Jeg er veldig ofte døgn da. Det er jeg veldig ofte. Ja, det kan jeg også finne på å gjøre. Jeg tror det har en effekt jo altså. Veldig bra. Gi ro altså, gi ro. Jeg tenker at det får vekk litt kreftceller. Gi ro, gi ro. Jeg blir rastløs. Du blir rolig, jeg blir rastløs. Ja, men jeg spørs hva? Jeg må gjøre noe. Ja, jeg vil gjøre noe, men når du går på femte og sjette dagen, bare på vann, har du prøvd det? Nei.
Jo, jo. Bare på vann i fem-sixt dager? Da blir det at jeg senker tempo. Jeg greier ikke å lese, jeg greier ikke å konsentrere meg. Jeg klarer det hvis jeg ligger.
Jeg tror hvis jeg skulle kunne sitte på tv-serier og bare gå turer, så tror jeg jeg skulle holdt jævla lenge. Jeg orker ikke det. Nei, bare drepe tid. Det er ikke noe gøy det gjelder. Nei, jeg liker jo ikke det. Ok. Fra drepe tid og fasting til det mest naturlige avgangen, norske utedor. Og første spørsmålet hele Norge stiller seg da er hvor, vi må jo ta opp coveret her. Hvordan kom man på å skrive en ganske tjukk bok om norske utedor?
Det er ikke min idé, det er Roar Vingerskjold fra Trysil. Du ser navnet han står der. Han lurte på om jeg ville være med og lage en bok om utedorer, og det sa jeg så klart til. Roar er jo lidenskapelig opptatt av utedorer. Det er han som hadde ideen, og han er utedoreksperten i utgangspunktet. Jeg skrev, og han hadde ideen, og tok masse bilder og samlet stoff. Han snakker med Tore Rønne om utedorer, og de hadde hatt en oversikt i Trysil,
Over Utendor i Trysil laget jeg heft om det, så han hadde da en plan om å lage en bok om Utendor, så det passet bra, og jeg kjente den fra før, så det var skikkelig bra samverd. Men det må jo være en bok som har gjort deg litt mer kjent som forfatter, for dette her er jo helt utenpå alt det andre du har holdt på med.
Ja, det er trygt i 2.300. Det er moro, så det har vært en liten bestseller. Hva er det blant de bestsellene? Femmela er trygt i 5.300. Men utdoboka vil kanskje bli trygt enda mer senere, for den går ikke ut på dato fort. Hvis du ser på omslaget der, så er det artig, for jeg husker vi holdt et foredrag oppe i Nannestad,
Og så ble jeg hentet på guidemål, for jeg har jo førerkort på en ikke noe bil. Så ble jeg hentet av en dame oppi der, og så lurte hun på hva jeg drev med. Jo, jeg skrev en bok om utedors. Og jeg har et fint bilde av en utedor på mobilen, sa hun da. Så viste hun den, og det var det bildet der. Det er jo dritfint, som jeg sier. Det er fra Vestlandet. Så hun sendte det bildet, og så tok jeg meg ned til forlaget, eller sendte det til Lylendal, og så sa hun at det er jo perfekt, det bildet der. Hvis du ser på baksida ...
Så var jeg da og snakket med noen i nabolaget, og en dame som var på besøk hos naboen, og hun hadde tatt et bilde i Nordmarka,
Så folk i dag, fordi det finnes smarttelefoner og sånn, så kan folk ta bilder av sånne ting. Så det var lettere å få tak i bilder enn det ville vært for eksempel for 20-30 år siden. For det er ikke så mye tekst. Boka er over 200 sider, men det er en god del tekst, men det er også mye bilder. Det er veldig mye som kan illustreres med bilder i en bok om Utedård.
