I et intervju på podcasten Wolfgang Wee Uncut diskuterer programleder Wolfgang Wee og gjest Ole Asbjørn Ness, forfatter av boken "En sang om hevn", ulike temaer. De diskuterer norsk arbeidsliv, politikk (inkludert Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Sylvi Listhaug), energipolitikk, religion, og moderne datingkultur. Samtalen er preget av humor og kritiske synspunkter på samfunnet.
00:00
Podkast-samtalen diskuterer sykemeldingskultur, mediebransjen, og generasjonsforskjeller i arbeidslivets utfordringer.
09:44
Taleren diskuterer kristendommens innflytelse på arbeidsmoral og hvordan ulike innvandrergrupper jobber hardt for å oppnå suksess.
18:23
Senterpartiet må ta kampen om energipolitikken, spesielt etter Arbeiderpartiets overraskende strømprisløsning, som snur debatten.
22:39
Politikkens kortsiktighet skaper ineffektivitet og høye kostnader for næringslivet, til tross for populistiske tiltak og overfladiske løsninger.
32:00
Høyres energipolitikk kritiseres som både kostbar og ineffektiv, mens Arbeiderpartiet får bedre støtte i det politiske landskapet.
Transkript
Nevnt i episoden
NRK
NRK kritiseres for selvintervjuer og dårlig kvalitet på innhold. Dette nevnes i sammenheng med diskusjonen om effektivitet i offentlig sektor.
Aftenposten
Aftenposten nevnes som en avis som har blitt bedre de siste årene, i motsetning til NRK.
"En sang om hevn"
Ole Asbjørn Ness' bok, som er hovedtemaet for podcast-episoden.
Ole Asbjørn Ness
Forfatter, journalist og podcaster, aktuell med boken "En sang om hevn", og gjest i podcasten.
Jonas Gahr Støre
Diskutert i sammenheng med norsk politikk, hans lederskap og strategier.
Jens Stoltenberg
Nevnt i sammenheng med hans comeback i politikken og hans rolle i å løse strøm-krisen.
Erna Solberg
Kritisert for å mangle nye politiske ideer og manglende resultater fra tidligere perioder.
Sylvi Listhaug
Nevnt i sammenheng med hennes rolle i politikken og Høyres posisjon.
Max Weber
Hans arbeid om protestantismen og arbeidsmoral diskuteres i sammenheng med diskusjonen om arbeidsmoral og generasjoners holdninger.
Osman Rana
Nevnes som et eksempel på en hardtarbeidende innvandrer med konservativt syn.
Arfan Bhatti
Nevnes i kontrast til Osman Rana, som et eksempel på en annen del av det pakistanske miljøet.
Donald Trump
Nevnes i sammenheng med endringer i amerikansk politikk og hans innflytelse på verdensscenen.
OpenAI
Nevnes i sammenheng med Kinas konkurrerende chat-GPT og dens børsfall.
Jørgen Gilbrandt og Martin Survatne
Forfatterne av boken "Partiet", som gir innsikt i Arbeiderpartiets indre liv.
Trygve Slagsvold Vedum
Nevnt i sammenheng med hans rolle i norsk politikk og hans holdninger til energipolitikk.
Jens Eide
Nevnes som en vellykket pølsemaker i Lillesand.
Nassim Taleb
Hans ideer om ulver og bikkjer diskuteres i sammenheng med ulike holdninger til arbeid og risiko.
Jon Hustad
Nevnes for hans beskrivelse av Osman Rana som "Aftenpostens husislamist".
Wolfgang Wee
Programleder for podcasten.
Folio
Et regnskapsprogram som nevnes som et godt alternativ.
Fiken
Et regnskapsprogram nevnt som et godt alternativ.
Comfyballs
Et merke med undertøy som nevnes som sponsor.
Martin Beck Holte
Forfatter av en bok om norsk økonomi, som diskuteres i intervjuet.
Knut Hamsun
Nevnt som en kjent norsk forfatter.
Henrik Ibsen
Nevnt som en kjent norsk forfatter.
J.M. Coetzee
Sørafrikansk forfatter som diskuteres.
Ola Svendeby
Nevnes i sammenheng med diskusjonen om katolisismen.
Simen Velle
Nevnt i sammenheng med norsk politikk og hans rolle.
Geir Gulliksen
Nevnt som en legendarisk redaktør.
Harald Eia
Nevnt i sammenheng med en dårlig Arbeiderparti-podcast.
Anita Krohn Traaseth
Forfatter som nevnes i en negativ kontekst.
Ingrid Kjerkol
Nevnes i sammenheng med diskusjonen om norsk energipolitikk.
Kjell Erik Eilertsen
Nevnes i sammenheng med diskusjonen om norsk energipolitikk.
Øystein Stray Spetalen
Nevnes i sammenheng med diskusjonen om norsk energipolitikk.
Ola Honningdal Grytten
Norges fremste økonomiske historiker, som liker Martin Beck Holtes bok.
Harald Magnus Andreasen
Økonom som har kritisert Martin Beck Holtes bok.
Brett Gills Ellis
Nevnt i sammenheng med tilgivelse av sin far.
Tai Yong Pak
Nevnt som en podcast-gjest.
Joe Rogan
Nevnt som en inspirerende podcaster.
Lex Fridman
Nevnt som en inspirerende podcaster.
Andrew Huberman
Nevnt som en inspirerende podcaster.
Tina Bru
Nevnt i sammenheng med Høyres podcast, Stortingsrestauranten.
Endre Børve
Nevnt i sammenheng med Høyres podcast, Stortingsrestauranten.
Trond Giske
Nevnt som en tidligere politiker.
Hadia Tajik
Nevnt som en politiker.
Raimond Johansen
Nevnt som en tidligere politiker.
Anniken Huitfeldt
Nevnt som en politiker.
Tonje Brenna
Nevnt som en politiker.
Ola Borten Moe
Nevnt som en politiker.
Benjamin Netanyahu
Nevnt som Israels tidligere statsminister.
Jonathan Netanyahu
Nevnt som Benjamin Netanyahus bror.
Angela Merkel
Nevnt som Tysklands tidligere kansler.
Einar Gerhardsen
Nevnt som en tidligere norsk statsminister.
Trygve Bratteli
Nevnt som en tidligere norsk statsminister.
Jens Christian Hauge
Nevnt som en tidligere motstandsmann.
Torstein Treholt
Nevnt som en politiker som ikke gjorde noe under 2. verdenskrig.
Arne Treholt
Nevnt som sønn av Torstein Treholt.
Gro Harlem Brundtland
Nevnt som en tidligere norsk statsminister.
Torbjørn Jagland
Nevnt som en tidligere norsk statsminister.
Kirsti Bergstø
Nevnt som en politiker.
Kari Veiteberg
Nevnt som en tidligere Oslo-biskop.
Bernt H. Bergefurre
Nevnt som en tidligere SV-leder.
Henryk Sienkiewicz
Polsk nobelprisvinner, forfatter av Quo Vadis.
Leo Tolstoy
Forfatter av Anna Karenina.
William Hjemdahl
Kunstner som nevnes.
Astrid Sørensen
Tidligere skoledirektør i Oslo.
Marte Gerhardsen
Nåværende skoledirektør i Oslo.
Elon Musk
Nevnes som en forretningsmann.
Harald Hårfagre
Nevnt som en historisk norsk konge.
Romeo og Julie
Nevnt som et eksempel på kjærlighetshistorie.
Paris
Nevnt i sammenheng med Paris og Helena.
Helena
Nevnt i sammenheng med Paris og Helena.
Gida
Nevnt i sammenheng med Harald Hårfagre.
Robbie Schmoley
Forfatter av boken "Ten conversations you need to have with your children".
Jordan Peterson
Forfatter og psykolog.
Kine
En anonym veninne som er poet.
Stig Larsson
Forfatter av krimromaner.
Ernest Hemingway
Forfatter.
Ole Robert Sundte
Forfatter.
Robert McKee
Forfatter av bøker om manusskriving.
John McPhee
Forfatter.
Espen Lind
Musiker.
Krister Dalsbø
Nevnt i sammenheng med diskusjonen om arbeidslivet.
Deltakere
Host
Wolfgang Wee
Guest
Ole Asbjørn Ness
Sponsorer
Comfyballs
Poeng
Det er altfor lett å sykemelde seg i Norge.
Et kontroversielt utsagn som kan diskuteres i lys av ulike synspunkter på sykefravær.
Generasjonene er blitt veikere.
En påstand som kan diskuteres i lys av generasjonsforskjeller og samfunnsendringer.
Norsk energipolitikk er preget av selvmotsigelser.
En analyse av den norske energipolitikkens selvmotsigelser, og en diskusjon om den lave strømprisen på 40 øre er bærekraftig.
Makt korrumperer.
En klassisk påstand om maktens påvirkning på mennesker.
Vi er våre egne verste fiender.
En refleksjon over menneskets evne til å ødelegge for seg selv.
Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere.
Et sitat som viser en positiv tilnærming til motgang.
Påstander
Norge har et for høyt sykefravær.
Dette kan diskuteres i lys av ulike faktorer som påvirker sykefravær, som arbeidsmiljø, arbeidsbelastning og tilgang til sykemelding.
Dagens generasjoner er mindre robuste enn tidligere generasjoner.
En kontroversiell påstand som kan diskuteres i lys av generasjonsforskjeller og samfunnsendringer.
Den norske energipolitikken er preget av selvmotsigelser og manglende langsiktighet.
En analyse av den norske energipolitikkens selvmotsigelser, og en diskusjon om den lave strømprisen på 40 øre er bærekraftig.
Katolisismen tilbyr en mer meningsfull ramme enn protestantismen for noen unge mennesker.
Denne påstanden kan diskuteres i lys av ulike religiøse perspektiver og individuelle opplevelser.
Mange norske politikere er mer opptatt av karriere enn politikk.
En påstand som kan diskuteres i lys av ulike politiske aktørers motiver og handlinger.
Lignende
Laster
Nå har vi begynt. Nå har vi begynt. Fra islam og ulykkelige damer, hvor begynner vi? Her kom guldkornet før du startet, Helvise. Fy faen, det forspillet her er jo noe bedre. Her er to glass viske foran deg, og pils foran meg, og vi måtte bare ventilere bittelitt før vi gikk på her. Det var viktig, da.
Veldig bra. Til vanlig er jeg jo avholdsmann. Er du da? Ja, men et par dager i året må jeg gjøre unntak. Hva synes du om whisky? Jeg synes den japanske var mye bedre enn den skotske. Kjøpte du den dårlig skotsken, eller? Den var litt sånn... Dinsten, så det tynn ut. Litt kjedelig. Ja, litt kjedelig, ja. Det var litt sånn. Litt sånn. Det var så lang ettersmak, mens den japanske var...
Mye mer sødme. Diensten var litt som NRK-podcast, og den japanske var litt som podcasten din. Jeg har aldri... Jeg minner om at jeg har ikke hørt mange NRK-podcaster. Nok da, du har lyst til å gå i krig, da. Jo, men det er ikke mot NRK-podcaster, det er mer mot konseptet NRK, sånn som i dag på Dagsreveen. Hvilken dato er det i dag? Det er en...
5. februar. 5. februar, herrens år 2025. Så igjen så ser du da på Dagsbyen, NRK-journalist, intervjuer NRK-journalist. Det er jo innliggsoppsettet til NRK. 7 milliarder kroner i året, hva skal vi gjøre for penger? Jo, vi intervjuer hverandre. Det er sjukt å tenke på at det er 7 milliarder årlig overføring. Det er helt, det er helt, jeg fatter ikke at det er mulig.
Men det var sånn, jeg lærte her en annen storavis her, skal jeg ikke nevne navnet på den, men de fortalte meg at det var, jeg kan jo si navnet på den, det var Aftenposten, at der jobber det en sånn 260 redaksjonelle medarbeidere. 260.
Det er også ganske vanvittig. Og det er journalister, redd sjefer, hele den pakka der. Fotografer. Fotografer, ja, sikkert. Det er ganske mye også, i og for at det er faktisk produsert. 260, det er helt vanvittig. Det der kommer, det sier seg selv at det setter opp det der.
Det kommer ikke til å være. Det er ikke som om du kommer på en viss størrelse, så må du liksom, det bare vokser og vokser, og så må du ha en sånn kjempe-nebemanning med sluttpakker for å bli kvitt folk, da. Men det er vel litt sånn Aftenposten-skipstedt-bibel, sånn som NRK bare litt mer privatisert, selvfølgelig, men du sliter på å bli kvitt folk.
Jeg har aldri jobbet i noen av de store systemene der, men det bare slår meg at det må være et eller annet som er... I hvert fall NRK. Aftenposten har jo blitt mye bedre de siste årene, det synes jeg. Der har de lagt en linje at de har trukket seg og blitt litt skarpere. Så jeg synes Aftenposten er oppe av en bølgedal. Men NRK...
Merker at jeg begynner å sløve litt allerede her. Det er godt her. Men NRK synes jeg bare blir dårligere og dårligere og dårligere. Men jeg ser mindre og mindre på det da. Men jeg føler jo, det jeg ser på er jo Dagsnytt 18 da. Og debatten egentlig, det tar jeg med. Så det er jo ganske bra. Så det er mer i de dagsrevyen, er vel det jeg synes er det dårligste av det de leverer i.
Hva er kombinasjonen til at folk blir for lenge, at du ikke blir kvitt bunnslamme, at man gjør dårlige ansettelser? Men det er også det vi snakket om litt før vi gikk på her. Det er alt for lett å sykemeldes deg i Norge, og folk er sykemeldte i alle mulige slags bedrifter, og folk er syke hele tiden. Det var som jeg fikk, jeg leste jo før vi begynte her, så hadde jeg fått en melding fra en
politikere som jeg kjenner godt, og som jeg har tullet mye med generasjonen hennes, og sagt at den generasjonen våk er veik. Og nå fikk jeg en melding om at jeg har jo helt rett i, alle på min alder er alltid sykemeldte. Ikke at min generasjon, din, er så veldig tøff. Vi var mye veikere enn foreldrene våre, især besteforeldrene våre.
Men den generasjonen der er liksom enda et hakk veikere, tror jeg da. Prøver å gi dem en dårlig tilbakemelding, de blir jo helt, de bryter jo sammen. Men sykefraværet tror jeg også byter veldig mye en protest. Altså hvis du ikke trives, behandles dårlig, ikke får noe, får fremmelser, misfornøyd med jobben, sykemeld deg. Ja, og så er det også andre veien da, den kjipe delen av sykefraværet som ingen snakker om, det er jo det at hvis sjefen vil bli kvittet,
så skruer han, du har en fast jobb et sted, og så skruer han opp temperaturen og er ubehagelig mot deg, og så sykmelder du deg, selvfølgelig. Det er jo veldig utrivelig når det blir satt under høyt press av en sjef, og etter 14 dager da, så er det ikke lenger bedriftens problem, men NAVs sitt problem. Og så er det jo egentlig, altså driver du og søker jobb mens du er sykmeldt, og begynner den der, sånn at det er...
Det som er egentlig galskapen der, er at du får en allianse mellom arbeidsgivere som synes dette er vanskelig å... Det var i hvert fall vanskelig å bli kvitt folk i Norge. Men vi kan alltid presse dem sånn at de sykemelder seg. Og så mellom LO som sier at vi har verdens beste sykelønnsordning, og så er det jo blitt litt en sånn...
Du hørte det med disse nye statsrådene da jeg så på debatten i går. Og da var jo alle disse nye statsrådene i gang med, og en av dem hadde jo hatt permisjon fra en lærerjobb i noen sånn 17 år eller noe sånt da, hvor jobben fortsatt står og venter på da da.
Det er jo et jævlig behagelig liv, hvis jeg hadde hatt en eller annen lærejobb, eller en journaliststilling som sto og ventet på meg. Som en sånn at jeg kan falle, men jeg kan aldri falle lenger ned enn adjunkt. Det er et merkelig...
Vi blir som junker på sikkerhetsnettet. Vi vet at vi har sikkerhetsnett i NAV, vi har permisjoner fra jobb, vi tør ikke å ta steg ut og begynne på det nye eventyret. Vi vil teste litt hvordan det er med den nye stillingen i jobben. Og så opplever ikke jeg, hvis du da har kommet deg dit at du har
Si at du har kommet deg dit at du tjener 1,5 millioner eller 2,5 millioner eller etterhvert, så er jo ikke NAV noe sikkerhetsnett lenger. Hvis du da gir etterhvert på å ha kjøpt en fet bil og en fet hytte og et fett hus, så får du plutselig en ekskone og en fetelsker inne. Da står ikke NAV klar til å plukke opp den livsstilen. Det du får på NAV da, jeg vet ikke hva maksen der er, men det er sånn 400-
480 000 er vel maks du kan få i arbeidsledighetstrygg der. Men hva tror du skjer? Er generasjonene bare for dårlig å ha karakter? Eller er arbeidsplassen blitt helt utholdelig? Det er veldig vanskelig å si sånn. Det blir en supergeneralisering. Men hvis jeg tenker på meg selv, og bare sammenligner meg selv med mine forfedre, for å holde det der...
Så var jo de inn i helvete mye tøffere enn meg. Jeg husker jo fatteren, han var jo veldig tøff. Og så husker jeg onkeren min som var en lofotfisker. Han fortalte om hvordan de rodde lofotfiske. 8 timer jobbet de, 4 timer sov de, 8 timer jobbet de uke etter uke ut på...
Vestfjorden i februar og mars. Jeg trodde jo ikke på ham, ikke sant? Det gjorde han fra 12-årsalderen. Det er jo beintøffe folk, ikke sant? Men det er jo bare sånn med nød, lærer jeg en naken kvinne å spinne, da. Vi har jo hatt det jævlig fett å ha tatt ut mye av det, og bare ha det behagelig. Og det er jo som du blir jo, historien er jo full av det, sånn sybbaritter.
Det var jo et eget begrep for mennesker fra Syrakus, som ble så rike at de ikke klarte å forsvare seg til slutt. De hadde det bare fett. Så det er bare oss? Vi er jo litt sybaritter nå, og så ser vi det, men vi tar det egentlig ikke på alvor. Det var jo der jeg tror protestantismen og kalvinismen, egentlig det Max Weber skriver om, når han skriver om
om kristendommen og arbeidsmoralen, det er jo hvor hardt du skal jobbe da. I den boka til Max Weber beskriver han jo at det morsomme der er at det er jo en predestinasjonslære at det er allerede bestemt hvem som skal til himmelen. Gud vet alt, ikke en ful. Men det vi da, vi mimer
på en måte ifølge Weber, de menneskene som er gode nok til å bli valgt videre. Og de jobber, og de sparer, og de oppdrar ungene sine, og de får flere barn, og så jobber de, og så sparer de. Det er liksom det kjennetegnet. Så vi mimer en av de utvalgte. Og det er klart at det er, og det har du jo ofte sett på innvandrergrupper som kommer til Nyland, ikke sant? Altså de jødene som kom til USA, jobber knallhardt,
bli sett ned på, men bare jobbe, jobbe, lese, lese. Og så blir de en amerikansk elite. I Norge i dag så tror jeg en del vietnamesere. Jeg tenkte akkurat det samme. Ja, tamiler. De jobber knallhardt. Norskpakistanere er vel sånn, har jeg hørt noen påstå, det har jeg ikke sett at de er nesten delt i to. Det er en gruppe som er sånn,
Jeg kan tenke meg på Osman Rana, den konservative muslimen, som jeg føler jeg har fått et usannsynlig spirende vennskap med. Hei, Osman. Men han er jo en sånn hardt arbeidende, konservativ, intellektuell fyr, ikke sant? Altså muslim, men gjennomkonservativ og blitt øre-nese-halslege, som er...
Ørjenesse penger, som jeg kaller det. Han er jo da på vei inn i en elite, og lærer sikkert ungene sine det samme, og tar det. Og så har du da en annen del av det pakistanske miljøet, som er oppsope rundt Arfan Bhatti. Pakistan er jo fascinerende, for der har du et samtidseksperiment, mener jeg. For du har...
Det er sammen etnisitet mellom Pakistan og India. Det er indre begge deler. Det var jo en del av det indiske imperium. Mens Pakistan er muslimsk, mens India er overveiende hinduistisk. Og India raser fra Pakistan rent utviklingsmessig. Så er det liksom...
Før britene var det muslimene, altså Mogul-imperiet, som styrte. Så muslimene var den gamle overklassen der. Men så sier noen, det kan jeg ikke mye om, men noen sier at Pakistan har fått det verste, at de både har kastet systemet fra hinduismen og det bokstavtro fra islam. Og det skaper en sånn pluss at oppi det her så har du også en haug med forskjellige etnisiteter der.
