‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Wolfgang Wee intervjuer Ingrid Liland, nestleder i MDG, i en episode om grønt skifte, klimamål, skatt og velferd. Liland diskuterer sin bakgrunn, sin holdning til politikk, og sine meninger om viktige temaer som kjernekraft, forbruksgjeld, skattepolitikk og velferdsstaten. Hun fremhever behovet for å prioritere samfunnskritiske jobber, og hun advarer mot den voksende coaching-industrien på sosiale medier. Liland peker også på at MDG har et konservativt grunnlag, og at partiet er opptatt av å bevare naturressurser.

Transkript

Det er lov å ta seg en snus på podcasten din. Men jeg må si at det er nikotinfri, hvis ikke så får jeg masse hat. Vi er på nå, så det kommer jeg det. Kjempefint. Nikotinfri snus, er det veldig i tida? Jeg kjemper inn. Det er nye folkehelseproblemer. Det er nye Pepsi Maxen. Ja, det kan kombineres med Pepsi Max også. Du trenger kaffe, faris, snus, og så har jeg niseks der til neste gang. Vi må jo bare si det så der, i og med at jeg var veldig opptatt av at du har det bra her nå, så du er jo høygravid, i permisjon til og med. Ja. Det er viktig, da må jeg være på ordentlig ekstra pleasing-side her, og så sa du noe jævlig gøy, at du kikket bort på alkoholen, du har tre uker du skal føde, og så bare sånn, faen, jeg har så lyst på glassviske. - Ja, jeg gleder meg veldig til det. Jeg synes viske er veldig godt, også mye annet alkohol er veldig godt. Det er det beste med å ikke være gravid, å kunne drikke. - Da mener du livet generelt da? Nå er det beste med livet er drikking? - Ja, det hørtes ut som noe jeg ikke vil bli sitert på, men det kan sikkert stå for det. - Ja, det synes jeg det skal stå for. - Så fort var du plukket flaska, for det er nummer to nå, ikke sant? - Ja, samme. - Så når du fikk den første, så var det bare rett på en italiener å tosse seg? - Jeg husker jeg kom hjem fra sykehuset, og da hadde jeg bestilt et glass hvitvin. Det var litt lenger ut på våren, som var godt og varmt, så det hadde jeg gledet meg til. - Så de KrF-kollegaene dine, de tenker sånn: "Ingrid, du er kanskje borderline alkoholiker, hvorfor vet du det?" - Ja, det må de bare tenke. - Emdigerer drikker de mye generelt, eller er det din egen Winston Churchill-stil? - Jeg tror det er mange emdigerer som drikker, hva de andre gjør vet jeg ikke. En av mine store lidenskaper i livet er karaoke. - Oi! - Så da er det kanskje ikke yrkeskade, men hobbyskade. - Hopp i skade, ja. Men er det ikke prisen å bekymre seg for verdens og klodens fremtid? Du har veldig mye makrobekymring, og det må man drukne i et eller annet. - Nei, jeg tror ... Skulle du si alkoholen kom før makrobekymringen? For meg er det omvendt. Det å feste og ha det artig og drikke og synke og roke, det er en av grunnene til at det er viktig å redde verden. Akkurat ja. Så karaoke, hva er det det gir da? Å nei, for det første liker jeg å sønge da. Det har jeg jo gjort hele livet, jeg har jo utdannet en musikk. Oi! Ja. Så du synger rent du, Anne? Ja, det vil jeg tro. Jeg er ikke så opptatt av å synge rent, jeg er opptatt av å synge fett. Det er innlevelse, signatur. Hvilke sjanger snakker vi om her? Nei, nå går det jo mye i sånn soul og power musikk, men jeg skal gjøre masteroppgave om skettesoloen til Ella Fitzgerald på How High The Moon i Berlin i 1961. Du skal gjøre masteroppgave om én låt? Ja, fem minutter med skatting. Og det er, det må være den mest fabelaktige skattingen som noen gang er gjort. Så den må bare alle høre, og det går an å søke opp masteroppgaven min, jeg tror ikke det er noen plagiatere, - Nå håpet jeg du skulle si bare: "Det er den mest fabelaktige masteroppgaven som jeg tror jeg har skrevet noen gang." - Det også, jeg har ikke fått noen journalister til å lese den, men jeg jobber med seg. - Vi kan kjøre den gjennom chat-gripet jeg er etterpå der du holdt ikke forvisselsen å smyge inn noen passasjer der da? Noen som var brukt? - Nei, jeg tror ikke det. Det er jo generelt gjort veldig lite formanalyse av populærmusikk og spesielt Spesielt av damer. Veldig mye av litteraturen om sangere, damer i jazz, er veldig biografisk. Det var tøft å komme inn i et jazzmiljø der du må være veldig pen for å lykkes, og det var Ella Fitzgerald kjent for å ikke være billedskjønn og sånn. Så den type biografisk materiale finnes det masse av, men formanalyset av vokaljas, veldig, veldig lite. Du må være stor fan av, eller var, er, Amy Winehouse? Ja, også en veldig kul dame. Jeg vet veldig lite om henne, men det er heller ikke noe som spilte på noe utseende sex, men bare en jævlig rå stemme og en jævlig hard bakgrunn. Var det ikke det? Ja. Jeg er veldig dårlig til å sette meg inn i livene til disse folkene. Jeg er mer sånn som bare lytter til musikken. Shoutout til... Enten er det fett eller ikke. Jeg liker at du skortet et par poeng hos meg. Men den masteroppgaven, shoutout til den. Kjøtt må sjekke ut. Definitivt, det er verdt det. Hva synes du om de her masteroppgaveavsløringene i siste av? Nei, altså jeg har jo også sagt ganske tydelig at det ser ikke så bra ut generelt når folk som ber om makt til å lage lover og regler for andre. En ting er å bryte en regel, men en annen ting er jo det vi har sett på flere av dere politikerskandaler nått. Politikerne drar ut avsløringene i tid, endrer forklaring, det skiftet, det dukket opp nye ting hele tiden. Og spesielt når du sitter i regjering og ber om tillit til å styre folk sine... Siden jeg er livomtrent, så ser det ganske dårlig ut. Det er jo nesten en sånn black swan greie. Det er sånn typ, tenk liksom, det er en masse kunst å se for seg at det er masteroppgaven her, det er en liten risiko at jeg kan bli tatt for dette her. Det er en ting som ingen har hatt i mente en gang. Før det plutselig bare kommer opp noe jævla kunstig intelligens som går igjennom ting, hvor man bare finner det. Og så smeller det opp i dagen nå. Og er det sånn, Det er interessant, Lovis Mastrup-Karne skrev for 10-15 år siden, man var en annen person på den tiden. Kanskje man hadde annet moral-verdisett? Jeg kan 100% si at da jeg var i 20-årene, helt annen person enn det jeg er nå. Fullstendig umoralsk på alt. Det er sånn, hva skal man bli tatt på i 20-årene versus nå? Det er jo litt interessant det der. Ja, men det er jo på en måte det som... Politikken er litt spesiell der, for det handler om å ha tillit. Det handler ikke om om du skal ha straff, eller om noe er lovlig sett rett eller galt. Det handler om om du har tillit. Hvis du tar casen med Sandra Bork, så er sannheten at hun og regjeringen har hatt en ganske hard rett. Justis overfor studenter som nettopp har plagiert og juksa og anka dommer der de mener at studenten ikke har blitt behandlet strengt nok. Det gjør at når man som politiker har muligheten og makten til det, så stilles det noen andre krav enn for politikere. De fleste andre folk da. Men det har vi til å gjøre, det handler ikke om straff og rett og gærlig. Jeg tror det er litt et eller annet den her gapestokken, folk vil jo se noen konsekvenser av, nå vil vi se noe blod, at man har gjort en feil opp, man blir tatt på det på et eller annet nivå, men hadde hun sittet i en annen statsrådpost, så ville det sannsynligvis kanskje kommet seg ut av det. Kanskje. Kanskje. Det er vanskelig å si, men jeg tror, altså det er jo... Det er mulig å gjøre en feil og så komme tilbake fra det, men da er det jo, det er kjent at da, ikke nødvendigvis feilen, men hvordan du håndterer den når den blir oppdaget eller avslørt, som har litt å si for det da. Har du noe sånn selv at den du var da du var 21 er veldig annerledes fra den du er nå? Så at du har ting bare sånn, ok, der gikk jeg langt over streken, og hvis jeg blir tatt på det nå, så skal jeg legge meg flatt på det igjen. Ja, det har jeg helt sikkert. Jeg tror det er nok den mest sannsynlige avsløringen. Jeg hadde gjort noe sånt som Robert Eriksen gjorde på karaokebar. Bli sur på karaokeverten for at ikke man får synge sangen sin tidlig nok på kvelden. Det er ikke noe drøyere enn det, altså. Kassa noen ølglass og... Nei, nei. Det er helt sikkert masse. Jeg er glad for at jeg hadde russet i før Facebook virkelig tok av. Det tror jeg flere som er. Det kan jeg skrive under på. Det høres ut som du har vært jævlig mye på karaoke-bar. Er det den her i Nordre Grate i Trondheim? Den der, hva heter den igjen? Nei, vet du hva? Jeg har aldri bodd i Trondheim. Har du ikke det? Nei. Jeg kommer fra en plass som er seks timer nordfjord Trondheim. Nordvest, Rørvik heter det. Helt oppe på kysten, nesten oppe i Nordland. Er det nord Trønderlag det da? Stemmer det. Så det er det Sjørdal som var ditt partisted? Nei, det er jo fem timer unna da. Å fy faen. Ja, det er forferdelig. Hva skjedde i Rørvik på jordomstida? - Hva skjedde i Rørvik på ungdomstida? Vi fikk kjøpesenter i 2004, tror jeg. Det var stort når Q-bus kom. - Oi! - Ja, det var stas. - Skjedde noe med motorbilde i teststedet da? - Ja, det gjorde det. Før det så var det liksom at vi måtte ta båten til Namsos for å få ferie på noen kule kleskjeder. Så vi måtte til Namsos for å ta lappen, måtte til Namsos for å få tannregulering. - Måtte til Namsos for å finne kjæreste? - Ja, han flyttet her på Hybela når han var 15, så det løste seg. - For å prøve noe skole da? - Ja. Så jeg gikk på videregående på Indre, så bodde jeg på Hybela. - Jeg har døttere selv og sånt, og det var sånn at de skal forlate liksom, koker om bare noen få år, altså 15 år også, det er jo veldig vanlig at mange gjør det, sånn som for sånn bærumsgutt da, hvor faen man bor hjemme til man 19-21, gutter og sånt, nå er det sikkert enda verre, så er det sånn at jentene mine skal dra av 15, det stikker litt faktisk. Jeg skal innrømme at når jeg ser tilbake på det, så blir jeg litt sånn, shit så ung jeg var, Men føles jeg jo ikke så ung. Men du blir skjult av det, eller? Ja, altså man klarer jo å finne ut av det på et eller annet vis. Så jeg tenker at det er liksom som alle andre ting da, at man tror ungdom er sånn som folk flest alltid har vært. Man fikser det man må. Fikser de aller fleste situasjonene som man blir satt i. Så jeg tror jo det er Men noen av meg vil anbefale folk å flytte på en hybel fire timer unna foreldrene som 15-åring. Jeg vet ikke, det her er noen kostnader. - Jeg kan se for meg at det gir noen robuste poeng overfor den der, jeg prøver å forklare til min nøtter, den bobla som vi har her nå, den finnes ikke der ute. Der ute er folk ute, de er ikke nødvendigvis på lag med deg. Du møter på mye mer motgang da, og folk som ikke vil deg vel og hele pakka der. Det er veldig rart for et barn å skjønne noe at noen der ute har lyst å ikke være på lag med deg. For hele livet gjennom barnehagen og foreldre og nærbygda så vil jo alle vil deg vel helt til du kommer ut her i arbeidslivet da. Eller kanskje studielivet? Ja, jeg tror jo. På en måte så tenker jeg at det er en bra innstilling å ha, at folk flest er bra folk, og har lyst til å få til noe bra. Om det ikke handler om, om de ikke vil akkurat det vel, så vil jo de fleste gjøre bra ting. Men jeg tror også det er veldig vanskelig å lære i teorien. Jeg tror på en måte den beste måten å lære det der på er å være ute i verden og møte virkeligheten. - Mange snakker om at det er umulig å forberede, for det er den praksisen at du må kjenne på dine ubehag, og du får aldri lært barn opp. Det er kanskje den øvelsen at vi tørr å sende barn ut og leke uten at vi skal være helikopterforeldre, at vi tørr å sende dem av gårde uten at vi fotfølger eller overvåker dem. - Absolutt, eller det er veldig diskusjon om Om skolen da, for eksempel, er den for teoritung? Og jeg har jo veldig trua på at vi er nødt til å se på om vi alt, både i heimen og i skolen, alt for lenge held ungdommen bort fra store deler av resten av samfunnet. Enten det er Arbeidsliv eller oppgaver, for å ta et banalt eksempel, er at det kan hende at det er fornuftig både for ungen og familien at ungen hjelper til med å skrelle poteter selv om det tar lengre tid enn hvis mamma bare ordner det, eller pappa bare fikser det. For det er noe som jeg tror veldig mange ungdom i dag blir berøvet fra, så er det den opplevelsen av å være til nytte. For noen ti år tilbake, hvis man var skoleleier når man var 15-16, så kunne man få seg en jobb og være til nytte for noen, og det var noen som ventet på deg når du sto på morra. Og den muligheten finnes nesten ikke i dag. Og da er det eneste vi som samfunn tilbyr de ungdommene, det er mer skole. Også hvis du velger yrkesfag. Så jeg tror det blir viktig fremover da, hvordan... Hvordan gir vi ungene våre mulighet til å være med i virkeligheten? Skulle du gjort noe annerledes? Vi snakker jo om den her mastergrad-sjuken, og det er jo at vi utdanner oss i gjerd, og det er jo folk som sitter på mastergrader og alt mulig som sitter og jobber i resepsjoner. De får ikke brukt det til noe. Sånn som meg. Master i musikkvitenskap, jobbet ti år i ingeniørbransjen. Jeg er jo veldig... Jeg er jo et godt eksempel på det. Vi trenger jo mastergrader også, og vi trenger mastergrader innenfor fag som vi i dag har en del for lite kompetanse på. Realfag, tekniske fag, vi trenger flere lærere og sykepleiere. Men Men det er ikke bare det vi trenger. Vi trenger også ekstremt mange flere fagarbeidere. Vi renner jo over av oppgaver som skal løses i det samfunnet her. Og det er ikke alle de oppgavene du trenger et papper for å være med og fikse. Så jeg tror jo at det må komme et skifte der i hva vi ser på som verdifull kompetanse. Tenker du da liksom... For det første, hvis jeg skal prøve å tenke og høre hva du sier, så tenker jeg at er det masse ingeniører og folk vi trenger for det grønne skiftet, eller tenker du mer sånn typ outsourcing samfunnet, at vi har jo ingen nesten i bygge- og anleggsbransjen, altså der østeuropære utlendinger så stort sett, vi hyrer inn til å gjøre alt det vi ikke selv har lyst til å gjøre. Jeg tror begge deler det. Jeg tror at også i en omstilling til bygge, ut av klimakris og naturkris så har vi fortsatt mange oppgaver som bare handler om å få samfunnet til å gå rundt. Vi har en masse vedlikeholdsettersle på norske veier og norske bygg. Vi skal fortsatt ha sykehjem og vi skal ha omsorgsyrke og ungene skal gå på skole og i barnehage. Så det er jo en masse oppgaver som ikke handler om å omsle oss, men som bare handler om at vi skal ha et bra samfunn å leve i. Så er vi trøngingeniører og andre til alt det her. Kanskje vi skal ha litt sånn der, hvis du på dødeliv skal ta en mastergrad i noe som ikke er hard science, så husk det at det er litt sånn som å bli popstjerne. Det er et jævla lite nåle for at du får bruke for det. Du får lov til å leve hver stjerne innenfor dette lille feltet her. Jeg har fortsatt en hemmelig plan om å bli popstjerne når jeg ferdig med som politiker, men... Jeg får ta det da. Nei, jeg tror vi er nødt til å se på det da. Men når det er sagt, så er jeg jo... Jeg tror ikke jeg har noe kunnskap eller noen kompetanse som er direkte unyttig, så spørsmålene fremover må jo... Ingenting som er direkte unyttig? Nei. Ikke noen av de humaniorafagene, eller sånn type... Hvor mye skal vi forske og forstå oss på eksempel? kjønn og som ikke er et biologisk perspektiv? Hvor mye skal vi gå inn i de der sosiologi grenene uten at det gjør verden så mye mer produktiv? - Det er det som er forskjellen. Jeg tenker at det kan jo, det trenger jo ikke være unyttig, men om vi skal gjøre det like mye som i dag er jo et annet spørsmål, for da kommer det jo konkurranse med annen type kompetanse. Så det er jo forskjellen hos meg. men jeg tror at vi har det er veldig paradoksalt at vi har veldig mange ungdom blant oppi 20-årene som sliter med å finne mening, eller lurer på hva de skal gjøre med livet sitt, samtidig som samfunnet renner over oppgaven. Så det er jo etter andre vi ikke har fått det som samfunn, der samfunnskontrakten er utdatert på etter andre vis. Og det tror jeg vi er nødt til å tenke nytt på mange felter, både når det gjelder arbeid, spesielt i lyset av teknologiutviklingen vi ser. Jeg kan se for meg at hvis du spør ... spør tenåringer nå hva de har lyst til å bli når de blir voksen, så er det jo ikke sånn at vi skal si voksne vi ønsker å høre, bare sånn jeg har lyst til å bli politi, lærer, sykepleier, et eller annet grunnfunksjon i samfunnet. Så er det bare å ta en tur på Instagram, hva er det folk har lyst til å bli da? skal vi coache, skal vi bli ernæringscoach eller trening, altså alle skal coache hverandre, det er nesten faen meg å ta på Instagram. Det er jo ny olje, det er bare helt sjukt å se hvor mye sånne unge jenter og pene gutter som sitter og coacher hverandre på hvordan de skal finne nye kunder, det er fullstendig coaching, en sånn selvoptatt industri der hvor det handler om å finne en levevei som er digital eller på en teknologi som nesten er bare, hvor det er egentlig basic null verdiskapning, hvor du egentlig bare prøver å finne et eller annet slags livsstils eller samtidsproblem, og så gjøre noe ut av det, og så får du litt eksponering og spiller på laget sosiale medier. Det der er jo et mye mer tiltrekkende yrke. Det å være sin egen sjef, og jeg har jo vært med på å romantisere det til tusen, slippe å forholde seg til arbeidsgiver og pakke det her, men det er jo Det er jo ikke akkurat bærekraftig at alle skal gå rundt med de drømmene der. Nei, vi trenger ganske mange som er veldig klar for å forholde seg til en arbeidsgiver. Dette er jo ikke en ekte jobb, jeg må få si det. Jeg ser ikke på dette som en ekte jobb. Det er godt at du sier det. Jeg tror det er et kjempepoeng. For meg handler det om hva slags virkelighet ungene blir utsatt for. Det er ganske mange ungdom i dag. Hvor ofte møter de en person med for å bruke dine ord, har en ekte jobb da, som er lærer eller snekker eller tømrer eller rørlegger eller sykepleier. Jeg tipper at i noen miljøer så møter du folk som bare er coach eller sitter på et kontor med noen diffuse arbeidsgave som ikke er så veldig lett å peke på. Hvor mange er det som Vekse opp og tenke, og når jeg blir stor så skal jeg bli sånn som pappa sitter på et kontor. Jeg vet ikke hva han gjør, men det ser fett ut. Skal jeg bli HR når jeg blir stor? Det er sykt. Du drømmer om å bli HR når du er 18 år gammel. Ja, ikke sant? Det burde være big five'et, for å si det sånn. Det burde være definitivt big five'et. Det er personlighetstest, altså. Det er egentlig en bra sketch, for foreldrene sitter på... "Sofie, hva har du lyst til å bli når du blir stor?" "Jeg har skikkelig stort jobb med HR, mamma." "Oi, ja, ok." Det var ikke det vi håpet vi skulle høre, men vi får backe deg på det da, hvis det er drømmen din. - Må jo det, alltid backe. Jeg tror akkurat det er ... Jeg vet ikke helt hvordan man skal løse det heller, for det virker som en litt sånn unngåelig trend. Bare ta sånne ting som ... Entreprenørskap som fag. Det har akkurat vært en diskusjon om det. Hvem må ha entreprenørskap som fag? Fordi vi trenger flere grunner som har lyst til å starte sin egen bedrift og fikse ting. Og så kan det sikkert være mye bra med entreprenørskap som fag, men jeg setter jo og lurer på, er ikke det beste