Jeg skulle egentlig ha med noe blankt drikke etter deg fra Trøndelaget, vet du, men... Åja!
- Men det får vi ta en senere anledning, kanskje, hvis det blir en mulighet til. Vi får se. - Ja, det høres ut som en veldig god plan. - Men i dag så blir det en samtale i edruelige former. - Ja, ok. Vi får ikke si gjør det beste ut av det, det er jo det som er det mest ryddig av. Ok, la oss kaste oss inn i
- Materien rett og slett, før vi kjenner meg selv rett nå, så kommer jeg til å snakke meg bort i masse annet spennende og aktuelt, og digresjoner og kaffe og alkohol og hele pakka, men la oss begynne med det fundamentale, det enkle, det grunnleggende. Begrepet inflasjon, skal vi begynne der? Hva er inflasjon og hva er penger? - Ja, inflasjon kommer jo av det latinske ordet inflare, på engelsk har du ordet inflate,
Det betyr å pumpe opp eller øke, ekspandere. For eksempel, du blåser opp en ballong, eller pumper opp en fotball. Opprinnelig ble begrepet i penge-økonomisammenheng brukt om at du øker pengemengden. I dag blir det mest brukt om at priserne stiger.
- I boka, for å ikke fornærme noen av leirene i forhold til å få noen diskusjoner som går på semantikk og kjedelige ting, så bestemte jeg meg for at vi har to typer av inflasjon. Det ene er pengeinflasjon, og det andre er prisinflasjon. Da er alle fornøyde, håper jeg.
Og så er det enkelt og greit sånn at i det store bildet så er det et årsaksforhold. Det er da sånn at pengeinflasjon forårsaker prisinflasjon. Så det er det at du øker pengemengden som fører til at det generelle prisnivået stiger. Det store bildet er på en måte også hovedelementet i denne problematikken.
Alt annet årsaker til korte og litt lengre svingninger i priser på forskjellige varer og tjenester, og så kortere svingninger i det generelle prisnivået. Det kan være forårsaker av andre ting også. For eksempel det at vi legger to strømkabler, en til Tyskland og en til Storbritannia, og så begynner vi å pumpe ut
strøm til de landene der, også importerer vi priserne derifra, og så blir det dyrere å produsere ting i Norge, for at mye av priserne er relatert til strømkostnader og sånn, og da øker jo det generelle prisnivået på grunn av at strømprisen har gått opp. Men det er egentlig bare en sånn... I det store bildet, når du ser det over litt tid,
så er det en liten faktor i forhold til hva som påvirker den generelle prisnivået. Det er pengemengden som styrer det aller meste. Det er jo mye, ikke mye diskusjon, men jeg kom til å over i hvert fall veldig mange spennende og gode argumenter for hvordan vi måler inflasjon. Det er ganske spesiell, og mange av oss mener det er kritikkverdig. Hva tenker du om det? Ja, det...
Den måten det gjøres på er misvisende, fordi fokuset blir jo da satt på en liten kategori av varer og tjenester. Vi snakker jo om konsumentpriser. Det er på en måte det som fremhaves som
fasiten på hva er inflasjonstakten i over tid. Skal vi si at konsumprinsideksen settes av et gjennomsnittlig nivå av type vanlige ting som en norsk forbruker trenger i løpet av en måneds tid? Er det omtrent riktig? Ja, den
For å ta det institusjonelle først, så er det sånn at det er Statistisk sentralbyrå som beregner konsumprisutviklingen i Norge. Sånn er det i så å si alle andre land, at de har et sånt byrå som gjør det samme. Da lager de rett og slett en kurv av varer og tjenester, og så vekter de de varene og tjenestene
opp imot hverandre, sånn at det skal ha en slags forsvarlig referanse til en gjennomsnittshusholdning i Norge. Hva nå det er. For det er jo veldig vanskelig. Vi har jo alle veldig ulikt forbruk. Alt etter hvor du bor, og hvilken type husstand det er, om det er en person eller en stor familie, og så videre.
