Jeg tror Knut Ariel Harreide tror at han er snillere enn andre. Det er to av det som er så jævlig provocerende med ham. For å si det sånn, at hadde han vært bare kynisk, at han hadde gjort en sånn kost-nytte-analyse, nå skal jeg dele dette bildet, men jeg tror han er fylt med problemer, så er jo det at han har en sånn forkvaklet kjærlighetsbegrep da. - Blant annet? - Ja, i det at han tror at dette er kjærlighet. Han har ikke skjønt hva dette er. Det er å gjøre noe ordentlig. Det er å ta et aktivt slampo, prioritere, si at nå får vi gjøre noe. Ta sånn at da skal vi bruke mindre på det. og mer her. Kjennetesten på disse menneskene her er jo at de alltid sier vi kan ikke sette gode ting opp mot hverandre. Det du vet som et voksent menneske, så vet du at prioritere er det du må hele tiden. I hvert fall som politiker. Ja, som politiker, som foreldre, som partner, som voksent menneske, så er det liksom... Du må prioritere, skal jeg gå på den podcasten, skal jeg ikke. Skal jeg hele tiden der, mens dette er mennesker som sier at jeg trenger ikke prioritere. Og det som er kjærlighet da, det er å si at jeg prioriterer ned meg selv, og mine interesser, og mitt nettverk, og min makt, min innflytelse, min ytelse, for at andre skal få det bedre. Eller jeg tør å ta fighten og si at disse får for mye, og dere skal få mindre. Men det tør du ikke. - Er det noen som gjør det nå egentlig? Jeg føler alle partiene, det er ingen som ser eller tør å ta den kutte posisjonen. - Jeg tror vindkraft er et veldig godt eksempel på hele, for der har du en veldig viktig sak. Jeg er veldig opptatt av klimaendringer, ganske bekymret for det. Der har du en overleggende moralsk. Men i stedet for å gå inn og gjøre en prioritering, hvordan skal vi få gjort det her, så er det da kraftbransjen og vindkraftbransjen med dype lommer, som egentlig innfører grønne sertifikater og subsidiering av nye prosjekter på eksisterende nettkunders regning. Det blir bare skjøvet over, ingen ser det, det går ikke over statsbudsjettet. Og så, etter hvert som ... Skadene begynner å materialisere seg da. Så slår demokratiet inn. Men da er den demokratiske prosessen over. OED er med, NEV er med, Stortinget har sagt ja, og hele det politiske Norge er egentlig lurt med på da, av late på hva som har skjedd. Og det er jo en sånn, og Jensen som så det, Jens Stoltenberg skriver jo, ikke om Vinkraft, men han skriver jo om dette her i biografien sin, at når og kraftbransjen og miljøbevegelsen går sammen. så sliter skattebetaleren. Han hadde et intellekt som så gjennom dette. Det har ikke Tina Brug. Du ser det samme med Statoil nå, eller Equinor. Her har de sølt vekk flere hundre milliarder i Nord-Amerika. Like mye som hele koronakrisen koster oss. OED, og her kan jeg si hva jeg sa, for jeg var den første journalisten som skrev kritisk om det der. Og de har bare sovet i timen under en departementsråd som var tidligere Statoil-direktør selvfølgelig. Så har de bare sittet og bevisstløst sett hva, ikke sett hva Statoil har holdt på med der. Og det er 200 milliarder. Det er en sånn hinsides pengesum. Tenk deg hva du kunne gjort hvis du hadde tatt de 200 milliardene. Samtidig hadde du en leder for fornybart i Statoil den gangen, som ikke kom inn i konsernledelsen. Hva hvis de heller hadde investert de pengene i fornybart? Da hadde vi hatt noe nå. Nå skal vi satse på... offshore havvinn. Det er for sent. Vi kommer aldri... Det kommer til å bli lavmargin business lenge før vi er inne der. Det sier analytikeren. Nå kommer statene til å ta gode oljepenger og kjøpe dårlig fornybart. Og sannsynligvis, fordi at det Du har fått en sånn konsensus av politikere. Det er kanskje når du snakker med politikere, så merker du at de er jo ikke opptatt av hva som er den riktige løsningen. Politikere er opptatt av å posisjonere seg. Hva mener Arbeiderpartiet? Hvor skal vi legge oss? En sånn ekstremt kortsiktig strategi. I stedet for å tenke hva er den gode strategien, Og resultatet det ser du i Erna Solberg. Det er en høyre kvinne som... - Er den ny sosialisten? Var det ikke det som skrev det nylig? - Det var Jems Onsla som skrev, Ole Jems Onsla, som skrev om, og han har jo helt rett, det er det som er Jonas Gahrs større sitt problem. At uansett hvor mye penger og offentlig sektor han vil ha, så gønner Erna på. Og kjøre på. Og så lurer du da på hvorfor gidder Erna? Hvorfor får en person som er konservativ, og som skulle være opptatt av personlig ansvar, nøkternhet, det skal lønne seg jobb, og så pøser hun på i den retningen her. Og svaret er at det Erna Solberg er opptatt av, er jo å være statsminister. Koste hva det koster vil, og posisjonere seg for det. Det er igjen en sånn, som jeg tror, hvor kommer populisme ifra? Blir det voldsomt spenn mellom hvem de sier at de er, og hvem folk etter hvert skjønner at de er, som folk blir ganske provosert over. Det er igjen det med å ikke undervurdere menneskets intelligens. I hvert fall med egne velgere og sånt. Det må jo på en måte, så vidt jeg har skjønt, det virker som Høyre fremstår som en veldig splittet parti, med denne litt nyliberale konservative siden. Jeg tror du har jo denne liberalisthøyre. Fordelen med liberalismen er at det er en ekstremt banal ideologi. Det er bare... bare slippe alt fritt, og så skal det ordne seg. Den usynlige hånden som fikser, den er veldig fin, og i tillegg så er du på lag med alt liberale, og du er ikke noe streng i den. Og det passer jo veldig fint med et land som har så mye penger at vi enda en stund ikke trenger. Det eneste vi må prioritere i Norge er jo ikke penger. Penger har vi alltid nok av, men vi må prioritere med hender. Det glemmer vi i Norge. Oljefondet gir oss jo ikke flere kompetente mennesker. Vi har stort sett like mange smarte folk i år som vi hadde i fjor. selv om vi øker pengeforbrukene voldsomt. Alle de smarte folkene satt ikke med hendene i fanget, men når vi kommer med disse pengene, så begynner de å gjøre andre ting enn det de gjorde året før. Det er sånn som i jernbanen, når Banenord sier at nå må vi ta en pause i jernbaneinvesteringen, for vi har ikke flere gode ingeniører. Så sier Stortinget nei, det bør vi ikke ta hensyn til. Da vet du at det kommer kostnadsoverskridelser og tøys der. Ja. Det er litt normalt, men er det rett og slett på grunn av mangel på dyktige ingeniører at man ser de her veldig mange tilfellene på kostnadsoverskridelser i det offentlige? Noen store prosjekter? Jeg skal ikke si for mye om samferdsel, men i hvert fall når det gjelder offentlige IT-prosjekter, så er jo hele måten man designer et offentlig IT-prosjekt er jo så himmelvitt langt unna hvordan et godt software-selskap ville lagt opp. For i Norge har du en struktur hvor alt egentlig skal planlegges i detalj først. Det er en papirversjon av software-systemet, og når den er kvalitetssikker til henhold til Mala Finansdepartementet, så skal man gå i gang med å bygge det. Det er som en slags arkitekttegning av software. Problemet er at softwareutviklingen er så komplekst, og man dukker opp så mange problemer underveis, at man aldri klarer å lage en god nok spesifikasjon. Så i moderne softwareutvikling kaller man det adaptivt. Man lager en dummy kjapt med noen funksjoner, Så lager man en ny igjen, og så kommer det beta-versjoner etter hvert som blir bedre. - Riktig. Og så innovasjon også er et element som spiller inn der underveis. - Ikke sant? Og så plutselig har du laget et system for da PC'er, og så går alle plutselig med en smarttelefon i lomma som egentlig er mye mer avansert enn den PC'en man begynte å designe dette for, for seks år siden. Og dette er sånn, alle vet, alle softwarefolk sier det, men... Nav-greiene, er det et eksempel på det, eller? Ja, nav, prøvde jeg bare. Nav har jo hatt flere katastrofer, og så har det jo noen som har fått det til, visst nok. Skatteetaten er jo sånn mye bedre. Og der har jo han, husker jeg ikke hva han heter, men han som kommer fra skatteetaten, ble jo ny navsjef, ble han ikke det? Jeg tror det, ja. Så det er han sikkert som har telt med der, at han kan det der. Jeg tror jo at vi har det bra er veldig mye å gjøre med, det er en faseforskyvning, at vi har det bra i dag har stort sett å gjøre med valg som ble tatt av besteforeldrene våre å gjøre, og de valgene vi tar, De vil barnebarna våre få merke, enten det gjelder klima eller innvandring. Eller begge deler. Ja, og sannsynligvis begge deler. Hvordan det samvirker. Hva hvis du skal se den berømte kula da? Hva tenker du? Kommer vi til å tømme kassa, tror du? Jeg tror det viktigste, jeg er veldig optimist hvis vi klarer å ha en debatt. Det tror jeg er Vestens store gave til verden, den åpne, frie debatten. Men hvis den blir, derfor er jeg ikke hisse i denne statudebatten, altså hvis det blir flere og flere endimensjonale blindsoner i denne offentlige ordskiftet, da tror jeg det kan gå ordentlig ille. For det er vi ikke... da klarer vi ikke å komme frem med en løsning. Men det har mediene litt ansvar, kanskje bedre ord, for man ser jo hva folk liker på, og at det på en måte skaper engasjement begge veier med disse statuene. Og det er veldig banale saker oppe i en veldig stor sammenheng, det er med alt som foregår nå, synes jeg. Men har de et ansvar for hvor mange sånne statusaker skal de... Jeg tror ikke vi skal... Jeg synes igjen den der, men vi må være mye mer ærlige med hva mediene er. Hvis vi tar vekk NRK, som er en sånn offentlig finansiert merkelig greie, så er de andre kommersielle aktører som prøver å tjene penger. Og da vil de alltid gå for klikk. Så vi må... Jeg tror vi må, i et demokrati, være oss må ta litt ansvar. Hvem leser vi? Hva mener vi? Og styre unna det vi på en måte... Ja, og så tørre å ta et sammenhang. Jeg synes folk flest er veldig... Jeg er en meningsrobot som mener noe om mye. Men jeg synes også at det er mange som har blitt veldig feige. Og det er kanskje med rette til frykter hva... arbeidsgiveren vil si, eller hva venner vil si, eller de synes de er ikke så opptatt av det føler de ikke, så de er så informert. Medievånet våre er liksom det, kanskje det er det du tenker at skoen trykker mer, at vi har blitt manipulert så utrolig, i hvert fall unge mennesker på med nettaviser, sosiale medier på medievånet, hvordan vi oppsøker på en måte nyhetene, og at det er der vi... Jeg tror at hvis vi skal ta en ting, så tror jeg at mediene er hva mediene er. De vil kjøre klikk og sånn, men det som er verst er at vi har institusjonalisert en del dommet, og da er jeg tilbake ved akademikerne. For å ta Thomas Ylvan Eriksen, mannen har tatt feil og skrevet dårlig og søpplet i debatten i 30 år. Han sitter her fortsatt, ikke sant? Uten noen inkonsekvenser? Nei, altså han er... Nå skal ikke jeg ta til ordet for at han... Han skal jo få lov til å mene det han sier, men det som er problemet er at det finnes jo ikke noen motstemmer. Hvis du teller opp, altså hvis du går tilbake på 90-tallet, så hadde du i hvert fall på universitetet i Oslo en Sigurd Skirbekt, eller du hadde en Unni Vikand. I dag så har du kanskje til dels den eneste som kan kalles intellektuell på høyresiden i Norge, det er Arsle Tøye. Han er jo one man showet. Og så har du hundrevis av andre som sitter på sin trygge. Og veldig mye av dette er jo igjen så banalt som at hvis du skal bli stor akademiker, så er du veldig ofte opptatt av å komme deg til USA. Og der er jo enseretningen kommet mye lenger enn i Norge. Så hvis du som norsk akademiker kan associeres til noe sånn høyrepopulistisk, så er det jo... Det er løpet kjørt. Det er løpet kjørt, ikke sant? Akademia er i tillegg en sånn der, måten å bli akademiker på er jo å få fagfellene dine til å gi tommelen opp for artiklen. Så du har en sånn, det er derfor den, jeg pleier å si at det er, så det er det jeg er redd for, ensretting av akademia. En sånn, og i tillegg den ekstreme utviklingen Selvsikkerheten da, blant en del akademikere. Se på Victor Norman, som er et intellektuelt fyrtårn på NHH. Og hver gang han har sagt noe om innvandring, så er det bare galt og dumt. Men