måten å få en grunner i det? Det er å gjøre en jobb som noen har bruk for, og så finne på en bedre måte å løse den jobben på. Altså ved å da jobbe i butikk, eller jobb som... renholder eller være assistenten til en snekkebedrift så kan du faktisk lære noe som verden har brukt for i stedet for at du lærer deg metafaget entreprenørskap så det sitter jeg og tenker på vi tror at alle at absolutt alt skal løses gjennom at skolen lager en abstrakt teoretisk fag som du skal lære ting i. Personlig økonomi er et kjempe eksempel på det. Nå har vi eksplosjon i forbruksgjeld i samfunnet, og det tenker vi da må vi ha med i personlig økonomi i skolen. Mange lærer seg å sette opp budsjett. Men tror vi at det kommer til å funke? Tror vi at folk kommer til å ta opp mindre gjeld av at de lærer å sette opp budsjett i skolen? Jeg tror jo heller at vi må se litt på, ser vi et samfunn rundt oss der folk har forhold til penger, der lommeboka går tom på et tidspunkt. Men det er jo økonomiforståelse, den ene saken er jo, selv økonomiforståelse tar jo opp helvets mye forbruksgjeld å kjøre på, og det er fordi også kan man skylle på at økonomien og hele pengesystemet er skrudd sånn at det lønner seg med gjeld, det spiser seg opp, og at det er bedre og så videre, men tenker du ikke på et politisk ståsted hva man kan gjøre med denne forbruksgjelden? I Horde sa vel at en av fire voksne har kredit til forbruksgjelden, løpende renter, Hvem er det som er offerne her? Det er jo de som på en måte ikke enten kan det, eller som egentlig aldri burde tatt disse lånene. De går jo rett på de med svake vurderingsevne. Så kan man ikke politisk, hvorfor ikke blokke disse forbrukskreditordningene på et sånt individuelt plan da? Jeg tror at det er en bransje som vi må se ganske nøye på fremover. Kan man regulere det der på noe vis? Må jo det, og jeg tror definitivt. Vi er nødt til å kunne regulere både hvordan de driver oppsøkende virksomhet og reklamere for det. Det går an å argumentere for det, At, altså, pengeproblemer er jo veldig helseskadelige. Du kan tenke på det, er det en grunn til at alkoholovergivningen, alkoholreguleringen er mye strengere enn reguleringen på forbrukslån for eksempel. Så man kan jo, kan definitivt regulere det. Det trengs jo politisk vilje selvfølgelig til å gjøre det. Hvis man mener at det er et samfunnsproblem, det mener nok jeg. så er man nødt til å klare å gå inn i det på politisk nivå. Men vi er jo veldig drevet, og frem til nylig så har penger i Norge vært nesten gratis. Så hele samfunnet vårt har vært basert på at det er veldig smart å ta opp masse lån. Ikke bare samfunnet, men hele systemet. Jeg er enig med de som mener at systemet er skrudd til at det lønner seg og ha for eksempel boliglån, ha litt lån som løper og går, i stedet for å sitte på masse penger som både taper på inflasjonsmessig, og at du blir skattet i hu og helvete av å sitte på en formue. Helt klart, bare det at det er Det er smartere å ta opp mer lån enn å nedbeslare lånet du har. Hvis du hadde spurt oldemoren min om det, så hadde hun blitt helt sjokkskad av at man ville sette seg i den risikosituasjonen. Det må være så avhengig av resten av økonomien, at du villig tar opp dobbelt så stort lån. Det var jo dyden for min oldemor, var å få betalt ned lånet på sitt hus, sånn at hun best at hun eide det selv. Det er min dyd også. Jeg er jo din oldemor. Jeg er jo full klar over ulempene, og bankene låner for fort og sitter på cash og den type ting. Men for meg er det personlig bare en dyd å ikke skylde andre penger, eller å være home free på den arenaen der. Og så finne ut hvordan jeg kan distribuere eventuelle formuler, oppspart kapital på en best mulig måte. Men det er for meg å banke opp den her makslånsgreia som er ekstremt vanlig i mitt alderssegment. Banke opp lånene og få så mye du kan med folk som er i etableringsfasen i 30-40-årene. Ja, definitivt. Og så har vi jo også et skattsystem som i stor grad har favorisert akkurat det å investere de penger man måtte ha i mer og mer eiendom. Som jeg også synes er ganske problematisk, hit at eiendom både er liksom, altså noen av de største forskjellene nå i Norge er jo den som er innenfor og utenfor eiendomsmarkedet. Og det er jo... Hvis det er noe som spiser opp natur i dette landet, så er det behov for regn om. Det var en kompis som sa at før hadde man rentefradrag på hele lånet, og nå er det vel 25% lån for nå. - De insentivene er ganske grelle, men hvis vi bare samler alt det vi har pratet om til nå, hvis vi er på linje her, så burde det være at vi kanskje søker oss mot fag eller jobber som er samfunnskritiske funksjoner. Det burde være en dyd å bli sykepleier, lærer, politimann versus bli en eksponert influencer coach, sitter og jobber med rent seeking greier som er nulldydig og som lever i gjeld. Det er veldig lite sånn, det ser jo ikke bra ut, hvor både unge mennesker ønsker seg en. Men nå maler jeg med en veldig bred pensel her, det kan jo være en helt annen trend der ute som jeg ikke vet om at unge har en helt annen syn på dette her enn hva jeg kanskje sitter her og babler om nå at det er kanskje en økning på typ yrkesfag at det er flere som spesielt ser at du kommer kjappere ut i jobb tjener mer penger og at ting er i endring jeg vet ikke, opplever du det? Nei, altså jeg har fått klar beskjed om at jeg ikke lenger er så ung at jeg forstår hvordan ungdom tenker Så det er jeg tatt inn over meg, men det jeg tror er jo liksom... Det kommer alltid en eller annen form for mottrend mot det man ser, og det kommer vi til å se her og her. Så spørsmålet er hva slags form tar det inn? Altså at ungdom som ser nettopp det du sier med at coaching og influenserjobber er kanskje ikke det beste. Jeg tror det er en veldig sterk drivkraft hos alle mennesker. Det er veldig sånn grunnleggende i mitt menneskesyn, er at folk har lyst til å være nyttige for andre. Ja. Så det tror jeg på en måte kommer til å litt ordne seg selv, men det kommer jo også til å vi kommer til å trange politiske rambetingelser. Jeg tror politikere bare skal lene seg tilbake og tenke at hvis vi vil ha flere som velger jobber som er viktige for samfunnet, så må vi ha politiske rambetingelser som også stimulerer til det. Det var fine politiske ord. jeg tenker helt sånn konkret da. Jeg har vært politiker i to år, så jeg lærte meg det her nå. Ja, det hørte jeg at det kom, du switchet liksom, det kom liksom, det hørtes ut som litt mer innøvde setninger enn de forrige. Ja, det er kanskje det. Nei, jeg tror jo at, altså selvfølgelig så handler det om hvordan utdanningssystemet er satt sammen, hva slags fag som tilbys, det tror jeg jo vi er nødt til å gjøre nå, så tror jeg at vi må tenke gjennom hvordan vi regulerer det som skjer av for eksempel utbygginga, investeringa på vei, bygg og så videre. Politiker har en masse makt over hva slags krav de setter når den type utbygginga skal skje, til hva som lønner seg skattemessig, og ikke minst hva slags jobber som har hva slags lønnsnivå, der tror jeg jo at vi må få en mer politisk debatt om viktige yrker som helse- og omsorgssektoren, arbeidsforholdene der. Dette har jeg tenkt på flere ganger, så er det vi som alle er med på å dra ned læreryrket til å være et yrke og et fag man ikke setter så høyt i samfunnet lenger. For eksempel politikere tenker ofte sånn, hvor er det de forsvinner etter de har vært på tingene? De forsvinner rett ut i PR-jobber. Det er enkle jobber, masse kaffe og snitter og god lønn og reising og tjo og hei. Men hvor mange er det som bruker de årene de har på baken i storpolitikken, går inn i skoler eller universiteter, inn i videregående, og tar den samfunnsjobben der, med den, tenk på hvor mye ressurs det er da, hvor mange er det som tar det steget der, så kan man si at, så det er jo et signal på at hvis mange politikere hadde gått den veien, det ville vært med på hele statusen til yrket, og så er det jo det lønnsnivået som selvfølgelig er i sånn alltid et sånt spørsmål. Ja, og arbeidsforholdene. Jeg tror jo liksom jeg tror jo ikke lønnen er alt lønnen er noe, men det er også arbeidsforholdene for det er klart at det er både mange lærere og og helsepersonell sier er jo at jobbene deres blir fulgt opp med masse oppgaver som de egentlig ikke skal drive på med. Så du Sanna og Sara med exitene i går? Nettopp, jeg fikk med meg at hun skrev dem, jeg har ikke lest det enda, men det lille jeg fikk med meg ligner på noe jeg har hørt før. Hun kommer hit neste uke faktisk, så det var bare sånn, nå Sanna, nå må vi ta en ny prat. Så da får vi jo fulle utnyttning. Det er jo bare at hun føler hun er i en spagat, som sikkert veldig mange lærer føler at de er sånn multiroller av å være ... ikke bare lærere, men de er prosjektledere og støttekontakter, psykologer og advokater. Du må beherske så mange ting og bruke så mye tid og kreft på ting som ikke har med fag å gjøre. Tor Gottos også, som er et spesielt eksempel i dette her, han jobbet på en skole som heter Heltberg i Oslo. Du kan se for meg at når han var lærer, han ville komme inn dit snakke, holde et foredrag, lære elevene, ikke forholde seg til noe som helst på en måte, datamaskiner, ark og administrasjon, og så blir han tredd over huet på at du må gjøre dette og dette og disse oppfølgingsstegene og sånt, så gidder jo ikke han det, ikke sant? Da kommer det inn HR-flinke unge mennesker som ikke har noen med null formidlingstevne, som er veldig flinke på å ta vare på og snakke om følelser, og det blir et paradigmskifte der da. Ja, og det er liksom... Det kan gå til at vi trenger den kompetansen i skolen, men det er to ulike kompetanser, tenker jeg. Lærere skal i hovedsak lære bort fag. Og så bør vi ha andre fagfolk som støtter opp under de andre tingene. Og så tror jeg jo etter hvert, men det her er jo alltid veldig sånn ting som man ikke har lov til å diskutere i politikken. Det er liksom, skal skolen drive på med alt det skolen driver på med i dag? Det er jo en sånn hver-politiker-debatt om et problem i samfunnet, apropos personlig økonomi. Men da må skolen lære om det. Søvn skal inn i skolen, personlig økonomi skal inn i skolen, økonomi Psykisk helse skal inn i skolen, livsvalgthet skal inn, alt skal inn i skolen. Og da er spørsmålet, hvor lenge tror vi at klasserommet kan kompensere for det som egentlig handler om svakheten i resten av samfunnet? Hvis skolen driver å lære bort, det er min teori da, er at vår løsning på et verdt samfunnsproblem er er at vi ser at skolen skal kompensere på det, mens vi utenfor skolebygninga fortsetter som før. Det for meg er så lite bærekraftig, og det tror jeg er mye mer skadelig for statusen på læreryrket enn en rekke andre ting. Så det å få komme til diskusjon om hva skal ut av skolen, det tror jeg blir en viktig politisk oppgave, så får vi se om vi tør det. Det blir nesten som en slags ... populistisk mulighet som ligger der nå, bare å kapitalisere på læreflukt og alle disse overskriftene, alle disse veldig gode kronikkene og historiene som kommer nå ut, og folk som slutter. Her er det jo bare å slå politisk mynt nesten bare. Nei, nå skal vi kjøre fan meg knallhardt inn i skolen, nå skal vi ha disiplin, nå skal lærerne få makt igjen. Folk hadde jo elsket det. Kanskje med rette også, for hvem er det som ikke... bortsett fra kanskje visse liberale kretser og folk som liker å putte folk inn i litt alternative skoler, som vil ha litt knall av disiplin tilbake til skolen, tror alle savner det. Få iPaden ut, få strengere lærere, få inn litt hare neber og gode familier. Jeg har jo hatt litt sånn ... Jeg har hatt litt reise der selv. Apropos ting som jeg gjorde da jeg var 20 som jeg kanskje angrer litt på. - Oi, nå kommer det. - Dette er veldig lite spennende. Det er dritkjedelig. Når jeg var 10-åring og var tidlig i 20-årene, så hadde jeg en sånn tanke om at puggeskolen var gammeldags og den var ut. Og så var jeg helt sikkert farget av at jeg var en person selv som likte frihet og likte å få lov til å bestemme over dagene mine selv og sånn. Så jeg tenkte at da må jo en skole som gir det være bra for alle. Og så har jeg nok etter hvert fått ganske mye mer respekt for at En god del av det du skal lære i skolen er håndverk og ting som rett og slett krever at du må pugge, krever at du må gjøre det mange ganger for å lære det, krever at du må jobbe ganske systematisk og rutinemessig med ting over tid. Og ikke minst så tror jeg at jeg i hvert fall undervurdert hvor forskjellig vi er, alle folk, alle som går på skolen, hvor mye forskjellige ting vi skal bli. Vi skal liksom bli alt som samfunnet trenger, et aller skull. Og at skolen da må ha verktøy til å treffe hele den gruppa. Og det tror jeg, men min tese da er jo liksom, altså at... Vi er ganske like, vi som styrer norsk skole. Vi er styrer i et norsk skole, har aldri gjort det. Så jeg skal ikke ta æren for dere. Men hvem er det som setter på Stortinget? Jo, det er all hovedsak folk som har lyktes i det norske skolevesenet. Hvem er det som setter kunnskapsdepartementet? Det er folk som har lyktes i det norske skolevesenet. Direktoratet er det samme. Nå har vi i tillegg masse krav på lærere, så det betyr at du er 100% sikker på at alle som blir lærere fremover er med folk som trives i den akademiske - Må man ha mastergrad for å bli, altså det er god gammel klasseforstander på barneskolen. - Yes. Det finnes på en måte mange gode intensjoner der, men jeg mener at man misforstår kvalitet med en mastergrad. For det som er argumentet er at for å ha gode lærere så må du ha mastergrad, men det har vi da lært de siste ukene, at du kan jo fint levere en master uten kvalitet. Hva er jargongen av det å ha en mastergrad? Det høres ut som at du har kommet gjennom en dannelsesreis, og i en slussystem så gjør det til en perfekt kandidat med basic null erfaring. Men hvem er det som liksom fikk en del av... De som aldri kom til å ta en massegrad i den klassen jeg gikk. Noen av de viktigste voksne personene. For de på skolen var liksom vaktmesteren og sløydlæreren, som på ingen måte hadde akademisk utdannelse, men som var dritgod på det håndverket som... Jeg tror at det å innsjå at man har veldig mange ulike kunnskaper og kompetanser, og kvalitet kan være veldig ulikt fra fag til fag, det tror jeg vi undervurderer i norsk skolepolitikk i dag. Og så har vi jo iPaden i tillegg da. som jeg mener er et kjempesosialt eksperiment som vi kjører på en hel generasjon nå. Vi aner ikke hvordan det påvirker helsa til ungene våre, så vi aner ikke hva den går glipp av ved å sitte på den skjermen hele tiden. Her har vi, for det er noe jeg ikke angrer på, var kampen mot at skolebøkene skulle være reklamefinansierte. Hvis du hadde skolebok i norsk skole, skulle du være sikker på at det ikke var en eller annen lobbyorganisasjon som har finansiert innholdet i den. Og så over natta så aksepterer vi at disse avhengighetsmaskinerne som alle disse touchskjermene er, blir gitt til omtrent alle seksåringer. Og så skal det sies for deg, for når jeg sier dette så blir det jo alltid ja, men du forstår ikke hvordan ting brukes i norsk skole. Nei. Jeg vet det er en masse kjempeduktige lærere som kan å bruke digitale verktøy helt perfekt og så videre og så videre. Det er ikke jeg bekymret for, men det er hele volumet av hvor mye skjerm og det at det betyr at noen veldig store teknologiselskaper fra mye tydeligere alder enn det er vel akseptert for mine egne barn, sitte og få en direkte feed fra hvert barn i Norge. Men er det ikke å takke det for? Er det Høyre som har vært hares på denne teknologioptimismen? Jeg tror kanskje, nå skal det sies at Nikolai Astrup har nok ombestemt seg litt. Siden han var digitaliseringsminister da dette ble utarbeidet, tror jeg. Men jeg tror han er... tatt litt rett rett, ja. Det er liksom å rose at man snur meninger og standpunkter og den type ting, men fader eller, det er nesten sånn på nivå burde man revurdere, skal vi si, sitt eget virke da, hvis man gjør en så grov eksperimenteringstabbe da, og liksom lar det, så det holder ikke med et unnskyld der. Nei, og det, nå ser det jo kanskje ut som at ho som har gått på som kunnskapsminister nå da, Norton, er mer klar for å ta en fight, og faktisk sette på bremsene ordentlig. Nå skal det, hvis det ikke har kommet oss, å komme en digitaliseringsstrategi for barnehagen. Det gruer jeg meg til. Det bekymrer meg. Det er jo sånn det er, jeg kan se for meg, nå er det jo helt typisk, vi har erfaring med det, og det er et veldig bra ordskift rundt det, at det virker som veldig mange vil tilbake igjen til det forrige, men jeg kan se for meg at man satt der, i disse, la oss si, hoppe ti år tilbake igjen, så er det den teknologioptimismen at man har, men det er ingen som, jeg tror det er veldig få som tør å være sånn, å si noe imot det, for da blir det sånn, er du reaksjonær, er du veldig, oi, du er konservativ. Oja, du tenker konservativt, du er, ikke sant? Så du vil ikke ha teknologi, de skal jobbe med, alle jobber med datamaskin ut i en eller annen jobb nå, ikke sant? Så vil ikke at de skal lære seg teknologi da, er det det du sier? Og da sitter man sånn, nei, jeg er ikke sånn. Nei, ikke sant? Man blir jo veldig redd for å oppfatte som bakstraversk. Ja. Og det er akkurat som du sier at det er veldig mange, ja men teknologien er jo overalt rundt oss og da må den jo også være i skolen. Og så er det sånn, ja det premisse kjøper jeg liksom, vi må ha noe teknologi i skolen. Spørsmålet er om ungene får best teknologiforståelse av å få en iPad i første klasse. Det tror jeg ikke. Jeg tror det er sunt at de for det første lærer noen andre ting, før de lærer å bruke en touchscreen. Og så stiller jeg spørsmål til om iPad er det beste verktøyet for å lære seg teknologikompetanse. Jeg bor jo bare i en kommune her. Jeg har vært offer for Høyres eksperimenterings-iPad-politikk. Det skulle selvfølgelig være et sånt foregangskommune det her da. og det er altså matematikk på iPad. Det trenger ikke å si så mye mer. Fy faen, ass. Men det virker som ofte mange som lokalt her at mange av skolene tar litt grep selv? Er du læreren også bare sånn sammen med foreldre bare sånn, ok, vi må bare prøve å kjøre en viss regression tilbake til gamle metoder mellom planen og det som forventes, og se hvordan det spiller da? Ja, det tror jeg også det. Og jeg må jo bare berømme skoler og kommuner og lærere som - Jeg tror alle kan kjenne seg igjen uansett hvilken jobb du har hatt, avhengigheten av å ha en god IT-avdeling. for å få IT-utstyr til å funke og ting skal virke når det skal og til det du skal bruke det til og sånn. Jeg tror ikke norske skoler er bortskjemt med en veldig stor og tilgjengelig IT-avdeling. Så jeg tror ganske mange lærere og skolefolk som har jobbet knallhardt for å få dette til å bli så bra som mulig. Og noen får det til, og noen har tatt mye ansvar selv for å få sikkerhetstiltak og skjære munge av dem fra skadelig innhold og bruke det bevisst, men jeg har stor forståelse for at veldig mange ikke har kapasitet og ressurser til å gå ordentlig inn i det. Men det slår meg at du har veldig mye konservative tanker rundt politikk og samfunn og de ting vi har snakket om til nå og sånt. Står det i stil med