For det er jo egentlig Norges historien sett gjennom utedoen, altså. Eller du kan si Norges historien sett gjennom et dohøl. Hvor i alle dager begynner man på tidsaksene her, da? Det begynner jo alltid i Midtøsten. I Midtøsten? For det var jo vannklosset. Norsk utedor er jo om Norge, først og fremst. Men det begynner jo da med, de første vannklossettene var i Midtøsten for 3-4 tusen år siden, kanskje i Pakistan og sånn også. Og så kommer vi på det norske da,
hvor det er doer fra 1300-tallet som fortsatt finnes. I Bergen for eksempel var det egne moseplukkere, for der brukte de moser til å tørke seg med. Vi har regnet at i Bergen i den tiden der, så var det cirka behov for 18 tonn mose i året. Da var det folk som gikk rundt opp på fjellet og plukket mose som folk brukte som dopapir. Det tørka det også. Ja, for det er undersøkt gamle doer på bryggene i Bergen. Da finner vi hva folk spiste. De finne at de spiste fiken for eksempel, for da kom det båter fra Tyrkia for eksempel opp til Bergen.
Og så spiste folk det, og så dreit de, og så ligger det sånne fikenfrø i dassene. Og så finner du sånne gamle menstruasjonsspinn, for damer menstruerte jo da også. Men det var altså mose som var brukt som dopapir.
Og så er det en sånn rar historie fra Tyskland, hvor det var en sånn stor do under et slott, hvor flere hundre adelsmenn og kvinner danset på det slottet, og så røk gulvet, så var det mange som druknet i kloakken. En sånn supermøkk, det er verdens største dolykke, den som omtalt her.
Det har skjedd mye rart. Gustav Vasa for eksempel, den svenske kongen, som Vasaloppet er stiftet til minne om, han rømte fra Sverige mot Norge, og han var i et hus der, og han rømte gjennom dassen,
og stakk av, og kom seg unna og overlevde ved å stikke gjennom en dass. For det er mange historier om folk som er i fanger i slott nede i Europa, og for så vidt i Norge også, så rømler de en do, for det er en celle på et slott eller et hus, så er det en dass, et høl i bakken, som kryper gjennom der. Så det er ikke bare tull, det er sant. Det begynner der, og så jobber boka seg oppover i tida. Og i byene var det noe som et nattmenn. Det
Det var menn som jobbet om natta, for i begynnelsen var det dasser, og dassene ble tømte om natta.
Og da var det sånn at nattmenn, det var en uærlig jobb, sosialt uærlig, for hvis du da tømte doer, så var du smittet av den sosiale uærligheten som jobben innebar, for det var en møkka jobb. Og det var ofte tatere som gjorde den jobben, for de var jo da sett på som utskudd. De levde utenfor storsamfunnet, og i Oslo var det noe som heter nattmannshauen, det var overfor Bislett her, der var det et hus hvor nattmannen bodde, hvor nattmannen tømte dritten av. Og de gikk rundt med sånne vogner om natta i byen, og tømte doene.
i hovedstaden, det var i Oslo, det var i Trondheim, det var i Stavanger og sånn, flere byer, og det gikk i arv da fra far til sønn, og kona var fru nattmann, og ungene var nattmannsunger. Så det er eksempel da på hvis du, for eksempel noen hadde kjøpt fisk da av nattmannen, og da ble de smittet av den uærligheten, så da måtte de vaske huset sitt da. Det stod et eksempel på en nattmann i Trondheim som het Ole Olsen, han døde på slutten av 1700-tallet, så døde han,
Da var det ingen som ville begrave han, for det var nattmann. For da var de blitt smittet av uærligheten. Det var likebærelauge, det var eget likebærelauge i Trondheim. Og de nekta å bære ham, for da ble de smittet av uærligheten. Da prøvde de å få noen fra Kristiania som kom opp, og det nekta de også. Ingen fra Kristiania ville komme opp fra Hefra til Trondheim.