han gjør det med voldsom selvsikkerhet. Og blir aldri på en måte, eller man kan bli arrestert på det, men kostnaden å bli arrestert motsatt vei er ganske større da. Det er jo litt en veldig god... sak som viser dette, det var den boka som kom om politivoldskandal i Bergen, jeg vet ikke om du leste den. - Nei. - For der ser du hvordan, der hadde du folk som etter hvert ble akademikere, og som fikk støttespiller i akademia, og som da kunne kjøre på med at Bergens politiet hadde vært veldig voldelig. Og så hadde du mange kritikere, som da viser at kanskje var Bergens politi voldtlig, men det materialet disse voldsforskerne hadde samlet inn var i hvert fall så dårlig at det var umulig å konkludere utifra det. Mens disse kritikerne er jo da journalister eller en statsadvokat som jobber på det nå, mens alle forsvarerne satt trygt plassert ved et universitet og kunne etter hvert da produsere sin egen sannhet om Bergens politiet. Ikke sant? Og den boken skapte jo ikke veldig debatt, også litt fordi at det skjedde i Bergen. Ikke sant? Og der kan du si at norske medier sliter, for de er jo så ekstremt Oslo-sentrerte. Mm. Man klarer aldri å virkelig gå inn i det, og i tillegg har du ingen journalister som gidder å lese boka. og skriver om den. Nei, så sender du en podcast til en journalist da, det var en som sa til meg, hvis du skal prøve å ha en podcast, skal du prøve å få noe nettoppslag et eller annet sted, få en journalist til å skrive om noe da. Du må aldri bare sende podcasten, kanskje noen har ikke tid, men de fleste gidder jo ikke. Så oppskriftene var sånn, du må bare skrive saken. Det var det som fremst tipset jeg har fått da, skriv saken for dem. Du er en dreven podcaster, så du skal få noe som helst ut der hos journalister, og du har jobbet i oljebransjen og sånn, du må bare skrive en mer eller mindre ferdig tekst. Du kan copy-paste, og så gjør du litt sitt, og så ... til det du egentlig sa i stedet, hvor mye som plugges, og det tror jeg ikke folk er i nærheten klar over, tenker over. Jeg tenker faktisk ikke over det selv før jeg litt klyper med armen. Det er faktisk ganske mye på den forskjellige som er plugget, men du tenker jo ikke på det konstant heller. Og hvis folk som overhodet ikke vet det, eller på en måte heller ikke er drillet, så det er Men hvor omfattende er egentlig den pluggebiten? Det tenkte jeg litt på, for de som lurer på det. - Du kan tenke, jeg jobbet i Germund Kiese, så det var før koronaen, så var vel de 120 mennesker. Så kan du si at 80 av dem, eller hvertfall 40 personer driver mye med å plassere. Og så kan du si at det er et av, det er sikkert 400 mennesker som sitter med det. og så kan du legge til informasjonsavdelingene i alle de største bedriftene og etatene og departementene og kommunene som gjerne også vil ha saken på, så er det at summen av kommunikasjonsfolk overstiger jo antallet journalister voldsomt. Det er jo sånn som å dekke stathold kritisk. Det er jo kjempevanskelig. Og igjen, da kommer det, det er jo litt som denne, jeg mener med sånn institusjonalisering av dumhet da. Nå går jo flere og flere aviser, jeg har liksom bare sånn at de setter på journalister på det som skjer. Mens før så hadde det jo bransjejournalister som dekket 4-5 selskaper eller en sektor eller et tema lenge årevis. Og så fulgte med. Ja, fulgte med. Du intervjuer sjefen for USA-satsningen, og når han får seg en ny jobb i oljedirektoratet, så holder du kontakten med ham, og nå kan han tørre plutselig fortelle deg hva som egentlig skjedde. at du bygger et virkelig kjellnettverk, mens hvis du hele tiden er på nye saker, nye sektorer, så får du ikke det samme kjellnettverket. Det er jo sånn hvordan Equinor har klart å manipulere oppfatningen av seg selv der, Det er jo helt fantastisk, og ingenting skjer. - Men ikke i kjappa heller, det er ingen som tar ansvaret. - Helge Lund fikk jo på pensjonen sin Elda Setre for bonus. Det er sånn, hvorfor blir folk sure? Du skulle jo tro at gitt hvor mye penger Elda Setre og Helge Lund tjener, så skulle gutta kunne gå på vann. Det er smarte folk, men de er ikke så smarte. De er flinke, hardt arbeidende. Vi har gått på NHH selv, det kryr og sånne karer deg. Det er ikke sånn at dette er helt uerstattelige overmennesker. De er ganske... Dedikerte i jobben sin. Ja, de er dedikerte og flinke, men det er masse jobber som er mye mer krevende. enn det det er. Er ikke det et klassisk eksempel på Nasr i talet sin skin in the game, det der med at 250 milliarder, 200 milliarder, 250 milliarder er sløs bort over en viss tidsperiode, men det er ingen på en måte, ingen hoderuller, ingen på en måte tar en smell, ingen må i det minste forlate jobben sin og bli omplassert til noe litt kjedeligere, som er den minimale straffen du ofte ser da. Hvis det skjer noe, så er det en eller annen at de bytter ledigstilling, men det eksisterer jo ikke. Ja, og forgidder ikke engang å bli forbanna, ikke sant? Nei. Nå må jeg bare komme til deg som hører på. Nå har jo konseptet gått helt i bal her, for nå gikk jeg tom for harddiskplass- Vi har ikke snakket så lenge at dette skal gå ut og bli tomt for harddiskplass, men her har jeg gjort en dårlig innstilling før vi begynte å ta opp. Nå er vi i gang igjen her. Nå er det på ny harddisk og nye muligheter. Nå har vi sju timer foran oss. Fantastisk. Så brukte vi pausen til å drikke litt vann og snakke om en herlig podcast-pitch som du har... dyrka litt på innsida. Det var spennende. Vi trenger kanskje ikke å lufte den her noe sånn bestjert, men vi var litt inne på kriminelle folk da. Den er helt genial. Det er sannsynligvis den beste... podcast-ideen noensinne. Ja, jeg følte også det. Jeg følte jeg fikk sånn dollartegn foran øynene her. Dere må bare høre etter nå. Det kommer til å skje i 2020, kanskje høsten 2020. Så kommer det noen greier. Revolutionerende. Et nytt samarbeidsprosjekt her med Nesavet. Men apropos, vi snakket jo om, det var veldig interessant å høre de... De kriminelle casene du tok opp her, og da tenkte jeg hele tiden på en mann som også er meget omtalt, skrives mye om, Tom Hagen. Jeg husker jeg sendte en... Det er veldig gøy å ha advokatvenner. Så jeg sendte jo bare melding til... Ja, han jobber i et veldig stort advokatfirma. Og alle advokater snakker med hverandre. Garantert. Altså vi sitter og snakker om det, så snakker i hvert fall de om det. Men helt annen type informasjon enn det vi har. Så jeg sier, ja, Tom Hagen, hva har du? Er han skyldig eller? Og bare, ja, punkt. Med en gang. Men ja, hva skal man... dra ut av det greiene der. Det er jo bytteunderholdning da. Jeg tenker med Toma, dette er jo sånn man ikke skal gjøre da, som pressetisk. Alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Han er sånn folkedømt allerede. Men det er jo sånn, hvis han ikke har gjort det, så har jo noen andre kidnappet henne, og laget et eller annet bitcoin-komplott, for å presse penger, og så forduftet fra jordens overflate. Men det blir jo en spennende roman uansett her, for å ta den med Tom Hagen. Hvis han har gjort det, så blir det jo en veldig spennende roman, og så bare driver en mann med historiens kjipeste særeieavtale, hvor ... Kona skal få innbo til å ta livet av henne. Hvorfor gidder han det? Er han virkelig ok at den kunne blitt omstøtt og han måtte gitt fra seg noen titalls millioner? I verste fall. Hvorfor gidder han ta den risikoen? Men hva driver han til det? Da tenker jeg med en gang at temaet, nå spekulerer jeg, da tenker jeg at temaet i den romanen, når det ikke er penger, så er det kjærlighet og sjalusi. Det må det være. Alternativt så er han uskyldig, og da er det den milliardæren som en dag drar på jobb, og så kommer han hjem, og så finner han kona si drept. Nei, ikke drept, men kidnappet. En brev, ikke sant? Og så er han da plutselig ikke nok med det. Han ender med at han blir tiltalt for det. Og hvis vi har sett den ene, jeg husker ikke hva han heter, er det flukten denne Harrison Ford-filmene? Jaget. Jaget, ikke sant? Det er jo denne kirurgen som drar på fest, ikke sant? Og så plutselig slåss han imot en eller annen overfallsmann som har drept kona, og plutselig peker alle bevis på ham, han må stikke av. Det var jo egentlig en tv-serie som ble film, og nå skal de lage den på nytt igjen. I tv-serien. Ja, man kan lage en eller annen sånn. Vi har vår egen. Ja, Tom Hagen. Eller en kul idé her, det er jo det jeg liker med romaner. Som romanforfatter nå, så fikk jeg plutselig lyst til å skrive boka Tom Hagen. Hvor det første kapittelet er at Tom Hagen er morderen. Og det andre kapittelet er fortsatt Tom Hagen, men der er han uskyldig. Der er han jaget. To parallelle historier, mener du? To parallelle historier. Samme biografi, og så kunne du følge de plottene. Og sannsynligvis kommer... Dette er en sånn sak som det virker ikke som politiet har klart å finne... ordentlig overvisende bevis. Jeg har ikke fått noen som sier at jeg ble leid inn av Tom Hagen, eller de har ikke funnet like. De har veldig virkelig sparsomlig, de har i hvert fall ikke nok til å overvise retten, til å holde ham fengselig. Så denne blir jo fort en sånn at han er dømt, men han er formelt uskyldig sak, og da kommer det til å ri oss til evetid. For dramatisk og historiemessig har han jo alt mulig. Har han gjort det, og kommer unna med det, så er det ikke litt sånn som Dostoyevsky, at du kommer til å lide uansett utgangspunktet. med å kikke deg over skulderen, for sånne ting avsluttes jo aldri helt. Plutselig er det noen som tar opp en ting, eller får opp en ene tråd. Så på en måte, selv om man ikke blir bestraffet, så blir man jo på en måte innvendig straffet psykisk, vil jeg tro. Nei, jeg er ikke... Da begynner du å være helt psykopat da. Jeg er ikke så helt sikker, for hvis du tenker historisk på det da, Så var det ikke på 1600-tallet, nå spekulerer jeg at det å bli knivdrept var et av de vanligste dødsorsakene i Norge. Det er sånn bryllup i Hemsedal hvor tre menn ble stukket i hjern på samme bryllup. Skikkelig gemotrans-tid da. Ja, det gikk virkelig for seg. Vi hadde vikinger da. Hvis du var viking og du drepte noen, hvor dårlig samvittighet hadde du da? Det vet vi jo ikke, men der var jo kanskje motivene litt annerledes. Altså gjerne på en måte det vi i hvert fall har lest av historien, mye sånn hevnbetinget da. Ja, og det er jo sannsynligvis, vil du føle at, en veldig stygg sak som jeg synes har fått for lite oppmerksomhet, det var jo han Færde som drepte adoptivsønnen sin, som fikk med denne saken. Det var jo han oppe her ved... hvor det var da, i nærheten av Drammen et eller annet sted, som hadde slått ihjel adoptivsønnen sin. Og et, fordi adoptivsønnen skulle fortelle at han hadde blitt misbrukt av adoptivfaren sin. Så var han også i transa, han sønnen. Og det er jo en sånn sak at du blir hentet av som adoptert, og så blir du misbrukt, og når du skal fortelle om dette, så blir du da drept. Der sitter jo denne gale, gale mannen og sier at han angrer ingenting. Det sa han i retten. Så jeg tror vi mennesker er ... Det er så mange lager mennesker. Det er det som gjør skjønnlitteratur så herlig. Det er det. Man kan jo bare fantasiere seg til det. Jeg ville tenkt at et hevndrap ville vært sånne ting jeg kunne sagt som angret aldri på det, og ingen på en måte angrer eller noe som helst. Men man kan jo sikkert se for seg at det ligger en helt annen typ av affektdrap. At der er det fort gjort at det går tid, og så sitter det drap i kroppen. Ja, og så kommer det ... Jeg tror alle sier sånn ... Du hadde jo to barnfortalter, jo. - Og jeg tenker sånn, drap du ikke hadde hatt så dårlig samvittighet for, bare sånn synligvis du føler at barna dine er i livsfare. - Ja. - Ikke sant? Ville det da ridde deg som en mare hvis du hadde drept dem da? Eller drept overfallsmannen? - Nei, det er jo litt tilbake til affekt-tingen da. - Og i tillegg så sitter det, Jeg tror det sitter sånn dypt, bare tenk på språket vårt. At oppe i hodet i hvert fall, så har jeg jo drept masse mennesker. Så jeg tenker, faen, jævla dusten, faen, nå