Med parstunere og balukker og tadskiker. Gud vet hva alt heter. Men det blir en sånn lappeteppe. Men har du hatt, du har ikke hatt han i podden din, har du det? Jo, jeg har hatt han en gang. Jeg skal ha han igjen. Så det funket veldig bra. Jeg skrev jo, det var veldig spørt av han å komme for en av de slemmeste...
Bokaanmeldelsen jeg har skrevet, den skrev jeg om boka Hans Norsk Islam. Lånte jeg vel et begrep fra Jon Husta, som døpte ham til Aftenpostens husislamist. Veldig bra Jon Husta-uttrykk. Han hadde jo en spalte der en gang. Men da hadde vi en veldig... Vi var jo frykende uenige, særlig om Palestina og Israel. Men han er en hyggelig fyr. Men...
Det virker som at nå skjer det ting så jævlig fort. Bare her på hjemmebane og med EU og med USA og alle disse tariffgreiene, så nå har jo selvfølgelig Trump gått inn i
å snur opp ned på alt mulig på en gang, men det skjer så store endringer på hjemmebane, og jeg følte alt var så satt det her før høsten, og at nå ser det ut som Høyre og FRP kommer til å vinne valget, og det går til helvete med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og så plutselig er det comeback med Stoltenberg, og så plutselig ser Erna svak ut, og nå skriver kommentarer og saker at nå er Erna ferdig, og det er sånn triste bilder av henne på alle mainstream-mediene, og det er sånn, og hele offentlige...
systemet i USA skal fjerne så slankest ned av Doge-prosjektet til Musk, og det er bare sånn jævla mye opplegg som skjer nå. Det er jo en jævlig kul tid å være journalist. Det er jo kjempe morsomme tider.
Altså sånn rent profesjonelt. Vi lever jo i den kinesiske forbannelsen måtte du leve interessant i tidlig. Og ikke sant at det er OpenAI som bare krasjer fullstendig på børsen med Kina sin 6 millioners dollar. De har jo en chat-gipet til 6 millioner dollar som fungerer like bra. Jeg synes ikke den fungerer så bra. Men det er jo...
Jeg tenkte på det i bilen min, for hvis jeg skal bruke sånn en nøkkel til norsk politikk akkurat nå, så vil den nøkkelen min være boka partiet, den er Jørgen Gilbrandt og Martin Survatne, sin om Arbeiderpartiets indre liv, frem til i fjor sommer under Jonas Gahr Støre sin ledelse. For i slutten av den boka,
så forsvinner bildet av Jonas Gahr Støre som en slags tokefyrste, og så trer han i den boka frem som en nærmest en sånn Machiavelli, som er helt nådløs. Trond Gisk er en potensiell rival, Hadia Tajik er en potensiell rival, hvorfor ikke la de to rivalene ta livet av hverandre? Han...
Raimond Johansen prøver seg på et kuppforsøk og allierer seg med den nå avdøde LO-sjefen. Raimond Johansen er nå sjef for Norsk Folkehjelp og er ut av toppolitikken. De som utfordrer Jonas Karstøre, de er ferdige. Og så kommer det nå før jul, så kommer jo nyheten om at nå er det et kuppforsøk i Arbeiderpartiet igjen. Og da var Tonje brenna.
som skulle ha overtatt maktkretsen til Anniken Wittfeldt. Meningsmålingene var under 17 prosent. Planen var klar at nå skulle noen snakke sammen i Arbeiderpartiet, og da skulle Jonas Gahr Støre bli presset til å gå av. Hva gjør Jonas Gahr Støre? Han tar i årevis, så har han ligget en haug med direktiver,
fra EUs fjerde energimarkedspakke. Og disse direktivene, disse tre direktivene som veldig mange sier ikke er veldig viktige, de er nå ifølge Jonas Karstøre brått før jul, kaller han inn Trygve slags omvedum, og sier at av hensynet til Norges sikkerhet og sestendighet, så må vi gjennomføre disse direktivene. Beklager gutten min, dette må vi.
Nå spekulerer jeg bare, men jeg bare tenker sånn som drama har utspilt seg i mitt hodet. Det er jo egentlig at han gir fingeren til VD og sier at Senterpartiet lå jo rundt streken.
Så da å bli for Senterpartiet, å bli det partiet som innfører de tre direktivene her, de ville være spikeren i kisten. Da ville alle klikke. Så Senterpartiet må ta den kampen her, og er nok overrasket over den standhaftigheten at ikke Arbeiderpartiet bare sier at dette utsetter vi til etter valget. At det gjelder så...
Og så ender det da som det måtte gå, med at liksom, da snur sannsynligvis VD-en seg rundt da, og de jeg har snakket med i Senterpartiet sier at de liksom skjønte for en sånn tre-fire uker siden at det kom til å bli en exit. Og da planlegger jo Senterpartiet for det, så da går jo VD med en gang offensivt ut, og prøver å stjele tilbake de klærne som Fremskrittspartiet har stålet, og det er jo,
for bitterelsen over norsk kraftpolitikk. Og dundre løs på at det var Terje Søviknes som ville bygge kablene, og det var Tord Lien som sa at vi trengte en høyere strømpris som energiminister for Fremskrittspartiet. Og dagen etter så går Jens Stoltenberg og Terje Åsland
og har presskonferanse, og så drar han tidenes kanin opp av flosshatten, og så sier han at kjære nordmenn, fra og med 1. oktober, så skal dere få en fast pris på strøm for boligeire og hytteeire på 40 øre. Bare sånn, tjo! Bare dreper hele strømdebatten. Og det som er fantastisk, er jo at det er jo en idé som er 180 grader imot alt det
Norsk energipolitikk har vært, siden 2008 vil jeg hevde, når disse første ideene om Norge som Europas grønne batteri kom. Så du har 17 år lang, og det som har vært tråden i energipolitikken hele tiden der, det har vært at vi må tilpasse forbruksmønstret vårt til mer usnabel produksjon.
Vi vil få tilnærmet overproduksjon når vinden blåser og sola skinner, og vi vil slite når det blir vindstille og mørkt og iskaldt, dunkelflaute. Så derfor installerte vi jo disse smartmålerne, det husker du sikkert, ikke sant? Sånn rundt 2017, alle måtte ha noen elektriker og få nye inn i sikringskapene. Det kostet 9 milliarder kroner. Og så skulle alle begynne å lade elbilen sin fra lørdag til søndag og
Alle har jo en eller annen tante som begynte med å kjøre oppvaskmaskinen klokken fem, og du hadde alle det som var det nye for alle strømselskapene, var at du skulle ha sånne apper, sånne tipper hvor du liksom, nå skruer du på lyset ut, og nå drar vi ned. Nå varmer liksom at varmtvannstanken din skruer seg på igjen klokken fire om morgenen. Alle mulige sånne smarte greier. Ja.
Og det er bare gjort helt meningsløst når strømmen skal koste 40 øre. Hele denne her 17-årige lagen. Og det morsomme da er at dette er jo sånn kjempepopulistisk. Og det Støre gikk til angrep på var jo Rødt og FAP sine makspriser. FAP mente vel 50 øre som makspris. Rødt mente vel 35 øre som makspris. Men
Dette er jo økonomisk sett en sånn lav gjennomsnittspris da. Det er jo mye med kokoen av makspris. For at en makspris den kutter toppen liksom. Mens en frasspris fjerner et hvert insentiv til å skyve forbruket ditt utover. I tillegg så gjelder det kun for privatpersoner da.
Sånn at alle næringsdrivende, uten noen kraftkrevende industri som får langsiktige avtaler, de vil jo være like føkt som før. Eller de vil være enda mer føkt. Fordi at problemet er mangel på stabil produksjon, og mer av den stabile produksjonen vil bli bunnet opp til usoldningene. Så med en sånn pennestrøk da, så utsletter man 17 års energi- og klimapolitikk,
Og du kan tenke deg hvis du driver et sånt selskap som selger varmepumper, eller etterisolering, solcellepaneler på taket, eller du trodde at nå skulle, ja, så har jo, og du trodde jo at nå var du på den grønne grenen, for nå skulle jo disse direktivene komme. I første omgang så er det 28 direktiver som ligger nå, var jo først og fremst på en økke nye bygg,
Mens Stortinget hadde jo allerede vedtatt at vi skulle spare 10 TVH. Hadde det som mål på alle husholdninger, det vil si også gamlehus, mens disse 20-23 direktivene som ligger rundt neste sving, og som Jonas Gahr Støre sier at han ikke vil fremme i neste stortingsperiode i det hele tatt,
Legg merke til det her, at da sier Jonas Karstøre at tre av direktivene er helt kritiske, for ellers så hater EU oss, men hele den pakka her, den kan vi si nei til. Da har vi fortsatt EU-handel med oss. Det er en sånn
Det er helt skamløst. Og det morsomme er at det er skamløst, og det er useriøst, men det er god politikk, ikke sant? For en gang jeg kritiserte deg, så fikk jeg masse, men jeg får 40 øre for strømmen, ikke sant? Og så bare sånn, jeg vil ha 40 øre. Ferdig med det, ikke sant? Det har jo vært endelig, får jeg noe fra politikerne? Og den reaksjonen skjønner jeg jo. Ulempen er jo at
Politikerne gir aldri milde gaver. De har jo ikke noe å gi. De eneste pengene politikerne har er samfunnet, så våre. Så når politikerne lager mer ineffektiv politikk, selv om det da ser ut som at vi får lav strømpris, så vil vi få høyere skatter, enda høyere fremtidig strømpris. Mer ineffektiv politikk vil bli mer kostbar. Og det tilgår utover industrien som kommer til å...
Ja, og næringsdrivende, ikke sant? Pølsemakeren Jens Eide, verdens beste slakteforretning, mener jeg. Det ser du jo på meg at jeg er storkunden til Jens Eide i Lillesand. Fuck jo en hver slankekur å bo nær Jens Eide. Men, nei, de blir jo enda verre kjørt her, men Høyre og FAP støttet jo middelbart, fordi at det
Det politiske momentumet blir så sterkt, ikke sant? Forbannelsen. Sånn at da velger man den kortsiktige løsningen her, selv om den er langsiktig sett helt håpløs, og kommer sannsynlig, jeg tenker når vi kommer til 1. oktober etter valget,
så ender det ikke blir 40 øre, det tror jeg ikke, ikke noe med Jens Stoltenberg som finansminister, analytikere var jo ute og sa at den riktige pris, hvis du ikke skal ha mye subsidier, er 60 øre, fremtidig gjennomsnittspris, da må du subsidiere med 20 øre, og da får du vel en sånn cirka, hvor mye blir det, at hvis du da skal spare en 20 TVH, altså hvis det er 20 TVH da,
som blir omfavnet, eller 25 TVH, som blir omfant av det her, så blir det cirka 5 milliarder kroner i subsidier. Det er ikke sånn kjempeby, men kostnadene for en øk og at du nå, det du da gjør, det beste bildet på det her er at det var en hongne hongsett som har sagt det veldig bra. Han sier at du har et hus, der er det godt og varmt,
Og så lukker du først opp ett vindu, og så lukker du opp ett vindu til, og til slutt har du nesten åpnet alle vinduene,
Og så er det da noen som foreslår at kanskje vi skal begynne å lukke vinduer, det vil si kutte kabler, mens du har da en kraftbransje som sier at nei, nei, nå skal vi bare installere flere ovner her og få opp temperaturen. Og for å liksom sørge for at flyten mellom huset her, så må vi ha flere vinduer inne i huset, og vi må ha flere lufteluker ut, ikke sant? Og så...
Til slutt er hele huset blitt en eneste stor varmeovn, eller vindpark, slik som man egentlig vil gjøre, redusere Finnmark til. Men det som nå Jonas Gahr Støregaard sier, er at alle dere som nå skulle betale for alt dette, maksprisen dere skal betale, er 40 øre.
Så det er jo helt fantastisk. Og så kommer Høyre da. Hei den, kom her. Og så kommer Dik. Og så kommer Tina Bru og Høyre da. Og sier at dette er liksom veldig bra. Jonas Gahr Støre viser jo her
et helt ufattelig populistisk, makiavelig knep. Og så kommer den enda større kaninen opp av hatten hans. Og det er jo at nå er alle enige om at vi har fått veldig mange tåpelige politikere. Og Martin Beck Holta, han har det jo hatt som gjest. Og en av poengene i hans bok var jo at vi har fått ganske dårlig nivå på politikerne. Men han...
Den siste politikeren som Martin Beck holdte hyller i boka seg, det er jo igjen Stoltenberg. Han er dag en politiker. Han ville gjennomføre reformer, især da Stoltenberg 1, som gikk til helvete på meningsmålingen, men hadde masse bra reformer. Selv Stoltenberg 2 fikk jo da gjennom pensjonsreformen, som er veldig imponerende at et så rikt land som Norge
klarte å få en sånn bred enighet om å jobbe lenger og stå i jobb er jo ganske fantastisk. Og så drar da Jonas Garstøre stolten meg opp av hatten, ikke sant? Hvis det er en person i Norge som vi tror kan gå på vannet, så er det jo en stolten meg. Og det så du jo på debatten i går. Han er jo så smud og morsom og... Altså det er ti tonn hjerne, ikke sant? Fyren var bare...
inn i NATO og bare ordnet opp og holdt kontroll på Trump, og nå skal han sitte i Finansdepartementet. Og så sitter du der som en lilla velger. Skal du stemme på Jonas Gahr Støre?
Eller Erna Solberg og Sylvie Listaug? Det var spørsmålet for en uke siden. Nå er plutselig spørsmålet, skal du stemme på Jonas Garsdøre og Jens Stoltenberg? Eller Sylvie Listaug og Erna Solberg? Og da tenker jeg sånn, det er det mange som sier sånn, det er bare at nei, Erna Solberg, jeg gjorde noe som alle bør gjøre, men som de heller ikke bør gjøre, at jeg gikk inn og så på
regjeringserklæringen til Erna Solberg fra 2013. Det er helt fascinerende. Alle søker opp den, bare å se på regjeringens Solberg-tiltredelseserklæring oktober 2013. Og alt hun snakker om, alt hun trekker frem, det er det akkurat det samme greiene som hun prater om i dag. Med andre ord, alt Erna Solberg sa hun skulle gjøre i 2013,
Det fikk hun ikke til, denne ståttårene. Altså, inkludere arbeidslivet, klimamål, hjelpe til med de praktiske fagene i skolen, styrke konkurranseevnen, få ned oljeavhengigheten, øke produktiviteten i offentlig sektor, bla, bla, bla, bla, bla. Det sa hun at hun skulle gjøre, så hadde hun åtte år på seg. Fikk ikke til noen ting av det. Reallønnen bare...
Helt elendig. Og så kommer hun da i 2025, og så sier hun at det jeg lovte i 2013, nå skal jeg få det til. Altså, det er helt fantastisk. Altså, 12 år, og hun har ikke en eneste ny politisk idé. Og hun blir liksom, hun blir presset hele tiden. Og det skal Arbeiderpartiet ha. I Arbeiderpartiet så er det i hvert fall en evne til å innse at det Trond Giske har kalt nærvelgerne, da.
Altså de som mener at de ikke, de som vet at de sannsynligvis vil bo der de bor nå, og forsøke å ha en jobb i nærheten der, at den gjengen der, de har legitime politiske interesser da. For å si det sånn. Og det er ikke Høyre villig til i det hele tatt. Hvis du da tar, altså Arbeiderpartiet har en skikkelig, har en ordentlig, har hatt
En skikkelig dust energipolitikk. Men så ble den i hvert fall populistisk etter dette 40-årige grepet. Men Høyre har jo klart å ha en enda dustere energipolitikk. For eksempel, de ville at, for å ta et konkret eksempel, så ville de hatt flytene og havvinn. Det ville Høyre ha med hybridkabler.
Det er jo et sånt fint ord, hybridkabel. Hva er det? Det er jo omtrent som en hybridbil. Det det betyr er jo at det er nye overføringskabler til utlandet. Og det er klart at hvis du skal bygge 30 gigawatt med flytende havvinn, som de fabulerer om, det er sånn...
Det blir vel nesten 100 TVH i året. Altså helt sinnssykt mengder. Så kan ikke det, når det da blåser over hele Nordsjøen, så kan du ikke sitte og pumpe det inn i det norske systemet. Det må du også pumpe ut. Men...
Og så sier da Høyre at dette vil de gjerne, de ser jo at dette blir helt sinnssykt dyrt, og da skulle du jo tro at konservativt parti burde si at dette overlater vi til markedet. Men da Høyre sinner det at nei, dette flytter vi av statsbudsjettet og sier at oljeselskapene skal finansiere
Det er liksom offisiell høyrepolitikk, helt koko. Equinor og... Equinor og alt sånt. Da vil man i stedet for at vi da sitter og sier at vi skal gi sånn som nå da 35 milliarder i flytende haven, så vil man da kunne si at vi kan gi dem 2 milliarder i subsidier, fordi petroliumskatten vår ville minske med 33 milliarder. Mhm.
Eller, hvis de da sier at subsidiebehovet vil bli mindre på grunn av hybridkabler, så er det klart at de pengene vil jo komme i form av høyere strømpris. Det er ikke noe som er gratis. Dyr kraft er dyr kraft. Og så driver da Høyre i stedet for det her og tuller med det her. Og så har de enda... Jeg...
Det som er fælt her er at jeg var utrolig lei av regjeringens døre. Den versjonen nå for tre uker siden. Men...
Nå fremstår regjeringen større. Versjon 2 er nyere enn Erna Solberg og Sylvie Listaug. Akkurat samme opplevelse. Akkurat som vi innledde med, at dette valget virket litt satt. Det er nettopp denne trettheten på større VD-prosjektet
Det var gitt at jeg kom til å vare hele veien ut, og Listhau og Erna, uansett et bedre alternativ, tross de åtte årene hvor de ikke fikk til en dritt, så var det bare sånn, vi må ha en endring, type følelse. Men akkurat det stoltene bare dukket opp og veget i den dagen. Jeg tenkte sånn, hva er det? Jeg tenkte, nå er line-upen til Arbeiderpartiet plutselig bare jævlig mye sterkere. Og så ser jeg sånn, hva er det Høyre har? Erna...
veldig litt populære akkurat nå, skjønner jeg godt. Og hvem er i neste strekken? Tina Bru, Astrup, det er ikke en sinnssyk førsteelver i Høyre, og Listhau på en måte, så er jo sånn... Problemet til FAP er jo det at det er bare Listhau. Ja.
Jeg har lyst deg, og så heldigvis begynner jo Tom Mikkel Vara å skinne igjen. Men Tom Mikkel Vara er nok kanskje større for min generasjon da. Hvis du var sånn ung mann på høyresiden på 80- og 90-tallet, så husker du Vara. Men jeg tror ikke, han er ikke noe merkevare enda for folk i
For folk under 40 da. Jeg tror det har en viss sexfaktor. Veldig fascinerende, for han har en sånn...
Han føler at han er litt rokkestjerne. At Velle skriver innlegg om at gutta ikke får pult, det er litt ironisk. For jeg tror hvis det er en som ikke har problemer med å få seg dame, så er det Velle. Velle har problemer til Velle. Det her aner jeg ingenting om, nå bare spekulerer jeg. Velle må jo passe seg for damer. Problemet til Velle er at han bader i damer og tilbud.
Han kan jo gå på en skikkelig smell der. Velle må være konservativ mann. Han må jo bare finne en bra... Han må finne Gud, gifte seg og høre på tøyet. Ja, og være en god damabaksmann. Finne en dame, elske henne, få unge med henne, ta vare på de ungene og henne. Konservative oppskriften. Og ikke tulle rundt. Ikke bli en gris.
