Til ære for deg i dag da, så har jeg jo bare glattbarbert meg. Det stemmer! Jeg sitter og ser bare at dere drever noen anlegg, en sånn... Hva heter det da? Innskjeldssjøgg? Jeg tenkte det er sånn at nå får jeg en flott perse på besøk her. Nå må jeg ha å være nybarbert. Apropos flotte persere, vi råner deg noen mest forfengelige mennesker.
Jeg kan forestille meg det. Vi er forfengelige. Det er helt jævlig forfengelige vi er. Det er hele gjengen liksom. Altså ikke hele, jo store deler. Jeg kjenner ikke en iraner som i og for seg ikke er så veldig forfengelig. Men det henger jo litt sammen med at jeg vil jo tro at det er sikkert serberne er litt uenige, men at perserne og iranere ser på seg selv som verdens peneste folk, og det er jeg ikke helt uenig i da.
Det var en fin åpning. Vi som er vakre, liksom. Vi snakket om det der sikkerhetsgreia. Ja, sier Stortinget, for at
- Jeg spurte deg, du har en Samsung-telefon, vi snakket om mobilen før vi gikk på her. Så spurte jeg hvordan er det med mobilen på Stortinget? - Får jeg være ærlig, det startet med telefonpriser. Men jo, det de har gjort er at de har laget to forskjellige rom på folkelig språk.
Og det de har gjort er at du har et sånt, noe som er personlig, her har jeg alle mine vanlige apper, alt mulig rart. Og så har vi arbeid. Og der ligger disse andre appene som Office-bakka, som reiseregningsappen. Det er en sånn 5000% økning de bruker den appen nå, i de siste månedene. Teams og sånne ting. Og det gjør jo at du får et høyrelag med sikkerhet da.
Ikke på reiseregningsføringen, men på alt andre. Er det en pendelbolig app på? Ja, det er det faktisk. Vi bor jo sånn som vi bor, og da har vi jo disse...
Vi har kodelås på dørene, og jeg klarte å låse meg ut, og så har vi en app der du kan gå inn og endre på koden. Så hadde jeg glemt koden på den appen også, så jeg stod på utsida der, så en halvtime til jeg skulle rekke toget, kom jeg ikke inn i leiligheten, det var bare kaos. Men ja, vi har app for det også. Det er så mye koder å holde styr på oss. Sånne gamle nettsider du ikke har vært inne på en stund, og inngiv til oss, det er bare helt vilt. Jeg må legge opp nytt system. Jeg var inne i det der, jeg har en sånn,
MSN-konto, eller Hotmail-konto. Den har jeg hatt siden jeg var gudomtrykk. Jeg var inne der. Facebook-kontoen min er koblet mot den. Jeg var inne der bare. Her var det mye rart. Det er bare spam som dukker av. Jeg har ikke vært der på legge. Jeg føler det er som mailverdens AIDS-konto. Det er en gammel...
en pøl av gamle dårlige fyllemails og spam og ting. Det er litt gøy å grave der også. - Jeg har jo tydeligvis brukt den konden til å handle mye hos diverse nettsider en gang i tiden. - Ja, samme her. - Å ha mye sånne sinna-mailer til Nike. Det var Nike, og så var det Arterix. Jævlig mye sinna-mail. Skrevet med. - Missforløp i kunde. - Jævlig missforløp, det ene heter...
Jeg tjener ikke å si det, men det var en del mindre hyggelige ord, og så var det Nike. Hotmail er vel ikke akkurat stortingsklarert kommunikasjonskanal? Selv der har det jo innført to, hva tror jeg? Du må i alle fall ha en kode fra kodegeneratoren til Microsoft for å komme inn, for å vente ut her om den. Så du må bruke det da.
Det forbedrer sikkerheten litt, men jeg får jo fortsatt mye skitt. Det er så mye dritt der. Men det er jo når du får sånne... Kan vi ikke enda litt nemmere? Bare kjør litt nemmere. Ja.
Ja, det er helt perfekt. Når du legger merke til at du får mye drittmail, så er det fordi et eller annet sted der du har konto, la oss si at Netflix ble utsatt for et sånt angrep, der alle e-postadressene som var der kom jo på avveie. Og da er det en eller annen trusselaktig som har kommet seg inn, grabba til seg e-postadressene, og er du uheldig så har du brukt samme passord der som andre steder, og da er du liksom i gang. Ja.
Men de bruker jo e-posten til å sende ut skiter, det gjør de uansett. Men dersom du også har passord og ikke har en tonivå-eitsensering, så er det kjørt. Flere faktorer som dette. Jeg fikk en tips om at det skal...
at Proton Mail i Schweiz er en uavhengig mailboks, en kryptert greie. - Det har jeg hørt om. - Der er alle norske milliardærene, har ikke lukket seg enda noe. - Vi er vel aksjeegere, er det altså. - Alle utflaggingene får Proton Mail med en gang. - Proton Mail, når jeg skal prate med folk om ting som ikke kan prates om til vanlig, så bruker jeg Signal for eksempel som er en ganske bra app. - Gjør det? - Ja, det fungerer veldig greit.
betydelig sikre enn mye annet. Og så ligger den jo inne på arbeidskonto-greia, så den er godt sikra der. Men det finnes en del sånne løsninger der du får ende-til-ende kryptering, og så lenge du kan på et sett stole på kodebruken, altså type krypto som er brukt, og det ikke er sånn kommersiell krypto som alle kjenner til, så er du ganske sikker. Og så er det sånn det er, hva sender man over e-post? Hvor bør man også gjøre seg noen tanker om det?
Ja, det er nettopp det. Det var en som sa til meg, som hadde en god poeng, vil du gå inn på ProtonMail, som alle vet er den sikreste, der var alle hemmelighetene deles, eller vil du bare gjemme deg myldre av en milliard Google-kontor, som på en måte er mulig å orientere seg? Og det var jo, en ting er,
Den der hiding in plain sight, det er faktisk ganske underrullert. Og så kan du, det er jo, jeg tror det er x antall tusen mennesker, i titels tusen mennesker, som heter Mahmoud Farahman, i en eller annen versjon, på sikkert en Gmail-konto, ikke sant? Så prøv å finn min, lykke til. Men en artig digresjon som jeg kom på nå, var at når på tidlig, på midten av 2000-tallet,
Når Al-Qaida og denne gjengen her skulle på settvis være litt sånn smartass, så gjorde det sånn at for at, det som de fant ut var at når de sendte e-post fra en konto til en annen konto, så ble jo de tatt da. Vest-etterretning fikk tak i e-postene. Så det de gjorde var at de opplettet kontor,
Og i de kontoene, så var det sånn at flere hadde pastor og brukernavn til kontoen. Så da sendte de ikke e-posten, de bare lagret e-posten der. Så kom neste mann, åpnet e-posten, altså åpnet bare lagret usendt, og så holdt de på sånn. Og da ble det litt verre å få tak i det.
Ja, ikke sant? Bare å oppdage, for det blir ikke sendt noen sted. Det er smart, ja. Jeg har funnet ut at min kladdebok er drafts i Google Mail. Jeg har jo 800 notes til podcasten, imitasjoner, alt bare ligger der. Gjorde du? For det er bare det kjappeste. Det er liksom bare å ikke... Ja, det skjønner jeg også.
det blir så jævlig kaos ellers. Ja, det vet jeg. Du har jo ganske tett program også. Du kjører ganske bra på. Skulle prane meg ikke denne podcasten. Jeg har jo tett program på deg. Jeg er akkurat ferdig med...
Jeg tror vi har spilt 13-14 episoder med Asle og Toy nå. Vi har spilt i en av de første bøkene, Rødt, Hvitt og Blått. Fantastisk. Det blir jo jævlig fett å få ut. Det blir morsomt. Det er ikke alt Asle sier enig med enig, men det er interessant å høre på han. Det er å få han reflektert over hva han sier, og hvis man er uenig, så kan man jobbe litt med de argumentene. Det er jo sånn ...
Det som er interessant med at mange klister er så utrolig langt til høyre, og så er det folk som hører podden og leser bøkene, så bare sånn langt på venstre siden, så er det jo uenig i nesten alt du sier her, og det er jo fascinerende, men det er sånn den der, etterpå til den FRP-connection gjør liksom Guilt by Association føler jeg at mange sånn litt mer sånn, før var det kult, Asle Toy var en bra stemme i det hele, nå er han litt for langt ute der. Men jeg tror det er også blitt sånn at i for liten grad da, klarer vi å skille mellom
de som prøver å forklare en problemstilling, og de som prøver å forsvare en situasjon. Og der tror jeg Arsla kommer kanskje litt dårlig ut, for han prøver å forklare et problemstilling, han prøver å si at det er sånn de tenker, han sier ikke at dette er bra, men han sier det er sånn de tenker, Ungarn tenker sånn, russerne tenker sånn, ikke sant? Og det klarer vi heller ikke å skille mellom, og det er flere som på en sett blir offer for den problematikken.
Vi har ikke hatt noen Iran-spesialer med Asleina. Det hadde vært interessant. Jeg vet ikke om han har vært der en gang heller. Det vet jeg ikke. Han har jo reist mye. Jeg føler at han har reist veldig mye i Europa. Veldig mye i Europa. Også er det noen ting i Japan, Venezuela. Vært litt rundt. Men det som jeg synes var, når jeg har hørt på disse podcastene med Asle og deg, så er det ekstremt lærerikt. Og så er det visse ting som jeg sier at man
Man kan være uenig med en, så må du heller jobbe med motargumentene på hvorfor man er uenig. Og det er litt vanskelig å være uenig i en virkelighetsbeskrivelse, selv om det også er basert på oppfatninger, så er det en del detaljer han kommer med som gjør det ganske interessant. Det er spesielt på tenkeråret, hvorfor det er så interessant, og det er bare sånn,
- Det er jo bare reisebrev, noen slags inntrykk og ting, hvordan et land er. Jeg spesielt vet utrolig lite til å være en europæer om Europa. Jeg vet mye mer om USA. Jeg vet mye mer om Russland også. - Kommer det at du vet mer av USA, av at du er så langt unna at du kanskje ikke bryr deg så mye om de underliggende detaljene? - Jeg vet ikke. Jeg tror det må være et kultur... - Ja, det er det altså.
Du er inne på noe interessant når du snakker om kultur, for jeg er jo født i Iran. Det var jo også når jeg vokste opp på tidlig 80-tallet i Iran,
Jeg er født i 1979 og bodde i Iran til 1987-88. Da hadde du ikke direkte tilgang til amerikanske medier, så alt ble jo smugglet inn av videoer. Allt av musikk, for eksempel, kom jo inn via smugglet VHS. Du vet hva VHS er. Og musikkassetter var vel noe av det? Ja, musikkassetter. Det var det som var. Det er sånn jeg har fått inn del av det amerikanske kulturen. En av de første filmene jeg husker som vestlig filmene,
Tror jeg var Rocky. Jeg tror det var Rocky 2 eller 3. Frikke. Men var de ulovlige? Det var ulovlige. Så hvis man blir tatt med det, så kan man bure inne og få straff? Man blir jo straffet. Altså, bure inne, viran er jo litt sånn varierende definisjon, men man kunne, man risikerte å bli straffet. Og alltid fra...
reglet juling ut på gata av en person med tilhørighet til moralpolitiet, til faktisk reell inn- og rettssak, en skjermkort, en veldig forenklet rettssak, også i fengsel med det. Opplevde du at det skjedde inni mellom folk i nærområdet? Ja da, det skjedde. Men hva som skal sies,
Jeg har ikke noe innsikt i alle detaljene, men folk ble jo stoppet. Det var jo når vi var på vei hjem fra, når vi var på besøk hos venner på kvelden, og iranere brukte å være sammen på seintut på natta, så var det jo såkalt checkpoints på veien. I godt etablerte urbane strøk, så stod det, moralpolitiet stod der og sjekket bilen din.
Alt ifra om du hadde drukket til om du hadde noe country band, altså videoer og kassetter og sånn. Det er så mye artig historie. Jeg har ikke opplevd dette selv, men jeg har fått høre det. De som tilhørte denne moralpolitikk og besidj-militsen, som på en måte var i hverdagen på daværende tidspunkt, og fortsatt eksisterer, de var ikke så veldig skolerte. Veldig dannet av seg, kan du si.
Så ber de en fyr musiker å åpne bagasjen hans på bilen, og det gjør han jo, og der ligger jo en gitar, gitar-kasse. Så ser han der, moralpolitikk-mannen ser på det og sier, hvor skal du med den pianoen? Det er ikke piano, det er en fiolin. Å ja da! Bare tull og tøs, men det var jo en del sånne hendelser, og folk ble jo bura.
En av de mest interessante tingene som skjer var at en periode så var for eksempel, jeg tror det er fortsatt sånn sjakk var forbudt. Backgammon var forbudt. Kortspill var forbudt. Har du en notasjon bak det igjen? At det var vestlig spill? Vestlig spill, mye. Hvis du ser, hva heter den der? Det er en veldig fundamentalistisk islamistisk tilnærming som var grunnflata for mye av dette styresettet som er i Iran i dag.
De startet ganske hardt, de gikk ganske hardt ut. Det vi ser i Iran nå har sine røtter tilbake til den tiden, og bare det har blitt verre og verre med årene. Men det var som dette tilbake til røttene i islam, eller denne formen på islamisme, om man vil. Drikking var forbudt. Kortspillet, alle disse typer spill var forbudt.
Det var en periode, det var veldig problematisk med sjors. I Iran ser du nesten ingen som går med sjors ut i gata. Det å være på strandene var jo et eget prosjekt på 80-tallet. Så en del sånne ting, og for å på en måte reversere den moderniseringen som hadde skjedd på Iran fra 50-tallet frem til 79. De har ikke lyktes med det, men de har klart å skape en generasjon med ekstremt frustrerte mennesker. For det er uansett, altså det som
Det som har skjedd i hele verden de siste 20 årene er tilgang til sosiale medier. Også iranere har jo tilgang til sosiale medier. Du har Facebook, du har Instagram og så videre. Og de ser jo hvordan verden ser ut på utsiden av Iran. Selv de som er lavere midt i klass og under det, ser jo via sosiale medier hvordan verden ser ut der ute.