MDG- Ja, ikke det mest konservative du kan gjøre er å passe på at livsgrunnlaget ikke forvitrer. Når jeg meldte meg inn i MDG, nå skal det jo sies at jeg føler meg fortsatt ganske ny i politikken selv om jeg har vært fulltidspolitiker i snart to år. Men når jeg meldte meg inn i MDG, det er en del år siden, så var det slagordet som bruktes, var «Vi lover ikke gull, men grønne skoger». - Fint, ja. - Ja, ikke sant? - Hvem brukte det der da på? Kommer du på det selv, eller brukte du det i sånt HR-PR? Nei, ikke HR, men PR-selskap? - Vi har suttet på Stortinget i ti år. Vi har, altså fortsatt, så driver vi valgkampene med gaffateip og hussegjeng liksom, så... Nei, det er ikke så mye PR-byrå. Det var i hvert fall ikke i den tiden. Men... Men det var det som traff meg at i en verden av min opplevelse da, var at Stortinget og den offentlige debatten var fullt av politikere som ikke evnet å prioritere, og som ikke evnet å være helt tydelige på hva de sa nei til når de sa ja til ting. Og det for meg er liksom hvorfor jeg fant Miljøpartiet i grunne, og her er det et parti som i hvert fall sier helt klart og tydelig at vi prioriterer det her, Vi kan ikke lov at alt blir gratis og at livet for alltid skal være uten strabasiteter, men vi skal ta vare på livsgrunnlaget og passe på at vi ikke driver sløse masse i samfunnet vårt. Det taler veldig til meg. Du kan kalle det grunnleggende konservativt, men for meg er det bare... Sunn fornuft da, som vi liker å si. Er det konservativt? Er det et fyord i MDG, sosialistiske kretser? Nei, det er en så mye sosialistiske kretser i MDG, men konservativt, nei, det er like mye Det er et helt vanlig ord som beskriver noe. Det å ta vare på ting og bevare det som betyr noe. Vi snakket om det i stedet også. Det er mange som mener at det er en bølge av at unge vender seg bort fra mye av de tingene som liberalverdier ser mye mot det konservative og blir mer gammeldags. Har du sett det samme? Jeg vet ikke om jeg vil kalle det gammeldags, men det er jo Jeg tror jo at det er veldig mange som ser en politisk kultur eller i boble der det er veldig vanskelig å se forskjell på partier, vanskelig å se forskjell på politikere og spesielt de to styringspartiene våre, såkalte styringspartiene, Arbeiderpartiet og Høyre har jo litt sånn konkurranse i å si at vi skal løse alle problemer og ingen skal merke det. Og Jeg tror jo at apropos det vi pratet om i sted, om kommer det en motreaksjon til at alle skal bli coach og influencer, at kanskje det henger sammen litt. At ungdom i dag har lyst på å gjennomskue det, og tenke, men herlig, si noe hva samfunnet kommer til å kreve av meg, og hva vi skal løse av oppgavene sammen, og være litt ærlig og rett frem på det. Så jeg tror jo at det er en ganske sånn, I mitt høy koffer MDG vokst frem for ti år siden, og koffer en del nye konstellasjoner tar frem, nye type partier dukker opp nå da. - Du var jo inne på det Tørsand gjennomsnittet, at du er litt sjelden vare i politikken. Jeg er jo allergisk mot yrkespolitiker og driver og jatter om det hele tiden. Men du kommer fra det vil ikke så godt fra næringslivet til politikken. Kan du si litt fra hva til hva valget gikk? - Jeg har jobbet en god stund i rådgivende ingeniørbransje. Og så etter hvert så gikk jeg inn i startup-verdenen og var blant denne medgrunner i romfartsbedrift som laget elektriske drivstoffpumper for bærerøkketta. Du vet den? Ja, det høres veldig smart ut, men jeg er ikke... Jeg må alltid si at jeg er sikkert smart. Men jeg er jo ikke ingeniør, det har vi jo fått stadfest. Så jeg har hatt en luksus med å jobbe med folk som er kjempesmart rundt meg hele tiden i arbeidslivet. Så det har vært en kjempeluksus. Men det gjorde jeg, og så kom den muligheten i MDG i 2018. For snart to år siden, der et nestlederverv åpnet seg. Og så tenkte jeg, og jeg tror det er litt sånn, jeg vet ikke, litt mentaliteten i næringslivet, men i hvert fall i grunnelivet, som er sånn at man har lyst til å løse store problemer, og man har lyst til å være tett på de problemerne og fikse det. Så for meg var det litt sånn, skitt for å være en politiker i et parti som tenker annerledes enn det bestående, som ikke er redd for å utfordre vedtattes politiske sannheter. Så var ikke veien sånn kjempelang, selv om Det er en veldig annen virkelighet å være politiker enn å være i grunner og i næringslivet generelt. Det stemte liksom, du har vært hos Ness i podcasten hans, og det sa du til meg sted, jeg kalte det bare episoden for politikeren som er skeptisk til politikere. Var du da i det du gikk inn i politikken allerede noen fordommer og litt skeptisk til hvordan politikk fungerte og til yrkespolitiker og hele den her bobla der at du... fikk bekreftet mye av de mistankene du hadde? - Ja og nei. Jeg kan starte med det trivelige. Det fine er at det politiske miljøet på sitt beste ligner på å være et gründerselskap der alle kommer til bordet og prøver å være konstruktive for å finne en bra løsning på et problem. Det tror alle politikere egentlig har den innstillingen. Men så var jo den rareste forskjellen fra å ha vært i næringslivet, i hvert fall som grunner, der du hele tiden sitter og tenker «hvis ikke jeg får landet det her, så går vi kunk neste vekka». Altså man må bare legge ned. Slutt. Så var jo det rareste med politikken var jo det her med at det er ingen system for det vi kaller accountability i næringslivet. Altså at hvis du ser et mål, la oss se et klimamål for eksempel. 55% i 2030 eller nullutslipp i 2050 eller disse målene som alle politikere har like og sett. Så er jeg vant fra næringslivet til at du føles opp på resultatet underveis og tiltak, og at du ikke bare iverker seg tiltak, men faktisk måler å sjekke om de virker. og hvis de ikke virker, så blir du bedt om å gjøre noen andre tiltak, eller få justere på kursen din. Men det er jo ingen næringslivsleder som har kunnet komme til styremøtet etter styremøtet og sagt, ja, neste år skal vi kutte kostnadene så mye. Og så kommer du på styremøtet og spør dem, ok, hva har du gjort for å kutte de kostnadene? Og så sier du, Nei, egentlig ingenting, men vi har snakket mye om det da. At vi skal kutte kostnaderne. Alle er enige om at vi skal gjøre det. Men vi har ikke gjort noe. Du hadde jo ikke fått ta jobben din spesielt lenge, men den mekanismen funker ikke på samme måte i politikken, og det synes jeg er kjemperart, og jeg vil prøve å fortsette å bli vant til det. Men er det en kulturendring som man kan få til, eller tenker du bare som politikken bare er sånn? Jeg mener jo at vi er nødt til å endre på det, og at vi er nødt til å fornye demokratiet sånn at det er en større, absolutt mer accountability, at man står mer til ansvar for målene man setter og løftene man gir. Så demokratifornyelelse tror jeg er på overtid uansett hvordan Og det er derfor jeg må bare si da, sier jeg på podcasten her, at min kjeppeste har blitt at vi trenger flere ikke-politikere inni politikken. For det trengs nytenking om hvordan beslutningsprosessene tas, og hvordan de blir følte opp, ikke minst. Min største kritikk er jo at det tas en masse beslutninger som ikke følges opp på noe som helst måte. Så det er ingen som sjekker det. Det er jo langt under 1% av befolkningen som er medlem av et parti, Likevel er det partiorganisasjonene som setter sammen alt av politiske programmet, velger hvem som står på topp, og den involveringen av folk som ikke selv har meldt seg inn i et politisk parti er veldig lav. Det tror jeg over tid blir et kjempestort demokratisk problem, og egentlig er det allerede. Nessa, politiskeorganisasjonen, på litt på fleip, men også med litt alvor i bunn, som ikke ble så veldig godt mottatt, var jo at hvem er det som har tid til å drive med partipolitikk? Det er homofile og gamlinger. Det er det som ikke har noen forplikt. Hvis jeg har ikke familie og stress og alt mulig sånn, så er det jo for deg selv. Andre barn på vei nå, det er litt sjongleringsspill og involverer deg så mye som du gjør. Ja, det tror jeg du kan det kan jo for så vidt se om en grunneråd da. Jeg tror det er ganske mange andre jobber som er krevende. Men jeg tror at det der er et sånt min påstand er at demokrati i Norge har vært så bra. Vi har verdens beste demokrati, vi har mest tillit i hele verden mellom politikere og folk, og at det har gitt oss litt sånn demokratisk latskap, så vi har blitt blind for at politikken består av folk som omgås folk som ligner på dem, så det er en boble. Og så har vi blitt, for jeg tror ikke løsningen er at en masse flere folk blir politikere, eller jeg vil det også. Jeg har blant annet, så er jeg jo tilhenger av at vi får en makstid for hvor lenge folk kan sitte på Stortinget. Ja, et åremål på ting at man kan sitte, altså da som stortingspolitiker, eller da som byråkrat? Jeg tror at skal vi ha det ene så må vi ha det andre. Hvis du skal ha makstid på folkevalgte så bør du nok også ha det på byråkratnivå, i hvert fall i øverste ledeposisjonen. Hvis ikke så får du veldig erfarne byråkrater og potensielt veldig ferske politikere. Og jeg tror at skal du ta en pause så bør du ikke være i en lobbyorganisasjon eller p-byrå, men det får bli neste diskusjon. Det er jo helt enig. Det der er jo en det handler jo ikke om bare penger. Ja, ja. Det handler om penger. For jeg tror at denne dynamikken du får nå da, med at veldig mange kan sette veldig lenge på Stortinget, det er veldig fort gjort at man tar for gitt at det bare er Folk som en selv som er kompetent nok til å bestemme og styre og ta beslutninger. Så jeg tror at det blir veldig fort en sånn selvforsterkende skulptur i den wobbla at det er bare vi som forstår dette systemet eller kan det godt nok som kan egentlig bestemme over norsk politikk og det norske samfunnet. Og det jeg tror er liksom hvis du ser historisk på det så er det jo de har alltid da med makt ment. Men Hvordan skal vi endre på det? Jeg tror som sagt at makstid er en del av det, men det jeg tror er like vektig er at alle partier og alle politikere må finne ut hvordan vi kan fornye beslutningsprosessene på en måte som gjør at flere ikke-politikere tar del i beslutningene. Det betyr at vi må finne noe som at folk generelt ikke går rundt og tenker på politikk. Jeg har ikke noen fasit, men jeg har tenkt på ulike ting, både når det gjelder lokal involvering, når det gjelder skal vi ha et borgerråd som består av loddtrekte folk fra hele samfunnet som ikke er politikere, men som kan ha en mening om ting. Ulike... Jeg har snakket med litt partier, liberalisten, husker jeg bare du fortalte om prosessen bak det å etablere et politisk parti, og hvor tungråd og hvor jævlig vanskelig det er. Det er jo det ene at det virker som terskeren, at etablerte byråkrater og politikere er ikke så interessert i å åpne opp muligheten for flere ikke politikere, eller flere politiske partier og flere stemmer, at det er en veldig tung grunn vanskelig affær å komme inn der. Og så finnes det visse andre europeiske land at hvis Asle Tøy eller jeg kunne tenkt å bidra inn i politikken, men da må vi komme inn i et parti, vi må inn på en liste, vi må inn i de her partislusene og disse... konstellasjonene av eksisterende partier og innordne oss der. Man kan ikke stille det som privatperson, da. Det skal være litt spesielt interessert, sikkert, for å bli med i et politisk parti. Det tror jeg. Jeg tror det er en kjempeutfordring. Men bare se på de siste to årene med skandaler. Masterjokk ser noe en ting, men potensielle innsiderhandel, det å ha potensielt brukt sine posisjoner for å tjene penger av inhabilitetsspørsmål. Og for to år siden pendelboliger og reisregninger, det som fra utsida tror jeg ser ut som sånn du må jo skjønne at en pendelboligordning ikke er det for at du skal tjene på leieinntekter. Det må jo en hver person skjønne. Men Og så er det politiske miljøet sitt svar på det, da skal vi ta en granskning i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Og det er viktig det altså, det er ikke noe sånn Jeg har ikke behov for å snakke ned den granskningen, men jeg tror ikke det er sånn at folk flest tenker at bare vi får en ny versjon av politisk håndbok, så kommer det her til å løse. For det det ser ut fra på utsida når jeg reiser rundt, er jo liksom at det her er i boble, der det er liksom de samme folka som har suttet for lenge og blitt ganske blinde for hvordan rett og gærlig skjer ut fra utsida, rett og slett. Og det... Forløpig så klarte jeg helt å se at i hvert fall de store partiene innser hva slags grunnleggende tillitsproblemer det skjer ut som de tenker at dette var et enkelt tilfelle, det må vi rette opp i, og så går vi videre. Men jeg tror at det er et resultat av demokratisk latskap over tid, og at vi trenger å virkelig fornye noen systemer. Problemet her er at det er jo et system som voktes og styres av de som er involvert og sitter i det. Med Schweiz og USA så er det jo visse ting felt ned i grunnloven at Folket skal bli beskyttet fra staten, og at man har visse punkter, at staten ikke skal kunne vokse seg så stor i forhold til, proporsjonelt i forhold til befolkningen, av den type makt. Hvis det er som Vi snakker veldig lite om det, men er grunnloven vår for svak på dette området her? At den er for lite dynamisk i forhold til statens størrelse, dynamikken der, hvor lenge folk kan sitte. Det er ikke noe selvregulerende i grunnloven som gjør at vi får denne her nødvendig stressfaktoren med utskiftning av politikere, som man kan åpne opp for, eller bare skal kunne åpne opp for at jeg kunne stille til valg, en privatperson, for en selv, som jeg visst er mulig, hvis andre er på det skjelene, så er det jo, det vil aldri gå igjennom med slik systemet er skrudd nå, at det er kanskje noen svakere grunnlovene her som gjør at det er for lite selvregulerende. Kanskje, jeg vet ikke. Jeg tror liksom, men det er ikke noe tvil om at et verdt system, det vet man jo på arbeidsplasset, og hvis man har team som har skjuttet sammen de samme folka i 20 år eller 30 år, at det stimulerer jo ikke akkurat endring og nytenking. Men jeg er faktisk litt sånn, jeg tar imot alle gode forslag på hvordan vi kan foreslå forsterking av og fornying av demokrati og fred. Jeg tror i hvert fall det er nødvendig om grunnloven til Sveits USA er svaret. Annick? Det er et eller annet mekanisme. Det er mange som sier innom her, uten at jeg forstår helt hvordan dette er bygd opp, med at departementet og byråkratene har alt for mye makt, og at politikerne er egentlig bare mye marionetter og puppets som har sin glanstid og må forholde seg utrolig til de uvalgte, som vi allerede ser da. og mekanismene for endringer er jo veldig små med tanke på at systemet er skrudd på den måten her. Ja, det er jo litt sånn, både og da. Jeg tror nok til en viss grad at det stemmer. Det er jo en sånn kjent vits med at en politiker med hvilken som helst farge kan gå inn i finansdepartementet og komme ut som grå. Det er derfor Siv Jensen og Kristin Hadvårdsen hadde akkurat samme finanspolitikk. Men jeg tror vi skal undervurdere hva slags handlingsrom norske politikere har hvis de virkelig vil gjøre endringer. Så der vil jeg jo si at det finnes et handlingsrom som krever to ting. Det krever at du vet hva du vil prioritere. Hvis du skal gjøre 100 ting, så er det ikke rart at byråkratiet i stor grad får lov til å fortsette som før. og at du må stå i noen harde kamper. Vi har da virkelig sett under pandemien at det er mulig for politikere å gjøre endringer på kort tid, store drastiske endringer, hvis man mener at det er viktig og nødvendig. Siv Jensen og Kristian Halvarsen er gode eksempler. Tenker du at de kunne i mindre grad gjort et knefall for departementet og byråkratene, at de kunne kjørt kjørt mye hardere hvis de ville, men kanskje stått i en helsike mye mer stormer og mer interne uro? Ja, det tror jeg på. Det tror jeg definitivt. Og jeg tror jo skattepolitikken er et veldig godt eksempel på... Jeg tror ikke det er nok å bare skylde på at byråkratiet er for streng til å si at... som grunn til hvorfor finanspolitikken har vært nok så lik over mange år. Det handler like mye om det jeg mener, at den høyre-venstre konflikten i norsk politikk blir litt stagnerende i seg selv, for den er litt utdatert. Så jeg tror på en måte, og det er jo derfor jeg er med i MDG da, Jeg tror at finanspolitikken har låst seg litt fast i noen skyttegraver som gjør at til syvende og sist så ender man opp med nesten det samme finanspolitikken og skattesystemet uansett. Så det er nå også et felt som jeg tror det lønner seg å tenke litt nytt på hvis man virkelig har lyst til å gjøre virkelig har lyst til å gjøre endringer. Hva tenker du om at staten blir større og større flere og flere kroner går inn, og statsbudsjettene bare øker mer og mer, og det er et kappløp hvem som kan ha lyst til å bruke mest penger. Hvor står du der? Jeg tror det er ikke noe tvil om at det er noe av det som kommer til å gjøre det veldig vanskelig å løse utfordringene som kommer til å komme nå med endringer i demografi, vi skal gjennom en svær omstilling, Og så tror jeg at i første omgang ville jeg sagt at problemet er hvordan vi prioriterer de midlene. Jeg tror at det er urealistisk. Mitt premiss er jo at vi skal gjennom en kjempe stor omstilling. der vi lærer oss å lage verdier og velferd uten å ødelegge ressursgrunnlaget, uten å bygne natur, uten å ta ut en masse ressurser fra naturen som naturen ikke klarer å gjenskape, uten å forrense. Og det er en såpass stor... Du mener at det krever en stor stat for å komme seg gjennom de prosessene der? Jeg tror i hvert fall at det vil... Jeg ville ikke som politiker ha lovt en mye mindre stat akkurat i en sånn prosess, tror jeg. Når vi står i møte med det. Men det kan hende. Men jeg tror at det vesentlige er å både få de offentlige utgifterne og skattsystemet til å innrette seg mot en sånn omstilling. Og det er jo der jeg mener at hverken høyre eller venstre siden har noen gode svar. Ok, men så du ikke, la oss si at staten med den størrelsen vi har nå, så tenker du at den kommer ikke til å bli mindre, og det er ikke noe sånn MDG-interesse å gjøre staten mindre, og det er ikke noe tak på hvor stor den kan bli heller? Nei, for meg så er det litt sånn, altså for meg så er staten et middel, og ikke et mål. Så for meg så er det vektige at vi har, at vi kan først og fremst drive oms til økonomien vår og samfunnet, Fra olja? Ja, eller ikke bare olja da, men fra å være avhengig av å ødelegge så mye natur og bruke så mye naturressurser og sløse såpass mye som vi gjør i dag, til å få en mer ressurseffektiv økonomi. Og så er det viktig for meg at vi har en skatteavgiftspolitikk som ikke ødelegger omstillingsevne i økonomien og næringslivet, og ikke ødelegger for utenlandske Norsk verdiskapning. Hva betyr det at skatten er for høye? Eller at vi må ha mer skatter igjen for å finansiere den prosessen vi skal gjennom? Jeg tror jo at vi må flytte skattetrykket. Vi er jo midt i en sånn prosess nå i Miljøpartiet i Grønne, en programprosess som alle de andre partiene er, fram mot stortingsvalget i 2025. Og det er jo en av de tingene som jeg tror vi er nødt til å gjøre med skatteavgiftssystemet, å flytte skattetrykket fra