Trondheim for å begrave han så det endte med at de først måtte helt ned til København for Norge var i union med Danmark da, fram til 1814 så måtte de ned og finne noen fanger da, i København så måtte det tuktes da til å dra opp til Trondheim og det var lenge før Bjørn Sjås åpnet flyruttet mellom Køben og Trondheim så det gikk altså et halvt år fra de fangene kom da, fra Køben til de var i Trondheim for å begrave han stakkard og da var kona død i mellomtida
Så da hadde vi, det lå vi råttene i huset da, og så ille var det da, men det var fordommer da mot nattmannen. De lå og råttene i huset sitt til liksom, det kom noen fra Danmark til å begrave det. Og da hadde det gått mange måneder altså. Å fy faen, tenkte jeg det? Helt jævlig, og da, og sånn var det med fordommer i Europa mot uvisse uærlige yrker, men så skjedde noe i den franske revolusjonen i
17-80, og da forsvant gradvis de her fordommene, og da vet du at det oppstod et system i Oslo, eller Kristianas med pudrett, og det var et system fra Frankrike med pudrett, det er vel noe sånn navn, fransk navn på sånne ting, og det ble kalt pudritt da. Det betyr at folk i Oslo, de samlet opp møkka, og så ble møkka fraktet ut av byen, for eksempel opp til Rillestrøm, eller til Å, og sendt til Asker, og så ble det laget kompost da.
Og den store pudrettkongen hadde et missel etter etternavn, men han ble ganske pengerik, men han ble ikke så sosial akseptert, fordi han hadde kjent penger på møkk. Så Fiffen i Oslo, de godtok ikke en som hadde kjent pengene sine på møkk, så mye som de ville gjort hvis han hadde kjent penger på noe annet. Stakk av, det snakker om å være en del av en under, under, underklasse, under alle andre. Og den jobben der går rundt på nettene, og så
Du må jo bli immun for den stanken der på et eller annet vis. Tenk deg da Oslo for eksempel på 16-tallet, det var kanskje noen lys i gaten. Ja, det også. Det var mørkt, det var trangt. Nattmannene hadde også ansvar for å fjerne lik fra gatene, for det var mange katter og bicher og hester som døde. Så hvis det lå for eksempel en død hest da,
så var det da nattmannen som skulle fjerne den, for hesten ble ansett som et hellig dyr. Du kunne ikke spise hest da. Da måtte hesten flås, de ble kalt merraflåre. De som flåde hester var merraflåre, altså merre da. Og de fjernet da alle døde dyr, så nattmannen han var da
Det hendte at han også faktisk hadde med bødelen å gjøre. Han kunne enten være i bødelen eller ha med bødelen å gjøre. At de gjorde begge jobbene av bødelen, og nattmann kunne være sammen, men ikke alltid. Så det var en fæl jobb. Men det er litt skjønt da.
som er norsk prest fra 1817 til 1875, vokste opp i Farsund. Han studerte da forholdene i Norge, mange forhold i Norge på 1840-50-60-tallet, og skrev bøker om det, rapporter, og han studerte også doforhold i Norge. Kom opp til Gubbrandstaden, opp i Lom, så var det da fem tusen innbyggere og cirka ti dasser.
Altså ti dasser på fem tusen innbyggere, så folk dreit jo hvor det var, og mange hadde det de kalte på Sørland et gangtunn, hvor de hadde samlet sammen menneskemøk, eller dyremøk, og mange brukte ikke menneskemøk som gjørsel på det de dyrka til mat, de kunne bruke det som gjørsel på gras, men ikke til mat, så det het seg at de ikke skulle bruke...
som gjørsel, for de hadde jo lært at det kanskje ikke var bra. Men møkka ble utnyttet, og det var ikke noe papir. De brukte kongelig, brukte gras, brukte mose. Så det var noe som alle måtte gjøre, men det var ikke så mange norske galer før 1850 som hadde do, men vi hører at det var noen allikevel. Det variert litt i ulike strøk av landet, så det skriver skjønt om i bøkene sine at ...
i en bygd kunne mange ha doer, og i andre bygder var det kanskje ingen. Det variert altså. Men hva var den grunnen til at de ble satt opp i utgangspunktet da, som på det helt basiske nivået? For det var vel...