Så de prøver å vekte dette så godt de kan, og så driver de å justere litt skjønnsmessig over tid. For eksempel hvis du har en bil, jeg vet ikke hvilken type bil du har? - En Mitsubishi. - En Mitsubishi, ja. Hvilken modell er det? - Det er en ASX, tror jeg jeg har kjøpt den. Ja, fra 2015. - Ja, Mitsubishi ASX fra 2015, det er en sånn SUV, ikke sant? - Ja.
Den har kommet i litt forskjellige versjoner. Kanskje motorstørrelsen har variert litt, kanskje sikkerhetspakken har blitt litt forandret, at det er høyere grad av sikkerhet på de nye modellene og sånt noe. Hvis du skal sammenligne biler, kostnaden på biler og hvordan dette utvikler seg, så må du gjøre en skjønnsmessig justering i forhold til kvalitetsutviklingen.
Så det er mye skjønn som er involvert i dette. På papiret så ser det kanskje halvveis vitenskapelig ut, men det er mye skjønn, og de tallene som fastsattes der, de reflekterer kanskje ikke så godt de enkelte husholdningene sine utgifter. Fordi hvis man skur ut
Bakte inn for eksempel boligmarkedet i konsumprisideksten, hvordan boligmarkedet har, hvor mye dyrere det har blitt å kjøpe leiligheter og hus over hele Norge i løpet av en ekstra antallsperiode, så er det langt, langt høyere enn vi har sett hva inflasjonstallet har vært på. Men så er det at konsumprisideksten tar ikke stilling til
bare boligsalg, det er en snittutregning av hva leiemarkedet har i snitt. Jeg husker ikke helt detaljen der, men den må du bare fylle meg ut her. Ja, det er sånn at de bruker det de kaller en leieekvivalens. Stemmer. For statistisk sentralbyrå og de andre byråene, de anerkjenner ikke på en måte at hele kjøpet ditt av en bolig er bare forbruk, det er ikke bare konsumt.
Man ser også på det som en investering, så da må du på en måte trekke ut den faktoren at du bruker boligkjøp til investeringsformål. Investering skal jo ikke måles eller tas med inn i en forbruksprisstatistikk.
- Det er også skjønnsmessig, de lagene som ser ut som vitenskapelige modeller for hvor mye som skal tas med av kostnadene med å eie et hus for eksempel. Dette er samordnet mellom mange forskjellige statistiske sentralbyråer rundt om i verden. De har litt ulike modeller i noen forskjellige land, men det er mange som har den samme som vi i Norge har.
Så kan du jo si at jo mer utgifter som er relatert til bolig som du tar med, for eksempel kjøpesummen, altså prisutviklingen på bolig, har blitt reflektert inn i KPI, jo høyere har jo KPI vil ha blitt. Og i Norge så har vi
I en del år, jeg husker ikke akkurat hvor mange, men Norges Bank har hatt et mandat om å ha en pengepolitikk som fører til en prisstigning, måltid KPI, på 2% per år. Det er en sunn utvikling blant de fleste økonomer. Og så må man også lære på skolen, tror jeg. Det er et normalt bra år.
2% pristigning. Er ikke det sunt for økonomien i halvtegn? Jo, jo. For noen sin økonomi er det jo sunt. I hvert fall for de rikeste som nyter godt av inflasjonssystemet vårt. Den gjeldsbaserte økonomien som vi har, som er den andre siden av inflasjonsøkonomien. Skal vi si veldig kort hvorfor? For det er veldig interessant.
- Ja. - Hvorfor tenker du det? - Da kan vi komme inn på litt det du spurte om i sted, hva er egentlig penger? Og penger har jo vært litt forskjellige ting opp gjennom tida. Men penger er det som vi kort definert kaller et allmest akseptert betalingsmiddel. Det vil si at du kan bruke
Pengene til å kjøpe et stort antall varer og tjenester er det som er mest utbredt som byttemidler i samfunnet. Pengene.