bør det bare, å håpe han faller i sjøen og ingen gidder å plukke han opp. I hvert fall ikke jeg. Altså, alle har jo hatt en eller annen sur kollega, eller sjef, eller... som du møter etterhvert, at det bare flasher opp, for vi har jo hele tiden, det er en sånn reptilhjernen som bare spytter ut etterhvert, og så har vi lag med sivilisasjon over det. Ja, det er egentlig bra sagt det. Som undertrykker det her, men plutselig, så hva skal til for å få det? Og det tenker jeg, nå er vi i Norge, Norge og Sverige, som sannsynligvis er det fredligste samfunnet noensinne i verdenshistorien, og så sporer du klokka tilbake, så var vi en gjeng med sjørøvere og plyndrere før kristendommen. Jeg er jo ikke noen stor tilgjengelig av islam akkurat, men hvis du skal ha en ordentlig krigereligion, så kan du velge den nordrøne. Da daver du også rett til Valhall, Da er det fest og flesk, og du kjører på. Det er jo virkelig en krigereligion. Det er bare i krig, det. Ja, men det er jo på en måte alle de der ikke-barskjeggene som også på en måte var mer engstelige for døden, for det er jo ikke alle som på en måte kan gå inn under den der før-kristendommen-norrunde-krigerne. Det er jo sikkert mennesker som på en måte har hatt de samme på en måte alt fra dødsangst, feighet, man ser for seg som en viking, en litt unison gloria av helte mot, og på en måte veldig krigersk innstilling, men er man så sikker på at det er? Man kan jo ikke være sikker på det, men jeg tenker alltid når jeg gikk, jeg elsker Roma, det er liksom yndlingsbyen min, og hver gang jeg er i Roma, det hater jeg jo, dama meg for, det er at da drar jeg til kolosseum. Og så vil jeg liksom se kolosseum enda en gang. Og når jeg går inn I Colosseum, og du føler at du kan høre liksom fotskrittene fra flere århundre tilbake ennå, og så tenker du at her satt de i sirkel, og så så de mennesker slåss med mennesker, og mennesker blir spist med løver, Så tok de seg litt deilig italiensk iskrem. Hvis den var oppfunnet da, det var den sikkert ikke. Det er en eller annen slags forløper. Mens de nøter, så slår de alltid sammen når jeg er i Pantheon. Da slår de at dette er en fremmedsivilisasjon. Det føler jeg også du merker i Pantheon og i Colosseum. Jeg har alltid vært veldig fascinert av romer, ikke? Men akkurat der føler jeg hvor annerledes det er. Det er en hav av forskjell på meg og de menneskene. Og så er det kanskje, jeg tror vi vil, det er tommelfingeregelen vår som menneske, er jo at alle er like oss selv. Mens jeg tror folk er ganske... At de er like oss selv, det kjerner jeg ikke helt. Jeg tror det er utgangshypotesen til... til oss i møte med andre. Det er gjerne at andre mennesker ligner oss selv. Jeg har hørt at de menneskene man liker er de som er mest like enn selv. Ja, og for å forstå, så prøver du hvorfor gjorde han det, og så tenker du hvorfor du gjør det, og så tenker du hva ville jeg tenkt hvis jeg gjorde det, da ville jeg hatt dårlig samvittighet. Men det er jo ikke sånn at bare fordi du vil ha dårlig samvittighet, at han får dårlig samvittighet. Og det er jo det som er sånn fascinerende med skjønnelitteraturen. Det er jo det der med å kunne lage karakterer, det er jo nettopp den der, hva ville jeg gjort hvis jeg var denne karakteren? Det er ikke hva jeg ville gjort hvis jeg var i den situasjonen, men du må sette deg inn i følelseskiftet til en fiktiv. En fiktiv person, og så vet du, du kan også tenke på ditt eget liv, at etter hvert så blir vi jo mer og mer, de fleste blir fanget i mønstre da. Mens hadde vi gjort litt andre valg, hadde du valgt en annen kjæreste i 10-årene, begynt på en annen utdannelse, så hadde vi kanskje blitt, men kanskje veldig mange vil si at dette er feil, at vi blir tvillingsstudier. Visst nok viser jo at hvis du tar to tvillinger, og den ene vokser opp i en billig familie, og den andre vokser opp i en akademikerfamilie, så vips, så møtes de i samme rødleggebedrift noen år etter. At genetikken overstyrer det meste. - Jeg har også hørt at du kan ha forskjellige foreldre, og at det har faktisk ikke så mye å si, forskjellige oppdragelser, men at du blir de studiene som finnes med en enkelt følging. Jeg har vært bort til en podcast hvor du snakket mye om det der. at foreldrenes påvirkning har mye mindre å si enn det vi tror. Men det er de tingene, man kan bli gæren og tenke for mye på det greiene der, men det er jo bare sånn, jeg liker litt sånn som Jordan Peterson tenker på rundt oppdragelse, er jo det der med få Ting som irriterer deg med dine egne barn, sørg for at det går bort. For hvis du irriterer deg, så kommer andre mennesker til å irritere seg over det, og da svekker de sjansene deres i samfunnet til å bli liktet for sjanser, møte folk, sosialisere. Prøv å oppdra dem til å ikke bli så ... fjerne de sidene som du selv reagerer på, med mindre du har et veldig dårlig moralsk etisk kompass, så er det jo det der du får nyttes, men jeg liker jo den, så på en måte alle ting som irriterer meg med barna, de er jo høflige, eller ikke liksom, så prøver jeg å terpe på det, for å gi dem egentlig bare for å gi dem best mulig sjans når de kommer ut der, av type ydmyghet, være snill med andre, basic ting, høflighet, og så videre. Hvor mye man kan overstyre genetikken der, det vet jeg ikke. Jeg føler jo at genetikk er, når du får barn så føler jeg at du ser på mange måter det. At personen bokser frem langsomt. I begynnelsen hadde jeg veldig ambisjoner om hvordan jeg skulle påvirke dem og stimulere dem og Og gjerne på de interessene jeg hadde da. For jeg følte at dette er en sånn gave jeg gir dem. Men jeg har jo fått noe av min eldste datter, er jo besatt av kampsport da. Og det er noe jeg aldri har vært opptatt av, eller fascinert av, eller hatt noe forhold til. Sånn UFC og sånt, eller? Nei, karate er det en drit med, og judo. Åja, og som aktiv utøver. Aktiv utøver vi. Akkurat, ja. Og det er det hun elsker. Og det var en sånn ting som jeg ikke ser komme... Og så ser jeg nå han, hun har alltid elsket å leke slåss, i ekstrem grad. Og det er en sånn ting som hun bare gjør da. Og så etter hvert som foreldre, i hvert fall i Norge, så tenker du at det du trenger for å være en god foreldre er jo egentlig hotellfagskolen da. Du har jo blitt kellner. Du legger til rette, kjører dem, stiller opp. Ja, ja. At du flytter deg, men de er i gang med prosjektet sitt. Og det synes jeg er en sånn kul ting med vår... Altså, høre med deg selv. Du sier jo du er opptatt av å slippe å gi den best mulige muligheter. Men jeg antar at du er ikke... - Styrene? - Du har ikke styrene, du sier ikke at du skal bli radiovert når du blir stor. Du skal bli lege eller ikke sant? Det er litt, nå har jeg hørt litt pessimistisk ut her, men det er det jeg virkelig liker med vår kultur. Det er den der, jeg skal hjelpe deg, jeg skal gi deg vinger, og så skal du selv ut og fly. Det er der vi kanskje beholder vikingånden i oss. At vi skal gjøre noe nytt og en forståelse av det. Og så gir de muligheten til å feile også, og gå ut der på en måte. Det er mange interessante ting, når det kommer til arv for eksempel, skulle man stryke mer tidlig? Hva gjør man? Jeg vet med de vennene mine som har fått mye arv, når foreldrene dør, eller at jeg blir forsket, jeg ser jo hva det gjør med unge mennesker, og jeg tror ikke det er noe positivt å hente ut der i det hele tatt. Det påvirker hvordan du er, prioriteringene dine, hvordan du... blir skånet for nederlaget. Du får på en måte en muligheter som du ikke har fortjent, som du ikke har jobbet deg fram til på en måte, og du får også andre typer venner, for hvis du har penger til å kjøpe deg en leilighet i Bergen eller Trondheim for å studere, så møter du ikke de studievennene mens du får de der 6-7000 kroner til å gå opp på en eller annen magisk måte, det er jo en opplevelse å reise i seg selv også. Så den der muligheten til å feile og så finne ut bare sånn, nei, studiet her var ikke noe for meg, den turen her var ikke for meg, de vennene her er ikke noe for meg, at man skal ha sånn ferdig låset opp, Det tror jeg ser meg veldig på vestkanten. Der kan man se at barn ofte går i foreldres fotspår kanskje i større grad enn hvis man ser bort fra bønder og sånt, hvor det kanskje er mer naturlig, og små steder hvor det på en måte snakkes om familiebedrifter og sånt. Men på vestkanten føler jeg at det er veldig mye forventninger fra foreldre som også... Barn har kjennelig på at de har lyst til å innfri, de har ikke lyst til å gå en helt ny retning. De får jo også være... - Vestkanten er jo et fremmed land for meg, for jeg er jo født på Romsås og så etter hvert oppvokst i Oppegård, som er mer sånn veldig... Det er i hvert fall ikke Vestkant. - Bo på Vestkanten og se meg i Vestkanten da, hvis du bor i Asker? - Billingste er vel sånn... Jeg vet ikke hva den kan kalle seg. - Ja, det er jo ganske flott her. - Jeg føler at du er akkurat utenfor Vestkantsonen. Vi var og så på bolig på Jahr, og da sa jeg til dem at her kan jeg ikke bo. Her er det for mye vaffeljakker på visningene. Det er jo en teit fordom, for jeg har masse veldig gode venner på Vestkanten, men det er jo et eller annet. Det er en teit ting jeg pleier å si, men jeg tenker alltid at jødene hadde veldig uflaks, som ble så hatet av tyskerne. For de klarer å organisere et holocaust. De andre som ville klart å organisere et holocaust, de er svensker, ikke sant? De ville klart det. Og så ville Oslo Vest klart det. Oslo Vest ville fått til et holocaust. Det tror jeg. Ja, det tror jeg. Det er liksom en sånn, Du skal ikke bli fiender med folk på Vestkanten. Sånn språkbruken på Vestkanten, det er som jeg har lagt merke til, hvordan de kan si hyggelig. Så hyggelig. Så hyggelig det er. Ja, og de mener jo det motsatte. Ikke sant? Det er så elegant. Det er en sånn veldig fin... - Her er ting med vestkanten da. Det er jo det som er sånn misforstått, egentlig det merker jeg jo uansett hvor jeg var i Norge og sa at jeg var fra Bærum, så var det på en måte da var det sånn, du så på ansiktet med en gang bare sånn åh. Eller at folk begynte liksom hvis det var noe med alkohol så ble de aggressive da. Så sa du bare hva fra likt ut av Forslo. Det var det enkleste, for det blir alltid et eller annet med Bærum. Og det som følger med Bærum, spesielt, er jo at det er jo... av Bærum hvor det er veldig mange rike mennesker, kjemperike og kanskje for tette områder, så er det jo sider av Bærum som er helt typisk nasjonale utenlandske. Og så er det jo faktisk en ganske innvandretung del av Bærum som er på Bærum Vest. Med blokker, og så kan man se det som på en måte hvilket som helst innvandretettstrøk på østkanten. Så det er et trolig spalt av kommuner på mange måter, men det er fortsatt sånn rikmannshøyre kommune har alltid vært det. Og det er liksom det stempelet. Hvis du skal ha ordentlig vestkant, da er du på Oslo Vest. Liksom Montebello, Holmenkollen. Bygdøy, kanskje. Bygdøy, kanskje. Også Snaria er det ganske mye ufine folk. Ja, men jeg vil jo si, du er jo fra Høvik da. Tante min er fra, bor på Jær. Og det er... Det er forskjell der, det er noen områder på jævla som er kjempedyre, og du ser vaffeljakken og sånt, men det er sånn, selv om ja, man ser ofte det man ser. Jeg driver og skriver, jeg skal skrive en artikkel om Jonas Garsdøre, og der slår det meg, hva er det som er så provocerende med leskanten? Hva er det med den fyren der? Og det tror jeg, det skjønner jeg når jeg leser hva søsteren til Jonas Garsdøre når hun uttaler seg, Og det er litt det samme med Black Lives Matter, ikke sant? At de sier at dere hvite må skjønne hvor privilegierte de er i USA. At dere liksom fatter ikke hvor greit dere har det. Og det... er litt det samme som jeg tror en del på Vestkanten ikke skjønner. Jonas Gahr Støre skjønner ikke hvor jævlig heldig han var. Jonas Gahr Støre har jobbet og spist havre, gått på ski og gjort alle de fornuftige tingene og forsaket og vært snill med Marit og gjort alt rett. For Jonas Gahr Støre er det helt åpenbart at dette er noe han har skapt. Men for alle andre som leser