Er ikke det skjøttende? Hvordan får de tilgang til det? For jeg trodde det var mye av det skjøttende. Nei, nå er det det. Men tidligere så var det ikke det. Det finnes jo, hvis det bare går på sosiale medier. Facebook er bruker i lite. Men andre typer medier, TikTok, Instagram og sånn, der ser du høy aktivitet. Altså blant iranere i Iran,
Alt ifra sånne som driver og koketerer og lager mat og koklerer beklager og sånne ting til mer vulgære ting, for å si det sånn. Men denne tilgangen til informasjon fra omverden gjorde jo ting, har med tid gjort det ekstremt vanskelig for regimen i Iran. På 80-tallet, nå hopper jeg litt frem og tilbake, men vi skal ta en sånn kronologisk sak, så ser vi ...
Hvis vi tar moderne Iran fra 1914-15 og fremover, så ser vi en sånn stadig, altså at Iran beveger seg mer og mer mot Vesten, frem til 1979.
Vi ser at kvinner får stadig mer rettigheter på 1920-tallet, det kommer en del grunnleggende ting, og så kommer den hvite revolusjonen som ble i verksak på 60-tallet, kvinners rettigheter øker, de får lov til å stemme rett i 63 hvis de ikke har feil, og sånn går det fremover. Frem til 79, da kommer revolusjonen. Og disse liberaliseringene og vestliggjøringene i det iranske samfunnet,
skjer nesten parallelt med det som skjer i Tyrkia, med vestliggjøringen, og så beveger Tyrkia mot vesten. Og i Iran hadde jo en litt annen posisjon enn Tyrkia, på hele midten av forrige århundre, eller på 39 og 70. Og det var at Iran hadde tilgang til olje og gass, veldig mye av det.
Iran skulle moderniseres i rekordfart. Målet for forrige dynastiasasjan var jo å gjøre Iran til det Korea er i dag. Det var det som var greia. Og en periode var den på god vei til å lykkes også. Men det betød at man måtte bruke oljepengintektene til å bygge opp Iran. Bygge opp infrastruktur, bygge opp byene, bygge opp skolesystemet, bygge opp et forsvar og så videre.
Og noe av den energikrisen vi fikk på 70-tallet var jo direkte, var Iran direkte delaktig sammen med Saudi-Arabia for å presse opp oljeprisen. Så skjer dette. Man presser opp oljeprisen, man begynner å få gode inntekter, og
Og så kommer et kollaps i oljeprisen igjen, så man klarer ikke å opprettholde det prisnivået som var, og man kan snakke mye om det også. Men det som skjer er at, hvis jeg ikke tar feil, så er det, Sean var veldig glad i sånne femårsplaner, altså han budsjetterte ting i en sånn femårsperspektiv, og når du sitter i et av disse budsjettmøtene på 70-tallet, altså disse budsjettperiodene som varte i flere måneder, så kollapser oljeprisen.
Det som har skjedd i forkant er at man har hatt høy oljepris, man har tenkt arbeidskraft i byene, en masse mennesker fra rurale strøk for å bruke det. Landsbyene flytter inn til byene for å få jobber. Det ser vi i all moderne forskning. De som bor i utgangsstrøk, rurale strøk, er betydelig mer konservative enn de som bor i urbane strøk. Det er kjent nesten fakta.
Når disse her kommer inn til byene, så kombineres dette med lavere oljepris, som betyr at statens evne til å ha ekspanderende budsjetter minkes betydelig.
og dermed så møter de på en del arbeidsledighet. - Så er det også en veldig stor overutdanning, for universitetene og utdanningssystemet er blitt så massivt og stort, det har pumpet så mye penger inn, at det er overutdanning for mange mennesker, så til å få jobber da, så blir det... - Ja, altså nå tenker du på nå, eller på 70-tallet? - På 70-tallet. - Ja, og det er også en annen del av det. Det er du igjen da har, du har gått fra å ha, jeg husker ikke om du hadde
analfabetisme som var ganske høy tidlig forrige århundre mot 70-tallet der den på en måte minker betydelig. Og der har du disse høytutdannede av universitet både professorene, men også studentene. Studentene har sin frustrasjon, de vil gjerne ha demokrati og frihet satt i et sånt hermetegn, fordi demokrati i hans kontekst blir jo ikke sånn som demokrati som vi kjenner det her med. Og så har du disse fra rurale strøk som er konservative,
Og så er det et tredje komponent, og det kommer tilbake til Shans fokus. Shan hadde i lang tid, altså Pellevi-dynastiet, var livredd for kommunister. Litt av grunnen til det var jo Sovjetunions trykk mot Iran tidlig forrige århundre.
Så hans fokus på kommunisme og innretning av et retningsvesenets fokus mot den trusselen gjør også at man får et vanvittig blindspot for religiøs fundamentalisme, altså Khomeini-OKO. Og når da disse religiøse entitetene i kretsene får vokse betydelig for en viss makt, og så har de misnøye blant den utdannet delen av befolkningen, for å si det sånn, om vi ikke kaller det eliten av utdannet delen av befolkningen,
Så begynner uroene i Iran. 1976-77 begynner det, 1978 tiltar det, og så kommer nøddestøttet i februar 1979, da Shahen bare reiser. I den perioden der, så ser vi altså, kvinner var delaktige i 1979-revolusjonen, som alle andre deler av befolkningen, skal jeg si.
Men de var altså hverken kvinner eller de urbane mennene som var en del av den bevegelsen. Jeg tror ikke de helt forsto konsekvensene, altså hva som ville komme når vi fikk en religiøs frontfigur som leder. Og du ser jo fra revolusjonen at det er bilder av Khomeini som bæres rundt på, og det er
En del av fundamentet lå der, og hadde man følt godt nok med, så hadde man sett det. Sjan har en interessant intervju, jeg tror det er med BBC, mener jeg det er, der han på en settvis beskriver hva som kommer til å bli enden på visa etter revolusjonen. Han sier noe som at disse menneskene, altså ved referanse til disse mulne landene, kommer til å ta Iran 1500 år tilbake i tid. Det kommer til avmodernisering, og så videre, og så videre.
Og han får jo rett i mye av det. Fordi hvis vi tar og sier at Pahlavi-dynastiet ikke eksisterte, bare tar det ut av regnestykket, og sier at vi har Qajar-dynastiet fram til 79, og så kommer Mullahene. Så vil jeg påstå at den moderniseringen Iran opplevde i de 60 årene ish,
Ikke ville ha funnet sted. Og vi ville kanskje, nå blir det sikkert folk som hører på dette litt sure, kanskje sett ut mer som deler av Afghanistan enn Iran. Min bestefar, han kom fra landsbygda til Tehran tidlig for i århundre. Og når han fortalte, og dette er jo som både hørt fra han og fra min mor, når han kom til Tehran så var det fortsatt jordveier, altså sted.
Det var ikke asfalterte veier i Teheran, det var ikke blodstein å se. I løpet av en 50 års tid blir Teheran modernisert til å bli en moderne metropol av sorts. Denne greia med at hadde man heller ikke, hadde ikke Berlevi heller gjennomført de reformene han gjorde, så ville ikke Iran hatt den utdannede befolkningen man hadde i 1970 på den størrelse man hadde.
Dette regimen ville heller ikke ha kunnet dra nytte av det, for mye av utdanningsnivået i Iran og skrive- og leseferdighetene som generasjonen har fått er basert på en del av de tiltakene og systemene som ble verksatt på 50-70-tallet i Iran.
Det er ganske komplekst å prøve å få tak i sånn kronologisk linje, det er ikke like lett, men det er viktig å ha med seg utviklingen i Iran forrige århundre, frem til disse her kommer, og hva som skjer etterpå. Det som skjer etterpå er jo
flaks og uflaks og det som er her. Det er jo mye som det lille jeg har lest om historien før og etter revolusjonen, så er det jo mye som at en kombinasjon av fundamentalistiske krefter, men at det er som du sier, at det er vanlige folk som ikke helt visste hva som kunne komme etter det, er at
Var det mistenøyen som ofte du ser sånne ting med demonstrasjoner at det er arbeidsledighet? Man skulle jo tro at det var et veldig rik land, og det var noen som skrev at det var mye korrupsjon, at det var som eliter som måtte ikke... Man så ikke at pengene kom ned over systemet i den graden at det skapte ting, og at det skapte en enorm mistenøye, og at det var mye landbruk belagt ned for at folk dro inn til byen, og så videre. Ja, og det du sier... Iran er...
Dette er med å sterke institusjoner, som Fukuyama er veldig opptatt av. Iran, under Perlevin-dynastiet, så jobbet man med å bygge det opp. Vi kan heller ikke forsømme det som skjedde i dynastiet før, under Qajar-dynastiet. Når var det? Det er fram til 1915-ish. Altså fram til Perlevin tok over på tidlig forrige århundre, så var det Qajar-dynastiet. Og de hadde holdt på i siden 18... 18...
slutten av 1700-tallet, begynner med 1800-tallet, så kom de til makten. Nå har jeg ikke alle årsalene foran meg. Men jeg kan finne det for så vidt, for jeg har jo laget et bilde her, så jeg kan bare... Men det var de som var etterkommere av de her Safavids? Nei. Ja, på sett og vis, jeg skal bare finne frem en ting. Du hadde en...
Nå har de også økt sikkerhetsgraden på e-post, mens du tar litt til å komme inn. Tre steps. Ja, det er faktisk ... Skal vi se. Nå blir det litt artig. Du har Safavidene som du snakker om. De holdt på fram til 1736. Men inni der har du en iransk shah, Nader Shah.
Han kalles for den persiske Napoleon. Det er vanvittig kult med den fyren. Jeg elsker å lese om han. Fra 1736 til 1747 var han kongen. Det er en veldig kort reign. Men det som var interessant med han, var at han som etablerte konseptene for...
Iransk tilnærming til såkalt combined arms, joint warfare, der du kombinerer artilleri med kavalleri med infanteri og klarer gjennom det å slå fin. Men det er litt annet. Du har Safavidene, så er det Nadir Shah, og så kommer Zan-dynastiet, kan vi hoppe bok over for det var såpass kort, men så kommer Qajarne. 1794 ser jeg på tallene mine her. Qajarne, de var ikke noe direkte etterfølgelige til Safavidene.
Men i perioden etter Nader Shah så kommer en periode med mye borgerkrig i Iran, mye intern uro. Vi må ta et steg tilbake til Nader Shah. Nader Shahs her, hvis man skal bruke det som en beskrivelse av hvordan samfunnet var, den bestod av sunnier, altså sunni-muslimer, shia-muslimer, kristne, armenere, kurdere, til og med jøder. Persiske jøder var en del av den her. Et ganske multietnisk her. Hvis man skal bruke det som en bevis på...
samholdet i samfunnet, så vil man på en måte vise at det var et ganske multietnisk samfunn som klarte å koexistere ganske greit med hverandre. Og det har liksom også vært persisk tradisjon, der alle minoritetene har vært en del av det. Og så vil nok i dag noen, spesielt kurder i Iran, være grunnleggende uenige i det. Det får vi diskutere litt mer inngående. Og det er grunn til at det er persisk tradisjon, for hvis vi går tilbake til den første persiske kongen, Sirus, så var han også...
altså religionsfrihet og det vi kaller for grunnleggende menneskerettigheter, var på en settvis en del av hans rike, altså det var religionsfrihet, altså var ikke så enkelt, for han var mest opptatt av alt for en skatter. Fikk han en skatter som kunne gjøre hva du ville. Men tilbake til Qajar-dynastiet, Qajar-dynastiet som
Altså hvis du ser på Saudi-Arabia da, med alle disse playboy-prinsene, så hadde Qajar-dynastiet også samme problematikk. Det betyr ikke at alle var like korrupte og sånt, for du hadde noen prinser i Qajar-dynastiet som senere ble...
dyktige byråkrater som bidro til oppbyggingen av Pahlavi-dynastiet institusjoner. Men Qajar-dynastiet, sånn som jeg i hvert fall har forstått og opplever det, så bidro de til å svekke Persia og Iran. Det var også under den perioden der, der Iran mistet mye av det som i dag er Qaikasus, altså Dagestan, Azerbaijan, Georgi, Armenia og sånn. Dette var deler av gamle Persia.
og fordi man på grunn av ellendig styring og mye kriking mot russerne, så måtte man inngå denne berømte Golestan-traktaten som medførte at Iran måtte gi fra seg disse områdene. Og det er også en sånn beskrivelse av Irans forhold til Russland som vi kan snakke litt mer om senere. Ja, jeg tenker det kommer over noe interessant til det der med, for vi må inn på det der med forskjellen både på sunni-muslimer og shia-muslimer.
Men helt tilbake til 1501, så satt jo de her Safavids Shia-islam som den offisielle statsreligionen, og det var jo også...
så vidt jeg skjønte at Shia-muslimer da, som på en måte også er litt sånn verdier som kanskje han Khomeini også tok videre, er jo at Shia-muslimer så på seg selv som veldig sånn, de alltid de undertrykte, de skulle bare kjempe mot de rike, mot de mektige, og ville ta islam tilbake til kanskje drøttene til profeten, og det var hele tiden en slags sånn
skal vi si persisk Robin Hood vibe på det? Hva som vi skulle kjempe mot makten og få tilbake til de gamle verdiene? - Ja, du er inne på noe interessant der. Hvis vi ser på tilbake igjen, skyet,
kjærlig, det er det som på en måte, alis parti, betyr det egentlig. Sunni er jo tradisjon på arabisk. Sunna, det er ikke ordet for tradisjon på arabisk. Så du får en sånn deling etter at Mohammed dør, så er det sånn hvem skal ta over makten her. Og det er der sprittelsen oppstår. Hvis man skal fortelle på en litt mer underholdende måte, så er det vel Tom Holland, tror jeg, som sier det. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er han som sier det, noe sånn som at
Når iranerne skulle bli muslimer, selv da klarte de ikke å innordne seg. Da måtte de også finne opp noe selv. Det ble som Shia, et greie som var deres sak. Jo, under... Iran var Shia.