Hvis du ser på situasjonen i dag, så er det aller meste av pengene våre, eller så ser alt, det er jo elektroniske penger som vises på skjermen din når du tar opp mobiltelefonen og sjekker nettbanken. Det er noen tall som står der som representerer pengene som du har. Og så er jo spørsmålet om hvordan har de pengene stått da?
og da er det sånn at rundt regnet 95% av alle pengene som vi bruker i det daglige, de er oppstått ved at noen tok opp lån. Så når en bankrådgiver, som det er kallet, altså en lånerådgiver, altså en
gjeldspurser kan du kalle, nei da. Men hvertfall når en banklånerådgiver trykker på en knapp og betaler ut lånet til deg når du skal kjøpe deg bolig eller bil eller noe sånt, så skapes det da nye penger. Det er penger som ikke var der før.
så de oppstår av inntettet, som vi sier. - Dette tror jeg faktisk ikke så mange lånerådgivere heller, eller jeg likte veldig godt gjeldspusheret, jeg vet sannsynligvis. - Skulle ikke sagt det, det er sikkert for nærme og for mange allerede. - Sålgte du 1200 flere bøker bare med setningen der, tror jeg. Dette er veldig anekdotisk, men jeg snakket med en lånerådgiver
- Hun sa bare sånn at, du vet at de pengene de puncher sin system og så oppstår de ut fra intet, det er ikke penger som kommer, det er ikke fysiske penger fra banken til kunden. Så jeg bare så, selvfølgelig er det det, hvor tror du pengene kommer fra da?
Det var helt ... Det så på meg som om det var dumt. Det var som om du tror at du kan bare legge til penger i et system, og så dukker det opp. De har jo ikke pengene fysisk. Det er ikke sånn at de har en kontantstabel som han Walter White har i Breaking Bad i store velve borte i Skandebanken. Det er helt riktig. Det er det vi ...
Jeg tror det er det vi ser for oss og liker å tenke at banken er et velv med verdier som folk har lyst til å rane og få gjennom alle filmer. Det er vår idé. Jeg tror veldig mange tenker på banken som en
som et velv av verdier og penger som ligger lagret der, som de da på et eller annet måte pønsjer ut til folk via digitale systemer uten at de helt skjønner hva det funker, men at det er banker har penger, tror jeg er en veldig, veldig utbredt idé da. Ja.
Det er jo sånn at de har jo fortsatt litt kontanter, men det utgjør jo forsvinnende lite. Litt cash i banken hadde vært bra. Ja, de har litt, men hvis du skal ta ut penger i banken i dag, altså kontanter, så må du jo si fra på forhånd at du må nesten bestille dem. Hvis du skal ha litt, noen 10 000, så tror jeg du må... 10 000 var det? Ja, jeg tror faktisk det.
Og så ble du spurt om, ja, hva skal du med de pengene? Ja, det er det villeste. Så ting har forandret seg bare i løpet av de litt over 50 årene som jeg har levd. For funksjonærene er det pliktig å spørre? Jeg vet ikke, men... Spør kan de skjære i hvert fall. Jeg tror det har blitt en generell skjerping i forhold til all mulig slags både...
Det har blitt både mer strengere i forhold til det regulatoriske, at man skal ha kontroll på pengestrømmene og sånt. Så har man vel plikt til å spørre i noen tilfeller. Det er sikkert mange som spør ekstra mange spørsmål bare for å være på en sikker sida. - Jeg har litt penger stående inne i en litt ufin norsk bank. Jeg vet ikke hvorfor jeg gjorde det, men vi har sett at det kommer hele tiden. En typisk kreditpusher-bank.
Det var litt høyere rente denne perioden, så det bestod noe der, men uansett. Hver tredje måte kommer det et spørreskjema. Hva skal du bruke penger til? Hvorfor skal du spare dem? Skal du investere dem? Hvor kommer pengene fra? La de da? Gjennom det smører det helt til. Det går vel rett inn i året til økokrim, eller et eller annet system som skal plukke opp et eller annet. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Er det for å få oversikt eller statistikk? Jeg vet ikke.
Det er et veldig godt spørsmål. Det er noe vi bør bli mer og mer oppmerksom på. Vi må ikke sove i timene i forhold til personvernet. Det er helt sikkert. Det har blitt voldsomt mye overvåkning av pengestrømmene og pengbruken. Verre skal det vel bli. Det tror jeg i hvert fall. Det kan vi være enige om med...