om Jonas Gahr Støre, så tenker man bare, fy faen så problegert du er. Du er født med en så gigantisk sølvskje, og du sitter og gaffler i deg med den sølvskjeen, mens du prater om, det er så tungt, og jeg har jobbet så hardt med denne sølvskjeen. Det provoserer folk. Ja, det er en helt åpenbar mismatch der som folk ikke får til å fungere i det hele tatt da. Med liksom Arbeiderpartiet. Og han er liksom, hvis man skulle bare gjette da, så ville man tenkt sånn, han er i hvert fall en høyre politiker. Ja, han er, men samtidig så går han jo nå nesten inn i en tradisjon, ikke sant? For at det gjør en Stoltenberg Litt mer sånn rufsette, men sønnen av en kommer fra en sånn vestkantfamilie. Pappa var tidligere utenriksminister, mamma karrierebyråkrat. Og så hadde du Torbjørn Jagland, og det gikk jo til helvete. Og før der, så hadde du da Gro Harlem Brundtland, som er datter av Harvard-utdannet lege, datter av en statsråd, Broren hennes har gjort det skarpt som forretningsmann. Sønnen ble først forretningsadvokat, og så investment banker. Ressurssterke? Smarte, harte arbeidende, men også privilegierte mennesker, som kommer til som har hatt privilegier i årtider, og som også har hatt det gode vettet å gå inn i Arbeiderpartiet hvis du er interessert i politikk. Hvis Jonas Gahr Støre, det er litt morsomt at i Høyre, hvis vi tar Nikolai Astrup, som blir Høyres svar på Jonas Gahr Støre, at for ham er nesten formunnet større problem enn det er for Støre, For Nikolai Astrup så blir det sånn, han er høyre mann som vil jobbe for at folk med mye penger skal ha enda mer penger. Mens Jonas Gahr Støre, han er mann med mye penger som vil jobbe for at andre skal få mer også. Så han er liksom, for han blir det en Er det ikke akkurat det som biter Støre i revva hele tiden? Det er jo den formuen som trekkes opp i enhver valgkapp rundt det. Jeg tror det som er ødeleggende for Støre er at han har ikke humor. Hadde Støre senket garden og vært litt morsom og tullet litt med det, og ikke vært ... Hvis du spør ... Jeg tenkte nå var han ute og sa at Norge må satse på det grønne skiftet. Og da er det åpenbare spørsmål fra en journalist, hvor mye av din formue har du satset på til grønne skifte? Ja. Og hvis du hadde stilt det til Støre eller sender det til presserådgiveren, så ville de svare litt, det er ikke relevant, bla bla bla. Ikke sant? Og så kunne han da tulla litt, og så kunne han sagt at i porteføljen min er det 2%, og det jeg foreslår for Norge er 1%. Ja. i det store og hele. Dette er ikke, men vi må gjøre det likevel. Og sannsynligvis har de fondene han har penger i, har etter hvert fått ganske tydelige bærekraftstrategier. Men han er... Og der tror jeg også det kommer det privilegierte frem. At jeg tror at Støre er litt sånn, skjønner dere ikke hvor smart jeg er? Skjønner dere ikke at når alt kommer til alt, så er jeg flinkest? Det tror jeg ligger under, det tror jeg er litt av hans problem. Hva med det der at han, for å bygge kritikk, at han er så vinglete da? Han er vinglete, for han er vinglete. Støre er hele hans. Han er en høyre mann som går inn i Arbeiderpartiet. Det er å vingle. Og så er han en mann som taler med to tunger konsekvent, altså når han snakker med AUF-partiet. så høres han ut som om han er medlem av Miljøpartiet. Og når han da drar til Vestlandet, så er han veldig opptatt av oljesindustrien. Og på en måte så føler jeg at det er det som tiltrekker meg ved Støre, at han er fledimensional. Men ulempen til Støre er det at han skulle omfavnet det her, og kjørt på det. Jeg vingler det. Skal vi større sagt, jeg er helt klar for at dette er vanskelig. Norge skal prøve å bli en klimanasjon, samtidig som olje og gass var vår mest lønnsomme og viktigste næring. Det er kjempevanskelig. Og tatt det omfannet det, da. Problemet er at i stedet for å bli flere enn han, så blir det til at han taler med to tunger. Nå sier vi at da er han vinglete eller falsk. Han skulle jo kjørt mer på at jeg er kompleks. Jeg prøver å tenke flere tanker, jeg prøver å styre ansvarlig, jeg prøver å veie. Det større store problemet er at han velger dårlig rådgiver. At han virker som om han ikke er flink til å til å velge noen som gir dem ordentlig god råd. Rådgiver i politikken, har det alltid eksistert? Var det på 80-tallet som var vanlig på 80-tallet, 90-tallet? Den store nyheten var at det ene er antallet statssekretærer og politiske rådgiver. Jeg husker ikke hvor mye, det har økt med en faktor på mange mye. Etter hvert ble det sagt at da Stortinget trengte et tyngre apparat som en slags motmakt mot departementene. Og at da fikk partiorganisasjonene mye summer til å skulle utvikle denne motmakten. Nå skyter jeg fra ofta når jeg tenker på det, men jeg tror vel at når man da ser det eksperimentet, så tenker jeg at det er åpenbart at det har vært feilslått. Det er ingen politiske rådgivere i dag på Stortinget som gjør ordentlig grunnig analyser. Det de bruker mye tid på er posisjonering, hva man skal mene, kommunikasjon, hvor legger seg, ikke sant? Og det er jo egentlig en svulst. Så hvis man skulle gjort noe med det der, så burde man sannsynligvis ha... har bare sparket hele gjengen, sannsynligvis. Og så fått det mye råere. Og i tillegg har jo Stortinget også drevet med en sånn profesjonalsering at veldig mye av det som skjer i Norge i dag er jo satt bort til et direktorat eller eierskapet er blitt utøvd av styrer, ikke sant? Altså politikerne eller asylpolitikken at det liksom nå skal være UDI og det skal være utlendingsnemnda. Politikere skal ikke blande seg. Og det tror jeg også er naturlig da. Men hvor klokt det er, det burde vi kanskje sette på nå da. At kanskje, og da leter vi etter en sånn faglig riktig, det er ofte blitt det vi sier i Norge, at nå skal vi ha en sånn innsiktspolitikk, eller den skal være forskningsbegrunnet, eller et eller annet, og da glemmer vi, og da er igjen det med at jeg tror forskning er Forskning... Man tror det er fakta. Ja, dette er for komplekse ting. For å ta et av de store temaene, innvandring er et for komplekst spørsmål til at forskning vil gi oss svaret på det riktige antallet. Det spiller så mye verdier inn At jeg liksom tror at vi skal sette ned en ekspertgruppe som gir oss svaret med to streker under svaret der. Dette er, her må vi inn og tenke politisk. Og det har jo korona vist nå, at hvis norske eksperter hadde fått rådet da, så hadde vi jo fort fått samme utviklingen som i Sverige. Så man har kjørt på med eksperter. I hvert fall nå da. Jeg var jo, jeg synes korona var så jævlig kjedelig. Jeg ble så sur at jeg håpet jo at Sverige hadde rett. Tror jeg mange sier ja. Og så ser du bare sånn, nei søren, Og da er jo egentlig at vi er disse hysterikerne da, stort takk skyldige da. Og så blir det sånn, hva skjer da når neste pandemi kommer? Da har vi på en måte lært at Det er sånn at desto mer hysterisk vi blir, desto mindre grunn er det til å være hysterisk. Det er så vanskelig å se på det etterkant, for det vanskelige øvelsen er å gå tilbake til start og finne ut hva slags informasjon man har i det man tar beslutningen. Det er det man må bli dømt på, ikke til plass på hvordan utfallet ble. Det du også har vist er at alle de beslutningsprosessene våre, De er for langsomme da. De er for langsomme i forhold til pandemien. Men så er de også for langsomme i forhold til det som skjer på sosiale medier. Der er det jo satt opp at folkehelsinstituttet skal forholde seg til det og det, og så får de rapporter fra WHO og snakker om de andre. Samtidig så sprer viruset seg raskt og har en doblingshastighet hver 14. dag eller hva det var. samtidig som denne dobblingshastigheten blir dekket i sosiale medier. Hvis du sitter på sosiale medier, så ser du at fy faen, dette her sprer seg fort, og Kina sveiser igjen dører. Dette lukter, ikke sant? Og så kommer det andre. På mange måter kan du si at koronaepidemien er kanskje sosiale mediers store seier som opplysningsprosjekt. Fordi at de klarte å vise frem alvoret i det her, at de fikk pisket det opp mye raskere enn... Det var norske politikere som tok tempen på samfunnet og tenkte at nå kan vi klåse. Nå kan vi stenge ned. Og det tror jeg var... I hvert fall nå ser det lurt ut da. Da får vi se hvordan det ser ut om et år. Det er jo fortsatt egentlig ganske tidlig, men det ser ut som man begynner å få kontroll på sånne ting, og så blusser det opp igjen. Det er vanskelig å vite enda, og både finne hva var de rette beslutningene i forhold til informasjonen, opp mot, når politikere føler at de må det, sånn demokratisk problem som det har oppstått at når medietrykket blir så stort sosiale medier eller medier, så er det sånn må politikere agere på en eller annen måte da og da er det sånn Det er en ting du snakker om i stedet med kommunikasjon og de rådgiverne. Jeg synes på en måte at den politikkerforakten som man ser i hele Vest nå, er mye på grunn av nettopp det, tror jeg. At man ikke stoler på politikere i det hele tatt lenger. Man vet at nesten alt er valgflesk. Man hører på de på nyhetene. Det var derfor jeg spurte deg i sted om dette med rådgivere på 80- og 90-tallet, om det var sånne tunge apparater, og om de var så drillede. Fordi jeg hadde inntrykk av, når du ser politikere nå, når de blir intervjuet, så er det sånn, de er så stødige, de er så proffe. Du står og setter fem minutter intervju, så vil du sett at de har bare svart det samme på lup, for de vet at da må reporteren plukke det de har bestemt seg for å si. Det har blitt et spill på en måte hvor mediene egentlig har skutt seg litt i beinet. Og bare... få kjedelige politikersvar som er kjempedrillet av kommunikasjonsrådgivere og gjort politikken mer kjedelig og mer formatert mens før da nå dette bare erinn det fra 80-90-tallet jeg fødte i 1982 at gamle politikere snakket mer for den berømte leveren altså på en måte var det sånn Når det var politiske debatter på TV, så føltes det mye mer naturlig, det føltes mer organisk at det var sterke, kloke mennesker. Førde, Brundtland, Syse, Karli Hagen. Når de snakket, så var det ikke noen som drillet disse menneskene til å si disse tingene. Dette her kommer rett på autopolot, for dette her er det de... Dette er gjennomtenkt, og dette står de for. Det er en stor forskjell. Det tror jeg du har helt rett i. Det er sånn som Einar Førde. Han er et godt eksempel på en fantastisk person. Sitatmaskin. Ja, sitatmaskin og et herlig intellekt. Men samtidig, i dag hadde jo ikke han Han hadde ikke overlevd en måned. Hva mener du med at det er bare homster og nynasister som bruker bunad? Ikke sant? Det på 17. mai nå, det... Ja, hvis du sier det... Du må ikke viske det nå. Du kan jo ikke en gang på 17. mai sitere. Hvis du da møter unge folk som ikke aner hvem Einar Førde er, Hvis jeg kom på fest hos deg, så kunne jeg sagt det som en meta, og folk tenkte hø hø hø. Men hvis jeg hadde dratt den blant 25-åringer, så hadde folk tenkt, hva er veien med deg? Det er både... Jeg synes jo at sånne ting burde være lov å si. Det er litt den der krenkorama-fordommingen. Det er det som irriterer meg mest, det er at vi har fått de kjipeste folkene I politikers stand, tenker du da? Nei, de kjipeste folkene at har sett et standard i debatten. Alle har vært på en fest, ikke sant? Og så er det den ene som ikke tar spøken. Den ene kjipe jævaren som har hatt en dårlig dag, og som er litt bitter, og som aldri burde dratt på fest, og som sitter og er litt sur, og tar alt i verste mening. De personene, er hele tiden på den festen som samfunnsdebatten er. Og så sier de, hva mener du egentlig med det der? Hvorfor er det så viktig for deg der? Hvorfor setter du merkelappen på det der? Og så setter de liksom tonen. Og så skal de alltid mistenkeliggjøre. Og det er bare sånn, hvorfor gidder vi å la de kjipeste folka og de kjipeste folka? Og det er sånn typisk at noen var innom Kristelig Folkeparti, Men vi har jo et annet religiøst parti i Norge, som er... MDG? Ikke sant? Miljøpartiet De Grønne, ikke sant? Som også er bare en sånn religiøs sekt, som hele tiden argumenterer utifra