Gjør dere skivatsene? Er det litt sånn som dette, bare uten headset og chilleren? - Ja. Så kommer teknikeren inn og klager: "Faen, dere snakker jo ikke inn i mikrofonen." - Det er ulempen med ... Jeg har bare satt på rekke her, så klipper jeg inn når det passer. Det er ulempen med ikke headset. I alle fall noen som er utrent på det.
De glemmer jo avstand til mikrofonen. De her er jo litt stemmehungre. Første podcasten vi lagde med Josse og meg, tror jeg var i 2009, da hadde vi en mikrofon som gikk rundt på tur, og så hørtes det ut som det var inni en dig og flyhanger. Da husker jeg første reviewen på iTunes, den var «Bra innhold, revalid!» og den står på topp den dag i dag.
Det blir en leie til det som kommentarer som blir stående. Tusen takk. En helvete sterk kaffe.
Jeg merkte at det var noe espresso-kaffe jeg kjørte på rett før vi dro. Smakte litt på, den var jævlig sterk. I hvert fall den koppen jeg testet i sted. Finsk trykkekaffe. Hæ? Finsk trykkekaffe, det er stert. Er det en ting? Ja, det er noe spesielt. Som er metoden man lager kaffen, eller noe man kjøper i Finland? Nei, jeg jobber i natt og dag i mange år. På slutten av 90'er i begynnelsen av 2000-tallet.
Og da trykket vi ofte i Sverige eller Finland. Da måtte vi dra til trykkeriet for å sjekke onkle old school. Det er litt sånn skjarmete tidere der da. At du ikke bare, nå er det du slipper å dra ut hjelp av sted. Ja, så du kan bare sende ting digitalt og sånn. Men jeg rakk å gjøre et par utgaver hvor man enda sendte film da. Og da måtte du dra til trykkeriet og sjekke platene og så det. Ja.
Jeg tror første gang jeg var med over, så var det i Finland. Og da den kaffen vi fikk, den var jo bare grut. Da var det litt sånn pekka, faen, hva er du klage for? Det er når du får den siste koppen av presskanna, hele kaffen var sånn. Hvis jeg får i meg noe av bånden av presskanna, jeg brekker meg. Sånn ordentlig greier jeg ikke å holde igjen. Det er noe jævlig eksept. Det og kald kaffe,
Da er lagen litt spolert. Men du er mediamann, du. Du har jobbet mange år i NRK. Jeg lærte meg egentlig å drikke kaffe i NRK, faktisk. For det er jo sånn medieting. Det første du lærer i et mediehus, det er å lage kaffe. Ja, jeg husker ikke helt. Jeg husker jeg tvanget meg selv. Jeg har alltid sånn, jeg tror jeg skjønte da jeg var 18-19 år, at alle gode ting i livet smaker litt dritt første gang. Og da tenkte jeg sånn, da må det være et eller annet med kaffe. For jeg tenkte sånn, med konjakk og kaffe spesielt, på den tiden er det sånn,
Det smaker jo godt, men det må jo være noe med det siden hele verden drikker det. Så da sto jeg nattevakt uke på skjelden og tvang i meg kaffe. Kaffe på kaffeblottet. På skjelden? Ja, på skjelden i samvikka. Der sto jeg og skinte. Rett under brua der, ja. Men apropos rutinert mediemann, du har jo vært i GM lenge. Ja.
Og det var litt rart det du sa innledningsvis nå, at gutta mobba på deg, og du er jo ikke noe glad i å snakke, men du har jo vært med på en haug med podcaster, mange flere podcaster enn i andre gjestene at tidligere. Ja, men jeg er ikke noe glad i å snakke for det. Hvorfor ikke det? Jeg er jo ganske introvert, ikke sånn ekstrem, men ganske. Ja.
Så i år bestemte jeg meg egentlig at jeg skal bare si ja til alt. Og du er yes-man, du og Jim Carrey. Ja, ja. Så i fjor da, så er det sånn, skal du være med ut og ta en øl fra fotballkamp hjemme? Så du skal si ja til, er det nyttårsforskjettet satt nå, med ja til alt i 2021? Ja, men det blir jo sånn når du har vært inndørs,
Nesten et helt år med covid og korona. Da har jeg lyst til å komme deg litt ut. Jeg får litt ventilert det sosiale savnet å være her og møte litt folk. Det er en lite plass på såret, men jeg synes det er litt... Når jeg flytter ut på landet her på Forløp, det er litt pes å dra inn til Oslo. Helt ærlig, det er litt pes å stikke og ta noen øl. Jeg har fem unger. Fem unger? Jeg har fire, og så har jeg kona mi enn.
Og elsker jo det, men det er litt sånn deilig å snakke med voksenstemmer. Hvor gammel er de da? Fra fem til tjue. Det er interessant hvordan ratter du døgnet ditt med...
unger i så stort sprik. Jeg tipper det er ganske mye idrett som skal følges opp. Ja, altså hun eldste driver med cheerleading og så er det to på håndball. Han gutten min er karate og taekwondo og så skal han med opp på BJJ snart. Det er der jeg også trener.
Og hun yngste datteren min spiller håndball og fotball. Så dere har ikke noen kvelder hvor du bare er hjemme i familien og bare chilleren? På hverdagen da, eller? Jo, vi gjør jo det også. Det høres mer stress ut enn det det er. Kanskje de er litt selvdrevne at de drar på det selv etter hvert? Ja, det gjør de jo. Vi bor jo i gamlebyen, så våling og håndball er ikke så langt unna. Ja.
Så er det tøyenholden ikke så langt unna, hvor vi holder på med ting og ting. Men det er jo ingen som driver med fotball? Nei. Du er så sinnssykt interessert i fotball, og så er det ingen unge som spiller fotball? Jeg er jo med å drive en fotballklubb, Kristiania Ballklubb. Hvilken divisjon spiller du i? A-laget spiller i 4. divisjon, men vi har jo barnelag fra 60-12 år. Åh!
Og ideen kom egentlig etter at jeg var med i en sånn debatt om kostnadsnivå på satsningslag i Oslo. For jeg mener jo at fotball har blitt en klasseidrett. I hvert fall klassedelt, i hvert fall innad i Oslo og Bærum. Så det er veldig mange barn fra... Det startet vel allerede i 11-12 års alderen at...
Prisnivået er så høyt at du ikke, altså bor du på tøyen i en av sosiale boligene, så sier det seg selv, du blir ikke god i fotball. Det var ikke mulighet til å være med på et av disse satsingslagene. Hva var forskjellen fra da vi spilte fotball til nå? For jeg kan ikke huske at prisnivået var så vilt. Jeg tenker det ble forskjellen i pris. Ja, for det er vel inngangsberettet vi snakker om her, og treningsavgifter. Ja, altså treningsavgifter på disse satsingslagene er fra 8-9000 opp til...
15-16.000 og visse lag. Så allerede rundt 3-4.000 så begynner jo veldig mange å slite. Særlig rundt Tøyen, Grønland, Gamlebyen. Dette er likt for alle klubbene at det koster det det koster. Det er ikke sånn at hvis det er noen familier som har trange økonomier så begynner spillerne å reise til det laget i stedet for det laget.
Nå har det blitt litt mer fokus på det, og veldig mange sier at de har ordninger for det, men min erfaring er at du skal være veldig god som 12-13-åring for å slippe den regningen. Det man ser er at disse satsningslagene fungerer, fordi spillerne blir knallgode. Men dette her begynner enda tidligere
Det begynner allerede på 6-7 års alder hvor man kan være med på fotball SFO og disse tingene. Når en fotballspiller fyller 12 år, da begynner dette lussystemet å slå inn. Hvis du for eksempel er 20 år og får en eliteseriekontrakt, så får klubben som har fostret deg opp, de får en såkalt utdanningskompensasjon.
Så det lønner seg å være den klubben som har flest spillere, som ender opp i en lite seriønn nær sjak. Og så er jo disse akademiene med på å finansiere resten av klubben også. Så du kan for eksempel ha en klubb i 3. divisjon, som finansierer hele A-laget sitt ved treningsavgifte på akademilagene. Og det er det masse av i Oslo.
Grunnen til at jeg begynte å interessere meg litt for det, var at jeg begynte å se på de yngre landslagene. Hvis det går 10-15 år tilbake, så var dette landslag som var dominert av spillere fra Holmlia, Groruddalen,
generelt Oslo-Øst, det var en signifikant overrepresentasjon fra disse bydelene, og hovedårsaken til det var jo at det var gjerne de gutta som trente mest, var mest ute og spilte mest fotball, og da blir du god. Men etter hvert så du at den grafen bare dalte, og så på plutselig et eller annet tidspunkt var nesten alle borte. Ja.
Da så du at hovedvekten hadde gått vest over i Oslo og spredt seg utover i Bærum Asker, som egentlig alltid har vært godt representert på de yngre landslagene. Du så en signifikant hopp på grafen. Da tenker jeg på det som tidligere heter Statoil Akademie, og nå heter Equinor Talentleir, et slags uoffisielt landslag for 14-åringer. Ja.
Så begynte vi å grave i det, da hadde jeg to praktikanter på Josemar, og så begynte vi å undersøke dette, og begynte vi å samle inn priser. Så fant vi ut at totalprisene for en fra 12 år til 16 år, var gjerne fra 25 opp mot 45 000 i året. Da har du på mange måter
ekskludert veldig mange av de områdene som tidligere hadde mye potensiale med tanke på talent. Når jeg ble med å starte Kristianaballklubb, så var det egentlig for å prøve å gi et kvalitativt godt tilbud, men som var til en overkommelig pris for disse spillerne som kom fra Indre Oslo Øst og Grorudaren og
utover mattholmene. Men må de være på et visst nivå for at de får komme inn i Kristiania Ballklubb, eller er det så langt nede i alderstreden at de har noen gøye åroer hvor det ikke er så sida og så videre? Nei, vi er åpen for alle. Absolutt. Det er jo mye i barn- og ungdomsfotballen så har det alltid vært mye debatt om selektering og spissing og sånne ting. Og
vår ideologi, det er at det har ingenting for seg. Du vet aldri når. Du ser veldig fort om en spiller ikke har talent for ballspill over hodet. Men fra de som er på mediumnivå og høytnivå, det endrer seg hele tiden. Det er nok av eksempelet på dem som var dårligst på laget når de var 12, eller ikke omtrent.
medium på laget som 12-åring, som ble landslagsspillere. Det er mange eksempler på. Ja, det duker opp masse anekdotiske eksempler opp for min del også. Jeg diskuterte med kompiser at de som gjerne var sånn stjerner, jeg spilte på Bærens sportsklubb fra jeg begynte å spille elver, og da var det noen faste stjerner, men det var ingen av de som ble de beste til slutt. Det spekulerte vi om.
om de aller beste som hadde blitt
de ble også de lateste, for de hvilte på et par, det var på en måte, når du var veldig liten fotballspiller, så hadde du et par hacks, at du kunne lobbe ballen veldig høyt, du var kanskje god på frispark, du var god på et par visse ting, og kunne flyte på det et par år, men så innnet av fotballen at nivået bare tok deg igjen, og de tingene du på en måte spissa deg ut med, eller pekte deg ut med, det forsvant, det ble vannet ut når alle andre ble like gode, og at det er ofte de spesiale
eller de som hadde en eller annen styrke i unge alder, de ble fort borte, og så ble det de som var villige til å legge igjen mest tid, som kanskje stakka går etter hvert. Det man ser, og det har vært en problematikk, ikke bare innenfor fotballen, men veldig mange idretter, det er jo de som er fysisk tidlig utviklet, de blir tidlig ansett som de beste. Ja.
Sukarello for eksempel er et godt eksempel på det. Han ble kastet ut av vålingene fordi han visst nok ikke er god nok, og så plutselig ender han opp i NOL. Så det er jo et stort... Og så ser du også en overrepresentasjon av spillere som er født i januar og februar, for eksempel. Yes, det skulle jeg spørre. Men det er det mer bevissthet rundt nå. Fotballforbundet for eksempel har vært inne på tanken med å ha to...
såkalt sonelag, et som er født på første halvdel av året og et på siste halvdel av året. Det er mye fokus på det, men når vi snakker om hvem som blir gode og ikke gode, det er utrolig sammensatt. Men kanskje de to viktigste momentene, eller de tre viktigste poengene,
spilleren eller barn og ungdommen må ha en interesse for å trene og spille fotball, eller en annen type idrett, et annet eksempel. Det må ligge i bunnen. Du må rett og slett elske det du holder på med, for ellers orker du ikke å trene så mye til du er voksen.
Du må ha et sted å trene. Du må rett og slett ha baner. Der ser man at, jeg må ta for deg siste punkt, du må ha gode trenere. Du må ha god veiledning.
Og så kan du også nevne det å ha anledning til å spille. Her ser du også et digert klasseskille i Oslo og meg. Hvis du deler Oslo ved Akersjelva, jeg hadde med Leif Øverland, som er toppfotballsjef for to eller tre år siden, på en kjøretur gjennom hele Groruddalen, og vi fant en halv bane som var åpen for fotballspill
nedover hele Gro-Rudalen. Det mest folkerike området, om ikke hele Norge, i hvert fall i Oslo. En halv bane. Så drar du vestover, og så ser du bare... Lyn har vintervarmebane, de har vel to. Heming, og så videre, og så videre, og så videre. Så der...
Om ikke halve året har du egentlig ikke noe sted å spille fotball, mens på Vestkanten kan du spille stort sett hele året, hvis du ønsker det. Der går mye av disse treningsavgiftene til å dekke. Det er å dekke vintervarme baner og utdanne trenere.
Og det funker. På de tre områdene man da ligger i etterkant på Østkanten. Men er det... Jeg ser for meg, det er interessant, for jeg husker, jeg føler jeg var den siste generasjonen av fotballspillere, i hvert fall i Bærum, Oslo, som...
spilte på grus, hvor det stort sett nesten bare, det var kunstkrespanner, første generasjon og sånt som dukket opp, men det var jo sånn der, bare la deg ned så fikk du jo faen meg sånn brannsår på låra. Så det var mye grus langt opp på junior-nivå og sånne ting også. Det er
Jeg følte det skjedde veldig mye endring, at det kom veldig mye baner og veldig mye nytt etter det, men jeg husker allerede da var det jo bare her i Bærum, så var det ganske knapphet på baner, at vi måtte kjøre lang fannivå fra en siden til Bærum til den andre for å trene på grus. Og der tenker jeg sånn,
Der må det jo være andre steder i landet, sånn som for eksempel Sogndal, hvor det popper opp en haug fotballspillere, og så Rogaland, hvor det er mildt, mye flatt, mye sikkert bra idrettsanlegg. Jeg forestiller meg at det må jo være at resten av landet må vel ha
så er det proporsjonalt hvordan vi får fotballspillere fra andre steder enn Oslo, med tanke på at de kanskje har enda bedre treningsmuligheter enn det Oslo har på grunn av trengselen, eller? Ja, for det er jo det det står på. Det er jo ikke noen sted å bygge nye baner. Nei.
Altså egnomsprisene og skytter i været, det å ha plass til å lage en fotballbane, det koster jo skjorta, fordi du kunne jo ha puttet en blokk i fire etasjer og tjent, skal jeg ikke telle, men et par hundre millioner. Men hva er løsningene på dette? Er det løsninger i lufta på dette? Hvordan løser man dette problemet her?
Det er kanskje et skandinavisk fenomen. Jeg har alltid skyldet på staten, skyldet på kommunen. Jeg mener jo privat initiativ må ligge til grunn. At noen gidder å ta den jobben. Det må ligge til grunn. Så kan kanskje kommunen hjelpe med litt midler og...
Det skal jo sies at Heming for eksempel, det er ikke sånn at de har vært kjempeflinke. Det er ikke bare at de har ressurser med penger, men de har jo know-how. Så all kredit til dem,
Og de har hatt interesse, det er ikke mange år siden Heming også bare var en skiklubb med en grusbane. Så de har virkelig stått på og fått... Min agenda er ikke å trykke ned dem, for de har vært kjempeflinke. Men jeg tror at privat initiativ, det må ligge til grunn. Du kan ikke bare...
forvente at ting skal dukke opp av seg selv, at kommunen skal ordne for staten eller idrettsforbundet. Det må ligge et privat initiativ i bånd, og det har vi i CBK.
Og det er jo ikke bare meg, men vi er jo flere fra området da, som brenner for det og liksom chipper inn. Men er det en klubb som skal gå oppover, eller? Eller er det sånn evig fjerdevisjonsklubb som liker å holde seg... Jeg husker alltid det var sånn, da jeg spilte i fjerde- og tredjevisjon selv, så var det alltid spørsmål, skal man gidde å gå opp i tredjevisjon? Nå er det vel enda mer kompetitivt i de ligaene der.
Skille mellom 4. divisjon og 3. divisjon er vel det aller største i seriesystemet. Fordi i 3. divisjon, det er den divisjonen du begynner å reise rundt omkring. Det er jo nesten en lands serie. Så hvis du for eksempel har spilt i O-bost og skal trappe ned, så trapper du ikke ned til 2. divisjon eller 3. divisjon, da trapper du ned til 4. divisjon.
Fordi da kan du spille lokalt. - Jeg husker det var et steg opp hvor du måtte spille i helger, og du risikerte å reise langs, måtte du sitte på benken en regnverkstag en lørdag. Du brukte hele helgen din på å sitte på benken. - Fjerde divisionen spiller vi på tirsdag eller onsdag. - Ja, ikke sant?
da serieneringen kom for tre år siden. Så fjerde divisjon er jo ikke det samme som når jeg spilte fjerde divisjon for Enebakke idrettsforening. Det er noe helt annet. Du ser ikke sånn pub-mage som du så for fire-fem år siden. Nå er det en ganske god serie. Så det er ikke bare å vinne fjerde divisjonen
lenger nå. Det er mange gode klubber og veldig mange gode spillere. Alle spillere, i hvert fall her i Oslo, har noen gamle elite-serier. Plutselig møter du Torstein Helstad. Det er så populært å begynne i 8. eller 7. divisjon og skal bare jobbe seg oppover. Jeg har sett flere initiativ på
Det var noen bærum her også, så startet Samvika fotballklubb og Bærum 2. Sånn at de gamle kameraterne min startet på å begynne nederst og bare fosser gjennom systemet. Men så viser det seg at når du begynner å knipe litt på i 4. divisjon, og folk begynner å få litt unger, og du må legge opp litt flere treninger, at du blir mer pliktig enn fornøyelse, da rakner det ofte for deg jo.
Jeg har jo prøvd å rekruttere, eller jeg har rekruttert fotball i 11 år med en kompiseng i Nydalen, hvor du trenger nå åtte spillere til en økt. Cageball? Cageball, ja. Og det er jo blitt på en måte en...
Nesten burde jeg putte på CV-en min, for det er sånn der å skaffe folk til en økt, bare åtte stykker. Det kan være en telefonjobb du er på hele dagen. Og jeg tenker sånn, i sånn der fjerdedivisjons-ilsjeler som skal samle spiller og hente, fy faen, for et mareritt. Heldigvis slipper jeg den jobben der, men kompanjongen min i klubben, han tar seg hele den biten der, og
Jeg tror ikke jeg har vært takknemlig nok overfor han. Han har fått få bursdagpresenger til å satt pris på den jobben der han hadde gjort. Men tilbake til spørsmålet ditt. Jeg er rart med det. Når dommeren blåser i fløyta, altså du...
