og media, hva er det de holder på med oppi dette? Men se på kjerkeholdssaken da. Jeg synes det var slående. Skandalen her er jo ikke plagiatet. Det er jo at media og flere akademikere går sammen og later som om det ikke var plagiat. Eller som om det er noen spørsmålstegn der.
Så de sier, nei, det her må universitetet finne ut av. Det er ikke noe å finne ut av. Det er bare å se på tekstene. Det er åpenbart plagiat. Da sa du kjerkhold, for det er jo helt sprøtt at i dag er det 12. april. For noen minutter siden, rett før du kom inn i studio her, så gikk jo kjerkhold av universitetet.
etter denne plagiatsaken. Etter en lang runde at Sandra Bork har gått, vi kan jo ta den også hvis du kjenner til den. Men la oss ta kjerkehold først. Hva er det som har skjedd her? Fordi det er en god del av befolkningen som meg, aldri skrevet til masteroppgave, vet ikke hva det innebærer, hva skal det inneholde, hva er det som er plagiat, hvordan jukser man og så videre. Kan du bruke kjerkeholdssaken som tar fra start og forklarer hva som egentlig har skjedd her?
Jeg vet jo ikke nøyaktig hva som har skjedd, og jeg har ikke finlest det der, men en masteroppgave, det kan være masse forskjellige krav. Før i tiden hadde du jo hovedfagsoppgaver som jeg tror var litt større arbeid, og så ble det erstatt av mastergrader etter hvert for å
Det var for å få Norge til å passe overens internasjonalt. De hadde ikke hovedfag i utlandet, der var det vanligere med så vidt jeg vet, derfor gikk jeg over til mastergrad. Jeg tror hovedfag tok seks år, mens mastergrad tar fem år. Med 100% studieløp. En mastergrad, når jeg tok min mastergrad, det skulle være på ca. 100 sider.
Og så får du et år på skriven. Masig gradsløpet tar to år, så første året har du en del obligatoriske eller valgfrie emner som du skal ta for å forberede deg på det. Hva er funksjonen til en masteroppgave? Er det bevispapir fra utdanning ut i arbeidsliv? Nei.
Ja, det der er jo et interessant spørsmål. Det skal jo være for at du skal lære. Det er på en måte det som er den offisielle linjen, at du lærer masse av å skrive en mastergrad. Det er et stort arbeid, og det er et selvstendig arbeid, så du må
Det er vanskelig å skrive 100 sider med akademisk tekst. Du er nødt til å bruke masse tid på å lese, og du skal sette deg ordentlig inn i det her. Kildene må være på plass, og det skal være akademisk språkføring, og det skal være solid argumentasjon. På slutten av det skal du ha en disputas, du skal ha en muntlig presentasjon av det du har gjort og det du har funnet ut, og så skal det være en professor der som har lest oppgaven din som skal prøve å
stille deg litt til veggs, på en måte kritisere tesen din. Så hva var spørsmålet? Hva er funksjonen til masterprogrammet? Det er på bevispapir, på en måte. Vittnemål. Ja, det er vittnemålet. Da får du bevis på at du har gjort det arbeidet, og formodentlig at du har lært en del av at du kan ting som andre ikke kan, eller som du ikke ville kunne hvis du ikke hadde skrevet det.
Det er en fyr som heter Brian Kaplan som har skrevet en bok om det som heter Against Education. Han går gjennom det her med høyere utdanning, analyserer på en måte høyere utdanning fra en økonomisk eller økonomisk analyse. Han lytter på poenget, han sier at det er noe pussy som foregår med høyere utdanning. Det kan nesten ikke handle om læring, bare læring.
Jeg tror en av observasjonene han nevner der er at det er jo gratis å få en utdanning på Harvard. Det er som i Norge, forelesningene er åpne, det er ingen som stopper deg i døra hvis du vil gå og høre på hvilken som helst forelesning. Pensumlisterne er også åpne, og du kan gå på biblioteket og lese gratis der alt du trenger. Så du kan i praksis være Harvard student helt gratis. Det eneste du ikke får, det eneste, det er vitnemålet.
Og hans poeng er at det er det du betaler for. Det er det du trenger. Fordi at det vitnemålet er inngangsbiletten din til de fete jobbene. Og han mener at det er hovedfunksjonen til universitetet, det å være en sorteringsmekanisme for arbeidslivet. Jeg tror han har rett. Det er det viktigste.