at alle andre egentlig vil at kloden skal gå under. Og så er det en sånn der jævla kjipe, og alle som har vært på fest med sånne, altså fundamentalistiske kristne eller en sånn ordentlig batikk-vegan-type, vet jo at dette er kjipe folk. Dette er liksom sånn, dette er triste personer, og så sitter de da i en sånn der... en sånn evig liksom du vil ikke du synes ikke det var problematisk at Churchill mente det han mente du synes ikke så du synes det var greit at Gandhi sa dette om afrikanere det er jo morsomt det du måter når du sier det på noe for de stiller spørsmål tilbake det er liksom måter du må si hva du mente om da litt sånn felle akkurat Faktisk råk over det, kan vi bare si det så vi kan flagge det ut liksom. Og det er fordi at de har jo som religiøse mennesker, eller som, det blir et stort tema, men i hvert fall som sånn veldig, alle er religiøse da, men jeg liker folk som har flere religioner. Men dette er mennesker som de har bare en religion. De har ett verdensbilde. Og det er det alltid oss på innsiden av denne religionen, vi som skjønner hva som skjer, og så er det de andre som synder, og desto mer du sier imot dem, uansett hva du sier til Knut Ariel Hareide, De kommer jo ikke til å bite. De kommer aldri. Du er jo en vantro. Du er jo en slemt menneske. Du prøver å føre dem vekk. De kommer aldri til å bite. Uansett. Det jeg synes er så spesielt med når mennesker blir så unisomt like, at du kan ta veganer, eller nå trenger jeg ikke gå så utfordret på eksempler, men hvis du får redde på at noen preferanser, så kan du nesten gjette til på en måte politisk ståsted, hva de mener om den saken, hva de mener om mor i barna. Du kan nesten bare line opp for å si bare at det er så utrolig unisont meningsfellesskap da. Jeg vil si at flere av mine kompiser som jeg diskuterer mye med, vi står liksom sånn politisk mer eller mindre på samme område. Men det er jo flere saker vi er helt uenige og diskuterer i typen. Men jeg føler det er noen av de gruppene der hvor det blir litt sånn halvreligiøst som du sier, så er det den enigheten at du kan gjette deg frem til nesten Og det er sånn spesielt med journalister også, hvis jeg skal baksnakke. Jeg tenker bare om min kollega. Jeg hater journalister. Det gjør ikke jeg. Jeg hater ikke journalister, men jeg kan veldig lett gjette på mine journalistvenner hva... Jeg ser ned på journalister. Det er riktig ordet. Hater jeg da? Hater jeg ikke. Det som irriterer meg om journalister er at jeg synes de er en dårlig... Jeg synes de gjør så dårlig jobb. Men det er igjen den der, at jeg la meg lure. Jeg tror jo på den der, jeg husker når jeg begynte i Finansavisen, så tenkte jeg sånn, fy fylleren, nå er jeg liksom, jeg var så glad for, over å skulle bli journalist, og jeg trivde så utrolig godt som journalist, og var fylt med den der at nå skulle jeg ut og avsløre ting. Ja, ja. Ikke sant? At nå skal jeg vise at keiseren er naken. Ikke sant? Og det tenkte jeg, nå skal jeg finne han alle tror er påkledd, og så skal jeg vise ham frem. Og så etter hvert så skjønner du at Hele systemet og sånn, det er en sånn reklameplakat. Vi forteller deg at keiseren er naken, mens i virkeligheten så er det du holder på med, er liksom å lage reklame for klær til keiseren. Mhm. for å ta bildet der. Så hadde de bare sagt det. Det er sånn som disse religiøse menneskene, vi tror de kommer i mening med det de gjør, er jo et rituale. Ta Marie Simonsen, som er så utrolig forutsigbar og kunnskapsløs, men det er teit av meg å være suge på henne for det, for Marie Simonsen kommer jo bare med litt rituale, Og det er liksom den der, vi litt sånn sosialistiske dagbladmennesker skal mene dette om dette. Altså det er en andakt for menigheten. Ikke komme å analyse fakta, avvikende meninger, ikke sant? Dette er noe som har skjedd i verden, nå gitt de eksisterende dogmene, så kommer ypperste prest Marie Simonsen og gir dagens tekst, hvordan vi skal få tolke og forstå dette. Mm. Ikke sant? Så det er litt sånn spillet til Marie Simonsen. Så når du da tar inn Jon Hustad, eller en av dem kommer og begynner å skrike at dette er feil, dette er gærent, ikke sant? Det biter jo ikke. For alle som sitter i den kirken, de tenker bare, hvorfor ødelegger du for en vakker andakt? Ikke sant? Det blir akkurat som hvis du stormer inn på en konfirmasjon og sier at det finnes ikke noe bevis for at Jesus gikk på vannet. Det er bare sånn, selvfølgelig gjør du ikke det, men vi konfurnimerer folk like fullt. Hvorfor skal du ødelegge kakefesten? Her var det mye kjekk ungdom. Det er det å skjønne det. Kanskje vi må gi vold da, kanskje vi må få det som en myteknuser før studiene begynner, at du kommer ikke til å... Det du må ha vekk. Det er derfor klassekampen er blitt Norges beste avis. Det var jo den debatten som gikk nå, for at de har politiske journalister. Og så må du i tillegg ha denne liksom-objektivismen. Den er jo feil. Skal du skrive bra om Equinor, og dekke den saken, så må du bli opprørt av pengesløsing. Hvis du egentlig synes det er litt sånn ... Ja, ja, det er ikke, men da bør du være en konservativ talknuser. Han blir provosert av det. Og kan ri det, men han er jo ikke mye objektiv. Han gir deg god journalistikk, og så får heller komme en eller annen fra andre vinkler. Hvis det da finnes en eller annen som er passionert opptatt av at oljesjefer bør få lov til å gjøre hva de vil i Nord-Amerika uten at noen stiller spørsmålstein ved deg. Så får man balansere det på den måten det er. Men den objektive journalistikken, det er jo klassekamp. Er det døende? Det er bare tull. For alle skjønner, det er ingen som tror at, hvis du ser skipsledd, for å ligge med en klam mediehånd, Skipsnett har jo en interesse, og det er å selge annonser og litt abonnement på de scenene, men det er jo ikke noe person der. Det er bare en tralt der. Så det som kommer til å ... Det er noen podcaster, og det er litt morsomt å se på det, hvis du tar disse alternative mediene, Steigand, NO, Reset, Dokument, NO, og der ... Det er jo passionerte folk, ikke sant? Som kommer til å brøyte seg vei, ikke sant? Men etter hvert som de blir mer kommersielle, så kommer jo Skipstead til å ta inn noen kommentatorer, ikke sant? Du ser sånn som at Aftenposten har tatt inn Therese Solien, som er litt i det terrenget. Hvor var det hun kom fra? Hun var jo i Dag og Tid, journalist i Dag og Tid. Så hun hadde litt sånn kvinnelig honsta. Ja, ikke feil. Nei, det er veldig bra. Og så da får du liksom, at du liksom slipper det inn litt etter hvert. Nå skal vi få en kvinnelig hans rusta da. - Ja, det spørs jeg. Jeg tror at det plutselig dukker opp flinke, unge journalister i disse alternative mediene. En ting som er morsomt er koronaepidemien, for der var Reset først. Reset var det nettsted i Norge som først ropte alarm der, og hadde veldig bra dekning. og liksom fikk, ikke sant? Men det er jo sånn å snakke om det. Da er vi igjen, da forstyrrer vi gudstjenesten. For dette er jo Helge Lurås, er en fæl person. Og hvis jeg skal si det, så må jeg jo alltid helst begynne med å si at jeg leser selvfølgelig ikke reset, men. Ikke sant? Altså denne sånn advarselen som hele tiden kommer, og det er en sånn liten farsott, at du ser sånn Kjetil Rollnes, han er jo et godt eksempel på det, for at han, han, tar innvandringskritikk og islamkritikk på det rette nivået. Mens Hege Storau derimot, for å holde seg inne med menigheten, han skal jo tross alt få noen kroner av Aftenposten, så må han passe på at vel er han avvikende, men han er likevel den innafor avvikende. Kan ikke de bare kutte den dansen og si hva du mener? og som er litt saklig. Jeg føler at rolleneste tider er at han har en slags nulllinje, på en måte hvor han ... få en liten regressjon mot null hvis han har gått veldig langt i en av retningene, så kommer det alltid en motsatt ting som gjør det. Jeg skal også si at han har to motstridende tanker i huet som du har snakket om tidligere i dag. Men det er en sånn på en måte han, jeg tror han virker veldig bevisst på en faransegang. Det er feil om man kritiserer Rolnden, for jeg synes han er flink og får til veldig mye bra, men det er bare den der, den der lille der som jeg, det er mange som jeg merker sånn. Sier han at han ikke leser reset? - Det vet jeg ikke, men han har i hvert fall tatt det veldig klar at han skal ta Hege Storau. Nå kommer jeg med min, det er masse jeg ikke liker som Hege Storau har sagt element. Men samtidig så er det masse jeg ikke liker, vi er stort sett alle, og hvis jeg skal sitte der med folk, da hele tiden begynner med den lista der, denne rituelle avvikten, kan vi ikke bare gå på og si hva mener vi om denne saken her og nå? Og så vil du også finne at bizarre mennesker, og hvis du skal ha giddet til å engasjere deg i norsk innvandringsdebatt, så skal du vært sær, ikke sant? Det er jo ingen oppside i det. Det er bare nedside. Du har jo bare blitt brunbeisa og bjeffa på og stemplet. Det finnes jo ikke oppside i det. Nei, det er helt sant. Det å engasjere deg i det er jo bare penger ut av vinduet. - Og tid. - Ja, og tid og... - Mageknip. - Ja, ja. Ikke sant? Det er for spesielt interessert, ikke sant? Så at hun da, som lesbisk kvinne, har giddet å stå i det der i 20 år. - Hege? - Ja, Hege Storheim. Jeg tar av meg hatten, ikke sant? Og så har hun sagt en del dumme ting. Men hvem har ikke sagt dumme ting? Ikke sant? Hvis du går etter da. Selv Kjetil Rollnes tror jeg har sagt dumme ting av og til. Ja, men er det litt sånn... Er det det at det som kostnaden av å... I den politiske debatten og å stå på høyresiden er mye... Hvis du tråkker feil, så er det bare sånn... Konsekvensen er mye større enn at hvis du tråkker feil med det mer politisk korrekte. Fordi det er ikke... Jeg tror du er... Asykron. Jeg tenker sånn... Hvis du sier vi lever i en ... Altså, polariseringen er her. Etkokammerne er her. Og i tillegg til at vi da tenker de fleste velger seg et eller annet meningsfellesskap og en stamme, Og så er man liksom innenfor den stammen av de som mener noe, ikke sant? Enten den ene stammen mener at Eivind Trærdal er i en tulling, og den andre stammen mener at Dag Hernbjørnsrud er en stor intellektuell. Ikke sant? Og så er det åpenbart, bare til riktig, er jo at Eivind Trærdal har skrevet noe fornuftig og noe dumt, som herr Bjørn Seru. Og så velger du den. Men det klarer vi på en måte ikke lenger å gjøre. Du skal bare være inne, og så er det en sånn Twitter-greie. Det er jo ingen som tenker på Twitter eller Facebook før de trykker en like. Det er jo bare en sånn der sympati-erklæring. Black lives matter. Like. All lives matter. Hvis du har motsatt fortegn, like. Det er ikke like med sosiale medier. Det er veldig sidevelging, synes jeg. Jeg følger jo alle de politiske kompisene dine på motsatt side, og følger med på kommentarfeltene. Engasjerer meg aldri i det, men følger med på hva. Det er veldig sånn ... choose a side, altså pick a side velg din side nå og tenk deg nøye om alt på siden, det er sånn du får den følelsen der da, og spesielt kommentarfeltene blir også sånne parodiske fanklubber innimellom også, hvor det er ti mot en. Det er derfor jeg skriver med nærmere, jeg sier at jeg har ingen venner, for jeg kjører hardt på, det er en eller annen veldig morsom link mellom det å være innvandringsmotstander og klimaskeptiker. Og for klimaskeptisk innvandringsmotstander så viser det at han er... ekstra rasjonell. Og for alle andre så viser det at faen så konspirativ og tullebok det her er. For meg så er det sånn, det jeg pleier å si, for oss mennesker, så er det å være rasjonell. Mene noe rasjonell. Det er kjempevanskelig. Det er veldig, veldig vanskelig. Å tenke ordentlig klart gjennom Hvorfor mener jeg hva jeg mener? Den eneste tommelfingerregelen som jeg har kommet frem til der, det er at du må lage ditt eget falsifiseringskriterium. At du må si, hva skal til for at jeg endrer mening? Hvis du spør det som journalist, for eksempel, hva skal til for at Knut Ariel Hareide endrer mening om norsk asylpolitikk? Knut Ariel Harald vil