Og jeg ordtak ikke. Hvis du ser en god taper, så skal jeg vise deg en taper. Du har jo ikke lyst til å tape. Når jeg ser en, ser du det? Du har jo lyst til å rykke opp. Men min agenda for å være med på det prosjektet, det er barna og ungdommen. Det at man får like muligheter, samme hvor...
rike eller fattige foreldre du er. Ja, det er veldig kult. Prosjekt, klubb, initiativ, hel pakka, det er også noe annet du fyller tiden din med for tiden. Jeg regner med det tar ganske mye tid, eller regner med det. Det er jo fotball-TV. Absolutt. Jeg tror CBK er det jeg bruker mest tid på. Ja, det er det. Men fotball-TV da, som er jo da
Skal vi si hvor gammelt det er blitt nå? Et par måneder? - To måneder. 14. desember startet vi. - Hvordan går det? - Kjempebra. Superhappy.
For de som lurer på hva fotball-TV er for noe, så har du jo en glimrende 20-minuters-pitch her nå. 20-sekunders-pitch. Jeg er mer nysgjerrig på hva du har sett. Jeg trodde jo først, jeg tenkte sånn, shit dette er en beskyttelse, jeg trodde dere skulle kjøpe en fotballrettighet til å vise at det skal være sånn full, noen går i strupen på de andre TV-kanalene, men det er jo da...
Dere viser ikke fotballkamper, men det er eget produsert innhold. Vi skal jo vise fotball fra Burma. Skal dere det? Ja, det har vi. Dere har kjøpt rettigheter nå? Nei, det har vi ikke enda, men det var en av pitchen. Nei, det var ideen til Alexander Skjæv, faktisk. Ja, så dere skal begynne å vise ut. Men det der er jo litt sånn i den der FK-fotballånden, er det ikke det? Jeg må jo si at hele mitt journalistiske virke
Innenfor fotballen startet hun med programmet til Thomas og Alexander. Og gjorde det på P3? Ja, absolutt. Det var etter å ha hørt det som var ideen til Jossemar. Så det begynte allerede. Jeg husker også det var veldig ung at FK fotball, det var brandet sånn programmet som skulle få selv ikke fotballen interesserte til å synes det var morsomt å høre på radio. Ja, riktig. Ja, ja.
Så det var faktisk en start for Josemar, og det er jo også noe som kanskje ikke eksisterer i samme drakk som du har gjort tidligere, men du er ikke en del av det nå lenger. Nei. Du var med å starte opp i... Jeg startet her i 2009, og så solgte jeg meg ut i 2018. Og det har vært en liten bumpy ride, eller? Sånne oppturer og nedturer som alt annet, kanskje? Ja, nei. Vi kan ikke si det, egentlig. Altså...
Nei, det har jo vært bumpy ride. Det har vært tøffe saker. Vi har jo gått i bresjen på mye tøff journalistikk. Men det har jo gått greit rundt. Og så hadde vi hatt noen penger til å over, så putta vi det inn i journalistikken. Så jeg følte ikke at det var noe sånn...
Jeg svettet, jeg lå ikke våken om natta, var bekymret for at ting skulle gå til helvete på en måte. Sånn sett var det jo ikke noe Bumper Ride, men det var jo mange tøffe slag opp igjennom. Hva er topp tre-listen der da? Tøffe slag? Ja. For Josimar eller meg personlig? Skal vi begynne med, det er fett for meg å begynne med Josimar. Eller kanskje jeg gjør med deg personlig.
- Når jeg sier Bumper, det har egentlig ikke vært noe tøft. Det har jeg tenkt meg om. Men det har jo vært mange profilerte saker. Det har det jo vært. Lars Jonsen har jo hatt en del saker om det bygget her, og Stabek, ikke minst. - Til Nordarena Gate. - Ja, og før det, alle økonomiske rot og Stengel Gunnarsson-saken, ikke minst.
som Lars gjorde en kjempejobb på, hvor vi hadde en hel utgave som bare handlet om den saken der. - Er det litt sånn at når du gjør sånne enorme arbeider som det er som krever, og det er jo den researchen, intervjuene,
ekstremt tidkrevende. Når du er ferdig med det, eller skal presentere en del av innholdet, er Josse Møller og lignende tidsskrifter veldig avhengig av at noen henger seg på, at dette er noe som baler på seg, at de menneskene som skal legges trykk på ...
at saken må spre seg på en sett og vis? Var det liksom... Altså nå har jo mediebildet endret seg veldig da, siden vi startet med framveksten av sosiale medier. Så man er jo ikke like avhengig av VG eller TV2 eller som man var tidligere. Men
Så svaret på det er vel egentlig nei. Sosiale medier er jo mye. Du har nettopp hatt en president som har omtrent hele sitt pressevirke gjennom Twitter. Og sånn er det jo også litt med uavhengige medier. At du kan være uavhengig fordi du har helt fritstående kanaler som du kan kjøre dine saker gjennom. Ja.
På godt og vondt, men alt dette her, grunnen til at Josimar ble en suksess, tror jeg, hvis man tar et mer fule perspektiv på selve mediebildet frem til 2009, det var jo at medienes forretningsmodell endret seg veldig på 2000-tallet.
fra å være tradisjonelt papirbasert,
og så gå over på nett og være mer klikkbasert, før de siste årene har forandret seg igjen til en mer plussmodell. Men det som skjedde når man endret forretningsmodell, var at journalistikken endret seg betraktelig. Hvis du var journalist i VG eller Dagblad, så kunne du jobbe lengre med en sak på nivåen,
på 90-tallet da, for å dra det enda litt lengre enn på slutten av 2000-tallet, fordi da på slutten av 2000-tallet skulle du først levere en sak til papiravisa, som også skulle legges ut på nett. Og det gjorde jo også at den saken måtte jo passe begge steder, så du måtte spisse sakene fryktelig mye mer, sakene ble kortere, og
Så det skapte jo også en åpning for nisjemedier som kunne skrive lengre ting og bruke mer tid på sakene.
Så det var egentlig det rommet Josemar kunne ta grep om, og det var egentlig ideen min når jeg startet Josemar. Jeg så at der var det en åpning. Når vi snakker om hvor mye de jobbet, jeg jobbet ikke med den utgaven i det helt tatt, for etter hvert ble min stilling mer administrativ art.
Men en ting veldig mange nye journalister kanskje hadde glemt bort, det var jo at du kunne kontakte politiet, og så kunne du søke innsyn i straffesaker. Og det gjorde vi, fikk først avslag. Lars sendte vel en ny henvendelse til politiet, og så fikk plutselig innsyn etter mye om og om igjen.
Da satt den der i flere dager og gikk gjennom alt, sms'er, e-post, korrespondanse. Du så egentlig hva som hadde skjedd bak kulissene. Da kunne vi sette av en hel utgave og publisere meldingene som hadde gått mellom aktørene og tegne et helt bilde i motsetning til
et vanlig nettsted som kunne bare vise bruddstykker av en sak. Og der har jo uavhengig medier, altså nå har du jo sånne ting som filternyheter og sånn der, de har jo nå en åpning til å gjøre ting, altså vise et mye større bilde enn det man finner nå, og det er jo
utrolig viktig i 2021, hvor det vrimler av falske saker, falske nettsteder, alternativ fakta og konspirasjonsteorier, og ikke bare i amerikansk politikk, bare for det som det er sagt, innenfor vanlig journalistikk også. Jeg synes det er utrolig imponerende, inspirerende også å se alternative steder som å nisje politikere
steder som greier å få til å gå rundt nesten liksom som jeg har en analogi til jeg er så imponert over band som fortsatt får det til å gå rundt, reise på turnéer og greie å holde sammen og fordele pengene det er mye vanskeligere det enn å være en soloartist men det er en litt analog digresjon men jeg synes, og det har jeg også tenkt med Josse meg, hvor
at få økonomien til å gå rundt, det er det jeg alltid lurer på, hvor kommer det nok penger inn, er det veldig variabel støtte og donasjoner og sånne ting, at det må være utrolig kikk og uforutsigbart å drive de stedene økonomisk. Det har alltid vært min, og det er veldig imponerende at man greier å holde julen i gang så lenge da.
Det har jeg alltid tenkt. Forretningsmodellen til JOSMA var jo ganske enkel. Når jeg startet, det var å gi to utgaver gratis, og så ringer de opp når du fikk...
Etter jeg hadde fått utgave nummer to, så de første årene, så satt jeg på kontoret og jobbet med det redaksjonelle frem til klokka fire, og etter klokka fire så var jeg selger. Og da hadde jeg et eller annet navn, og jeg testet jo alt mulig. Dialekter, hamardialekten var den som funket best. Da kunne jeg ringe, «Hei, jeg er Lars her! Hvordan går det? Ja, så er du glad i fotball da?»
- Fy faen, du hadde litt karakterer og Herman Flesvik, Espen Ekpå, karakterer. Men følte du at du ble veldig god å selge etter hvert? - Etter hvert kom jo Håvard inn, Håvard Melnes, og han var mye bedre selger enn meg. Men så hadde vi jo veldig mange selgere innom.
Veldig mye rekrutterte fra BI, som møtte opp i skjort og slips og skulle selge Josef Marabunemang, og det fikk jeg skikkelig dårlig. Så vår superseller, det var faktisk lillebroren min, som var maler. Pappa, nei, pappa sier, Frode, jeg trenger litt ekstra, det er spennende. Kan jeg få selge? Og jeg var litt sånn,
Dette er litt flaut, men ok da, kom inn da. Så dette var i forkant av VM i 2014, og så bare hører han. Han er motsatt av meg da, han er ekstravert. Så han elsker jo å snakke med folk, men har null peiling på fotball. Han kunne bare dra den her Hamar-dialekten ut til det fulle da, så han bare hanket en nabos på strak arm. Hamar.
Hamardialekt skal funke. Og nå er han superseller for treningutstyr og bare slår på salgsrekorder hele tiden. Å i helvete. Så han driver på Facebook-annonser og sånt? Nei, jeg husker ikke hva selskapet han setter. Det er sånn 3D-møller, så det er litt sånne store ting. Så det er en sånn ordentlig salgsjobb, ikke noe sånn...
Har du gått for noen sånne koronainvesteringer du gjør, eller? På treningsapparatet? Kettlebell. Du har gått for kettlebells, ja? Ja. En på 16 og en på 24. Og har du noe program da, eller? Ja, ja. Ja? Ja.
Er du en av de som har blitt bedre form av korona? Jeg tror det er sånn A eller B, at du har blitt jævlig dårlig form, eller så har du blitt jævlig fitt? Nei, jeg har blitt jævlig dårlig form. Jeg tror jeg har gått opp åtte kilo siden korona. Det er så kult med deg at du driver med så jævlig mye forskjellig. Har du vært fast ansatt mange steder gjennom karrieren din egentlig? Ja, siste...
Når jeg startet mitt yrkesliv, da var jeg fast ansatt i natt og dag. Så ble jeg morabla, og så startet jeg Osmar. Men basically hjemmekontoret og sånt, er du på hjemmekontoret nå for eksempel? Nei, jeg har eget kontor nede i gata. Ja, ok.
- Det er ikke kjøleskapmomsing der, det er jo det som er den største vinden her nå, er det ikke det? - Hva da? - Kjøleskapmomsing på hjemmekontor? - Nei, det er mer sånn ostesmørbrød kl 11.00 om kvelden. - Da må dere ut og faste altså. - Jeg har holdt på mye med det før. - På hvilken nivå da?
Når jeg var ganske ung, 17-18, så var jeg veldig opptatt av hardcore musikk og vegetarianer. Jeg endte litt inn i det kristne miljøet. Så endte jeg i et miljø som var enda mer hardcore enn kristne, Ananda Marga. Der var det mye fasting, yoga, meditasjon og full pakke.
Så når dette har blitt moderne nå, så bare tenkte jeg velkommen. Jeg er litt døft å melde det i 2021. Ja, det er så ... Plutselig kommer det snikende tilbake inn i en ny drakt. Men jeg har aldri vært mer enn 24 timer. Å ja, for å si som Pimple Ocean, det er ikke fasting. Det er en tirsdag. Ja.
Så da var det jo fasting hver fullmåned, eller dagen før fullmåned. Det høres jo veldig halvreligiøst ut. Ja, det var jo religiøst. Sektrisk. Ja, det var jo sånn sange, Baban amkebalam. Helvete. Hvordan kom du ut av det greiene der da? Det var jo ikke vanskelig. Jeg var jo aldri inne i det med hundene våre. Jeg bare koset meg. Jeg synes det var kjempe morsomt. Og nå er du en...
Den biffspisende mann i hvert fall. Du har jo tekstet meg litt om noe biff. Jeg har testet den first price biffen jeg. Den var gull. Ja, den var gull. Jeg sliter jo med å finne norske first price biffer nå. Jeg vet ikke. Kom til gamlebyen. Hæ? Kom til gamlebyen. Her på Fornebø er det faktisk på meny så er det veldig bra utvalg med norske. Jeg er veldig nøye på å plukke norske da. Jeg tror den reisen de her biffene gjør fra Namibia og Botswana som er de to lure...
stedene hvor biffene kan komme fra hvis de ikke er fra Norge. De finner jeg ofte på Kiwi her borte. Det er et dårlig utvalg med norske biffer, men på en ny grunn, der er det jævlig bra med norske først spesifikke biffer. Namibia, er ikke det mye first price biff? Jo. Det er sammen med Namibia? Ja, sammen med Namibia og Botswana. Da trenger jeg kaffe til. Vi tømte faktisk hele...
- Han Asle og Toye likte denne så godt, for det var så gammel termos. Men den har jo desto mindre innhold. Det er jo en sultyr. - Veldig fin. - Veldig fin, men dårlig kaffe mengde. - Apropos meny her ute. Jeg husker faren min bor jo ute på Snarøya.
og der var en sentrobutikk, som nå er ved en meny. Men når det var flyplass her, så var det jo sånn at hvis de skulle teste ut noe,
så kom det alltid dit først. Det var liksom første stedet ting ble testet ut. Som kjøtt for eksempel? Nei, så enkle ting som taco. Åja, yes. Første butikken som hadde taco i Norge, det var der. Så jeg husker, nå snakker vi sånn tidlig 80-tallet. Åja.
og var på besøk hos pappa, og så hadde stemålen min lagd taco, og så tar hun 31-bussen tilbake til Grorø, blir hentet til lønnsko, og så kommer jeg hjem til gutta og sier, «Vet du hva jeg spiste allerede? Taco!» Jeg kan ikke huske at det kom før på 90-tallet, det kanskje bare var mitt barndomsminnespill med... Ja, det kom jo veldig seit, men på snakket... Tidlig 80-tallet på taco, var det Santa Maria da, eller var det El Paso? Ja, det husker jeg ikke.
Kanskje var det noe annet? Kanskje var first place det også? Kanskje first place det? Det eksisterte vel ikke da, men det er jo... Ja, du har spist et par first place biffere, og er du enig i at fire av fem cirka er veldig bra? Eller treffer du hver gang? Nå har jeg bare spist to av dem. Å, du har bare spist to, ja. Plukker du de to? Tar du bare de to du ser da? Eller går du og sjekker marmorering og fullpakke? Jeg må ærlig innrømme at jeg lager sjelden mat hjemme. Oi, det er jo...
Jeg er veldig glad i å lage mat, men det er jo ingen i familien som orker å spise den. Hvorfor det? Er det for avansert, eller er det for basic? Det er ikke noe god, rett og slett. Det er litt sånn som han kopsmusset, at han bare fucker opp klesvasken så grunnig at han slapper å gjøre det igjen. Ja.
Jeg er god på bretting også. Da bidrar du der, ja. Jeg bidrar mye hjemme. Det er ikke sånn, men kona mi er veldig flink til å lage mat. Det ser veldig deilig ut. Det ansvaret er det som jeg har hjemme for det meste. Jeg må passe på at vi spiser hvertfall fisk en gang i uka. Og hvit fisk, veldig viktig. Og biff tror jeg jeg spiser faktisk tre ganger i uka. Hvertfall tre ganger i uka.
Da er det first price-en som går ned. Jeg ble kontaktet av first price her om dagen. Skulle det bli smakt? Det ligger vel sikkert nede i løpet der en gang, men jeg kan jo ikke selge meg til first price. Det er helt uaktuelt. Jeg må jo være ærlig med de greiene der. Hvis de gjør noen endringer, så må jeg ikke først si at first price biff smaker litt jævlig. Jeg bruker jo first price dusjsåpe. Det er helt genialt. Jeg har sluttet med å sope i dusjen. Jeg har sluttet med å...
- Faen, nå er det faktisk ett eller to år siden nå, men jeg sluttet med sjampo og såpe. Nei, såpe sluttet jeg faktisk med da jeg var i tenårene. Og så sjampo sluttet jeg med enten i fjor sommer eller året før. Det er derfor du ser at håret mitt er så flatt. Og fett dette. - Det er deilig, ja. - Ja, det er veldig deilig. Jeg har sluttet med produkter og sånt også. Da ser jeg at her trengs det en liten hårklipp nå også.
- Jeg synes det var fint. - Takk for det. Det har gått veldig greit. Såp og sjampo, det trenger man egentlig. For å kvitte meg med mest mulig sånne greier nå. Du hører at jeg lever i en litt alternativ boble. Tester ut veldig på kroppen da. - Hvordan kom dette i stand? - Med sjampo?
Jeg husker ikke, ja. Jeg brukte jo veldig drøye sjampoer for å få bokt med flass en gang for fem, seks, sju år siden. Det dro av meg masse hår, da. Det er derfor jeg har blitt så tynn i hysinga her. Det er jo på en måte den perioden der jeg brukte sånn hisse, skjære sjampo. Plutselig bare begynte jeg å bli tynn i året. Hva i helvete er det her for noe? Så da har jeg egentlig bare kuttet sjampo og såp og...
Tankkrem er det eneste jeg har beholdt nå. Solkrem bruker jeg ikke. Solbriller har jeg sluttet med. Det er veldig... Jeg husker første gang jeg var i Rio. De to eldste barna mine er halvprasselianske.
Da kom jeg til Rio i 1998, så var jeg rett på stranda, og så sovna jeg. Det var solskader overalt. Den dag i dag, hvis jeg er ute i sola uten solkrem, så bare prikker det over hele ansiktet. Du har det for godt nesten her. Ja, jeg gjorde det. Og på beina, føttene. Det er veldig kjedelig da. Ja.
Så her er solfaktor 50 fra april og ut. Er det ikke bare å sette seg i skyggene? Det blir alltid en solkremdiskusjon. Vi er litt gjerne på å være i sola. Jeg er så minst mulig ute i sola som mulig. Men nordmenn flest skal være i sola og ha maks solfaktor, som er jo paradoks. Hvorfor ikke bare være mer i skyggen?
- Jeg skjønner ikke. Men hvor den helvete du kom inn på det. First place biffer. - Fra first place biff til Rio. - Store digresjon podcasten. Det er en annen ting. Vi var på hjemmekontoret, du driver vel med forskjellige, og så snakket vi sist sammen om hva du driver med for tiden, så tenkte jeg at jeg skal få en liten plugg på hva som skjer i ditt liv for tiden. Så driver du og driver i noe penger fra et prosjekt jeg ikke visste du var involvert i.