arbeid, verdiskapning og innovasjon over på ressursforbruk og forurensning. Og det er jo nettopp en erkjennelse av at jeg tror for å gjøre den oppgaven vi står overfor, så må vi endre skattsystemet ganske mye. Naturressurser har de siste hundre årene blitt billigere og billigere. Det er kjempebillig å bygge og ødelegge natur i Norge, og i verden for så vidt. Men skal man skatte all ikke-grønne næring da, eller bare næring, privat næring som da går på direkte kompromis med det grønne skiftet? Et av grepene som er main, men der skal vi jo ha en diskusjon i Miljøpartiet det grønne, oppfordrer alt å blande seg inn i den. Vi vil veldig gjerne få flere med på den diskusjonen. Det er jo å erstatte formskatten som vi har i dag med blant annet skatt på næringshendom, grunnrente, ressursforbruk, Så det er et typisk eksempel der min mening er at debatten frem til nå har vært veldig låst inn i en høyre-venstre diskusjon. Det er formueskatten mye fordi den heter formueskatt. At man tenker at den er så omfordelende fordi den heter formueskatt, at den kan vi ikke gjøre noe med. Men så er det en typisk skatt som direkte ødelegger for norsk omstillingsevne. og det vi kan... Og bedrifter generelt. Og verdiskapning, ja. Det er frist av du å fjerne formueskatten. Formueskatten er en veldig liten inntektspost også. Det er ikke det som er helt sprutt oppi det her. Nei, men som sagt, den heter formueskatt, så den har veldig sånn... Det er måske en moralskatt, eller? Ja, nei. Det er jo helt legitime intensjoner, men jeg mener at ved å flytte det skattetrykket over på noe som er mer målrettet. Som hva da? Jeg tror for eksempel næringsgjennom. Bare ta... Ta IKEA da, som er en svær norsk bedrift på en måte, eller svær bedrift i Norge, men aid av folk utenfor Norge, de betaler ikke formudskatt, men de beslaglegger svære arealer, byggende natur, byggende matjord, det er jo stadig diskusjon, skal IKEA få lov til å bygge? De betaler ikke formudskatt, mens en norsk aid- møbelsnekker må betale formueskatt for sin bedrift. Og ved å flytte skattetrykket fra formueskatt til for eksempel næringsendom, så vil jo for det første de to bedriftene er likstilt, har samme vilkår. Og jeg tror det er viktig også for omfordeling og velferd i Norge at de internasjonale selskapene bidrar mer når de får ta i bruk våres arealer, våres natur, våres ressurser. Så for meg så er det en sånn kjempeviktig debatt å ta, men som jeg tror er viktig å få løftet ut av den gamle høyre-venstre tankegangen om at det er et spørsmål om omfordeling eller ikke. - Tenker du da at næringseiendom, hvis det bare er utlandske eiere av den eiendommen som skal få det skattetrykket, eller skal alle næringseiendom skattleges? Nei, jeg tror vi bør ha likt skattetrykk på arealbruk. Altså det å bruke areal. Så eiendomsretten den stokker så høyt i MDG at hvis man kjøper eiendom så eier man det. Men hvor mye skal man skatte når man allerede eier og har betalt skatt for å kjøpe? Det er jo Det er jo to måter å se på eiendom på, og jeg aksepterer ikke at det er en motsetning. For en ting er at du har selvfølgelig privat eiendomsrett har vi, og er vi nødt til å ha i både en fungerendes økonomi der like maktkritisk til staten som til andre folk. Men Det er også en anerkjennelse av at areal og den potensielle naturen som finnes på den arealen er en del av våres felles ressurser, som vi er ganske avhengig av og har forvalt klokt. Så jeg vil ha sett på i hvert fall en god del næringsendom og kanskje dyre boliger i områder med høy pristigning, som at det er en sånn At man også leier en del av det fra fellesskapet. Så det er liksom, ja, man leier det, men det er også en del av et fellesseie som hele realbruken og naturen i Norge er for oss. Så private eiendom, altså hvis man sitter på en feil sånn privatperson, så er det samme skattemoralen som at det er et næringseiendom som et svært firma... Jeg tror det er verdt å diskutere. Det tror jeg. Jeg tror at det er noe bare å se på hva er det naturen bygges ned med en fotballbane i timen eller noe sånt i Norge. Og det er jo hytter og boliger og næringssyn, og den naturen er jo den blir jo mindre viktig for oss alle bare fordi at noen kan kjøpe et stykke av den. Det er ikke veldig komplisert å sette opp veldig mye omfordel i skattemannet her. Det er jo to alternativer alltid der som er jo hvordan kan vi gjøre staten mindre skatteavhengig? Kan man ikke se på motsatt vei? Hvor er det hvor er det staten vår har est ut, og så slanker vi der, og så beholder vi det skattetrykket vi har, uten at man hele tiden... Det er jo en uendelig loop til det med at staten vokser, man trenger mer skatteinntekter for å finansiere... alt som staten mener er innenfor sine oppgaver, og så er det en evig lup på det, og så er det jo også statsbudsjettene vokser, og så bistandsbudsjetter, og det er det ingen som tør å snakke om, kanskje vi skal gjøre litt hugg inn i bistandspengene, som jo er en helt sånn golden rule som man ikke tør å touche om, men ingen tør å touche om det, for det gir et snev av dårlig omdømme og et sånn fullstendig psykopatrekk med partiet da? Hvis du ikke har lyst til å hjelpe dem med litt bistand uten kring verden, så hva faen er det som uhjertelig parti er det her? Nei, men jeg tror at det ene utelukker ikke det andre, tenker jeg. Det må være mulig å tenke at det skattsystemet vi har i dag, som ble snekret sammen for noen utfordringer vi hadde for mange ti år siden. På en veldig mye mindre stat. Ja, også det. Jeg tenker det må det er verdt å se på om ikke det skattesystemet kan være smartere for å løse dagens utfordringer enn det er i dag. Det å endre statens størrelse eller statens oppgave tror jeg også kommer til å være en viktig debatt fremover, men jeg tror det er to separate diskusjoner. Vi må kunne diskutere skattesystemet også uavhengig av liksom om skattedrykket skal opp eller ned. Jeg tror skattesystemet i dag er litt gammeldags ut for meg. Det er godt, Puli. Men det er jo, ja, det er det vi ikke ender med. Det er små flikking på disse skattegreiene som du sa også, som på formue skatten skal oppleve en litt ned utbytteskatt, bla, bla, ikke sant? Så er det disse små, høyre sitter åtte år, og så får de jo pusha litt ned, og så er det Men det som mangler er jo et parti som, eller det er ingen av sidene som er interessert i å gjøre noe med størrelsen på det. Det er hele tiden dette kappløpet med at man kan flytte skattene rundt de valgløften man har, mens det er ingen instintiver innenfor politikken til å bygge ned det som eller å kutte ting, og det har jo vært et evig tema i podcasten her, og politikere også, ja, det burde vi snakke om, vi ser på mulighetene. Men det er jo ingen som tør eller orker, det er så mange som også jobber i offentlig sektor i Norge, du får ikke noe støtte fra de som sier at du skal ta vekk masse offentlige arbeidsplasser, og det er det samme med hele bistandsdebattene, det er ingen som orker å ta tak i de tingene der for å... Det er et ekstremt låst demokrati og et system som det er ingen på innsiden som har noen insentiver og ønsker å fileriste dette her. Nei, jeg tror jo nøkkelen til å ha en sånn type diskusjon er jo at vi må diskutere hva velferd er, som også er en sånn diskusjon som vi har hatt veldig mye i Miljøpartiet i grunne områder. Det opplever jeg at den norske debatten om velferd og omfordeling og rettferdighet er veldig satt på premisse av at velferd skapes gjennom en budsjettpost i statsbudsjettet eller en rettighet i en eller annen sektor som du får. Der jeg tror jo at vi må begynne å snakke om at velferd er noe vi lager også utenfor staten, som vi kan ha lag på mer uformelle måter og ulike plasser. Men det er ikke noe enkel diskusjon å ha det heller. - Men hva tenker du om velferdsstatens fremtid da, hvis vi opprettholder innvandringstrykket og kutter i fossil opphenting, så er det veldig vanskelig å få en velferdsstat til å rulle og gå som den gjør nå, eller? Ja, jeg tror det vi kommer til å måtte tenke nytt om hva det er som skaper velferd. Og jeg tror ganske mye av ganske mye av det vi i dag tenker på som rettigheter som vi må få levert av en stat, fremover er Ting vi må finne ut om vi kan løse på nye andre måter. Jeg tror denne diskusjonen kommer i hvert fall vi til å ha nå fram mot neste stortingsvalg også. Men det er ikke noe lett, og så er det jo, du er jo inne på et paradoks da. For det er nok kanskje, det er nok en av de tingene som gjør det ekstra viktig å komme i gang med med omstillingen ut av oljeavhengigheten. For det er klart at veldig mye av den velferden du peker på, er i dag finansiert av et pengetrykker i Nordsjøen, som gjør at vi blir mindre tvunget til å prioritere enn vi kanskje burde i Norge. Det som er litt ironisk her, når jeg tenker meg om at hvis vi da hadde, la oss si at vi hadde gått kraftig ned på olje- og gassproduksjonen, Bare se hva du gjorde i en samfunn. Min tese er jo at hvorfor gjør vi så mye? Vi øker budsjettene, og vi tar aldri vanskelige avgjørelser. Vi slicer ingenting. Vi ser aldri på bistandsbudsjettet. Vi ser ikke på sykehusordningen. Vi har nok penger til å dekke det inn. Det kommer en pandemi. Vi pøser ut penger. Hvis vi hadde lekt med tankene om kutt i holder og gassproduksjon, så burde vi nødt til å ta alle disse hare diskusjonene, de hare kuttene. Da kom det i en... I en hardere norsk virkelighet hadde vi nødt til å ta alle de tingene, og da kan du banne på at det hadde måttet kutte av masse ting i staten og velferdstilbudet, garantert. Det hadde vært en jævlig interessant gjøvelse. Jeg tror det hadde vært sunt uansett å gjøre den øvelsen der. Vi vil jo ikke ha mindre velstand. Selv ikke miljøpolitiker vil jo ha mindre velstand eller sånn. Nei, jeg vet ikke om jeg er enig at det kommer til å føre til kanskje mindre velstand i den betydningen vi er vant til å tenke på, men om det vil bety at vi får noe kjipere liv, det er noe bare å se på naboland som ikke har et pengetrykker i Nordsjøen, altså det er ganske mange av dem der folk har det rimelig greit. Så det er ikke det, så det tror jeg vi kommer til å få til helt fint, og så er det jo liksom, hvis folk er veldig bekymret for det, så så har vi nå et oljefond på 15 000 milliarder. Mitt spørsmål til dem som insisterer på at vi er avhengig av oljen, er hvor stort må det fondet være for at vi ikke skal tørre å bli et helt vanlig noreuropeisk skandinavisk land som ikke har det pengetrykkeriet. Jeg tenker jo at det er litt sånn, Vi kan jo sitte som rike arvinger og arve oljefondene fra dem som bygde det opp. Nå får du kalle det pengetrykkeri, jeg får kalle det ikke eksportvarer eller sånn noe annet. Det er det også. Men for den norske staten så har det definitivt vært et pengetrykkeri. Det har jo spesielt de siste årene vært kjempelønnsomt sammenlignet med omtrent alle andre Næringen har skaffet enorm inntekt av staten, så det er ganske få andre næringer i Norge som kan konkurrere med den lønnsomheten og som potensielle inntektskilde for statene. Uten de ressursene, er ikke det litt rart fra et miljøperspektiv, fra MDGs perspektiv også, at uten den jevne strømmen av voldepenger, så ville det grønne skiftet vært For det ene er kanskje umulig å gjennomføre, og for det andre kanskje ikke kommet i nærheten så langt. Hvorfor da? Det er jo det vi har finansieret i det grønne skiftet, det er jo olje- og gassinntektene våre. På grunn av subsidiet? På grunn av inntektene, vi eksporterer olje og gass, og det er jo de pengene som omfordeles inn i grønne prosjekter igjen. Ikke noe med skattepengene. Ja, det er jo dere at ... Det er spørsmålet hva er det grønne skiftet på en måte? Det grønne skiftet er jo like mye at næringslivet i Norge gjør ting som de gjør i dag på en litt annen måte. Noen skal selvfølgelig gjøre noe helt nytt, og så vil vi selvfølgelig trønge noen nye store industrier, men jeg tror det er en veldig sånn Jeg har veldig trua på at norsk næringsliv og norske bedrifter i stor grad kommer til å komme til sin rett, men i dag er det veldig mange av dem som konkurrerer både på arbeidskraft og strøm, ikke minst, med en oljenæring som har en lønnsomhet som andre bedrifter ikke kan måle seg mot. Så jeg tenker at det der er la resten av norsk næringsliv slippe unna den tyngdekraften som olje- og gassnæringen representerer, eller i hvert fall en nedjustering, så tror jeg at det trenger ikke å koste så mye direkte over statsbudsjettet som olje- og gassnæringen representerer. Men den effektiviseringen av næringslivet tror jeg veldig mye har med på at det sparer inn strøm, forbruk og den type stressfaktorer og skjerpelser inn der, men hvorfor backer du Det som virker for Erbald er at vi gjør det så jævlig vanskelig for oss selv med å elektrifisere alt mulig plattformer og skape et strømbehov som bare øker prisen på alt. Mot å elektrifisere? Ja, ja. Tuller du eller? Den snodigste prioriteringen av hele verden er å sende inn dyrebøykraft som hele fastlands-Norge trenger ut på norsk sokkel for å grønnvaske fossil energi. Er det din mening, eller er det en MDG-mening? Det er en MDG-mening. Så MDG har vært mot elektrifisering? Ja, men det har også vært en reise for vår parti, fordi når det har kommet svære felt, som Johan Sveidrup, som er diger og har levd i mange år, så har MDG på noen tidspunkt tenkt at nå er det bare hvordan vi får gjort minst mulig skade her, og da har vi har man noen gang tenkt at det har vært verdt å elektrifisere, men i det store og hele så er det en veldig dårlig beslutning på veldig mange måter. For det første så er det åpenbare at du sender kraft som norsk næringsliv og norske husstander trenger ut til en olje- og gassbransje som har en lønnsomhet som da ingen på fast landet kan måle seg mot. Og så er jo det andre bare paradokset i at vi sender inn norsk energi for å kutte noen utslipp som er omtrent ubetydelige i forhold til hva den næringen står for. Og så er jo det siste at vi bygger opp en infrastruktur for en næring som vi ikke skal ha i 50-100 år. Vi trenger andre industrier og andre næringer i 50-100 år, og det er dem som vi burde investere infrastruktur og strøm til. Ikke olje- og gassnæringen. Så nei, det er... Olje- og gassnæringen bør pålegges og kutte ut slipp, men den regningen bør de ta selv og løse på andre måter. MDG, nei, hva sier du? Batterifabrikker og den type ting, alle sånne ekstremt strømkrevende, dyre offentlige prosjekter, store sluk med subsidier, hva tenker du om det? Nei, jeg synes det der er vanskelig. En viktig grunn til at vi... Det er en sånn ond spiral i norsk næringspolitikk med at... Jeg må jo bare si noe som vanlig. Det er i dag olje- og gassnæringen er et kjempeproblem for norsk økonomi. Det store av det hele er oljeventyret. Det er på mange måter en suksesshistorie. Det er liksom... Men igjen, det at det har vært en suksess for norsk økonomi og Norge, betyr ikke at det for alltid er det vi skal satse på. Det er det jeg føler vi er på overtid nå, til å begynne å tenke at kanskje det nedarver rikdommen som vi bygde opp frem til nå. Kanskje det er på tide å begynne å lage noe nytt og noe annet. Så jeg har behov for å si det, at det er anerkjennende. Men har vi dårlig tid på det? For jeg tror også de fleste skjønner at det er et fossilt... inntektskilde, eksportvare er jo tidsbegrenset. På et eller annet tidspunkt vil du opphøre at da må vi ha funnet på noe annet lurt å drimme inn den tid, men er det også på det at vi har fryktelig dårlig tid med avvikling av olje og næringer, fordi verden holder på å brunne? Det finner jeg fryktelig dårlig tid, altså ikke ett år, nei. Nei, sånn typen, men det her går jo mot den store drivverden som er klimamålene, ikke sant? Og så er det, er klimamålene heldige? Det er på en sett og vis. Altså at det her, det koster hva det koster vil. For at vi skal, målene er det viktigste her, eller er det på lang sikt, hva er det beste for Norge? Og hvordan får det omstillingen det beste mulig? Altså jeg tenker jo mest på, altså hva er det jeg forstår at de fysiske lovene forteller oss? Og de fysiske lovene sier at liksom, hvor mye CO2 vi kan sleppe ut før klimaendringene blir så alvorlige at det enten driver veldig mange på flukt eller øker konfliktnivået i verden, fordi ressursgrunnlaget til veldig mange millioner og potensielt milliarder mennesker blir ødelagt. Jeg tenker at det er det som styrer når norsk økonomi bør være fossil uavhengig. Og da... Så det er jo liksom... Men hvorfor skal Norge være så opptatt av disse spørsmålene her da? Som du sa nå. Altså noen av de fremskrivingene som for eksempel innebærer at drikkevannskilden til 800 millioner indre forsvinner fordi at en isbrød i Himalaya smelter. Eller at en by som Barcelona forbereder seg på 8 livstruende hetebølger, altså hetebølger som tar... liv i året, 80 i året, eller at land som Egypt blir umulig å produsere mat i. Det totalt sett er en verden som virker utrolig utrygg. En ting er at veldig mange kommer til å dra på flukt, veldig mange kommer til å selvfølgelig være flyktninger i sin egen nærområde, men mange av dem kommer til Europa, mange av dem kommer til Norge, men blir land som Vanskelig å leve gode liv i, det er jo en stat med et militære som også kan øke konfliktenivået i verden, og det er en veldig mye mer utrygg og ustabil verden som jeg tror jeg ikke har lyst til å leve i. Men utvilsomt, det er jo nok av skrekscenarier og farerøyter, men er det statens oppgave å... ta disse bekymringene og ta disse scenariene og prøve å finne løsninger på det på et sånn enormt globalt makronivå? Eller er ikke statens kjerneoppgave å være noe om norske grenser og det norske folk, altså representere norske folks interesser? Det er ikke to sider av samme sak. Jeg tror at beredskapskostnadene i en verden som blir så ustabil vil jo overgå de fleste kostnaderne av å gjøre noe med det i dag vil jeg ha tenkt definitivt jeg tror jo at vi kommer til å få det mye bedre og ha mye mer økonomisk handlingsrom og kunne ha et mye mer fritt og liberalt samfunn i fremtiden hvis vi heller lykkes med å sammen med alle andre land i verden så er jeg helt klar over at Norge ikke gjør det her alene men Jeg tror det totalt sett vil gi mer frihet også for folk i Norge i fremtiden. - Men den prislappen for at vi skal nå de klimamålene, mange mener at det er komplett umulig fordi både at vi ikke regner med skogen vår, men at vi allerede driver ekstremt effektivt, vi har en veldig sunn energimiks, alle disse tingene her. Hvor dyrt skal det være i forhold til hvor liten påvirkning og endring vi har, du nevnte India her, som jo er et av de som mest energidrivene, og et av de landene som drar opp mest mulig fossil strømproduksjon, kraftproduksjon for å bygge opp landet og er full fart fremover. Og så er det sånn, De er jo med på en måte å bygge ned sin egen fremtid hvis man ser på det sånn sett. Og vi har veldig liten påvirkningskraft her, så hvor mye skal det koste for oss i forhold til den lille påvirkningskraften Norge har som står for en promille av utslippene? Ja, altså, først så tror jeg bare jeg er litt sånn... Vi kan ikke ru ned oss på å... Noe litt gammeldags der, for apropos, vi hadde en liten utveksling før vi satte på opptaket om man er godt oppdratt