Det er liksom Ville sin oppdrag. Det hører du veldig. Det hører du veldig. Jeg tror i litt fuktige samtaler at vi har snakket om det også, i Arendal og på bilturer og sånt. Jeg tror jeg har sagt det til han at han største fiende er han selv. Det kan man si til alle politikere også, men det er den rusen. Han er ung og smart, men han er på ekstremt ettertrakt. Og så
dratt fram på den måten han gjør, og så er det alle tilbudene han får, det er masse damer rundt han, uansett at han er mye ut på byen, det er en cocktail som er veldig vanskelig å motstå i en mann i 20-årene. Ja, og en mann i 20-årene, herregud! De fleste menn i 20-årene ligger jo på knærne sin og ber om deg. Men jeg tenkte her, for du sa det der at han kan være sin egen verste fiende, og her føler jeg, her er jeg fremme ved et kjernepunkt, for nettopp det at
at det gjelder jo for oss alle at vi er våre egne verste fiender. Det er jo budskapet til protestantismen og som gammel norsk moral. Det er jo at du kan ødelegge for deg selv. Men hvis du holder kontroll og jobber hardt, så er det nesten...
ikke grenser for hva du kan utrette. Utsettelsen av nytelse. Utsettelsen av nytelse, en ting, eller lærdom, eller hva som helst. Det er jo det som er, jeg føler meg jo velsignet i den grad at jeg har klart å gjøre lidenskapen min
eller lidenskapene mine til jobb da. Liksom bare å, jeg føler jeg går rundt i en sånn synergi der hele tiden, så da er det veldig lett å bli arbeidsnarkoman da. Men utover det så er jo også jeg min egen verste fiende, ikke sant? Altså det er jo sånn, de verste tingene, veldig mange av de dumme tingene vi gjør i livet, det gjør vi oss selv, ikke sant? Ja.
Og det er kanskje forskjellen på konservative og radikale er. Fordi den radikale instinkten er litt å si at du er et produkt av sosioøkonomiske faktorer. Ja.
Det er liksom et statistisk spill, mens det konservative instinktet er jo litt at du er din egen lykkes med. Gud hjelper den som vil hjelpe seg selv. Amen. Jeg er helt 100% enig, men jeg har gjort meg en øvelse også av å være til sikkert i samboet som mange, og peker ofte på å eksternalisere feil rundt meg. Når det går dårlig med meg, så er jeg veldig sånn ...
fristende veldig lett å eksternalisere peke på hvor er feilene men jeg har tatt det til det ekstreme at uansett hva slags ulykke som skjer i livet mitt så peker jeg, prøver å grave dypt nok til å finne ut hvor var det jeg gikk feil det er mitt ansvar et eller annet sted nede der, hvis du går langt nok ned så er det min feil, og det er sånn vi snakket vel på Messenger vi skal ikke gå noen dyben på det det er ikke alle podcaster som blir like bra det er ikke alle gjester som fungerer like bra og det er veldig fort gjort du skal være sånn her, faen så tår det en podcaster
Jeg tenker sånn, hva skjedde med gjesten? Det her går tilbake på meg. Det er jeg som velger gjesten. Det er jeg som velger tematikken. Hvis det ikke funker, kanskje ikke jeg gjorde gjesten god nok. Kanskje det var feil timing, booking. Alt i alt så bunner det ned i at de tingene, de beslutningene, de avgjørelsene du gjør, så er det utrolig hvor kontroll over livet ditt du egentlig har. Men i det det går gærent, så er det sånn,
Er det ikke et ordtak at alt av ulykke eksternaliserer du, mens alt av suksess tar du for egen kredit? Jeg tror det er derfor folk har gått av å gå på trynet. Mange. At de blir mye hyggeligere mennesker av å ha gått på trynet. For da får du litt den der... Du skjønner at det her har jeg...
Jeg tenker jo på det, jeg hadde jo en podcast her som har forfulgt meg litt, at jeg trakk frem tre personer jeg ikke likte. Husker du det? En podcast jeg var her, som ikke hadde funket på... Tre politikere jeg ikke likte. Ja, som jeg hadde møtt på intervju, og som bare gikk helt til helvete. Det var Siv Jensen og Trond Giske, og...
Og Christian Tonning Riese. Og nå i ettertid så har jeg i hvert fall fått blitt kompis. Jeg har blitt kompis med Christian Tonning Riese, så han er en jævlig fin fyr. Og Trond Giska har jeg i hvert fall, jeg har ikke blitt venne med ham, men jeg har i hvert fall fått, jeg har alltid hatt respekt for ham, men nå liker jeg ham. Og det kan være, det er mye mulig at det er fordi at jeg var en kødd når jeg intervjuet dem, og bare leste dem helt feil. Men det kan også være
Giske sa det ganske fint da han var på podcast med meg, så sa han at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Det vet alle som har vært virkelig hardt ute, og han har jo virkelig vært tøft ute. Du føler deg ganske tynslig litt, men samtidig så tror jeg også at du blir noen, og i hvert fall sånn som både Tonning Riese og Giske, de føler jeg har fått
en dybde ved seg da. Som folk som har vært nede i en dal og kommet seg opp igjen. De får bagasjer som er verdifull, og som gjør dem klokere. Og det er litt den, kanskje jeg trøster meg litt, mine unger har jo vært gjennom en skilsmisse, og det jeg trøster meg, altså jeg tror alltid skilsmisse er fælt for barn da.
Og det er også som oftest fælt for de voksne, men samtidig så trøster jeg meg også med det at det å komme gjennom vanskelige ting, og så vite at ok, båten seilte ikke på grunn da. Jeg klarte det, det gir deg en sikkerhet. Og det tenker jeg jo sånn som med deg, nå driver du for deg selv, og jeg driver for meg selv. Jeg merker sånn for lenge siden så var jeg mye mer stresset for det.
Når du var konsulent for å kunde, sånn og sånn, og så etter hvert så blir du mer sånn at det ordner seg. Usikkerheten er blitt kontinuerlig
Du har fått kanskje en selvtillit i kompetansen din. På bokskriving merker jeg det veldig, at det blir lettere og lettere for meg å skrive bedre og bedre. Nå gjør du det lett for meg også, å bare promotere nye bokere. Ja, kommer ut om to dager. Kjøp, kjøp, kjøp. Basicaly når du hører den podcasten her, så er den ute da. Ja. Så du må sende meg en link, vi legger episodebeskrivelsen etterpå.
En sang om hevn oppfølger romanen fra forrige... Står på egne ben, men det er veldig... Det blir alltid sånn teit med forfattere som skal prøve å selge boka, men det er i hvert fall en bok...
som jeg er veldig fornøyd med også språklig at den er liksom den du har lagt sjela i den jeg har lagt sjela i den, mye blod og smerte det er en jævlig bra trilli jeg er fornøyd, jeg likte den
Jeg har glemt meg til å lese den. Den er ute i butikkene nå, så har vi plugget den der. Det er jo til, jeg vet ikke hvor mye tale, vi har aldri snakket om noe om Nassim Taleb, jeg vet ikke om du gidder å lese han? Jo, jeg elsker Nassim Taleb. Og du gjør det, ja. Altså dette ulve- og bikkeaspektet er jo veldig enkelt å forklare, nesten for et barn også, at det er sånn bikker spiser ut av hånden, mens ulver de går rundt og tilpasser seg miljøet, og det er sånn,
bruker vel da tax-sjåfører som ulver da, på sett og vis, at de må lete etter greier tilpasset. Noen dager er det mye inntekt, noen år er det lite. Mens NRK-ansatte bikkja, den tar du fra den mattskålen, så er det hva faen gjør du da? Det tenkte jeg mange ganger hvis jeg fikk sparkene. Jeg skulle gå ut derfra, hva faen skal jeg gjøre for noe? Jeg har jo ingenting å gå til. Men det må jo være deilig å ha gått og så bygget opp det du har gjort. Det må jo være... Ja, det er kjempe...
Men har du merket noen missunnelse fra tidligere NRK-kolleger? Jeg tenker det er miljøet med radiofolk. De må jo holde på å dø av missunnelse. Han eller Erlend Mørk hadde vært på et eller annet sted, og han ville ikke si hvem det var, men det var NRK-folk. Det var ikke hvem som helst. Så kom bort han og sa sånn,
Wolfgang hadde ikke vært en drutt uten NRK. Det kan man ha sagt i podcast. Kan ikke han si det til meg da? Det er mye å gjøre at jeg... Jeg får veldig lite... Jeg vet ikke om du opplever det som bare... Jeg er ikke så mye på sosiale medier. Jeg får ikke med meg kjeft og kritikk og steng. Vi synes jeg har vært utsatt for, men jeg har jo ikke den... Jeg har jo ikke noe sånn pekuniær suksess ennå. Men...
Jeg får jo mye dritt, men jeg gir jo mye dritt også, så jeg må jo bare holde det. Du har denne ratioen der, så det er sånn en til en. Og så er jo en del av det jeg er, det skal jeg også si, det er sånn morsom dritt. Det er en sånn frekk replikk, det klarer jo jeg å le av. En sånn ordentlig god le, sånn sånn. Det var sånn, og jeg la ut et eller annet bilde av meg selv, og så, det har jeg nevnt før, og så var det en fyr som da sa at du ser ut som en vandrende hjerteinfarkt.
Og når du så på bildet, så var det jo det jeg så ut som. Jeg har en kompis av meg som kjenner ut i jodel. Ja, det er det anonyme greiene. Det er mye sånne ungdommer på skoler. En kompis av meg som stadig bare tar litt støvsuger-sveip på jodel, sjekker om det er noe nytt på meg. Da er det det beste jeg har funnet her nå, at det er Vålsgang V. ser ut som pedofilgymler. Hahaha.
Litt sånn hentesveis. Har jeg fortalt det? Apropos pedofile gymlærere? Nei. Jeg husker da jeg var på ungdomsskolen, så kom en veldig kåt kompis av meg, en av Geir,
Han var alltid den som var mest interessert i damer, ikke sant? Nå avtaler jeg deg, Geir. Men så sa han sånn, fy faen, det er som om han hadde funnet et sted hvor vi kunne se på jentene dusje. Selvfølgelig. Og vi var bare, herregud, ikke sant? Så etter neste gymtime da, anført av Geir, så gikk vi fem karer da.
og listes rundt omkring i disse skumle bomberommene som er i alle sånne gymsaler fra den gangen. Og så skulle vi da inn i den garderoben som lå ved siden av. Da var det sånn at det var to garderober og en dusje i midten. Og så skulle vi inn i det ene mørklagt rommet, og der gikk vi inn og hørte lyden av jentene som dusjet. Og der kom vi inn.
Men foran kikkhullet, der sto vaktmesteren. Og vi kikket. Han snudde seg, ikke sant? Og vi skjønte at det var debelt. Så vi løp jo som faen da. Men da fikk han jo tak i et par av gutta som da måtte stå bekjemmet foran klassen og unnskylde jentene. Vaktmesteren slapp inn unna. Han...
Så det var jo sånne creeps, ikke sant? Det husker jeg, det var det jo mer av før. Jeg husker det var sånn, i hvert fall historier om det og der. Så der har det nok skjedd en sånn opprydning. Louis Zikker har vel en sånn vits på Saturday Night Live, at hver gang de gikk hjem fra skolen, så måtte de løpe forbi et hus, for det var en pedo som prøvde å ta tak i dem. Så valgte de en, så hvis det en ble tatt, så løp de bare, så lå de av han da. Hahaha.
Det er jo det jeg vet ikke om det var sånn creeps var det var andre før. Ja, altså, jeg tenker i dag så er nok mange av disse gærningene er, jeg tror de blir rydda med vekt da. De er på sosiale medier, har jeg hørt sånn der. Ja, det er de kanskje. Det jeg har hørt sånn der, og jeg kjenner meg igjen i det med en gang, altså vært litt sånn helikopterforeldre da. Så kanskje når de er to til seks år kan følge på lekeplassene, er med ungene overalt og sånt.
fotfølger de, men også er man sånn redd for en kidnappning, og jeg vet ikke hvor mange som på en måte sinnssykke thriller og romaner har spilt opp i hodet, bare var det sånn, ok, tenk hvis ungene blir kidnappet nå, hvor lang tid tar det før jeg finner ut av det, til hvor lang tid tar den bilen kjøles? Men det er jo sånn, hvis du tenker realistisk gjennom det, ja,
Hvor mange kidnappinger av norske barn har du hørt om? Nettopp, det her er jo Kahneman ABC, dette er jo helt fullstendig. Nei, det var sånn der, det eneste jeg kommer på er i denne Therese-saken da, på fjell, i Drammen. Det var kidnapping. Ja.
Det er helt irrasjonelt. Det er sånn 4-5 saker i løpet av mitt 50 år gamle liv. Så det som er farlig for ungene dine er jo sånn syngelse og falle ned fra lekeapparater.
Fullstendig irrasjonelt. Svegge etter annet. Jeg hørte en som sa at det er ingen kidnapp, akkurat sånn at det er ikke noen statistikk på kidnappning. Det er ikke noe fare i USA, ikke i Norge i særlig grad. Kidnapping er jo i Latinamerika hvis du er forretningsmann. Når jeg var råvarumegler, da var det jo sånn at da skulle du reise med ikke fancy klokk, du skulle se ut som en litt sånn enkelturist. Man on fire, husker du den? Man on fire, Denzel Washington.
Faren stager jo en kidnapping av datteren sin, og så havner hun i feil hender for å få inn noen forsikringspenger og sånt. Men det hele poenget der er jo, og vi snakket om at jo, disse overkidnapperne og disse flasjerne og disse pedoene har jo trukket ut på sosiale medier, hvor du på en måte kan operere veldig trygt da.
Mye mindre risiko, og det er bilder og det er video, og du kan komme i kontakt, og du kan chatte med unge direkte. Gi dem penger, kontantkort, chatte og få fullstendig tenning på det greiene her. Så alt det å flytte seg ut på nett, visst nok. Det forklarer egentlig at de er her fortsatt. Det er jo en psykologvenn jeg kjenner, eller ikke psykologvenn, men en psykolog jeg kjente,
blir riktig beskrivelsen, som har jobbet med deg. Og han var jo veldig... Han sa jo til meg, og det tenkte jeg på etterpå om det var et godt råd, eller om han var alt for engstelig. For han sa at han fulgte alltid veldig godt med på sånne menn som var aktiv i barneidrett, men som ikke trente sine egne barn.
eller menn, han var helt sånn at det var alltid, at overgriperne søkte seg til sånne jobber. Jeg hadde aldri tenkt på det før han sa det, men etter at han sa det, så ble jeg litt stresset. Jeg aner ikke om det, men han hadde jo jobbet med det her, så det var en sånn tommelfingerregel for ham. Men ser du sånn, det er litt sånn fascinerende, jeg har jo flere ganger holdt på å konvertere til katalysismen,
Du, det snakket Ola Svendeby om når han var her for et par dager siden. At han ville konvertere? Det var en trend, han sa det var en svak trend, en tendens, det var flere unger han visste om, og da snakket vi under 100. Så det var interessant, og det leder oss inn på et spor vi ikke tok så lenge, det kan vi ta nå, men hans hypotese var at flere unge finner mer mening i det tradisjonelle og
og i katalysismen, at de har ivaretatt mye mer av verdiene og rammene av det å være kristen enn det det norske kirken har vært de siste 10-15-20 årene, og at flere liksom fant mening i katalysismen, rett og slett for at det føltes mer konservativt og tradisjonelt, og en mer kristen ramme enn protestatismen har gjort i Norge kanskje. Det er jo to ting som provoserer meg,
slik at jeg ser ut som dette vandrene, eller at jeg nesten får det hjerteinfarktet som det ser ut som jeg allerede har fått. Det er jo NRK Dagsruin, og søndagsgudstjenester i norske kirke, eller julgudstjenester, for det er jo alltid en eller annen radisprest som begynner å dra i gang en preken som høres ut som om det er
Kirsti Bergstø, som har skrevet den. Eller som jeg pleide å si om Kari Weiteberg, avgåtte Oslo biskop, at hun må være svak til venstre for Lenin. Hun var jo også elev av Bergefure, tidligere SP-leder, som gikk inn en stor historiker og skribent, men han gikk også inn i dyp sorg da muren falt.
skriver biografen om hvordan dette var et rystende opplevelse for ham. Altså at det verste, et av de verste diktaturene vi har sett i Europa, at det faller, og da gikk så sent som i 1989, så fikk det en SV-leder til å bli kjempeleise. Det er fascinerende. Apropos det, så har jeg lest biografien til Angela Merkel nå. Og det er fascinerende, fordi at hun...
var datter, prestedatter, og faren flyttet, og familien hennes flyttet fra Hamburg til DDR, altså fra Vesttyskland til Østtyskland, i 1954 var det vel. Så det gikk liksom motsatt vei. Så faren var da en sånn, og så er det fascinerende at da vokser hun da opp i DDR, så hun er jo en, da muren faller da, så er hun en voksen karrierekvinne, fysiker,
gift for andre gang, men hun engasjerer seg mens det er et diktatur, da. Og en politistat, så engasjerer hun seg ikke politisk. I det øyeblikk muren faller, farene er over, da engasjerer hun seg politisk. Og for meg så er det en slags frampek om hva slags politikere vi har fått i Europa. Fordi at dette er altså den nye politiketypen. Altså, jeg hadde jo ventet at de...
og hadde håpet at hvis Norge ble et diktatur, så hadde jeg våget å fortsette som en slags opposisjonell, eller dissident. Ikke bare å legge meg helt flatt. Og det er sånn at hvis vi tenker på Norge under 2. verdenskrig, altså Einar Gerardsen, Trygve Bratteli, Håkon Li, Jens Kristian Hauge. Gutta slåss imot, ikke sant? Det var tøffe karer. De satte seg ikke bare og sa at nå pauser vi,
Og så blir vi politisk engasjerte. Men der kom jeg på en politiker som pauset og gjette hvem det var som tok det helt rolig under 2. verdenskrig. Nei. Det var, jeg leste nylig biografien til faren til Arne Treholdt, Torstein Treholdt, senere landbruksminister. Arbeiderpartipolitiker før krigen og arbeiderpartipolitiker etter krigen. Men under krigen...
Han skriver en og en halv side om krigen. Tok permisjon? Ja, gjorde ingenting under krigen. Det ble krig. Så Torstein trealtvis hans biografi, så skriver han mer om den nye bilen han kjøper, enn om 2. verdenskrig. Og hans sønn ble Arne Trealt. Dette er bare en... Jeg vet ikke om han var... Om han hadde noen sterke historier å fortelle der. Men jeg husker jeg leste den boka...
så tenkte jeg at Torstein Treholdt er kanskje et av de første eksemplene på en politiker som hadde dette som karrierevei. Han kom jo fra veldig størst lekår. Både han og moren til...
Arne Trealt, jeg tror begge to var sånn at de mistet foreldrene sitt tidlig, og så ble de liksom satt ut til andre familier og vokste opp der. Og så var han skoleflink og klarte å jobbe seg opp og frem. Og det er det som slår deg i den boka hans, at dette er en klatrer som da har et sosialt engasjement, men for hvem også det sosiale engasjementet er en måte å klatre på. Og det er jo litt den, hvis vi hopper tilbake til Arbeiderpartiet nå,
så var det litt den følelsen du begynte å få med Arbeiderpartiet og Høyre, at de er egentlig ikke så opptatt av politikk. Det er ikke så farlig, men de er veldig opptatt av karriere. Og det er igjen den veldig gode boka av partiet, siste setningen der er jo Arbeiderpartiet er maktkamp, og det er en maktkamp uten politiske overtoner. Hvis du tenker på tidligere partier,
maktkamper i Arbeiderpartiets historie, så har jo de vært politiske. Også Raoul Sten var venstreside. Raoul Sten var mye mer av en tredje vei enn de andre. Altså Gro Harlem Brundtland var en klart høyreside politiker i Arbeiderpartiet.
Hvis vi da tar Torbjørn Jagland mot Jens Stoltenberg, så var det også venstre side, Torbjørn Jagland mot høyre side, samfunnsøkonom Jens Stoltenberg. Mens den striden nå, som har vært kontinuerlig under Støre, den har ikke noe politisk fortegn. Det er bare strid. De vil bare ha posisjoner. Interessant. Det er... Ja, det er veldig sikkert. Den ideen, ja, det tenkte jeg på nå. Ja. Det var bra tenkt, Nes. Ja, det var...
Den skal vi lage podcast-klipp på, holdt på å si. Det må vi lage... Det var interessant, ja, for nå er det Tadjik og...
Giske er på en politisk linje, mener du? Nå har jo Giske gjenoppfunnet seg selv. Nå er Giske blitt nærvelger i Arbeiderpartiet. Nida Ros, ikke sant? Ola Borten Moe. Er ikke de veldig like menings? To trøndere med ganske like meninger? Trond Giske er vel omtrent ti år eldre enn Ola Borten Moe.
Han er så ung? Ja, han er yngre enn meg. Så han er en ung mann, eller yngre enn meg da. Du har sansen for Olav Bortmo, du har vært mye hos deg nå. Ja, han digger jeg. Jeg synes han er kul. Og så er han veldig smart. Så er det deilig med den. Det skal jeg jo si.