- Ja, tenker du på, ja. - Lena Alexandra. - Ja. - For det, jeg trodde det var Kristi Falk sitt, kanskje det mediene kom best ut av, han brukte sin medieposisjon til å selge inn det prosjektet for det det har vært, den der My Boobs Are Ok-låten. Jeg tror vi er tilbake i 2008 da, kan jeg stemme? - Ja, 2007. - 2007? For jeg puttet jo den låten der på MP3 sin spillliste, husker jeg. Det var jo, det ble jo ganske svær hit da. Har du sjekket Spotify, hvor mye den ligger på? - Nei. - Skal jeg gjøre det for deg?
- Det var kanskje en av grunnene til at jeg var så lenge i natt og dag som jeg var. For jeg og Kristi drev jo dette platselskapet i mange år. - Var det C+C Records? - C+C var egentlig krister og krister, og Kristi drev jo en platbutikk på Aker Brygge som het Benny's. Der jobbet jeg også.
Jeg spilte et band som heter Operasjon Dødsverk og Processo Baltasar som Krister ga ut på C plus C. Så slutta han ene scen, da snakker vi om 7.90-8.90, og da kom jeg inn. Jeg jobbet også for Krister, lørdagsvakt, mens jeg gikk på skole på Bennis. Da ble det C plus C, og så ble det Frode Records.
Så det holdt vi på med frem til 2009. Da la vi det. Kristian holder jo på enda da. - Ja. Det er jo sånn av og på, han er veldig på CD-samlinger nå, eller sånne der reutgivelser og norske klassikere.
kjøre på. Ja, han får til det altså. Han er jo utrolig driftig da, så han bare sparker ned vegger han. Det gjelder jo begge dere to, altså du er jo ganske driftig med ekstremt mange prosjekter, og nå altså veldig mange podcaster, men det er jo det her med at, men Lena Aleksandra, var det bare et morsomt prosjekt, eller bare for å dra inn noe cash til...
- Nei, det var ikke det. Både jeg og Christer. Christer hadde Robinson på den tiden, så han tjente gode penger på det. Så platselskapet var egentlig bare noe vi holdt på med fordi vi var veldig interessert i musikk. Det er jeg også fortsatt enda, men mer som å høre på musikk enn å drive med musikk.
Og jeg var jo, altså jeg var jo bassist og utøvende musiker, mens han var med sånn samler. Så vi hadde jo litt sånn ulike innfallsvinkler til musikken da. Men til slutt så, jeg tror Krister også synes det samme, at det å liksom,
drive et plateselskap har jo veldig lite med musikk å gjøre. Jeg kunne like gjerne hatt en skobutikk eller noe annet. Ingenting med musikk å gjøre. Det er bare sånn... Produkter. Det var jo pre-streaming-tida det her. Det er jo litt andre spilleregler og forhold nå med musikken enn den gang. Var det veldig å selge produkter, gå videre til neste produkt...
men nå lever ting for alltid forandring i musikkverdenen. Det som skjedde på slutten av 2000-tallet, når vi snakker 2008, så hadde vi tre veldig store satsninger som skulle ut samme høsten, og det var Sofian, Soul Hope, Karnjo Fields og en platte til.
Vi hadde trykket opp masse plater. På den tiden var det to kjeder. Du hadde platekompaniet som kanskje hadde 11 butikker, og så hadde du Free Record Shop som kanskje hadde noen og 40. I september 2008 gikk Free Record Shop konkurs. Da bare stod vi der med masse plater og tenkte, hva gjør vi nå? Vi har ikke noe sted å selge dem.
Da tenkte vi at nå var det bare game over. Kristi tenkte, eller følte, det var han som jobbet med promo, så han følte veldig på det at
Han kunne komme med gode artister og god musikk, og så ingen brøy seg. Men to silikonpupper, og så bryter hele VG-nettet ned. For det brøyt faktisk helt ned. - Fordi han lagde musikkvideoer? - Nei, jeg tror hun hadde noe boob-shake, eller hun skulle riste på puppene, eller en sånn idé som bare Christer klarer å finne på.
Og hun dro på VG, og VG bare gikk i... Full Big Brother breakdown på dette. Men det var begynnelsen på slutten. Jeg synes ikke det var noe gøy, han synes ikke det var noe gøy. Så det var vel egentlig bare en siste pek. Når var det da han rigget VG-lista den gangen? Det var faktisk min idé. Var det det? Ja. Hvilken artist var det med? Bare gjenfortell en historie der...
Det startet med at vi ga ut, eller jeg og Kriste hadde en avtale om at vi aldri skulle signere hiphop-projektet.
Fordi han hadde vært med i såkalt hiphopkrigen. Ja, stemmer det. Jeg synes ikke det var noe... Men så hadde vi gitt ut tungtvann året før, og det var veldig hyggelig. De tungtvann gutta, særlig pappa Lars, jeg anser han som en god kompis enda, selv om vi ikke har så mye kontakt. Og Jonne Onkel P. hadde han også. Jeg kommer til det. Og så spør...
Jeg tror det var på Pappalars, kan hende at det var Jørgen. Jeg spør: "Kunne du vært interessert i Jonny og onkel P?" "Vi jobber litt med dem." Jeg hadde også hørt demoen til Jonny og onkel P på Natt og Dag-kontoret. Vi hadde laget en sak på dem før de hadde gitt ut. Jeg falt kladdask for onkel P og hadde kjempeflow.
Da var Krister i Malaysia, og på den tiden var internett sketchy. Så jeg måtte ta en liten sjefsavgjørelse om vi skulle signere ham, for det begynte å gå en slags budrunde. Det var flere plattselskap som var interesserte.
Men tungtvang gutta, de la inn et veldig godt ord for oss. Vi hadde kjempegodt samarbeid.
Til slutt hadde jeg mer penger å gi. Da hadde jeg endelig fått tak i Christer, og jeg sendte en låte av kjendis-party. Da sa Christer: "Bare kjøre på, det var dritbra." Men da kunne jeg ikke gi mer penger, så jeg tenkte at gutta er jo humor.
Dere kan få så og så mye, også kan dere få så og så mye forskudd, også kan dere få en hockeybag med pornofilmer fra pornosamlingen til Krister Fak. For han hadde jo en sånn velkjente, jeg kan snakke om det, fordi Krister har jo snakket om dette før. Mm.
Han bodde i Valde Matranesgatet, og da hadde han en bodamme full av VHS-kassetter. Så sender jeg meg mailen at dere får en hockeybag full av VHS-porno fra Kristi Falks samling, og da var det bare ja med en gang. Så signet vi dem. Så gir vi ut kjendisparty, og jeg får en e-post.
fra det som het IFPI om at kjendispartiet hadde gått nummer én. Det husker jeg. Og jeg bare tenkte, wow, kult! Og Christer, han jublet jo enda høyere, for han er jo enda mer opptatt av sånt enn meg. Og så går jeg ut og skal kjøpe en kake, kommer tilbake, og så sier Christer, vet du hva, vi er ikke nummer én allikevel.
For IFPI hadde manuelt justert så at vi kom på andreplass. I den konspiratoriske sfæren vi var i, vi trodde jo alt var rigget. Og det tror det fortsatt, at alt var rigget.
Og så går det et halvt år, og så er vi på, jeg tror jeg og Kristian hadde vært på kino, så møter vi en eksekutiv fra et veldig norsk stort plattselskap, som kommer ut med masse singler fra Free Record Shop på Egertorget.
Han får klare hva han har gjort. Er det sånn det foregår? Sånn var det nede på Benny's også. Det kunne komme et platt selskap inn. På et eller annet tidspunkt måtte du notere listene, hva du har solgt mest i. Manuelle lister og fax inn. Da kunne Kriste få en DVD-spille for å sette en annen artist nummer en.
Det var mye humbug med i listene, og alle visste det. - Og noe av nøkkelen var at salget måtte være noenlunde spredt også. Du kunne ikke selge x-tusen singler fra én butikk. Det måtte være spredt litt utover byen. - Så sant du ikke hadde en deal på innsiden av C3 Recordshop, som kunne gå og hente 200 singler av en...
en artist, og så ble han bare spredt. Men ja, de hadde et sånt opplegg. Da går vi enda litt lenger fram, og så skal vi gi ut Warlocks.
så er det ikke noe single der, og så etter mye om og menn, så snakker vi om alle disse effektene det har, å komme høyt på veglista. Da kommer du inn på Absolute Music, du kommer inn på Mac Music, for nye lyttere som ikke aner hva det er, det var de største samleplatene på den tiden. Du blir playlistet på alle de uavhengige radiokanalene, kanskje P3 i tillegg.
masse sideeffekter av å være høyt på veglistene. Og så kan det ennå at jeg og Kriste kranger om hvem som kom med ideen, men jeg er ganske sikker på at det var meg, om at hvorfor kan vi ikke bare svindle oss inn på veglista, og så ordner det alt seg.
Og gutta i Warlocks ga go. Og da fikk vi med lydverket til å lage en reportasje på hvordan man rigger veglista. Og da hadde vi med oss tre-fire stykken som bare gikk rundt omkring i Oslo og kjøpte masse singler av Warlocks. Og de gikk rett inn på tredjeplass. Og det ble et baluba uten like i Oslo.
Hva ble ikke av dere? Når kom nyheten om at dere hadde... Vi ble ikke av det i lydverket, for de filmet alt sammen. Så vi lagde et TV-program ut av det. Et par dager senere etter at listene kom. Så vi måtte da filme resultatet av vårt mesteverk. Og da ble dere straffet, da ble dere fjernet fra lista. Ja, utestengt. Hele pakka, ja. Vi ble...
Krister kan jo være en erte til faen, men det var satt et sånt panel med fire personer. Jeg synes jo dette var litt flaut. Krister kostet seg, så vi kom inn på dette panelet, og han erta og erta, og det endte jo med at lederen for IFPI bare palma noe, sånn permer. Hva skjer her nå? Men altså, det er jo...
Det er jo et 100%, som vi ser det nå i etterrid, 100% legitimt og bra prosjekt, som faktisk belyser, det er jo kulturkritikk på høyt nivå. Så lett er det å rigge seg til på salgslister i Norge, fordi volymet var så ekstremt lavt, og ikke minst det der platekompaniet, for du vekker selv hvordan de har rigget norsk musikk i to-tre-ti år, med hyllene sine og sine systemer og det greiene der som holdt på. Ja, det var jo...
betale seg inn på platekompaniet topp 50, eller topp 10 var det vel? Ja, topp 10, topp 20. Det var sånn, Asla Klever var jo snakket om det her tidligere,
for mange helt til starten av denne podcasten i 2019, det var jo bare sånn, ta noen telefoner her, få på noen TV-kampanjer, du bare plasserte ting, og ting var liksom, det var ekstremt forutsigbart, når du kommer ut med sånne prestigetunge major label utgivelser, så var det bare å gjøre en smørbrød lista, så ordnet det seg, og når du kommer inn på topplister, så er det som du sier, det er en kumulativ effekt, at da går det av seg selv, man må liksom bare bryte skorpa,
- Jeg og Kristi holdt på sammen i mange år, og vi var likestilte partnere, men det er få som vet at jeg var med.
Det var jo veldig deilig for meg, og veldig kult for han, for han tar jo mye plass, må jeg si. Jeg husker når han var med på Robinson, så jobbet vi sammen, eller jeg jobbet for han da, på Bennis. Da ble han jo sånn ny kjendis da, og kom jo masse andre kjendiser som skulle bli kjent med en annen kjendis da, som kunne stå der helt alene og fortelle om sine innføringer,
indre hemmeligheter og ikke anet eller ensatt jeg sto rett ved siden av. Jeg tror jeg ble kjent med han i 2005-2006 gjennom NRK-greier og sånt. Det er oppriktig en av de hyggeligste personene, eller genuine hyggeligste personene jeg har møtt i musikkbransjen. Han og faren er både, han har jo fått den snillheten av faren sin. Altså,
Han er hel ved. Både pappa og Kristil. Man blir også sånn evig skup å ha med sånne paneler når det skal være sånn menings, sånn der urørt finaler, og sånn der det skal bedømmes ting og tang da. Sånn de skal si til NRK. Ja, sånn kan det være kjip også, altså. Ja, ikke sant? Men det er på en måte den der, det var alltid, det var ikke kjip for å være kjip, jeg har sikkert nok eksempler på det også, men det var jo alltid noe essens og dybde i det. Det var jo ikke en sånn,
Helt tommer all gjør. Det ble jo lyttet til når han sa ting. Krister har en egenskap som jeg setter veldig pris på. Hvis du skal pisse på noen, så pisser du oppover. Han pisser aldri på den som har mindre enn seg. Det har jeg, om ikke lært, så har jeg notert det. Jeg har lært mye av Krister. Jeg tror han har lært litt av meg også.
Verdens dårligste forretningsmann. Nei, det er urettferdig å si. Han er ikke verdens dårligste forretningsmann, men han er veldig opptatt av å være fair til nesten alle dumme. Han er ræva på IT i hvert fall. Han har jo sosiale medier for å få orden på IT-problemene sine. Ønsker første gang han fikk Macintosh inn på...
på Benny's bakebrygge, så skulle hun begynne å skrive for et eller annet musikkblad. Men så hadde hun ikke skjønt konseptet med å lagre musikkbladet.
Så hadde han bare skruet ut denne maskinen og kom tilbake i dag. Hvor er det da? Hvor har du lagret det da? Lagret? Hva er det for noe? Da hadde han fått to PC-er. Disse PC-ene skulle også fungere som en digital kartotek. Da tok han begge PC-ene, gikk ut på verandaen og bare kastet dem ned på bakken på to etasjer ned bak i brygget.
Jeg synes det er fascinerende at det er to typer mennesker der hvis det skjer noe kød med dataen så bebreider jeg alltid meg selv for at jeg ikke var smart nok til å ta backup eller noe sånt. Men jeg kjenner nok typer som på en måte uansett hva som skjer av teknisk problemer så er det alltid dataen og IT-teknologien sin feil. Det er jo alltid på hva er det for noe rev av systemopplegg. Det er aldri på en måte lære seg noe ABC innenfor data. Det er alltid teknologien sin feil da.
Jeg husker spesielt, vi hadde en filosofi, på den tiden var det sånn, plattselskapene var veldig profilerte plattselskap, det var Moax, Ninja Tune, hvor det var leibaren som var i fokus, og så var artistene, og jeg synes jo det var skikkelig døft,
Så vi skulle gjøre motsatt. Det var artisten som skulle være i sentrum. Så plutselig husker jeg at jeg fikk en faktura fra Kvasir. Kvasir, ja. Søkemotoren for de som måtte løpe på det. Så skjønte jeg Kvasir, 20 000. Hva søren er dette for noe? Jeg ringer opp og snakker med Kriste Falks. Nå kommer C plus C alt i øverst når du søker på Kvasir.
og jeg bare, Kristi, hva er dette? 20 000? Vi er jo uavhengig plattselskap, vi er ikke gjort av penger, det er jo en musikkvideo med Per Heimli. Og Kristi så på meg og var litt sånn, han har jo ikke gitt seg å være flau, men han visste ikke helt hva han skulle forklare. Og så plutselig er det litt stille, og så sier jeg, ja, men hun som var inne, hun hadde de puppene! Ja!
Så jeg klarte ikke å si nei. Det er jo ærlig sagt da. Jeg har ikke fotballskål selv, jeg har pene damer som ikke passer av foten engang. Sånn var det. Alle har sine stories der. Men en annen post, Kristi Falk, så har du jo dannet partnerskap med en mann som jo har vært her flere ganger, og som er en utrolig fyr, kunnskapsrik og erfaren, og som du også har laget utrolig mye magi med, og som jo jeg ...
sa vel det første gang han var her, jeg tror at hele det prosjektet her, og også min interesse for fotball nå, er jo mye takket være dere to. Og den første serien av Skivatse, som var innenfor Josimar-podcastene, det var jo noe da...
Det forandret både mitt syn på fotballen og gjorde også sammen, det var dere to og Dan Carlin. Dan Carlin er fortsatt stor fan av. Det var det som fikk meg inn i podcast, skal vi si, formatet og vanen og fascinasjonen for at man faktisk kan høre på to timer prat og
følge med og lære noe. Så det er jo sånn, og det tror jeg mye på til inngang i prosjektet her også, var jo sånn måten til, dere to hadde jo et tempo som jeg bare sånn,
for en radioperson å høre på det der. Det var helt utrolig at man kunne snakke så sakte, og ta det så god tid. Og det var flere sekunder hvor det nesten ikke ble sagt noe også. Bare sånn, dette her er jo helt utrolig. Hvorfor er jeg så fascinert av det her? Som en radioman som er jo på en måte opplært til at stillhet er krise. Det er liksom det største på en måte synden og tempo er av for omega. Så det var jo...
Det er full kredit til dere to. Jeg vet ikke om du kan si seg hvordan du møtte Thor Christian Karlsen, og podcasten var det første tingene dere gjorde, eller? Vi møttes vel gjennom Twitter, tror jeg. Nå har jeg startet av Josemar.
Så vi hadde jo kontakt i mange år før, og skrev jo også en sak for Josmar før vi helt tatt møttes. Så vi møttes vel første gang i 2012. Og du snakker om at radio er krise hvis det er stillhet da.
Og det er innenfor media og sikkert veldig mange andre yrker også, så er det veldig mange sånne sannheter. Du blir lært, og så går du praktikant i NRK, eller en annen, du blir lært opp i en modell. Og jeg merker det veldig godt.
Hvis jeg plutselig får inn en journalist som har jobbet mange år i VG, så vet jeg hva han kan, hva han gjør, hvordan han tenker. Kommer jeg inn fra Aftenposten, så skjønner jeg intuitivt hva han har lært oppi. Samme med Morgenblad, hvor jeg jobbet lenge selv. Man har mange sånne sannheter om hvordan man skal gjøre ting og oppleve.
Disse sannhetene endrer seg hele tiden. Vi begynte å snakke om forretningsmodell, hvordan journalistikken endrer seg. Journalistikk er jo litt sånn rart ord å bruke, fordi det er egentlig en annonseplattform med noe innhold. Det er det det i mange år har vært.
Og så begynte jeg å tenke lenge på hva er det du egentlig har lyst til å høre på, hva er det du egentlig har lyst til å lese om, og det er jo ting man, altså sånn helt i bunn, det er jo ting som interesserer deg, og hva er det som interesserer deg? Det er jo ting du lærer noe av, ting du synes er spennende, noe som er nytt, og så ...
Når jeg startet Jossmeier ville jeg ha et mye friere område. Veldig mange sier at du skal begynne med det viktigste i sakene. Veldig ofte er det sånn. Men av og til kan det være at du skal bare skrive ting ut. Ha en mye mer friere tilnærming til ting. Noen ganger tenker du for å skrive kort og konsist og
Hvis du har jobbet i sted, så kan du kanskje ha vært lært opp det. Det vanskeligste er å skrive kort. Det er sånn sannhet. Det er bare bjesta.