Det løser et vanskelig problem for arbeidsgiverne, for ofte sitter de med feite søkebunker. De kan ikke invitere 60 stykker på jobbintervju. De er nødt til å få sortert gjennom det på en eller annen måte. Det er på en måte jobben universitetet gjør for arbeidslivet. De gjør den sorteringsjobben for dem, sånn at de kan
alle som ikke har master, bare invitere dem med master. Men det er klart, det blir vanskelig hvis alle har master. Og så er det dette aspektet som jeg blir sånn fascinert over, jo eldre du blir, du blir kjent, du har alle venner, venner som har sånn type sekser, som er skoleflinke versus virkelighetsflinke, som er sånn street smart, eller som bare finner sin vei i arbeidslivet, eller alltid greier å starte opp en ny bedrift, og har sånn sansen for penger i business, det er sånn, men
Så høyskoler og universiteter catcher bare opp en egenskap egentlig? Gjør de ikke det? Den teoretiske biten, hvor flink du er på det skolemessige, og hvordan akademia er satt opp? På sett, hvis de fanger opp litt mer enn det Kaplan sier, at de fanger opp en del personlighetstrekk også. Hvis du har tatt en mastergrad, så har du på sett og vis, du har bevist at du er i stand til å gjøre noe
Kjedelig, ofte. At du har klart å gjøre ganske mye arbeid til riktig tid, du har holdt fristen. Gjennomføringsevne. Gjennomføringsevne. Det har blitt mer og mer sånn at universitetet skal sjekke litt at du takler samarbeid. Det er litt pussy egentlig, for det at
hvis det bare handler om læring. Og du tenker litt på noen av de store akademiske geniene gjennom tiden. Jeg tror ikke han var så veldig god på samarbeid. Men det har universitetet blitt mer og mer opptatt av, at man skal ha gode samarbeidsevner. Det er merkelig. Og det Kaplan sier at de...
De tester alt det som arbeidslivet bryr seg om. Ikke hele arbeidslivet, men en stor chunk av arbeidslivet. De her kontorjobbene, hvor du skal sitte på kontoret ditt og gjøre det du får beskjed om. Det tester selvfølgelig intelligens også. Det vil også arbeidsgiverne ha. At du forstår ting rimelig kjapt og kan sette deg inn i det. Det må de, for det er
Universitetet i Oslo har sånne, jeg vet ikke om det er årlig, men de har hatt sånne undersøkelser der de spør tidligere studenter hvor relevant utdanningen var for jobben de endte opp i. Det viser seg at det meste må du lære på jobben uansett. Selv om du har mastergrad i et relevant emne. - Det er sånn jævlig programmi i mellomdagen som var sånn,
- Arbeidsgiver som sier til den nyutdannet studenten: "Her må du bare glemme alt du har lært." Og så bare si sånn: "Men jeg har ikke gått på college." Har du ikke gått på college? Da kommer du ikke inn her. - Åja, jeg trodde det var en annen. Jeg har sett en lignende en der han sier: "Det er akkurat samme første linje." "Jeg brukte det jeg hadde lært på college" "å se et tankeboble med sånn"
homoflagg og... - Jeg skal bruke alt i hele her. Alt om kjønn og humaniora. - Om kjønnsteori og alt det der. Det er litt av det som skjer her. Kaplan skrev den boka si for 15 år siden, tror jeg. Du kan tenke på det som at du har en sånn...
Det er en sånn prosess som har vært her på et eller annet tidspunkt. La oss tenke oss en hypotetisk arbeidsplass. Så hadde de en gang i tiden kanskje en søkebunker på 50 søkere, og så var det ingen som hadde mastergrad. Da ble det vanskelig å finne ut hvem de skulle ta, og kanskje de valgte å ansette noen på bakgrunnen av at det var syskenbarnet til en av de, ikke sant, forfølgende epotisme eller korrupsjon som vi ville ha kalt det. Ja, ja.
Og så har vi hatt en fase der det var bare noen av søkerne som hadde mastergrad, og det var veldig fint for arbeidsgiverne, for da kunne de stort ennvis grad på at dette ville være, i hvert fall ikke de verste søkerne. Men nå begynner vi å nærme oss der alle i bunken har mastergrad, og jeg har vært der.
- Selv, det var et aha- øyeblikk for meg i Trondheim, hvor jeg søkte på en, jeg tror det var en 20%-stilling eller 40%-stilling i Hummelvik utenfor Trondheim. Jeg ble ikke innkalt på intervju. Jeg var lektor med opprykt, eller hva heter det, med tilleggsutdanning, det er det høyeste trinnet. Så jeg ringte avdelingslederen og spurte, hvorfor ble jeg ikke kalt inn på intervju, og hun sa nei.