aldri kunne komme på noe, tror jeg, som viser det. Uansett hvor høy arbeidsledighet eller store skiller vi får, eller hvit flukt fra bydeler i Oslo, uansett hva vi kommer med der, så vil Hareides svare at vi må tenke på barna. Vi må være fylt av hjerte. Det er det vi selv må gjøre. Jeg føler at menneskeheten, vi har vandret utover ut av dyrerikets mørke. Og så har vi på en eller annen måte klart å få fornuftens lys. som vi kan tenne, en sånn liten blek flamme som vi står og ser rundt i hulen og prøver å fortolke og bruke det, men det er kjempevanskelig. Hele tiden har vi det dyriske i oss som trekker på at disse tingene er egentlig religiøse, det skyggene vi ser er egentlig monstre. Ja. Og det tror jeg er en sånn fascinerende ting, er jo dette som viser at IQ-en faller. Du hadde det som var flynneffekten, at hvert årskull var litt smartere enn det forrige. Men så nå har du fått en omvendt flynneffekt. At hvert årskull er litt dummere enn den tidligere. Hva er flynneffekten for deg? Flynneffekten var at man så at hvert årskull skåret litt bedre. Så? Så det var en undersøkelse? Ja, eller bare han, psykolog som gransket IQ-tester over tid, og så så han at resultatene gikk oppover. Sånn at en IQ-test som ga deg 100 i, hvis du skårte 100 av snittet i 1974, så ville den gitt deg... så ville det gitt deg 120 i 1950. Nå husker jeg ikke hva tallene er, men siden da etter reklametevene, så har vi blitt... Og det tror jeg har noe med det å lese komplekse tekster, ikke sant? Og det merker du både på bokanmeldere. Ikke sant? Men da legger jo så mye IQ som konsept, da. Ja, og det liker jeg ikke. Du nevnte Nassim Taleb. Ja, han hatet han. Ja, og jeg er veldig enig. Han kriget mot IQ. Ja, og jeg synes han kritiserer IQ veldig godt, da. Men det betyr jo, og hans store poeng er at IQ er sannsynligvis et bedre mål for lærevansker, noe spesielt, enn det å tro at du kan ta og dytte hele vår bevissthet ned i et tall. Det er jo helt enig, det er jo sånn åpenbart hybris, dette er for komplekst i det. Å kjennetegne på en dust er jo hvis han forteller at jeg er med i Mensa. Det er det han har å fortelle. Ok, du sitter og løser... hvor mange fyrstykker kan man, det er det du, og du skal si at du er kjempesmart, altså gjør noe ordentlig med livet ditt da. Ja, det er det jo, det er så mange sånne ting man ikke tenker i, det er sånne klassiske, street smart nesten da, på en måte hadde du greid å, greier du å innrette deg til for eksempel raske endringer i samfunnet, greier du å, forflytte deg yrkesmessig, greier du å få et familieliv til å fungere. Det er jo gjerne de merkelige, som ekstremt høy IQ, og gjerne mennesker som fungerer veldig dårlig sammen med andre mennesker i bedrifter og i samfunnsgenhet. Men det snakket jeg med, jeg tror det var Rolf Lindgren, han er psykologen, han er forsker, og han sa det til meg, han sa det bare med disse nerdene som har høy IQ, men som ikke fungerer så sjalt. Og han mente jo at de sannsynligvis ikke har så høy IQ. De er bare spesialiserte da. Ikke sant? De snevrer seg inn, men hvis du er virkelig smart, det følte jeg var litt det, det slo meg som når jeg var journalist, at når jeg møtte B-folka da, de som var nesten helt på toppen, innen et felt, så var de ofte ganske kjipe. De var arrogant, og hvorfor skjønner du ikke, ikke sant? Men hvis du møtte de virkelig enerne da, Det var rause folk, ikke sant? Som lyttet og hørte på deg. Det er tilbake til Jonas Karstøre, ikke sant? Han er jo god på det, ikke sant? Det er derfor alle journalister elsker Jonas Karstøre. Han er så smart at han får journalistene til å føle seg vel. Og mesteren der var jo Einar Førde. Alle journalistene visste jo alt greiene han hadde holdt på med. De gadde ikke skrive det, ikke sant? For de likte jo Einar Førde. Ja, hva var den holdt på med? Det var jo damehistorier. Ikke sant? Og det er jo sånn som er morsomt, apropos Me Too, er jo hvilken grad Trond Giske gikk inn i en tradisjon her. Ikke sant? Det er klart at når han går inn i Arbeiderpartiet, alle sitter og prater om det hva slags vanvittig, fittetyv Einar Førde var da. Mm. Og så kommer da Trond Giske, den pianospillende ingeniørsønnen, som ikke ser ut. Aldri... og så plutselig er han i en posisjon med makt og oppmerksomhet, og det går helt til rundt for ham. - Jeg husker da jeg var 18 år, så snakket jenten om politikerskje Trond Giske. - Ikke sant? - Det var i år 2000 akkurat. Så drev han, da var det på minnet. - Han er jo for en romanforfatter en fascinerende skikkelse. - Ja, definitivt. Men vil du si at han er en politisk geni? Jeg vil jo si at han behersker det politiske spillet veldig godt, kanskje bedre enn de aller fleste. Jeg tror han er veldig intelligent. Jeg tror han er ordentlig intelligent. og kan tenke langsiktig og jobbe, og så har han en ekstremt ambisjøs, tror jeg. Jeg har bare intervjuet ham en gang. Og så tror jeg han er en ordentlig luring. Du så jo nå med denne MeToo, hvordan han har en vennekrets som slår til de gradering rundt ham, og holder ham oppe. Og i tillegg så har han jo da denne nydelige, perfekte kona som går i krigen for ham. Ja, bokstavlig talt. Ja, altså det forsvarsskriftet hennes, det er jo helt imponerende. Og så har han også klart å slutte seg måten han nå roser støre på. og prøver det, så fyren jobber seg frem. Jeg tror at hvis Arbeiderpartiet taper neste valg, mot formodning, så kommer han til å være lederkandidat. Det tror jeg også. Det hadde jeg aldri trodd at han skulle klare det. Det er jo genialt å være. Men samtidig skal jeg si som i MeToo, det som man dokumenterte var at Giske var en gris. Giske prøvde seg å maste. Det var et volymspørsmål, var det ikke det? At det var så ekstremt pågående, og kanskje makt... Ja, og han presset, og han låste en dør, men han låste jo tross alt opp. Så når DN gikk, de sa at hvem er Norges Harvey Weinstein? Og det er jo ikke Trond Giske. Harvey Weinstein var en voldtektsmann. Ja. som har gjort mye, mye drøyere ting enn Trond Giske. Altså han gjorde det for tjenester. Han fikk jo med seg skuespillere. Ja, han presset ditt tjeneste. Giske har jo bare vært glad i damer, så vidt jeg har fått med. Ja, han har vært Giske, bare, det kommer du til å lide for. Bare litt av det her da. Giske har vært innenpåsliten, ikke sant? og presset og motet kvinner som er i en underordnet posisjon. Men han er ikke Harvey Weinstein. Men igjen, der er jo den der med at da klikker folk i vinkel, ikke sant? Det å si det, at Giske er åpenbart ikke en gentleman, men at han ikke er Harvey Weinstein, så klikker jo folk. Ja, er mer enn Bill Clinton, liksom. Ja, Bill Clinton er en sånn god sammenligning, sannsynligvis. - Det står mye damer. Jeg tror det er jo i annen tid en del av filmen om Bill Clinton også. - Ja, men Bill Clinton har jo litt sånn ... Der er Støre, Støre går det ingen damehistorier om. Støre er fri der, det er Jonas og det er Marit. Det skriver hun fint om i ene biografien om Jonas Kjær Støre, så står det beskrevet første gangen Marit ser Jonas. Da er han 13 år og står på en eller annen, og samler inn noen møbler tror jeg, på et lasteplan til lastebil. Da står Marit et par år yngre. og se hvem var den kjekke gutten. Det var Jonas. Den kifeste romanen du kommer til å skrive noen gang. Jo, men det er bare... Det er liksom i vår tid. Du skal ikke se drømmemannen når han er 13. Det husker jeg. De er litt den der... De er denne med Marit, når hun leser henne. Det er jo sånn større. Han er jo... Gisk er jo åpenbart en dårlig ektemann. Han har gitt at Haddi har vært utsatt for mye. Men Støre er jo en perfekt ektemann, tenker jeg. Men han mangler, hadde han bare hatt litt humor... Ikke sant? Hva, rundt sitt egen turprosess? Nei, altså rundt seg selv, ikke sant? Men Giske har jo heller ikke noe særlig humor. Nei, han har faktisk ikke det. Giske er jo en... Og det er jo kanskje det som er det. Der ser du en tryggere slags på Vedum. Han er vel en av de norske partilederne som har humor. Og Silje Rødny. Ja, det er sånn helt... Kanskje Erna Solberg bitt litt i henne. Ja, men det er det også på en måte som edder på toppen av det MeToo-greien med Trond Giske, at han er, du får liksom den ålen du aldri får helt grepe på. Han er bare så utrolig flink til å snakke seg ut av ting, og snakke på en måte, bruke volym og ord til å komme seg vridende av ting. Det var en ting jeg tenkte på når han lå på bunnen, tilbake til dramaturgien. Jeg synes dette er fint, for du vet jo sånne helthistorie hvor de kommer... Det er så mange heltefilmer som heter Rise, Batman Rise, og så videre. Nå er Trond Giske på bunn, nå begynner om Trond Giske sin oppstandelse igjen, sin rise. Når du har alle kortene på bordet, prosessen er ferdig, da har du egentlig ikke noe mer å tape, du har ikke noe mer du kan bli tatt på. Da har du fritt leide i tiden frem, for du har zona din moralske, politiske dom, Da tenkte jeg at nå er bare kysten klar for hans retur til politikken. Så kommer det her bar-vulkan-greiene. Ikke sant? Bare ut av det går. Da tenkte jo alle sånn der. Jeg tenkte jo at det der var, og det passer jo inn, for det du tenker nå med Trond Giske er at vel er Haddi fantastisk. Han bør elske Haddi, men hvor lenge klarer han å kontrollere seg? Og det var jo bare vulkan. Nå sprekker han, ikke sant? Han er alkoholikeren som plutselig så er han... Det er mer narkomane, liksom. Ja, alene med boksen. Og da går den bare skjerke, ikke sant? Så det er jo det som kan falle giske, som kan liksom... Hvis man skal være stygg, da. så kan man tenke at Trond Giske er sikkert nå blitt en storforbruker av nettporno. At før gikk han ut og fant kikki og sjekke og flørte og prøve seg. Mens nå driver Trond Giske og runder Pornhub. Og Hedi synes det er helt ordentlig. Fordi at da får han utløp der. Ja, det er en interessant teori. Ja, du kan ringe Haddy og spørre om det stemmer. Jeg kan invitere henne til å prate her, det er sikkert kjempebra for henne å prate om. Det er tre politikere. Jeg hadde en veldig dårlig side som journalist, og det var at jeg alltid begynte å like intervjuobjektene mine. Nesten uansett når jeg har snakket med dem lenge, så begynte jeg å like dem. Stort sett er folk... og morsomme, og det er gode grunner til det de har gjort, og de er veldig rause, og jeg er sånn kjempeforbauset, og hvor mye de forteller, og hvor privat, og med alle de jeg har intervjuet, så er det bare tre som jeg ikke har likt, som jeg har tenkt, fy faen for en, dette var liksom en kjip person, og den ene var Trond Giske, Tenkte jeg bare, oi, oi, oi, han her likte jeg ikke. Den andre var han Tonning Riese, han unge høyre lederen. Altså Tonning Riese, som jeg kaller han. Hva var det han gjorde igjen? I følge av Aftenposten så var det en jente som 16-åring eller hva han var, som ble skjenka, eller drakk alt for mye, og så ble han... Så gikk resten av festen, og så sa de at han skulle passe på henne, og når de da kom tilbake, så var han i gang med henne inne på et rom. Og la seg fast for det grønne? Og etterpå så påstår hun at dette var ufrivillig og følte seg voldtekt, og så ble det jo en politisak, men da hadde det jo gått så lang tid at hun ville ikke at saken skulle etterforskes. Mhm. Så det var den versjonen, og den historien er jo mye verre enn noe Trond Giske har blitt anklaget for, og det er nok grunnen til at Erna Solberg tok et mye mer drepte Tonning Riese, mens det gjorde aldri større med Giske, for han hadde ikke... - Han stakk tunga inn i halsen på henne, var vel det ikke sant? Og så hadde du volumet. Men du hadde ikke den der, han skjenket en 17-åring, ble bedt om å passe på henne. Det hadde de ikke på Giske. Og det har ikke kommet heller. Og der er sannsynligvis Giske ganske, Giske er en kloss da. De fyller sannsynligvis med damer. En ordentlig igle. Men det kryr du av, ikke sant? Ja, ja, men det er et eller annet sånn der, du vet jo typen som på en måte, man blir jo også omsvermet av damer av å være tragiske, ikke sant? Du blir ikke så jagende når det er så mye aksjon rundt deg. Hvis du bare husker, venner, de mest