- Jeg har alltid tenkt at det er vanskelig å skrive kort, for jeg synes det er oppriktig vanskelig å skrive kort. - Og mye sånn fram og tilbake, men det som til syvende og sist man ender opp med, det er å spørre seg selv: Hva er det du har lyst til å lese om selv? Hva er det du har lyst til å høre på selv? Hva er det du har lyst til å se på selv? Jeg tenkte at veldig ofte, særlig innenfor sportssegmentet,
Ikke i samme grad i kultursegmentet, men særlig innenfor sportsegmentet så er det mye floskler. Det er veldig lite innhold. Det er mye rapportering av siste runde, siste kamp og sånn. Men det er veldig få som går under materien. Innenfor fag, innenfor supportkultur, innenfor historie og så videre.
Og jeg husker når jeg møtte Thor-Christian første gang, og han kunne fortelle meg om hvordan de hadde jobbet, eller satt opp scouting-nettverket i Monaco. Og jeg bare tenkte, du må bare fortsette å snakke. Jeg har aldri vært i nærheten av en europeisk toppklubb, så jeg synes jo dette er kjempeinteressant.
Og så kan han plutselig droppe bomber ti år etter å ha vært kjent i nesten ti år. Ja, så plutselig satt jeg på en kafé med Mino Raiola og Pomba. Det er en sånn bisetning. Sånne ting spriter jo litt opp.
Men når han snakker om hvordan de bygde Champions League-laget i Bayer Leverkusen, tenkte jeg at dette er superinteressant for andre å høre om og kanskje ta litt lærdom av. Det var sånn vi kom inn på Skivadse. Jeg tenkte egentlig bare å tømme ham for alt det interessante jeg hadde hørt over en øl på en landpeb.
Så første runden av skivatset var jo egentlig han som tømte. Jeg spurte han om ting han ikke visste var interessant, men som jeg tror traff en nerve. Det du beskriver der nå er egentlig veldig essensen av det jeg gjør her. Jeg følte egentlig et prinsipp av ...
Jeg tror det er Tim Ferriss som sa det, at han lager ikke podcast for lytterne sine, men han lager podcast for seg selv, eller hva han selv har lyst til å høre på. Og det gjelder også bøker og alle prosjekter han gjør, at hvis det ikke eksisterer der ute, det han har lyst til å lære noe av, eller lese om det er en lydbok, så lager han det selv. Og det jeg synes var et godt prinsipp, at ...
Jeg synes det er veldig behagelig og trygt å lene seg tilbake på det. Når du kommer veldig inn i materien og begynner å stille spørsmålstegn om hvor flink du er, og hvor godt det går, og tall, og begynner å bekymre deg med masse sånne ting, og du går litt på akkord med at kanskje jeg skal ta den gjesten som får dratt volymet litt, eller kanskje jeg skal snakke om det temaet der, for det er jo veldig mye nyhet nå. Så jeg vil gå tilbake, men hva er det jeg selv synes er interessant? Og det er det viktigste.
sier ikke på alt, men jeg har fått på veldig mange personlighetsdrevde prosjekter, at når man merker veldig fort på enkelte podcaster hvor det er en redaksjonell agenda, hvor det er en programleder som går inn i materien, fordi dette her er det vi skal, det er noen som har bestemt at vi skal snakke om det, og så prøver de å interessere seg, eller suge ut noe lærdom av det, kontra sånne prosjekter som dette, hvor podcasteren selv
er interessert i noe og utforsker noe og får da som en gjest som egentlig bare skal suge ut av alt mulig på to timer. Og det er...
Jeg kan ikke forklare hvorfor, men det er tiltalen å høre på for flere mennesker. Det er en sånn mekanisme der, så jeg tror også at du har litt mer journalistblod og en litt annen skole sikkert, og en litt annen inngang på det, men jeg prøver å gjøre veldig lite research. Fordi jeg vil vite hva personens virke og univers er, men jeg vil ikke research meg gjeld, for jeg vil stille på samme utgangspunkt som lytteren. Hvis jeg vet mye mer enn lytteren, så
så kan det være at vi hopper over noen steg, eller at jeg stiller kanskje noen spørsmål som ligger litt framme i rekka, eller at ting ikke blir forklart ordentlig. Så jeg tror over-research er en terskel man skal passe litt på. Jeg er ganske enig, men samtidig er det også litt farlig. Research-biten tenker du på? Nei, altså du ...
- Når jeg startet Josemar, og det vi holder på med i fotball-TV nå, som på mange måter er videreføring, selv om det er et helt annet medium og har helt andre styrker og svakheter, så er mitt mål å skape en intelligent og fornuftig fotballdebatt. Det er det jeg ønsker å få til.
For at en debatt skal være fornuftig og givende, så må den være også sannferdig. Man må være enig om kart og terreng. Nå har jo podcastet, sier Joe Rogan, han er jo...
har mest sannsynlig ikke siterer meg eller tar dette for god fisk, men han har jo omtrent like mange lyttere og seere som det CNN har. Da har du også et redaksjonelt ansvar med tanke på hva slags...
sannheter du er med på å spre. Når du drar inn en person som Alex Jones, en kar med narsisistiske personlighetsforstyrrelse, som kan bare presentere løgn etter løgn etter løgn etter løgn, og lyttere og seere tar dette som sannhet, fordi han har vært på Joe Rogan, og Joe Rogan, han er jo...
solidkar, han stoler jeg på. Så du trykker også et sånt godkjent stempel på sånne ting. Så det er i hvert fall veldig viktig for meg at jeg har gjort såpass research at jeg vet at de jeg tar inn i varmen er the real deal. Ikke er noen som
sneak oil, eller komme med alternative fakta. Det er jo mye mer en diskusjon av ideer og utveksling av argumenter og prøve å teste caser og ting som foregår i fotballen, så det er jo mindre utforskende når fire personer blir sittende og snakker om fotball og diskuterer enn i Joe Rogans tilfelle med han Alex Jones da.
Det har jo hatt drøye gjester her selv, en astrolog blant annet. I mitt bakhud er det med når det kommer til så drøye gjester, som hvis det skulle hatt en Alex Jones, så er jeg heldigvis litt over på at lytteren skal ikke undervurderes heller, og jeg tror også de aller fleste lytterne er i stand til å ta standpunkt til de tingene som blir sagt, om på en måte sannferdigheten i det, og på en måte hvor galskapen i det er.
Sannsynligvis er det noe i det du sier, at når du blir så sverd som Drogun, så er det mange som blir påvirket og blir Alex Jones etter å ha hørt på episoden. Du hører forskjellen på når han hadde Alex Jones før Spotify,
og den episoden han gjorde med Alex Jones etter at han begynte søgne med Spotify. Hvor han skulle faktasjekke, og så sitter en kar og googler ved siden av. Ja, du hørte forskjellen. Det var jo også på en måte, han bare hold on, hold on, på en måte bremste han hele tiden, mye mindre alkohol, og måtte google nesten alt han sa hele tiden, for det var jo på en måte, jeg tror det er veldig viktig opp mot Spotify-søkninger,
konsern og på en måte hele kontrakten tror jeg da. At det var sikkert egentlig sul et eller annet sted innenfor. Men det er et ekstremt tilfelle da. Men det er viktig å få, altså i går så var det vel 20 år siden Benjamin Hermansen, så er det bare sånn det å la sånn tankegodt, sånn drittgodt komme, altså jeg spyr av det. Ja.
Det må jeg ærlig innrømme. Samtidig så er du, hvor står du i den de-platforming-tingen? Hva er liksom din posisjon der? Mener du at noen ting kan ta seg av plattformen, eller at alt skal bli gjort? Når det kommer til sosiale medier, der har jeg
rett og slett ikke landet helt enda, og jeg skal jo komme tilbake til det. Men det å være et redaksjonelt medie som er med å ta inn mennesker og synspunkter med rett og slett alternative fakta som har vist seg å ikke være troverdig, det er jeg vel helt imot. Altså,
Men du er jo ikke mot ytringsfriheten for det. Men det er bare sånne små ting. I NRK-debatten inviterer Helge Lure oss. Og
Jeg mener det er en feilaktig redaksjonell avgjørelse, ikke fordi han tilhører høyresiden, men fordi han stadig kommer med feilaktige fakta. Da kunne han fortelle på NRK-debatten at stormingen av Capitol Hill var etter Washington Post. I følge Washington Post var Antifa...
hva er poenget med det? Og så dra inn en sånn stemme som du kan gjerne argumentere for at Donald Trump er en toppkar og en god politiker, men du må liksom invitere de som kommer inn med riktig kart og terreng da. Og det synes jeg er uhyre viktig. Når det kommer til sosiale medier så er jeg litt spalt av og grunn til det, det er at det
En av de tidlige sakene vi skrev om i Josemar, det var jo revolusjonen i Egypt. Og en av de tingene, og årsaken til at vi som et fotballblad dekket det, det var jo at det var supportere fra Alaya og Samalek som sto helt i fronten der under denne revolusjonen. Det var de som stormet sikkerhetspolitiet, og så videre, og så videre. Men der var jo Twitter helt avgjørende.
for at de demokratiske kreftene skulle vinne frem. Hvis du begynner å de platforme folk fra sosiale medier, sånn som Donald Trump som oppfordrer til, om ikke direkte, indirekte til...
Ting som kan skade andre, så er den knivseggen dobbelt. Da blir det heller ikke noe revolusjon i Egypt, det blir ikke noe revolusjon i Hviterussland, det blir ikke noe revolusjon i Russland, og så videre. Derfor har jeg ikke landet på den der. Jeg tror jeg kanskje heller ville at Donald Trump skulle vært på Twitter, så sant også ...
de som sto i fremste linje Egypt også har det, hvis opposisjonen i Hviterussland også har tilgang til det samme, Kina og så videre. Problemet er når Twitter spesielt, når det føles vilkårlig,
Og det blir litt sånn også typen at når presset blir så... Det føles ikke vilkårlig, men det er vilkårlig. Ja, ikke sant? Men når det er vilkårlig da, da er det jo egentlig det verste. Fordi det er jo også Antifa-representanter og det virker som de på en måte røsker vekk folk på begge sider av ekstremen, men
burde ikke alt være der? Det at de tar rollen også, og bruker sin egen fornuft til hvem som skal være der og hvem som skal ikke være der, der er jo ikke det kjerneproblemet. Jo, det er jo et kjempeproblem. Men sosiale medier er jo ikke et redigert medium, derfor er det en skille. Det er noe helt annerledes å...
dra inn konspiratorikere inn på beste sendetid på NRK, enn å la de ha en Twitter-konto. Jeg synes det var for tabloida av Fredrik Solvangel, det er selvfølgelig en redaksjon bak der også, som det er jo ikke han alene som tar de beslutningene der, men at det var tabloida og sette liksom, var det mimmer og
velge Lurås heads up, at her er det yttre venstre mot yttre høyre. Jeg bare synes det er så døft, fordi jeg er jo familiemedlemmer som sikkert alle andre som er på yttre høyre og på yttre venstre, og særlig jeg som har skilteforeldre,
Mens den viktige debatten, den foregår i midten. Så jeg synes jo ytterpunktene er bare utrolig uinteressante. Og det blir også kunstig, fordi det blir en sånn ...
Det blir en stempling av alt handler om ytre og venstre. Se på kommunistene. Jeg driter av kommunistene. De har jo ingenting med det som egentlig skjer her. Kan det være da hvis vi setter oss selv litt på sidelinjen av det sånn der
i form av at endringer og stressfaktorer, bort fra bare debatten, men et program som lager noe som helst, at det var vel så mye for å prøve ut noe som et eksperiment for å teste hvordan det vil spille i praksis å gjøre dette her og dette her. Hvis man kaller det en feil, eller at man internt kaller det en feil, eller at det var kanskje ikke så vellykka akkurat den biten der, så er det jo...
utvilsomt veldig mye voksepotensial, eller jeg skal si på en måte mye å lære av å tøye strikken i form av booking og temaer, at hvis man på en måte hele tiden holder litt igjen, så vil man jo desto kanskje dra mindre erfaringer av de gangene man tråkker feil. Det er vel mer sånn at jo flere ganger du tråkker feil, jo mer kan du egentlig kalibrere på en måte hva som er den beste kursen.
- Det som bør ligge i grunn, det er at man har en santferdig og fornuftig debatt.
Du kan gjerne være på en eller annen ytterside, men du kan ikke stille opp i et program og bare slippe en bombe som ikke kan faktasjekkes der og da. For litt av argumentet for å slippe sånne krefter igjen, det er at når de kommer frem i lyset, så sprekker de. Men de sprekker nesten aldri, fordi det å dekke ytterpunkter i programmet,
ikke bare i politikken, men også innenfor andre grener. Det tar tid, det tar research, det tar mye forberedelser for at de argumentene skal sprekke. For eksempel når Antifa-bomba kommer helt ut av det blå, så viser det seg at Washington Post har aldri skrevet noe sånt nå.
Kan det være vel så mye da, kan man snu på å si at er det faktisk, er det vel så mye et formatproblem? Fordi det er jo, og det har vi snakket om flere ganger her i podcasten, at debatten som alle andre TV-debattprogrammer som er strengt formatert i seg selv, det er veldig mange gjester som er involvert, det er korte tidsvinduer, det er mye...
som kan slenges ut uten at det får tid eller mulighet til å begrunne det eller motsi det. Det er jo noe med formatet som også er, synes jeg da, og jeg har sagt flere ganger at det er noe gammeldags med TV-debatter, fordi for meg kan det fort skli over og bli på en måte intens underholdning med politisk...
diskurs under hvor langt og hvor nøye og hvor god blir en debatt av å foregå på TV med lyskastere ekstremt mye press og alt det greiene der og at du ikke kan gå i dybden av det så for eksempel kunne det vært la oss si hvis de to hadde møtt hverandre i en 1,20 minutter lang podcast hvor Fredrik Solvang også
tok de to mot hverandre, og så slenger du ut at det er på en måte noe som dette med Washington Post, som er feil, som kan googles i løpet av et halvt minutt av en på sidelinja. Det der du sa nå, det var feil. Og så da...
må man jo også svare for seg. Man kan ikke ta seg råd og slenge ut ting og ikke kunne forklare det eller resonere eller argumentere for det etterpå. Det er kanskje litt av svakheten til TV-debatten blitt, at det er kommet, synes jeg, at ikke podcast brukes mer til politiske debatter
hvor man faktisk kan ikke sno seg unna visse spørsmål, man kan ikke gjenta det man, sånne PR-strategier, hvor man gjentar seg selv for å komme unna journalistens spørsmål. Kanskje man kunne fått bukt med nettopp den, og hatt de to som på en måte heads up i en annen setting. At det ikke nødvendigvis er en feil bukking. Jeg synes fortsatt, for å ha en fornuftig debatt da,
så må du ha to parter som er santferdige. Du kan ikke ha en som sier at jorda er flat, og så skal dere diskutere omrisse på jorda. Vær enige om at jorda er rund, og så tar vi det derfra. Et annet problem er at når det blir for mange aktører i en debatt, at når det blir fire-seks personer, så er det jo enda mer sånn,
om ordet, og på en måte du hopper mye frem og tilbake. Det kan være et formatproblem. Et annet hovedpoeng, det er jo at som et redigert medie, så er du også med på å, selv om mediene er jo ikke med å mene det samme som disse gjestene, men du tar inn ...
mørke krefter inn fra sidelinja og nærmest sier dem at du er med i den vanlige politiske debatten, mens jeg er jo ikke det i det hele tatt. Og medienes rolle har jo aldri vært viktigere enn i dag for å få ut samferdig informasjon.
Det politiske kaoset du ser i USA, det må jo hovedstrømsmedier først og fremst ta mye av skylda for. Og så må sosiale medier ta mye av skylda for det kaoset, og alternative medier, som for eksempel Alex Jones og Infowars. For det er sånn at...
Sånn som å ta sosiale medier først, som kan manipulere sånn som Cambridge Analytica har holdt på med, ikke bare i amerikanske valg, men valg i Afrika, i Karibien, og så videre. Det er jo bare en
Du sier at de fleste skjønner at det er bullshit. Ja, de fleste gjør det. Men de 2-3 prosentene du trenger å vippe i et favør, det er også de 2-3 prosentene som ikke skjønner at han som sier at jorda er flat er full av piss. Derfor er det så viktig med en sannferdig debatt.
fremover. Jeg er jo enig i det. Det er en balansegange på hvem
altså en nøye selektering av hvem som møter debatt hele biten er jo helt enige hvis man mener at jorden er flat det er jo alltid mennesker som har lyst til å ta den debatten også mot deg og jeg tenker den kan jo aldri bli du kan aldri ha den debatten
Vi vil jo selvfølgelig at den ikke-debatten skal finne sted for mange ganger, eller på en måte finne sted i det hele tatt, men i og med at de bevegelsene blir så store, så hjelper det i hvert fall ikke på en måte å ikke sette opp noen diskusjoner hvor man faktisk bare kan sette
stille litt sånne ting til vekst. Og det krever jo mye av, og jeg må jo si at Fredrik Solvang er jo fantastisk flink i de fleste debattene. Og du må jo være fantastisk flink for å bruke et engelsk ord, call it bullshit. Jeg merker jo på mitt eget fagfelt, hvis
En trener som sliter. "Nå må vi trene mer, vi løper for lite, nå må vi ha doble økter." Jeg skjønner at det er bullshit, fordi jeg har jobbet så mye med dette fagfeltet. Jeg kan stille kritiske spørsmål på bakgrunnen av det, men det store problemet blir når man bare kan ... For eksempel det første programmet med Joe Rogan og Alex Jones,
Alex Jones kunne bare lira seg hva som helst, og det ble bare tatt som god fisk. Noe av det er sånn der, la oss si at du sitter i heat of the moment der, noen ting er bare så stort, vilt absurd og detaljert, du har jo mulighet til å ta stilling til om det stemmer eller ikke. Det er mange sånne spørsmål. Nettopp.
Da må man sørge for å invitere de som har en track record, for å ikke bare ljuge seg og rendere seg. Finnes det noen paralleller inni sportsverdenen på dette, for eksempel for min egen del?
Ikke nødvendigvis at de er lite sanferdige, men at det kanskje er mye bullshit hos kanskje de store, spesielt VG og Dagbladet sine sportskommentatorer. Nå er jeg på å stille spørsmålet på hva er det greiene her for noe? Hvorfor får de lov til å holde på med all den bullshitten sin? Nå er vi jo midt i et overgangsrykte. Nei, overgangsvindu. Da er det jo full Texas i avisene. Da er det
Et godt eksempel fra fotballens rike, det er jo agenter som planter saker hos pressene, som åpenbart er bullshit. Norske spillere som kanskje har hatt en halv sesong i eliteserien, som plutselig kobles til Liverpool, for eksempel. Southampton.
Vi som sitter der vet at det er bullshit. Vi kan jo ringe Liverpool, eller ringe kilder i Liverpool og si at vi aldri har hørt om spilleren engang. Så vet du at agenten bare vil ha den på trykk, så det skal skape interesse. Så ender spilleren plutselig oppi, etter at Liverpool-ryktet blir...
lansert i en riksavis, og så plukkes opp av noen nettaviser i England, og så plutselig ender spilleren opp i Southampton. Og da er det jo, men disse agentene de får da innpass gang etter gang etter gang, og så sier alle journalistene, ja, men jeg sjekker alltid to kilder. Og bullshit. Ja, det er bullshit.
Men høres det på sikt at det må diskreditere både journalistom og arbeidsgiver i the long run? Når du roper ulv-ulv så mye, så må du jo... Kampen må være først. Særlig når det kommer til overgangsnyheter, for det klikker så mye. Det genererer så mye lesere.