Det må vi kanskje komme inn på litt etter hvert, digitale penger, kanskje som vi kommer inn på med kryptovaluta helt mot slutten av kronologien her. Det synes jeg høres veldig potensielt skummelt ut oppi alle disse flotte fortellene. Ja, du tenker på digitale sentralbankpenger da kanskje? Riktig, riktig. Som skal erstatte det dagens statlige styrtepenger. Bort med kontanter og gjøre en pakke der. Minner meg på at vi tar det etter hvert her.
Hvor var vi? Skal vi ta for spørsmålet hvorfor ønsker ikke statene at verdien på penger skal holde stabil? Vi var kanskje litt innom det, men vil ikke det vært det beste for folk, flest for innbyggerne? Og er det litt av den røde tråden i boken her, at det som er best for folk, flest for innbyggerne og befolkningen, er ikke nødvendigvis
de tingene som man har etterstrebet, fordi finanseliten, stater, konger, folk med makt, adelsfolk, har lyst til å få sin bit av kaka, og inflasjon er noe av det mest mystiske innenfor økonomien, som gjør det utrolig vanskelig og usynlig for folk flest, å merke at pengene er borte.
Ja, de har jo fått oss til å styre blindt på hvordan priserne utvikler seg, og de peker på alt mulig fra Putin sin krigføring og alle mulige ting. Strømprisene har gått opp, og da blir alt dyrere. De får oss til å se vekk fra det faktum at det er ekspandering av pengemengden som fører til prisstigning over tid. Og det har jo...
Boka min forrige startet med et sitat av den brittiske økonomen John Maynard Keynes, som i 1919 skrev at ikke en av en million er i stand til å oppdage det tyveriet som skjer fra folk ved at myndighetene og statene tilrøver seg verdiene deres gjennom inflasjonspolitikken. Ikke en av en million, sier han.
Et av hovedpoengene i boka mi er at det er fordi vi stirrer oss blind på priserne, og ikke ser på årsaken til prisstigningen, og ikke ser på hvilken omfordelingseffekt som inflasjonspolitikken har. For den fører til at noen blir ganske raskt mye, mye rikere. Og så...
er det alle andre som betaler for det. Så det er bare noen få som tjener på det. Skal jeg prøve fra mitt amatørståsted, for vi snakket jo om det å ta opp et lån. La oss si at vi tar opp et lån for å gjøre det enkelt 100 kroner. Og så har vi da en inflasjon på 5 prosent, for eksempel. Så betyr jo det at det lånet vil jo bli mindre og mindre verdt. Altså du...
det 100 kroner vil komme til å bli mindre verdt. Men hvis du har 100 kroner, så den som tar opp det lånet, vil jo da i lengden betale tilbake mindre enn da de tok opp lånet. Mens den som har pengene i banken, som da har til en rente på kanskje 1%, vil da tape i forhold til inflasjonen som er på 5%. Så hvis du får 1% rente, så har du
101 kroner i banken etter et år, men fått dårligere kjøpekraft, men den ser du jo ikke med dine blotte øyne. Sånn er det med lønnspålegg også. Hvis du får
2% lønnspålegg, så spiller ikke den rollen inflasjonen på 5%. Du har fortsatt fått dårligere kjøpskraft, men du ser det ikke med dine blotte øyne. Er det en rimelig amatør forklaring for deg, eller? Jeg synes det var en veldig god forklaring. Du hører jeg har lært fra tidligere episoder her, der det var snakk om at du...
Det handlet om å bekrefte samtalepartneren. -Vassle tøyet? -Ja, jeg har prøvd å lære meg. Det var en kjempegod forklaring. Det som skjer er det vi kaller... Folk blir utsatt for en pengeillusjon. Man føler seg litt rikere fordi...
Han som har de 100 kronene på kontoen, han har fått en krone ekstra etter ett år, og synes det er supert. Den som har kjøpt seg bolig, og som ser det at boligprisen har gått opp 5% det siste året, han føler seg som en smart investor. Ikke for å avbryte deg, men for den som har tatt boliglån, og får både prisstigningen på boligen 5% opp, og inflasjonen er på 5%, så det er den dobbeltgevinsten at du
både at lånene blir mindre og at du har fått økt verdi på boligen? Er det en dobbeltgvinst der da?