Vi hadde 11 søkere på den stillingen med samme utdanning. Så er det 11 lektorer med tilleggsutdanning på den ene stillingen utenfor Trondheim på 20%. Så mer eller mindre går inflasjonen i... Ja, det gjør det. Ikke mer eller mindre, det er inflasjon. Du har gjort to veldig gode intervjuer i TV 2, som jo virkelig...
ble spredd veldig, også et veldig bra etter Krono, og du snakker om at denne mastercyken, det er et begrep som jeg tror flere har brukt tidligere, men det er vi utdanner flere folk enn det er bruk for i samfunnet, mer eller mindre. Rett og slett. Det er et litt sånn innviklet tema, for det henger så mye sammen med andre ting som foregår, men et spørsmål her som ...
Som er interessant, hvorfor har det blitt sånn? Det har vært mye snakk om det her med Masterchef i stedet. Hadde ikke du Jon Hus da her en gang? Jo da, mange ganger. Det har jeg prøvd å finne igjen. Han hadde jo et program i 2008.
Lenge siden, 2011 eller noe, tror jeg. Med et harde fakta, husker du det? Det var så bra. Det var så bra. De er enige i Nørjeaseter. De hadde jo en episode om høyere utdanning. Jeg vet ikke om du husker det. Så hadde de tron giske inn på teppet der for å diskutere hvorfor. Det er det han snakket om akkurat her. At han hadde est ut og alle skulle ha høyere utdanning og
Det er noe om hvilke sektorer som er støttet, det var ikke geologistudiet som er støttet, det var sosialantropologi og kjønnstudier og de myke emnene. Da snakket vi litt om årsaken til dette, og det er politisk, det er det som ligger i bunnen her. Dette gjelder for hele utdanningssystemet, det er et av de store problemene der. Det er at man fokuserer veldig på frafall,
flest mulig skal bestå, som i seg selv er litt problematisk hvis dette er en sorteringsmekanisme. Hvis det er det som er funksjonen til institusjonen, at den skal sortere studentene til neste trinn i livet, kan du si, så vil du jo at en del skal ikke stå. Ellers så funker det jo ikke. Hvis alle står, så funker jo ikke institusjonen lenger. Det skjednesvangre valget i høyere utdanning, tror jeg var det der med at det skulle være drevet av etterspørsel.
Det var i hvert fall Jon Hustad pekt på der, så vidt jeg husker. Jeg har ikke klart å finne igjen. Hva innebærer det da? Universitetene skulle tilby mer av det som er etterspurt blant studentene. Så de studieretningene der de så høyest vekst i søkertallet, der skulle de kunne utvide etterhvert. Hva er tankene der? Hvis alle går på psykologi, for de synes det virker spennende, så får vi en haug med psykologer.
Jeg vet ikke helt, det er jo litt sånn på tynn is her, jeg tar det litt på husken, men jeg tipper litt av ideen her, at det må nesten være at studentene vet best at det er en viss forbindelse der mellom hva studentene vil studere og hva det er etterspørseletter i markedet som man antar på en måte at studentene... Altså det er et marked som finner ut av det selv? Kanskje. Det hadde
Det hadde litt forutsigbare resultater, for det har ikke ført til så veldig mye vekst på matte og fysikk og sånne ting. Det har ført til mye vekst i ingeniørstudiet, tror jeg. Der har det vært ganske god vekst. Men med dette kom det også en overgang, jeg tror det var samtidig, men det kom på 90-tallet, det er en stykkprisfinansiering. Jeg tror det ligger litt av katastrofene for høyreutdanning.
Man har et system der universitetene får betalt per student, og også per bestått student, uteksaminert student. - Universitetene og høyskolene blir mer eller mindre bedrifter mer enn byinstitusjoner? - Ja, der har du litt høyretankegangen med at du skal på en måte bruke mekanismer fra det frie markedet, på en måte stappe dem inn i offentlige institusjoner, og så tro at de kommer til å gjøre jobben
jobben sin der. Det gjør jo ikke det, det fører jo bare til korrupsjon. For det er ikke en ekte tilbud, et spørsmekanisme der i bunn? Som det er med en pære og en planke? Ja, og universitetene kan dem egentlig gå, dem kan vel gå kunk, men det er vel noe der også. Kunk? De har faen så mye penger, de greier ikke å bruke opp alt pengene jo. Det var ikke det som Are Søberg hadde så mange saker på at det
De ville ha mer penger, men sleit med å bruke opp de pengene man hadde og skviste det ut på deres fure og julebord på slutten av året. Det bruker å være sånn, jeg minner meg om militæret, da jeg husker at på slutten av jøvelsene så ble vi stilt opp på en rekke for å skyte ut alt løs krute. For ellers så ble det mindre penger på neste budsjett. Det er veldig mye som gjør at det der ikke funker da, men de
Jeg tror også jeg har blitt oppringt av en del universitetsatsatte i ettertid som har snakket litt om hvordan det funker. Det er litt vanskelig å finne ut hvordan kontraktene skjer. Den ene sa at de fikk i tillegg en utbetalt bonus. De får jo en bit av det.