Så jo drøyere ryktet det er, jo viktigere er det å være først. Er det ikke så ille på det i norsk skala, eller? Eller er det blitt i målet av?
Jeg synes det er ille nok, men poenget mitt da er jo som tilbake til det vi startet med, det med sannferdighet da. Altså hvor mange ganger skal du gi samme agent samme troverdighet og gi han spalteplass som skjult kilde og se jo noen
noen agenter som har null troverdighet med tanke på akkurat det, får jo trygt, rykt etter rykt etter rykt i noen av de største mediene også her i Norge. Da snakker vi VG og Dagblad og NRK til og med, eller? Ja, Stavanger, Aftenblad, litt overalt. Men det er jo også til sånne ...
Jeg vet ikke om du har irritert over det selv, eller om du har vært i tottene på det diskusjonsmessig, men det er jo virkelig en egen gruppe mennesker som bare sitter i en sportskommentatorstilling. Da tenker jeg på VG og Dagbladet sine som spesielt sitter bare på en årslønn og pumper ut helt ...
tilforlatelige tekster som bare skrives over glass rødvin på kvelden, over noe som har skjedd i et sportsarrangement som er sportsjournalistikk, men som bare er klassisk. Jeg vil si VG og Dagbladet har gjort mest. Jeg synes jo VG har blitt betraktelig bedre og er kanskje den beste redaksjonen
av de store akkurat nå, by far. Etter at de som Truls Dærle gikk til NFF? Nå tenker jeg mer på sånn grav. Du har jo Anders Kristiansen, en god gravjournalist. Men det er jo veldig tradisjonelt. Jeg husker første gang Josemar dro til Katar,
Da hadde vi med oss en videofotograf fra TV2 på slep. Vi var et av de første mediene i hele verden som klarte å komme på, i hvert fall innenfor sport, som kom på innsiden av arbeidsleierne i Katar. Vi kunne beskrive slavelignende forhold. Det døde jo mennesker der en masse årlig.
Når Qatar-VM starter, så er det på en gedigen likehav. Når den saken kom, TV2 viste disse bildene, og du så masse fremmedarbeidere stua inn på små brakker med kakkelakken opp og kloakken opp. Det så ikke ut av å...
kunne fortelle om at passene var tatt av arbeidsgiver, fikk nesten ikke lønn, i hvert fall ikke den lønnen de var lovet, fikk ikke dra derfra hvis de ønsket det, altså rett og slett et fengsel. Men da tok det mange, mange år før vi følte at resten av pressenorge
fulgte opp da. Det var fortsatt siste serierunde, det var fortsatt siste scoringer i Premier League, men det at det landet som hadde blitt valgt ut til å holde det største idrettsarrangementet i hele verden, ble ikke belyst. Og hvor det døde mennesker daglig
Det var en stor frustrasjon for oss at ingen tok det på alvor. Sånn har vi vel også følt i Josemar i mange år, at folk har egentlig ikke hatt
oversikt over selve maktspillet da du har jo hatt Andreas Selleås her som har brukt enormt med tid og ressurser på å reise rundt på IOC-møter på FIFA og det samme har jo Josmar og Håvard har jo vært mange steder sammen med Andreas så
Det å dekke idretten på et overordnet nivå, der avgjørelser egentlig blir tatt, og på de hotellrommene, på bakerommene, hvor avgjørelser egentlig blir tatt,
Der er ikke norsk presse tilstede i det hele tatt, og tar det ikke på alvor over hodet. For det å bedrive sånn type journalistikk, som Kåre Valbrok, da må du lukte øl før lunsj. Da må du drive kildebehandling. Da må du drive oppsøkende virksomhet.
Der har Josemar nærmest vært helt alene. Nå fikk TV2 vel 600 millioner i statsstøtte fordelt over fem år, der blant å bedrive kritisk journalistikk også innenfor sportssegmentet.
Da skulle de opprette en kommentatorstilling som blant annet skulle dekke idrettspolitikk. Da velger de en tidligere idrettsutøver, nyutdannet, aldri jobbet med problematikken tidligere, selv om vedkommende har møtt IOC-pamper. Aldri dekket dette journalistisk. Hvem var det?
Jeg vil ikke nevne navnet, for jeg har ikke lyst til å snakke dritt om folk som ikke er her, og det handler ikke om henne. Fordi hun er sikkert en skikkelig flink journalist, og det var ikke henne som var mitt poeng. Mitt poeng er at da tar du ikke på alvor hvor vanskelig det er å dekke...
av hierarkiet av internasjonal fotball og idrettspolitikk, som var beskrivelsen på denne stillingen. Og det ble mye diskusjoner frem og tilbake, i sosiale medier. Og argumentene jeg ble møtt med, det var at en, hun hadde i hvert fall ikke skjegg, hun hadde meningsmot, og...
Dette kommer til å gå kjempebra. Det tok seks måneder, og så måtte man, vedkommende ville ikke ha jobben. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men hun er ikke lenger i den stillingen. Det er sånne ting som frustrerer meg. Fordi,
der de virkelig store avgjørelsene blir tatt, både innenfor idrett og politikk og sånn, det krever en tilstedeværelse fra pressen. Og den jobben må gjøres, ellers er det fritt spillerom for korrupsjon,
I ytterst og konsekvent drap. Jeg vil jo si det som utspiller seg i Qatar er jo rent drap. Det er jo slaveri som du sa i den fotballhistorien podcasten din. Jeg mener det. Og dette er så komplekst, fordi det er masse egeninteresser. Du er opp mot store kommunikasjonsbyråer, enorme botmaskiner. Så
Der trenger vi, og særlig de mediene som får så mye statsstøtte, de trenger å ta den kampen og ta den jobben. Og frem til nå, sånn jeg ser det, så har Josemar og Andreas Helios vært helt alene om den jobben. Nå trenger jeg noe å drikke. Det skal vi ordne. Jeg er ikke vant til å snakke så mye.
Du er veldig flink til å snakke da. Første snakken du vil ha er Faris eller hva? Faris er fint. Hva sier du om at du må ha en tur på toa nå? Ja, altså det er jo...
Det skrev jeg vel på Twitter og tror jeg sånn etter at dere hadde hatt Andreas Selvgjøs, da var det et par kompis for meg som sa bare du må høre på den siste skivatsen og så må du få Andreas inn i studio, sa de. Så hørte jeg på og da er jeg bare sånn fy faen, dette her er jo noe av det mer spennende jeg har hørt noen gang. Så meldte jeg spørsmålet meg bare sånn hvorfor dette her må jo være sånn
journalisters drøm å skrive om og jobbe med, og det er så mye som står på spill da. Det er sånn til dramaverden. Hvis du finner noe som på en måte er på det øverste nivået, hvor mest mulig står på spill, så øker på en måte også sånn at man tror man er interesseret. Det er jo uavhengig journalister som ble i Sepp Latters fall. Det er jo Andrew Jennings som startet hele den bøtteballetten der. Og
Tenk deg hva en uavhengig journalist har fått til. Tenk deg hva et medium stort mediehus kan få til med de ressursene. Hva tror du det handler om da? Er det så enkelt at det er bare ledere som ikke er skikket til å ta den oppgaven seriøst, som ikke vi helt vet hva det går i, og som bare ansetter noe som
se bra ut i forhold til en eller annen intern strategi og noen målpunkter? Eller er det direkte berøringsangst for at man skal rote seg inn i et nettverk man ikke skal stille for mye spørsmålstegn med? Med tanke på rettigheter, det er masse sånne der motstridende interesser her i forhold til intervjuobjekter, sponsorer, det er jo mye å holde kold på her. Det må nesten de svare for selv. Ja.
Men jeg bare registrerer at de bruker veldig lite ressurser på den type journalistikk. De med det største budsjettet er jo NRK, så det er kanskje mest skuffende. TV2 er jo en privat, selv om de får mye statsstøtte, så er det jo en privat kanal, og er avhengig av å få ting til å gå rundt. Det er jo VG også.
Så jeg er egentlig mest skuffet ved NRK. At de gjør så lite. De gjør så lite journalistikk. Da snakker du på sportsbitene. Ja, på sportsbitene. NRK fikk jo kritikk nå over det her. Var det vind i og vann? Eller var det noe som var inne og underholdt i sånn ...
i det der vinterstudio som ble en liten case for et par dager siden. Også er det vel noen fotballstudier og noen som mellom i pausene av idrettsarrangementer og TV-sendinger, så er det noen som virkelig for meg har fått litt mer skryt for at de går analytisk til verks på det som har skjedd, at de tar journalistikken og analysen litt mer seriøst, mens
noen er ute og kan gå kanskje feil vei. Jeg vet ikke om det er noe du synes, er sportsjournalistikken på bedringens vei jevnt over, eller er det et stadig større preg av at man er livredd for å miste seere og underholder fremfor å opplyse? Jeg nevnte jo VG i sted. Jeg synes jo de har vært all over. VG er mye, de er underholdning og sånn, men de gjør jo journalistikk.
og har mange gode saker innenfor det fagfeltet. Men når jeg startet i 2009, da var det jo, eller mitt inntrykk var at da var det ingenting. Så dette har jo endret seg enormt de siste ti årene. Og jeg liker jo å tro at Josemar har vært
spilt en rolle der. Det er jo veldig mange journalister som jobber rundt omkring nå, som har startet i Osmar, akkurat på samme måte som jeg jobber i Natt og Dag. Så er det jo veldig mange kultursjonalister som startet i Natt og Dag.
Er det et problem også? For dette ble jeg opplyst til. Jeg tok i par øl med en som har vært i sportsreaksjonen til både VG og Dagblad, og sa at det er jo veldig mange tilfeller. Det er jo et veldig lite pressemiljø, og det er ofte at man kommer veldig tett på idrettsutøvere, på apparatene, trenerapparater, forbund. Det som ble dratt frem spesielt var hvor ekstremt bananas det var
når norske pressekorpset dro på bortekampene til norsk landslaget, hvor det var reglerett fylleturer deluxe, hvor de produserte noen intervjuer og et innhold, men det var liksom
Så gutta på tur, så du kan få det til med ekstremt mye fyll, festing, utlandsreiser, fullt dekte turer med hotell, logi, idrettsutøvere og forbund og maktpersoner som var med i det her sammen. Som eksplosivt gryte, og det rant på med historier om
dop, horer, og liksom på en måte bare sånn, er det sant? Altså, det her høres jo helt ekstremt ut med spillere, journalister, som på en måte har blitt så mektig i systemet. Dette med tilgang er jo viktig, for det er jo noe man blir trua med. Altså, hvis du kommer med en kritisk... Jeg husker første gang vi hadde en sak om Mamadiouf og Jim Solbakken, hvor han satt på alle sider av bordet,
I en overgangssak? I en overgangssak, ja. Og så da husker jeg at Jim Solbakken ringte meg og sa at jeg kan ikke droppe den saken, så ordnet jeg et sit-down med Ole Gunnar Solskjær. Den er god, sa du da. Det ser bra ut. Følgte den dritten der, da. Ja, det var det du ville.
Hva svarte du da? Jeg er ikke interessert, ja. Nei, men diskuterte du mer da, eller sa du? Jeg lurer på om jeg sa jeg er tjukk i uve, eller noe sånt. Gjorde du det? Nei.
Tror du det er ikke hadet i den samtalen der? Det ble lagt på? Nei, altså nå har han jo begynt å trene nede på Elixia på Bjørvika, så jeg ser noe av og til. Jeg prøver å hilse hver gang, men han bare strunter forbi. Det er intenst. Halv i morgen sier jeg, og da er han bare... Så går det. Men vet han hvem du er da? Garantert. Det var kult å kunne hilse av deg. To finere må i hvert fall hilse deg. Ja, altså jeg...
sett borte fra Babacar Sar-saken. Og så spilleren som, om jeg skal olegge meg riktig, har vært i rettsak for en voldtektssak, beskyldt for flere. Så det er vel totalt fem voldtektssaker som hans navn er på en eller annen måte enten frikjent eller delvis dømt, eller blitt kjent erstatningspliktig.
Rollen til Jim Solbakken og Ole Gunnar Solskjaer i den saken, den er stygg. - Hvordan da? - Etter at jeg sluttet der, har avdekket
korrespondanse mellom de partene hvor man delvis har hjulpet spilleren til andre land. Nærmest hjulpet han på å flykte fra det norske politiet som gjerne ville ha han inn. Det høres jo veldig drøyt ut da. Hvor står den saken der nå? Skulle du videre i resonemanget? Nei, men hadde det ikke vært for den saken der så hadde ikke jeg noe sånn
Jeg kunne godt tatt en croissant med han, jeg har ikke noe sånn nagg. Det er jo flere som vi har skrevet kritisk om, som har hatt behov for å møte meg og forklare seg eller skjelle meg ut. Så de har jeg møtt, og de har fått tømt seg og forklart hvor vi bommet av.
Ikke bom av. - Det hørte veldig riktig ut og veldig bra for å møte hverandre face to face. - Kjetil Sien for eksempel, han har jeg møtt flere ganger. - Var det en person du skrev mye om tidligere? - Josemar hadde et par kritiske saker, men han ville egentlig møte meg fordi jeg hadde en kritisk tweet. Jeg gikk nødvendigvis sakne.
Så han ville møte meg, og da sa jeg, det skal vi få til. Så var han med på Skivatsa også, var det ikke det? Ja, et par uker etterpå så var han med på Skivatsa. Det var ikke baktaken min. Det var jo bra. Hvis du hadde fått med Jim Solbakke på Skivatsa, det hadde vært... Ja, jeg vil gjerne ha med han i fotball-TV. Ja, det blir det. Men tenker du sånn...
- Hvis du skulle prøve å få til noe så tenker du hva er oppsiden for motparten til å stille opp på noe sånt? Det er i hvert fall ikke rettelegg i at man skal ha kontroll på spørsmål og alt mulig sånt, eller ville du vært helt åpen på det og ta av deg ting? - Nei, nei. - Vil du myke opp på noe der for å få det til? - Nei.
Absolutt ikke. Du snakket om formater tidligere. Podcast er et... Jeg er veldig glad i det formatet, men som en sånn debattprogram funker det dårlig, synes jeg. Tror du det? Eller du synes det? Ja, egentlig. Det funker. Jeg synes skrevet medium egner seg mer for den type saker. Ja.
Det er godt mulig. Fordi man mangler ofte kontekst, og kontekst er alltid viktig. Statistikk og sitater er meningsløst uten kontekst. Så
Hvor står det med Solskjær og Jim Solbakken? For det var jo også noe TV2 som kjørte veldig hardt på den sære saken, og Solskjær eller Jim våkte å boykotte TV2. Boykotte dem enda. Gjør det enda? Ikke det litt spesielt da?
- Jo, og du ser ikke en politiker som boykotter et medium fordi han har skrevet kritisk mot dem. Dette med kritisk journalistikk innenfor fotballen og sporten er jo noe relativt nytt. Det er vel 10-15 år gammelt egentlig.
Fotballspillere og trenere, eller fotballedere rett og slett, har aldri blitt konfrontert med måten de har styrt klubber før nå.
Sepp Blatter kunne holde på frem til nå. Jao Havall-Lange kunne holde på kjempelenge uten at noen stilte han til vekst. Tilbake til det med avgangsnivået, at det er jo veldig berøringsangst for...
Skal vi si de nest største aktørene, at hvis de går for hardt inn i visse saker, at de plutselig mister de kommentarer fra solskjær? - De gjør jo en kalkulert risiko. Du spørte tidligere om hvorfor man dekker FIFA og sånt så lite. En av grunnene er jo at de
De selger lite, de trykkes ikke på. Mens overgangssaker for eksempel er sånn ... Det er jo en av grunnene. - Det er jo også tilbake til Katar og Abu Dhabi for den saks skyld, diskuterte litt med Selje også om det der med, og Tor Christian Karlsen tror jeg, det her med skal man, og hvordan skulle det foregått å boykotte?
når man vet så mye som man vet, så er det jo rart at det skjer jo ingenting. Jeg sier så på at man ikke har lyst til å sparke bein under idrettsutøver og idretten og sånne ting, men hvis man ikke kan boykotte med noe som på en måte strider helt mot ens egen nasjons verdier eller
så virker det på en måte som om det er ingenting man bøykotter. Det forteller jo mye. Hjel fotballverden har fått dokumentert hvor korrupt valget av både Russland og Katar som VM-nasjonene var. De vet hvor penger har gått, hvem som har fått penger, hvem som har vært korrupte. Det var to kjøpte VM-nasjoner.
Når man ser hvilken menneskelig pris Qatar i VM har hatt, og fortsatt har, fordi det er ikke over. Mange har latt seg lure at nå har vi myka opp på kafala-systemet, men det stemmer ikke. Det er jo fortsatt begnart. Det sier mye at en samlet fotballverden ikke klarer å samle seg og si at det tolererer vi ikke. Det sier utrolig mye.
Og det er jo trist. Hvilken instans tenker du det er hvor det ligger hvilet tyngst ansvaret? Det er FIFA, uten tvil. Ja, men hvis du skal på sånn, jeg tenkte sånn på for Norges del da. Altså tenker jeg fotballforbundet, oss politikerne, spiller det selv. Tenker du på her i Norge? Ja, hvis vi skulle boykotta. Dette her vil ikke vi være med på.
Jeg kan fortelle deg en liten anekdote. Moren min er jo tidligere fagforeningsleder i et ganske stort forbund i LO, og har vært veldig opptatt av internasjonalt politikk, og fra et arbeidstakerperspektiv. Så både fellesforbundet og arbeidsmasseforbundet har jo vært veldig på den ballen når det gjelder Katar.
gjennom Internasjonalfagforeningen ITUC, heter det vel. De hadde et møte med fotballforbundet, jeg skal heller ikke nevne navn, som ikke er her. Og vedkommende leder i fotballforbundet hadde reist seg opp, banka i bordet og sagt at det døver folk i Qatar, er det faen ikke fotballens problem? Og da tenker jeg, vi har en jævlig lang vei å gå. Ja.
Ja, det sier mye. Hva skal man si til det? Altså, jeg husker de intervjuene Lars Skivertsen gjorde i 2014-2015 ish, og jeg får frysninger fortsatt når jeg tenker på de menneskene som var innesperre. Dette var jo rett i etterkant av jordskjelvet i Nepal, og det var jo
som ville dra hjem, begrave foreldre, begrave koner, begrave barn som ikke fikk dra hjem, fordi de hadde såkalt gjeld til arbeidsgiver. Jeg tenker fortsatt at det er en skandal at vi tar så lett på det.
Så er det jo veldig mange som sier at det at VM er der, det bringer dem nærmere oss. Hvor skal man... Jeg har vært i mange debatter angående dette, og jeg har alltid blitt spurt, hvor vil du sette en grense? Ikke ta med journalister inn på ambassader og partere dem. Ikke drep mennesker i tusentals. Altså det er...
Det er ganske overtenking å si hvor vil du sette grensa? Der er en grense. Ikke mer eller ikke mindre. Start der. Bare ikke drepe mennesker. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Jeg må bare si at det var Saudi-Arabi, ikke Qatar som hadde Khashoggi i saken. De er også en del av idrettsbildet her. Selv om de er fiender. De er fiender. Det er jo komplisert hele det.