Og det merker sikkert du også om podcast-verkt, at jeg er, jeg har sagt det før også, jeg sier igjen at jeg er ikke, jeg synes vi har, altså det er ikke, politikerne tror ikke jeg er problemet i Norge. Altså liksom kvaliteten på politikerne. Borten Mo er en smart mann, jeg hadde han, Geite Skjerve, han nye lederen for AUF, smart fyr, vi har snakket om Simen Velle. Jeg tror at i den grad...
De problemene vi har i Norge er mer institusjonelle problemer. Hvis du tar kraftpolitikken, så har man jo vært så naiv at man bare har godtatt beslutningsgrunnlaget fra Statnet. Helt bevisstløst. Og så har du bygd opp. Jeg fatter ikke at det er lov at Statnet og Statkraft...
er medlem av Fornybar Norge som lobber for politikk. Jeg kan forstå at Statnet og Statkraft kan ha behov for en eller annen arbeidsorganisasjon som skal sikre dem tariffer og forhandle med fagforeninger, men at de skal være medlem av en lobbyorganisasjon som jobber politisk, det er for meg helt avsindig.
Og grunnen til at man har godtatt det, er nok fordi at Equinor også sitter i norsk olje og gass, og lobber der. Og det er disse frislippene av disse statsbedriftene, det er et demokratisk problem.
Og det er mye verre, sånn som Trygve Slagsvold Vedum har jo vært veldig opptatt av PR-byråene og konsulentbruk. Og det er ting å være opptatt av. Men de som virkelig bruker penger og tid på myndighetskontakt, de er jo disse selskapene og bransjeorganisasjonene deres. Jeg vet ikke hvor mange mennesker som jobber i Fornybar Norge, men det er mange. Og i tillegg så har Equinor sine egne
Statkraft har sine egne, Statnet har sine egne, og så sitter de og påvirker politisk. Det var aldri ment sånn. Det skulle ikke være lov. Det er noe man bare burde si at hvert halvår burde Statnet kunne sende et brev til departementet med sånn CV, eller de leverer noen høringsuttalser, men at de bygger opp en sånn kontinuerlig lobbyorganisasjoner
Det er helt vilt å sitte og finansiere det. Fornybar Norge, det er jo ikke en imponerende organisasjon. Da tenker du at det er da man får sånne pussige situasjoner at Moksnes og Kjell Erik Eilert er hjertelig enige. Det er noe dypere enn politikk. Det er noe som ikke fungerer med
grunnstrukturen i Norge, som gjør at da er det... Her tror jeg Arbeiderpartiet Høyre definerer seg selv som styringspartiene. Alle andre partier har særinteresser, og MDG er klima, FRP er innvandring, Rødt er forskjeller,
Og så kommer Arbeiderpartiet og Høyre og tar ansvaret for helheten. Men problemet er at både Høyre og Arbeiderpartiet har da i DNA sitt et vanvittig tillit til beslutningsgrunnlaget de får fra tunge institusjoner. Jeg husker jeg ble sjokkert i 2013 da Erna Solberg tok over, og jeg så i hvilken grad Høyre umiddelbart kopierte NO-tjenesten
Det var helt sånn scary å se på som journalist. Det virket ikke som det var en så stendig tanke i Høyre. Det var liksom bare en ho rett inn. Og den samme linken har du enda tydeligere i forhold til Arbeiderpartiet med LO. Der er jo det samarbeidet helt institusjonalisert. Men når da, og det samme, der ligger jo også en enorm tillit til Equinor,
til statene, til statkraft. Dette er smarte, høyt utdannede mennesker som er selektert og som da har klatret i disse selskapene og som virkelig er eksperter på energisystemet. Og det er jo ikke Mathilde Tubring-Edde. Hun er vel jurist. Altså et studium hvor du ikke... Du kan ikke forskjellen på volt og ampere. Ja.
Men du skal likevel være energipolitiker og mene noe om det. Det kan godt være at Ture Bidinged vet den forskjellen, men nå bare skyter jeg fra hofta her. Men poenget mitt er bare at de har en så ekstrem autoritet, og det som er fordelen med Moxnes og Eilertsen, er at de er jo rebeller av natur, og så tenker de selvstendig
Og det er jo det, selv om du har med statnett og statkraft å gjøre, så må du tenke seg stendig. Ikke sånn som når de kommer og sier at dette skal bare forhjendre kraftprisen med to-tre øre. Det har vært debatt om faren ved tysk avhengighet av russisk gass. Det var ikke slik at det var. Øystein Strauss betalen advart mot dette her.
Kjell Erik Eilertsen advarte mot det her. Jens Stoltenberg advarte mot dette her. Fellesforbundet advarte mot det her. Det er liksom ikke... Det er bare den analogien med huset, med åpne vinduer. Den er gyldig. Og der har vi den... Du har en sånn kjempe... Nå begynner jeg å snakke om energipolitikk igjen. Du har en sånn vanvittig underliggende selvmotsigelse i norsk energipolitikk. Og den selvmotsigelsen er...
At man sier, og det sto i Hurdalsplattformen, men jeg antar at Arbeiderpartiet fortsatt mener det, Norge skal bevare sitt konkurransefortrinn med billig kraft. Og samtidig så skal Norge integreres i det europeiske energimarkedet med en høyere Arbeiderpartiet. Og det er, altså vi skal både ha en lavere pris og vi skal handle med dem hele tiden. Og det er akkurat det samme som å si at
at vi i Norge skal utvinne gull, og vi skal handle med gull, men gullprisene i Norge skal være lavere enn i utlandet. Det sier seg selv at da må du investere jævlig mye penger i nye gullgruver, og i å subsidiere norske gullpriser, og så kommer du til å få vanvittig eksport av gull ut av Norge. Det er liksom den...
og den idiotien må finansieres med oljepenger. Så mitt eneste bidrag i energipolitikken er at, dette er diskutert med Ingrid Kjerkel, hun sa, og dette er det vi i politikken kaller målkonflikter. Og det lever jo liksom politikere med hele tiden, de som ser på seg selv som styringspartier, at man får liksom ikke optimale løsninger, man gjør mer eller mindre sånne møkkete kompromisser. Problemet er bare at i noe så viktig som energipolitikken da,
Når den da blir forandret til en sånn merkelig, en slags sånn, jeg prøver å komme på noen absurde bilder, en slags sånn merkelig, en flyvende fisk, eller, for så å si, det er bare sånn to motsetningspard da, som ikke stemmer overens. På noe så viktig så kommer det til å krasje. Og det er jo det denne 40-øreprisen sier, den sier at den,
En varig strømpris over 40 øre for norske forbrukere har ikke demokratisk legitimitet. Det er det fastprisforslaget til Jonas Garstøre egentlig sier. Og grunnen til at jeg kan si det så stengt er for at Høyre og FAP umiddelbart omfann dette og sa at dette var en god øre. Så 40 øre, da får du støtte. Men hvis du skal ha en pris på 40 øre, og samtidig skal du ha massiv eksport da,
Det går jo ikke over tid, ikke sant? Eller det at vi nå har bare innført en strømstøtte som bare varer og varer. Det er også en sånn... Det sier seg selv ikke, og så sier vi at det er strømstøtte. Igjen denne bruken av at vi hele tiden høres ut som vi har penger, bedriften har penger, og så har staten penger. Staten kan komme inn og subsidiere her.
Og sånn er det bare ikke, ikke sant? Det er en sånn ødeleggelse av språket vårt som forkludrer. Altid når folk snakker om et spleiselag, det må man merke seg. Hvis noen sier spleiselag, så mener de at du skal betale. Ja, det vet du når han har kjipe kompisen din, som aldri har fått til noe når han endelig har klart å finne en dame han skal gifte seg med, og han inviterer deg til spleisebryllup.
så betyr det at du skal betale for hans bryllup og festen, ikke sant? Det er ikke noe sånn at du, at det betyr da at han plutselig skal være med og spleise på ditt bryllup senere. Det han mener er liksom sånn at nå skal du lage et spleisebryllup for meg. Jeg har aldri vært borte i et spleisebryllup. Ja, har du ikke vært det? Nei, aldri. Jeg har vært borte i sånn at du må betale for drikken din etter to enheter da. Det synes jeg er en utheng. Skulle først dra på med bryllup, da må faen meg liksom være...
Da må du være mann og bare stå for hele regningen. Hvor mange ganger har du vært gift? Det er ikke vært noen kronerulling, det er ikke noen spleisebryllup. Jeg tenkte på et eller annet sted, den herlige ranten her, så må vi koble tilbake til at du holdt på å melde deg inn i katolske kirken. Ja, det må jeg melde inn. Ja, for der var vi
Jeg kan jo fortelle om hvorfor, for jeg blir jo så hissig når jeg er i norske kirken, men det er ikke derfor jeg er tiltrukket av den katolske kirken. Det tror jeg egentlig alle mennesker har i en eller annen forstand, at vi mennesker er meningskonstruerende vesener.
Altså vi dikter historier hele tiden, hører vi det rasler i noen kvister, ikke sant? Så kan det være en ulv, jeg har aldri sett en ulv på Fornebo, men det kan jo være. Og er det mørkt inne i kottet, så kan det jo være at det er et monster der, ikke sant, når du er liten. Og at du ser det, og så begynner du å dikte historier, det er noe sånt. Det er jo denne evnen til å dikte historier, hvor det som, i hvert fall han, ifølge den israelske historikeren, han Hariri, så er det jo denne
At alle dyr da, ta Haydn. Haydn kan forholde seg til min hund her, han forholder seg til det som er virkelig, det han lukter, det han ser, det han er. Mens vi mennesker kan begynne å lage historier om ting vi aldri har sett eller luktet. Vi kan snakke om flyvende rosa elefanter, og lage en historie om det.
Der er det som skjedde et eller annet oppe i huet vårt at Rora har iri. Og det tror jeg er riktig. Vi har en sånn grunnleggende behov for mening. Og så har jeg alltid... Jeg kom jo fra en sånn... Vært interessert i det her, og så prøvde jeg å bli kristen, husker jeg tenårene. Det var sånn delvis på grunn av den lengselen her, og også fordi det var et par veldig søte kristne jenter. Så Ness hadde ikke så...
på de festjentene. Så de kristne jentene virket som potensielle muligheter. Han ba, han ba inderlig. Jeg husker en gang jeg satt og mamma hadde gått inn på butikken for å handle, og så hadde jeg lest om sånne der, jeg leste jo forferdelig mye, så hadde jeg lest alle mulige sånne om folk som plutselig så fikk en frelsesopplevelse. Det var...
Ja, Paulus på vei til Taurus, og så får han ånden over seg, og Gud viser seg nesten, ikke sant? Så jeg ba sånn inni Gud, Gud, la meg bli frelst, la meg bli frelst, la meg bli frelst. Og det hadde de til og med sagt på sånn skolelager, at der hadde kristne skolelager, så hadde disse kristne jentene, de fortalte, de visste sånn klokkeslett og dag, de hadde blitt frelst og blitt fylt med Gud. Og det skjedde ingenting.
Absolutt ingenting. Jeg har bedt mange ganger, og akkurat den fredelsesopplevelsen kom aldri over meg, så da var jeg bare sånn. Og så etter hvert så roet jeg det her ned. Jeg tror jeg er kanskje ganske vanlig med litt eksistensiell angst og søken i tenårene. Det er en sånn tid hvor du er veldig opptatt av disse døste spørsmålene. Det tror jeg mange er.
Det ser jeg vel litt på ungdommer jeg kjenner nå. Og så etter hvert blir jeg opptatt med andre ting. Men så kom det her litt tilbake etter hvert som jeg ble eldre, også med skrivingen, at jeg føler et behov for at det må da være noe mer. Det kan ikke bare være hva i all verden er det som foregår her. Et eller annet sort. Og så fikk jeg vel også større og større respekt for kristendommen som idé. At jeg synes kristendommen er...
veldig vakker. Jeg synes kristendommen er veldig vakker. Hva er det som gjør den vakker, synes du? At den løfter denne her uendelige kjærligheten til de svake. Altså hvordan kristendommen spretter seg. Det begynte jo som en slavereligion. Hvis du har lest Ku Vadis av Henry Sienkiewicz, polsk Nobelprisvinner, fantastisk roman, som da skildrer en
En slavinne som møter en romersk overklassemann. Hun heter vel Lydia, tror jeg. Jeg husker ikke hva han heter, om det kanskje er Markus. Men det tar jeg deg lenge til å lese noe om han. I hvert fall, denne romerske overklassemannen er jo da vant til at denne slavinnen selvfølgelig vil bli hans. Men hun er kristen. Dette er når Peter fortsatt lever, den første biskoppen av Rom.
som skal lide martyrdøden, og de da blir kristne. Og det blir så sterkt, for da i den romanen så ser du hvordan du er i et samfunn hvis forlystelse er menneskedrap. Det er jo underholdningen. Sirkuset er gladiatorer, martyrer. Det er virkelig, og det føler jeg på, jeg elsker å dra til Roma,
Da dreier jeg alltid til kolosseum, og når jeg er i kolosseum, så føler jeg, altså da merker jeg hvor fremmed den romerske sivilisasjonen er vår, for den romerske sivilisasjonen var lenge en ikke-kristen sivilisasjon. Så denne uendelige respekten for menneskeliv og for helheten der,
Du finner den i andre religioner også. Det er ikke det jeg sier, men i hvert fall hos oss da, så kom det i form av kristendommen. Og det er for meg noe utrolig vakkert ved den ideen der. Å løfte, eller bare ta Norge da. Vi var vikinger. Vi herja. Vi plundret. Vi tok slaver. Treller og friller dro dem etter.
Og så kommer kristendommen og, nei, vi skal ikke ha slaver. Det skal ikke være sånn at en mann skal ha en kone og tre friller. Det er en mann, en kvinne. Vi får orden på oss da. Vi blir siviliserte. En gang så betyr jo det å bli sivilisert egentlig å bli kristen da. Og jeg liker den tradisjonen. Jeg synes det har vært en god... Jeg vet at mange er uenige med meg her, men igjen, det er...
Det føler jeg er en sånn, min generasjon og den generasjonen før, vi var så opptatt av å fri oss fra disse mørkemennene. Og det er det mye sant i. Altså, mørkemenn er ekle. Jeg liker heller ikke den der klammemoralismen som kommer inn der. Men samtidig så, i det opprøret så har vi mistet også litt av blikket for hva som er vakkert ved det. Og da følte jeg at i den katolske gudstjenesten, i messen,
Når jeg gikk der, så følte jeg at jeg fikk kontakt med noe åndelig. Altså noe som var større enn meg selv. Og at det snakket til meg. Og da fikk jeg lyst til å bli katolikk. Og gikk, ved to anledninger så har jeg gått i, du har jo sånn konverteringskurs i den katolske kirken, så jeg har gått i det med to anledninger. En gangen bare bitt litt grann, andre gangen ganske lenge. Og begge gangene så har jeg liksom hoppet av, fordi at jeg ikke...
Den ene gangen var det denne pedofiliskandalen. Jeg husker at Josef Ratzinger, da paven, han holdt en veldig dårlig tale hvor de bare feide det her under teppet, og jeg ble sånn, hva er denne læren verdt hvis vi ikke klarer å ta et oppgjør med pedofile prester en gang? Det var et veldig sterkt antigudsbevis for meg.
Jeg tror ikke det der var veldig normalt med grekerne og romerne. Det lille jeg har skjønt og lest, at det er unge gutter for eksempel,
av greske tenkere og filosofer og mektige. Alle hadde det som om det var noen unge gutter som fløy rundt der til enhver tid. Jeg tror det var i hvert fall vanligere blant grekerne enn blant romerne. Blant romerne var det, og det mener jeg også, at det var slik at de så veldig ned på dette her til tider, og det var nok også...
Men det, hvis du da tenker på denne alcibiades, denne vakre ynglingen, så er jo det også et element av kjærlighet og frivillighet i det. Mens disse overgrepshistoriene i den katolske kirken, de er det jo ikke noe pikant ved. Det er jo bare barn som blir voldtatt av myndighetspersoner,
og i et enormt antall, hvis du så på denne kjente filmen fra Boston, hva var den het for noe igjen? Spotlight, var det ikke det? Ja. Men denne gravredaksjonen i Boston Times, eller Boston Globe, eller hva det var, som avdekket den pedofiliskandalen der, og de kom jo med noe sånn, der var det vel nesten 20% av pressen eller noe,
som var hver femte, eller om det ikke var enda verre. Det er det man greier å avdekke. Ja, og det var det de klarte å avdekke. Så da er det virkelig en institusjonalisering av overgrep, og så er det klart at gitt det synet man har hatt på homofili, så har det jo vært prestekallet. Hvis du uansett ikke skal få lov til å leve ut seksualiteten din, hvorfor ikke bli prest? Ja.
Og især hvis du da får leve ut seksualiteten din, og det blir feid under teppet. Sånn at det er den råten der da. Men samtidig så er jo råten i alle, fortsatt så mener jeg at den er kristne i den da. Den er noe veldig vakkert i. Det å løfte de som har det dårligst og
og en nesten uendelig kjærlighet med det som har forsvunnet. Nå kan vi hoppe tilbake til det vi snakket om med å hjelpe deg selv. For det føler jeg også er i kristen budskap, det å ta ansvar for eget liv. For Jesus sier jo at han skal hjelpe deg, men han sier først og fremst, så sier han, du er tidlig. Synd ikke mer. Du skal ikke synde mer. Du skal...
Jeg skal ikke drikke hele den flaska her og så fortsette i morgen. Jeg må ta ansvar. Du skal ikke da, i tilfelle Simen velger, så skal du ikke drive og hoppe på hver eneste dame. Han skal holde, nå får Simen velgekjørt seg her, men han skal holde seg til helst en. Og der er det, det er det jeg tror er
og som jeg synes er fascinerende med jødedommen, er at veldig mye religion, god religion, er på en måte gode selvhjelpsbøker. Og det ser du jo på den religiøse interessen til Jordan Peterson. Ja, ja, ja. Der er linken helt klar at en moderne psykolog som skriver selvhjelpsbøker blir besatt av de kristne, og kristne ideer. Jeg har jo lest mye om jødedommen i det siste, og
Herregud, så mye kloke ting rabinere sier om det å leve i et moderne verden. Jeg leser for eksempel noen, Robbie Schmoley heter han vel, sånn han blir ganske rabiat på X, en sånn New York-rabiner, som driver sin personlige kamp mot alle mulige antisemitter som trakasserer ham på gata. Ganske morsom X-konto.
Men han har skrevet en helt fantastisk bok som heter «Ten conversations you need to have with your children», hvor du da skal snakke om kjærlighet, om Gud. Og den er så klok, vet du. Så jeg er jo litt sånn som jeg sa til den ene pateren da jeg gikk til deg, han spurte «Tror du på Gud?» Og så sa han «Nei, jeg tror egentlig ikke på det».
Men jeg ønsker å tro på det. Det er jo veldig fint. Hvor er det det krasjer? Det gode budskapet krasjer med maktovergrepene, altså protestantismen og katalysismen, hvor
spesielt barn og unge blir ødelagt av enten skam, utfrysning eller pedofili er det fordi religion gamle tekster og gamle lærer krasjer med moderne samfunn? Jeg tror det er jo alltid det gamle uttrykket om at makt korrumperer
Det er jo en sånn frase vi bare sier. Men det tror jeg egentlig ikke man skjønner før du har hatt makt. At i det øyeblikk du plutselig sitter der og du har makt over noen, så forandrer det veldig mange. Noen blir edlere og større mennesker av det, og noen blir dårligere mennesker av det. Og det er...
Du kan tenke deg selv at hvis du er homofil, du har gått inn i en kirke, og for de fleste menn har de et sterkt driftsliv, også de fleste kvinner, og så skal du plutselig fortrenge det, mens du hele tiden er omgitt av lett overtalbare mennesker.
korgutter da, som har uendelig tillit med deg. Og det kanskje er det slik at dine første seksuelle opplevelser hadde du selv med en pater en gang. Veldig mange overgripere kan jo fortelle om egne overgrepshistorier. Sånn at det er jo alt som er...
Det er mye klokskap i den at de eneste som bør bli ledere er de som ikke vil bli ledere. Også er det mye stafasje innen katolske kirker. Det er veldig mye pump og prakt. En ting med stafasje er også at det er en fin måte å få kle løgn på.