eller ikke. Men jeg tenker at det er, på et eller annet nivå, så må alle bittesmå land og bittesmå grupper være med på det her som er en ganske stor omstilling i verden. Og det tror jeg liksom, det å være... Det å tenke at, nei, siden den der fyren ikke ble med og vasket gangen etter at noen tegget den ned på skolen, siden han skulket den jobben, så gidder jeg ikke å være med heller. Jeg tror at det er i hvert fall litt veien til å få til noe. Så jeg tror at jo flere som melder seg ut av den jobben, jo mindre sannsynlig er det at vi får det til i hele verden. Og så er jo den andre biten, er jo at det er også noen... Jeg er jo optimist. Jeg tror jo at verden kommer til å lykkes med deg på et eller annet vis. Og så håper jeg at det blir i god tid før vi får se de aller verste konsekvensene av det. Og i en sånn verden så tror jeg Norge har stor egeninteresse av å ha vært med på den omstillingen. I hvert fall at norsk næringsliv har vært med på... på utvikling til å ha fremtidige eksportnæringer og fremtidig næringsliv og verdiskapning som ikke er avhengig av å drive klimaendringene videre. Så det er nok derfor de to grunnene til at jeg mener at Norge blir nødt til å gjøre det. Og så er jeg Jeg er usikker på... Jeg klarer ikke å se at kostnadene på å gjøre tiltak nå som handler om å kutte utslipp, det handler om å senke sløsing og unødvendig ressursforbruk, det handler om å bygge ned mye mindre natur og helst begynne å restaurere natur. Jeg er veldig usikker på hvorfor det skal koste mer enn å sikre Norge mot mye større klimaendringer og vilt vær som vi har i dag, og de geopolitiske konsekvensene av et ustabilt klima. Det klarte jeg helt også. Men hva er det vi garderer oss mot at vi skal være i det at vi er med på å nå klimamålene? Vil konsekvensene av global oppvarming være store for Norge egentlig? Ja, det tror jeg både direkte og indirekte. Jeg tror at ekstremværet i fjor, Hans, Eva er et sånn typisk eksempel, og så tror jeg, det er kanskje ikke det verste i verden for alle at det er litt sånn flom innimellom, men jeg tror spesielt for matprodusentene, altså bønner og potensielt også fiskerinæringene som vi har, som er avhengig av et levende hav og en jord som det går an å dyrke. De tror jeg er blant de første som kommer til å få merke at været endrer seg, og blir mer vilt, blir mer varierende og mer uforutsigbart. Og så tror jeg det etter hvert blir enda flere skader på infrastruktur og og kanskje også mer farlig der folk bor med jordas og så videre. Så det er jo den direkte konsekvensen på en økonomi som tradisjonelt har vært veldig avhengig av naturressursene som vi har i Norge, som gjør oss sårbare. Og så er det jo indirekte med både hvor mange som kommer til å bli døde, Han på flukt, og det kommer til å bli høyere konfliktnivå i verden hvis naturressursene blir vanskeligere å leve på. Men er det ikke en god argument at vi med den rene... energimiksen og den renere oljen vi utvinner, og gassen vi tilfører Europa. Er ikke det bedre at vi hjelper Europa, selger vår olje og gass til europeiske land som de kan bruke mindre, for eksempel kull? Er ikke det bedre enn at vi har skjøtterne i hele skiten, og så må de store europeiske nasjonene lage seg på kull lang tid fremover? For å ta det først, jeg tror jo at Norge kommer til å eksportere gass i god stund til, også med MDG sin politikk. Så på kort og mellomlangsikt er jeg helt enig i det. Men den eneste varige og langsiktige løsningen på energiutfordringene er jo at Europa forsynes med ren energi. Da er det dumt hvis Norge driver å fortsette å investere massivt i forlenget og utvidet olje- og gassproduksjon akkurat nå. Jeg tror det å ha to tanker i hodet samtidig er ganske viktig. Både tenke at vi er en stabil leverandør nå og i nærmeste fremtid, og så skal Europa sats på noe helt annet over tid. Hva er konstanken da? For det er jo, er det da, nå kommer vi ut til vind, sol, kjernekraft. Er tanken at vi skal bygge ned olje og gass og erstatte det med vind og sol? Er det det som er erstatningen av tape fra olje og gass? Ja, globalt så er det jo det som, men du tenker... Men nasjonalt? Økonomisk? Begge deler også, det er jo... Det er jo det her med hva er det som er best for Norge og hva er det som er best for Europa og verden. Fordi det er jo et miljøparti, man kunne jo hatt et miljøparti som bare så inn for egne langdene grenser, bare sånn, vi skal ikke ha noe inngripp i naturen, vi skal ikke gjøre mer do no harm, men så kommer det til at vi setter opp ganske mye prosjekter, installasjoner som går direkte utover naturen i mange tilfeller, som da ikke gavner oss heller i det hele tatt, og faktisk utenlandske aktører er inne der og alt mulig, så er det sånn, hva er det vi egentlig, er det et miljøparti som har et fokus ut mot et bedre Europa, bedre verden, eller er det et fokus for bedre Norge? Nei, jeg tror MDG tenker vel, og det gjør nok jeg også, at begge deler er... Men hva er viktigst da? Norsk natur eller å nå klimamålene? Jeg tror ikke vi kan nå noen klimamål eller klimavennlig verden uten å ta vare på natur. Det betyr jo ikke det at... Det finnes jo arealer som det går an å... ha en vindmelde på uten at det byggende urørt natur, men jeg tror at den tida for store nedbygging av norsk natur for vindkraft er nok over, vil jeg ha trodd. Du tenker at vindkraft-eventyret er passé? I hvert fall i den formen vi har sett nå med de her svære anleggene i urørt natur. Så får vi nå se da. hva som skjer, men det er jo liksom det som er litt Miljøpartiet i grunne sin tanke, altså grunnen til at klima er et problem, er jo konsekvensene det har for naturen. Det er jo ikke fordi det er kjipt at det blir litt varmere i Atmosfæren på en måte. Det er for menneskene du sa i sted. Men det er jo naturen vi er avhengig av, ikke temperaturen på en måte. Men det har du jo sagt tidligere at naturen kommer uansett å greie seg, uansett hva vi og det tror jeg også på, uansett hva vi påfører eller gjør med kloden til nesten til det ekstreme, så vil naturen greie seg. Ja, men ja, det vil den, helt klart den kommer til å klare seg fint, men så spørsmålet er hva slags glede får vi ut av den naturen, hvis vi ikke kan få mat av den og trygge byer og bygder og sånn det handler jo bunn og grunn om menneskene og at mennesker utenfor verden skal få et bedre sted, bedre land å bo i, bedre forhold og bedre levevilkår, det handler jo ikke om naturen egentlig Nei, jeg tror poenget mitt er mer at det er grunn til at klimaendringene er farlige, er konsekvensene det har for naturen, som igjen har de konsekvensene på menneskene. Ikke fordi at temperaturøkninger i atmosfæren i seg selv er farlige for oss. Så derfor mener jeg nok at vi ikke kan løse klimakrisen ved å bygge ned natur. Det er liksom... kontraproduktivt, da er vi like langt. Også fordi at vi i større og større grad, sånn som jeg forstår, vet hvor viktig naturen er også for å ha et stabilt klima. Så vi kommer til å fortsette å sage av greiene vi setter på, hvis løsningen på klimakrisa er å bygge ned masse natur. Men får du ikke det sånn at det føles det vi driver med i Norge er få nyttes når du ser hvordan India Kina, Russland, Brasil. Hvordan disse nasjonene her kjører sitt eget løp og har store ambisjoner rundt sin egen lands økonomi og fremtid versus ingen store voldsomme bekymringer rundt det. Det blir ikke sånn at hva vi sitter og flikker på og bruker enorme pengesum på her, det blir ikke sånn at, faen, dette her var jo... En ting er liksom... og signaliseringen og posisjoneringen innenfor klimapolitisk og vårt eget bilde der ute, men det er jo forbausende lite i forhold til de trendene vi ser i de store nasjonene der. Ja, jeg tror jo for det første at, fortsatt så har jeg trua på at det kommer til å At det kommer til å gå fortere og fortere i alle land fremover. Og så er det nok litt sånn, jeg vet ikke om det er bakgrunnen min fra andre steder, at jeg tenker litt som en grunner. Vi prøver å løse de problemer som vi kan løse rundt oss. Og så er vi, hvis vi er skikkelig god på det, så kan det jo gi en stor effekt etter hvert. Altså da er det løsninger som kan overføres til andre steder, noe som andre folk kan lære av, og kanskje vi tre meg kan tjene penger på det. For meg så er det en veldig annen innfallsvinkel å sitte og tenke at at vi ikke skal løse de problemer som vi kan løse her. Men har vi så store problemer? Vi har jo satt klimamålene selv, må de være så fryktelig ambisjøse? Og kan vi ikke for eksempel, hvis vi kunne regne i norsk skog, som en del av pakka, så ville vi allerede vært fremme med klimamålene, og vi har jo allerede en ganske fornuftig, utslipsmessig og en bra utslipsmessig så vidt jeg har sett. Hvorfor må vi ha så ekstremt ambisjøse klimavål når vi allerede er ganske langt foran de aller fleste nasjoner når det kommer til disse tingene her? Jeg tenker at vi har ganske mye å gå på, selvfølgelig når det gjelder eksporten vår. Det har vi vært inne på. Og så har vi veldig mye å gå på når det gjelder sløsing, altså forbruk av ressurser og naturnedbygging. Sånn som jeg skjønte det der med, hvis poenget er å kutte utslipp, altså få mindre karbon opp i atmosfæren, så har jeg skjønt det sånn at det karbonet som bindes I skogen, det bidrar jo negativt, og det vi trenger er jo ting som bidrar negativt. For det karbonet er jo allerede bøttet på en måte. Ja, men kan vi ikke ta med det i klimaregnskapet, som mange andre gjør? Ja, da vil jeg si at de andre burde slutte med det. Fordi poenget er jo å få mindre karbon i atmosfæren i forhold til nå, og ikke ny. Hvis vi får mer skog, da spiller det enda mer positivt ut, men så har vi ikke det med i regnskapet vårt, og så gjør vi helt sinnssyke, kostbare ting som kanskje prosentvis, andelsmessig, ikke gir samme utslaget. Med kanskje for eksempel vind som blir tromfa gjennom, mer så kjernekraft. Versus kjernekraft. Versus kjernekraft. Ja, jeg tror som sagt, jeg tror at det verste vi gjør er å drive og liksom ødelegge skog og ødelegge natur. Da er det jo det er i hvert fall skadelig for klima. Men, nei, jeg vet ikke. Jeg tror at jeg tror det er definitivt viktig at vi fortsetter å fortsette å bli smartere i måten vi lever på, og måten vi utvikler samfunnet vårt på. Bruke mindre ressurser og bruke mindre natur, og det kommer til å være kjempeviktig også for klimaomstillingen. Så jeg tenker at det er sånn mennesket alltid har utviklet seg, og vi har lyst til å fortsette å utvikle oss. Men hva tenker MDG om kjernekraft da? 2024? Vi er vel nå på et sånt... Ja, det er ikke... Det er ikke en løsning på kort sikt, men vi er ikke mot kjernekraft. Det er det vi er, og så tror jeg at debatten kommer til å gå. Vi har blant annet et ungdomsparti i Grønn Ungdom som er veldig positiv til kjernekraft, og som jeg tipper kommer til å fortsette å holde den debatten i livet i partiet vårt. Men ikke en løsning på kort sikt betyr at vi har veldig dårlig tid. Hvis vi sier at vi ikke har så dårlig tid, så vil jo kjernekraft være en no-brainer. Ja, det kan du si. Det er et godt poeng. Og så tror jeg liksom, dårlig tid. Jeg tror at det viktigste på kort sikt er jo liksom å sløse mindre med strømmen vår. Sånn at det jeg synes er viktig med kjernekraftspørsmålet, er at ikke det blir en debatt som gjør at vi lar være å ta en masse grep her og nå. Som for eksempel spare på strømmen, slutte å bruke den på elektrifisering i norsk sokkel. Bedre strømvoral, det tror jeg jo de fleste kan stille seg bak. Og så tror jeg at så lenge det blir løsningen, og vi fortsatt kommer til å trange mer fornybar energiproduksjon, da tenker jeg spesielt i Det arealet vi allerede har bygd må vi bruke til mer strømproduksjon der vi kan. Sol på tak, næringsbygg, fjøs som eksempel er kjempeviktig. Så det er masse lavterskelgrep som vi bør gjøre nå. Og så får vi se hva som skjer med kjernekraften. Jeg tror det er liksom... Vi avviser ikke tankene og kommer til å fortsette å følge med på det, så tror jeg denne debatten kommer til å bevege seg ganske fort fremover. Jeg synes det er veldig interessant å følge med på det som skjer nå, og denne debatten som har vært de siste månedene. Men hvorfor sitter det så langt innenfor alle Jeg kan jo skjønne miljøaktivismens historie og MDG, så å si de som all school miljøaktivistene som jo ikke så på kjernekraft som en løsning i det hele tatt, fordi på grunn av exusett og diverse hendelser, men det er liksom det sitter så langt inne med med kjernekraft versus at man heller er villig til å gå inn i hellig norsk natur og gjøre inngrep, sette opp havvinn og styre på med masse. Jeg har noen hypoteser, men det er en ting jeg har glemt å ordne før jeg kom ut, og det er næsespray. Kan jeg gå og hente det? Ja, det må du gjøre. Få løst opp. Er det tett? Ja, det er en gravid grein. Hæ? Slidingene blir så våne. Er det det? Fader, altså. - Burde du kanskje gjøre en podcast på kostnad å være gravid? - Det er i hvert fall sånn... - Er det saltvannsprøy? - Nei, det er ekte nestsprøy. - Ordentlig, god saker. - Skikkelig, skikkelig god saker. - Ja, sorry. - Hæ? - Hvor var vi? - Kjernekraft? - Ja, kjernekraft, ja. - Nå får jeg snart oksygen også, så nå skal jeg få opp tempo her. Nei, altså kjernekraft. Jeg tror det er flere ting. Selvfølgelig så er det jo... altså den historiske bekymringen rundt sikkerhet, avfall, ulykka, hele den biten, det vet jeg at det har vært masse utvikling, og det jobbes masse med nytt kunnskapsgrunnlag, og det har kommet nytt kunnskapsgrunnlag, så den parkerer på en måte litt, den debatten kjenner alle. Det jeg tror er litt utfordrende med kjernekraft, for bevegelse som da ikke har vært opptatt av gulv, men grønne skoger er at alle teknologier som på en måte har lovt at nå karikerer jeg litt da. Nå skal vi løse alle problemer, det blir ubegrenset med energi og vi trenger ikke å bygge ned natur og vi redder klima. Så historisk så har naturen alltid tapt på at det kommer en eller annen sånn ubegrenset kilde med et eller annet bra Så da er spørsmålet hvilke kostnader for naturen kommer det til å ha at det kommer en sånn ny teknologi? Jeg tror det er å bli enig om at vi i hvert fall kan først sette noen ordentlige rammer for hvor mye natur vi kan få bruke. Skal vi ha en masse kjernekraftverk for å igjen bygge en masse... masse fabrikker og næringsparker over hele landet som naturen da taper på. Er det derfor vi skal ha alle disse kjernekraftverkene? Eller skal vi ha dem som et lite supplement til et ellers ganske energieffektivt system der vi ikke driver å bare si ja til alt som kan bygge ned natur? Så jeg tror det er ganske viktig å bli enig om at naturen skal vernes og ikke bygges ned mer enn vi har gjort, i hvert fall er en viktig forutsetning for at miljøbevegelsen skal si sånn her, heia, ny teknologi som løser alle problemer. Hadde jeg vært MDG-er eller miljøaktivist, er det for meg en helt fullstendig no-brainer å bare flytte olje og gass, ok, hva gjør vi med ressursene, rikdommen, pengene derfra? Vi putter inn i kjernekraftverk, og Og så har du erstattet den fossile fienden med noe som etter alt å dømme, det er såpass veldig etablert teknologi, man vet hvordan andre land har, det er veldig lite dødsfall, det er veldig lite far med det. Så det virker jo veldig veldig mye enklere og mye mer robust, og en veldig enkel switch mellom det ene og det andre. I forhold til vind og sol, som krever jo enorme, har jo høye produksjonskostnader i forhold til stål, og mye forurensning som følger med, og kort levetid på disse apparatene, hva skjer med det, og så videre. Det er noe av det jeg ikke skjønner fra utsiden her, sånn, For meg ser det utrolig enkelt ut å svitte fra det ene til det andre, så kompliserer man det så ekstremt her. Jeg tror du har gode poeng. Jeg tror at det der kjemte å være en veldig annerledes debatt også i miljøbevegelsen fremover enn det har... enn det har vært. Og det ser vi jo bare på våres eget parti. Vi gikk fra ganske klart og tydelig nei for noen år siden til mer sånn her, tja, kanskje muligens, og vi har jo støttet forslagene i Stortinget som fjerner hindre for å kunne for å kunne potensielt drive på med. Og, viktig fun fact, den eneste ordføreren i Norge som har bedt om kjernekraft i sin kommune er MDG'er. I var død. Shout out. Så det er nok bevegelse i hele den debatten, tror jeg. Og så tror jeg liksom, det viktigste for MDG, og jeg kan jo ikke snakke for hele miljøbevegelsen, men det viktigste for MDG er jo at vi lager noen som faktisk tar vare på naturen over tid, og som ikke gjør at bare naturen sakte men sikkert spises opp fra alle kanter. Så lenge vi klarer det, så tror jeg vi kan Så tror jeg vi over tid kan være åpen for de fleste teknologier. Det er en sånn herlig politisk agnosisme for å... Man er redd for å si det som bare, jeg vil få helt ærlig, det tar litt lang tid med organisasjon og partiprogrammet, spør du meg, se på kjernekraft, det er en overblender, men politikk tar tid. Det argumentasjonen her har jeg kjøpt 100%. Ja, men det er jo like mye. Jeg synes det er vanskelig å være skråsikker. Jeg er jo ikke kjernefysiker selv, eller? Nei, jeg ikke heller. Jeg kan ikke si at jeg har en slagsidig motor. For meg trengte jeg ikke så veldig mye. Jeg føler jeg har snakket med nok mennesker nå til å Ja, men det blir, det har ikke så mye verdi uansett, men jeg sitter og babler om det her. Nei, det er mange ting jeg er skråsikker på, og jeg tror nok, altså, herlighet, jeg har beveget meg mye på kjernekraft, altså personlig, jeg har beveget meg mye på mange spørsmål, men jeg synes, jeg føler spørsmålet som stilles er, Kjære med kjernekraft til å være mer lønnsomt enn vindkraft, og det har jeg egentlig ikke lyst til å være med å bestemme, for da har jeg ikke noen forutsetning for å mene om. Jeg er ikke skråsikt på det her heller. Det er bare det at man ikke lar private aktører bare, ok, la oss teste ut dette, se hvor lang tid de tar kostnaden. Det er ingenting som går ut til skattepengene i det hele tatt. Ok, hvis man er redd for at et... atomkraftverk skal havne i private hender, at det er en fare, mener du at det er greit nok, men det finner man ut av med regulering og alt mulig, bare at man ikke slipper det inn på markedet, slipper det inn i varmen og implementerer dette her med private penger, da blir man helt konspiratorisk, for da blir man sånn, ok, hva er det agendaen her da? Ja, men der er du inn på en sånn annen prinsipiell ting som jeg også synes er litt sånn rart i Hvis jeg kan være litt filosofisk, fordi der tenker jeg at det er veldig mye debatter i politikken nå som handler om at politikere på Stortinget sitter og diskuterer enkelteknologier og skal bestemme hva vi skal satse på. Og så er det sikkert til en viss grad nødvendig, fordi det er noen store investeringer som det offentlige må være med på, men Men som prinsippielt så ville jeg tenkt at politikere hadde ikke trengt å si ja eller nei til en enkelt teknologi. Man kunne ha sagt noe om hva man ikke skal gjøre, ikke ødelegge natur, ikke lage fossil energi som kokekloden. Man kunne ha satt noen rammer, og så kunne man ha latt resten av... av markedet og næringslivet funnet ut av ting selv. Så det hadde jo vært en ideell situasjon, så er vi ikke helt