Spørsmålet, hva gjorde man? Hva var alminnelig å gjøre rett før man satte opp doer? Var det bare å gå og dra seg til et tre? Bak huset. Var det faste steder, eller gikk man bare ut i naturen? Faste steder, og oftest gikk jo folk til gjørselbinger, det er dyremøkker da, eller der de kastet søppel.
hvis det var noen sånn avfall. Og det var grunnen til at det var nattmenn i byene, for der bodde folk tettere. Hvis du bor på landsbyen, Norge er et land med lite folk, med spredt bosetting. Hvis du bor tett, sånn som i byer, så må du ha orden på dette her. Så i byene var det et problem, at det lukta noe jævlig. Hvis vi hadde dratt inn i en by, i 1660-ra i Oslo for eksempel, eller Bergen, det ville synes lukta veldig vondt. Lukta kumøk.
Lukta menneskemøkk, lukta urin, folk pissa og dreit overalt kanskje, så det var et problem også i store byer med at de måtte ha et system, og da er jo England, de ledet jo an, det var verdens mektigste nasjon på 1800-tallet, imperialistisk makt, som hadde masse kolonier. De fikk jo håndgravd et kloaksystem da i 1850-årene,
De håndgravde mange kilometer, altså mannfolk som drev under bakken og håndgravde. Så der kom det jo papir, dopapiret og vannflosset, det kom fra England. Det første dopapiret var vel kanskje amerikansk, det begynte i Dorule kanskje i 1850, men dopapiret som vi kjenner til er kinesisk. Keiseren hadde jo da
masse helskerinner og masse folk på hoffet der. De lagde altså dopapir allerede på 1300-tallet i Kina, kanskje før det også. Men det var mange tusen meter i året da. Det var sånn en lirig flak, dopapirflak. Det med rull kom på 1850-tallet. Eller papir da. Det var en slags...
Det solgte ikke noe særlig i begynnelsen, for folk hadde ikke råd. Men vannklosset er engelsk, og det kom til Norge da. Det første vannklosset i Norge var på skibladen på båten. Det var på Damedon der. Den første private vannklosseten var familien Andresen, de som da eide Tidemannstofotobak. Forfeder til de som har ferdig i dag. De var en rik familie kristianer, og de hadde vannklosset allerede på 1850-tallet, som det første i Norge.
Og det første hotellet var vel Hotel Grand på Karl Johan. Der var det vannklossett, og folk kom da dit for å se på, for å trekke opp det. Det var en stor attraksjon. Det var vannklossett, og det var særlig engelske damer da, som var vant til vannklossett i England, som var her som turister. De ville ha vannklossett da. Men det var ikke mange i Norge som hadde vannklossett før 1970.
For 1900. V er jo vannklossett. Det er navnet, for det er masse navn på dette her. Das er jo da Das Hausen, det lille huset. Det er tysk. Donhaus, ja, litt hus. Det er utlandsk opphav. Det heter jo lokum. Det heter privat. Det er driteren, versluse, littluse. Ja, det er så mange navn også. Og så vi vet det at i boka så skriver vi om alle sånne ting. Og det med papir da.
Det er jo en skikk med at kongen i Norge hang på veggen på do, ute i doen. Og det kom jo det at prins Karl, han ble jo kong av Norge i 1905, han kom fra Danmark og het kong Haakon den 7. her. Han het jo egentlig prins Karl og var dansk, og kona var engelsk. Krumpis Olav hadde jo slektinger i England og Danmark. De kongene gifta seg med hverandre. Det var sånn at ofte stod det bilder av kongen i ukeblad og dronninga
og folk tørket seg med ukeblad, og da lå ukeblad på do, sånn at de kunne lese det og tørke seg med. Men de ville ikke tørke seg med kongen, for det var jo å spotte monarkiet, så de hang da bildet av kongen på dassveggen. Sånn oppstod skikken i Norge etter 1905, med at det var bildet av kongepar eller krompisen. Det er vi sånn i Sverige, i deler av Sverige i hvert fall, som grenser mot Norge, at den svenske kongen henger på do, har jeg hørt av svensker.