Og det ser vi jo liksom, hvis du skal kjenne igjen en svindler, ikke sant, så er det en skikkelig dyktig svindler. Han ser ut som han er laget av gul og soliditet. Han virker liksom kul og profesjonell og er glatt, og det ser du jo ta, det er jo derfor alle sånne svindelforetak da,
kanskje litt steite ord, men i hvert fall alle sånne påvirkningsorganisasjoner som Fornybar Norge, de er jo veldig opptatt av fremst å stå som veldig profesjonelle. De er tørre, de er seriøse, de tuller ikke, de har det norske antrekk, og det er sånn og sånn, og det er veldig der. Og det er nok litt sånn kjennetegnet på
En bløftmaker også da. Ja. Jeg tenkte på, Steve Jobs dukker opp i filmen hele tiden, og han snakker om at da Apple ansatte professional management, så sa han at det til slutt blir tungt så stort at du må ha profesjonelle ledere å komme inn for å drive shoppa.
Jeg fant ut at det var bare bullshit. De beste lederne er de som ikke har lyst til å bli ledere, men som blir ledere fordi de vil at det er ikke noen andre til å ta jobben, som da kommer fra gulvet oppover, som vet det innre livet i firma, eller det som lages og alt mulig. De som ikke vil bli ledere er ofte de som føler seg nødt til å bli ledere. Der er ofte den store suksessformelen, og det er også ...
Møsk kan du jo mene mye om, men det som er hans greie, han går ekstremt dypt ned i alle firmaene han jobber med, så han greier å multitaske alle disse enorme selskapene han jobber i, og forstå hver eneste lille detalj i bedriften, i motsetning til kanskje en toppleder som kommer inn og bare skommer i ledergruppa og sier hva som skjer litt på overflaten, litt kommunikasjon med politikere, noen lunsjer og golf,
Så er det en ny type leder som kommer til å tre frem noe virkelsomt, kanskje av den typen som faktisk er mye mer hands-on på faktisk hva som foregår i denne organisasjonen eller det du jobber med, mens det her profesjonelle lederskapet, jeg vet ikke, det begynner å bli mer og mer hult. Du kommer fra en verden der du vet kanskje mer om det. Jeg tror det er det som er veldig kult med AI, tenker jeg. At en måte å forstå AI på,
er jo å tenke på det som nesten en slags reversion to the mean. Altså at du kommer deg ved gjennomsnittet til disse språkmodellene. Du stiller et spørsmål, og så kommer de med det mest sannsynlige svaret gitt datasettet de har trent på, og vektene de har stilt inn der. Og så kommer det noe som virker, og det er jo en slags en sånn
veldig grov, eller en grov beskrivelse da, blir jo en sånn der reversion to the mean. Og der tenker jeg at det er jo fantastisk, for det betyr jo at alle disse sånn bullshit-artistene da, som bare kommer med det litt sånn selvsakte, de vil jo nå bli erstattet av AI. Alt av, og så må de finne på noe ordentlig. Det er jo helt fantastisk, men i Norge i dag, så har vi jo skrevet sånn, siden disse språkmodellene
virkelig ble kjent, så har jo Norge vært ufattelig opptatt av å snakke om hvor farlig dette er. Jeg så sånn, hele tematikken er hele tiden at dette blir så fælt og de kan miste jobben, alt sånn der. Men så tenker jeg, herregud, kan vi ikke tenke hvorvidundelig dette er da? Hvis alle får, ja, jeg hadde en veninne nå som jeg snakket med som har vært gjennom en kjipt brudd.
Hun fortalte hvordan hun brukte AI til å løfte seg opp av den depresjonen sin etter skilsmissen. Fordi hun hadde skrevet så mye inn i denne AI-modellen at den begynte å kjenne henne. Hun sa at det var som å ha, i stedet for å ha en psykolog,
som hun kunne, så hadde hun nå veldig gode råd i den AI-modellen. Og det er jo helt fantastisk. Og hvis NRK skulle lage noe vri på det her, så hadde jo det blitt fort sånn, i stedet for å ha en god venn som er der, sitter hun nå alene med mobiltelefonen sin. Poenget mitt er at du får ikke noen flere venner
av å sitte og være deppa. Når AI hjelper deg opp, så får du, dette er kjempebra. Det vi må få tilbake i Europa og Norge er jo litt optimisme. Det er jo det som er så jævlig farlig med det klimahysteriet vårt. At vi tror kloden skal gå under. Hvis vi ikke gjør det, og så får vi at kloden ikke skal gå under, så skal vi få et sånt der...
gørkipt lavvekst samfunn hvor alle bare går rundt og peller plastkorker og resirkulerer dem og lager hipstegenser av det altså menneskets natur er videre høyere opp jeg digger det er jo det jeg digger med Trump for å si det sånn, er det at endelig så er det liksom sånn
La oss bli den første nasjonen som sender noen til en annen planet. Og jeg leser igjen biografien til Benjamin Netanyahu, Bibi. Den kom ut ikke så lenge før 7. oktober. Det er en helt genial biografi. Og der forteller han om storebroren, krigs- eller nasjonalhelten Jonathan Netanyahu, eneste som døde
en tebbereide. Han var leder for de som befridde gisslene etter den flykapringen. Men en sånn nasjonalhelt, at når han er da i USA, så spør læreren til Jonathan Netanyahu, hvorfor liker du Israel bedre enn USA? Og så sier han at livet er helt fint i USA, alle har det bra, men ingen her har noen mening. Det tror jeg er
det Israel virkelig har klart å skape da at en jevn israeler føler på mening gir det uslag i fødselsrat nå? ja, de har jeg mener det er 2,3 eller noe sånt nå i Israel, 2,2
Hørte du episoden med Tai Yong Pak, eller? Nei, den har jeg faktisk ikke hørt. Den får jævlig mye folk på som, hvem var den fyren da? Han må få tilbake det. Her kunne du hørt på i... Tai er jo en general veldig fin fyr. Jeg har jo vært samboeren til Tai. Hvor lenge var det? Et og et halvt år, eller noe sånt? Ja, ikke sant? Vi snakket mye om fødselsdaten. Hva var fødselsdaten i Israel?
2,9 barn per kvinne. 2,9, ikke sant? Og det er 2024. Så det er klart at da er det israelsk arabere og ortodoxe, men jeg tror at selv sekulære jøder så er det helt vanlig med 3-4 barn. At de får det til å funke. Blir det flere barn på deg, eller?
Nei, jeg har tre. Du har gjort jobben, da. Ja, men det du må ha er at du må ha... Du må tenke det sånn som du er vel nå på kone 2, ikke sant? Riktig. Så du vil ha flere barn, så har du to barn med kone 1, er det ikke det? Så nå må du ha... For at du ikke skal kuke til for andre, så må du ha tre barn med kone 2. Ja, riktig. Så hvis kona, den nye kona til Wolf, kan høre på det her, så...
så er dette oppdraget ditt fra konservativ Nes det er å gi Wolfgang tre fortidensvis tre sønner da
Ikke sant? Problemet med død. Sønner, det høres ut som det er mye mer... Nei, men sønner, du vet hvorfor du skal ha sønner. Nei. For da kan du få potensielt, så blir en av dem Genghis Khan, ikke sant? Så får du 2000 barnebarn. Ja, riktig. Selv med tre døttere, så er det begrenset. Da får du maks 9 døttere.
9-12 barnebarn. Men hvis du har en sønn, da kan du potensielt hjelpe folk i mars. Ja, det er sant. Det er en trade-off det der. Livet blir jo enklere med døttere, da, sies det jo. Ja, de tar vare på deg på alderdommen. Ja, det gjør det også, men det er ikke roligere å... Ja, så er det jo noe med det forholdet far-datter, da. Det sier jo alle psykologvenner av meg. Det er jo det minst...
kompliserte familierelasjoner som oftest. Og det er jo fordi at det er så avklart. Det merker jeg særlig med min...
Du blir så himla glad i dem. Det er minst komplisert enn når det funker. Men her er catchen at når farsfiguren svikter, så er det jo ikke... Ta menn da. Da havner du i fengsel. Du havner enten så blir du milliardær, eller så blir du narko, langer, i fengsel, kriminell. Alle statistikker er jo sånn... Fraværet far er jo sånn... Sakte du noen time med det? Ja.
Snakket Thay om det? Nei, det tror jeg ikke. For jeg og Thay har jo snakket mye om det, for jeg mistet jo faren min da jeg var 11. Og Thay har vel også hatt lite kontakt med faren sin. Så er det jo sånn, hvis man finner seg en ny farsfigur, jeg tror hvis man har en stefar for eksempel som fyller plassen, eller en eller annen farsfigur, tror jeg er tilstrekkelig.
Ulemper er jo at steforeldre ofte er noen svin, ikke sant? Ja, men på kvinner er det jo enda verre. Psykologen har jo ikke tatt det uttrykket i brystet sitt enda, men alle vet jo hva daddy issues er. Og det er jo med en gang en datter har en fraværende far, eller en veldig, veldig dårlig far, så går det ille. Skal vi holde på litt til? For da legger jeg beina opp på bordet nå. Ja, dette her er bra. Begynner nesten å...
kjenne visken. Ja, dette er så bra. Dette er kontoen. Det verker bra for menn eller kvinner det der med far fra været. Jeg tror at det er derfor jeg ville bli forfatter, det var jo for at jeg mistet faren min da jeg var 11. Hvordan kobler du det? Fordi at det var et så himla sjokk for meg. Fra den ene dagen å gå fra en sånn super...
vellykka familie til et sånt kjempedysfor. Vi fikk jo masse problemer i tillegg etter det. Hvordan problemer? Økonomiske problemer. Jeg behøver ikke gå i detalj, men det gikk fra fint til nitrist veldig fort. Og min løsning på det var jo, jeg var glad i å lese før det, men etter det så ble jeg enda mer glad i å lese. Så jeg flykta virkelig inn i bøkene og sånne fiktive verdener.
Og så etter hvert da, så får du jo lyst til å skape sånne fiktive verdener selv. Ja. Og da er du jo forfatter da. Så en forfatter sitter jo egentlig, ja. Og det sliter jo jeg meg selv, for nå lever jeg en sånn passe, sånn skissofrent liv, hvor jeg liksom er en uke journalist i Oslo. Ja. Og så er jeg en uke forfatter i Lillesand da. Og når jeg er nede i Lillesand, så lever jo jeg inne i denne neste romantprosjektet mitt da. Ja, ja, ja. Hvor jeg bare går og liksom...
Det er de karakterene jeg snakker med. Det er de karakterene jeg prøver å bli kjent med. Da er det jo egentlig ganske crazy. Samtidig med at det ikke er de aller beste stundene, bare sånn, fy faen det bare når du greier å... Og så at det bare er ditt en veldig lang periode. Ja, det er kjempeverdig. Det er totalt avhengighetskapende, men det er ikke sunt. Hvis du forstår hva jeg mener. Når jeg da kommer...
Altså, det er ikke... Jeg kunne ikke gjort... Eller, jeg er ikke sød, men det høres litt som koketerende ut, men det er jævlig slitsomt også, at det er en sånn... Og du blir jo helt kokko, og jeg merker også at... Jeg kan merke det med særstad barn og sånt, at det er ufokusert, at det kanskje er sånn... Du kan bli litt irritert, for du har enkeltidst å jobbe med det andre. Nei, altså, sånn sett, så jeg tenker jo at det er fint at jeg er skilt, da. For nå har jeg ungene mine 40%,
Da klarer jeg å følge dem opp ganske bra, de 40 prosentene. Men 100 prosent, det var jo jævla slitsomt. Sånne skilspiser har jo sine. Og det er jo derfor folk blir skilt. At det er bra for dem også. Det er jo noen som vil skilles. Og som tenker at jeg gir det ikke meg. Men det er... Men hvordan... Ja, du sa det jo bare før jeg glemmer det. Brett Gisner Ellis...
Han tilgav faren sin gjennom skrivingen. Han forklarte det, han var i studio og snakket om det. Det var veldig gøy. Da sa han bare sånn, i det han satte punktummet, og det var en sånn fraværende far, voldelig alkohol, hele den gamle pakka. Da sa han i det han satte punktummet, bare sånn, opp av det der, så var det sånn, nå kan jeg endelig tilgi min far. Han kunne faktisk også på et sånt sykt nivå forstå hvor kjipt faren hans hadde det.
Så hva er kjipt med han? Ikke sant? Så det er sånn der, og det er litt sånn der, ja, det kan være slitsomt og jævlig kjipt, men også det kan frelse, og det kan liksom, altså jeg føler at det, når jeg skriver da, så er det sånn, jeg føler at jeg blir, altså den personen jeg lager inn der, er hundre ganger mer intelligent, artikulert, og mye, mye smartere og morsommere enn meg. Altså, mange ganger. Og jeg er bare sånn der, og det er helt sykt å si det. Men det er jo derfor,
Det er derfor det ofte er forferdelig skuffende å møte forfattere i levende livet. Det tenker jeg på selv nå som jeg begynner å ta mer plass i offentligheten. Og det er mange av forfattere som sier til meg at hvorfor tør du det? Du ødelegger jo for, du kommer i veien for romanen din og det gjør du nok. Jeg tenker sånn, jeg elsket jo han tidligere.
sørafrikanske forfatteren Køtsi. Han synes jeg er helt genial. Han har skrevet til Vannære, som den fikk han bukkeprisen for for andre ganger, som er en genial skildring av både Sørafrikas fall og den voksne akademikeren, altså David Lurie, sitt fall. Han er blitt...
Han husker den første setningen, og hvis jeg husker den riktig, så er det «Til å være en mann på 50 år, synes David Lurie at han har løst problemet med sex på en god måte».
Det er nesten liksom Michelle Wellbeck. Ja, han er mye mer intelligent enn Hollebeck. Da drar han til en fargutprostituert på et bestemt klokkerslett. Men det som da rammer han, at dette er jo en kvinneforfører,
som er blitt mindre enn alder enn mann, og som ikke lenger har draget. Og så går hele samfunnet rundt ham i oppløsning, altså det hvite Sør-Afrika, hvor mange emigrerer, og du føler at det er bare tidsspørsmål før
før det hvite Sør-Afrika blir borte da, altså som et element i Sør-Afrika. Men møtte du han? Ja, for jeg dro da han skulle på litteraturfestivalen, og da var jo jeg fyr og flamme. Helten min kommer til Norge, jeg hadde lest alle bøkene hans, så jeg leste dem, først leste jeg det på norsk, og så leste jeg det på engelsk, og det var helt illa. Så han var liksom, og så kom vi opp på
Jeg og eksen min dro opp på Lillehammer litteraturfestival. Da er jeg fremme i lokalet to timer før det begynner. Jeg skal se Kutzi. Og så kommer Kutzi. Han begynner å snakke om at han er en sånn der...
Han er en økologisk vegan, og så er det en skikkelig dust som intervjuer ham. En politisk korrekt type fra høyskolen som åpenbart ikke har lest Køtsi. Sånn at spørsmålene er veldig teite. Så det blir pinlig med det som er at Køtsi er ikke noe hyggelig, i stedet for at han forsøker å hjelpe den litt teite intervjueren som er dårlig forberedt.
så bare svarer Køtsi veldig spydig og blir eklere og eklere. Sånn at når du sitter i salen, så får du bare en følelse av at Køtsi er en skikkelig fæl fyr. Og det er han sikkert privat også, etter å ha sett det. Så jeg husker at det spørsmålet jeg ville stille Køtsi, for han snakket mye om at han var veganer, og han var en veldig politisk korrekt fyr. Så veldig fascinerende, fordi at jeg...
Politisk sett så står det noe annet på en totalt annen planet enn meg selv. Men bøkene hans har litt sånn truffet meg, så jeg husker at jeg stilte meg i kø for å stille spørsmål. Og da var det spørsmålet, jeg skulle stille køttet. Det var liksom om jeg hadde vegetarianisme. Er det det som har gjort deg så sur, eller har du alltid vært så sur? Ja.
Men da var de ferdig med spørsmålsrunden før jeg fikk stilt det spørsmålet dessverre. Men han var virkelig en kødd. Kjempeslem mot han snakkers intervjueren som gjorde en dårlig jobb. Men som jeg tenkte at du er tross alt Nobelprisvinner i litteratur. Du har vunnet bukkeprisen to ganger. Du er en av verdens mest feterte forfattere.
Og så kommer du da til den lille avkroken lillehammer, og det sitter da 120 fans da. At du da ikke liksom gidder å være litt hyggelig, synes jeg liksom. Det er spesielt det. Og det er...
Og det er jo veldig synd, for at bøkene hans er jo like gode uansett. Sånn rent prinsipielt. Men det tok tid før jeg kunne lese Køtsi etter det. Og sånn er det sikkert. Og det er jo en fare du gjør da, når du, altså det ideelle som forfatter hadde egentlig bare vært å slippe bøkene dine. Og så leste folk dem. Ulempen er at
I hvert fall, med mindre du har en veldig gjennomslagskraft at noen bare begynner å hylle deg av egenkraft, så må du slåss litt for bøkene dine og stemmen din. Det blir jo litt som podcaster også, at du må gøtse litt og tro på prosjektet ditt. Og da vil du jo få noen som ikke liker deg, som sier at du har alt. Egentlig så kan du bare takke NRK for alt. Ja, ja.
Men han var en skikkelig ubehagelig fyr. En annen som jeg hadde veldig respekt for, han er jo norsk da, var Ole Robert Sundte, som jeg synes skriver veldig bra på settningsnivå. Men han var jo veldig ubehagelig, husker jeg, når jeg debuterte. Så ble jeg sånn der...
hvorfor er hun så kjip, liksom? Når jeg kommer og er som ung debutant. Og det var også sånn der, for jeg likte ham jo, liksom, hadde veldig respekt for ham, så var han veldig sånn kjip, da. Det kan jo være han er hyggelig ellers, men den å være, og det er noe som skjer med oss mennesker etter hvert som vi blir eldre, så føler jeg at alle egenhetene våre blir litt
Ja.
Det var ikke enda på hvor sur hun var. Hun var jeg veldig glad i, men herregud så sur hun var de siste årene. Det er klart at det er ikke så mye å være glad for når du sitter på et sykehjem og venter på død. Men det kastet fortsatt skygge over forholdet mitt til henne. For jeg husker den gamle sure hun ble versus den kraftfulle
Og sure dama hun var før, men som jeg var veldig glad i. Det er litt sånn jeg tenker nå, nå føler jeg når du har vippet 50, så begynner du på en ny etappe. Hvis du er heldig, så har du røft en tredjedel igjen. Sånn cirka 25 år til friske. Du kan ikke telle de siste 15 årene hvor du sitter og laller på sykehjem. Det er liksom ikke noe verdt. Skål. Skål.
Har du sett dokumentaren med aktiv dødshjelp? Dødsengle på TV2? Nei, jeg klarer ikke å se på sånt. Da blir jeg helt satt ut. Ja, den så jeg i tre episoder i går. Var den bra? Ja, jeg hadde puls, ja. Det var ganske intenst, ass. Det er sånn som er vanskelig spørsmål for meg. Det klarer jeg nesten ikke...
Jeg fikk skikkelig pulser. Hva mener du om det? Aktiv dødshjelp? Ja, jeg må gjøre noe av det. Du ser alternativet i den dokumentaren der. Og det som er interessant, det er at det er kvinner som oppsøker menn for å få hjelp med selvmord. Fordi kvinner prøver å ta selvmord tre ganger mer enn menn. Mens menn tar tre ganger mer selvmord enn kvinner.
Så det er jo sånn gjennomføringskraften, det er mann gjennomfører det, kvinnen prøver, redd for å feile, vil ha assistansehjelp. Som heteroseksuell mann så tenker jeg at vi må i hvert fall ikke hjelpe de der med det. Nei. Det er mange ganger sånn tybyr, det er mange ganger sånn tybyr sex og sånt, og det er helt sjukt, altså det er bare inni de der, det er nitrist, men det er sånn, du kan, så er det jo blitt sånn klassegreie at du kan kjøpe det og utta det på sitt og vis med sveits og nedløn og sånt. Jeg klarer liksom ikke å få det
Nå er jeg kanskje litt sånn der, men ryggmargsfølelsen min da, det er litt sånn å ta livet her, må du, får du på en måte, det er ditt eget ansvar. Du kan ikke dyktere over det andre. At du har foraktivisert hjelp?
Nei, jeg er ikke for aktiv. Ikke for aktiv? Jeg har en sånn magefølelse min er nei. Du skal ta selvmord i stedet? Ja. Hvor vanskelig kan det være? Det er bare å sette deg inn i en bil, og så selv veldig handikappede mennesker har bil i Norge i dag. Så det er bare å løsne setebeltet og dunder inn i fjellbeggen. Du lager jo jævla mye trøbbel for de etter deg da. Jo, jo, men herregud. Det er forsikringen.