- Det er et litt større regnestykke, men i prinsippet kan det se sånn ut. Problemet ditt som boligeier er at bolig er et aktivum, noe du eier som det er ganske store kostnader forbundet med å ha.
Så hva som egentlig er den reelle avkastningen din når boligen har steget 5% i verdi, det er jo litt vanskelig å si fordi at du har blant annet store vedlikeholdskostnader. Du har forsikringsutgifter, du har offentlige kommunale avgifter og eiendomsskatt og sånn. Når du begynner å ta vekk en del av dette, så er det ikke så mye du sitter igjen med egentlig.
- Men jeg avbryter deg, sorry. Du var på et lite røy der. - Ja, det var kanskje det handlet om, stikkordet her er pengeillusjon. Du føler deg rikere fordi at det nominelle, det tallet du ser, det har blitt høyere. Men reelt så har du tapt penger da, når du begynner å ta hensyn til inflasjon og sånne ting.
Jeg kommer på så mye artig ting underveis her, så nå hører jeg lytteren bare sånn, nå avbryter han igjen. Hvorfor kan du holde kjeft, Wolfgang? Kan du være litt roligere nå? Det er helt nødvendig, Wolfgang, fordi jeg har så lange setninger av og til, og samboeren min bare klager på meg for at jeg snakker. Så ta og for all del avbryt meg. Var det noe mer til resonemanget der, Wolfgang?
- Nei, det viktige er at folk ser på de nominelle priserne og føler seg rikere, og så er realiteten det at pengene egentlig har blitt mindre verdt. Men det er klart det er du,
Er du veldig smart i forhold til at du driver med lånefinansiering av kjøp av ting som kan gi en avkastning, enten i form av at du kan ha inntekter på fra utleie eller noe sånt, eller at du flipper boligen eller flipper Rolex-klokka di, eller hva det nå er. Du får en avkastning der, og at du er flink til å lånefinansiere dette her, fulgt ut hele veien da.
så gjør du rette innenfor det vi kaller inflasjonsøkonomien, dagens økonomiske system. Men da må du passe på at du ikke driver og tar opp lån i ditt eget navn. Du er nødt til å være smartere enn som så, du etablerer et aksjeselskap, og så ligger lånet og aktivene der hele tiden, og så
er risikoen begrenset, den er i hvert fall ikke personlig, og så driver du og så tar du ut utbyttet og får inntekter fra aksjeselskapet etter hvert som det går greit. Så typisk er det veldig mange som
Det er mange som har forstått hvordan det fungerer. Vanlige mennesker, masse håndverkere som skjønner at vi må utnytte det her. Vi kan ikke bare holde på å jobbe for en lønn som inflasjonsjusteres og ikke engang ned, så kanskje heller bruke egenskapene våre. Start et aksjeselskap, kjøp en eiendom, få lån.
og stadig utvide med flere og flere fulllåne finansierte eiendommer som man bygger, kjøper selv, utvikler. Så det tar ikke så lang tid før du setter i gang noe sånt, hvis du står på litt. Jeg sier ikke at det er penger rett på bok, at du får det gratis.
Men jo lenger du holder på, jo større blir den effekten som du får gratis av inflasjonspolitikken. Så det aller største av de ...
De gjør jo det her jævnlig, de har skjønt det, ikke sant? Finanseliten. Jeg synes det er en etisk problemstilling der på et personlig plan, fordi etter at jeg har begynt å skjønne dette her med at dessverre så med inflasjon, sånn som pengesystemet er skrudd sammen, lønner det seg til å ta opp mest mulig lån, la det surre og gå, og så utnytte fordelen av det. Men samtidig så er mitt virtue, skal vi si et høyere...