Ja, der nede med de forskjellige nasjonene og interessene, og de krigene der nede, det er jo fascinerende å høre på, men det er jo at det ikke er i en... Det er spennende å høre om det, og det er jo... Jeg føler meg ganske sånn når jeg ikke... Det virker så opplagt at hvis man skulle boykotte noe som helst, så måtte det på en måte ha vært noe sånt. Men hva er det man boykotter da, hvis det ikke...
- Er det noen motargumenter her som står veldig godt som man ikke... - Organisatoriske problemstillinger. Det er for sent å velge en annen matchnasjon. Ingen gode. Det vanligste argumentet er at vi vil... Hele fotballens eller FIFAs idé
Helt tilbake til Jawa-Havalanche, det var jo å spre fotballen så mye som mulig. Så det at Qatar nå har et VM, er jo i den ånden der. Og fotball driver ikke med politikk, sier de. Men fotball er jo politikk, helt sin...
Før det at João Havelange ble FIFA-president, det var jo fordi diktaturet i Brasil trengte en marionette til å regne. Blekvaske diktaturet i Brasil, selge Brasil som en fotballnasjon som var ikke rasisme, samba og så videre, mens det var kanskje det mest brutale militære diktaturet i hele verden.
Og rasistiske. Og der ser du hvordan fotballen har blitt brukt. Og Argentina forsøkte å gjøre det samme i VM i 1978.
et forferdelig diktatur som prøver å sportsvarsle seg, som er et moderne uttrykk, ved hjelp av fotballen. Så fotballen og idretten for øvrig brukes politisk hele tiden. Så det at toppene sier at fotball bryr seg ikke i politikk, men da er det jo bare blind høne.
Det er spennende det det toucher innom eiestrukturer i forskjellige podcaster også, det her med at Abu Dhabi har gått inn i Merse City, må det bare stemme seg til. Ja, det stemmer, og det er jo en helt annen
Pratte du med den? Katar i PSG, og så prøvde jo Saudi å gå inn i Newcastle. Ja, men det gikk jo da ikke på grunn av den der TV-greiene. Det forklarte Andreas Selyås i episoden, så det kan man høre på den, hvis man vil høre mer om det. Men det er jo interessant det der hvor du sier i en av podcastene, du har så mange, hvor du diskuterer disse tingene her, hvor...
Det er ikke å kjøpe fotballklubber, handler ikke nødvendigvis om at eierne vil investere i klubben eller tjener penger på det her. Det er jo flere tilfeller, faktisk med Abramovic, det kan vi ta etterpå, hvorfor kjøpte han Chelsea? Det er jo en kjempespennende story og ekstremt høypolitisk. Og så er det jo Abu Dhabi og Paris Saint-Germain og Merced City og disse...
her hvor man prøver å skape seg et internasjonalt innflytelse og et godt bilde av seg selv. Det er et pengeaspekt der også, absolutt. Men ta Abramovic først, så var jo en av, man er jo ikke sikker på motivene til Abramovic, men en av teorene som er
blitt delvis bekreftet fra kilder nær Abramovic, det er jo at han frykta for sitt liv. For Putin skulle ta en del oligarker som ikke fødde seg. Så Abramovic var jo bekymret og så på det å få seg en fotballklubb som skapte mye søkelys på han.
eller spotlight på han i England, var en slags forsikring. Og visst nok, etter at han kjøpte Chelsea, så hadde han to statsråder på telefonen ti minutter etter.
- Ja, det er ganske vilt det. Han var vel ikke ekstremt fotballinteressert i utgangspunktet heller. Var det ikke en uttalt story at han ble forelsket i engelsk fotball da han så Man U mot Real Madrid? - Han ville egentlig kjøpe Manchester United.
- Han lukta på flere klubber og endte opp med Chelsea. - Ja, det var Merseys juniakt, han først og fremst ville kjøpe. - Han har jo forsvunnet fra rampelyset. - Han ble kastet ut av England, så han måtte flytte til Israel. - Det var det det var? Han ble kastet ut? - Det var derfor han forsøkte å selge Chelsea.
Og det er jo litt på bakgrunnen av den konflikten mellom Russland og Storbritannia. Og ta Paris Saint-Germain og Manchester City hver for seg. Hva er prosjektet og hensikten med å kjøpe de klubbene der? PSG og at Qatar kjøpte TV-rettighetene til Ligue 1.
Det handler om å få VM. Qatar har en uttalt strategi at de skal bruke 5% av BNP på sport. Flere av disse gulfstatene vil diversifisere seg
forberedelser rett og slett på tida etter olja. Idrettsarrangement er med å profilere land som både Saudi, Qatar og Abu Dhabi som turistdestinasjoner. Skaper også mye investeringer. Det å eie en fotballklubb er jo en trygg havn, bevaring av kapital. Det var jo veldig aktuelt under bankkrisen.
i 2008, og da var det jo veldig mange eiere som nye, rike eiere som gikk inn i europeiske klubber, rett og slett fordi de kunne ikke kjøpe mer dyr vin, kunne ikke kjøpe mer dyr kunst, og stole ikke på bankene til å holde pengene. Da er det tryggere å eie Monaco eller en annen klubb.
Det er jo sammensatt. Nå det siste har vi kommet til en minne av amerikanske eiere, og de er her for å tjene penger. Arsenal for eksempel, hovedgrunnen til at de aldri vinner titler, det er at de har en eier som vil tjene penger og gå med overskudd.
å bygge kapital. Skal du vinne titler, så må du bruke så mye penger. Du må bruke mer penger enn de andre. Abu Dhabi er jo en heldig situasjon at de ikke trenger å tjene penger. Da er det vanskelig å konkurrere. Det er jo lenge siden fotball mistet urskillelse, men for du følger så mye med i bygget,
mer og mer absurd å se på fotball, synes du? Med tanke på at du vet så mye om hvordan pølser lages. Jeg merker at jeg gleder meg veldig hver gang Kristian og Ballklubb skal spille. Da merker jeg blodpumpa bare. Men jeg har jo ikke et favorittlag. Jeg heier på Vålinga, og så heier jeg på Ipswich. Ingen av delene er en del av toppfotball. Så jeg ser jo ikke på...
Jeg er jo glad i fotball, men jeg er jo like glad i andre idretter. Jeg liker ishockey, MMA, tennis. Det er mange andre idretter. Faren min er veldig glad i seiling. Men det å se fotball uten publikum, for eksempel, det er jeg jo med på å gjøre det. Ikke like spennende. Ja.
Men det som er sånn absurd nå, og det var det jeg sa i stedet, etter at dere dro meg inn i en verden med struktur, eierskap, hvordan klubbene fungerer, er bygget opp, og hele fascinasjonen for alt det dere snakker om i Svartseserien i de første episodene, så...
Så har det blitt at jeg ser mindre og mindre fotball, og ser mindre og mindre fotballkamper, men føler meg ikke noe sånn mindre fotballinteressert, det er bare at det er på en måte hele følelsesaspektet, at alt du har holdt med Liverpool, bryr meg ikke så veldig om hvordan det går med Liverpool nå. Jeg følger med på alt Liverpool måtte gjøre, Facebook og få med alle mål og kamper og overganger og sånt, men
De føler ikke noe rundt det på en måte. Det spiller ingen rolle om de kommer på andre eller fjerde. Jeg følger med, men det er ikke den investerte følelsen i det lenger. Det jeg synes er fascinerende nå, er å se noen ting som har skjedd det siste kalenderåret. Hvis man bare ser på tingenes tilstand helt sportslig sett, så synes jeg det er veldig artig å se at
Premier League, så jeg sjekker her et sted, er det kanskje på noe av det mest jevnspilte det har vært, så lenge jeg kan huske. Det er så mange lag som ligger likt i toppen, og det er 12 poeng som skiller første og elfte plass i Premier League. Og det er United tilbake på toppen, og City som er i gangen, og ekstremt jevn konkurranse da.
- Jeg ser på fotball og sånne type Premier League, Bundesliga, Serie A og La Liga mer fra et analytisk sted. Jeg er jo fotballpensj, jeg er jo fotballnørd. Vi har snakket mye om Qatar, men jeg er vel så opptatt av fotballfaget. Alt fra treningsmetodikk og taktikkeri og sånne ting. Jeg synes det er utrolig interessant.
I går så vi Leeds Newcastle, og jeg koser jo meg å se meg selv og Bielsa spille fotball. Og andre lag, også Manchester United og alle disse andre lagene.
Så det blir en annen måte å se fotball på. - Men det er bare det at det ikke er publikum som føler at fotballen har forandret seg veldig på kort tid nå hvor du ser ... - Det er jo det. Hovedforandringen er at hvis du går ett år tilbake, så er ... Hvis du ser på HUB, så vinner det flest H. Nå vinner det kun 37 % hjemmekamper.
Og det er markant nedgang. 38 prosent bortekamper. Det vinnes flere bortekamper enn hjemmekampe. Og det er jo en ting. Og så ser du at i og med at det har vært covid, og det har vært en kort sesongoppkjøring, det har også gjort noe med spillestilen til veldig mange lag. Du ser nå at presshøyden på de aller fleste lagene ligger mye lavere enn det de gjorde for et år siden. Bortsett fra topplagene som fortsatt presser høyt.
Sånn som for eksempel Liverpool. Og det kan jo... Men Liverpool, hvis du ser sesong 1 med Jurgen Klopp, hvor de var presset skyhøyt hele tiden, så ligger de nå i en mellompresshøyde. Så de har jo fått mer suksess også etter jo lavere press de har hatt. Men trenden for topplagene er fortsatt å presse skyhøyt. Men...
Så ja, fotballen har endret seg mye på det året. – England synes det er absolutt pløstende. Hvis det er West Ham helt opp i toppen der, og på Champions League-plass, og det er utrolig mange om beinet, da, sånn
imponerende at Lester er oppe i selskapet der, og så var det interessant å høre hva du synes på en måte om standingen i Premier League akkurat nå. Er det noen runde med overprestering, eller er det noe som er kommet på stell der? Jeg mener jo at Manchester United er veldig undervurdert. Altså du...
Du ser veldig mange engelske pundits/eksperter har slaktet Ole Gunnar Solskjær en masse. For å forklare ... Det er angrepsfotballen de kritiserer. Man kan si at angrepsfotball kan man dele opp i to ytterpunkter, og så har du grader av dette. Du har de som ...
har det som jeg kaller ikke strukturert angrep, og de som har fullstrukturert angrep. Nils Arne Eggen med Rosemøve for eksempel, var fullstrukturert angrep. Det vil si at all angrepsfotball var planlagt fra A til Å. Hvis den høyre vingen fikk ballen, så visste du at den bekken kom på løp på yttersiden. Alt var planlagt.
Samme med Barcelona under Pep Guardiola for eksempel. Ball ut på vingen, tilbake til Savi, krosser i bakrom og Fiori-Henri eller en eller annen venstre ving
rett i bakgrunnen, legger tilbake til Messi. Du kan bare google på YouTube, så ser du hvordan de terper på 7 mot 6 hele tiden. Akkurat det samme mønstret. Du kan se Savi gjøre akkurat den samme oppspillet, få ny støtte, og så i bakgrunnen. Eller rundt, hvis det er for trangt.
Alt er planlagt til punkt og prikke. Og dette er jo noe som går langt tilbake i tid. Nils Arnegen, han dro jo til Nederland på 70-tallet, og så var Ajax og Feiernord gjorde det, og de holdt jo på med dette, med å strukturere angrep. Og dette tok jo Nils Arnegen med seg hjem til Trondheim, eller først til Moss da, og så til Trondheim. Og
og utviklet til fingerspissene, og lagde rett og slett sin egen angrepsfotball. Det samme gjorde Johan Cruyff, som dro fra Ajax,
Først med Rinos Michel, sammen med etterpå Johan Cruyff, som tok med seg samme metodikk ned til Barcelona. 4-3-3, super avtalt angrepsspill. Når jeg mener angrepsspill, så mener jeg spill fra bakre firer og frem til siste tredel. Altså siste tredel, da er det ofte mye kreativitet inni bildet. Men frem til det, så er det maskinfotball.
Jeg frustrerer meg ofte når jeg hører på TV-kommentatorer si: "Kreativ fotball, som Brasil spilte i 86 eller Barcelona i 2010 og 2011, det er så kreativt." Det var jo ikke det. Det er det som var maskinfotball. Så har du andremotvekten som Alex Ferguson var en eksponent for.
I Manchester United, hvor det var mye snakket om express yourself, altså attack, speed, bruke din egen personlighet, uttrykke deg ut på banen, som Henning Berge fortalte meg. Det som var så fascinerende med Alex Ferguson, han var aldri opptatt av taktikk. Det eneste han var opptatt av, det var å ha
tre på midtbanen i Champions League, eller så var det egentlig veldig lite taktikk. Og mye av den arven der har jo Ole Gunnar Solskjær tatt med seg. Han vil jo at enkeltspillere skal uttrykke seg og bruke sin kreativitet ut på banen. For da er liksom
Hvis motstanderen vet hva du gjør, så er da teorien at da er du lett å fange opp. Jeg kjøper ikke det argumentet, men det er motargumentet.
Da ser det ofte litt klønete ut. Det ser ofte litt stillestående ut. Men når det funker, så er det veldig vanskelig å dømme opp for når gode spillere som Pogba, Bruno Fernandes, får fullt spillerom og sin kreativitet. For da er du mer uforutsigbar. Så det er jo teorien.
Hvis du ser på statistikken, så ser du at Ole Gunnar Solskjaer er veldig kritisert for måten de spiller mot etablert forsvar. Men de scorer nesten 60% av målene sine mot etablert forsvar. Grunnen til at Manchester United ligger i toppen, det er at de er gode på andre aspekter av spillet. De scorer også på kontringer og dødballer.
Merced City for eksempel, de scorer nesten ikke noen mål på overgangen for eksempel. Så hadde de også fått til det i spillet sitt i større grad, så ville nok Merced City vært enda mer dominante. Men så kan du argumentere mot at alle motstandere legger seg lavt mot Merced City, men det gjør du også mot Merced United. Ja.
Så det er liksom det som egentlig skjer da. Spennende. Og Lester og sånt da, da de vant serien, var det snakk om at da var det også et lag som lå ekstremt lavt og kontra alt, søndre og sammen. Var det oppskriften den gangen i forhold til nå? Hvordan funker Lester nå? De scorer jo også...
Jeg husker ikke helt statistikken på Leicester, men Leicester er jo også et lag som har blitt mye mer ballbesittende under Brendan Rodgers enn det de var under Ranieri. Men bare det å ha Jamie Vardy på topp gjør deg til et konteringslag. Og det er jo ikke ofte at i like stor grad motstanderen legger seg lavt som mot Manchester City.
Så du har også større muligheter til å kontra enn det for eksempel Merced City har. Brendan Rodgers er også en typisk strukturert trener. Det er lett å få raske resultater på lag hvor du har en manager som organiserer laget godt.
enten om det er forsvarsspill eller angrepsspill, og klarer å gjøre det ute fulle, som for eksempel Roy Hodgson gjør med Crystal Palace. Det ser ordentlig ut. En firer som er som en snor, en hardt arbeidende midtbane. Alt går som en murblokk, og da får du resultater.
Men det å gå fra en fjerde, tredjeplass til førsteplass, da trenger du noe ekstra. Du klarer ikke å organisere deg til et serikund, da må du ha en X-faktor. Og den X-faktoren Lester hadde når de vant gull, det var jo Jamie Vardy. Det var deres X-faktor. Nå har Manchester United en X-faktor i Bruno Fernandes. Ja.
Og Manchester City har jo flere strenger å spille på, men Kevin De Bruyne er jo en åpenbar X-faktor der. Du ser X-faktoren til Liverpool var kanskje Van Dijk. Nå er han borte. Det ser ikke like bra ut. Og her er vi inne på det å kalle bullshit igjen, da.
Og igjen får Manchester United veldig mye kritikk. "Ja, men de er så avhengige av Bruno Fernandes." Ja, det er de. Men er ikke Manchester City avhengig av Kevin De Bruyne? Er ikke Liverpool avhengig av Van Dijk? Er ikke Leicester avhengig av Jamie Vardy? Alle lag er avhengig av sin beste spiller. Så det er sånn lite eksempel av hvor åpenbart bullshit ikke blir arrestert.
Det er jo den samme typen kommentatorer som også snakker om hvor dårlig en spiss er levert i 80 minutter av matchen, og så kommer det en scoring, og så er det komplett hyllest av spilleren for spillerne.
for å ha vært usynlig i åtte minutter, og så viser han sine stjernekvaliteter, som alltid pleier. Jeg ser konstant på tingenes tilstand og vurderer deretter. Morsomste eksempel, du som er Liverpool-fan, det var vel Rafael Benitez.
Rafael Benitez han innførte zoneforsvar i Liverpool. Innført, ja? Hva var det mann-mann? Ja, før konseptet
- Er det vanlig? - Zoneforsvaret er vel sånn, altså det er ikke nytt, men at det er det dominante forsvarssystemet, det er relativt nytt. - Ok. - Al-Ghazakki for eksempel, grunnen til at han hadde så mange spillere fra Milan og Parma, i 1994 VM var jo at han var veldig opptatt av zoneforsvar.
Jeg har ikke dobbeltsjekka dette her, men av hva jeg har lest, så var det to lag i Italia, og hva jeg husker, så var det to lag i Italia som spilte utpreg av zoneforsvar, og det var Milan og Parma. Derfor var det en stor andel spillere fra de to klubbene. Men tilbake til Rafael Benitez.
Han innførte zoneforsvaret i Liverpool, og det var jo noe engelskmennene var veldig kritiske til. Og det ironiske her, det er jo at det var jo faktisk engelskmenn som tok med seg zoneforsvaret til Skandinavia. Jeg snakker mer om det etterpå. Jeg husker ikke resultatet, men jeg lurer på om det ble en uavgjort 1-1, og sitter han på presskonferansen etter kampen,
Og så, ja, dere tappte tre poengene på overtid der. Det ble 1-1. Er det et bevis på at zoneforsvaret ikke fungerer? Spør Raffael Benites. Dette klippet er på YouTube. Ja, du får legge med beskrivelsen der. Og da svarer Raffael Benites at vi slapp inn mål på en corner, gjorde du ikke? Jo, sier reporteren. Markerte vi, eller sto vi i zoneet?
markerte "I rest my case". - Kult. - Det var jo Bob Hughton som tok med seg soneforsvaret til Skandinavia først og fremst til
først og fremst til Malmø, og etterpå så kom jo flere engelskmenn til Rosemorg, og du hadde Roy Hodgson som kom jo også til Sverige på tidlig 70-tallet. Det var jo de som rotfesta zoneforsvaret i først og fremst Sverige, men etter hvert også i Norge.
Det interessante her er at jeg spurte Drillo hvilken trener du føler deg nærmest, fotballfaglig. Han svarte Svennis. Han er jeg nære. Her kommer tvisten. Svennis trente IFK i Gøteborg til stor suksess i Europa. En av hans forskere var jo Sone Forsvaret.
Litt senere så drar han til Benfica og til slutt opp i Italia og er ved å trene for både Sampdoria og Lazio. I Lazio så har han en spiller som heter Diego Simona. Diego Simona har blitt spurt hvilken trener som har betytt mye for deg. Og Sven Nis er jo en av dem.