Men under Nader Shah så ble det gjort noen endringer. Og vi er jo fortsatt shia-muslimer, og vi iranere er jo shia-muslimer per definisjon. Men man fant en sånn litt bedre løsninger under Nader Shah, der man på en settvis prøvde å finne noen løsninger ved å også akseptere sunni deltakelsen i samfunnet mye større grad.
Du snakker om Robin Hood og tilbake. Det er en litt slapp analogi, men det er en måte den litt sånn den undertrykte mot de mektige. Ja, og det kommer kanskje tilbake til
Vi må ikke glemme at når araberne invaderte Persia, for å si det sånn, for mange snakker om at alle tok imot islam og åpnet armer. Det er jo en sannhet med ekstrem modifikasjoner, for å si det sånn. Om armene ble åpnet, eller de var åpne, det kan diskuteres. Når araberne invaderte Iran, eller Persia, sånn som alle andre invasjonsherrer på daværende tidspunkt,
så ble det brukt en del midler for å kue perserne. Kvinner mistet rettigheter, som de hadde en del friheter de hadde. Det kan vi sikkert snakke mye om også. Også blir det sånn at iransk kultur, persisk kultur, blir mer og mer undergravd. Også kan man si at et enkelt verktøy for å gjøre det var det
Er du muslim, så slipper du å betale skatt. Er du ikke muslim, så betaler du skatt. Sånn er verden, og da vil du på en måte innordne. Men det gjør også noe med hvordan iranere og persere og shia så på seg selv, for shia er jo dominerende religion i Iran. Iran er det største shia-landet, og derfor er det lett å ta til seg denne tankegodsen om at man må ha undertrykt
Så moderne historier ser på det litt annerledes. Men jo, prinsippet om Shianet, og det du kommer inn i som du nevner, det som er interessant der også, er hvordan man ser på seg som såkalt mezlumin, altså de undertrykte, de som er tråkket på. Og hvor kommer det fra? Jo, det kommer fra denne konflikten om hvem som skal overta makten etter Mohammed-
rundt Hossein i Kerbala-ørken. Dette er en sånn religionshistorie. Men veldig ofte, og det ser man i veldig mye av Shia-tradisjonene, så er det historiefortellingen om store religiøse ledere her, at de egentlig var sånn
semi-undertrykte stakkarser nesten. Ikke med de ord, men beskrivelsen. Det er veldig stort å snakke om deres ydmyghet og sånne ting. Mens realiteten kan du selv. Du blir ikke en militær leder ved å være kjempeydmyk og underdannig. Det synes jeg selv kanskje. Men dette prinsippet som Khomeini anførte med å redde de undertrykte, det har mange fasetter.
Det ene gikk jo rett inn i hjertet til de som sleit, hadde kommet fra bygdene inn til byene, var anså seg som undertrykte, hadde dårlig økonomi, sleit å finne sin plass i urbane samfunn i Iran. Så er det en annen fasett som er interessant, og det er å redde de undertrykte i Palestina, som på en sett vis blir en del av det. Og så har jeg ikke noen skriftlige kilder her foran meg, men
Det sies jo også at denne Palestina-Iran-saken å hjelpe de undertrykte i palestinske områdene kom på plass når palestinere begynte å forsyne litt mer militante bølger av demonstrasjoner i Iran på 1978-79 med våpen og utstyr. Så
Dette med å redde de undertrykte, som jeg sier, er de fattige i Iran. Det er denne Robin Hood-greia, og det er ganske interessant hvordan han ordla seg der, og ikke minst palestinerne. Mot iranerne kjørte ikke bare Khomeini, men alle hans menn en retorikk der man sa jo, vi er et rikt land på olje. Dere skal få deres oljepenger.
Og veldig mange som selv de lavere utdannet var jo veldig stolt hvordan skal du få disse pengene ut til oss, men det ga effekt. Så mye av dette greiene, man skal redde de fattige ved å gi de olde penger, ved å gi de tilgang til velferdsskoder og så videre, var jo en av hans plattformer. Så har jo ikke det realisert seg helt. Jeg tror det var litt sånn for å både ...
å passifisere og overvelde folket for å kunne innføre kjønnsegregeringer som var veldig strengt. Kvinner måtte dekke seg til. Og
Av jeg har skjønt så drømte han også på en måte ikke bare etter denne revolusjonen så vil han også kanskje eksportere revolusjonen til andre steder i Midtøsten. Han ønsker å etablere et sånt globalt islamsk herredømme mellom mine da. Ja, og det er ikke islamsk, men shia herredømme. Og det er igjen, dette her er ganske det du er inne på er ganske interessant. Fordi
På denne stormaktstanken da, imperialist-tankegangen, om man skal bruke det begrepet, som kanskje noen flere klarer å kjenne seg igjen i. Der var han nok i samme spor som Perlevi-dynastiet, og kajarene var litt der, men ikke så veldig. Men dette med Midtøstens regionale stormakt, Asias stormakt, det er sånn samme
samme spor som Sjahen førte. Så dette med at Shia-islam ble en revolusjon, ble et verktøy for å eksportere Irans ambisjoner, er nok sant. Men akkurat der skiller seg i liten grad Per-Tavid-dynastiet. Det interessante er at vi vet nå i dag, og det har vi visst i mange år, at Iran sponser Hezbollah i Sør-Libanon. Hezbollah er palestinerne.
sponsor andre Shia-bevegelser rundt omkring. Det interessante er at relasjonen mellom dagens Iran og Shia-niv-liberne startet for lenge, lenge siden. Den ble intensivert under Shahen faktisk,
ved at man sendte offisere til FN-kontingentene som var i Libanon, i Sør-Libanon. - Bare for å recap, så sa han det var han som var fra 1920 til slutten av 70-tallet. - Perle Widener Astie var til fra 25 til 79.
Og i løpet av den perioden der, spesielt mot slutten, så klarer man å på en måte få disse årene inn i sørlivet nå. Og da er det sånn at disse offisierne som på en måte dannet nettverkene der nede, var også de som etter hvert bidro til å få Irans fotfeste hos Hezbollah etter revolusjonen. Og vi glemmer disse...
delen av historien. Vi anser ekspansjonismen til Khomeini gjennom revolusjon må også ses i kontekst av ambisjonene som var der tidligere. Men det du har helt rett i er bruken av religion som et verktøy. Hvordan har det slått ut i løpet av de siste 40 årene? Etableringen av den iranske revolusjonsgarden som
hvis folk vet hva det er, hvis ikke så er det jo, altså Iran har to sett med forsvar, for å si sånn. Du har regulær her, luftforsvar, marine og regulære spesialstyrker, så er det revolusjonsgarden som er beskyttere av revolusjonen, beskyttere av den islamske revolusjonen fra 1979. Aha.
Revolusjonsgarden har også en herr luftforsvar, marine spesialstyrker, et retningsvesen. De har også ansvaret for Irans drone- og rakettprogram. Hvem er mektigst av disse to? Det er nesten sånn perfect war, men de to skulle brake sammen? Det er det på...
Men før jeg gjør det ferdig, skal jeg fortelle noen artige anekdoter om dette. Så denne revolusjonsgarden er de som står for å eksportere revolusjonen. De har fotvestet i Sør-Libanon, de har vært et sted i Syria, i Palestina, i Afghanistan, Yemen, og når vi ser angrep mot jødiske mål som er innanført av Iran, så er det disse som står bak.
- Revolusjonsgarden er også i tråd med Irans tradisjon. Det er ganske interessant, for alle har vel sett denne filmen 300? - Selvfølgelig. - Ja, selvfølgelig. Du vet disse folkene, svartkredde menneskene som kommer ut på et scene der, så kommer disse gardene, kongens svartkredde menn ut. Det er Irans tradisjon helt fra, jeg tror det startet under Darius, den andre perserkongen.
Han etablerte, Sirius Eldarus etablerte det vi kaller for en egen avdeling som heter De Udødelige, The Immortals. Disse bestod av ekstra antall tusen menn, godt trente menn. De ble aldri færre eller flere. Det er en myte ved de. Men det som var interessant er at denne prinsippet med Immortals har vært i Iran i en eller annen fasong helt siden Eldarus-tida.
De har vært livgarden til enhver sittende monark eller den som har styrt landet. Man kan også si at revolusjonsgarden er bare en videreføring av den tradisjonen. Revolusjonsgarden opererer i Iran på samme vis. Mentalitet.
Og igjen da revolusjonsgarden som en beskytter av revolusjonen, eksportøra den, har fått ganske store friheter. Som sagt, en egen etterretningsenhet som har carte blanche til å gjøre nesten hva de vil. De svarer ikke til noen andre enn landets øverste leder. Og man kan av og til si at de neppe svarer til han. De holder på med sitt. Litt av grunnen til at de har fått denne
impunity da, denne friheten, kommer tilbake til det som skjedde under Ahmadinejad. Du husker han, den lille fyren som stod i FN og snakket om at det ikke var tomofili i Iran og sånt? Nei. Det husker du ikke? Det var en president Iran hadde på midten av 2000-tallet. Det var en vitt, underfyr. Han i hvert fall, han var og selv tilhørte den hardline-delen av denne islamske revolusjonen.
Det han gjorde var at han liberaliserte, altså han solgte ut delvis av det i de iranske selskapene. Solgte aksjene. Hvem kjøpte de? Revolutionsgarden. Folk tilknyttet revolutionsgarden. Disse fondene som er tilknyttet revolutionsgarden. Så de har egentlig fått sine egen økonomiske institusjoner opp å gå. Så de har økonomisk frihet. De har jo militær makt. Og da er det ikke så mye som kan tro det.
Så tilbake til eksporten av revolusjon, som sagt det er de som står for det, men den eksporten av shia-revolusjon, eller shia-ismen da, om man vil det, har også en sammenheng mellom denne konkurransen som har vært i regionen mellom Iran og Saudi-Arabia, i hvert fall i moderne tid. Frem til Saudi-Arabia fikk tilgang til olje, så var i Saudi-Arabia ingenting. Da stod konkurransen mellom Iran og Tyrkia, eller Iran og Osmanerne.
Det ser vi spor av gjennom 1700-tallet og 1800-tallet til del. Da hadde Iran mulighet til å påvirke dem, og Osmanerene fortsatt var til stede. Gjennom denne konkurransen, når osmanerne blir til kyrkere, og araberne vokser i økonomisk makt og tilknytning til Vesten, så blir det en konkurranse mellom disse to landene.
Og Iran under Shahen på 70-tallet hadde jo en del gnistninger med Saudi-Arabia, riktig nok verbale og politiske, men de var der like fullt. Det er litt underlig, for han på 60- og 70-tallet prøvde jo også å amerikanisere samfunnet
så mye som mulig, stemmer ikke det? Sånn typen av kultur, modellen, de ville ha idealene, det var nesten sånn ren og skjær eksport,
sikkert kunne fungert på en litt lavere intensitet, men det er litt det Komeini og oppkommerne som gode poenger, unektelig gode poenger, hva med persisk kultur? Det blir for mye av importen at man overkjører det gamle, og da når man fortrenger det gamle som er århundrelange, tusenårslange tradisjoner og kulturer,
så kommer det tilbake med sånn sterk kraft. Men vi må skille mellom persisk kultur og islamsk kultur. Ja. For der er det stor forskjell. Det Khomeini ville ha tilbake er den såkalte tradisjonalismen. Ikke i persisk kontekst, men i religiøs kontekst. En del iranere, altså den urbane delen av Iran,
var ikke så veldig opptatt av denne tradisjonalismen. De var mer opptatt av demokrati, frihet, det vestlige, grunnleggende menneskerettigheter og sånt. Det var det som drev de. Og økonomi selvfølgelig til en viss grad på grunn av de situasjonene som var det. De som var fra rurale strøk, utgangsstrøkene, var nok mer opptatt av denne tradisjonalismen.
Som mann boende i et tett sted, så kommer du til byen. For det første kan du mest sannsynlig ikke lese og skrive. For det andre ser du ting som du kanskje ikke vil at din mor og søster og kone skal drive på med, som kvinner holder på med i byen. De går rundt i korte skjørt og utringet topper og sitter og drikker langt oppi kvelden. Det er denne tradisjonalismen, som mange vil tilbake til, for persisk kultur,
ble ikke forringet. Det som skjedde var at man undergravet eller tok bort en del av de religiøse institusjonenes makt og posisjon i samfunnet. Før 1979. Ja, før revolusjonen. Og det var igjen som et ledd i moderniseringen. Hvis vi ser på, igjen da, nå må vi gå tilbake til igjen Darius den første, for 2000-2500 år siden,
Du hadde kvinnelige admiraler i det persiske herren. Du hadde en kvinnelig oberst av sorts på den tiden der, som faktisk var en del av denne udødelige brigadenheten, denne Immortals Javidane-enheten. Så kvinner hadde jo en posisjon i samfunnet. De hadde visse friheter. Så kommer islam. Disse frihetene blir innskrenka, forstått,
og kvinner må følge islamsk lov, eller islamsk pålegg. Så kommer noen år med andre dynastier, kvinners rettigheter og friheter kommer litt tilbake, men så finner jeg, altså for Sjahn, nå skal jeg ikke prøve å forklare alt han tenkte, men for han var nok dette med å bruke ordet å øke landets produktivitet vanvittig viktig, og for å kunne gjøre det, så må du få kvinner i jobb, så må du på en settvis få brukt hele samfunnet for å få økt den produktiviteten.