Så det er ikke en særnorskikk, men sikkert da de landene som har det, må jo ha konge. Men i hvert fall så hører vi også ganske tidlig at det er forskjell på gutter, jenter og doer
Jenter synes det var skummelt ofte å gå på do. Det kunne være mørkt. De måtte gjerne ha med seg følge, og i tillegg gifte de oftere på do sammen med andre jenter. Og pratet på do, og det har gjort en undersøkelse i Sverige på 30-tallet, så var cirka halvparten av jentene hadde hørt om sex
på en utedo for første gang av mora si. Mor og datter gikk sammen på do, og da snakket mora om kanskje menstruasjon, om fødsel, kanskje sånn, men at de hørte om sex på en utedo. Da var det ofte at noen spionerte da. Og det er masse sånne rare historier om doer, hvordan folk da ...
Sitter ned i dass for eksempel og sånn. Det er helt opp i nyere tid. Men det her at kvinner og menn har et forskjellig forhold til doer. For noen trodde at det bodde noe som et dodraugen i do. Det var et ure. Ja. Og det var akkurat som nøkken i vann da. Nøkken var et ure i vann. Fy faen.
Og dodragen var et uri som bodde i dass. Så skulle ikke sitte her for lenge, Lida? Nei, og det var sikkert derfor at det er eksempel på at folk detter i då. Det kan være farlig for en unge. Men på då var det gjerne egne høl for unga. Hvis det var tre høl, var det kanskje et stort høl for mannfolka, et mindre høl for damene og et lite høl for ungene. Og da var det gjerne trinn på siden av dassen og egne systemer for unger da.
Vi hører ofte at bestemor eller mora gikk med ungen på do, og de hadde potte hvis de skulle pisse, og så gikk de på do da. Men det var ikke sånn at alle nordmenn hadde ikke do før. Utedoen er et ganske nytt ord faktisk, for navnet utedo krever at du har en do inne, hvis du har bare utedo.
Så kaller de ikke Dassen for Utedo. Så navnet Utedo kom faktisk etter krigen, 2. verdenskrig. Ordet er registrert på 20-tallet, det er registrert på 30-tallet også, men det er først med hyttekultur etter krigen, da begynner det å bli populært å kalle det Utedo. Ikke Utedass, for det kom senere, men det er en av Gerardsen, som var statsstyrelse i Norge for Arbeiderpartiet, han fikk bygge hytte på Gålå,
Og der bygde den sin egen utedo, og det var han stolt av. Og det stod stort i Aktuelt, og da ble det mest urent å skrive om utedo og utedass. For da statsministeren, landets fader Gjersen, bygde det, så kunne det være et emne i avisa, for det var noe som folk ikke pratet om.
Vi hører om folk som dør tidligere på 1900-tallet, som aldri har tørket seg med papir, hvor de brukte fingeren og vaska seg etterpå. Det er masse griser som ikke hadde gått i dag. Før krigen var det veldig mange som ikke brukte papir. De hadde ikke råd, hadde ikke mulighet til å få tak i det. Noen hadde med kluter, for eksempel. Jeg snakket med en som var født i Brummedalen i 1924. Der hadde fine fruer med fin klut på kino. Motterboen hadde med egen klut.
Og der lå det kanskje avispapir eller ukebladpapir, og først etter krigen kom det da annet papir. Og det her at skoledo, for ofte var det sånn at gutter kikket på jentene, men på skoledo var det mer sosialt akseptert at jenter kikket på gutter. Åja, yes. Men det var det...
Det er den konstruksjonen man ser for seg, en slags trebenk med hull oppi. Det må ha blitt gjerne med gris. Eller var det at skinken passet hullet perfekt ned, eller var det noen som gikk og vaska det greiene her? Det var veldig vanlig at det var kvinner som vaska donet en gang i uka.