et høyeste mulig etisk nivå, for meg å være gjeldsfri, og ikke ha noen brydde overfor banken, og skylde noen penger, at det gir meg en full frihet, og så videre. Så det er jo det paradisale her, at TV, som jeg poengterte tidligere, jeg husker ikke hvem som sa det, men at før i tiden så sparte du penger for å kjøpe en TV, nå kjøper du TV-en og betaler den ned,
At det er så lett å skaffe seg ting før du egentlig har gjort deg opp nok penger og hatt den dynen med å jobbe hardt, spare av, sette av, beregne, og så kjøpe tingene du trenger og operere den veien. Som jeg tror også gjør at du gjør mer sunne kjøp i lengden. Det er en annen interessant psykologisk ting at du gjør, når pengene er dine, så gjør du annerledes kjøp enn når du låner. Et eksempel er hvis du tar boliglån på fem millioner, da.
så skal du fint slenge på 250-300 000 opp, og du merker jo ikke det. For hvis du har lyst på noe fett interiør, eller et eller annet, oppgradere kjøkkenet og sånt, det er jo helt spinnevilt, og de oppgraderer kjøkkenet for et par paneler ekstra fra Sigge til at det er 200-300 000, men du merker det ikke. Men hadde du merket det, hadde du hatt fem millioner på konto,
eller 6 millioner måtte bruke 250 000, så tror jeg det hadde gjort mye verre på pengepunktene. Det er et slags psykologisk... Men til poenget mitt da. Nå tror jeg folk blir veldig lei. Det var jo sånn der... Så jeg tenkte sånn, jeg har ikke investert noe særlig, og har stort sett penger på bok på en dårlig rente. Og tenker sånn, ok, inflasjonen er da, la oss si 4%, renta er på 2 da. Jeg kan jo også...
med mitt eget forbruk lage min egen inflasjonsrate. Jeg trenger ikke ligge på gjennomsnittsforbrukernes nivå når det kommer til forbruk. Så kan jeg da med den to prosents økning av renta, kan jeg senke mitt eget forbruk så det ligner på et inflasjonsrate som ligger på rundt to. Så vil jeg ikke oppleve at den kjøbekraften min blir så mye dårligere hvis jeg lever et veldig spasjommelig liv. Så jeg tenker at man kan
softløse informasjonsproblematikken på den måten der. - Vi må jo senke forbruket fra år til år. - Min første reaksjon er at det er veldig sunt for privatekonomien å ha lite gjeld, og helst så er det ideelt å ha minst mulig eller ikke noe gjeld i det hele tatt. Så den tanken synes jeg er bra.
så skal man holde på å leke seg med inflasjonsmulighetene, med å ta opp lån og skal tjene på det. Så bør du ikke gjøre det som privatperson, da bør du opprette aksjeselskap og sørge for at du over tid kan samle alle risikoposisjonene der.
- Men i forhold til hva er det reelle verditapet? Det er jo det du lurer på. Du nevner det med eksempelet at du har 2% rente og 4% konsumprisindeksvekst. Men da må du spørre deg, hva er egentlig verditapet? Og har det noe som helst med hvordan du bruker pengene dine på?
Altså, pengene som er på bok,
Hos deg, det er jo det akkurat samme pengene som pengetypen som er på bok hos meg, og hos en rik person, og hos en fattig person. Uansett så er det samme pengene. Så du må forholde deg til hva de pengene er, og verdiutviklingen på dem, uavhengig av hvordan din forbruksprofil, eller hva du bruker pengene på.
Da er det sånn at det som gir best uttrykk for det reelle verdietapet ditt, det er økningen i pengemengden. Interessant nok viser det seg at over tid sørger sentralbankene ikke bare i Norge, men også i USA og mange andre moderne stater
for å øke pengemengden med rundt 7-8% per år. Det er ikke helt likt hvert år, men over litt lengre tidsperioder, noen ti år, så ligger det på rundt 7-8%. Og da kan vi stille oss spørsmålet, hva er egentlig jobben til sentralbankene da?