der. Og jeg tror jo at en av grunnene til at vi ikke er Der er jo også en sånn nedarvet kultur fra olje- og gasspolitikken, for der sitter vi jo faktisk og sier, på melkeøya så mener politikere at CSIS ikke, altså karbonfangst og lagring, er ikke en bra løsning, så derfor så bygger vi denne infrastrukturen for å sende masse kraft på melkeøya i stedet for. Altså politikere sitter og diskuterer ting som jeg er veldig usikker på om politikere egentlig er kompetente til å bestemme. Ja, 100%. Så jeg får at politikere skal lage rammebedingelser, og så litt mindre peke på enkelt. Hvis jeg hadde vært rådgiver i politisk skim, eller noe sånt, så Så tenk deg hvor enkelt det er å bare skaffe seg noen ekstra unge velgere. Man har jo undersøkelser på det her, at det nesten kan gå populisme dette her, at det bare går for kjernekraft nesten helt ukritisk. Vil du gi til et løft eller et verdtparti? Hadde MDG gått først? Det er jo ingen som har tatt det første trekket her heller. Så hvis MDG bare... Vi er kjernekraftpartiet. Hvem andre som måtte... Vi er først, og vi går 100% for deg. Det hadde jo skutt opp. Folk hadde jo glemt all den andre MDG-politikken som de kanskje er mot, og så videre. Bare sånn, kjernekraft, ikke sant? Og det er bare sånn... jeg er sikker på at den første partien som kommer til å gå hardt inn for dette her, kommer til å få veldig mye inn for det, og jeg tipper sikkert at INP kommer til å få den der, og de kommer til å gjøre et jævla bra valg i 2025. Det er en bra oppfordring til grønn ungdom, som garantert kommer til å fortsette å foreslå at vi åpner frem. Du får ikke lov til å komme opp i varmen der. Nei, jeg tror mer at det er et generasjonsskifte. Det tror jeg ikke er noe tvil om, at Det vil jeg si ganske klart at det er et generasjonsskift. Det tror jeg ikke har gjort meningsmålinger på det. Også langt utenfor MDGs grenser på hvilke aldersgrupper som er mest positive til kjernekraft. Kvinner i 50-årene er de som er mest skeptiske, tror jeg. Ja, men det er typisk med å være sånn... litt eldre enn jeg ser ut. Jeg er ikke så skeptisk lenger. Jeg er mye mer åpen enn jeg var. Men jeg har jo vokst opp med de gamle erfaringene. Og dogma, jeg tenker jo at det går an. Det er jo helt reelle bekymringer på en måte. Men spørsmålet er om vi kan legge noen av dem bak oss. Hvordan er det med partiprogrammet til MDG? Er det sånn Må man være veldig sånn som andre partier, som det virker som at den partilinja og lojaliteten, at det er veldig få politikere som tar steget ut fra eget partiprogram og den partilinja og sier sånn, jeg vet at mitt parti har et veldig klart syn på dette konsensus, men personlig så mener jeg at dette, for eksempel med kjernekraft, her er partiet mitt litt treikt ute, men personlig, jeg er veldig pro-kjernekraft. Er du ombord på det aller meste som er i partiprogrammet til MDG, eller freestyler du litt? - Jeg freestyler masse. For eksempel så har jo MDG ikke fått med flertall i partiet mitt på makstid på Stortinget for eksempel. - Hvorfor ville ikke de på det? Hva var motargumentene? Det er bare fordi jeg ikke har argumentert godt noen. Man trenger ikke argumentere andre veien. Det var ikke god nok argumentasjon. Det er jo litt sånn... På en del felt i Norge er det litt sånn at du må... Du slipper å argumentere for status quo da. Men så har vi jo en del andre felt der MDG er veldig systemkritisk og motsatt av status quo både på olje og klima og natur. Sånn at jeg tror sånn, ren kulturelt så har MDG vært helt fantastisk sånn på at vi bare tar hvilken som helst debatt. I forrige vekka så gikk jeg ut og sa at jeg ville fjerne og følge med skatten og erstatte den med andre skatter. MDG har vært for med skatt hele veien. Så det blir jo en kjempeheftig debatt i MDG fremover. - Interessant det du sa, Hva var det du sa for noe? I alle fall den som har argumentasjonsbyrden, det må jo være den nye endringen, det er jo helt klart. Men det må jo være en argumentasjonsplikt også i motsatt retning, at man kan ikke bare sitte på, ja, som du sa, status quo. Man kan ikke si sånn, jeg hører ikke noe, Jeg hørte det var interessante tanker å gå inn til, men nei. Kan ikke jeg ta med deg neste oljedebatt? For akkurat det der. Hva er motargumentet da? Nei, men det fungerer jo bra som det gjør. Det er litt sånn som å komme inn i militæret. Jeg var jo bare sånn der, hvorfor skal vi gjøre det? Fordi vi alltid har gjort det. Fordi dette her militæret, hold kjeften din. Du bare gjør jobben din og går inn i rekkene. Det var som... Det var militæret da, så ja, det er jo ikke nyttig å diskutere noe her. Nei, men det er jo det som har vært så deilig med, altså du nevnte jo også INP da, at jeg tror jo at, bare for å gå tilbake til det vi startet med å snakke om, demokratiet vårt, det er så... Det har vært så stor konsensus i norsk politikk at Arbeiderpartiet Høyre og de svære partiene har bare sluppet å argumentere for hvorfor ting bare må fortsette som før. På masse områder. Vi har snakket om skatt, og det er det samme i olje- og klima- og naturpolitikken. De på utsida sier at de er enige med oss i MDG, men egentlig gjør de jo ikke. ikke det motsatte av det MDG vil, sånn i praktisk politikk. Og jeg tror at det er derfor vi oppstår, det er derfor INP oppstår, og får de vinnene i selene. INP har gjort en kjempejobb for å mobilisere på stemmer som Høyre og Arbeiderpartiet åpenbart ikke har klart å ta på alvor. Og det samme har vi gjort. Og jeg tror at en del av det er at de har glemt å argumentere godt nok for status quo, da. Eller, ja... - Jeg synes det er litt sånn, Are Søberg var sløserieombudsmann, vi snakket om denne julekalenderen, det var vel Oslo Høyre vi snakket om. som da har gått inn i Oslo kommune, MDG og Beirutpartiet har vært der i mange år, og så fant Oslo Høyre ut at de skulle ha en, og jeg elsker jo ordbruken her, du kan jo ikke gjøre noe annet enn å elske deg, bare sånn skal ha en veldig offensiv klimapolitikk, så sier han bare sånn, vi har et klimaparti, altså et miljøparti i Oslo, Norge-Hoslo som heter MDG. Hvis jeg hadde vært opptatt av disse spørsmålene her, og det var mitt første pri, hvilke parti vil jeg stemme på? Jo, jeg vil stemme på MDG. Men her kommer det høyre og skal overgå Miljøpartiet på Miljøpolitikk, som man skjønner er ekstremt skinnheldig og signaliserende og bare bryter med. Så sannsynligvis, hva har folk stemt på høyre for? Som er de kanskje klassiske høyre-partiene verdiene og sakene, og så kommer de inn med en oppvakseriv klimapolitikk som bare virker som å være ekstremt, være med i tiden og skal overgå et miljøparti, og det er sånn der som jeg synes, og det er det som kanskje er de etablerte partienes langdryge taktikk for å ta livet av disse småpartiene, INP, Miljøpartiet, at de bare inkorporerer, og kan også si om innvandringspolitikken til FRP, som er jo sånn mer og mer konsesser på, kanskje de hadde et par poenger, kanskje det blir mer og mer legitimt å si høyt. Og det er bare sånn man inkorporerer ideene og politikken til de små partiene til de på en måte blir helt irrelevant i seg selv. Ja, altså det der tror jeg er en ganske god analyse, for jeg tror at Det var en nyhetssak i 2021, våren før stortingsvalget i 2021, så var det en nyhetssak om at Arbeiderpartiet hadde hatt strategiseminar, eller hva de hadde hatt, og de hadde funnet ut «Sånn skal de vinne velgerne i Storbyen». De skal satse på klima. Og det er for meg veldig bildelig. Jeg hadde ikke giddet å gått inn i politikken hvis jeg bare hadde gjort masse meningsmålinger og finne ut, ok, vi må ha et partiprogram som dekker disse 150 sakene godt nok, så vinner vi valg. For jeg er i politikken for å forandre samfunnet til noe som jeg tror er bedre enn det vi har i dag, som er smartere, som gir oss bedre liv, og som gjør at vi lever mer fornuftig, og som ikke gjør at vi bare sitter og skuer bakover, men faktisk utvikler oss til å bli bedre mennesker og bedre samfunn. Og Erna Solberg sa i valgkampen i 2021, da var hun statsminister, hun sa at Miljøpartiet De Grønne trenger sitt samfunn. Og implisitt da, det samme som Oslo Høyre da sikkert mener, at slapp av folkens, vi ordner den klimagreieren også. Akkurat som vi ordner alt det andre. MDG trengs ikke, bare stol på oss. Og det er jo litt sånn underleggende, det jeg mener da, er jo at det de egentlig sier er, vi fikser alle problemer, ingen skal merke noe, vi fortsetter som før, men vi skal ordne den klimagreieren. Og jeg tror jo at etter hvert så kommer folk til å gjennomskue det. og gjør at vi potensielt får flere småpartier. Men jeg håper jo at det vesentlige som skjer er jo at folk etter hvert begynner å sette pris på politikere og partier som er ærlige om hva de prioriterer. Ja, for å sette det på spissen det du sa nå med at bærepartiet skal gå inn og de skal ha en deilig og offensiv klimapolitikk, å ha det som sin nummer 1. Det er jo like absurd nesten for å sette på spissene her, som at MDG skulle hatt sånn typ «hvordan skal vi vinne velgere for 2027?» Vi skal gå inn og vi skal hjelpe arbeider i Oslo. Vi skal satse på arbeideren i Oslo. Det er der vi setter inn trøkket nå. Vi har miljøpolitikken som en grunngreie, men nå er det arbeideren som er fokuset. Vi har jo allerede partier som skal ta i varet av arbeideren. Vi hadde i hvert fall en gang i tiden. Kanskje ikke det er så mye noe lenger. Det var noen de lærte strides eller noe sånt. Arbeiderne flykter til Høyre. Synes du det er pussig å se hvordan bare får sånn kjempevinn i seilen med en gang man blir jævlig misfornøyd med Garl Støre og Arbeiderpartiet, og hele klimapolitikken, nei ikke klima, men energipolitikken, og har fått liksom alle disse, skal vi si, drittbakkene som blir håndtert på middelsvis, og så går flyktet alvor over til ærene av Høyre, som har holdt på og har facilitert mye av de situasjonene som vi er i den dag, i dag, i åtte år. Synes du det er pussig? Veldig pussig. Det er jo på en måte en av de store livsløgnene i norsk politikk, er jo at det store valget vi står overfor er om statsministeren kommer fra Høyre eller Arbeiderpartiet. Men hele drama i den offentlige debatten er liksom rigget rundt det da. Er det Arbeiderpartiet eller Høyre som vinner? Og sånn har det jo vært kjempelenge. Men og igjen, jeg tror at De er jo så enige om det aller, aller meste i norsk politikk. Det er så liten forskjell på hva Høyre Arbeiderpartiet står for. I masse saker, enten det handler om velferd, eller det handler om skatt, eller det handler om olje, eller klima, eller natur, så er det den samme politikken velger de får nesten uansett. Og så er det litt sånn ulike fasetter avhengig av hva slags partier de samarbeider med. Hvis de samarbeider med... KRF så blir det en K i religionsfaget på skolen, og hvis du samarbeider med SV, så... Så jeg tror jo, og dere for min del så spiller jo MDG en av de viktigste rollene der, nettopp ved å liksom avfeie den aksen for alle andre partiene på Stortinget i dag, er med å bekrefte at det er det viktigste, er om du får et flertall på høyre eller venstre side. Og det tror jeg for Miljøpartiet i grunne, så er det en kjempeviktig rolle vi har, er å rett og slett minne folk på at i de største, viktigste sakene, så får du nesten det samme uansett hvem som er statsminister. All den tid jeg ikke er en MDG-velger, så vil jeg si at MDG er jo blant de aller tydeligste partiene og langt mer ærlig og tydelig på hvor de vil og hva de mener og hvor de står. Problemet kanskje med MDG og kanskje sannsynligvis det som kom til å bli mitt store problem med INP er at når man har så tydelige partier, er at man skal ha veldig mye partipolitikk og program rundt ting som ikke nødvendigvis har miljø- og sammen med industri- og næringspartier, hva skal de mene om disse og disse sakene når det er langt utenfor deres interessesfære og hva navnet antyder. Så det er sånn de tingene at jeg kanskje ønsker at de små partiene hadde mye mer at de var mye mer åpne og agnostiske på visse ting som ikke nødvendigvis var direkte miljørelatert, eller direkte industrirelatert, eller at et fiskeriparti ikke skulle nødvendigvis mene så jævla mye om disse tingene. Det tenker jeg. Men opplever du MDG som veldig skråssykert på alle andre felt også? Nei, jeg skal ikke si at jeg er så tett på MDG, men at det er mer sånn, jeg vil løse til spørsmålet på hvor mye skal MDG mene om eller helseomsorg, eller eldrebølgen og så videre. Så det er bare sånn, er det noe MDG skal bruke masse tid på og skal ha en tung stemme i debatten, eller er det de tingene som partiet? Det er det jeg tenker litt. Men jeg liker jo det samme at MDG og INP skal definitivt være partier som jeg, og håper kanskje at det kommer flere også som blir disse her ikke ensakspartier, men partier som tar for seg disse store samfunnsaspektene som er ganske viktige. Men det som jeg synes er helt undelig, er jo dette vakuumet av at KRF er på vei bort, og at Høyre har blitt det det har blitt. Og at ikke FRP er større enn dag i dag, det skjønner jeg ikke. For på Høyresiden er det for meg et helt sinnssykt vakuum, bare se hva vi snakker om de unge. Jeg Ikke en kristen konservativ selv, men at det ikke finnes et sånt kristen konservativ parti i Norge som gjør det jævlig bra, med tanke på at det er så unge mennesker som er mer opptatt av disse tingene. Jeg har en feeling at kristen konservatisme er på vei tilbake, og mye av verdiene der er mye mer snakk om og mye mer aksept. Det synes jeg er veldig underlig, og at det ikke er et, skal vi si, et et grunnleggende konservativt parti på høyresiden som er det gamle Høyre, synes jeg også er kjempeundelig. Og det er en pulverisert, jeg tror aldri kan være sånn med min lille korte politiske ukommerse at det er så pulverisert og lite slagferdig konservativt Høyreside da. Høyre fremstår for meg som et sentrumsparti, helt klint opp til Arbeiderpartiet. Jeg følger litt med, men Selv i læret vil du jo slite med å skille de som vi snakker om. Det synes jeg er veldig pussy. Ja, og jeg tror også det er en del av verdigrundlaget som Løpetid i Grønne med fordel kan holde frem enda mer. Vi har jo veldig mange ex-KRF'ere faktisk i våre rekker. Og det tror jeg handler om denne litt konservative forvalteransvaret med å ta vare på det vi er gitt. Enten du tror på en Gud eller ikke, men det hviler et stort ansvar ved å også ha blitt født her og fått dette landet og denne naturen og sånn, og det må vi ta vare på. Så jeg tror at det også er noe som Miljøpartiet til grunn kan framholde enda mer, den delen av arven vår fra Miljøbevegelsen. En kristne kulturtradisjon, at det er sånn tabu, har vært nesten sånn politisk tabu å bare ta i, akkurat som nesten med innvandring, at det er noe sånn ubehagelig med det, men som er så utrolig... viktig del av vår egen historie. Det er også sånne merkelige ting. Det er noe ubehagelig der det nærmer seg hvor det blir ubehagelig er de små kristne yttre høyrepartiene som på en måte blir det som ofte blir målestokken i referansen som gjør at du bare trekker seg mer med innover. Det blir et helt kjønnsløst parti. Men er det ikke sånn Kanskje det er større enn bare den kristne kulturarven også, for det som vi ofte blir møtt av kritikk da, når vi tar veldig tydelig standpunkt i klima- og miljøsaker, er jo sånn, det her er moralisme. Og det har blitt en slags dyd i politikken å ikke drive med moral. Og det for meg er kjemperart, fordi at politikk, enten du kaller det kristent eller du kaller det noe annet, handler jo om å forvalte en slags felles etikk, eller felles moral. Det er jo det vi i praksis gjør gjennom lovverk og det vi driver på med. Men det føles noen gang som at en dyd i politikken er liksom Nei, moraletikk det driver vi ikke med. Det er noe gammeldags som disse kristne driver på med før i tiden, og vi holder på med noe som er helt adskilt fra moral. Så det det her er lurt på om er også er sånn sug blønt folk- en god del steder når jeg ser at folk ønsker å snakke om verdier og moral og rett og galt og har lyst til å være med i et fellesskap som har noen fellesspilleregler for hvordan vi er sammen. Og det må være helt greit i det offentlige rommet, tenker jeg, å ha samtaler og diskusjoner om det. Det var vel Ness som var her og sa at all debatt i Norge og politikk dreier seg rundt også moral. At det kan bli veldig mye sånn den balanse gangen med moralisme og i alt fra argumentasjon til politikk og at det er et spor av moralisme i alt vi skal foreta oss da. Selvfølgelig. Det er noe bare å slå opp Norges lover. Det er jo fullt av moral. Som forteller deg hva som er bra og ikke. Det er bare å se på velferdssystemet vårt NAV-systemet, fullt av moral hvordan man forventer at akkurat du skal oppføre det men igjen da, tilbake til det med at status quo på en måte slipper å forklare hvorfor vi har endt opp med akkurat den moralen, mens alle vi som har lyst til å endre på ting og har lyst til å gjøre samfunnet mer smartere og bedre vi liksom må forklare og helst da, rasjonelt og ikke med bakgrunn i moral Men det ene jeg lurer på, det er vel kanskje dere står svakest, er vel kanskje blant bønder og landbruk og landbrukspolitikken. Jeg vet ikke, jeg vil bare gjette meg til det, men det er ganske stort sprik mellom Senterpartiet og MDG på mange ting, men hva er egentlig MDGs landbrukspolitikk? Og da tenker jeg spesielt på noe vi har snakket mye om i podcasten her, selvforsyning og import av mat. Ja, altså det er jo en godt bevart hemmelighet er jo at vi har utrolig mye bønder i vårt parti. Jeg tror vi må være det partiet som har høyest tetthet av kompetanse på jordbruk. Kanskje med unntak av Senterpartiet. Jeg tror ikke vi kan konkurrere med Senterpartiet. Men vi har noen vilt dyktige folk både lokalt og i partiapparatet vårt på jordbruk og jordbruksøkonomi. Så det er bare å følge med til våren på jordbruksoppgjøret hva vi gjør der. Vi bruker å gjøre det ganske skarpt. Men vi har nok litt annen tilnærming enn det tradisjonelle bondepartiet, Senterpartiet har, der vi er jo veldig opptatt av at det må lønne seg å lage mat på norske ressurser. Hvorfor må det lønne seg? Det er to måter å bruke rikdom på. Du kan enten bruke den norske rikdommen på å bruke de ressursene vi har i landet mest mulig effektivt for å lage menneskemat, eller du kan bruke den rikdommen ved å handle mat på det globale markedet, altså konkurrere med fattige land om korn og fôr og i det hele tatt. Og der tenker nok vi at det mest rasjonelle er at vi at vi bruker de naturressursene vi har i Norge mest mulig rasjonelt til å lage norsk mat. Men det er veldig pro at vi importerer mye mat, at vi ikke nødvendigvis trenger å ha så høy selvforsyningsgrad. Det er det jeg er mest interessert i. Vi ønsker en mye høyere selvforsyningsgrad, og vi ønsker at det skal være korrigert for forimport. Fordi det er Altså, ta laksenæringen, altså havbruket, er jo et sånt typisk eksempel på, det ser ut som selvforsyning, vi må lage ekstremt mye mat, men det er jo ikke det, fordi alt fore til laksen er jo importert. Så vi skulle jo gjerne sett at selvforsyningsmålet var enda høyere enn det sittende regjeringen har. Nå har jo ikke regjeringen enda kommet med en plan for å faktisk, igjen da, det her med at de lager