ekstra penger går ut til instituttet og de er ganske bevisst på det med pengene, men pengene kommer fra staten. - Er dette et eksempel på ny publikk management? - Jeg tror det. - Det gjelder ikke å snakke om det samme, husker jeg. Nå bedømmer du for meg med Statnet.
At det også var sånne bonussystemer, og det gjør seg om til en bedrift som later som et aksjeselskap som er ute i felten og konkurrerer med andre og gir hverandre bonuser. Ja, en dukketeater. Ja, og det virker som at statlige aktører i større grad som blir pushet inn til den new public management-biten til internhandel og utdanningssystemet bare slår meg av.
Hvis det funker bonuser og at det kommer mer penger inn på skolene som kan lønne mer og ansette flere og verne hele systemet der, jo flere som består, så vil hele insentivet med at man skal kanskje gi de absolutt beste toppkarakterer og bare godkjenne alle, få alle ut til maks alle inntektskilder.
- Jeg tror det er det som skjer. Det er det de har sagt av meg som har ringt meg, at her er det press på å få inn flest mulig og få dem til å stå. Jeg har sett så mange reklamer for Noroff. Hvis jeg ser på YouTube, det er Noroff-reklame hvert femte minutt. Hvordan har de råd til det? - Det er så jævlig dyrt å gå på de skolene der. Det er helt sinnssykt. Jeg røyker på Noroff-smell i 2000 og...
Det var ganske nytt i Oslo. Ganske revet greier. Kanskje det ble bedre morgenen, men det var dyrt. Jeg fikk mye fra lånekassen, tror jeg. Ikke noe stipend, alt var bare lån. Rett inn i Nordhoffkassa. Hvor er de pengene kommet fra? Det er jo offentlig. Ja, det er det.
- Kona gikk på den der også. Det var egentlig veldig interessant å se, for hun sluttet jobben sin for fire år siden og skulle begynne med digital markedsføring og sånn. Det gjorde hun mens hun egentlig drev sin egen bedrift og hadde allerede startet en bedrift som holdt på med det der. Og så skulle hun ta kurs samtidig, for det var ... Jeg tror det var delvis bare for å få lånet, faktisk. Men hun tok den der kurset. Det var interessant, for det var ...
så ræva. - Når var det her? - 2020, tror jeg. - Ja, også for sent. - Covid, tror jeg. Så alt var på nett, ikke sant? Så det var jo en hel modul blant annet, som handlet om Google Ads, som vi skulle ta. Men Google Ads var jo nedlagt, det fantes jo ikke lenger.
De hadde nedlagt det mellom da de laget sikkert modulen på våren, og så kom vi til september, og så hadde Google bare lagt ned Google Edge og byttet ut med et nytt system, som het noe helt annet. Så hele modulen var utdatert allerede. De hadde ikke råd å få til noe nytt, så det ble sånn at det er et tag som går her, og så måtte de lage nytt sånn her instruks. Det er litt av problemet med en del av dette fagfeltet, der ting går litt fort av markedsføring, der skjer det ting veldig kjapt.
Universitetene klarer ikke å henge med på det i det hele tatt. Kona lærte jo ti ganger så mye av å bare drive bedriften sin og kjøpe kurs online. Det er litt av prosessen som skjer med flere områder. Dette synes jeg er veldig interessant å se. Du har markedsføring. Hvis du vil lære deg markedsføring, ikke fucking gå på høyskolen. Kjøp deg kurs av noen som driver på online med dette. De er oppdatert, de er gode. Absolutt.
og hvis du vil lære mer om kosthold, ikke gå og studere næring, gå på nettet, finn noen av de folkene som har suttet og grev det her selv. Hvis du vil lære deg om økonomi, ikke ta samfunnsøkonomi, gå på nettet, les det som flyr rundt der. Jeg søkte på en P&D for et år siden, veldig i tvil om jeg skulle gjøre det, men jeg er jo på en måte akademiker i hjertet mitt likevel, så jeg tenkte at jeg hadde en tese jeg hadde lyst til å teste.