Er det at de skal sikte mot en konsumprisvekst på 2% i året? Eller er det det de har gjort gjennom veldig lang tid i veldig mange land, å sørge for en vekst i pengemengden på 7-8%? Det er ikke bare jeg som har funnet ut det gjennom mine undersøkelser, også en som heter
Seifdan Amos, som jeg skrev i en bestselger som heter The Bitcoin Standard, han har funnet ut at 7% i året i pengemengdevekst er helt vanlig. Og da er det klart at har ikke den pengemengdeveksten skjedd, så har pengene dine vært 7% mer verdt det året. Så enkelt er det.
Vi kommer tilbake til dette med Harald Haråde av alle etter hvert. For det er en veldig passende historie å ta på den inflasjonspolitiske historien vi skal innom senere.
Så det der er superinteressant, det med å øke pengemengden og hvor det stammer fra, og dette her er ikke noe som er funnet opp på 1900-tallet eller 1800-tallet, dette er noe som har blitt revet med helt siden kyniske, gale kriger, kåte konger holdt på i vikingtiden, og sikkert før det også. Du er jo helt tilbake til Aten og Sparta og helbaka, så vi kommer dit. La oss fortsette med det grunnleggende. Bare ta for oss et par ting som
Fiat-pengesystem, skal vi forklare det veldig kort, for det er jo viktig å etablere her, for det er noe vi kommer til å høre i den senere episoden her. Du skriver jo, innføre fiat-penger er en utøvelse av statsmakt. Hva ligger i det? Ja, bare å ta helt kort en liten digresjon fra min side, og det er
Det er pengene som vi har da, i og med at vi har ikke kontanter i lommeboka lenger, vi har ikke kontanter liggende i madrassen og sånn. - Onkel min har det. - Ja, han har det kanskje. Men i hvert fall, de pengene som du har hjem til deg, eller som du går med fysisk med på deg,
de er jo din, det er ikke noe tvil om. Du har ikke noe motpart å forholde deg til i forhold til dem, de eier du. Men det aller aller meste av pengene i dag, det er sikkert snakk om 99,9% eller noe sånt, kanskje mer enn det også, det er jo penger som står i banken. Da er spørsmålet, hvem er det som eier de pengene?
- Wolfgang V, han hadde jo svar. - Hvem som eier pengene som står i banken? - Som står på din konto. Er det du som eier dem? - Jeg føler at jeg kommer til å gå rett i bare her, fordi følelsen av at jeg eier vel den millionen som står på bankkontoen min, men de pengene finnes vel ikke i verdier? Er det riktig svar?
- Det siste er jo, finnes i verdier, verdier er jo et veldig bredt begrep, men du har ikke noe forankring i noen fysiske verdier, for eksempel i noen reserver som banken har i form av gull eller noe sånt. Men det viktige er at pengene som du har stående på konto i banken, det er et lån som du har gitt til banken.
- Riktig. - Ja. Så regnskapsmessig regnes det som det hos banken. - Fordi de tar opp et veldig billig lån av at jeg setter inn sparepengene mine hos banken. Det er en kontraintuitiv måte å sette på. - Men som nevnt også, det er ikke de pengene som de driver til å videre låne dem til andre, de driver ikke å bruke dem sånn sett.
men de står bokført som et lån fra deg til banken. Så det er ikke dine penger lenger. Hvis du tar dem ut og har dem i madrassen, så er det dine kontanter, det er dine penger. Så du har en motpartsrisiko med dagens pengesystem. Det er du egentlig ikke eier pengene som står på konto i banken. Det har den konsekvensen at hvis en bank går konkurs, det har jo skjedd,
så forsvinner de pengene. Da er det normalt sånn at det er ingenting å hente i konkursboet, men du har noe som heter bankenes sikringsfond som dekker inn til 2 millioner per person per bank. Sånn sett skal du være noenlunde safe, Læl. Men, du er safe i teorien, men ...
hvis dette her skulle faktisk skje, la oss ta Norge da, så er det jo noe som du skriver også, at disse ordningene som vi snakker om her, de er betydelig underfinansierte i forhold til hva en stor bank skulle velte da. Ja. Hva vil skje da? Ja, for det første vil jeg si at en stor bank velte i Norge i dag. Det er nesten ingen innenfor finans som tør å tenke på, fordi at det er så omfattende...