hulhalsplattformen, de skal få selvforsyningen opp fra hva det er i dag, 34 prosent til 50 prosent. Mhm. Men det var ikke noen plan for å komme dit. Vi kunne gjerne satt et enda høyere mål på selvforsyning. Vi tror det er mulig å få den opp til 60%, men vi er nødt til å ha en plan. Men da var det sånn uten subsidier, 60% selvforsyning uten å spytte inn litt ekstra cash til bøndene her. De tjener jo jævlig lite penger i utgangspunktet. Jeg er bare sjokkert hvor lite penger bønder tjener. Jeg tenker hvem er det som jobber mest av alle nå i det moderne samfunnet? Det er faen meg bønder. Det tror jeg på. Jeg tenker på mange timer og dager. Du kan kalle det subsidier. Vil du ha sagt at en lege er subsidiert? - Det kommer litt brått på, det må man tenke litt over. Men er det sammenlignbart da? Mat versus en lege, jeg er jo aldri hos legen. Bare for å snikkskrupe litt. Jeg trenger ikke leger. - Du må bli gravid, da er du til legen hele tiden. Men nei, det er spennende. Det må jeg tenke litt på. La oss holde det på mat da. Som en absolutt nødvendighet. Leger kan fikse oss. Det er maten må vi. Maten kan vi velge bort. Jeg mener bare sånn, hvorfor skulle ikke vi vært tjent med å være så selvforsynt som overhodet? Det mest selvforsynte landet i Europa. Bare sånn. Skulle ting gå til helvete, så sa de det går bra. Vi har iallfall selvforsyning av mat. Selv om noen må okkuperer oss, har vi fortsatt mat. Ja, men jeg mener at det at vi har forsyning av mat er samfunnskritisk på linje med, det går jo nesten over helsehjelp. Kan vi ikke bare subsidiere de bøndene da? Har vi selvforsyning, så har vi det. Men jeg tror vi skal slutte å kalle det subsidier. Det her er ikke subsidier til noen som gjør noe for seg selv. Det her er helt essensielt for vår helse, min sikkerhet, min beredskap. Vi kjøper maten. Vi kjøper den over statsbudsjettet, eller i butikken er det noen samme penger. Statskjøpt mat? Statskjøpt bondetjenester? Det er egentlig ikke noe faen å kalle det subsidier. Jeg tror ikke bøndene selv tar det ille opp. Hvis vi har en terminologi at vi ikke skal støte bøndene med å kalle det subsidier, for vi alle skjønner jo, hvis vi er enige at vi skal ha en høy selvforløpningsgrad, at å subsidiere bønder og matproduksjon, ok, fine. Ja, ok, men forskjellen for meg er at det er store forskjeller på å sende subsidier til mat som hver og en av oss er avhengig av, og det å sende subsidier til en eller annen bedrift som kanskje en gang i fremtiden skal tjene penger. Det er for meg to, det er derfor jeg bare synes det er litt sånn... Informatbare produksjon, tenker du på? Nei, eller hva du nevnte i stedet, batterifabrikk eller hva som helst. Ja, men helvete sikkert. Jeg synes jo ikke å putte penger inn i, jeg vet ikke om jeg forstod om du var faktisk på samme sporet nå. Nei, altså jeg mener at det å betale for at noen lager mat i Norge er noe helt annet enn å drive og subsidiere andre typer næringsliv som skal utvikle etter andre som kanskje de skal kjenne penger på. Så for meg er det, så derfor har jeg bare tenkt at det er litt sånn urettferdig å overføre bønder som du sier som jobber knallhardt at de får penger, og så kaller vi det det samme som når vi gir for eksempel næringslivssubsidier. Så jeg vil ha sagt at det er mer på linje med lege, lærer, sykepleier, altså andre ting som vi er helt enige at det er en samfunnsoppgave. Forsvaret. Vi ser jo ikke forsvarssubsidier heller. Nei, jeg skjønner. Det er jo i og med at det er en salgsvare som går ut der, at man kunne også hatt null suicider og latt leve sitt eget liv. Det kunne man ikke gjort med forsvar eller helsetjenester og sånt. Godt poeng. Men nei, det er... Men ja, spørsmålet ditt, beklager noen å avberese deg, men spørsmålet ditt var hva slags politikk MDG har på jordbruk, og der er vi jo for å skru opp subsidiene om du vil. på det å ta i bruk norske arealer og norske fôrressurser og norske beiteressurser til å lage mest mulig norsk mat. Og så er det jo verdt å nevne at noe av det som er mest gunstig subsidiert i dag i regjeringen sin jordbrukspolitikk er jo importert fôr med kraftfôrsubsidiene. Så det gjør jo at vi får veldig skrudd opp produksjonen av spesielt kvitt kjøtt kylling og gris. Og det produseres i enormt volym, og det er jo igjen med på å dumpe priserne, som da kanskje rødt kjøtt som i større grad er laget på norsk fôr, sliter med å konkurrere mot. Så jordbruk også, og det er jo rart at det er en viktig sektor for MDG, for det er jo den næringen i tillegg til fiskeriene som er kanskje tettest på hvordan vi bruker naturen mest mulig rasjonelt for menneskets velferd. Sitter du og frier nå til alle VVU-lytterne her at du er litt positiv til rødt kjøtt, eller? Jeg liker rødt kjøtt, ja. Ok, la oss ta rødt kjøtt-biten, for der er det jo, og der tror jeg bare sånn, hva er det MDG-politikk å gjøre offentlige institusjoner, barnehageskoler og mulig kjøttfri, ja? Altså den kjøtt-politikken til MDG, spriker den litt på alt fra kommunalt til nasjonalt nivå, eller? Eller er den ganske tydelig inne på at rødt kjøtt, det skal vi faen ikke ha nå? Det er i hvert fall ikke det siste. Eh, Hvor skal jeg begynne? Det er et komplekst tema, synes jeg. Skal jeg sympatisere? Hvor står MDG i forhold til, eller brukte jeg i forhold til riktig her nå? Sanna Sarum har ikke slagt meg. Med tanke på rødt kjøtt. MDG og rødt kjøtt. MDG og rødt kjøtt. For å ta det jordbrukspolitiske først, så er jo, så MDG ønsker å lage norsk mat på norske ressurser. Og totalt sett, hvis du liksom fjerner en del kraftfôrimport og det mest intensive landbruket vi har, så betyr det ikke færre bønner eller mindre total matproduksjon, men det kan jo at det betyr litt mindre produksjon av rødt kjøtt, fordi at landbruket vil bli mindre intensivt. Så det kan nok bety. Så vi mener at det totale kjøttkonsumet i Norge er nok fornuftig å ta ned noe, men ikke langt fra null som jeg vet at en del folk har oppfattet det som. Men det handler om hva det finnes ressursgrunnlag i Norge for å lage mat på. Og hvis vi bruker gress og den naturritter ressursene, så kommer volymen av rødt kjøtt og går ned litt. Ok, så hvis vi har storføyeproduksjon og husdyrholdet med faen, faen jævla rotet til setning. Sånn som hvis vi har storføy i Norge, spiser gress og ikke importerer mat, altså fôr, så er det positivt at storfe kjører på. Ja, og større grad av beite. Det er en viktig del av det. Søv som regel går mye på beite, men det er veldig stort potensial å få kyr ut på beite. Da kan du også frigjøre en del arealer. I dag bruker vi fantastisk matjord. som du i dag får staten premiere bønder omtrent for å bygge fjøs på matjorda, i stedet for å bruke matjorda til å dyrke mat. Som også er irrasjonell bruk av ressurser, mener jeg. Så ja, få dyrene ut på beite de månedene i året det går an, og gi dem mest mulig gress ellers. Og så tror jeg jo at produksjonen av kvitt kjøtt vil gå drastisk ned hvis du fjerner kraftfôresubsidiene. Og så vil du få mer produksjon av grønnsaker, selvfølgelig plantemat, korn. Men det folk flest forbinder med MDGs mangler bedre kjøttpolitikk er jo dette miljøaspekten med rødt kjøtt, som da virker å være til kjøttfrie barnehager i Oslo og den type ting. Ikke fra et ernæringsmessig ståsted, men fra et miljø-makro-redde-klima-perspektiv. Står du også der? Litt sånn både og. Jeg tenker at også hvis du tenker miljø, så er det naturlig at for eksempel et kostholds... Vi lever på ulike plasser i verden, med ulike naturrite forutsetninger for hva det er rasjonelt å lage der vi bor. Så for meg er det ikke noe rart om det som er naturlig å spise i Norge er litt annet type kosthold enn det som er naturlig å spise i Hellas eller Tyrkia eller Tyskland. Så jeg tror jo at det miljøperspektivet gjør at kostholdsrådet vil se litt ulike ut fra plass til plass. Og så er det jo både det vi vet, ernæringsmessig, sånn som jeg har forstått den forskningen som er gjort nå på ernæring og barn og unge, er jo at barn og unge får i seg for lite frukt og grønt. Og at det også har vært en del av bildet når for eksempel Oslo kommune, og det må jeg bare si, det er jo ikke snakk om kjøttfrie barnehager. Hva det er fire av ti måltider i uka på de fleste barnehager som er uten uten kjøtt det er alt for mye nå er ikke jeg barn i barnehage lenger så det blir ikke en kampstak men ellers skal jeg ta til en fight men jeg tror sånn som jeg skjønte så er det ganske stor enighet om at gjennom da å få mer frukt og grønt i barnehage så er det bra for unga som stort sett får i seg for lite av det også er det litt sånn Det er klart at en del av motivasjonen er jo også klima- og miljøperspektivet. Der tror jeg definitivt at hva offentlige kantiner serverer i barnehage og skole har en viss betydning, men der tror jeg de store grepene må tas på enda mer aktivitet. systematisk nivå for eksempel gjennom jordbrukspolitikken. Tror du at det kommer et stort klimaavtrykk å servere kjøtt i offentlige kantiner? Det kan jo ikke være rar avtrykk. Jeg tror jo at det er litt sånn at absolutt alle klimarapporter som kommer, eller liste over ting, hvor er det mest å hente på akutt utslipp, så havner konsekvent rødt kjøtt veldig høyt opp på den listan. På en eller annen måte så må vi adressere det, at det er et viktig klimatiltak for mange, å redusere rødt kjøttforbruk nå. Ikke trunget til å bli veganer, trunget til å bli vegetarier, Men å redusere det noe er ganske, så vidt jeg klarer å forstå, veldig dokumentert, står øverst. Vi kan ikke ignorere det. Der er det ikke konsensus. Det må bare sies at der er det fighting i alle leirer. For det er jo ikke direkte CO2-drivende, det er jo da metangassen å snakke om. i de aspektene der. Også som vi snakker om historifød gjøres på den riktige måten, at de beiter, eller at disse drøvtygerne går og beiter, så vil det kanskje ha en nett og god effekt. Der er det jo... Jeg tror aldri så får man en feeling at med en gang det er symbolpolitikk. Jeg tror folk er jævlig allergisk på en måte når MDG begynner å touche innom kjøttbyten der, at det føles som symbolpolitikk for å styrke en større kongstanke, så blir folk jævlig skeptiske. Det er det samme som... Det er en tenkel sånn der... Skal ikke bli rådig vi får MDG her under fly, men det er sånn der... Hvis man hadde gått mer inn i den røde kjøttbiten, som er veldig viktig, jeg tror det er en ganske svær greie hos folk der ute, også kjernekraft, også blant unge virker det som å være en svær greie, jeg får veldig mye feedback på både kjøtt og kjernekraft, spennende rød tråde. Så der er det liksom, i det det begynner å bli symbolpolitikk på de tingene der, som folk forstår, så tror jeg det trekker negativt ned, og det blir ikke bare sånn, jeg tror det blir sånn tverrpolitisk sånn der, politisk fatig, at man bare sånn her er det noen politikere som egentlig skjønner noen av disse tingene her da? Ja, altså det er jo liksom ikke politikere heller da som har funnet opp det kunnskapsgrunnlaget, men når det er sagt så jeg tror og der synes jeg også jordbruket selv begynner å være ganske bra og viktig. Bønder selv begynner å være med i den debatten mye mer aktivt nå, det synes jeg er kjempeviktig. Jeg tror jo at vi må bare anerkjenne at produksjonen av rødt kjøtt har mye utslipp av metan spesielt. Men i en fremtidig verden der vi har kuttet veldig mange klimagassutslipp, så tror jeg at av totale hensyn til både helse og hvordan vi bruker naturressursene bærekraftig og rasjonelt, så vil nok produksjonen av rødt kjøtt være blant de utslippene vi skal ha for alltid. Jeg håper at vi kan begynne å snakke om det i stedet for at vi skal Det har en god del utslipp, det må vi forholde oss til. Men i 2050, siden jeg er blant dem som tror at vi skal komme ganske nærme et nullutslipp samfunn i 2050, det skal vi klare, så vil vi fortsatt ha produksjon av rødt kjøtt. av de andre hensynene. - Jeg skal si noe som, dette er litt sprøtt, nå nærmer vi oss, vi er over to og en halv time her nå faktisk, så du har nesten slitt meg ut her nå, for nå må jeg faktisk kaste inn håndkle. Neida, jeg må faktisk, nå er det noen hissige jenter som kommer igjen fra skolen snart, som jeg må møte i døra, ellers skulle jeg gjerne holdt på veldig mye lenger, for det er jo, Du er jo høygravid her, og bare sitter her tre timer og bare kjører på. Det er jo stor respekt, altså. Ja, men jeg gleder meg til å komme tilbake og få lov til å knerte noen av de flaskene der borte. Da blir det 9-6 til Rune Østgaard her fra Trøndelag. Selvfølgelig, 9-6 til Trøndelag. Så det er ikke noe å tenke på, så er det viske akkvit. Da kjører vi en rotbløyte da. Rotbløyte-date. Ja, det er en avtale jeg. Men det var det jeg tenkte på, hvordan er stemningen inne i MDG, og det å få to barn, er det litt tabu, eller? Å få så mye barn innenfor en parti. Kjempetabu. Og to barn, ja. Ja, det er liksom... Enda flere barn på kloden. Det er en ryg klima-rennskap. Jeg kan ikke fly på ferie nå. Du vet hvor mange mennesker som er på kloden. Du skal ikke bare melde deg rett inn i høyre hvis du skal ha så mange barn. Nei, altså, igjen da. Det er jo liksom fordi jeg tror at verden er et fett sted å være at jeg gidder å jobbe for å... Redde den da. Skal du være med å bidra til fødselsraten Norge? Skal du opp på tre barn, sånn at vi får dratte litt opp her nå? Du sitter jo sakte, klimafolitikken er så innmari dyr, så jeg må jo lage noen sånne folk som skal jobbe og holde økonomien i gang her. Hvem er det som er jævlig gøy, som har flest barna? Oi, det er et veldig godt spørsmål. Er det noen som har flere fire, eller? Jeg vet ikke. Shout out til de altså. Ja, det er sikkert. Vi har noen lokalpolitiker rundt omkring som har både tre og fire og flere barn. Det er ikke noe tabu det at MDG har klinet hjemme et sånt ordentlig fett kull. Nei, som sagt, vi sitter etterpå jordbruket, så vi klarer for det. Diskuterer dere mye om MDG, eller? Er du personlig opptatt av det her fødselsratespøkelse, ikke bare i Norge, men i Vesten, at vi føder jo ikke nok barn for å opprettholde status quo? Ja, jeg tror, nei, jeg er bekymret. Jeg tenker at jeg tar det mer som en sånn, ok, det betyr at samfunnet kommer til å endre seg enda mer enn vi kanskje tror. Apropos velferdsforskning, behovene fremover. Det kommer til å kreve at vi endrer måten vi tenker og jobber på. Vi må bli Vi må løse problemer med enda smartere enn vi har gjort det nå. Det blir jo en sånn omvendt befolkningspyramide hvis det fortsetter sånn som det er nå. Da er vi glad vi har litt ekstra gass å gå på nedi brønnen vår. Nei, jeg tror vi kommer til å løse det. Jeg tror vi har alltid blitt smartere som art. Så det må vi fortsette med, også i neste ... Også i neste århundre. Det var fine filosofiske tanker på tampen der. Du må masse lykke til når slimproppen går. Det husker jeg når slimproppen går. Da vet man hva man prater om. Gleder du deg? Ikke til akkurat det der med slimproppen og det som skjer i de timene etterpå, men etter det blir det bra. Jeg liker at du ser bort på alkoholen mens du snakker om det. Du må masse lykke til, så skal du få med deg ... Nå vet jeg ikke hvordan det er med comfy balls, eller comfy produkter til kvinnebake. Det har gått litt mye ut her nå, men kanskje det er i hvert fall en bokseskjorte mann i det minste. Ja, ja, ja, men jeg setter pris på det. Det er dårlig ... Det er dårlig ... sponsorgivning på tampen her, ikke ha produkter til sin kvinnelige gjest. - Det er bra, for da kan jeg være ekstra ryddig som politiker som ikke tar imot spons. - Åja, er det ikke en 250-kroners grense? - Ja, litt korrupsjonegreit. - 249 kroner, jeg er jo independent, jeg er uavhengig, så her er det hvilken slaget, så her... Jeg synes det er veldig gøy at du kom hit, at du inviterte deg selv litt, det skal jo sies da. Ja, klart det. Jeg synes det er kjempegøy. Det driver jeg veldig godt. Det snakkes jo mye om både MDG og store politiske tema her, så da tenkte jeg at her har jeg lyst til å være med på. Kan jeg spørre om noen ting? For dette er noe jeg hører og leser, sånn at en type subjekt hadde noe om det i dag. Mange av omtalene i podcaster er veldig kontroversielle, og litt sånn typ konservativ og bla bla bla. Men jeg får aldri disse tankene, omtalene og kritikken til meg. Så jeg blir like overrasket og sier, er det faktisk folk som snakker om dette her ute? Det er mer sånn, hvordan omtaler MDG'er eller politikere de du henger med om denne podcasten her? Det er litt en skjærepoeng. Ja, hvordan gjør vi det? Ja. Drøye greier, har du hørt? Jeg trodde ikke jeg var så drøyt, men du er vel kjent for å ikke ha veldig mange MDG-ere som gjester, eller MDG-sympatisører som gjester. Jeg trodde du skulle si kritiske spørsmål. Det er alltid det som går igjen. Jeg synes jeg fikk masse kritiske spørsmål. Det var bare bra jeg fikk tak i den nesesprøyen mitt i opptaket der, for jeg har holdt på å liksom... blir litt sånn døsig til alle disse dystopiske, nå blir det bare masse krig og sult i verden og sånn, samtidig som jeg holder på å gå tom for oksygen. Nei, jeg har, jeg tror faktisk jeg har hatt de partiene jeg ikke har hatt innover meg, jeg er ikke så glad, det er veldig personlig, det var veldig gøy å prate med deg, for liksom du Du føltes ikke som en politiker når du satt her. Du hadde noen fine innøvre fraser her og der. Jeg skulle kittet meg med dem. Det var veldig bra du pratet med dem. Jeg tror ikke jeg har hatt noen fra Beideport. Jo, det har jeg. Jo, selvfølgelig har jeg hatt Giske og Vestre. Men Esling har jeg hatt noen fra Esle. Du sier ikke KRF? Nei. Rødt har jeg vel hatt mye mer. Venstre har jeg hatt. Jeg er veldig på person. Parti er jeg ikke så veldig nøye for min del. Det må være noe sånn. Den personen der. Ja, det ble bra ut. To sekunders betenkningstid. Yes, let's go. Jeg liker det. Jeg synes både internt i partiet og politikere generelt snakker alt for mye med folk som ligner dem selv. Alt for mye i Dags 18, alt for lite på podcast- og alt for lite på fest Alt for litt på fest. Og karaokefest er jo fantastisk. Det er ingen politikere som, altså på ordentlig karaoke da, politikere går på syng. Ja. Og det er sånn du lukker deg inn i et rom med bare dem du kjenner, og så synger du på et rom. Vet ikke om du kjenner konseptet. Jo, jeg gjør det. Jeg har ikke vært på det. Men ekte karaoke, jeg må vise at karokemiljøet i Oslo er helt fantastisk. Du møter ikke den eneste politiker, men du møter bare garantert en masse folk som liker å ha det festlig, og som driver på med helt andre ting enn det selv. Ja. Det er genialt. - Jeg hadde definitivt gått av den komfortbobla og synge litt, men nå sitter jeg hjemme bak mitt nye Roland piano i stua, som jeg har kjøpt, og nynner, så jeg har en start der jeg nærmest nynner litt. - Du er ikke fremmed for musikkveien du, eller? - Nei, jeg holder det fast folkens. Jeg har sunget på to låtre som ligger på Spotify. Lykke til med å finne de. Det er så langt min syngekarriere gikk, men det kanskje kommer. med litt mer moden og trykk på meg selv, så skal jeg synger podcasten her. Yes! Det kommer folkens. Takk for praten da. Takk selv, det var veldig trivelig. Og så masse, masse lykke til når det smelter snart. Så sees vi på den andre siden. Det gjør vi.