populære gutta i vennigjengen som alltid var noen damer rundt, de stresset jo ikke med dame. De maste jo ikke på damer. De var sånn, gikk det ikke i det, så ordnet det seg med noe annet. Det er bare alltid noe på faset der, tydeligvis. Jo, men for Giske så tror jeg han maste. Han var en master, altså. Ja, det er jo det de historiene viser, at han maste. Og det tror jeg nok er... Giske er ikke Støre eller Jens Stoltenberg. Giske har sannsynligvis... Nå bare gjette jeg, men jeg tipper at han hadde ikke veldig draget før han ble sjef i AUF. Og det kan jo også, igjen så tenker jeg som romanforfatter, hvis jeg skulle gestalt et giske som karakter, så ville jeg tenkt på at det gjør noe med kvinnesynet ditt. Hvis du tenker at disse kvinnene liker meg fordi jeg er en mektig politiker, ikke fordi jeg er trom. Og der kan du kanskje, hva er det de damene, hvordan skal jeg egentlig behandle de damene da? Dette kommer med stillingen min. og nå må jeg benytte meg av dette frynsegodet. Før jeg visste det, men det jeg skulle frem til var at den tredje som jeg intervjuet, som jeg ikke likte. Ja, det er spennende. Det er Siv Jensen. Så jeg tenker alltid, hva er liksom, det gikk heller ikke noe greit. Hva trakte du ut av det da? Jeg lagde den, jeg tror alle tre har en ting til felles da, og det er at de hadde en sånn De er veldig proffe politikere i den forstanden, som du sa, de bare kjører på med sitt budskap. De har liksom, her kommer en journalist, og nå skal du gi talepunktene sine, og så skal du gå herfra. Det er ganske sånn, Og det tror jeg at jeg som journalist da, blir litt sånn skuffet over, ikke sant? Du føler at nå du kommer der, du setter av tid, du skal skrive, du skal legge mye i skjel, og så er de bare litt sånn «dette får du», Du kunne egentlig bare fått en e-post fra hver av dem med snakkepunktene deres. Så blir det litt sånn, dette er jo et intervju, du kan tenke deg denne podcasten her. Hvis jeg hadde skrevet ferdig en paraffi-firaark, og så latt to rådgivere lese, og så uansett hva du spurte, så hadde jeg kommet tilbake til et av de 26 tallepunktene. Da hadde jeg brutt kontrakten med deg for den podcasten. Nå skal du si du håper at nå skal han prate helt fritt. Ikke sånn at det blir crazy, men nok til at det blir underholdende. Men det er jo du helt sinnssykt råd med podcastformatet. Tilbake til formatproblemet. Til det gamle reporterjournalist du har fem minutter i halen på Stortinget skal få presset ut noe. Det er Det skjer jo ikke. Og du tillater jo da sånn at de bare kan repetere det, for de vet spillet, de vet at du må plukke to minutter og få opp til dagsrevyen, så du er føkt da. Mens hadde du tatt Siv Jensen på en måte inn i en to timers podcast, så kan du ikke, du kan ikke sitte og vride deg, da blir det så parodisk at hvorfor stiller du opp på det her, da har du faktisk dette her, da blir det sånn en dissonans som på en måte, altså lytter den bare, jeg kan ikke stole på Siv Jensen, hun kan jo ikke snakke for seg. Hun sitter to timer og gjentar punktene sine. – Det er sant. Men det burde du egentlig gjort. Det hadde vært en jævlig kul idé, da. Å ha tatt sånn... Jeg tror ikke du får politikere til å snakke to timer. Det er jo genialt. Begrep å gjøre før valg, for å bli kjent med politikere. Det synes jeg på en måte... Jeg har sagt mange ganger at jeg synes jo TV-debattene før valg er på en måte... Det grenser jo over til reality-underholdning. Du får et par sekunder til å bare punche inn budskapene dine. Du har planlagt hva du skal angripe den med, den med, den med, den med. Og alle sitter og bare nesten dygger popcorn. Kommentatoren sitter og trer terninger på hvordan forskjellige partilinjer... Det er full tippeserie. Det er en lite serie. Jeg har jo ikke sett... Jeg mener om at... Og dette ser veldig mange på. Men de siste valgene så har jeg sett på partilederrabatten i, prøvde å se på det fem ganger, og så er jeg bare, jeg orker ikke, det er bare tull. Sett til programmet til å snakke med partileder i en-to timer da. Og da er det ikke noe sted å gjemme seg, da kommer du på en måte inn på... spennende temaer og virkelig inn på personen. Tror jeg da. Det du kanskje kunne gjort, var å gjort det nå, før de blir travle nok. Og tatt en dag med politiker, to timer. Jeg liker ikke å snakke med folk som har for mye bindinger. Og er det noen som har bindinger og agendaer og så videre? Jeg liker folk som... som deg selv, som på en måte har minst mulig bindinger, kan snakke fra leveren og ikke har så veldig mye å ta. Dårlig impulskontroll i tillegg. Ja, det er enda bedre. Det er perfekt, ikke sant? Og hvis du oppå til drikker litt viske på podcasten her, så er det jo bare helt high five. Men det jeg på en måte merker på de podcastene jeg liker selv best å høre på, er jo folk uten tunge bindinger som er på kontrakter, folk som er gjerne ansatt steder, snakker jo veldig tørt. De kan ikke utlevere folk, de tør ikke å De sier bare alt blir anonymisert. Så det er sånn der, mens folk som er ferdige med yrket sitt, eller har blitt freelance, eller idrettsutøver, så bare gi faen. Gjerne de som på en måte gir faen, fordi de er beskyttet. De er litt anti-fragile. De er interessant å høre på. Jeg sa at jeg jobber i PR-bransjen. Men der penger tjenes i PR-bransjen, en er å skaffe oppmerksomhet, men så ligger det forferdelig mye penger. Og de store pengene ligger i alt du ikke skal snakke om. Vi har definert det. og si hvordan, hvis han stiller deg det spørsmålet, hvordan skal du slippe å svare på det? Hvis han tar opp den historien, hvordan skal du slippe å unnslippe den? Det er jo den der, sånn at du bare kommer, det er jo liksom, så PR-bransjen er jo egentlig helt feil ord. Det det er, er å kalle kommunikasjonsbransjen for kommunikasjon, ja. Taktikkbransjen. Ja, taktikk, eller det riktige ordet vil jo være retorikkbransjen. Det finnes jo et veldig, jeg har alltid hatet dette ordet også, av Hva jobber du sånn? Jeg synes det var flaut å si det. Kommunikasjonsrådgiver. Altså, du hører jo på selve ordet. Kommunikasjon. Det er ikke noe norsk ord. Det er ikke noe godt ord. Ingen av, hva gjorde du i dag? Jo, jeg kommuniserte. Ja. Jeg snakket om det med forresten som var her. Da snakket vi om noe helt annet. Du vet at det er ikke en sunn tone mellom to mennesker eller to parter. Vi har en veldig koselig dialog. Vi har en hyggelig dialog. Vi kommuniserer kjempegodt. Hvis du snakker med en venn eller naboen din og bare sier at du har kjempegod kommunikasjon med naboen din, så er det sånn at Det er ikke helt toppstøtting. Du vet at det er dårlig, og så har du en hel bransje som da skal kunne det her. Hvis du møter kommunikasjonsfolk, det finnes revisorer finnes en eller annen artig. Advokater, ganske mye spennstige advokater faktisk. Kommunikasjonsfolk, det er bare Hans Kjellmønnen som er kul. Resten er jo kjedeligere enn knekkebrød. Han gir jo faningen, han har ikke noe å ta på, han er jo ganske trygg for seg selv og vet jo akkurat hvordan han skal komme seg inn. Hans kjører på med, og har det litt som sin forretningsidé, tror jeg nesten. Og i tillegg så har jo han, nå snakker jeg om en tidligere sjef da, Så da holder jeg meg litt uproft. Men hans store fordel er at han er så full av seg selv, så han klarer jo ikke Å kødde det til? Jo, han klarer å kødde det til, men han klarer ikke å la være å kødde det til, mener jeg. For han er så full av seg selv. Hans er jo sånn du kunne fått på podcast i to timer, og så ville han begynt å prate og blitt ivrig. Ja, han tror jeg har stilt opp på ganske mange ting allerede, faktisk. Han ville rent ut av, men generasjonen, Etter Hans, som Hans på en måte har lært opp av veldig mange av dem, de er jo blitt... En ting er at Hans renner... over med ting, men han gjør jo ikke det i rådene til kundene. Da er det jo en slu jævel som forteller hva du ikke skal prate om, hva du beholder deg unna, holder deg på det tema, eller bare hvilken rolle du har. Det har du merket at alle er jo blitt veldig opptatt av. Hans Gelmønns store gave til norsk debatt er jo dette rollehjulet. Og alle snakker om at nå går du inn i offerrollen. Eller nå tar du en helterolle. Og det er jo Gell-Mønnen Kise sitt metodeapparat, som har glidd inn i språket. og som er blitt en sånn der, nå skal du ta en helterolle, og det er jo, alle kommunikasjonsbyråene lager jo sine versjoner av dette rollehjulet, og jeg også, når jeg nå er helt solo da. Det make sense da, for det er jo, meg og du ser sånn spesielt sånne der offentlige, Skal vi si forvaltninger og bedrifter, så er det sånn at de ikke stiller opp et intervju når det blir tatt for noe. Det er noen ledere som har underslått noe, eller det er et katastrofe, eller en krise internt, eller misnøyel, at det er noen millioner som er borte. Nei, vi ønsker ikke å stille et intervju. De snor seg. Du bare merker at hvis de først stiller opp med noe, at de skriver noe, så merker man at dette er plottet ut av at de har vært inne om et PR-kommunikasjonsbyrå, og så har fått hjelp der. Det første er jo Det offentlige må jo få faen meg stille opp hos det offentlige for å svare for seg hva som er skjedd her. Jeg skjønner at private kjappe kan gjøre hva faen de vil. De trenger ikke å svare for noen egentlig. Men det offentlige må jo svare for kritikk hos pressene. Og det andre er jo at det går rett til at offentlig bruker penger på å beskytte seg selv. Sånn som Norges idrettsforbund har sikkert brukt masse PR og kommunikasjonsrådgivere rundt bråk i dialo. Kan jeg se for meg? Ja, de jobber hele... Det er masse, og det er jo viktig. Det er blitt viktig. Men det er sånn som jeg sa, og det sa jeg til noen andre PR-rådgivere, for der pleier man... Ofte sier kommunikasjonsbransjen at bedre kommunikasjon gir bedre beslutninger. Og dermed skal kommunikasjonsbransjen være... Men jeg tror kommunikasjonsbransjen er et kjempegodt eksempel på en bransje som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. men samfunnsøkonomisk katastrofal. Men da sier jeg ikke bare kommunikasjons- eller reklamebyråer, da må du legge til alle kommunikasjonsavdelingene. Og så får du en sånn der... Jobber du i private bedrifter, så skal du egentlig holde kjeft om alt utenom det som fremmer omsetningen og resultatet. Og hvis du jobber i det offentlige, så er det viktigste å aldri bli tatt i en feil. Så der skal du aldri kunne sett noen. Og da får du en sånn merkelig situasjon hvor du kan ta med Equinor, som vi har snakket mye om nå. Hvorfor er det ingen av de ... ekvinor som har stilt opp da. Fått et skikkelig intervju med fy fader, derfor dreit vi oss ut, sånn og sånn. Nei, nei, nei. Told the line. Her er det Bård Glad Pedersen kommunikasjonssjefen som skal uttale seg og snakke om hva vi har lært av dette. At nå tar vi læring. Og så kommer en sånn, og der kunne jo største eier, og det er litt morsomt da, Arvi Jonsen hadde jo når Statoil ble stiftet, før ikke noe, så hadde han som mål at Statoil skulle være åpent. Folk skulle kunne ringe. og høre hva som skjedde, og få ut det, ikke minst av hensyn til å utvikle sikkerhet. Dette er svære installasjoner hvor det er livsfarlig hvis vi nå går til helvete. Det er veldig viktig at folk ikke skjuler feil. Og så har du i tillegg skapt et sånt der, eller tenk nå med det som skjer med koronaepidemien. Hva skjedde egentlig? Hvem varslet hva? Først innom en kommunikasjonsavdeling, så må man søke seg gjennom, som om det plutselig er blitt veldig sikkerhetsfarlig hva det er, og så la pressen seg bruke, for da blir det sånne koseintervjuer hjemme hos Camilla Stoltenberg. Og Camilla... Hun husker enda, hva heter hun, søster Ninni, ikke sant? Camilla. Fortsatt kan tanken på Ninni komme. Vegge i vegg bor Jens, men han er i Bryssel nå. Det har vært en tung vår for Camilla. Det er bare pjatt og tøv, ikke sant? I stedet for å kjøre sånn ordentlig, hva visste du når? Hva har dere tatt feil? Når visste dere det? For når du får det intervjuet, da er det avtalt at begge partene vet at man stiller ikke de spørsmålene der, dette her er et kosintervju, for