kaller jeg nesten avtaler på kryss og tvers mellom banker og sånn, så de har posisjoner der de er kreditorer og debitorer og for andre i et internasjonalt sammenhengende marked, pengemarked. Så hvis først en stor bank går over en i dag, så kan resten også ramle. Det sikringsfondet er betydelig underfinansiert. Det er vel sånn at
det sitter på, det må være et innskudd på jeg tror jeg som
- At de skal ha... - 0,8 prosent. - 0,8 prosent i såkalt likvide midler. Av det som banken har i innskudd. - Likvide midler, og det er da... - Det er jeg ikke helt sikker på, men det må være noe som lett kan omsettes til penger, så det kan gjenopprettes i den ny start av banken, eller hvor det nå er, på kundens konto.
Så det er alt for lite, og det er det samme i alle andre land også, at det er bare en brøkdel som er sikret. - Det eksempelet som du bruker i boka, at hvis en bank står for 1 % av, jeg husker ikke hva du sa, pengemengden eller? - Hvis en bank står for 1 % av innskuddene,
- I Norge? - I Norge, ja. - Og så er det bare sikkerhet for 0,8%. - I det fondet.
så vil innskyteren i gjennomsnitt bare få 80% dekning. - Så 100 000 inne i den banken, så får du 80 000 tilbake gjennom dette innskuddskarantifondet? - Jeg ser ikke detaljene i hvordan de fordeler alt dette og hvordan de gjør opp det og sånn, men det som er interessant er jo, spørsmålet er hva er det pengene som du får tilbake verdt?
fordi at hvis en sånn hendelse skjer, så må du nesten regne med at valutaen vår også er mye mindre verdt når det gjøres opp. Sånn alvorlig hendelse i en moderne økonomi vil ganske sannsynlig føre til at pengene er mindre verdt etterpå når du får oppgjør. Hvorfor skjer det? Jo, fordi at tilliten til, altså verdien på pengene henger delvis sammen med
finansmarkedene sin tillit til banksystemet blant annet. Så hvis den tilliten blir mye mindre, så vil det gå utover verdien på pengene. Da vil du flytte kapitalen din over i noe som du har større tillit til at vil holde seg i verdi. Så norske kroner vil gå ned.
og du får ikke inflasjonsjustert det som du skal ha tilbake. Hvis du mister 100 000, og det tar lang tid å få pengene tilbake, og så er pengene blitt 20 % mindre verdt, så får du tilbake nominellt 100 000, men de er verdt bare 80 000. - Du må vri hodet litt rundt for å catche dette her.
- Jeg tror det som skjer rent psykologisk hos oss, når du uttrykker det på den måten, det her er jo ikke noe vanskelig matematikk og sånn. Og generelt er temaet inflasjon sårig enkelt.
Det er jo det jeg åpner med, og så sier det at det blir fremstilt som et sånn komplekst tema som du må bruke tid på å sette deg inn i. Det er egentlig ganske enkle ting. Men det som gjør det trøblete for oss som mennesker, det er at
I hvert fall vi nordmenn, vi har jo så fullt av tillit både til øverigheten og til hverandre. Vi har mye tillit til hverandre. - Og staten. - Og tillit til staten, myndighetene, litt sånn autoritetene og sånt. Vi vil så gjerne at dette skal være sant og godt og være laget for oss. Så hvis det er noe som
gjør det at vi blir litt usikre i forhold til det, da blir det også muligens vanskelig for hjernen å akseptere og holde fokuset når vi gjør de enkle regnestykkene som jeg for eksempel gjorde nå i sted. Du får en usikkerhet, er pengene mine trygge? Er dette egentlig ren korrupsjon? Du har noe som hamrer løs i hodet ditt og gjør det vanskelig for deg å konsentrere deg.
Så bare det med at det føles nesten naturlig at priserne skal gå opp hele tiden, og det føles som at det er en velstandsutvikling. - Ja, det tror jeg du helt rett i, at det går bra med Norge AS, at da
velstand øker, økonomien vokser, og da vokser også prisene naturligvis. Det er en sammenheng, vi blir større, vi blir viktigere, og da blir vel ting også litt dyrere, men jeg tjener jo mer penger, og