Nevnt i episoden

MDG

Liland er nestleder i MDG, og hun diskuterer partiets standpunkt i ulike saker.

Wolfgang Wee

Han er programlederen for podcasten Wolfgang Wee Uncut.

Wolfgang Wee Uncut

Dette er podcasten som Liland er gjest i.

Grønt skifte

Liland diskuterer hvordan grønt skifte kan påvirke samfunnet.

Klimamål

Liland diskuterer hvordan Norge kan nå sine klimamål.

Kjernekraft

Liland diskuterer MDGs standpunkt om kjernekraft.

Forbruksgjeld

Liland er bekymret for den økende forbruksgjelden i Norge.

Skattesystem

Liland argumenterer for et skattesystem som er mer fokusert på ressursforbruk.

Velferdsstaten

Liland diskuterer hvordan velferdsstaten kan bli mer bærekraftig.

Sykepleier

Liland mener at det bør være en dyd å bli sykepleier.

Influenser

Liland er kritisk til den voksende influenser-industrien.

Sosiale medier

Liland diskuterer hvordan sosiale medier påvirker ungdoms yrkesvalg.

Entreprenørskap

Liland diskuterer om entreprenørskap bør være et eget skolefag.

Personlig økonomi

Liland diskuterer om personlig økonomi bør være et eget skolefag.

Forbrukslån

Liland er bekymret for den økende forbrukslånsbransjen.

Høyre

Liland diskuterer Høyres klimapolitikk.

Arbeiderpartiet

Liland diskuterer Arbeiderpartiets klimapolitikk.

Yrkesfag

Liland diskuterer om det er en økning i interessen for yrkesfag.

Instagram

Liland bruker Instagram som eksempel på plattformer som fremmer coaching-industrien.

Norsk skole

Liland diskuterer om norsk skole er for teoritung og om det er behov for mer praktisk læring.

Mastergrad

Liland er kritisk til at mastergrad er blitt en forutsetning for mange jobber.

iPad

Liland er kritisk til bruken av iPad i skolen.

Nikolai Astrup

Liland nevner Nikolai Astrup i sammenheng med iPad-politikken.

Digitalisering

Liland diskuterer digitaliseringens rolle i skolen.

Kull

Liland diskuterer bruken av kull som energikilde.

Vindkraft

Liland diskuterer vindkraftens rolle i den grønne omstillingen.

Solenergi

Liland diskuterer solenergiens rolle i den grønne omstillingen.

Batterifabrikk

Liland diskuterer statens støtte til batterifabrikker.

Olje og gass

Liland diskuterer hvordan Norge kan fase ut olje og gass.

Klimaendring

Liland diskuterer klimaendringens konsekvenser for Norge.

India

Liland bruker India som eksempel på et land som satser på fossil energi.

Kina

Liland bruker Kina som eksempel på et land som satser på fossil energi.

Russland

Liland bruker Russland som eksempel på et land som satser på fossil energi.

Brasil

Liland bruker Brasil som eksempel på et land som satser på fossil energi.

Rødt kjøtt

Liland diskuterer MDGs kjøttpolitikk.

Sanna Sarum

Liland nevner Sanna Sarum i sammenheng med kjøttpolitikken.

Oslo kommune

Liland diskuterer kjøttfrie barnehager i Oslo.

Metan

Liland diskuterer metanutslipp fra rødt kjøtt.

Senterpartiet

Liland diskuterer Senterpartiets landbrukspolitikk.

Selvforsyning

Liland diskuterer Norges selvforsyningsgrad av mat.

Landbruk

Liland diskuterer MDGs landbrukspolitikk.

Havbruk

Liland diskuterer havbruk som en del av selvforsyning.

Laksenæring

Liland bruker laksenæringen som eksempel på importert fôr.

Kvite kjøtt

Liland diskuterer produksjon av kvite kjøtt.

IKEA

Liland bruker IKEA som eksempel på en bedrift som bruker mye areal.

Grunnrente

Liland diskuterer skatt på grunnrente.

Formueskatt

Liland diskuterer formueskatten.

Næringsendom

Liland diskuterer skatt på næringsendom.

Eiendomsrett

Liland diskuterer eiendomsrett i sammenheng med skatt.

Bistand

Liland diskuterer Norges bistandsbudsjett.

Sveits

Liland bruker Sveits som eksempel på et land med en sterk grunnlov.

USA

Liland bruker USA som eksempel på et land med en sterk grunnlov.

Siv Jensen

Liland nevner Siv Jensen i sammenheng med finanspolitikken.

Kristin Hadvårdsen

Liland nevner Kristin Hadvårdsen i sammenheng med finanspolitikken.

Finansdepartementet

Liland diskuterer finansdepartementets makt.

Byråkrati

Liland diskuterer byråkratiets makt i politikken.

Demokrati

Liland diskuterer demokratiets tilstand i Norge.

Lobbyorganisasjon

Liland diskuterer lobbyorganisasjoners rolle i politikken.

Partiprogram

Liland diskuterer MDGs partiprogram.

Grønn Ungdom

Liland nevner Grønn Ungdom i sammenheng med kjernekraft.

INP

Liland nevner INP som et politisk parti.

FRP

Liland diskuterer FRP sin innvandringspolitikk.

Erna Solberg

Liland nevner Erna Solberg i sammenheng med MDGs rolle i politikken.

Garl Støre

Liland nevner Garl Støre i sammenheng med Arbeiderpartiets energipolitikk.

Are Søberg

Liland nevner Are Søberg i sammenheng med Oslo Høyres klimapolitikk.

Beirutpartiet

Liland nevner Beirutpartiet i sammenheng med Oslo Høyres klimapolitikk.

Rune Østgaard

Liland nevner Rune Østgaard som en programleder.

Spotify

Liland nevner Spotify i sammenheng med sin musikk.

Roland

Liland nevner Roland som et merke på piano.

Dags 18

Liland nevner Dags 18 som et program.

Karaoke

Liland diskuterer karaoke som en sosial aktivitet.

Giske

Liland nevner Giske som en politiker.

Vestre

Liland nevner Vestre som en politiker.

Esling

Liland nevner Esling som en politiker.

Rødt

Liland nevner Rødt som et politisk parti.

Venstre

Liland nevner Venstre som et politisk parti.

Beideport

Liland nevner Beideport som en plass.

KRF

Liland nevner KRF som et politisk parti.

Deltakere

host

Wolfgang Wee

guest

Ingrid Liland

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

#politikk #økonomi #wolfgangweeuncut #menn #kvinner #klima Wolfgang Wee Uncut #108: Ole Asbjørn Ness er forfatter, journalist og komiker. 8:50 Jan Tore Sanner 17:32 Lave fødselstall...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Jan Petter Sissener | Formueskatten, Politikerforakt, Inflasjon, Det Grønne Skiftet, Strømprisene

Wolfgang Wee Uncut #245: Jan Petter Wilhelm Courvoisier Sissener er investor, fondsforvalter og tidligere aksjemegler. 0:00 Start 1:00 Kjernekraft 3:00 Verdien av erfaring 4:30 Sissener om...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

Wolfgang Wee Uncut #417: Gyda Oddekalv er partileder for Generasjonspartiet, og datter av den kjente miljøaktivisten Kurt Oddekalv. 0:00 Start 4:25 Døden 8:00 Selfie-svette 12:00 Generasjon...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Jan Christian Vestre | Aktiv Næringspolitikk, Grønne Skiftet, Privat Kapital, Energi, Møbler, FREYR

Wolfgang Wee Uncut #439: Jan Christian Vestre (født 9. oktober 1986 i Haugesund) er en norsk jurist og politiker (Ap) som er næringsminister i Jonas Gahr Støres regjering siden 14. oktober...

Se mer

Laster