Og det var jo ikke i tråd med den grunnleggende islamske tankegangen. Og spesielt hvis man ser det i sammenheng med noen av Khomeinis uttalser, som for eksempel befolkningsvekst. Når man tegner et bilde av at iranere skal bli hundrevis av millioner mennesker, så kan ikke kvinner være i fullt litt jobb. Det synes jeg selv. Da har det seg klekkerimentaliteten rundt kvinner. Og
det er liksom disse kontrastene som står der, der hvor Sjahn på en sett kunne si sånne ting som at, vel, vi er en befolkning, vi skal ikke bli mer enn 65, kanskje 70 millioner mennesker. Og for å kunne prøve for 70 millioner mennesker, så må vi ha tilgang til det og det og det. Så vil jeg komme inn og si, vi skal bli hundrevis av millioner av mennesker, nå tar jeg bare et tall, fordi vi skal erobere regionen.
Den ene ser på Irans vekst gjennom økonomiske briller, den andre ser på det som rent tall, altså befolkningsvekst. Så kan man jo stille seg, hadde Irans kultur og iranere større troverdighet på 70-tallet eller nå? Hadde Irans kultur et større tilstedeværelse i Vesten på 70-tallet eller nå?
Hvis man korrigerer for sosiale medier, så tror jeg nok vi hadde et bedre utgangspunkt på 70-tallet enn man har nå. Og det kommer litt tilbake til at den fundamentalistiske tilnærmingen dette regimet med Khomeini, Khamenei og disse her har hatt siden 80-tallet, frem til nå, har undergravd
Irans troverdighet og posisjon globalt. Det er ikke, til tross for at vi har et ganske høyt utdannet befolkning, eller Iran har et ganske høyt utdannet befolkning, så er man ikke til stede på alle de fora hvor man kunne ha vært til stede. Man er ikke en Sør-Korea i Midtøsten. Man er ikke en Dubai en gang i Midtøsten. Man er ikke nærheten av å være Bulgari eller Romani en gang. Sammenligningen blir mer og mer, skal jeg si. Da kan man på en sett stille seg spørsmålene om
Har man lyktes? Det har man ikke. Og det er det folk er i gaten og skriker etter nå. Jeg vokste opp i Iran, som jeg sier. Jeg husker skoledagen min startet hver dag med det som vi nå, altså Iraner i Iran, og vi som er vokst opp i Vesten, kaller for tomme slagord. Død over Vesten, død over Israel, død over USA, død over Storbritannia, død over Irak selvfølgelig, for vi var i krig med Irak.
lenge leve å komme inn i, ikke øst, ikke vest, en islamsk republikk og alle disse slagordene. Hvis du har vokst opp med dette her, og det har blitt fortalt at den islamske republikken Iran skal være en modell for det gode liv, og så står du der, du er arbeidsledig, til tross for at du har massegrad. Kjøtt koster, en kilo kjøtt koster 5% av månedslønnen din.
Du har ikke råd til å kjøpe egen bolig. Hvis du ikke har råd til å kjøpe egen bolig, og heller ikke egen bil, får du aldri gifta deg hvis du er mann. Og hvis du er kvinne og skal inn i arbeidsmarkedet, så er det visse klausler ved det. Du må dekke deg til, det er jo den delen. Hvis du er arbeidsgiver kan pålegger deg å ikke få barn. Og hvis du får barn, så mister du jobben. Ikke sant? Altså det er...
For høyt utdannet mennesker som har tilgang til sosiale medier, så blir dette helt galskap. - Jeg tenkte at når du vokser opp på 80-tallet og tiden på 90-tallet, det er såpass kort tid tilbake til 70-tallet og alt man hadde av påvirkning fra Vestendal, alt som er igjen av litteratur, filmer, kultur, historie, og sikkert ting som blir fortalt videre.
av beretninger som også gjør at det er mye som sikkert henger igjen fra 70-årene som kommer inn i 80- og 90-årene, som at Vesten ligger der og påminner om at dette her var friheten, og nå ser vi hva det har blitt. Ja, og det er en sånn enkel sag som kvinner skal reise ut til Iran, voksne kvinner som er gift, de må ha tillaset fra sin ektemann. Om ikke ektemann, så må Elses sønn si det er greit.
Det er ganske interessant å se på seg det. Kvinners rettigheter i dette samfunnet er innskrenka ekstremt mye, samtidig som kvinner står for 50, det var i 2019, stod kvinner for rundt 49,8% av alle vitenskapelige publikasjoner i Iran. Så er det faktisk et forsvinnende få av de som er professorer på universitetene. Så du har et
Kvinners lese- og skriveferdigheter har, jeg mener det ligger rundt, jeg hadde talt på det, rundt 80-90%. Det har gått fra 20% i begynnelsen av Shahans periode, frem til 90%. Så sier det seg selv at disse kvinnene,
De vil jo ikke nøye seg med å bli fortalt hva de skal ha på seg, hvem de skal gifte seg med. De har ikke rett til sammen. De mister retten å være sammen. Ungdomsfamilier, hvis de skiller seg, skilsmisser er et helsikkerhet på jord. Så du har innskrenket kvinners rettigheter til...
til noe sånn føydalsamfunnaktig sak. Det er jo et patriarki i ekte forstand, i forhold til det patriarkalske strukturen vi driver om her i Norge. Og da kan man jo spørre seg når en feministisk regjering i Sverige reiser til Iran, og ikke på sett og vis ser på et problem at de må kle på seg en hijab. Men for meg som sitter på utsida og ser på disse greiene, så blir jeg helt satt ut. Eller vi har en utenriksminister som, nå har jeg tatt det tilbake, skal være rettferdig å si det, men skriver et skriftlig svar til mitt skriftlige spørsmål på Stortinget, at
hun bekymrer seg over håndhevelsen av hijab-påbudet i Iran. Hvor min reaksjon er, er det håndhevelsen av loven, eller er det selve loven som bekymrer deg? Det er vel loven som bør bekymre deg, håndhevelsen er jo bare en følge av loven, en lov som pålegger kvinner man skal ha på seg. Jeg tror rådgiveren hennes fikk sparken på noe greit på. Nå har vi hoppet mye her, men hvis vi ser på kvinners...
i Persia og fram til Iran, så ser vi at kvinner har hatt en sterk posisjon. Gjennom fra Sirus den første til, la oss si, Qajarene, har hatt en sterk posisjon. Så har du islamperioden her, der ting ikke går som det skal, for man pålegges islamske lover og regler og fatwa, altså det som måtte være av det ene og det andre.
Men så ser vi at man i begynnelsen av forrige århundre begynner å gjøre ting for å endre dette her. 1920 kommer en del rettigheter på plass, 1925 så øker det, 1963 hvite revolusjon som kommer avsted og sånn, som gjør at kvinner øker utdanningsnivå, blir større del av samfunnet, du får kvinnelige dommer, kvinnelige ambassadører, og så videre, og så kommer 1979,
Og over natta så mister du alt. Og kvinner som er i Iran, de som er på min alder, 43, de har jo snakket med sine mødre. De mødrene er jo i 65-70 åra. De husker jo Shahen. De husker en periode det de hadde. Og så kan man si at livet var dekadent under Shahen, det skal være ærlig. Det var noen som hadde ekstremt dekadent liv. Men de hadde også, samfunnet hadde friheter. Og kvinner hadde mye større friheter enn i dag.
Og det vi ser i Iran som er interessant nå, er at det jo er en kvinneled av revolusjon. Og jeg bruker ordet revolusjon bevisst nå, i Iran. Men mennene står ved siden av de og er med, steg for steg. Det er fordi et helt samfunn er drittlei religiøs fundamentalisme, eller bruker ordet islamisme, som statsform. De vil ikke ha det. Vi skal komme til demonstrasjonene og alt det som foregår i Iran nå i nåtid. Det er to ting som ...
- Jeg synes det bare er interessant, for jeg har alltid vært litt sånn, hva er persier, hva er persere, hva er iranere, hva er Iran? Så gjorde jeg meg litt klokere på dette i morges. Min forståelse av det,
så får du bare arrestere meg, og dette blir en helt feil sammenligning, men har du skjønt at det å være iraner er en slags fellesbetegnelse for å være persere, kurdere, afghanere, mosettere og flere? Kan det sammenlignes med å si at skandinavere er norske, nordmenn, svenske, finner, dansker? Er det helt på viddene? Nei, det er ikke det. Iran er jo en multietnisjonsnasjon, og Persia var det også.
persere er en folkegruppe i Iran. For meg, når jeg snakker med en iraner, så er jeg vedkommende iraner, og vedkommende er balutsj, eller kurder, eller azeri, eller fra Khuzestan.
så er de alle iranere. Men de snakker persisk? Alle snakker persisk. Persisk er hovedspråket i Iran. Og så er det litt uenigheter, for noen mener at de påtvinges persisk. Ja, det kan være. Men det er jo sånn også i Norge at... Nynorsk?
Ja, vi har nynorsk og vi har samisk, men det er en bokmål som er gjeldende da. Med minne du snakker med Jon Hustad. Men det som er litt av, den sammenligningen er nok korrekt, men igjen tilbake til anekdoten jeg fortalte tidligere om Nadir Shahs her, multietnisk her,
Iran har alltid vært multietnisk, så har persere, kanskje til dels tyrkerne, eller iranske tyrker og sånn, hatt posisjoner. Du har også hatt folk fra Khorasan, som på seg, du hadde Shah-titler, men det er i en
Jo, du er inne på noe der. Samtidig er det noen som snakker om Iran som Persia fortsatt en dag i dag, og andre snakker og sier Iran. Man får en endring under første delen av Perlevidernas tid i 1925, 26, 27 eller noe sånt, der man tar et bevisst valg og går bort fra Persia og heter Iran.
- Det var det som skjedde i 1935, og det var han som vi snakket mye om. Han kom til på begynnelsen av 1920-tallet, men det vil jeg ikke snakke om, han fikk hjelp fra Vesten for å komme inn i dette her, at det var Vestlig drevet prosjekt. - Ja, han var jo en ... Dette er også artig. Han vi snakker om nå, dette er faren til hans siste shahen i Iran.
Og to stykker. Det var Reza Shah, og så var det Mohammed Reza Shah. Reza var en kosak-offiser. Han var officer i den iranske kosak-enheten. Sånn temmelig dårlig utdannet officer, sånn. Men han hadde mye tærl og gøtt, for å si det sånn. Og hadde en sånn
iblant sine menn som gjorde at han på en sett ble pekt på av britene og andre på en sett i verksettelse mot rajarene
Litt av problemet hadde rajarene, rajardynastiet, altså dynastiet før Perlevi-dynastiet, vært et sterkt og godt etablert og velfungerende dynasti, så hadde det ikke vært nødvendig. Men de hadde jo måttet komme med en hel masse innrømmelser til russerne. De måtte jo avgi masse territorier til russerne. Russerne begynte å få stadig større innflytelse innenfor grensen av det som er dagens Iran, og det bekymret brytene.
Når Karjaren ikke klarte å styre, så måtte man på en sett finne en løsning som man kunne stå imot dette russiske presset.
så er jo alltid energitilgang et tema her. Iransk olje og gassressurser, gass var ikke tema der, olje var et tema på da var en tidspunkt. Så det er der Reza Shah Perlevi tidlig i 1920, 1925 var vel nødestøttet for Qajar-gynastiet, tenker jeg. Men frem til da, det er da han kommer inn i bildet,
Og han er også på, så hvis vi ser på Reza Shah og Atatürk i Tyrkia, så har de sånn parallell vei fremover. Og da skal vi tenke, men det skjedde også noe, jeg vet ikke om det var som, ikke å snakke om at han kommunistlederen, altså det var jo sånn, ja, altså britene åpna jo opp på 50-tallet etter krigen, altså åpna jo
eller britene bidro til at det skulle bli et mer demokratisk Iran da. Men det slapp da også til på en måte kommunistiske krefter som da greide å nasjonalisere oljeproduksjonen på et vis, og det måtte jo ha vært litt mot hensikt. Ja, det er også altså dette Mossadegh-spøkelse som Mossadegh? Mossadegh, ja. Mohammed Mossadegh. Alle i Irans historie ser ut til å være Mohammed. Ja.
Bortsett fra den første profeten som er Dalí. Den perioden i Irans historie er ganske interessant. Du er i kallekrigen. Iran blir et strategisk beliggenhet, kontrollerer Hormodsbukta, utgangen av Persiske gulfen. Britene, for eksempel, Iran har aldri vært en koloni. Det må vi ha med oss, aldri vært en koloni. Det er viktig å få med seg dette i den sammenhengen her.
Vestlige makter har påvirket Iran, og denne hendelsen på 50-tallet med Mossadegh er en av de interessante temaene. Og som jeg sier, denne Mossadegh-hendelsen er det som rir vestlige såkalte Iran-kjenner og Iran-eksperter som bare det. Og jeg la meg irritere litt, fordi
Man reduserer hele Irans historie fra 50-tallet frem til nå, til den ene hendelsen med Mossadegh og det kuppet som fant sted. Det som skjedde var at Mossadegh, kall den kommunisme, han var jo like mye nasjonalist for så vidt, vil nasjonalisere Iransk olje, og såkalt gi makten tilbake til iranerne, sånn typisk god rødt retorikk dette her. Det som skjer da er at Vesten ser på dette her, det er masse artige historier rundt dette her,
Og da intervenerer direkte. Det som skjer er at barnebarnet til Roosevelt, han jobber i Seya, han kjører med en bil, jeg husker ikke hva slags bil det var heller, men en sånn liten sedan, bagasje som er full av penger. Han kjører fra Tyskland til Iran med de pengene i bagasjerommet, og deler ut penger for å på en måte få satt i gang et kupp. Mhm.