Han kommer fra en fotballtradisjon hvor det er utpreget mannsmarkering. Hele Sydamerika var utpreget mannsmarkering med Bilardo, Menotti, Bielsa og så videre. Her kommer en kar fra en total annerledes fotballkultur, adopterer
La Skalve, en skandinavisk forsvar, selv om Argy Osaki var noe mer instrumentell i spredningen av zoneforsvaret, adopterer det, tar det med seg i sitt trenvirke til Atletico Madrid og vinner La Liga med den type fotballen. Mens Atletico Madrid vinner La Liga, så går debatten her i Norge om hvor
gammel drilover, og hans ideer om fotball er utdaterte. Mens i Sydeuropa går hans tankegods sin seiersgang. Der er vi inne på at det er ingen som kåler bullshit lenger.
fordi tankegodset til Drillo lever i beste velgående. Det er bakgrunnen for suksessen til Jørgen Klopp, det er bakgrunnen til suksessen til Diego Simeone, og veldig mange andre topptrenere. Så når Drillo fikk sparken av fotballforbundet, jeg har aldri sett noen bli så stemodlig bandet noen gang. På runde to, tenker du på det? På runde to, ja. Sånn er det.
Det er interessant det der. Kan jeg si et ord til om zoneforsvaret? Gjerne. Aldri anledningen. Zoneforsvaret ble jo utviklet av jøder før 2. verdenskrig. Det er en veldig spennende historie.
Altså jøder rundt en spesiell kafé i Wien, og rundt en klubb som heter Hakua Wien, som ikke finnes lenger. De fleste som spilte på det laget overlevde jo ikke 2. og 2. krig. Men det var en kaj som overlevde, og det var Bela Gutmann, som senere ble avdelt.
Trener i Brasil og tok med seg zoneforsvaret dit og var trener i Portugal. Han var trener overalt. Så han var slags gudfaren av zoneforsvaret. Han spilte nok ikke det zoneforsvaret vi forbinder med zoneforsvaret, men det var starten på hele den zonebevegelsen. Ja.
Det jødiske miljøet har vært helt instrumentell av utviklingen av moderne fotballtaktikk. På denne kaféen og i Hakua-vin kom de med masse taktiske prinsipper som vi bruker den dag i dag.
Og Bela Gutmann, han var datidens Joe Rogan og spredde budskapet. Men Rottete, Soenforsvaret er så gammelt. Kan vi hoppe tilbake til Atletico Madrid? For det er jo så...
I dette fotballåret her, så jeg tenkte det var en større greie at vi har vært innom Premier League, der er det jo sjeldent jevnt i øvre halvdelen av tabellen med så mange lag. Hvis vi hadde bodeglimt her hjemme, så må vi ha en veldig abnormalsatt rekord. Italia kan vi hoppe inn om etterpå, men Spania da, så er det jo
et sjelden trøblete tid for både Real Madrid og Barcelona hvis vi skal dra 10-20 år tilbake i tid hvor Atletico Madrid nå igjen er på toppen og ser en komfortabel uke og kan jo fort finne på å dra i land hele dette her denne sesongen her
Og Atletico Madrid virker for meg som om å ha vært den samme kjipe motstanderen å møte uansett setting. Et ekstremt vanskelig lag å slå, og et veldig så konsistent lag. Der spiller Barca og Real Madrid en helt annen type forsvarsfotball enn Atletico, for eksempel. Ja, absolutt. Men spiller ikke de zone, Real Madrid og Barcelona? Nei.
Hadde du spurt Drillo, så spiller de zone med tilhøyt til markering. Akkurat, så en slags hybrid? Ja, en slags hybrid. Men forsvarsspillet til Barcelona belager seg mye mer på gjennomvinning. Ja, tidlig, fortsatt. De har jo den såkalte femsekundersregelen,
som Pep Guardiola blant annet var veldig opptatt av. Det var ikke han som innførte det i Barcelona, men Pep Guardiola gjenopplivet en del gamle ideer fra Johan Cruyffs tid, og så dro han på den berømmelige reisen til Argentina, hvor han møtte Menotti og Bielsa.
Han dro også til Italia for å lære seg zoneforsvar. Han dro til Breccia ene og alene for å lære seg zoneforsvar, eller italiensk forsvarsspill.
Og gjenvinningen var veldig instrumentell, fordi i forkant til Pep kom til Barcelona, så var det jo litt slappt. De hadde masse artister med Ronaldinho for eksempel som den største eksponenten. Men det var jo mye fest på søndagskveld. Ikke sant? Og alt det der strammet jo Pep inn. Og så det...
Det han fikk på plass når han kom inn, det var jo forsvarsspillet. Og da var liksom gjennomvinningsdelen kanskje den aller viktigste komponenten der da.
Mens Real Madrid, de har jo sånn historisk, og er fortsatt mer, du kan sammenligne det litt mer med Manchester United, hvor man er mer opptatt av enkeltprestasjoner, og at spillere, men de er veldig opptatt av følgemann. Det er jo årsaken til at Martin Ødegård nå er ute av Real Madrid, og er i Arsenal, fordi han klarte aldri å følge de løpene.
gang på gang når han spilte i Real Madrid, så ser du Zinedine Zidane bare mistre fullstendig, fordi det kommer en indre løper imot som bare får løpe fritt, og der skal Martin Ødegård tracke, men jeg skjønner at han ikke gjør det. Han kommer fra en helt annen fotballkultur, han er vant til å overlate det i neste zone til forsvarsspilleren. Så han spiller
Han gjør jo ikke det på instinkt. For han er jo, på den måten så kunne han jo faktisk passe bedre i Atletico Madrid, fordi de spiller det en mye nærmere type fotball som vi gjør her hjemme. Nå er vi jo inne på det psykologiske, og det er jo her egentlig
forskjellen på mediumspillere og gode spillere egentlig ligger. De som spiller riktig på instinkt. Og her er vi inne på et veldig bredt spekter. Man kan se helt klare, man kan tallfeste helt klart forskjellen på en god
Medium midtbanespiller og en veldig god enn. Man kan se det på antall søk han gjør i forkant da han mottar en passning. Hvis du søker fra 0 til 0,25 sekunder, så har du en 33% sjanse for å treffe på neste fremover passning.
Hvis du søker over sekundet, opp mot 1,5 sekund, eller 1,25 sekunder, så har du en 77% sjanse for å treffe på neste fremoverpassning. Så når du ser på de topp 10 beste midtbanespillerne i verden, så er det også de som gjør flest søk. Ja.
mens en gjennomsnittlig midtbanespiller i eliteserien gjør kanskje halvparten. Innenfor det har du også ulike typer søk. Du har...
jeg vet ikke om du husker han. Han hadde veldig lange søk, så han var veldig god på å slå de lange passningene. Mens Frank Lampard og Paul Scholes for eksempel hadde mer korte søk, og var veldig mye bedre på de der stikkerne. Så Beckham tok et sekund opp hvor han skulle prikke den for eksempel? Ja. Det handler jo om det mentale, psykologien av
Det er jo norske folk som har drevet og forsket og styrt på med det, er det ikke det? Ja, verdensledende. Geir Jore blant annet. Han har jeg prøvd å få inn i podcasten her i over et år. Han har vært med, jeg er med, men det er litt dårlig tid akkurat nå. Jeg tror vi har prøvd å finne dato fem-seks ganger nå. Geir, hvis du hører på, du må inn her nå. Han er ...
er vel en av grunndarene. Geir er jo en sånn som blir litt irritert hvis man ikke har fakta helt riktig. Men jeg tror han er en av grunndarene av selskapet Be Your Best. Ja.
Be Your Best, tror jeg selskapet heter. Men de har jo VR-briller, hvor du kan trene på akkurat det her. Martin Ødgaard har jo brukt dette veldig mye, så det tror jeg har vært en veldig forse for Martin Ødgaard, at han er veldig orientert, og det er jo kanskje det han er aller best på. Så det er jo utrolig spennende å utforske alt det
mentale, og Bodøglimt har jo også brukt mye, kaller det mentalt trening. Ja, vi er jo her på å dykke enda litt mer i idrettspsykologi. Det har vært litt kult å gjøre en egen episode på faktisk. Det verste jeg vet, det er jo når spillerne før kanter bare liksom piffer seg opp. Åh.
Ja, altså liksom, faen nå skal vi ta Rømø. Altså testosteronforberedelser? Ja, fordi sammenlignet med en MMA-utøver, du ser aldri de topp-utøverne. De har et spenningsnivå, men de er balanserte, kalkulerte, og
Har en tilstedeværelse da, som ofte er fraværende hos lagutøvere. Fordi det rett og slett har vært så lite fokus på det. Og det er jo mye mer, altså i kampsport er det jo mye mer fokus på akkurat de tingene der. Vim Hof har jo vært inne hos mange utøvere der i
MMA-miljøet, tror jeg. Han har sagt det hos Joe Logan og sånt, at det er flere kampsportutøver som har fått han til å prøve å kjøre. Pusteteknikker og sånt. Men Emil Mek var her, så sa han at han denget løs på det der trenerapparatet sitt før han skulle i ringen. Ja, det forklarer jo alle tapene. Jeg tror det blir noen flere sjanser for Emil Mek nå snart. Du skal følge opp med. Hva tror du? Har han det som trengs?
Jeg er ikke noen MMA-ekspert, så det kan jeg ikke snakke om ting jeg kan. Men bare fra et lekmann ståsted, når han sier at han driver og denger løs, så har jeg fra et lekmannsperspektiv et inntrykk at han
går inn i buret nesten litt hodeløst. Ja, kanskje. Det er i hvert fall det jeg husker etter han fortalte oss for prematch rutinene hans. Da var det liksom
lekesloss og holde ting i gang i garderoben. Men jeg vet ikke helt på hvor lenge. Han er ufattelig i underholdene. Jeg husker ikke helt hva Jakk og Herman sa der. Han er jo litt annen type enn Emil. Men det er vel bare å spole tilbake til episoden og høre. Men apropos Ødegård, hvordan tror du han kommer til å passe inn i Arsenal? Jeg er veldig usikker, egentlig. Veldig usikker. Jeg tror Spania er en mye bedre liga for ham. Ja.
Jeg tror folk undervurderer veldig hvor fort det går i... Hvis du skal skille nivå her, hva er ulik? Hvordan måler du nivået innenfor fotball? Det har et ord. Det er fotballhandlinger utført i tempo. Jo høyere nivå, jo høyere tempo.
I Premier League er tempo mye høyere. De ekstra orienteringene rekker kanskje ikke. Du må ha en del ting på plass i spillet litt. Særlig defensivt. Det er ikke rom for luksusspillere lenger i Premier League. Det er det for så vidt heller ikke i La Liga. Men de siste tre-fire årene mener jeg at Premier League ...
har et betraktelig høyere nivå enn det La Liga har. Hvis det går tilbake til 2010 til 2015-16, så var La Liga mye høyere. Jeg er veldig usikker på hvordan han vil takle det. Takler du ikke Real Madrid? Real Madrid er en mye større klubb. Hvis du ikke takler å møte Getafe, hvis du ikke takler å møte Grenada, så ...
er det hardere å møte West Ham. - Hvis jeg som en legemann skulle gjette hvor han skulle, så ville jeg tenkt Ajax, ja ja, det høres jo helt riktig ut. - Men der har han vært da, så det er et steg tilbake. - Det er nettopp det, at det karrieremessige kikker inn, at det er turn off å gå tilbake til der du var, at det psykologisk sett blir et steg tilbake. - Jeg tror Kristian har vært inne på
på Serie A. At han burde gå til bunnstriden til Serie A, så du får det nitty gritty. Det har noe med det å gjøre. Når du spiller på et topplag som Real Madrid, så er det visse deler av spillet ditt som du blir mer eksponert mot enn om du spiller for Crotone.
og det er det du får gjennom krotonene Martin Ødgaard trenger i spillet sitt. Interessant. Det som er så kult med Italien nå, det er jo helt på toppen av tabellen, så er det litt sånn som når Manny og Liverpool møtte hverandre nå, så var det en god gammel prestise-vibe og litt sånn sånn
to gamle rivaler som på en måte nå var oppe og hedda igjen, begge to samtidig. Og det er det jo også sånn morsomt nok med AC Milan og Inter, som plutselig ligger i toppen av Italia og får litt sånn der god gammel bravissimo-følelse, når TV2 viste italienske mål helt i oppstarten på 90-tallet, som jeg alltid tok opp av VHS. Serien A er den ligaen jeg koser meg mest med nå. Ja, det er det. Milan...
Inter, Milan, men i tillegg er det mange andre lag som jeg synes spiller skikkelig fin fotball. Roma spiller bra fotball, Napoli spiller bra fotball, Atalanta ikke minst. Hva er greia med Atalanta? Hva har de spist der for å hevde seg helt i toppen av Europa?
Da er vi inne på et ytterpunkt. Det er kanskje det laget som er offensivt mest strukturert, ved siden av Leeds. Leeds og Atalanta har mange fellesnevnere, selv om de spiller på ulike måter. De er veldig offensivt drevet, men de er veldig...
Når du har en spilletropp som er av medium nivå, så tror jeg du er tjent med å ha et veldig drillet lag. Mens når du har en veldig god tropp, så er du kanskje tjent med å ha mer frihet. Atalanta, i likhet med Leeds, det er jo et gjennomdrillet lag.
Hvis du spiller for Leeds eller under Bjelsa, han har 40 øvelser. Alle de 40 øvelsene er du igjennom en uke, og alle de 40 øvelsene er kampspesifikke. Alle øvelsene er gjort i 100% tempo, så du trener på kamp fra du møter opp på mandagsmorgen til du drar igjen søndagskveld og har spilt en kamp.
Det samme er med Atalanta. De har en treningsmetodikk, og samme med Nils Arne Egen i Rosemar. De har en treningsmetodikk hvor du terper, du terper, du terper, du terper, og til slutt spiller du på instinkt, og det er det som er målet. Vi snakket om Martin Ødegård. Det er jo det han ikke har hatt anledning til å gjøre i Real Madrid. Spille seg inn, så du spiller på instinkt.
Og alle gode lag er jo samspilt og spiller på instinkt. Samtidig så ser vi Milan, hvor Jens-Bette Hauge kommer inn. De spiller med mer frihet. Men da er du avhengig av spillere som er veldig alsidige.
Jens-Petter Hauge er en spiller som hvis du analyserer han så vet du akkurat hvor han går. Han tar en finte og så går han innover. Italienere er analytiske og de plukker opp det. Derfor funket det i en kamp eller to, og nå sliter han mer. Han må utvikle mer av typen spillet sitt.
Men de har jo Zlatan, ikke sant? Så du har disse X-faktorene som tipper og kamper igjen. Atalanta har ikke de X-faktorene, men de tar igjen med struktur. Er det noe psykologisk taktisk å lære av Zlatans holdninger og innstilling til spillet i en alder av 39 år? Han spiller jo ikke som Zlatan på Ajax. Det er jo to forskjellige spillere på en måte, men det er jo sånn ...
Hva kan vi dra ut av at han eier italiensk fotball i den alderen han er i, og leverer så konsistent? Har du lest boka hans? Nei. Der er det en sekvens hvor han går fra Ajax til Juventus. Capello sier til Zlatan, «Jeg skal banke Ajax ut av deg».
Stemmer det, sitatet har jeg hørt. Jeg skal banke Ajax ut av det. Og hva mener han med det? Jo, altså her skal vi ikke, vi skal vinne kamper. Og fra den dagen han møtte Capello, så var det det det dreide seg om. Det dreide seg ikke om The Snake, det dreide seg ikke om artistri, det dreide seg om å vinne ball. Når han gjør et spektakulært kung fu-spark,
så er det ikke for å være spektakulær, det er for å vinne kamper. Han gjør what it takes. Så det at han presterer nå, det er jo den mentaliteten. Det vi begynte å snakke om her om barn, du må ha gode trenere, du må ha anledning til å kunne spille fotball hele året, men du må elske å spille fotball.
Det gjør jo Zlatan. Han elsker å spille fotball. Det er alt for mange fotballspillere som går livredde på trening, som går livredde ut i kamp, sliter mentalt, som aldri burde ha spilt fotball. Og det er trist. Så tilbake til spørsmålet ditt. Du må bare lære å elske det, og så må du lære å elske det og være en vinner. Ja.
Så nå er det veldig mange menn på vår alder som sier at jeg kunne ha vært. Nei, du kunne aldri ha vært. Det er godt når du er god i fotball, men du er en taper som i så fall kaster bort talentet ditt. Er det sånn typisk månedgreie om jeg bare hadde satsa samtalen? Er det en klassisk garderobepreik? Ja. Har du gjort det tanken selv da? Hvis jeg hadde blitt med delhag? Nei. Jeg har
Jeg spiller også fotball på vinterstid. Jeg ble dribblet av Johan Golden. Det var vondt. Nei, jeg synes det var greit. Jeg har jo ikke det. Jeg skjønte ganske tidlig at jeg synes det er gøy å spille fotball, men jeg eier ikke det. Jeg vinner skallen. Faren min for eksempel er jo drit...
Ikke skuffa meg, det vil jeg ikke si. Nå er det sånn at, Frode, du kunne ha gjort det bedre innenfor. Du kunne ha startet et fotballblad. Hva gjør du nå, Frode? Jeg har startet et fotballblad. Er det noen penger i dag? Ikke noe særlig, sier jeg. Idiot. Jeg har aldri hatt den prestasjonsgreia. Jeg har aldri...
blitt så imponert av folk som har, folk har sånne store stjerner på, jeg har aldri hatt det heller, altså jeg var veldig fan av Socrates, men det var mer sånn stilstudie, ikke fordi han vant noe, han vant jo aldri noe, men likevel så er han mitt største idol, han sto for noe og
Hva tror du om farsrollen da? Jeg har gjort en stor tanke om det, hva påvirkningsgraden og viktigheten av farsrollen i idretten på... Du leser jo utrolig mange historier om
om fedre som følger sønne sine fra dag én til de superstjerner, og så er det også en helt annen vanligere helteoppskrift, hvis vi skal ha et arketypisk verks, at på et eller annet tidspunkt i livet, så slipper man sin far som mentor og finner en annen mentor ute i verden, og vokser fra røttene dine og går ut i verden på egen hånd. Martin, hadde du nok aldri vært Real Madrid-spiller, hadde det ikke vært for faren sin.
og moren sin, som har stilt opp, følt opp, gitt gode instruksjoner, tærpa, og så videre. Men baksiden er jo de som presser barna sine til noe de ikke har lyst til i det hele tatt. Jeg har jo vært i den samme situasjonen selv med eldste datteren min, som er presset til å spille håndball kjempelenge.
Jeg trodde oppriktig at dette var bra for deg, helt til jeg som 13-åring bare sa «Pappa, eneste jeg vil er å gå på chili-thing».
Og så, ok da, greit. Men jeg trodde oppriktig at, for meg som far, så er det viktig at barna holder på med idrett, og særlig lageidrett, fordi du liksom lærer å omgås andre mennesker, og det er noe med den garderobekulturen som er veldig fin. Helt klart. Og
Men så slapp jeg av løst da. Det er jo cheerleading, og så bare liksom smilte jeg og smilte enda. Nå er jeg Europamester eller verdensmester. Ja, kult. Ja.