Så det var fast, de fleste doene som var operative og mye brukt, de ble vasket jævnlig. Og de hang ut sånne forskjellige ting der for å gi bedre lukt. Så det var altså grønnsåpevask, og mange var veldig renslige. Det var sånn i bondesamfunnet at det ofte kunne være ingen mellomting da. Enten var du dritrenslig, bokstavlig talt da, eller ikke renslig i helt tatt. Vi hører jo da eksempel på folk som da
Begge deler. Grunnen til at det ofte var mange høl på gala var at hvis det for eksempel var slottånd, at de skulle slå korn eller plukke poteter, så jobbet det kanskje 10-20-30 stykker på jordet samtidig. Og da måtte du ha en 8-10 høl, da har jeg 6 høl på en gal. Og da var det større høl på større galer. Så det var status av stort...
Høl på garn og stor dass. Da satt folk og dreit ved siden av hverandre på en rekke. Du ser bilder i boka. Det var faktisk en god del som gjorde det. Jeg har vel aldri gjort det, men det er fra krigen. Det er fra Sverige. Det er vel 11 mann samtidig. Vi hører om helt oppi 64 høl. Men de er i militæret da. Men det var ganske mange som hadde flere høl.
Det var ulike utseende på do nå. Er det her en sånn, eller? Det er på Sørskogen i Lillemarka. Det er en do med en del grafitti fra krigen faktisk, 2. verdenskrig.
For det var jo sånn at folk snakket på utendoen, og i Sverige har det gjort en undersøkelse hvor det fantes at halvparten av damene hørte om sex på 30-tallet i 1930-årene av mora si på en utendo, men hvis for eksempel da mann og kone gikk på do, så snakket de om andre ting. Da var det seriøse familieern, hvis du skjønner. Da var det kanskje svigermor og surer som for ofte bodde de tre generasjonene sammen, og vi vet at
Kvinner hadde ikke noe særlig fritid på den tiden her. De hadde ofte mange unger. De passet på ungene selv. De stelte kanskje syke gamle slektinger i heimen. De mjølka kuene to ganger om dagen, syv dager i uka. Og Doen var en fri arena for kvinner. Der kunne de komme unna mannen, de kunne komme unna unga og snakke da privat. For et navn på utenom var som sagt Privet. Privet. Akkurat, ja.
Og det med hjertedøra er det spesielt for at det sier seg at det er fra luftet, og så er det da rumpa opp ned. En fin damerumpa opp ned, det er hjertedøra. Og det er internasjonalt, det er i mange land altså. Så det finnes altså utedor i Italia med hjertedøra. Dette her er vel også et veldig, veldig typisk bilde av utedor, er det ikke det? Ja, det er det. Hvis du snakker nå ...
Det er jo da en sånn typisk klassisk norsk utedos, sikkert bygd tidlig på 1900-tallet, som har stått mange steder. Og i Norge så har vi hyttekultur som er spesielt. Far min, han hadde jo to hytter på Sjursjøen, Storåsen og Elgåsen. Og på Storåsen var det hytte med tegninger fra far og tante Marianne. De er fra 1950- og 1960-tallet. Da boka kom så vi at muset hadde vært å spise i tegningene. Det var så mye snø og så lite mat å finne for muset at muset faktisk spiste opp tegningene.
som hang og henger der enda. Så det var et sted hvor det var mye graffiti, og hvis du ser i boka så er det eksempler på sånne dikt, det er eksempler på rim, hvor folk skrev vers på doene, så det var en egen sjanger da, do-graffiti og do-folselore. På offentlige doer så kunne det stå ting som
For eksempel telefonnummer, kunne stå navnet på jenter eller gutter som ville møtes. Det var vanlig i førtida. Møte med der og sånn. Det kunne være enten på tull eller mer seriøst.