Det som skjer er at han på en måte kommer med pengene, kjøper offisere her og der for å få satt ting i gang. Og i realiteten så feier alle offiseren ut. Det er ved ren tilfeldighet
at kuppforsøket går i orden. Det er ganske morsomt, og den boka, det er den som har skrevet to kapitler i en bok om dette, så jeg var hinsides morsom til å lese. Og det er, man skylder dette på vestlige krefter, ja, men det var altså ren coincidence at det gikk i orden, det kunne ha likevel ikke gått seg til. Og han som på en måte gjorde dette her, han
ble presset, altså han måtte prates mye med og jobbes mye med, og så gjør han det skal jeg gjøre, og til slutt så får han kalde føtter, og så tilfeldigvis så velger han å gjøre det, og det er mye sånt. Og det var barnebarn til Roosevelt, mener jeg det var, som på en sett vis var han seiermannen som reiste der. Og så kommer Sjahen tilbake, for han hadde jo reist ut av landet, så kommer han tilbake og tar jo makten, og begynner å se, det er da den der
fikseringen på kommunist-Iran begynner for seg. Og innretter hele et retningsapparat sitt mot det. Men man kan godt være enig eller uenig i det som ble gjort, men det å redusere Irans historie til den ene hendelsen, det er missvisende, mener jeg da. Så kan vi si Irans
Persias historie har gjennom veldig lange tider vært en dragning mellom persisk kultur og tradisjon og islamsk. Er det to krefter som både har vært fram og tilbake? Jeg opplever kanskje ikke sånn, fordi hvis du ser på persisk litteraturhistorie, altså se på disse store persiske poetene, Hafez, Rumi, Khayyam,
flere andre, så er det, altså, islam har vært en del av iransk historie, ikke kultur, men ikke fundamentalistisk islam. Denne mer sufiske, denne mer, hva skal man si, den tilpassningen til iransk kultur, og det har gjort at det er sånne uttrykk som persiske uttrykk som er litt interessant, sånn,
"Drikk alkohol, brenn moskéer, men ikke plag folk." Dette var jo folk som var temmelig religiøse som brukte å si sånt. "Mei bochor, masjid besadan, merdom al-zari mekkol." Det er sånne uttrykk, og når du leser disse cheyam som skrev for noen hundre år siden, som brukte å skrive om alle fyllehistoriene sine, han levde i et passereligiøst Iran, eller Persia.
Og når man ser på tidligere, så bruker jeg å si persisk litteratur fra den perioden, det er mindre med en sånn fyllerør, uendelig fyllerør da. Men det er mye om vindrikking og damer og sånt, det er det det går i. Nå forenkler jeg litt, så hvis iranere hører til her, så kommer de ut og blir rimelig irritert. Men jeg har ikke opplevd en sånn dragning. Det som skjer er, igjen tilbake til...
Denne rurale delen av befolkningen som på daværende tidspunkt, rett før revolusjonen, var litt over halvparten av befolkningen, som ser denne dekadensen i byene og vil helse tilbake til røttene. Det er det som de liker.
Og så røttene, da snakker vi islamistiske røtter, og mange av dem var ikke islamister a la IS, det er ikke det vi snakker om, men patriarker og den typen tilnærming tankesett. Den demografien har endret seg betydelig i Iran. I dag bor rundt 75 prosent av befolkningen i byer.
Greit å ha med seg det. Og da vil jeg også si at grunnlaget for en sånn fundamentalistisk islamtilnærming er så å si borte. Hvor mange er det? 86 millioner mennesker bor i Iran. 86 millioner bor i Iran. Jeg skal bare finne, for jeg hadde en sånn Facebook-post på det, sånn at jeg gikk gjennom litt demografi, som jeg synes var ganske interessant. 17. største befolkning i verden. Ja, det er det. Største befolkning er en ting. Irans...
Utdanningsnivået blant befolkningen er en annen del av det, og ikke minst hvilke type utdanninger. Med andre spektrum er naturvidenskapen ganske sterk i Iran. Du finner ikke så mange som de sitter og snakker om. Du visste hvor jeg skulle. Har du ikke satsa på humaniora nede i Iran? Da må vi få ned kunnskapen på likestilsministeren og hele pakka ned i det. Hva er det da? Noe inspirasjonforedrag. Ja, det...
Jeg må bare finne dette innlegget, for det var en del. Der har vi det. Jo, det var det. Demografien, sånn, sånn, sånn. I dag bor 75 prosent i byene. I 1979 bodde 50 prosent i byene. Halvt om halvomdeling. Kvinner publiserer over halvparten av artiklene i Iran. Eller beklager, rundt halvparten er rundt 45 prosent.
Og andelen kvinner som er lese- og skrivefør har økt fra 42% til 97%. Og den økningen er ikke takket være islamisten i Teheran, det handler om det skolesystemet som ble satt i gang under Per-Havid-dynastiet, frem til 1979, som de har på en måte bygd videre på.
Så er det jo, jo da, iranske kvinner er høyt utdannet, og det er igjen en annen interessant sak, det er liberaliseringen av høyere utdanningssystem i Iran, som vi sikkert kan snakke mye mer om.
- La oss bringe dette til nåtid. Dette er en litt interessant tanke, men hvis det er veldig kjønnsreagerte skoler også, så får vi si at jentene får sikkert veldig mye ro i timene, ikke guttene er der og forstyrrer, så de får sikkert veldig effektiv læring. Det er ingen bias i klassen som driver og bråker, det er bare kontinuerlig læring.
Det er døttere altså. Jeg synes det høres ut som en god idé. Jeg tror døttere bare får ut de her gutta fra klasserommet en gang. Nå er vi lagt på videre. Tror du ...
tenåringer, jenter og gutter, tenker mer eller mindre på sex for det motsatte kjønnet ikke er i klasserommet. Jeg tror det er like mye. Jo mer du prøver, det er litt sånn som om du skal holde to ting som tiltrekker hverandre unna hverandre, så blir det bare en sterkere tiltrekking. Og det ser du faktisk også. Den typen ting med liberal seksuell avferd har økt betydelig.
prostitusjon er veldig til stede. Du har også dette prinsippet i samme midlertidig ekteskap,
som er, ja, du har ikke hørt om det, nei, jeg trodde du hadde resten av det. Middeltidig ekteskap er at du sier det, heter det, det vil si at du finner en eller annen dame, og så vil du ha en seksuell relasjon til hverdagen, la oss kalle det på norsk barneste, så går du og fikser et middeltidig ekteskap, og så varer i et par døgn, og så er det ferdig. Wow, yes, så drøyt. Så det kan du, er det sånn on demand, du kan nesten gjøre det med bank i det mobil, liksom, og så bare... Ja, det er ikke, du har ikke sånn samtikap. Nei.
Jeg har det greia å digitalisere den tjenesten her, så blir det jo kjempe... Det er jo i randt omkring. Der er du inne på noe. Kanskje jeg skal begynne å gjøre at det er en marked for det. Slåss opp av det der, tenker jeg. Imam on demand. Hvor mange dager trenger du? Fem. Fem dager, skal til Dubai. Så det som skjer er at du finner en lokal imam, og han viger dere.
midlertidig, og så er vi den. Og det som skjer der, er jo prostitusjon, per definisjon. Det er det som skjer. Men du har halvdelen bryd av...
i hermetegn denne imamen din som driver og fikser ting for deg, Mullaen som driver og fikser ting for deg. Så intensjonen eller oppsjonen er da at det kanskje oppstår kjærlighet og det kanskje kan bli noe mer? Er det en sånn baktanke med det eller noe sånt? Som voksen mann med to barn så tror jeg ikke de har baktanke, nei. Det er ikke en rask Pretty Woman-historie. Ja, det tror jeg er lite av, men igjen da så har
Når man gjør slike ting som dette regimen har gjort i 40 år, så skaper du stadig større moralsk korrupt samfunn, stadig mer moralsk korrupt samfunn, og det ser man her. Midlertidig ekteskap, aborter, ulovlige aborter. Noen av de tingene jeg får høre er så vanvittig, krevende å fordøye.
at et moderne land med denne graden av utdanning på kvinner, fortsatt har et betydelig barneektsapproblem. At et sånt land med det utdanningsnivået snitt i befolkningen, har en del problemer med seksuell atferd som på en måte ikke henger ihop. Flerkoneri sies å være et problem, spesielt blant de rike, der du har en og to og tre konersøringer og forsøgerøringer som bryr seg. Sørgerøringer.
Så det er en del, altså dette regimen har feilet på så mange plan da, og det er det vi ser i gaten nå. Skal vi ta noen fem minutter? Ja, på do. Ja, ja, selvfølgelig. La oss gi det om.
Da fikk vi en liten pause her. Litt kaffe i koppen trengs. Yes, det trengs. Nå kan vi hoppe litt frem i tid til det som gjorde at jeg tok kontakt med deg for en og en halv uke siden, to uker siden. Det var jo da Fredrik Solvang gikk ut og avlyste det som skulle være en
Jeg fikk ikke helt klarhet om det var en Iran-debatt eller en hijab-debatt. Men det ble avlyst for at det var så mye dårlig stemning rundt å ha en sånn debatt i Norge. Da tenkte jeg sånn, oi, skal man slå og bare... Jeg har virkelig bare gruset på her nå og kjøret på med litt sånn hijab-spesiale. Men så kom jo subjekt bare rett inn, kjørte inn på litteraturhuset med Danby som Fredrik Solvang og leverte jo... Du ligger litt under her. Var du der, eller? Mm.
så de tok jo den der på strakkarm da men så tenkte jeg måtte jo jeg har jo lyst til å vite og lære mer om hva som foregår og alt mulig sånt, og så tok jeg kontakt med deg på Messenger og bare spurte ja, var du invitert til Fredrik Solvann, og så forklarte du meg litt mer hvorfor du synes på en måte det var egentlig greit at det ble avslagning, du kan jo egentlig ta litt herfra hva du hva NRK kom til deg med da Nei, altså de NRK tok kontakt og spurte om dette og så sa jeg vel jeg er ikke interessert i å snakke om dette her
La oss heller snakke om... Hva var inngangen de sa da? Inngangen var jo slik jeg oppfattet, hijab, Iran, kort fortalt, nå husker jeg ikke samtalen ord for ord, men det var hijab i Iran versus hijab i Norge.
og hvorfor er det sammenligninger, og hvorfor det er problematisk sånn. Og jeg opplevde det som et sånn genuint forsøk på å få oppmerksomhet rundt saken i Iran. Og det skjønner jeg. Det synes jeg er ganske prisverdig. Samtidig som jeg sa den her kveld, så synes jeg den inngangen er, den har ikke noen verdi. Jeg har ikke lyst til å være med i sånn debatt. Vi kan heller snakke om...
skatteavtalen som VDM på daværende tidspunkt sa at de jobbet med. Vi kan heller snakke om hvorfor regjeringen er så sendt direkte i sine sanksjoner mot Iran. De tingene der er mer interessante, for da får vi snakket om forskjellige syn på politikken og hvilke handlingsrom vi har. Min bekymring
rundt en sånn debatt. Jeg har debattert hijab i mange år, jeg har ikke noe problem med å debattere hijab, men det som er i Iran handler om så mye mer enn hijab. Det som jeg var bekymret for, og for så vidt fikk til dels, nå har jeg ikke sett subjektsdebatt, så skal jeg være litt forsiktig, og til dels har fått bekreftet, er at det vil bli en sånn, litt sånn dumt sagt, hijab i Norge er bra, og hijab i Iran er dårlig, et eller annet helt banalt sak, som ikke vil...
være rettferdig mot de menneskene i Iran som velger å risikere livet for å få et demokratisk system, for å få et velfungerøkonomisk og finansielt system. Og det er det som blir bekymret om at fokuset forsvinner, at man plutselig ender opp med å snakke om islamofobi og alt dette greiene her, og hvordan kanskje iranere er religionshatere, altså for å ta det helt ekstreme, i stedet for å snakke om at dette er et kamp for demokrati og frihet. Hijab er en del av det, helt enig. Det begynte med moralpolitiets maktmisbruk, helt enig, men
Det handler om så mye mer enn det. Og derfor jeg også på en sett var veldig glad for at NRK avlystret, for jeg mente, og det skrev jeg vel hos nettavisen til tross for at jeg fikk ganske mye kritikk, så lever jeg godt med det, så er det som sånn
Dette er fordommende tilnærming. Og så skjønner jeg at den gjennomsnittlige norske leser, med alle respekt og melde, kanskje ikke har så stor interesse av dette her. Kanskje ikke det betyr så mye for oss. Men som jeg sier, det burde bety mye mer for oss enn det vi innser. Iran er den største sponsoren av terrorisme i Midtøsten og statssponsoren av terrorisme i verden.
Iran dukker opp i samtlige PST-rapporter. I de siste ti årene har Iran blitt nevnt som en av de tre globale truslene mot Norge. Iran, Russland og Kina. Ikke i den rekkeverden, men de tre nevnes ved navn i PST-rapporter. Iran har et av verdens fire mest kompetente cyberherrer og bruker det aktivt. Iran har prøvd å drepe norske forleggere. Iransk regime har stått bak det.
de truer desidenter utenom det. Det er mange grunner til å diskutere mange grunner til at Iran burde være interessant for oss. Uten å redusere til et nivå der en eller annen person kan stå og anklage en annen for islamofobi, og en annen kan drive og fronte seg selv som en stor forkjemper av iranske kvinner.
Og den debatten fortjener ikke ungdommen som står i Iran i dag. Du så det i forhold til at det formates kanskje begrensninger også, og ikke minst at det er alt fra fire til åtte aktører i rommet som skal stå og krangle med ordet, og så havner du bare, ja, forhånd, hva synes du om hijabbruk? Du rekker jo ikke å ta et sånt historisk resonemang inn der, og da må du kaste deg på noe som bare blir en sånn
Du får ikke fram sammenhengene, du får ikke med deg resonemangene. Og for å være helt ærlig, de gangene jeg har sett disse debattene på NRK, så har jeg ikke lært noen ting, og faktisk blitt litt mer provosert og mistet empati med de menneskene jeg burde egentlig ha fått sympati for. Og det er det som på en måte blir litt av problemet her.
Igjen, jeg forstår Fredrik Solvangs forsøk og tror det er genuint godt ment, samtidig så var innrettingen feil. Og så må jeg legge til en ting. Når man går inn og ser på kommentarfeltet hos NRK, eller hos Fredrik Solvang, hvem er det som er mest negativ? Det er faktisk iranske kvinner som bor i Vesten og sier «Dette her er jo helt meningsløst å snakke om». Og ingen kan påstå at iranske kvinner i Vesten er de største tilhengerne av hijab, for det var en del som mente at det var berøringsangst og sånn. Anklaget meg for det, så jeg vet hva.