Det er jo litt det å speile sin egen barndom over, og sin egen på en måte lykke og gode historier over på barna, og tenker at det er på automatisk noe de også bør foroppleve, så kommer jo kanskje i de aller fleste tilfeller fra et godt sted, som jeg tenker også, om det er fotball, håndball eller hva det er, så lenge de som er lagidrett, så får de gleden av å kunne dra på turer og overnattingsgreier og alt mulig sånn.
så er det ikke sikkert det er det datteren min vil. Men jeg sitter jo med alle på en måte. Så prøver du ikke å si det. Det var en tankevekke for meg i hvert fall. Jeg ble jo ung far, så
Jeg har tilgitt meg selv at jeg gjorde noe tabber første runde. Så det er litt bedre for hver runde. Det er super interessant. Det er noen podcaster, men jeg husker ikke navnet på noen av de her. Hvorfor blir vi som vi blir? Typ psykologer og forskere og alt mulig. En som, hva heter han? William...
Ikke William Defoe, men William et eller annet. Jeg skal prøve å finne ut av det og legge det i kommentarfeltet som vanlig. Han mente at han var jo en psykolog bakgrunn, og forsket mye på det med barn og oppvekst og foreldrenes, hvor mye påvirkning har vi på barna, hvor de ender opp og hva de blir. Han mente at det var ekstremt overdrevet hvor mye vi egentlig styrer barna sine forhold
hva de ender opp med å bli, at vi har veldig liten påvirkning på det. Han hadde gått over en modus på at han bare var med på reisen, for han følte ikke at han kunne påvirke barnet sitt til å bli den den skulle bli, for han mente at bevisene var så klare på at gjennom tvillingsstudier og litt sånn forskjellig sånn. Jeg kan være litt enig, men de har også gjort masse studier på epigenetikk, hvor adoptivbarn for eksempel begynner å adoptere barn
arvlige sykdommer hos sine adoptivforeldre. Så det er jo mye forskjellig. Men jeg tror barn finner seg selv uansett. Det å styre barn er jo en ting, men det å ødelegge barn, det er ganske lett. Så jeg er mer opptatt av det, at jeg ikke skal ødelegge dem, enn nødvendigvis styre dem.
Det er ikke noe definitiv svar på det, for du kan alltid nudge barn også. Det er det som er så interessant, på en måte nudge de inn i interesser som de er skeptiske til, men som de kan bli forelsket i også. Det er en balansegang der du kan introdusere dem. Det er kanskje litt sånn å nøkkele og prøve å introdusere dem, eksponere dem for alle muligheter, og la dem selv bestemme hva som er mest tiltalende. Ja.
Men samtidig så er det... Hva skal vi si? Jeg har jo mange barn, men alle er jo forskjellige. Noen er ryddige, noen er rotete, noen liker ikke å pynte seg, noen... For eksempel hun...
neste eldste datteren min som har holdt brasiliansk, hun kunne ikke lese hva han går i. Nå har du gått i min gråe joggebukse i snart to uker, du skal ikke bytte den, du må kaste deg inn i. Og så hun som er litt yngre, hun må dusje hver dag. Det er rart hvor forskjellige de er. Det er
Sånn her på tampen her, det er jo et idrettspsykologisk case, for det her er jo sånn jeg har lyst til å gjøre enda mer av i en større episode, er jo Tiger Woods og Federer-casene, som jeg har satt opp på åtte morgoner. For Tiger Woods fikk en golfkøl i hånda da han var to år, og terpa, og det er det han skulle bli, og bli verdens beste golfspiller. Mens Federer,
var jo en allsidig fyr som drev med masse forskjellige idretter. - Framtiden var 16, ja. - Framtiden var 16, ja. Og endte vel opp med at det var tennis som sakte musikker ble, var der han så han var best, eller på en måte, jeg vet ikke helt hva som var utslagsgivende der. - Nei, det jeg tenker om det, det er jo to helt ulike idretter da. Som fotballspiller for eksempel, tror jeg du er veldig tjent med å ha ulik eksponering da. Ishockey for eksempel. - Yes.
Kjempeviktig. Håndball, veldig undervurdert idrett, sånn motorisk. Så jo mer, jo bedre. Absolutt. Odd Iversen for eksempel, de gamle fotballheltene, de spilte jo fotball på sommeren, og så spilte de håndball eller ishockey, eller gikk på ski på vinteren. Og så alle disse våningaheltene,
gjorde det samme, spilte hockey og hengaren har vel NM-mesterskap i både hockey og håndball og fotball. Men det viktigste er jo at, altså kona mi da, hun er jo gammel håndballspiller. Hun har spilt i Nordstrand og faren hennes igjen.
var jo toppspiller for både Vålenga og Lillestrøm, og har vel noen landskamper i tillegg. Så de var jo veldig opptatt av ballspill som lek. Men så jeg kom jo inn i dette som, «Fan, kan ikke noen bli gode? Skal vi terpe litt?» Det jeg har tolket ut av min kone og svigefaren, det er at de har leka seg til toppen i hver sin idrett. – Mm.
Så lek er veldig undervurdert. Tilbake til Kristiania Ballklubb. Jeg bruker mye av de tankene jeg har lært av folk jeg har intervjuet. Det er et par sånne ting som går igjen
om igjen og om igjen, som er veldig viktig. Det er jo dette med lek og trivsel, og ikke spissing, men det å skape et mestringsnivå, det er det viktigste. At alle går for en trening med smil rundt munnen, og har lært noe. Det høres nesten ut som et SV-kampprogram, men det er utrolig viktig.
- Jeg er helt enig med det. Jeg tror også det er fort gjort å forelske seg i caser som Tiger Woods, og at man kan gå i fella og kjøre barnet sine så hardt fordi man har så stolt tro på at de skal enten bli en bedre versjon av deg selv, som var veldig close to bli nå, eller noe sånt.
Så er det å kaste alle eggene i en kurv. Det er jo det sosiale gleden, møte mange flere forskjellige mennesker. Du får trent kroppen i noen alder på en helt forskjellig måte for å ha masse idretter, og du får bli eksponert for kanskje den idretten du blir aller beste i hvis du skulle ta det steget, og det er jo ...
Det er jo ikke gitt det at du skal treffe på den ene du satser på hvis du er helt innbytt på at gutten din skal bli alpinist. Det viktigste er at det kommer seg helskinnet gjennom barndommen. Det jeg var inne på med å ødelegge barn, vi snakket litt om ytterpunkter i politikken. Når jeg vokste opp var det i Oslo
Selv om jeg ikke vokste opp i Oslo sentralt, så var jeg mye sammen med såkalte blitsere. Jeg tilhørte nok aldri blitsemiljø, men jeg var venner med veldig mange som var der. Jeg følte litt på det nasimiljøet i Oslo. Og
Etter hvert så liksom ikke bli kjent med dem, men begynte å vite hvem disse menneskene var da. Så var det et par sånne ting som gikk igjen. Ofte skilte foreldre, ikke fulgt opp i barndommen, men
flakka rundt omkring, enkle å ta inn. Og så kom det jo en ny bølge med IS og islamisme og profetens umma i Oslo og Gamlebyen. Jeg trente jo BJJ også litt i det samme miljøet, og heller ikke
så dette miljøet litt fra halvavstand, og hadde en del venner som var løslig, ikke med i det miljøet, men i og med at de var muslimer, så hadde de også kjennskap til de menneskene. Når du også ble kjent med de menneskene, så var det akkurat de samme tingene som gikk igjen hos disse nazistene. Ofte skilte foreldre ut,
Unger som har gått for klut og kaldt vann. Ikke at det er noen unnskyldning, men det er en oppskrift på å ødelegge barn. Så har du jo Bering Breivik igjen senere. Når man snakker om ytterpunkter i politikken, alt som har med ismer og sånt, det er nesten det samme. Det er samme oppskrift. Ja.
Det er sånn at hvis man havner i en skilsmissesituasjon, så er det jo det der med å i hvert fall gjøre sitt ytterste for at ungene får en smut overgang på det. Det er nok andres nå, tror jeg. Det er statistikk på at barn av skilteforeldre, de er jo på en måte også...
visse statistikker mot seg på hvordan det går videre i livet. Men det å være skiltbarn på 70-80-tallet, når vi vokste opp, er noe helt annerledes enn det det er i dag, tror jeg. Man har jo...
Det er sjelden ene foreldre er helt ute i bildet. Det var ofte tilfelle hos disse nazistene og disse islamistene.
selv om det er et... Når jeg sier at det er mange av dem, så er det ikke sånn at jeg mener at alle bare kommer fra skiltet, bare for å undersøke det. Men det er et signifikant antall. Og er ikke det også en sånn som du ser både i USA og i England i
overalt er det her mangel på en farsfigur og tilhører jeg et ønske etter å tilhøre noe så det er bedre å heie på et fotballlag heie på fotballlaget ja, vi bykker for meg tre timer her, Frode du som ikke er noe glad i å prate, det er jo imponerende da
- Ja, det gikk fort. - Bare å si til forsvar. - Fotball er jo greit å snakke om. - Vi synes vi har vært over ganske mye bra her. - Ja, bra. - Masse notater her, jeg tror vi har nesten vært igjennom alt sammen her, bortsett fra Solbakken.
Da kan vi bare henvise til fotball-TVs prat med Ståle. En særlig eksklusiv prat således. Var Ståle Solbakken du snakket om? Ja, det var kanskje greit å presisere at Ståle Solbakken har vi ikke vært innom. Nei, kjernekar. Hva fikk du ut av han hos dere da?
Mye tanker om hvordan han tenker rundt landslaget. Jeg har intervjuet han tidligere, to ganger. Så hele den der Curlin-Woolerhampton-pakka, den har jeg vært gjennom tidligere. Mye rundt tankene om eksitten i FCK og...
og landslaget. Ja, for exiten, det var jo på en måte, var nok, var nok. Fikk han sparken, eller bare gikk man til hvert sitt der? Nei, han fikk sparken, ja. Det er han jo klystallklar på. Ok. Det handler jo sikkert litt om penger oppgjør og sånt også, men det er jo veldig kjedelig med noe gjort. Jeg synes det er så trist, det er trist med fotball, med fotballtrenere som har betytt så mye for klubber i så mange år, og skapt så mye, og så ender det
oppmatt status spark. Særlig han som bygde hele butikken. Ja, det kommer vel noen bøker på det der etter hvert, men først landslagseventyret da. Nå må det vel gå. Er ikke det alle tenker nå? Ja, det er vel det.
Vi får jo ikke noen bedre fotballspillere for det. Nei. Men det er jo bra stall der. Andre har bra staller, de også. Ja, det er jo sant det. Du er nøkteren der. Du har gått i samme fellet som tidligere. Nei. Man må jo være drulig. Ikke har vi forsvarsspillere. Nå har vi vår beste høyre bekk på et sykehus i Tyrkia. Vi har spisser. Ja.
Det er vel det vi har. Hva har Solbakken trodde på at vi kommer til noen mesterskaper nå? De er målet. Det skulle ikke være mange, men hvor fort? Jeg tror han er en vinner-skalle, og han er fotballpunch, så han går for dette her. Det blir fyret i teltet. Skulle det vært reality-team? Skulle det vært noe sånn som Tottenham gjør med landslaget nå? Det hadde vært reality-tv på høyt nivå?
Kunne vært. Det er kanskje kjedelig, jeg vet ikke. Det er jo ikke så ofte de møtes, så det er ikke den dag-til-dag-greia med Tottenham. Nei, det er ikke det. Har du sett det, eller? Ja. Ja, alle sammen? Ja. Bra TV? I hvert fall veldig kalkulert av Mourinho. Kalkulert? Ja, han vet at han er på TV. Men jeg elsker de snippetsene jeg har sett av det, og hvor han har sånne speeches og...
til spillerne sine. De synes jeg er dødsbra. Han er jo en rå fyr. Ja, imponert. Jeg liker han. Jeg liker også han. Jeg var veldig sansen for han med årene. Hvem er favoritttrenerne dine? Det har jeg aldri tenkt over. Det har jeg faktisk aldri reflektert over. Det blir jo fort opp man blir nostalgisk til da Liverpool var på sitt beste. Ja.
88-89, Kenny Daglish. Det blir jo litt sånn, jeg vet jo ikke hvor godt, hvor god manager han var, kontra senere og sånt. Det er mer sånn beundringsverdig. Det jeg kommer til å fortelle barnebarn er Nils Arne Eggen. Bare sånn var det sinnssykt det Rosborg drev med på
Apropos zoneforsvar, en som spiller utdraget mannsmarkering i Premier League nå, det er jo Leeds og min favoritttrener Marcelo Bielsa. Han er det utrolig mye prat om og podcaster og analyser og hyllester. Du har jo nevnt han flere ganger i dag, og han står jo typisk for en filosofi som er jo
Helt særlig, nå er hun en helt bunder av trenernes trener-type, eller? Ja, det er akkurat det han er. Han er trenernes trener. Og det er fordi han er så ekstrem i alt han gjør. Både med tanke på forberedelser, treningsmetodikk, spillestil og logistikk.
Hvor mange trenere sier jo, jeg trenger ikke ny spillere. Jeg er fornøyd med de Lee Tu spillere jeg har. Er det en inspirasjonskilde og figur for deg, eller er det det du gjør?
Ikke i mitt eget trenevirke, det er mer fascinasjon. Det er veldig få sannheter i fotball om at ballbesittende fotball er bedre enn direkte fotball, og så videre. Men det er en sannhet fra et taktisk ståsted som er veldig dokumentert, og det er at zoneforsvar er mer effektivt enn mannsmarkering. Det er
Noen kan sikkert arrestere meg, men det er det eneste. Fra et forskningsperspektiv, man har klart å... Forskningen endrer seg jo hele tiden, men på akkurat det punktet der, så er man ganske... Hva skal vi si? Samkjørte. Bare drillo i løpet av hans virke, som endrer jo måten han snakker på. For eksempel fra at...
Vi er opptatt av breakdowns og avslutte angrep etter tre trekk. Så fant forskningen ut at det var ikke noe sammenheng mellom skåringer og antall trekk. Men det det var en sammenheng med, det var at de tre første trekkene gikk fremover. Da begynte den å snakke om fremover etter fotball. Ja.
Så ting er jo alltid i endring. Han måtte alltid kommentere når han var ekspertkommentator på TV2 og NRK. Hvis det var noe unødvendig bakoverpassninger, det var jo alltid sløseri. Og det mener jo han, men det er jo ikke en sannhet. Fordi hvis du spør
et lag som spiller veldig ballbesittende fotball, som har ballen veldig ofte på motstanders baneholddel, så dreier det som å spille støttepassninger eller sideveis om risiko. For du vet at det farligste i form av å slippe inn mål, det er jo å få kontering på fotball.
på dine egne konteringene når du spiller ballen fremover. Og du som har spilt cageball vet jo ofte det. - Skal vi akkurat si det? - Det laget som alltid legger seg bak og bare er der og vinner alltid. Spiller de 3 mot 3? - Spiller 4 mot 4. - Hvis du har tre med en plugg bak deg så er det umulig å score, men du får en kontering.
Så det er jo risikoforståelse, altså du spiller bare den, de vil jo hevde at det å bare spille den ballen fremover når du er 100% sikker på at den når en medspiller i bakrommet, eller i mellomrom. Det er interessant det der, jeg har spilt cagefotball i 15 år, to ganger i uka, så kan man ligge sammen til hvor mange nøkter det blir, og så...
Jeg er jo ikke blant de beste spillerne, men jeg spiller jo ekstremt på rutine, og på system 1 tenker jeg jo ikke. Så jeg vet jo hvor du skal stå, hvor du skal plukke ballen, hvor du skal sløse kreften og sånt. Og da er det jo alltid sånn der...
Du spiller med Morten Dram? Ja. Han er enkel å ta ut. Jeg bare går kroppen på ham. Jeg hører dere to har litt sånn der fotballbiff. Har vi det? Jeg tror han nevnte deg da han var her også. Eller var det noe som dere to hadde hatt en sånn duell eller et eller annet på en måte dribbla? Jeg husker ikke hva det var.
at han hadde blitt dribblet av deg, eller noe sånt, at det var en skuffelse, eller noe sånt, jeg husker ikke. Kanskje var Carlsen som sladde deg opp på noe der? Jeg husker faen ikke. Det var et eller annet, når du sa det nå. Jeg har aldri dribblet Morten Ramm. Du har aldri dribblet han? Nei, nei, nei. Altså, jeg har ikke dribblet Johan Golden en gang. Så, nei, aldri. Men, jeg var flink. Men Ramm er en fin fotballspiller, altså. Han er det, men han er litt som Jens-Bette Hauge, du vet at han alltid går til ene siden. Ja.
Men det som er morsomt er at Carlsen har jo også vært med på cage-en innimellom. Og han blir litt sur når han leverer litt. Man finner sine rivaler. På enhver arena så finner man alltid en rival som er like god som en selv, eller som man prøver å samlinge seg med. Ja.
Og der er det sånn, han blir forbanna hvis han er litt dårligere enn Ramp og Kajsen, så går det litt innpå. Jeg er jo gammel keeper da, så jeg er jo egentlig ikke utspiller. Så jeg er bare med å spille for trimmens skyld. Taktisk da, hvis du har lyst til å høre, sånn fire mot fire, vi har spilt mot den, det er ganske mange år siden, om vi ser hvordan andre Kajslag spiller, de fleste spiller 1-3 da.
For jeg tror folk tenker det er veldig logisk å ha en sweeper bak der, en sikkerhet at hvis du skal skyte, så må du forbi en spiller og en bakerste spiller. Men for dere som hører på, han kan ikke ta ballen med hendene. Det er, skal vi si, mål som er brede som et håndballmål, men lavt som et hockeymål, kanskje. Det går til hofta. Så bakerste mann kan ikke ta med hendene, men det er...
Ja, og da er det jo gjerne sånn at vi spiller jo vår fotball med at vi kjører mann-mann konstant. Og har funnet ut at det er den desidert mest effektive måten å spille cage på. Mens 1-3 er jo litt mer sonet av seg. Og det er jo sånn, de gangene man møter et lag som på en måte får til å spille 1-3,
og man ikke har god nok spillrett å spille fire frie folk da som da pleier man ofte å tape mot det der laget som da en av de sånn villeste som har vært på det det er storebroren til Morten Berre Øyvind Berre, han sto bare bak der og sweepet av alle cageene og løp opp og golla en gammel skjærlegende en gammel skjærlegende og Kristian Berre har vært med og Morten Berre har vært med så det har vært mye berrer innom der
Men det mest effektive har vi funnet ut til alle dere cage-spillere der ute, hvis det er for hevenivået, så er vi ganske sikre på at to bak og to foran og følge mann er i hvert fall det beste, for du blir alltid overtall når du spiller mot 3-1. Så du kan alltid finne folk å spille til, og så skal du vinne cage hvis du møter et slikt lag som spiller med sweeper i forhold til mann-mann. Så det er innsidig informasjon der.
Jeg får bli siste ord. Nå er jeg tisset. Ja, nå holder jeg på å tisse på meg. Tusen takk for praten. Bare hyggelig. Lykke til med, vi må jo pitche fotball-TV. Gå inn på fotball-TV, sounder opp. Mye bra der. 4.99 for et år. 4.99, er det noen kampanjer nå? Er det noen kodeord? Nei. Brian er ikke der. Det er ingen kodeord, ingen kampanjer. Takk for praten. Snakkes på.