Du blir feid opp og bilen blir presset. Det er ikke etter at du finner deg med hagla og garasjer og de tragiske stedene? Selvmord er jo fryktelig vanskelig. De siste tre årene er det tre venner av meg som har tatt livet sitt. Tre venner. Ikke veldig nære venner, men venner. Og tre menn på min egen alder.
Hvis jeg skal tenke på fellesnevneren mellom dem, så tror jeg det er skilsmisse, og redusert samverd med egne barn, og økonomiske problemer som følger av skilsmissen, og problemer med å etablere nye kjærlighetsforhold. Og så har nok alle tre vært litt typiske mannemenn, sånn at de ikke ber om hjelp. De har liksom bare...
Jeg har gjort sånn som mange menn gjør, at de holder det inni seg. Og der møter jeg meg selv litt i døra, for jeg er jo litt den der typen som er så snill, tar av sammen, kutter ut, ikke synsyn på deg selv, fikser problemene dine. Så jeg kjenner på dårlig samvittighet i forhold til dem. At jeg skulle... I ettertid er det veldig lett å se at de sleit. Det er veldig...
Jeg husker på en av dem, så var det nesten, jeg husker siste gang jeg møtte han, hadde vi skulle ha lunsj på teaterkafeen, og så kommer han ikke. Det var sånn fjerde gang vi skulle ha lunsj, og han liksom ikke kommer. Jeg er notorisk på ikke komme eller komme for sent selv, så jeg satt der og ventet. Til slutt så kom han da, og så var han bare sånn virret det, og så ble jeg litt sånn sur da.
Så hadde vi bestilt det, og så sa jeg at nå må jeg gå, nå får du bare ta regningen. Aha, så gikk jeg. For da ble jeg litt sur på ham. Men da jeg fikk telefonen et par måneder senere, at han var død, så visste jeg hva som var årsaken. Jeg bare skjønte det med en gang. Det var akkurat som en del av meg hadde luktet døden, når jeg var sammen med ham. Og det er den der ...
Menn må be om hjelp. Det tror jeg virkelig. Hvis det er noe vi menn, altså ekte menn, ber om hjelp. Det tenker jeg på at hvis du for eksempel skulle komme i den der, da hadde du vært gjennom en skilspise, nå prøver du igjen. Si om du om ti år da, går på en ny smell, podcasten din går til helvete, alt bare rakner, du er ute på datingmarked igjen, du møter bare skrekkeøgler,
Som har vært ute på bruktmarkedet i 10, 15, 20 år. Ikke sant? Du har økonomiske problemer. Ungene dine fra første ekteskap er sur på deg fordi at du har prioritert ungene i andre ekteskap. Ungene i andres ekteskap er sur på deg fordi at kona dine
eller ekskona din også, sier at faren din alltid har vært et surue. De to eksdamene dine har blitt venner da. De har blitt enige om hvor surue du er. Nå beskriver jeg liksom situasjonen til menn jeg vet om da. Ja, ja. Ikke sant? Ja. Og den der også liksom da, det er noe med den moderne mannens krise da.
Og den er ganske stor, altså. Og så tenker vi enda mer nå på den der, vi snakket jo så vidt om det her, med sånn Simon Veldesing-renerasjonen, ikke sant? For den, jeg føler i hvert fall nå, dette er jo ikke noe jeg har erfaring med, men jeg bare føler, jeg prøver helt bevisst nå, å ha venner og kilder som er mye yngre enn meg. Som er sånn 25 år. For jeg liksom tenker at det er viktig når jeg har blitt 51, at liksom skal jeg skjønne hva som skjer, så må jeg snakke med det
Jeg kan ikke bare snakke med de som er fem år eldre og fem år yngre enn meg. Jeg må liksom ha, og jeg kan ikke bare snakke med ungene mine, eller jeg må også snakke med de intelligente folk som er 25 år yngre enn meg, for å henge med. Og det er et eller annet som har gått helt sånn gærent med den datingkulturen. Det er det jeg føler på dem. Jeg tenker bare når jeg hører disse unge gutta fortelle meg om det de står i, så blir jeg bare helt sånn at satan liksom jeg er glad for.
For at jeg var 20 på 90-tallet, og ikke 20 på 20-tallet. For der skjedde det en eller annen slags foråelse, luktig, som er nitrist og veldig skremmende. Jeg tenker at det var ikke sånn at vår generasjon var så veldig romantisk, men noe mindre romantisk enn den generasjonen bodycount. Det kan jeg nesten ikke forestille meg.
Det må komme en motreaksjon. Jeg tror det. Det er jo litt det man ser også. Det er vel av de gode eplene, eller skal vi si, de som går ut av det datingmarkedet, som ikke er på apper, som ikke gjør disse tingene som er
Ja, så gjør på en måte sjekking, ligging veldig enkelt. Det er jo det som på en måte er veldig risikofritt. Bare det begrepet, ligging. Altså for et forferdelig ord. Det er et så ekkelt ord. Det må høre seg veldig puritansk ut da. Og Ness høres puritansk ut. Det har vi de som kjenner meg vilje av det. Men jeg blir...
Jeg blir skikkelig kvalm av det. Eller bare det ordet bodycount. Det er jo så ekkelt. Det er jo lite, egentlig. Det er helt forferdelig. Det er en selvskading på vår egen sjel. Ja.
Det er noen motstridige statistikk her, for det sies jo, jeg vet ikke om man skal stole på det, at yngre er mindre opptatt av sex og har mindre sex. Samtidig så er det bare veldig frittvilt, virker det som. Veldig mange partnere, veldig kort vei, og det er null risiko for avvisning, for du gjør alt gjennom apper, ikke sant? Du blir jo avvist. Avvisning er jo avvisning uansett. Det er jo ikke noe sånn. Nei.
Men avvisningen nå er mye på en måte, du har mye mer kontroll. Du risker jo ingenting med å gå ut på en app, ikke sant? Altså du risker ingenting lenger med å gå opp. Men altså hele greia er jo, altså hele meningen her er jo å risikere ting. Det er jo det som er gøy med kjærligheten. Livet er jo risiko. Hvis det er en ting jeg sa det til, han ene litt yngre kompisen jeg har fått nå da, han stakkars 25-åringen som er valgt ut som...
Ness sin kompis i 20-årene. Han er single nå, og da sa jeg en ting til ham. Jeg sa at jeg skal sørge ikke gi deg råd på det feltet her. Jeg er jo skilt så det dundrer etter. Sånn samlivsterapeut Ness har... Ja, det er ikke noe jeg gidder å betale penger for selv. Men hvis jeg skal gi deg ett råd, unge mann, så er det liksom å gå for den...
absolutt flotteste dama du vet om. Altså gå etter den her... Skjønnheten, ikke personligheten? Nei, altså hun du bare føler at du er... Første gang du ser henne da, så tenker du bare hun her vil jeg ha barn med. Hun her er bare... Dette er perfekt. Dette er om det er Gud, eller det er Darwin, eller det er universet. Hun her, hun skal videreføre...
seg selv og meg i en perfekt kombinasjon. Og så tenker du at det her kommer aldri til å skje. Det er henne du skal gå etter. Fordi da kan det gå bra. Og det smerter å bli avvist av en fantastisk kvinne. Det er jo det alle menn må lære. Noe av det viktigste du lærer som mann er det å takle avvisninger av kvinner. Ja.
Jeg husker jeg kom og klagde til halvbroren min at jeg hadde blitt avvist, og var veldig deppa. Han sa bare at det må du vende deg til, gutten min. Det er en del av livet. Du skal bli avvist mange ganger. Det husker jeg brorsan sa. Du skal bli avvist mange ganger. Da synes jeg det var helt forferdelig. Hvordan...
Hvordan kunne det finnes så mange slemme kvinner der ute? Men det stemte jo. Men det som virkelig smerter er jo ikke å bli avvist av fine damer, men å bli avvist av damer du egentlig ikke liker. Ikke sant? Det er jo mye verre. Hvis jeg husker en gang da jeg var noe jeg... Alle har vel hatt en periode hvor man prøver å bli Casanova, da. Og liksom øke bodykanten sin. Jeg husker den gangen jeg prøvde det, husker jeg en gang at jeg sto...
På et utested, og så hadde jeg liksom bestemt meg, da hadde jeg ikke noen hedelige hensikter, da hadde jeg liksom bestemt meg for at jeg skulle gå etter en litt mindre vakker kvinne og mindre intelligent kvinne enn det jeg pleide å gå for, da. Det var liksom sånn at nå skulle, ja, det var liksom, her var det ikke indrefilet, nå var det... Ligging. Nå var det en dårlig kebab, liksom, som gjalt. Og det husker jeg står og snakker med denne dama som jeg da...
uverdig føler at jeg er mye bedre enn da. At jeg egentlig gir henne et veldig bra tilbud her. Og så sier hun til meg, jeg husker det ennå, sånn at «Du Ole, jeg må snakke med Kristian». Så jeg ble liksom sånn knallkontant avvist av henne. Sannsynligvis så var det at hun bare luktet mine uhedelige hensikter da. Ja.
Men jeg husker enda den avvisningen. Det er jo mye mer smertefullt enn det å bli avvist av en sånn virkelig... Det er omtrent som å komme inn... En ting er liksom å... Nå reduserer jeg ikke, jeg liker ikke den måten her å snakke om det. Det var dårlig oppførsel, og jeg er fortjent å bli avvist. Hun gjorde helt rett alle menn som har så primale hensikter.
og som tenker så enkelt om kvinner bør bli avvist. Det kan ikke komme noe godt ut av det for henne eller for ham. Jeg tror det går ganske automatisk, for det er et eller annet med det. Kvinner har en helt sinnssyk evne til å lukte desperasjon. Ja. Og hvis du ser desperasjon i øynene dine eller i munnen din, eller at du på en måte... Ja, men jeg var ikke desperat. Det var mer bare den der at jeg trodde at jeg ga henne et bra tilbud. Det var råvaremegler nest, liksom. Sånn at jeg er en...
Ok, kanskje jeg ikke er noe mer enn en femmer da. 20-årene så var jeg kanskje en sekser eller en sjuer da, på mitt beste. Mens hun var liksom en full treer da. For å si det sånn. Jeg skjønner, det her er en sånn system ja. Ja. Det var røff. Jeg liker ikke å snakke sånn om det, for det er det jeg mener, dette er bare feil måte å snakke om det på. Her er vi liksom med kjernen i det vesten.
De unge sier jo, hvis du tenker, at det er mye problemet er at jeg finner en jeg liker litt, litt interessert, men så vet spesielt nysgjerrig på, er det noen enda bedre der ute? For du har, spesielt jenter, har jo flere titals gutter som legger inn og venter på chattene sine, ikke sant? De kan jo bare gå på date når de vil. Mens de kjekkeste guttene er sånn der, det kan jo være at det er noe bedre der ute. Men det er jo derfor jeg mener den der, at du bør gå for den fantastiske, da.
Det er du virkelig. Hva finner man i? Det finner du med hjertet ditt. Jeg er jo en romantiker. Jeg tenker jo sånn, hvis jeg skal ta min overværende kjæreste, så var jeg intenst forelsket i henne da jeg var 20 og ble knallhardt avvist. Hun var helt vidunderlig. Og så begynte jeg tilfeldigvis, når jeg var inne i skilsmissen min, så begynte jeg tilfeldigvis å jobbe et sted hvor
En av hennes veninner jobbet, og hvor hun sa at hun kjente henne, så sa jeg at herregud, hun var jeg virkelig forelsket til. Og så sier hun, hva må be henne om en kaffe? Ting kan ha endret seg. Og så gikk det. Da gikk det veldig bra. Men da tenkte jeg på en ting mamma, eller ikke mammaen min, men søsteren min. Jeg hadde en veldig, veldig vakker søster.
Veldig pen. Hadde? Ja, hun er død dessverre. Hun døde bare 51 år gammel. Helt fantastisk. Litt fascinerende å være lillebroren til en vakker søster, for da ser du alle disse med guttene og mennene. Altså hvor gærne de var da. Jeg stod og kjøtt pil og bue. Jeg og Tore.
Thor og jeg, min bestdaværende bestevenn, vi stod og kjøt pil og bue på gutter, for det kom jo så jævlig mye kjærlighetsbrev, jeg tenkte at disse gutta var helt gærne. Men hun hadde, men så sa han etter da, min søster, min vakre søster, hun sa til meg at, ordet spør om hun skal huske på det, at liksom en hver mann kan få en hver kvinne, men det er bare et spørsmål om timing. Det viser jo da min egen historie at min søster hadde rett. At timing har forferdelig mye å si.
Og det gjelder jo alt i livet. Nå kan jo folk gjette på, jeg har jo en sånn podcast-gjest som jeg elsker å ha hos meg, som er, dette er litt morsomt da, for å høre om den personen skjønner hvem jeg snakker om, men som er litt bipolar, så det går i faser. Ok, ok.
Så når denne personen er nede, og jeg ringer og sier og ber om podcast, så får jeg som svar at nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei. Og da vet jeg at denne personen er...
variabel da. Så da gjelder det bare for meg å ringe inntil jeg treffer den maniske fasen. For da er det podcast, podcast, podcast. Så det er jo sånn. Og det er jo veldig greit å huske på i livet også, ikke sant? Også i forhold til hvis jeg skulle hatt et råd, gitt et råd, hvis jeg tenker at jeg skulle gitt et råd til sønnen min da, så var det jo det der å bare finne en skikkelig fin dame og liksom bare gi alt for det da. For det er jo
Kjærlighet er jo mellom to mennesker. Det er jo alt. Det er jo hele vår sivilisasjon. Det er Romeo og Julie, og det er Paris røvet Helena, og det ble trøya sin skjebne. Hele byen måtte brenne. De er...
Det er derfor Norge ble samlet til et rike. Harald Hårfagre ville ha Gida. Det er noe som også hevder at de fleste, man ser veldig overrørende på det, at de fleste menn er villige til å, den kvinnen som står foran dem til gitt tid, når de er modne, klare, har nok ressurser og skal sifte familie, så kan de egentlig bare, det er den kvinnen som står der akkurat hver dag, så tar de den.
uten at det trenger å være den vakreste, den flotteste. Det er bare sånn, se litt rundt på venneparer, og så får ikke så beskilt på hvordan var det, var det bare hun som var der akkurat der og da? Jeg tror at det er veldig trist. Jeg tror ikke det kan, det er selvfølgelig mange sånne fornuftsekteskap, vil jeg kalle det. At nå er tiden kommet, og dette er det beste jeg har, og det passer sånn og sånn, og det, men det er jo,
Jeg tenker at jeg kan jo ikke bli vellykka over tid. Og i hvert fall så har du ikke noe smakt på himmelen. Smakt på det virkelig jeg husker. Det var sikkert litt for at jeg hadde litt rotete familie, så fikk jeg jeg var den typen som jeg slåss hardt for den, men jeg klarte å få noen kjærester. Så jeg har alltid stort sett hatt kjærester. Men ikke alltid like med ikke alltid like rene brudd.
Men det som traff meg var denne første gangen
Jeg hadde en kjæreste som var ordentlig glad i meg. Først hadde jeg hatt kjærester som jeg tror var sånn der, de ville ha kjærester. Veninnen deres fikk kjærester. Kanskje noen av venninnene ble kjæreste med en av kameratene mine, og så ble de kjæreste med meg. Men første gangen jeg møtte en kvinne som var ordentlig glad i meg på ordentlig, så er jo det en annen dimensjon. Og det...
Jeg synes virkelig ikke vi skal kaste vrak på kjærlighetsekteskapene eller kjærlighetsforholdet. For det er jo absolutt det vakreste man kan oppleve som menneske. Ikke nødvendigvis en gang som at man opplever det. Men det er i hvert fall det vakreste man kan drømme om. Jeg tror det er en sånn ur-fortelling i oss. Det er det vi lengter etter, denne opp...
Og det ser du jo, jeg synes det er veldig morsomt dette med homofile og lesbiske ekteskap. For der har vi lenge så var jo dette her antitesen til det borgerlige ekteskapet. Dette var jo, de homofile var jo lomske menn som lurte rundt i buskene, ikke sant, som...
hadde hull i doveggen og forlystet seg. Og så er det de slåss etter da. Det er etter hvert den fremste kampsaken blir da liksom et homofilt ekteskap da. De skal kunne gifte seg i kirken og at de også vil ha denne og det er jo denne drømmen om å bli forent med et annet menneske da.
Og det er en fryktelig vakker tanke, som jeg synes er veldig synd. Og det er jo litt sånn far når du blir skilt middelalderende mann, at man kan bli veldig bitter fordi man ikke fikk det til selv. Man har jo misslykkes.
så er det fort gjort å tenke at da skal ikke det lykkes for andre, men det finnes jo noen som lykkes. Det finnes jo mange som har det veldig bra. Det glemmer man oppe der. Altså det finnes veldig...
veldig bra ekteskap og par som har det kjempefint sammen og som oppdrar ungene sine og har det fint og det finnes også folk som finner lykken i andre ekteskap og i tredje eller gud vet hva men jeg tror det ikke finnes noen som finner lykken i sånn body counts da
Altså det er bare... Eller polygami? Ja, altså det er jo så teit, det er jo så ulekkert at jeg blir bare helt sånn der, vær så snill da.
Det gidder jeg liksom ikke engang. Det synes jeg bare er noe jeg hisser. Hold gjerne på med det. Men det er ikke mitt ideal, eller noe jeg fantaserer om. Jeg synes jo bare det er kjempeekkelt. Og det må man få lov til. Folk skal få lov til å synes at mine ideer om dette er ekle. Ja.
å velge sitt, men jeg skal også få lov til å synes at noe er ekkelt da. Jeg fikk et spørsmål her i en sånn bokspalte. Nå kommer kanskje en podcast min før det svarer da, men jeg ble spurt om hvilken romankorrektør vil du ligge med? Og da tenkte jeg sånn, det spørsmålet er ikke formulert av et lesende menneske. Altså hele vitsen med skjønnlitteratur
er at vi skal komme ut av vårt eget jeg, og inn i et annet jeg. Jeg skal ut av Ola Spørnes, og så skal jeg inn i Raskolnikov, for å ta karakteren i Forbrytelse og strafta, hovedkarakteren. Vi skal ut av Ola Spørnes, og jeg skal inn i Anna Karenina, Leo Tolstoy,
og forstå hvordan det er å være russisk adelsdame i et ulykkelig ekteskap, men etter hvert elsker innen til en annen mann. Og jeg skal ut av Olaz Bernes, og jeg skal inn i rollen som Pierre i Krig og fred, og virkelig føle denne, hvordan historiens strøm bare,
utsletter oss enkeltmennesker. Det sier seg selv at mitt forhold til Anna Karenina, det er ikke sånn at hun skal jeg gjerne ligge med. Det er en forflatning av åndslivet ditt. Hva svarte du da? Jeg har ikke svart enda. Det svaret kommer, men jeg merker at jeg blir bare sånn... Jeg tenkte at det er en sånn... Alt det som bøker gjør, virkelig godkjønnlitteratur, det er jo det at...
Hvis det er en ting jeg mener som holder seg ganske bra, så er det jo det at de mest interessante menneskene jeg møter her i livet, veldig mange av dem er glad i å lese. Og det er rett og slett fordi at det er det å lese. Jon Husta sa det til meg en gang, at han hadde snakket med en intelligensforsker som hadde sagt til Jon Husta at «hvordan blir smart? Jo, les store tykkeromaner».
Det tror jeg er det pluss en del matte, for å tenke stringent. Hvis jeg skulle laget et pensum på skolen, så hadde det egentlig vært litt sløyd og praktisk arbeid. En tredjedel. En tredjedel hadde du fått gym samtidig. En tredjedel lese lange tekster.
og en tredjedel matte. Det kunne vært bare pensum. Ferdig med det. Så fikk du lese de tekstene du klarte, du fikk gjøre det praktiske arbeidet du klarte. Men den, at vi, hvis det er en ting som skremmer meg, så er det hvis vi som samfunn ikke lenger klarer å forholde oss til lange tekster, og ta inn det. Og det er,
Hvis du skal ha en forklaring på at jødene for å gjøre hoppet der har 22 prosent av verdens Nobelpriser, hva er det andre navnet på jøder? Bokens folk. Jødene, da de flestparten av dem ble fordrevet, så var måten å bevare din jødiskhet på, var at du skulle fortsette å gå i synagogen og kunne lese Torahen. Så du måtte med andre ord bevare.
allerede da fra ca. år 70 etter Kristus for å kunne fortsette å være jøde så måtte du kunne lese og skrive og der har du oppskriften på et intelligent folk og på et kulturelt folk så har hunden min begynt å drømme på gulvet her og jeg har sovnet det er ikke nest som klinkel av hunden hans
Du har fått til å tenke deg om tid og sånt da, er det... Nei, altså kanskje du har lyst til å avsløre, men du har jo fått meg på en snurren nå, vet du, så... Nei, jeg trenger bare gå på do-utur, så... Nå er jeg jo mer privat enn jeg er pleit. Det er koselig. Ja. Da har du ikke vært på... Nei, jeg liker ikke å være det. Sånn er...