Og en del dor var også møtested for homoseksuelle i byer, og bestemte dor var det, kunne fungere som det. Muligens er det sånn enda, jeg vet ikke, men det var i hvert fall mens det var mer skjult i Norge. Så du ser litt det der, det er noen eksempler på det morsomme verset her, som jeg skal ikke lese, men som jeg samlet inn.
Du kunne sikkert laget deg en bok bare om det, men det er et kapittel i boka. Og i tillegg bilder, så er det ikke bare kongefamilien, men andre typer bilder som hang på Dovehengen.
Jeg fant skriften på veggen og folk lore. Bli aldri lenge, for tid er penge, men møkk er gull, drit kassen full. Fra Nordland Landbruksskole. I Bodin, utenfor Bodø. Ser du den tegningen der? Den er veldig fin. Det er en skikkelig fin tegning.
Den er jo på Sørskogen, på Liremarka, mener jeg, den tegningen der. Det er kunst, altså. Og hvis du ser i boka der, så er det også en sånn maleri på veggen, for det var en do på Garen Derli veldig ved Brummedalen. Der var det en kar som lå i dekning som skulle rømme under krigen, og han Marten finner bilder på doveggene, og de er der enda, de står i boka. Så det finnes altså malere på dovegger.
Det finnes jo masse. Er det godt litt sånn sportig å bevare utedoene, og at det er litt romantisk over å ha det? Det er mange som liker å gjøre det, og vi har den hyttekulturen i Norge, hvor det er vel en halv million hytter, er det ikke det? Er det fem million nordmenn, og så er det kanskje en halv million hytter. Mange har fortsatt utedo av nødvendighet, men det er ikke som jeg bor sammen, har vi hus på Sørlandet med utedo, og hytte på fjellet på Øyungen med utedo. Så det finnes, og det er ikke sånn at utedona utspiller sin rolle, men
Og det finnes jo i dag mange varianter, og du kan ha sånne moderne biodasser, hvor du sitter og driter i en båne, så er møkka like stor som en ært. Så vi lever i en tid hvor alt er mulig, og hvor mange ser romantiske, og mange damer pynter jo gjerne utenom, så det var flere utenom jeg fikk ikke lov til å ta bilder av, for det er en hvor det var blant annet bare en bar, hørte jeg. Jeg ville ikke at det skulle stå bilder i boka, for da... En bar? En bar, ja.
På do? Ja, han sa det. Han var redd for at det skulle være noen som skulle bryte seg og stjerne noen brennvinner, eller kanskje ødeleggen. Sitte og drikke mens den driter, altså. Vi ser også en utedo hvor det er bilder av masse skiløpere. Det er en som heter Gunnar Kaspersen som har hyttet på Krokskogen, hvor det er bilder av Hermann Eggen blant annet på veggen. Så det er sånn tema, da. Hvor det er folk som har forskjellige temaer. Også lenge bak der er det en do fra Hardanger hvor det
250 meter møkkfall, hvor møkka det til 250 meter ned. Det kalles møkkfall da. Det er utallige varianter av her, og grunnen til, når jeg samlet stoff da, da jeg reiste rundt Moldavbro, så var vi som jeg sa, 6-8 steder rundt i Norge, og jeg hadde ikke tid til å intervjue folk, så jeg sa da i alle forsamlinger, jeg skriver en bok om norske utedor, hvis noen har noe å fortelle, så vil jeg gjerne høre det etterpå. Og etter hvert foredrag så kom det opp folk da, som pratet om utedor, og
så var det noen som hadde noe å si, og veldig mange damer hadde noe å fortelle, så jeg silt ut da historiet, og fant da masse sånne snacks og sånne morsomme anekdoter om Utedor etter å ha vært da og holdt foran Mål og Brå. Han er som sagt med i boka, fordi han snakker jo bestefaren i baken
med en sidstav da og jeg var med i en podcast med Kristoffer Skjæv han hadde en morsom historie som jeg har med der men det er ikke noe sånn tullebok det er en bok som ha