Jeg tror du nå angriper du feil person med i hvert fall feil argument. Og grunnen til at de iranske kvinnene, som jeg i hvert fall har oppservert, har vært negative, har nettopp vært fordi dette ikke sylgjør den store utfordringen, ikke belyser problemstillingene. Og som du sier, du får ikke i løpet av en sånn åtte stykker som større skal krangle, så får du ikke dratt i langresonement. Det som jeg kan se for meg at det fort ender opp med, er at det blir et type veldig sånn,
førsteperson, entall type ting, at jeg synes, jeg tok av meg hijab fordi, eller jeg går med hijab fordi, og så bruker man ti minutter på å snakke om på en måte. Jeg og meg mitt. Ja, jeg og meg på en måte, som er når vi egentlig prøver å zoome litt ut og ta litt makro og se på noe som foregår i et helt annet land, som dette her Norge ikke har direkte noe med å gjøre, men noe som vi burde vite mer om, og så på en måte...
som vi burde være oppdatert på og skjønne mer av, enn å bare koke det ned til hilsjammen. Så vidt jeg har skjønt på den diskusjonen vi hadde på mestrens. Ja, det er nettopp det. Du har nok forstått meg riktig. Jeg må være veldig forsiktig med hvor jeg olegger meg her. Nei, det må du ikke være. Da er vi såpass langt ute. I sånne debatter dukker det opp mennesker som har lyst til å bli sett og hørt.
Altså for å si det rett ut. De har lyst til å fortelle enten fordi de er religiøst overviste, eller fordi de har noe imot hijaben, altså på en eller annen måte. Jeg har mine problemer med hijaben, det skal jeg si. Men igjen da, så er ikke dette et sted som du sier du skal snakke om førstepersonen i en tall. Det er ikke det det handler om. Det det handler om er, klarer Iran gjennom det som skjer i Iran, blir det et demokrati? Et demokrati som kan stå på vestens side, kan være et forkjemper for...
delvis liberale verdier, delvis liberalt verdenssyn i Midtøsten, i en region som er befengt med islamisme, det er det det handler om. Ikke hvilke kjendiskvinner i Norge som går med lukkenskap. Nei, hvem faen bryr seg? Det blir så navlebeskunne. Og så har jeg ikke hørt sobiaksdebatt, så jeg vet ikke om noe annet kom frem.
Men jeg snakket med et par av de som var invitert til denne saken, og de hadde også sånn, de ville gjerne vise, en av de sa til meg at det er viktig å få denne debatten, for da kan vi få røkt ut disse som er forsvaret av iransk regime. Ok. Jeg tror alle oss som er involvert i dette vet hvem som forsvarer hvem. Vet at
Forsvarer du islamister som Qadrawi, så forsvarer du også Khamenei. Det er ikke noe tvil for oss, selv om du kanskje ikke sier det høyt, så ligger det inni der. Vi vet, og skal jeg si en annen ting, når det iranske regimen faller, så blir det ganske interessant å se på en ting. Hva skjer med alle disse hobby-islamistene i Vesten og i Norge? Hobby-islamister? Ja, det er det.
Det er jo en del som er tildekte islamister her også. Hva skjer med de moskene som Iran sponser både i Norge og andre steder? Hva skjer med alle disse iranske kultursenterne i Europa? Disse vil forsvinne. Disse islamske, iranske kultursenterne blir borte. Sponsing av islamistiske moskéer i Norge blir borte. Kan de få funding fra et annet sted da, tror du?
For å si det sånn, når det iranske regimen forsvinner og det kommer til å gjøre, så tror jeg det vil ta tid. Men du vil se en Iran som kanskje er nærmere den franske modellen for et sekulært demokratisk stat enn den russiske modellen for å ta disse to sammenligningene mot hverandre. Og da vil også Iran kunne være en viktig bidragsyter til å balansere synet på islam og synet på islamisme på en positiv måte, altså i vår favor, for å si det litt sånn.
Vi har også, vi glemmer også den islamske republikkens innvirkning på islamistenes overmot, eller persepsjon av muligheter. Når den islamske republikken blir borte, så vil også islamistene rundt omkring i verden, også her i Vesten,
måtte se seg etter andre modeller, for hittil så kunne man sagt, se på den islamske republikken i Iran, det er jo et islamsk republikk. Se på utdanningsnivå på kvinner, se på, tross for hijab så har du doktorgrader. Man kunne ha sagt sånne ting. Når det forsvinner, så blir også de argumentene borte.
Det mener jeg er en interessant debatt å ta. Mye mer interessant om hvem som går med hijab, og hvorfor de går med hijab, og hvorfor andre ikke går med det. Det er helt irrelevant, for det er et personlig valg som jeg har tatt, basert på religiøse overvisninger jeg har. Så kan vi sikkert diskutere om det er helt personlig, eller det er sosialt press som slår inn noen sånne ting, men det er igjen ikke relevant for det som skjer i Iran. Hva synes moderate iranske muslimer om det som foregår?
i Iran nå da? Jeg vet ikke om jeg kan svare for alle moderate iranskere. Nei, men altså jeg tror det som har skjedd i Iran da, og det som har skjedd iblant iranere både i Vesten og andre steder er at dette regimet har egenhendig klart å
så ekstremt forakt for den islamismen de forkynner. Du ser i Iran folk som ellers mest sannsynlig ikke hadde brytt seg, driver og løper rundt i gaten og tar av turbanen og slår av turbanen på muller som går i gatene. Stadig flere videoer av det. Så igjen da, man har...
De moderate muslimske iranere, de er moderate, og jeg tror ikke de heller vil ha dette her. Det som har derimot skjedd, er at en del, og det ser vi stadig mer, at en del av ledelsen i Iran, deres barn, deres ektefeller, alle tre-fire koner for å si sånn, de driver å eksportere verdier ut av Iran nå, selv når det kommer seg ut. Ja.
Og med de så kommer også en verdenssyn til Vesten. Det må vi også være klar over. At de Iraner som kommer ut av Iran nå, selv om de liker å kjøre rundt i Lamborghini og være...
fuckboys, så beklager uttrykket, være playboy i Vesten, så har de et litt annet verdenssyn. Og når dette regimen faller, så kommer de også ha nostalgi mot TIA, den islamske republikken. Du sier Norge altså? Jeg sier Norge. Ikke visst. Har du hørt om et tyranni som har vært i evigheten?
Det er vel ingenting bare i nivåheten. Det er jo et av mine favorittaspekter med Nassim Thale på det her med Black Swan, som prøver å holde systemet på plass mot, altså holde dynamikk minst mulig ved å tvinge systemer og spesielt naturlige krefter til å holde seg konstant, så øker den eksplosjonsfaren. Jeg tror han faktisk kåler vel
I Black Swan, eller var det fullbordemnes, så kallet han vel Syria, som blir det neste store ting som kommer til å sprenge, og så gjorde det et par år etter at boka kom ut. Og det er jo en trykkoker-greie, ikke sant? Når du prøver å prekke ting sammen, så blir det til slutt, da kommer eksplosjonen, desto lenger det er undertrykt, desto verre blir det. Og det er det, altså jeg...
Jeg sier når, for det jeg ser fra Iran nå, altså det som har skjedd siden denne kvinnen Gina Massa Amini ble drept, er at
Det er jo nå 47-48, jeg tror vi nærmer oss 50 dager nå, med demonstrasjoner hver dag. La oss ta det fra starten, for de som ikke husker eller har fått det med seg. Nå har jeg ikke akkurat eksakt dato, men rundt 15. september, jeg har bursdag 15. september, derfor husker jeg datoren, så kom de første nyhetene om at denne kvinnen var drept av moralpolitiet.
Hun var i Tehran sammen med sin bror, hvis jeg ikke tar feil, og så blir hun stoppet av moralpolitiet for å ikke ha dekket seg til tilstrekkelig, ikke fulgt hijab-påbudet. Så blir hun satt i en bil og kjørt til arresten, og så har det kommet ut en video der du ser hun bare, hun er i en eller annen sykehusgreie, legevaktopplegg, og så kollapser hun bare.
Og det som sies etterpå er at revolusjonskarten, moralpolitiet, tar kontakt med familien og sier at ikke vær så snill, ikke gjør noe stort nummeruttatt her, likegjennom som kommer på kvelden, vi får begravlagt deg på kvelden, så er jeg ferdig med det.
og familien nekter jo, vi må jo få lov til å begrave vårt barn på den maten vi ser, og sånn og sånn. Og så kommer det frem litt etter litt hva som har skjedd, at hun i moralpolitisk varetekt har mest sannsynlig, eller slik det framstår av obduksjoner som blir utsatt for hodeskader, blitt slått mot hodet og har på grunn av det da omkommet som en følge av det.
Og det er der det starter. Fordi moralpolitiet i Iran, det er ikke første gang de gjør dette her, de er brutale. Mahsa Amini er ikke den første som har opplevd dette. Flere dør hvert år i moralpolitiet varetekt, og dette blir droppet for det iranske samfunnet. Og da begynner demonstrasjonene. Og så skjer dette at flere kvinner blir drept. Jeg tror vi nærmer oss nå nesten 300 mennesker som er drept.
Rundt 45 av dem er mindreårige barn. Flere er, altså en hel haug av kvinner. De fant ei som hadde, de prøvde å fremstille som hadde begått selvmord, dette eller fra tak, så sies det at de har finnet spor av voldtekt og det som værre er. Så demonstrasjoner har vært siden midten av september fram til nå. Nå er vi vel i 3-4. november.
Politiets og denne anti-opprørspolitiets voldsbruk har økt betydelig, men de klarer ikke å få kontroll. Det er demonstrasjoner i samtlige storbyer, i samtlige provinser. Jeg har en bekjent som
kom tilbake fra Iran nå nylig, og vet hvor man har fortalt at han hadde aldri sett noe sånt i Iran. Han har jo bodd i Iran og vokst opp i Iran, og var med en kjennetrevolusjon. Han sa at dette er revolusjonsstemning. Det er det han husker fra da. Og han sier at det er skolebarn som er ute i gatene, det er ungdommer, det er voksne. Det er ikke lenger sånn at... Iran har vært befengt med uro. Det har vært demonstrasjoner i mange år, av og på. 2009 og 2018, 19 og så videre.
Men dette er en helt annen dimensjon. Altså, nå kaster folk Molotov-cocktails på opprørspolitiet. Og du sa det som video, og da satte du fyr på flere av dem, ikke sant? Så ...
Denne bevegelsen kommer ikke å dø ut av seg selv, og regimen har passert en grense. Det er point of no return. Når du har passert en grense, så må du enten drepe 25% av befolkningen din, eller så må du bare stikke. Jeg tror ikke de har det i seg, men jeg tror ikke de kommer til å gjøre det. Fordi du ser trykket øker, voldsbruken blant demonstranter har økt, og det forstår jeg godt.
Våldsbruken blant regimen har vært på et høyt plan, høyere enn det jeg har sett tidligere. De skyter med hagle, de skyter med rifler, de skyter med tåregass som er vanlig bruk i Iran. Men voldsbruken er enorm, og du ser folk gir totalt plaffen. I kurdiske provinsen har disse peshmerga-enhetene kommet fra nabolandene inn i byene og bistår.
Det er litt bekymringsverdig, for da nærmer vi oss en borgerkrigstilstand som på en måte ... Nå forklarer du hvem det er. Pishmergana er en militær enhet kurderne har i Nord-Irak, og det var disse her som sto imot IS. Så noen av de, i hvert fall hvis det er de godt rente, så blir det massaker på revolusjonskarten i Iran, det kan jeg si. Men det vi ser igjen, det er høyt tempo på det, det er vedvarende,
er retta mot regimen, altså mot Hamenei som er regimens overhode. Det er mot revolusjonsgarden, det er mot de etablerte religiøse entitetene, og
de blir stadig mer vulgære. Det er ordbruk som jeg ikke tør å gjenni her. Det er ganske brutale uttrykk som brukes. Og det er også ganske unikt. De beklager uttrykket, de kaller jo hamene for morapuler. Det er en del av slagordene. Og det er litt sånne ting som man ikke har sett tidligere. Og så er det det som er
Det som jeg tror og som medfører at dette er enden, er basert på en samtale jeg hadde med en del iranere i går kveld over en sånn app. Da jeg ble invitert inn, så sa jeg at jeg bare er her for å lytte,
Prisen på luksusboliger i Uptown Tehran, det er der store deler av eliten bor, og eliten er tilknyttet til regime, har falt med 60%. Alle vil kvitte seg mot boligen. Alle vil bort. Alle vil bort. De flykter. De flykter, ikke sant? Man ser også at boligprisene i visse deler av Sør-Amerika og Tyrkia har økt i samme periode. Sør-Amerika? Venezuela er en tett alliert av Iran.
Akkurat, ja. Nå har ikke jeg bevis på at de er i Venezuela, men når man ser disse tingene i sammenheng, så er det lett å konkludere med at folk flykter. Og det sies også, det er rykter, ubekreftet sånn, at man driver og flytter midler ut av Iran, og spesielt til Irak og Syria. Det sist nevnte, flytting av midler til Irak og Syria, er noe mer urovekkende av at folk stikker av, skal jeg komme tilbake til det her.