Sikkert fordi jeg er så godt i gang med alt det. Jeg er så inne i den nye romanen min. Da blir det jo alltid veldig privat. Er du inne i nummer tre? Nummer fem. Nå har jeg skrevet to krimeromaner, og så har jeg skrevet to skjønnlitterærer, og nå skal jeg skrive en ny skjønnlitterær, som jeg er godt i gang med. Det er helt bevisst, for jeg tenkte at jeg var så skuffet over at Aftenlandet ikke gikk bedre. Jeg husker det så. Jeg mente at dette er det beste...
Ja, dette er jo det beste siden krig og fred, tenkte jeg. Så sorry Tolstoy, liksom. Men dette er freskere saker. Og så blir det bare sånn fisslet det bare ut. Og da tenkte jeg sånn at nei, søren heller, liksom. Nå må jeg lære. Jeg har alltid likt å lese Krim og Triliret.
Nå skal du lære deg håndverket? Jeg lærer meg håndverket, liksom. Som trivel og filmforfatter. Er du på story Robert McKee greier, eller? Nei, nå er jeg bare å kombinere egentlig McPhee og det skjønnelige til det her, da. Altså, jeg vil liksom...
Jeg lager en skjønnlitterær thriller på en måte, med noen thriller-temer. Jeg vil ha den der leseglede elementet. Men hvor mye plotter du opp? Lager du plott med vendepunkter og slutt og karakterbuer og sånt? Eller hvordan gjør du det? Ja, nå har jeg nok... Jeg pleier å si at jeg gjør egentlig det samme som jeg alltid har gjort, at jeg skriver en gang fra A til Å, og så er jeg helt redd. Og så skriver jeg en gang til fra A til Å,
Og så begynner det å se ut, men det er liksom andre arer og andre år da. Og så... Så skriver du A til H uten liksom å vite, eller uten liksom å sette opp noen disposisjoner? Nei, jeg bare kjører på liksom for å få... Jeg begynner alltid med en karakter da. Som jeg synes er spennende. Og så ser jeg hva som skjer med ham. Og så må jeg på en måte tilpasse det som skjer til ham da med en...
Men jeg er jo veldig sånn språklig drevet. At jeg hele tiden er sånn... Altså hvis språket visner da, så føler jeg at da visner den delen av plotta også. Ja, riktig. Ja, liksom hvis intensiteten, det er litt jeg... Det er derfor jeg ikke skriver hodønnet, liksom sånn, hvem har gjort det? Krim. For der føler jeg at det blir veldig mye sånne pliktstasjoner da. Ja. Du må innom åstedet. Du må liksom sånn...
Du skriver krimeromaner på en måte, men du vil ikke følge de som er andre former? Jeg vil følge noen av de, da. Men jeg vil ikke ha... Jeg skriver... Det der er en thriller, da. Skriver du presens? Ja. Er det bevisst? Ja. Jeg liker det, altså. Jeg føler sånn... Det er nok også litt sånn køttseinspirert. Hvordan i helvete kunne han finne på å oppdra unger på et sted som dette? Ja.
Hvis han ikke hadde hatt skauen da han var liten, hadde han klikka. De løp fritt, spikket pil og bue og prøvde å fange rådyr. Kvinner og mennene ligner hverandre. De er kledd hverken som kvinner eller som menn. Mer i en aseksuell uniform av litt for store klær. Sånn er det å bo i gamlebyen blant hipstre. Ja.
Har du mye rants og statement? Eller er du ganske flink til å holde deg? Jeg går på denne ville digresjonen. Det er akkurat som i podcasten. Men jeg tror det er, i alle første utkast og sånn, så er det viktig å ha med digresjoner, for du vet ikke hvor gullet kommer. Sånn at det er veldig viktig å bare slippe deg helt fri. Derfor er det en sånn, det er det som i hvert fall for meg gjør det veldig slitsomt å skrive, at det er en sånn å gjøre det en gang, og så gjøre det igjen, og så gjøre det igjen.
Og så gjør du det enda en gang. Og så begynner det å se ut. Du leser jo sånne, i hvert fall, ja. Men det som gjør det deilig for meg nå er at for første gang så føler jeg at jeg har en sånn redaktør som jeg virkelig kommuniserer med. For det er jo noe av det verste som, det er jo veldig mange forfattere som blir sendt ut på, særlig debutanter som blir sendt ut på sånne uendelige
Det føles som at møtet med redaktøren blir nesten en sånn uendelig loop. Ja, du kan jo... Ja, ja. Det første romanen jeg skrev, det var i 30, tror jeg. Den er ikke bra, så han redaktøren skal ikke ha noe kjeft om, han bare ghostet meg til slutt. Det var det som var sprøtt. Det var en fyr i Kappeldalen som var sånn... Det første møtet vi hadde, det var en 450-siders pokerkrimp.
Så jeg var sånn, jeg leste Stig Larsson, tenkte sånn, fy faen, Stig Larsson skriver så lett og så fengende, det skal faen meg greie å skrive en pokekrim, seneren min, Kappendam, dette var interessant, vi tar et møte, og så er det sånn, vi må bare jobbe litt med teksten og få det litt ned, så blir det kontrakt. Jeg var sånn, wow, helvete på første forsøk, jeg er jo faen meg talentfull liksom. Og så jobber og jobber, og jeg skriver stykker, det manuset, for jeg prøver å være plisan da.
Det skal ikke bli bra nok. Og så gauster den meg. Så må jeg ta kontakt med en annen i Kappelen Dam, som er sjefen hans. Men det var jo ikke bra nok uansett. Jeg har en veldig god fortelling om det her. Sånn absolutte mariritte.
som møte fra redaktør. Jeg tror en smart ting jeg gjorde var når jeg skrev debutromanen min. Det var at jeg sa at nå skal jeg bruke ett år hvor jeg gir alt, og hvis jeg ikke får den antatt i løpet av det året, så skal jeg gi den ut på eget forlag.
Det er det jeg tenker også. Det var det jeg tenkte, og så fikk jeg en antall. Men ellers hadde jeg bare gønnet på å gi den ut, at hele hensikten med å skrive er at du skal skrive. Jeg skriver for meg selv. Så jeg har den der, for meg er Aftenlandet, når jeg drar den ut av hylla og leser, så er det jo sånn, dette er nesten kan skrive. Og jeg lærte veldig mye av å skrive den. Og så var det jo ti år med fem timer om dagen,
over et tekststykke. Ja, ja, ja. Altså i ti år. Jeg kødder ikke. Det var helt vanvittig. Det er ikke rart jeg ble skilt. Men la meg fortelle en morsom historie om min veninne. Jeg kan kalle henne for Kine, da. Sånn at hun blir litt anonymisert. Men min veninne Kine var en begavet poet. Så hun hadde skrevet en ganske bra diktsamling. Og så sendte hun den inn, da.
Og så fikk hun da svar av Geir Gulliksen, den legendariske redaktøren på Oktober. Ja, Geir, dette er Kine sin historie til meg. Så hvis du føler at den ikke stemmer, så får du ta kontakt da, Geir. Men jeg la meg gjenfortelle den her innstund til Kine. Og jeg ble jo dypt minnsundelig. Geir Gulliksen er liksom den mest...
sangnomspunne redaktøren i Norge, redaktøren til Knausgård, selv en begavet forfatter. Geir Gulliksen likte diktsamlingen til Kine. Jeg måtte jo bare si gratulerer i Kine, og var utrolig usunnelig selvfølgelig. Hun møter da Geir Gulliksen og skriver ny versjon av dette diktene. Da sier da Geir Gulliksen til Kine at ja, nei,
«Jeg tror, Kine, at du egentlig er en novelleforfattere. For disse to diktene her, det er egentlig noveller. Så Kine gønner på nytt år, skriver en novellesamling inn til Geir Gulliksen. Geir Gulliksen sier at «Nei, jeg er ikke sikker på at denne novellesamlingen kan bli en novellesamling, men denne novellen her...»
Den tror jeg kan bli en roman. Kine gønner på med nytt år. Skriver ut novellen til roman. Sender inn til Geir Gulliksen. Og hva tror du Geir Gulliksen sier? Dikt. Kine, du, jeg ser på de setningene her. Du er poet, Kine. Du skal skrive en diktsamling. Så da har jeg mistet kontakten med Kine. Men det er litt den der... Hvor utrolig drittsekker...
redaktører er da. Ikke sant? De holder jo bare masse folk i arbeid som jobber sånn. Og så må det jo være sånn, for det er jo fryktelig vanskelig, og du vet ikke utgangen på et kunstnerisk prosjekt. Når jeg sier det, så sier jeg det med forståelse av at jeg ville sannsynligvis ikke oppført meg noe annerledes når jeg var redaktør. Det er bare kjempevanskelig. Men...
altså hele, det er ikke vanskelig det er ikke lett å men jeg merker det sånn som jeg føler med min redaktør nå, så føler jeg nesten at jeg har ikke lyst å fortelle noen om henne hun er my precious ingen andre skal få henne som redaktør for hun er liksom så flink da så hun vil jeg ha for meg selv du må gjøre som hvis det er folk har en sånn der hvis man har baller da faen, så jævla sånn betalingsmur
Men jeg fikk noe på Google her. Dette burde egentlig alle forfatter, som meg, burde ha baller. Først du møter, hvis du har møte, sender du et utkast. Men han er sånn, hvis jeg ringer noen med en idé, og de ber om et møte for å diskutere, putter jeg den bakerste i køen. Kan du ikke bare si ja eller nei? Alt annet er bullshit. Det er fint.
Den er veldig fin. Men jeg tror faktisk for min egen overlevelses skyld da, så tror jeg det var smart at jeg sa den der, ja, du skriver, det er skrevet veldig mye gode bøker, sånn at du skal liksom, det er litt av en terskel da,
og klatrer over hvorfor lese Ola Spørnes når man kan lese Ørn Stemmingvei. Det er et spørsmål du må stille deg. Hvorfor lese Ola Spørnes når du kan lese Knut Hamsun? Jeg kjenner at jeg blir litt skjelpen når jeg stiller de spørsmålene. Men det er jo litt den der at etter at du har lest Hemmingvei og Hamsun, så har jeg fortsatt lyst til å lese, og så finner jeg ikke den boka da. Mhm.
som det da blir mitt lodd å grave ut, tror jeg. For å si det veldig pretensjøst. Jeg tror det der er en sånn felle som jeg hører, han William Heimdahl har vært hjemme hos han veldig mange ganger, og vi snakker om
malerier, og han kan være oppå, han er jo helt oppå, langt nede, ikke sant? Fordi han en dagens, han hadde litt pause, og så har han kjempegodt, han har driv, nå har jeg jævlig trua, og så ikke et bilde. Så har han vært på utstilling og sett på noen sånn klassiske legender, da, og så er han helt nede. Nei, jeg har sett hvor lavt nivå han selv er i forhold til de stjerne, men
Det er jo hele veien den der, hvis du, det er litt sånn podcaster også, jeg skal prøve å legge meg på Joe Rogan-nivå, eller en eller annen sånn Lex Friedman, eller Huberman, ikke sant? Lag noe som du, lag noe du kunne, det var det egentlig bare sånn, jeg har ingen norske podcaster å høre på, jeg vet ikke hva jeg skal høre på, alt er sånn humor, fjasehumor, eller så er det faktaprogrammer, krig, eller et eller annet sånt NRK-produsert fra Volda,
og da, så jeg må lage en podcast som jeg selv vil høre på. Ja, men det er sånn man må gjøre det. Det er jo sånn, jeg hører jo på av norske podcaster nå, så hører jeg jo på deg og Beckheim og Toye, som alle tre blir kompiser, og så hører jeg på Mimir og Marsdal, synes jeg har en del kule episoder, og så hører jeg på Stortingsrestauranten, den synes jeg er kul, til de, altså Tina Bru og
Enda så mye dritt jeg har sagt om Høyre, så lager de en veldig bra podcast. Men den er metapolitisk. De snakker om det å være politiker og spørsmål fra journalister og sånn. Og med en gang de prøver å snakke om politikk, da blir det en podcast for tilbakestående.
Men en gang de er inne på politikk, da blir det veldig pinlig. Da begynner du å minne om, husker du den der forferdelige Arbeiderpartiet-podkasten? Ja, som Harald Eia dreit ut. Ja, det var jo helt litt som å høre på den. Episodene ligger jo fortsatt ute. Og den var liksom sånn, det var de kleineste bilselgerne som sitter og skryter av bilen sin. Det var helt forferdelig dårlig.
Men det er sjukt at det er samme musikk også. Espen Linds snakker jo om at de låtene han ikke liker selv, det er umulig å skru det til og selge det til noen. Hvis du ikke har et ukav, hvis du ikke selv liker den, fryktelig liten sjanse for at noen andre liker det. Det er derfor jeg som bokanmelder, så ble jeg den vennligste i Norge. For jeg klarer jo ikke å lese ferdig bøk jeg ikke liker. Nei. Med andre ord. Ja.
når jeg har lest det ferdig da, så har jeg med andre og likte, så da blir det en god bokanmeldelse. Med de unntakene hvor jeg liksom syns boka var så dårlig da, at jeg liksom tvang meg selv til å lese den ferdig for å kunne slakte den. Sånn som jeg gjorde med Osman Rana, eller hun, hva heter hun igjen? Hun er tråvik. Hun er godt nok for de svina et boka. Hun som var i Oracle og, hva heter hun igjen?
Tinte guri eller noe sånt Hun har blitt litt stille rundt henne Hun var liksom veldig Skal jeg google henne? Ja, du kan google Hun var liksom veldig kjent den perioden Kanskje jeg Trådset? Ja, Trådset Hva heter hun til fornavnet igjen? Anita Krohn Trådset Ja, Anita Krohn Trådset Den boka hennes Den tvang jeg meg selv til å lese ferdig Det var jo den slemmeste slakten jeg har skrevet noen gang
Og de var jo kjempestygg. Men boka var... Jeg var litt sånn... Da blir jeg også... Jeg blir jo så sur når jeg må tvinge meg til å lese en bok jeg ikke liker. Jeg tror jeg skal la henne være i fred. Hun er sikkert en hyggelig, flink dame.
Kan jeg spørre på, hva synes du om Martin Beck-Holte-boka? Har du lest den? Jeg har lest den. Hva synes du? Jeg var jo veldig begeistret for den. Og så har det nå kommet mye kritikk. Det er kritikken som jeg har merket meg. Det går på to ting. Det ene var dette fra SSB, som sier at han har brukt feil tall
for BNP-veksten i Norge i den såkalte gullalderen. Det var ikke en gullalder, og at han der har brukt en database som gir mye dårligere tall enn S&P, slik at hele denne tesen om en norsk gullalder faller. Og så er det andre har kritisert...
Hvis vi da tar Harald Magnus Andreasen, hadde jeg på podden min, og han anklaget da, ifølge boka, så er jo årsaken til den flate reallønne og kronekursen. Ifølge Beckholdte så er dette lavere produktivitetsvekst, fordi vi har gått fra å være et dag-en-samfunn, hvor vi forandrer og konkurransutsetter og innoverer,
til et dag-to-samfunn hvor vi er opptatt av å jobbe mindre hardt, og ikke gjøre det. Og så sa han Magnus Andreasen at det er en fin historie, men det han finner når han ser på tallene, det er at kronekursen og produktivitetsveksten, det forklares henholdsvis av, en er bytteforholdet med utlandet, det vil si at prisen på det vi kjøper,
versus prisen på det vi selger. At det vi kjøper er blitt dyrere, og det vi selger er blitt billigere. Sånn at vi får en dårligere bytteforholdsgevinst. Og så sa han at det andre er at produktivitetsvekstfallet er et internasjonalt fonomen. Med andre ord, de to viktigste forklaringene på kronekursene er markedsforhold og internasjonale forhold.
Ikke noe særnorsk, slik det fremstår i Martin Beck Holte sin bok. Det er liksom den kritikken jeg har merket meg etter at jeg selv har lest det boka. Og så merker jeg at jeg selv fortsatt liker boka. Og jeg er ikke alene om det. Jeg hadde Ola Honningdal-Grytten, Norges fremste økonomisk historiker, som også liker boka. Og
Det jeg føler som er viktig med boka, som ikke må forsvinne i den kritikken, det er det at vi har gått fra å bruke en sånn 50 milliarder med oljefondspenger til å bruke 410 milliarder kroner ifra oljefondspengene, uten at jeg og mange med meg egentlig har merket noe kvalitets, voldsomt kvalitetsløft i offentlige tjenester.
Jeg tror det er veldig få som vil si at den norske velferdsstaten er veldig mye bedre enn den finske, svenske eller danske. Jeg har ikke møtt noen dansker som har flyttet til Norge fordi den norske velferdsstaten er bedre. De siste årene har vi til tross for store kriminalitetsutfordringer i Sverige, så har vi vel hatt eksport av svensker.
Det var jo en stund det var veldig mange svensker i Norge. Og de svenske kellnerne, de søte svenske partyjentene, de har dratt for lenge siden, dessverre. Så jeg føler at den historien han forteller om et dag-to-samfunn, som er blitt først og fremst opptatt av å fordele og ikke skape, den føler jeg er en viktig fortelling som står seg. Og så er...
Så synes jeg Magnus Marsdal i Mimmer og Marsdal og framover i Manifestanalyset, han hadde en god kronikk hvor han trakk frem dette at produktivitetsutviklingen, altså det å skape mer for mindre av mindre, det å skape mer med samme innsatsfaktorer,
at det der det virkelig hadde vært dårlig, var i byggenæringen. Den har jo hatt en forferdelig produktivitetsutvikling, og samtidig så har byggenæringen vært den av norske næringer, hvor du kanskje sannsynligvis har hatt mest arbeidsinnvandring. Altså den portiske snekkeren. Og hvor du har hatt en sånn, sannsynligvis en erstatning til dels av liksom
I stedet for å installere nye maskiner så har du fått billige arbeidere som bærer vantklossettene oppover i bygget. For å si det sånn. Og det var en veldig interessant kritikk. Men samtidig så tror jeg at Beck holdt det da. Det er umulig å slåss for mange kriger samtidig.
Det han fokuserte på her var at vi er blitt for opptatt av å fordele og for lite av å skape konkurranse. Og den fortellingen, det hovedgrepige fortellingen, det føler jeg er riktig. Og så blir det da spørsmålet om, og så kan man da selvfølgelig si at ok, bytteforholdet er sånn, og
Den internasjonale veksten er sånn, men det er i hvert fall tydelig for meg at i Norge i dag så er det ikke noe sånn veldig, det er ikke en ny vekstfortelling da. Tvert imot så forlater de flinke forretningsfolkene og unge gründere, de forlater landene i striestrømmer. De har mistet tilliten.
Vi har en ting som er kapitalflukt, men vi har hjerneflukt. Og det mener jeg er helt vanvittig farlig. Og at vi ikke tar det på alvor, det synes jeg er kjempeskremmende. Og hvis du da ser lønningene lenge, så har vi sagt i Norge at i Norge har vi billige ingeniører.
Vi har dyre sekretærer, vi har billige ingeniører. Det har forklart den norske produktiviteten, for der holder man seg med få sekretærer, og så lager disse ingeniørene veldig mye per krone. Hvis du da ser på statistikken i
i T.B. Colte for eksempel, og den stemmer jo, så viser han at vi i Norge utdanner fryktelig, altså det var på den statistikken av OSD-land, så var det bare Brasil som utdannet et færre naturvitere med bachelor enn Norge. Så med andre ord, vi går fra å ha billige ingeniører til å ha veldig få ingeniører.
Veldig få naturritere, altså veldig få som med andre ord kan forandre virkeligheten. Og så har vi en enorm gruppe mennesker som skal beskrive
å fortolke og prøve å forstå virkeligheten med det å virkelig skape noe. En norsk Elon Musk det sier seg selv at du setter deg på første flyet til USA. Du kan tjene bedre, det er bedre i tilgang på risikokapital. Du vil skatte mindre. Og så er det klart at ok, og så sier alle ja, men i Norge så har du NAV. En ung, sulten gutt han vil ikke gå på NAV.