ellers hadde det ikke funnet sted. Ja, du får jo ikke det. Du får jo ikke det intervjuet, så jeg skal grille deg hjemme hos deg selv. Hvis du blir det beste intervjuet noensinne, det er jo Frode Grytten. Det var en annen professor som prøvde å bli, nå husker jeg ikke hva han het, så var det en professor og arbeiderpartimann som ville bli ordfører i Bergen. Så skriver Frode Grytten et helt fantastisk portrettintervju om hvordan denne personlige rådgiveren, eller politiske rådgiveren til ordføreren, eller til ordførerkandidaten, skal plassere ham i pressen og få ham til å fremstå. Der bryter Frode Grytten kontrakten. For det er underforstått at når du blir invitert med på dette, så skal ikke du skrive om om regien og opplegget rundt. Og det gir da Frode Grytten fan i, og bare avslører det pinlige teatret, og han oppblåste Jøken som skal prøve å bli ordfører, og viser sin forrakt for det. Ja. Og han trekker seg jo senere fra politikken og følger seg mobba. Og det er det samme som nå, det er det samme som man egentlig burde dekke med statål, ikke sant? At man burde leke i nord og si hvor regissert er dette? Mhm. Hvor oppsatt er jeg? Før du skal intervjue statsministeren, så burde du ha fortalt om hvordan det går gjennom spørsmålene. Hva sier hun om sitatsjekken? Men hvis du hadde gjort det, så får du aldri et intervju igjen. - Nei, det er... - Og de største horene er jo i næringslivet. Politiker og offentlig er i hvert fall pålagt å snakke. Mens, ta Kjell Inge Røkke nå. Med disse to pedoene og alle ryktene. Du får ikke Kjell Inge Røkke to timer i denne podcasten. - Nei. Selv om han jobber rett ved siden her. Ja, ikke sant? Det hadde vært en drømmegjest, ja. La oss snakke, hvordan var det egentlig med Tromsdal? Og deg, Røkke. La oss høre hele historien. Jeg tror man må bli veldig gammelt da, liksom som du ser på sånne gamle mafiafilmer, at folk begynner å bli gamle og har lyst til å snakke. At alle du er glad i er borte. Alt for å si at du sitter her og visner bare sånn da... kjenner man en trang på, er det ikke sånn draps, men også gjør det at de bare lett på slør i det de stryker, for de må bare få det ut? Det er der vi er inne med romanen. Jeg tenker sånn, Henrik Langeland skrev, det var en bok om Aker, som Aker ble veldig sure på, det jeg tenker er jo den romanen Henrik Langeland kanskje kommer til å skrive om røkke, Men da kan han jo ikke kalle Røkke for Røkke, da må han jo kalle Røkke for Gøkke. Ikke sant? Og Kjell Fredrik Gøkke, som bor i en bunkers, så gjør han det vekk fra Kongdungen til Snarøya. Politikona flytter fra ham, sønnen bor nede, og så går han rundt på denne bunkersen og ligger en båt utenfor. Hva er sannheten her da? Skal du nærme deg den sannheten, så må du over i romanen, og det var jo sånn romanformen begynte. gjennom parodien for å komme. Det er det som er, hvis vi skal vende inn på skjønnlitteratur, det er der den boka Langeland kommer til å bli spennende. Når han får det, hvordan var det egentlig å sitte der på møter i Aker og merke den regien? Hva slags sjef er Røkke? Røkke er jo, du så jo det her på Fornebo, med denne her havenes hovedkvarter, ikke sant? Så man skulle bygge en sånn her blå - Det var 20 meter fra der jeg bodde faktisk ved siden av til og med arena her. - Og Erna Solberg, gakka inn på presentasjonen, nikket, Bærum Høyre begynte å klappe. Det er makt. - Ja, det var helt sykt. Du sitter på pizza-restaurantet ved siden av der og ser makt i liten tropper opp. Det var så sjukt. Hvis du hadde stått fysisk på det stedet der og kikket opp, og sett plassen det skulle bygges på, du kan se det, hvor er det plass. Det hadde vært så galskapet, det hadde vært så galskapet. Min tese på det var at han bare overdimensionerer for å legge et anker, et forhandlingsstranskript, jeg kan ikke si kuttet halvparten, litt flere hotellromp. eller funker det? altså det er ikke at han får alt i viljen sin men det var jo bare helt absurd et hav et hav bygg ja et symbolsk havbygg i høyden, i stedet for å ta det under vann. - Verdens havende solkvarter. Det er kommunikasjonsbransjen. Han har noen av de flinkeste kommunikasjonsfolkene i Norge. - Garantert. - De har bare sittet og lagt timevis i det der. Det er også eksempel for han som var, det er en historie om sønnen til Arne Treholdt, det er jo han egnomsmannen til Røkke. Så her kan du jo svinge, dette er romanstoff. Dette er romanstoff, ja. Og ryktespredning. Det er det som er deilig med romanen. Romanen er jo en uregn sjangi. Ja. Inget sant? Men det synes jeg er så rart at det ikke er noen som har laget en roman på en av dem. Det er jo han der Gardemo Viborg, Jan Viborg. Ja, nå tar jeg ikke. Jan Viborg? Nei, jeg tar ikke det i hele tatt. Kanskje jeg skal holde en hemmelighet for meg selv litt til. Hva er det? Det var han ingeniøren som under flyplassutbyggingen. Han som var for Hurum? Han var ikke for noen ting. Han var helt politisk nøytral. Han var bare ekstremt opptatt av ingeniørdelen av det. Altså det faglige delen skulle være 100% riktig. For han fant ut at det var politisk innblanding på Hobøl, Hurum, Og det var jo vedtak på alle de her flyplassene her, og så var det også Forneby var et av de til. Og så var han som begikk selvmord i København, var det han? Ja, riktig. Og jeg har jo lest den fjerde, det er fire bøker om det her da. Den fjerde boka, da er det et bilde fra hotellrommet, hvor han døde, for han visst nok har stupt et veldig lite hotellrom, et kjempelite hotellrom, hvor det da i vindueskarmen ble funnet bæsj, blant annet. og noen sånne små ting. Han hadde alltid med seg en koffert som var dokumentmappa hans. Så hadde vi et lokke ned til København for å møte sønnen sin. Vi hadde avtalt, men sønnen hadde ikke avtalt noe med han i København, så noen andre hadde fått han ned til København. Da har han bukket seg på hotellrommet, og det hotellrommet du ser bildet av, det er så lite. Han har da angivelig, eller fulgbrotiet, hoppet naken ut av det vinduet, tatt selvmord. Og hvis du skal hoppe, hvis du bare ser på de vinduene da, at det skal lande der den har gjort, og på den siden den har gjort, så må han altså ha tatt løpefart ut fra korridoren, og stup, sånn supermannsstup, gjennom det vinduet. For det er liksom så utrolig lite da. Det makes no sense. Det er helt åpenbart noen som har tatt han av. Han hadde jo veldig god kontakt med høyrepolitiker Halgrim Berg. Han snakket jo fortrolig med han hele tiden. Han følte seg overvåka, følte ubehagelig folk som la på og sa ting og sånt. Han fikk jo endevendt kåken flere ganger og og skulle da etter Københavnturen, hvor han skulle møte sønnen sin, så skulle hun da møte Hallgrimberg for å legge frem det han mente var endelig bevis på, liksom hans final case som han hadde jobbet med i alle år. Hvor han hadde forlatt den, han var jo en liten enestøving, og for alt da, for denne flyplasssaken. Da hadde han bevis, og det skulle han vise til Hallgrimberg når han kom hjem fra København da. Han kom jo aldri hjem fra København, og det dokumentet han har på er det ingen som har sett siden. Det er en bra roman. Ja, det er en roman. Ja. Gi meg noen prosenter på den der, snill. Så det er jo... Jeg har jo prøvd å skrive ut den selv, men jeg har stranda på... Det du sliter med? Hvem er det? Hvem har interesse av, for det holder ikke bare hans lille reise i det, det må være en slags antagonistisk kraft der, som i hvert fall du må hinte om at det er amerikanernes, de som leverte tele til oppover Østkorridoren fra Oslo opp mot Lillamer, for dette her er connectet mot... Næringsinteresse for Gardermoen opp mot Lillehammer OL ble arrangert oppover der. Og så ville jo de ikke på at hvis du hadde tatt det ned til Hurum eller Hobøl, så hadde jo den utviklingen av Oslo og Main gått den veien. Det var jo ikke politikerne så veldig interessert i. Og det var jo et sånt tverrpolitisk spilde der med Arbeiderpartiet Høyre. Man vet tok jo Hurum, og så gjorde man det om, var det ikke sånn? Ja. Det var et politisk spill å få Hurum. Det var et veldig politisk sjokk da, når Hurum ble vedtatt, for alle trodde at det Gardermoen var. Men det var noe sånn 75 mot 71 stemmer, eller jeg vet ikke, hva var det for noe? Veldig knapp margin da. Det var en politisk sjokk, og da var det flere næringslivsledere sammen med toppolitikere, så det var Syse og Fredel Petter Olsen var inne i her, og skrev alle signert i bånd og brev, og skrev en anmodning til alle politikerne på tinget. Vi bør velge Gardermoen, fordi dette er best for nasjonen, til alle stortingspolitikeren før det der hurevalget. Det er så mye drøyt i det greiene der. Og eksperten på det er jo han Ebbe Ording. Gammel NRK-journalist. Han har jo skrevet to bøker om det, tror jeg. Jeg er litt stolt. Så det er bare fem. Hvem drepte Jan Viborg? Hvem drepte Jan Viborg? Dageblad har åpningstitatet her. Det er sånn, Sverige har Oluf Palme, vi har Jan Viborg. Det er på en måte samme... Det her kunne jo laget podcast da, tror jeg. Det har vi gjort flere ganger, men det strander på en måte, som jeg har hørt på de to-tre som har gjort det i Anviborg. Konspirasjonspodden har gjort det en, tror jeg. Og alle ender opp med det samme materialet som står i bøkene. De har alt materialet av det som skjer oppover Østkorridoren mot Lillehammer, utbygginger av Telekom, kjempestort. Folk hadde næringsseiendom på Gardermoen, de hadde lyst til å selge til flyplassen. Masse sånne små ting, alle brikkene ligger der. Men det er sånn, hvem er det? I en roman kunne du sagt at dette var Tom Ragens første drap, siden han, det var visst nok en Ragen som gjorde det skarpe og lille av ham. I likheten kan man ikke si det. Men i en roman kunne vi sagt det. Og en person som visste hva han gjorde der, det var kona. Nå skulle hun fortelle sannheten. Nå var hun dritt her. Der har vi den første samarbeidsromanen i Norsk Sammen på lenge. Hun har gått og båret på det her så lenge, og så tenker hun at nei, Tom Ragen, nå må du fortelle sannheten. Vi kan ikke gå i graven med dette. Tom, bare hold den tanken. Jeg skal bare inn og sjekke bitcoin-nivåen her nå. Jeg må bare sjekke Monero-prisen her nå. Vi gjør det i Monero, vi kjære. Jeg føler meg litt på Monero. Det er en ganske shady greie. Det er bare kriminelle folk som driver med. Det er jo helt umulig å spore eller noe sånt. Så det er jo flere vekklings... - Narko... - Ja, mye sånn narko greier. Bitcoin er jo alle... Du blir jo sporet i alle mulige retninger på teallet. Du legger jo igjen visitkortet ditt i sånne... - I databaser rundt omkring, ja. - Hva heter det, sånne chains? - Blockchain. - Ja, blockchainer. Så du er jo... Alle transaksjoner og alle ting blir jo lagret for evig tid på internettet. Så det er ingenting som forsvinner der, men på Nero, der er det jo sånn... En krypt at du mottaker deg, siden jeg kan ikke helt på ramsene. Men Monero kan du ikke spore i da? Det er Monero er jo poenget, det er flere av de der som på en måte, og som ikke har noe plikt til å rapportere til myndigheter, de vet ikke selv på en måte hvor ting går da. Så det er jeg tror 100% anonymt til en viss grad, bortsett fra CIA da. Det er kult. Ja, ja. Nå ser det koker med ideer oppi hodet ditt her. Nå forsvann skrivespæren. Få kaste prosjekter du har og begynne på noe annet. Jeg skal være ferdig om tre uker sjo. Da kan jeg begynne på noe annet. Kaster deg rett over på noe nytt da. Nå må jeg nå så inn i helvete på do, ja. Det er en bra tidspunkt å runde av på her. Det synes jeg er en bra punch. Så jeg sier tusen takk for praten. Dette har vært morro, lærerikt. Tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig hyggelig. Jeg har lyst til å ta en til når du ser morro. Når boka er ferdig og du bobler med noen andre nye idéer. Tom Ragen er avslørt. Da kjører jeg taxi rett inn. Når Tom Ragen saksøker oss. Hvis han blir frikjent at Tom Ragen har fiktive karakterer, så kan vi jo... Jeg kan ikke imitere han hit, han er effektiv. Vi får en skuespiller som snakker med oss. Kan imitere, ikke sant? Kan imitere han. Ok, takk. Nydelig, takk for praten.