Men igjen, summen av ting jeg ser og hører, vittner om at dette går mot slutten. Så tilbake til det urovekkende med at det flyttes midler til Syria og Irak. Iranske eliten vil ikke bo i Syria og Irak. De er veldig bedagelig anlagt. Så de driver og flytter midler dit, og det jeg ser for meg oppi det lille hodet mitt, er at det som kan skje er at de fra utlandet
vil ved en overtakelse av midlertidig regjering, for det må komme, etter at disse der reiser kommer midlertidig regjering, vil forsøke å skape ekstrem uro i Iran. Gjennom proksier, gjennom å gjøre om Iran til en Syria. Og det har jo de for så vidt også sagt, at hvis vi reiser så blir Iran Syria. Jeg tror ikke Iran blir Syria. Men at de forsøker å gjøre det, det er nærliggende antall. Og det er derfor også man,
I Iran vil få det svært vanskelig med å få dratt opp røttene til dette regimet, ved å dra opp røttene til dette regimet i et retningsapparatet og gjennom hele forsvaret. Man må ikke gjøre den samme feil man gjorde i Irak, på å avsette hele militære ledelsen, men man må få rydda, og den tida, den muligheten får de ikke med et midlertidig oppsett.
eller midlertidig regjering på plass, for da må man bruke forsvaret til å på en måte holde disse uromomentene ute, for å kunne få skrevet en grunnlov og danne institusjoner som trengs for å drive fram et troverdig demokrati. Men er forsvaret like dyp islamske røtter som garden? Nei, de har ikke det, skjønner du. Det bringer meg også over til et annet poeng som vi ikke snakket om,
Det som redda dette regimet, det islamistiske regimet av Iran, er krigen mellom Iran og Irak på 80-tallet. Rett etter revolusjonen ble Iran invadert av Irak. Irak gikk til krig mot Iran og invaderte sørlig Iran.
Og denne krigen skapte en sånn forente folke mot Irakerne, og dermed så klarte et regime å overleve fram til 89-90. Hadde ikke det skjedd, så tror jeg ikke dette regime hadde overlevd. Så enkelt er det, for i de...
Allerede tidlig i 1979 rett etter revolusjonen var det ganske klart at dette her går ikke riktig vei. Hva for angrepet Irak-Iran har? Det er også en interessant historie. Det som skjedde der var jo at det var en uenighet rundt denne Shatt al-Arab-elva og utgangen av det. Den går jo ut i Persiske gulfen, og hvem den skal tilhøre, Shahen klarte å presse Irak-Iran tilbake til at dette er av vårt, ta dere sammen.
Og Saddam gikk inn for, altså det var to grunner slik det beskrives. Det ene var uenigheten rundt territoriet rundt Kjetil Arab, eller munning av Kjetil Arab som renner ut i Persis i gulfen. Det andre var trusselen han så fra islamistene i Iran. Det var liksom det han gjorde. Planen var å ta Iran på to-tre uker, litt sånn Putin hadde for Ukraina.
Krigen varte i åtte år. På det verste så var Iran langt inne i iraksisk område og okkuperte nesten helt borte Basra. Det er et stykke bort. Og den krigen varte lenge.
Det som du spurte om forsvaret, for å si det sånn, det iranske forsvaret, i alle fall under Shahen, den ble bygd opp og bevepnet med vestlige våpen og var ganske godt disiplinert. Også var jo det iranske forsvaret, som så mange andre forsvar, i midtøsten av stafasjeforsvaret, det er mye marsjering og mye knuse ting med hendene og sånne helt meningsløse ting, men man hadde deler av forsvaret som var ganske effektive.
Mariens spesialstyrke var ganske effektive, herres spesialstyrke var ganske effektive. Du hadde et godt bevepnet og utstyrt infanteri- og kavalerikorps.
et luftforsvar som fungerte ekstremt godt. Det er vel en iransk flyverd som har flest kills med F-14 Tomcat. Det var for at Iran kjøpte F-14. Den historien er også ganske interessant. Den iransk topken. Ja, det var det. F-14 fly har ikke vært i krig. Iran som brukte den mot Irak. Jeg mener at de har også den F-14 flyverden, eller iranske flyvåpnene. F-14 fly har også skutt ned en eller to miragefly i kriget mot Irak.
i dogfights. Men det iranske forsvaret har ikke disse islamistiske røttene. Hadde de i hvert fall ikke. Og de har på en settvis, i hvert fall når man følger de på sosiale medier, så ser man at de har en litt annen tilnærming. De er ikke forsvaret av revolusjon, de er forsvaret av Iran i mye større grad. Og i Irans grunnlov så
Leser man for ansvar på forsvaret og militærmakten, så er det veldig mye fokus på territoriell integritet, veldig mye fokus på revolusjon og sånne ting. Jeg tror forsvaret er mye mer opptatt av den territorielle integriteten til Iran. Både marinen og herren og luftforsvaret. Tilbake til det vi snakket om her, helt innledningsvis, dette med å sette opp revolusjonsgarden mot herren, er ganske interessant. Den iranske revolusjonsgarden har i flere år hatt øvelser
med herren som en sånn opponent. Gjennom hele 2000-tallet, fram til det er ikke mange år siden, så trente jo de med herren som en sånn regulær invasjonstyrke, der de skulle, altså revolusjonsgarden skulle være opponenten. Og det var interessant å se hvordan de trente, hva de la opp til, men de har møttes på øvelsesfronten, og revolusjonsgarden er nok mye bedre til å føre irregulær krig i små enheter,
mens herren er mye mer satt til å føre storskala mekanisert infanterikrig. Men det iranske herren er uprøvd siden 80-tallet. Mye av offisierne i ledelsen, i toppledelsen, har jo vært i Iran-Irak-krigen og har erfaringer derfra. Tidligere marinesjefen hadde vært i Marinespesialstyrker og vært med i frigjøring av Hormsjær. Vært med i noen av de blodigste kampene i Sør, så han har jo de med seg.
Men ja, nei, altså tilbake til hovedspørsmålet, den iranske herren har ikke, eller den iranske regulære forsvaret har ikke disse røttene. Hvordan påvirker USA, CIA og Russland, Putin dette her...
Hva også her da? Hvis vi tar det siste først, da, Russland. Altså Irans forhold til Russland har vært ganske anspent i, altså Persias forhold. Som jeg sa tidligere, så er det sånn at Iran, eller Persia straks er jo helt opp til Dagestan, og dette var persiske området på 1800-tallet, så
- Ute i krigen og denne Golestan-terrektaten så mister man det. Russerne tar disse områdene til seg, også har det en periode der russerne prøver å ta stadig mer av Iran, dagens Iran. Iransk Azerbaijan, iranske Gilan og Mazandran, som er disse nordvestlige områdene på vest siden av Kaspiske havet som er Iran. Så det er et anspent forhold mellom Iran og Russland, det har det vært alltid. Når Putin kommer til makten, altså Irans forhold til Russland blir bedre,
gjennom 90-tallet og 2000-tallet, for Iran blir avhengig av russisk materiell, russisk samarbeid, vennskap og støtte i sikkerhetsrådet og sånne ting. Men Putin har videreført noe av det tidligere sarerjordet, der det på en måte er annektert i iransk territorie. Så han er ikke et annektert iransk landjord, men han har på en måte finnet en ny fordelingsnøkke på Kaspiske havet, som er til fordel for Russland.
Han har per nå, så er det jo sånn at Iran selger droner og missiler til russerne. Har til og med personell på bakken i Ukraina som bistår russerne i bruk av droner. Så på den måten der så har regimen gjort seg til et skytteskive for Vesten. Så jeg vil nå påstå at Irans forhold til Russland er...
Det er et godt forhold, men det er ikke til Iran, det er til regimen. Så den dagen dette regimen forsvinner, så blir det interessant hva man gjør med kontraktene og traktatene med russerne og kineserne.
Jeg tror nok alle disse blir kanselert, og så må man begynne på nytt. Hva angår USA og Israel, så er det interessant at israelerne er hellbound på å stoppe Iran fra å få atomvåpen. Det iranske regimet har i mange år snakket om å tilintetgjøre Israel. Jeg trodde Iran hadde utviklet atomvåpen, ja.
- Men tenker jeg på typen, kanskje Pakistan? - Pakistan har atomvåpen, men ikke Iran. Iran er ganske nærme, sier de, men de har ikke atomvåpen. De har leveransemetoden, de har skjøttmissilene sine langtrekkende våpen som de kan bruke, langtrekkende våpen i hundrevis av kilometer distans. - Tilintetgjøre Israel, intet mindre. - Ja, men det er det, de legger ikke skjul på det engang.
Og det er tilbake til det du sa her innledningsvis, støtte de undertrykte. Og hvem er de undertrykte? Det er da palestinerne i dette tilfellet. Men, og da har jo Israel gjennom mange forskjellige type operasjoner, fra cyberoperasjoner til direkte sabotasje til bombeangrepp og hva om til verre, redusert Irans kapabiliteter til å utvikle atomvåpen. Dette støksnettangreppet på Irans atomanlegg under dem i Iran, det var i 2008.
Jeg husker ikke, på midten av 2000-tallet. Da gjennomførte Israel et digitalt angrep på Iransk anriktningsanlegg. Hele anriktningsanlegget gikk til helvete. Det de gjorde var ganske interessant. De fant ut, altså gjennom bare bilder som kom ut på nett, så klarer de å finne hvilke typer, altså hvordan anlegget var satt sammen, hvilke software de brukte.
klarte å lage malware som ble satt inn på softwaren. Når du så på softwaren så så alt greit ut, når du så på skjermen så alt greit ut, men det som skjedde var at disse sentrifugene gikk stadig fortere uten at alarmen gikk, så de gikk så fort at aluminiumsroddene der smelta. Så hele anlegget de hadde brukt lang tid å bygge opp ble helt ubrukelig.
Den historien er også ganske interessant hvordan de fikk det til, og hvordan de fikk inn med malwareen. Men i alle fall gjennom denne typen angrep, gjennom attentat på ledende personer i det iranske atomprogrammet, påvirkning av Irans missilprogram, nå seines bombeangrepene, bruk av jagefly mot iranske mål i Syria, der Iran utvikler droner og missiler.
Dette er en del av det hele, og jeg tror nok med det siste Iran gjorde nå, eller det som har kommet frem nå, en ting er demonstrasjoner i Iran, en annen ting er at Iran leverer våpen til Russland. Det vil også gjøre det ekstremt vanskelig for dette regimen å overleve. For nå er jo altså, Iran er direkte delaktig, deltaken i krigen mot Ukraina, og når Zelensky nå tok det ordet for å på en måte, ba Vestom ta et harde tak, så tror jeg det kommer.
mot Irans prokser i Midtøsten, og mot Iransk infrastruktur, altså menneskelig og digital infrastruktur i utlandet. Så er det store spørsmål, hva skjer når han godeste, hva heter han igjen? Kameni. Ja, drar.
Hvem tar over? Er det klassiske militærgeneral, kommandør? Nei, jeg tror ikke det. Det har litt av mariet mitt når vi snakker om Iran, at dersom det forsvinner blir det militærkupp, og revolusjonskarten tar over Kjapa. Men det skjer ikke nå. Man kan mislike Trump for mye, men det der greiene med å ta Soleimani, som var lederen for denne spesialenheten i revolusjonskarten, når han ble tatt av daget.
så falt han igjen i den der kingpin som kunne ha vært her borte, så det er liksom ikke noen andre som er der som kan gjøre det. Men vi som tar over, det er, altså sønnen til Irans siste sja er i utlandet. Nå er det ikke noe stor tilgjengelig av å hente inn folk fra utlandet, så han på en måte er noen som snakker om han. Men det finnes mange folk i Iran som kan ta over makten. Men det som er problemet er at du må ha en person som ikke er tilknyttet til regimen. Du må ha en person som
har autoritet nok og kan stå i en del
store endringer i Iran. Men jeg har jo også tenkt at den personen som tar over må også ha ekstremt mye bistand utenfra. Du må få rydda opp i det oligarkiet som er i Iran. Du må få laget et grunnlov, et system som tilbakefører verdier til statskassa og dermed ut og bygger opp landene
En av de første stegene, det regjeringen, midlertidig regjering, må sette i gang allerede nå, er å på en måte skaffe til veie midler, så du kan betale byråkratierne og holde forsvaret i gang i de to-tre årene der du kanskje ikke har tilgang til statskassa di. Og så må du skaffe penger, eller sette i gang prosesset for å få tilbake de pengene som dette regimen har tatt med seg overalt i verden. Du må konfiskere det inndra, og der har Vesten en rolle. Vi må bidra til det.
gjennom de verktøyene vi har. - Hva med deg selv? - Hva med meg? - Jeg tenker, når du kom til Norge var det 1989? - 1988. - Hva er dine følelser for Iran da? Som personlig var
- Er dette opptatt av deg følelsesmessig også? - Følelsesmessig, kanskje litt, men det som opptar meg er at jeg er interessert i Iransk historie. Det interesserer meg veldig, av naturlige årsaker. Jeg er på en personlig plan, kanskje litt vel personlig plan, oppriktig interessert i å se endringer i Iran.
Og det kommer tilbake til det er et uromomentet i Iran, det er midtøsten og i regionen. Jeg tror ikke vi er klare over hvor mye dritt de bidrar til. På et emosjonelt plan så er det jo sånn, i går var det demonstrasjoner i den byen jeg har vokst opp, i Karaj. Store demonstrasjoner, det var der de drev å kaste en modusoff-koktel på opprørspolitiet og hevde mursteiner på de og sånt.
Og jeg tenker jo av og til tilbake på at noen av de ungene som er i disse gatene, det er barn av folk jeg har gått på skole med. De folk jeg har gått på skole med er sikkert i gatene. Jeg har ikke kontakt med noen av de. Men sånne ting rører jo litt ved en. Men samtidig så, jeg må være helt ærlig og si i hvert fall at jeg ...
Når jeg kommer på Stortinget, så skal jeg være telemarking på Stortinget og ikke Iraner på Stortinget. Og jeg må jobbe litt med meg selv for å ikke være Iraneren på Stortinget. I motsetning til andre som ikke er helt klare å skille roller med å være stortingspresident og annet. La det ligge. Men jeg er opptatt av dette, for hvis jeg skal på en måte argumentere for det, så er jeg også opptatt av demokratiet. Og hvis jeg skal ta en sammenligning
Det vi ser i Ukraina er et land med alle sine feil og mangler. Ukraina som vil oppriktig bli et velfunnet demokrati, som vil være vestlig orientert. Det er det samme jeg ser i Iran. De vil være vestlig orientert, de vil være våre støttespillere, de unge vil være en del av et liberalt verdensorden, om du vil det da. Da mener jeg det er vår oppgave å støtte dem. Det er i vår interesse på så mange planer,
Men så er det dette med å gjøre det uten at man intervenerer for mye og bruker de riktige verktøyene som er det viktige. Men tilbake til spørsmålet ditt, ja, jeg la meg, altså følelsene, emosjonellt involvert er jeg til en viss grad, og spesielt fordi jeg ser, igjen tenker tilbake til de mennesker jeg eventuelt måtte kjenne, og ikke minst dette med at det er et helt enormt
vanvittig modighet disse menneskene har vist. Det er ikke bare å gå ut i gata uten noe som beskyttes, så du blir skutt på med hagle og riffle. Det er folk som ikke tør å gå ut i gata når det er glatt her i Norge, så det er en sammenligning. Du ser bare demonstrasjonsviljen til oss skandinaver, kanskje spesielt. Du ser kanskje noe helt annet i Frankrike, Italia, eller typ i Østeuropa og sånt, men det er ikke noe sånn...