Da har du tapt. Det er ikke fuck det sikkerhetsnettet der. Det er sannsynligvis, hvis han har fått høy utdannelse, så har han et sikkerhetsnett i form av at han kan bo på sofaen hjemme hos mamma og pappa et par år og legge seg opp noen penger. Jeg tror ikke vi skal overdrive NAVs betydning som sikkerhetsnett for de grunnerne vi vil ha.
Det tror jeg. Så jeg tror at Beckholdt kommer til å komme tilbake med et sterkt forsvar. Men jeg så det i dag, ja. Jeg har ikke lest det nå. Det var en DN Plus-sak. Nei, det har jeg ikke fått med meg. Men da skal jeg sjekke det, så da kan det være at det svar allerede har kommet. Så han er, altså, jeg synes jo han gjør, jeg synes det er litt fantastisk
at ikke flere samfunnsøkonomer har fokus på, altså de tar denne underliggende fortellingen hans, og så kan det godt være at ikke denne vekstalderen hans var så eksepsjonelt som han skal ha det til. Men selv om den skulle være mindre eksepsjonell, så er det ingen vettugeøkonomer, tror jeg, som vil si at reformene vi gjorde på 80- og 90-tallet ikke var nødvendige.
Vi måtte avskaffe televerket. Det var bra at vi sluttet med en statlig industripolitikk. Og så er det et veldig viktig poeng i boka hans, at han trekker frem dette med stedfortredermål, at vi steden for å ha fokus på vekst,
For eksempel klare, tydelige økonomiske mål, eller bare at vi skal ha en god skole hvor folk skal ha høye faglige resultater, så kommer stedfortredet målet i form av at vi skal ha digitalisering, eller vi skal ha høy trittstrivsel. En sånn type mål. Jeg vil si at det er hyggelig at ungene trives på skolen, men det er enda viktigere at de lærer noe.
Det vil jeg si, at sannsynligvis så finnes det store muligheter for at det å trives for godt er dårlig, i anfall det vi snakket om før. Så jeg synes det er en god bok, og det han ikke går inn på da, han nevner det så vidt, det er at jeg tror vi er inne i det aller største stedfortredemålet av noen nå.
og det er jo klima og klimapolitikken. At vi bare glem vekst, glem alt. Norge i prosent skal kutte like mye som EU. Det er det ene store målet som tromfer alt. Problemet med det målet er at selv om Norge skulle oppnå det, så betyr ikke det at verden løser klimaendringene. Det betyr ikke noe for velstanden i Norge.
Det betyr egentlig ingenting. Gitt hvor dyrt det er, så betyr det sannsynligvis at vi må fortsette med vår mest lønnsomme næring så lenge som mulig. Du har partier som MDG og SV som er veldig ivrig på å kutte olje- og gassproduksjonen, men det er jo bare tull, fordi de er så ivrig på å bruke offentlig penger.
at hvis de hadde vært sparsomlig opptatt av en effektiv sektor, at SV-ere hadde tatt i ordet for at nå trenger Norge mer konkurranse og flere ingeniører, så kunne jeg kanskje ha trodd på at vi skulle ha en fremtid uten olje og gass. Men gitt at det eneste SV synes å være opptatt av er å få mer ikke-produktiv innvandring,
det vil si flyktninger, gjerne fra Midtøsten, få mer av en lekeskole og tulleskole, og få mer støtte og høyere lønner til alle mulige offentlige ansatte som skal gjøre akkurat det samme som før, så betyr det at de som skal det næringslivet vi skal ha, da trenger du et veldig rikt næringsliv. Sånn at MDG og SV...
sier at de er mot oljeindustrien. Men det er jo bare tull, ikke sant? Hvis de hadde handlet i posisjon, så hadde det ikke vært for det. De elsker jo forbruk. Problemet er bare at det de elsker er offentlig forbruk, og så er det veldig mye sunnlig på privat forbruk. Og det andre som holdt det trekket frem, er jo det at han vil senke skatten på arbeid, altså inntektsskatten.
Og det er veldig logisk i en periode hvor vi går imot mangel på arbeidskraft. Altså vi skatter ting vi ikke liker, det er liksom sånn regel nummer en. Og nå trenger vi mye mer arbeidskraft for i møte med eldrebølgen og lave fødselstall. Og da må vi liksom få ned skatten på arbeid. Mens når du da hører på
Hvis jeg vil være slem mot SSB, da kan det være jeg er misforstått holdt med. Jeg har jo veldig respekt for ham. Så høres det litt ut som at det er nesten ikke noen grense for hvor stor staten kan bli i Norge. Vi kan bli... Og det tror jeg er feil. Så jeg tror at Beck Holte får mange skudd nå.
Men jeg tror han kommer til å vinne det slaget. Fordi at den underliggende fortellingen hans om at vi må øke produktiviteten, vi må få flere til å jobbe smartere, den er helt riktig. Og så har han bommet med noen statistikk, og det gjør man alltid når du prøver å skrive noe sånt.
Men jeg ser ikke at de feilene er så grove som alle skal ha det til, når de prøver å æreskjelle dem. Jeg kan ikke skjønne den intensiteten i den angrepet her. Da føler jeg at det kanskje er litt politikk inne i bildet. Jeg har ikke gjort noe sånn setstendig arbeid og sjekket all statistikken og kontrollert den boka.
Det hadde jo tatt en ukes tid, i hvert fall. Det har jeg ikke gjort. Nå er det bare synsing basert på ulike innlegg her og der. Ja, det er bra å analyse det der. Jeg hadde en Krister Dalsbø her inne. Litt rundt dette med å få folk i jobb. Du nevnte jo dette med skapere. Jeg synes dette er litt interessant, fordi
Vi tok en større bilde med at Innovation Norge, diverse statlige fond som gründer næringslivet, som går i større og større grad mot det offentlige for å finne penger, i og med at jernokapitalen har flyktet mye til utlandet. Det samme ser du på en veldig mindre skala i den kreative verden også. De som skal skape, om det er film, musikk eller radio,
til og med manus av diverse ting, dokumentarer. Veldig mange søker om støtte før de setter i gang med ting. Det er en veldig støtteøkonomi. Samme virker det også med mange sånne type gründere og selskaper som også belager seg på at det må krysses på disse tingene på Innovasjon Norge for at det her skal gå gjennom. Det er noe med mentaliteten rundt støtteordninger som
er ekstremt... Jeg har hørt folk som skal søke om støtte i NFI for filmer og den type ting. Eller om det er Innovation Norge, så er det et rent konsulent-søknadsskjema-forhold, som er veldig spesielt, veldig, veldig moderne. Det er ikke noe medmenneskelighet, det er ikke noen møter, det er ikke noen kaffe, det er ikke noen «se personen i øynene», «er dette noen du har trua på?», «er dette noen som kan faktisk få til ting?». Det er et skjemavelde versus...
den verden han kommer fra, han grunner her, og der er det jo et face-to-face med folk som har kapital, altså folk som skal investere i selskapet ditt. Og de to verdenene her er så utrolig forskjellige for hverandre. Det synes jeg var så fascinerende. Jeg er sånn super, jeg jobbet jo som journalist i hva med da de dro i gang Gründer, det magasinet om sånn nyskapning rundt 2000-
og da holdt jo Innovasjon Norge på alt det tullet der. Det er jo ikke noen
det er jo ikke der de gode selskapene blir skapt. Det er jo bare tull. Og hvem er det som sitter og jobber i disse, hvem er disse portvokter nå som skal ta disse helt sinnssyke vurderingene? Det er jo bare tøys, ikke sant? Det er jo bare å fjerne hele greiene, nei. Det er bare å legge ned. Og så senke de generelle skattene, og så sørge for at vi får flere smarte folk å liksom bruke penger på det. Men hele det der, jeg vet ikke hvem som fant opp uttrykket, men det man kaller det sånn
konferanseutsatt sektor. For det er kryo. Konferanseutsatt sektor? Ja, det måtte jeg høres på meg som stand-up-pits. Jeg husker ikke hvem som kom på begrepet. Men det er liksom, jeg lurer på om det var Ola Borten Mo, jeg har det fra. Den er veldig bra, ikke sant? For da flyr de rundt her og der, og de skal holde på med alt mulig. Ja.
Og Arndalsuka er jo det verste. Det er jo den store festen for konferanseutsatt sektor. Og det så du når vi var der i fjor sommer, at det er jo ikke ett arrangement der som ikke dreier seg om å få inn et sugerør. Det er jo en og annen frik show av noen idealister som er lei det dårlige lokalet. Men alle de kule, hippe lokalene,
Det dreier seg om at nå skal vi ha et spleiselag og nå må statsråden bidra til hydrogen eller batteri eller veier eller hva det er. Det er jo ingen som vil skape noe der. Det er jo en sånn eneste innovatøren jeg møtte på Arndalsuka.
I fjor, det var jo deg. Du løper rundt med podcasten din og finansierer det her selv. Eller så var det jo bare konferanseutsatt sektor.
som har et fyllerslag, og i enkelte tilfeller til og med filmer hverandre på toalettet, for å minne om skandalen på Arndalsuka i fjor. De er for meg konferanseutsatt sektor, ikke sant? Det er liksom drikke seg full, filme hverandre på toaletten og be om offentlig støtte. Men for å spisformulere, nå bør vi kanskje avslutte, merker jeg. Ja, det burde vi. Ja.
Det er ikke du, men det er gøy å høre med noen som kan man, sånn som i Argentina og sånn som Trump og Musk prøver på nå, kan man bare gå inn og legge ned, innovasjon Norge, legge ned et departement. Kan man ta innovasjon Norge, kunne man bare legge rett ned.
Hva krever det at man er regjeringsflertall? Du må jo få et flertall på Stortinget, du trenger ikke en grunnlovsendring for det. Jeg skjønner ikke at ikke flere synes det er kult det Trump prøver å gjøre. USA har vel 8% underskudd på statsprosjektet i året. Det er ikke bærekraftig over tid.
Og så sier Trump at vi skal kutte ut alt. Vi skal kutte ut sløsing, og vi skal vokse oss ut av det. Og det er jo den helt åpenbare, bare riktige løsningen. Og så prøver han å gjøre det da. Og jeg synes jo det er, altså bare forestill deg hva Elon Musk har fått til. Han har utkonkurrert NASA.
Altså et privat rakettoppskytningsselskap. Dette er da NASA, som var designet av USA for å utkonkurrere Sputnik. Da fikk jo verden, det var et annet sånn deep-seek øyeblikk. Det var jo da plutselig man over hele verden kunne høre, det var vel i 1957, var det ikke det, Sputnik? At beep, beep, beep, ifra...
fra at russerne hadde fått ut noe som svevet over kloden. Man trodde at planøkonomien skulle seire over denne sløsete markedsøkonomien. Så kommer Elon Musk og bare utkonkurrerer NASA med god engineering. Du så samme, og du så India...
klarte jo også å sende opp en satellitt her til en, det koster vel et par hundre millioner kroner, ikke sant? I Norge så klarer vi ikke å bygge en T-bane.
til under 30 milliarder, så kommer inderne. Vi er ute og kjører, ikke sant? Vi skulle jo hatt et sånt norsk, bare tenkt helt annerledes. Jeg tenker sånn på skolen, ikke sant? Vi har flest lærere av noen land i verden, høyest lærertetthet.
Og hvis du møter en eller annen fra utdanningsforbundet eller noe sånt, så er det eneste de kauker etter at det er flere lærere.
Og det er jo problemet ved å spørre byråkrater, ikke sant? Byråkrater svarer her alltid flere byråkrater. Mer i byråkrati, mer i tid. Men å ta denne virkelig sånn, det beskriver jo Beckholdte hvordan da Norge var i krise, så kalte Gro Harlem Brundtland inn statsråden og sa at nå slipper dere ikke ut før vi har kuttet 20 milliarder av budsjettet. Hvis vi skulle oversatt det til dagens pengeverdier da,
Så snakker vi fort ut av, nå slipper dere ikke ut før dere har kuttet 150 milliarder. Og det er veldig morsomt, ikke sant? For da sier alle økonomer at det er helt useriøst. Da Martin Beck holdt det, han har kuttet liksom 400 milliarder. Men det å bruke 35 milliarder på flyten av haven, ja, det er seriøst. Eller 20 milliarder på bunnfast haven, det er seriøst. Eller at vi bruker...
rundt regnet da litt hvordan du regner 50 milliarder i året på elbilsubsidier det er ikke kresig og det at vi har flest lærere i verden med en elendig skoleresultater, det er heller ikke kresig, det kan vi heller ikke gjøre noe med ikke sant, den hele den hele den metodikken der da, sånn at det
Det Beckholte prøver å gjøre er jo en sånn, han prøver å sprette sjampanjekorken litt, og endre oppmerksomheten, og si at nå må vi gjøre her.
Og det som er kult, det er at jeg blir litt optimist da, for at den boka selger bra, og det er fordi det er så mange som skjønner at han har grunnleggende rett. Ikke sant? Altså det er så mange som har, altså har du vært i kontakt med NAV, så vet du at det ikke er så jævlig bra. Og har du slitt med at du skal prøve å lære datteren din matematikk, men hun har jo ikke lærebøker i matematikk lenger, for det ligger på en eller annen læringsportal. Ja.
på en eller annen iPad som du aldri får tak i. Og du har hatt møter med innvandrere hvor du skjønner at vi har store integreringsproblemer. Vi er ikke Sverige, men vi er på vei dit.
Liksom summen av vanlige folks erfaringer med at det systemet her ikke er optimalt, den gjør at folk liker den fortellingen her. For de andre prøver man å rive ned, men den tesen føler jeg at vekk holdt av rett til, så er det lett for meg å si, for jeg har vært inne på noen av de samme tankene, og da er man jo sårbar for at man liker alt som minner om en selv.
Så det kan være at det er derfor jeg er positiv. Men realen har nå vært at ungdomskriminaliteten øker, flytene og havien er stupid, elbilpolitikken vår er stupid,
Tågene holder på å falle fra hverandre. De har snakket om likeholdsetterslep. Gud vet hvor lenge. Oslo kommune har funnet ut at det de skal bruke penger på er karbonfangst og lagring. Det har blitt en kommunal oppgave. Samtidig som hvis du snakker med lærere i Oslo skolen nå, så er det helt tydelig på at Marte Gerardsen har vært en katastrofe
som leder for Oslo skolen, og at ungene i Oslo leser dårligere og dårligere nå. Fra Astrid Søndens omstritte regime, hvor det var knallhardt fokus på lesing, og så kommer Martha Gerrardsen, som er en typisk dag-to-leder, som ikke kan noen ting om skole. Men likevel skulle hun bli utdanningschef i Oslo.
og snart så kommer hun vel til å flakse videre til en eller annen anledig jobb hun heller ikke har bakgrunn for, for de tror at ledelse er fag i seg selv. Da kan du sitte der og være leder. Det er jo ikke det, ikke sant? Jamfør det vi... Du vet hva Elon Musk hadde gjort med henne, ikke sant? Ja.
Tror jeg. Men nå tror jeg nesten jeg må gi meg. Ja, nå var du i fyr og flamme her. Det må jeg si. Det kunne gå å slå opp det løs en time. Men vi må runde av, ja. Jeg takker for bok. Vi minner om den, da. Kjøp, kjøp, kjøp. Ness trenger penger. Ness er ikke en økonomisk suksess. Han er en økonomisk katastrofe.
Så kjøp boka til Nes. Hvis jeg skal tjene penger, så må folk også gå inn og ordne seg en bankkonto på Folio. Det har Nes. Du er på Folio? Jeg er på Folio. Folio er veldig bra. Folio er konget. Det funker dødsbra. Og det er Folio og fiken. Fiken er helt fantastisk. Jeg bruker også begge Folio. Samtidig må jeg få regnskapsfører. Hahaha.
Før kuten kommer og tar meg. Hvis du finner en regnskapsfører som er villig til å gjøre fikenarbeid, hvis det er noen der ute som regnskapsfører som vil gjøre fikenarbeid, ta kontakt. Det er jo ingen sikkert. Alle er på TripleTex. Er de på TripleTex? Ja, de regnskapsførerne er sære på det. Jeg har funnet det. Jeg har en regnskapsfører som jeg skal få, men de hadde ikke tid nå, så jeg må gjøre årsoppgjør og sånt selv, så jeg er jo livredd. Sannsynlig må vi gjøre neste opptak. Det blir jo fra en eller annen...
momsundragelsesselle. Ness driver for seg selv. Fy faen, det er går unna i svingene, men det er det jeg skal sette meg ned og gjøre nå, årsoppgjør og sånt. Jeg tenker jo at fiken og folio burde gå til å lage det sånne regnskapstjeneste add-on.
For 29 kroner måten. Vi er med. Vi trenger det. Sånn er det med alle disse kvitteringene da. Jeg bare smeller det inn. Jeg tar bildet av det en gang og sender ut det på fikk. Du er sånn flink fyr. Jeg har jo sånn tre søppelkasser med kvitteringer. Med en eller annen sånn
kryptisk melding på baksiden nå har du dårlig tid da, nå er det jo faen meg to, ikke for å stresse deg men den har bare begynt å ha bildet av kriterier, det er hvor lang tid er det vi har igjen? til vi skal tre måneder tror jeg jeg trodde du sa tre dager da hadde jeg fått helt, da hadde jeg tisset på meg på live, men på tre måneder så skal dette bli så fantastisk hehehe
Nå har vi fått skrytt litt av folio, og så må vi skrytte litt av Comfyballs. Du skal få med deg Comfyballs også. Det er veldig bra. Comfyballs er sånn glatte og fine. Helt riktig. Ok, det var veldig godt å se deg igjen. Lige så. Du er
Du er jo hjertelig å komme her, Norsmester. Så jeg håper det går knall med en sang om hevn ute i butikken nå. Sjekk ut, eller sjekk ut også episoden beskrivelsen. Kan jeg ikke få lese første setningen, for den er jeg så fornøyd med. Første avsnittet mitt. Jeg kan lage en Reels-video til deg på det. Nestleser er så fornøyd med første. Først skal jeg ta et veldig kult sitat fra Henrik Heine. «Vi bør tilgi våre fiender.»
Men ikke før de er hengt. Den er fin. Husk på det, alle mine finner. Og så, første kapittel. Han skal drepe sin bror. Den tanken har gitt ham kraft. Den har næret ham. Den er også som en feber. Enda en natt hvor han sover dårlig, hvor han er rettselfanget i sinne. Han vrir seg. Lugaren er trang. Lydene fra han skipet forplanter seg gjennom alt metallet, og koncentreres i ham.
En sang fra havet selv som blander seg med samtalene fra lugarene rundt ham. Latter glass som klirrer. En kvinnes latter. Sangen egger ham. De siste 15 årene har det blitt åpenbart. Han må gjøre det. Ta hver eneste jævel. De fortjener det. På morgenkvisten knuller noen på nabolugaren. Det frastøter ham. Understreker hvor dyriske vi mennesker er. Han vet alt for mye om det.
Nå må du bare lese hele natta, Wolfgang. Ja, nå skal jeg faen meg døgnet nå. Skål! Nå drikker jeg skotsk, men Jonny Abrahamsen, han drikker bare Jameson, som er tripledestillert.
Det betyr at du får mye mer, det virker som en mye dyrere skottskviske for en billig penge. Er det flere? Jeg er ikke bevandret av viskverden, men den Jamesen som lå på Polen der, den så så billig. Ja, den er billig. Men hvis du heller Jamesen på en McCullen 18 år flaske,
Og så er det ingen som kommer til å ta deg. Så Jameson er liksom, Irina er smarte, de trippeldestillerer. Ok. Så Jameson er lavt ansett, men det er bra. Jeg er jo veldig glad i Irland. Jeg liker alle sånne land som er fylt med trøbbel. Russland, Israel, Irland.
Det er jo sånn landet jeg digger. Ja, det er jo mye sånn bra skatteregler i Idland nå. Ja, jeg får flytte til Idland. Driver podcasten derfra. Det er hyggelig at jeg har introdusert deg for Nick i viske nå. Da har du fått litt japansk. Ja, Japan da. Kanskje jeg er jo tyllig litt inne i tøyet med litt japansk viske. Han drikker jo ikke, men han liker jo Japan. Jeg drikker ikke tøyet. Nei, han drakk jo sist med han der Pogues-vokalisten.
Vet jeg nå. Jeg drikker jo nesten aldri, men av og til så må du til. Ok, takk for nå. Takk for praten. Hjertelig takk.