Hva som engasjerer mest her, det er jo mer sånn type Black Lives Matter og den type, det trygger jo kanskje mer enn andre ting. Men det er jo også, vi baserer oss på det vi ser, så er det en kollega som sa, ja, men se på alle de som står på utsida av Stortinget. Da hadde ikke jeg kommet inn, så så jeg noen bilder og sa, men du, jeg klarer vel at dette utgjør kanskje en promille av befolkningen som bor i Oslo. Det er det vi ser, så tenker vi, å, så massivt greie.
Ja, Black Lives Matter, men det er det som er nærmest oss, det som på en måte snakkes om av mediene. Da fenger det. Er det en mangel, eller noe som ikke mediene svikter på, så undereksponerer de veldig hva som foregår i Iran, eller synes du mediene gjør en all right jobb der? Nei, det er jo et vanskelig spørsmål for det første, som jeg er helt ærlig å si, og det er ikke sånn at jeg sitter og ser på NRK hver dag, jeg leser noen norske aviser, det gjør jeg, men
Så forstår jeg medlemsproblemet, og det har jeg prøvd å forklare en del av mine iranske venner, at det å forvente at VG, NRK, Dagbladet, Aftenposten osv. skal drive massivt irandekning når de ikke har innsikt og kompetanse, det er for mye. Litt av grunnen til at jeg sier det her, fordi når man ikke har den innsikten og kompetansen, så blir det også vanskelig å få tak i hva dette egentlig handler om.
tilbake til dette med hijab i Norge, hijab i Iran, for det er den knaken du har. Da forstår man ikke hele konteksten. Jeg mener du husker at mediedekningen under arabiske våren var ganske massiv her hjemme? Ja, det kan være. Jeg husker at det var dekning, men det var kanskje også fordi ... Jeg tror vi brant oss litt da,
Fordi vi så jo hvor det endte, ikke sant? Man hauser opp stemning. Jeg husker også da at vi hadde noen samtaler på min tidligere jobb, der jeg sa, vet du hva, folkens, for min del, dette handler ikke om demokrati så mye. Det handler kanskje om at folk vil ha penger i lommeboka si. Vi har jobb, det er noen andre ting som står her, enn bare demokratiet. Men vi har nok brent oss litt på det, både gjennom arabiske våren og andre ting. Vi opplever at vi hauser opp stemninga. Men jeg opplever jo
at iranere i eksil i utlandet er aktive nå mye mer enn tidligere. Det er demonstrasjoner hver helg i Oslo. Jeg ble invitert til å holde appell på søndag nå, og det skal jeg delta på. Og man har vært aktiv, fordi mange av de tror også at det er endringer. Og noen av de klager på at det er ikke nok dekning, så sier jeg meg altså, hvis vi har dekning, så må du legge opp til det. Da må du bidra med det.
En annen poeng med fraværet dekning er at man klarer ikke å verifisere innholdet som kommer ut av Iran, for det kommer masse videoer ut av Iran. Det er bare å gå på Twitter så ser du det, det ligger hevevis av dem, men de klarer ikke å verifisere hvor det er og hvem det er og så videre, og dermed så er det tilbakeholdende. Det jeg har fortalt iranere i Vesten er at du må lære av ukrainerne, hva gjorde ukrainerne
Fordi de fikk heller ikke videoene sine sendt på TV, men de klarte å sette sammen en team utenfor Ukraina som kunne verifisere videoene. Hvor er dette? Hvem er dette? Hvor skjer dette? Og når man klarer det, så klarer man å stadigvise at det er denne dagen, det er denne delen av byen, det er denne gata, dette personen. Og med en gang man har klart det, så har noen flere videoer blitt synløse fra Iran. Så det er...
mediedekning av kunder kanskje har vært mer, men det krever også kompetanse og innsikt utover at det blir en sånn tabloid greie. Der man sitter og snakker om første versjonen av en tall, det har ikke noen mening. Men jeg synes jo, hvis jeg skal ta så, jeg synes nok at flere er opptatt av dette her enn de hadde sett for meg. Og medienes press på vedum for å på en måte
finansminister Vedum altså, for å skrote skatteavtalen, er et bevis på det. Medienes press på aner ikke en hvitfelt for å på en måte fordømme Iran og på en settvis stoppe en del, sette det hardt mot hardt, diplomatisk i hvert fall, er et bevis på det. Det er mediedrevet, det er ikke regjeringen som har stått for det, det er mediedrevet. Og da har mediene fokus, så det er en balansegang der, tenker jeg.
Ok, så vi kan jo begynne å runde av her, sagt det med sikkert, men jeg har fått svar på veldig mye jeg har lurt på, og vi føler vi hadde en bra historisk time, og så en nåtidstime. Ja.
Hva tenker du er det noe vi ikke har pratet om? Nei, hvis jeg skal ta en ting som blir viktig å si, altså iranske kvinners rettigheter, eller persiske kvinners rettigheter, og tilstedeværelse i persisk samfunnsnivå er noe helt annet enn det man har sett på blant andre nåværende muslimske land, med unntak av Egypt.
fra Darius og Zerxes og Sirius og de første persiske rikene for flere tusen år siden, så har kvinner vært admiraler og vært en del av samfunnslivet. Og når man ser det i den konteksten der, så skjønner man at det som, forstår man det som skjer i Iran. Og det som skjer i Iran handler om kvinners lettigheter, men det handler om så mye mer enn det også. Folk vil ha en total samfunnsendring, de vil ha regimeskifte, de gjør opprør og det er revolusjon på gang. Det må vi ikke forsømme.
- Strålende. Jeg må si, jævlig hyggelig å se deg igjen. - I like måte. Synes jeg er kult. - Det var gøy å gjøre en spesiale her nå. Det kribler bare som vi hørte innleggsvis, vi kan jo prate om 40 000 andre ting. - Vi kan snakke om hårplantasjon. Jeg har en kubbe som er frisør som elsker å snakke om det hver gang jeg møter. Han har alltid stått i det på hvordan han skal få bedre hårvekst.
Men hva skjer ellers i din verden? Hva skjer da? Jeg sitter jo i finanskomiteen, så denne uka som kommer nå skal vi sette oss ned og jobbe med alternativ budsjett.
hva skjer da utover det herregud nå spurte du vanskelig på søndag skal jeg på demonstrasjon etter uka så er det mye reising hit og dit skal holde litt innlegg her og der ellers så får jeg ikke trent så mye som jeg skulle ha gjort det er vel satt deg øverst ja det er liksom komme i gang og så er jeg en kompis han driver treningssenter det er der jeg trener hans og du trener da?
Hva? Jeg løper intervaller og trener styrke, men intervalltreningen har blitt stadig dårligere, og vet du hva som skjer da? Når man på en måte har falt av det der band-backen, så er det jævlig å komme seg tilbake, for de mennesker du har løpt med tidligere, de løper jo fortsatt og har løpt i mellomtida, så de løper jo fra deg. Så det er liksom det jeg savner å få prioritert det. Så får man jo være noe MMA inn i mixen her også. Nei, off. Ikke noen grappling? Nei, ikke. Det er sånn...
For juling da? Tenkte sånn der, ta en grappling session med en annen Stortinget representant, kanskje fra et annet parti, altså bare sånn fått kjent litt på sånn. Tenkte bare få litt sånn stima litt ut nede i sånt MMA-treningstrom nede i Stortinget der. Nå fikk jeg sånn celebrity deathmatch vibes. Hahaha!
Har du sett det, eller? Ja, delvis. Nei, det blir Deathmatch. Jeg skulle ha fått dette på Stortinget. Parliamentary Deathmatch. VGTV hadde betalt god penger for det der. Se om jeg finner noen som er villige til å være på det. Det skal være helt ærlig sånn at av og til når jeg sitter i debatter på TV eller i salen, så tenker jeg at jeg har tatt en liten gratis session med deg. Så du stiller i fjøset.
Og det er jo den der ydmykelsen å akseptere et tat mot motstanderen. Og det er det jeg er mest redd for, at en eller annen fyr du ser på deg, han er jo ingenting, og så prøver du å like det, det er jo en sjoke som må teppe ut. Men det er noe som hadde vært en jævlig sunn greie, bare å banke ego ut av stortingspolitikere. Jeg driver jo ikke med kantsportspill, men mye av essensen er den der med
å fjerne deg selv fra ditt eget ego og kunne akseptere og ta på at du bestørrer ditt eget ego det hadde jo vært en super øvelse for stort sett nå må du ikke gi dine lyttere ideer etter at jeg var her sist så er det et par mennesker som har kommet til meg og jeg blir jo sånn jumpy når folk kommer rett imot meg og kommer rett imot deg
Det var en kjempehyggelig fyr for så vidt som møtte han på flyplassen i London, så kom han, så satt han blikket i meg, så kom han bort, så tenkte jeg, å fy for alt det var jeg som ser her liksom. Hei, er det du som var hos far og mann? Jeg så det hos Volskang, ja ja, jeg håper det var bra liksom. Så det er, så det må ikke gi folk idéer nå da, hvis det ligger et sånt sjokkhold på en av flyplassene deres.
Det er en åpen imitasjon til bare du kan komme og greppe meg når du vil, hvor du vil, for du kommer forfra. Du kommer forfra, så skal vi ta deg. Fy faen, det hadde tatt seg ut. Ja, fy faen, det hadde vært... Nå blir du drittlei at jeg kom TikTok-video og folk bare hopper på deg.
Og det Pink Pantheren, husker du det? Jo, jo, jo. Hva heter han da? Det er legendarisk. Klosso, ikke sant? Klosso, hva heter han der? Peter Sellers spilte jo han. Han kineser. Når hver gang han kom hjem, så hadde han trent han der kineser. Ja, det var helt vilt. Husker du denne episoden? Dame hjem, og så ligger han i stedet og så prøver han. Kato, han! Kato! Kato, ja!
"Kate, nå, nå!" Jeg elsker Rosa Panter. Jeg synes det nye Rosa Panteren har vært elendig, men de gamle var helt hinsides bra. - Det var helt hinsides. - Det var falskt fattig. - Det var helt... Det har jeg ikke tenkt på på 15 år. - Jeg elsker å være Kate og greia. Vi har en sånn dilemma, av og til når jeg kommer hjem, så finner de ut hjemme at de skal skremme meg. Og jeg kommer med sekk og sånn, og så står de plutselig enten... Altså når du åpner døra, så står de der.
Så hopper den fra trappa. Vi hadde et par sånne episoder hjemme som var litt underholdende. Nå er det veldig mye unge gutter som hører på den podcasten her. Hvis det er noen tenåringer og 20-åringer nå, jeg tenker at hvis jeg hadde bodd i et bokollektiv nå, så hadde jeg startet en ny trend.
En hashtag, Kato, som er bare, når kompisene kommer hjem fra lesesalen eller fra byen, så er det lov å angripe hverandre med å grapple og få hverandre i bakken og terrorisere i kanskje to minutter. Det er faktisk, må ikke si det, ofre.
nå ser jeg for meg at legevakten var litt døra blodig det er ikke godkjent før det ender hos legevakten ta video og send til valgskanke jeg skal også bli tagget da fikk vi en bra oppfordring på tampen her også husk da hvis du har lyst til å grapple med far og mann her så må du tagge det med
Et eller annet annet. Submission. Submission. Eller så hvis du kjører en Kato på kompisen din, så får du inn på TikTok et eller annet, og så sender du til meg. Hva heter den der? The Purge? Har du sett den filmen? Nei. Det er helt sinnssykt. Jeg har ikke sett den, jeg bare ser reklam for det. The Purge er sånn, en gang i året da, så er det sånn filmen handler om, en gang i året i USA, så er det lov i 24 timer å gjøre hva du vil. Nei.
Hva gjør folk da? Det er masse drap og vold. Byer, craziness. Stjeling. Mye craziness.
- Tenk hva det er. Hvis du har vært under covid, så har du gått uten maske og drappet én meter. - I 24 timer. - Nå er jeg her, nå er jeg her. Synssyk jeg. - Du er hjertelig å komme tilbake her når som helst. Skravle politikk og trenger ikke være der en gang. Kan bare skravle helt andre ting. Kult å være her. - Vi må ta en siste ting.
Podcasten er sponset. Av hvem da? Av Comfyballs. Comfyballs!
Så her har du koffeeballsbokser. Det er jo Sandvika firma som lager Nori-Europas, eller Europas beste boksere. Kan vi bare si verdens beste boksere da? Som passer på ballene dine. Passer på ballene mine. Heldigvis er jeg ferdig med å reprodusere dem, men det er greit at noen passer på ballene mine. Ja, du må alltid ta vare på dem. Det er det viktigste du har. De holder i Sandvika så det? Ja, det er et bærumselskap. Det er det? De produserer i Tyrkia, Dricoa.
Så jeg synes det er en veldig kul sponsor her. Er det small jeg fikk? Jeg tror vi skal fikse størrelsen etterpå. Jeg tenkte ikke du skulle se størrelsen, men jeg har en 2XL ned til her, så du kan få. Jeg vet at persiske baller krever litt. Håp av oss! Vi skal se om vi skal grave ned i pappesk her, så finner vi noe super ekstra. Takk skal du ha. Fint, takk.