- Når jeg satt og jobbet med det her, hadde jeg en sånn hypotese jeg hadde lekt med i stunden i mitt eget fagfelt, som er argumentasjonsteori.
Jeg ble så sjokket over hvor langt fagfeltet hang etter samtalene som foregikk på Twitter og Telegram og alt sånt der. For jeg har jo et lite miljø der med språkfilosofer og sånt som jeg driver på å snakke med, og det var en del av greiene vi tok som en selvfølge som ikke var nevnt engang i noen forskningsartikler. - Løper det ikke dilemma der da at hvis institusjonene og
og utdanningssystemet henger etter på den kjappe utviklingen der ute med tilgjengelig åpen informasjon og nettkurs og sånt, så blir du da også nødt til å argumentere og svare på datert måte. Hvis du bruker de nye tingene som da ikke ligger inni kriteriene for å svare rett på oppgaver og argumentere riktig, så må du også svare litt feil for å kunne kle institusjonene henger etter av.
- Jo, jo. Jeg har takket nei til flere oppdrag hvor jeg ser det at det var mer sånn små oppgaver, eller sammensoppgaver og sånne ting.
hvor jeg så at dette blir helt utholdelig for meg å svare på, for jeg er nødt til å late som en idiot. - Det hadde vært interessant å gå inn og prøve å gi utdanningssystemer på ernæring og kosthold for eksempel, og se hvor tro det er til kostrådene, de gamle dogmene,
at du da må for å få god karakter, eller kunne stå, eller få en master-bachelor oppgave, så må du faktisk spille på lag med den gamle kunnskapen. Det har vært jævlig interessant. - Det er til en viss grad sånn, jeg tror det er veldig skille på bachelor og mastergrader, det er en grunn til at jeg foretrekker mastergrader, for du får mer frihet der da, til å være litt kontrær og sånn. Bachelor-nivå nå har blitt ufattelig infantilisert altså. - Hvordan da?
Jeg tror det er litt reaksjon på problemet de har, akademiske ansatte. Jeg føler litt med dem. Det er masse folk der med mye integritet også nå. Jeg snakker mye dritt om akademikere, men det er klart det er masse forskjellige folk som jobber der. Men de merker nok presset alle sammen på at her skal flest mulig stå.
Man kunne ha senket kravene, men det jeg synes jeg har sett via jobben min er at det er ganske sterk motstand mot å gjøre det. De vil helst ikke senke kravene. Så det de gjør i stedet for er at de leier studentene i hånda. De får stadig smaler på en måte, spiller om. Det er veldig mange oppgaver jeg har sett som er sånn
her er oppgaven, du må bruke disse kildene. Du må svare sånn og sånn, og du skal strukturere oppgaven din sånn og sånn, så det blir skriveramme som vi har hatt med på ungdomsskolen. De har mindre frihet enn bachelorstudenterne, de har på videregående. De får mye mer frihet til å reflektere på videregående enn på noen av studiene der.
de gjør på bachelor-nivå. Ja, men det er også et annet dilemma da, hvis du skal ut i en eller annen jobb da, spesielt hvis det er det offentlige som tilbyr de fleste jobbene innfor det feltet, et eller annet sånt også, og da liksom har det gått masse nettkurs, og er helt, hvis du er sånn pimplotion god på ernæring og kosthold da, sannsynligvis har det sannsynligvis mange, mange, mange hakk over kunnskapsmessig en bachelor-student, vil jeg tro da. Men altså hva...
Det kommer arbeidsgivers dilemma inn, hvordan skal de sortere i bunken da, i disse nye tider med, skal jeg ikke ta masteret lenger, fordi jeg er datert, og skal jeg ta sjansen på han der som har selv opplært det her, med en egen YouTube-kanal, eller hva faen, hvem er de beste kandidatene da? Synetiden er Peter Thiel. Ja, ja, ja.
Han har jo sagt at han vil ikke ha Harvard utdannet folk. Han vil ha dem som har droppet ut av Harvard. Han har satt opp et helt sånt system for å fange opp dem som dropper ut av Harvard. For han mener at det må være de aller smarteste. De er smart nok til å komme inn på Harvard, og så er de smart nok til å se at det bare er piss. Det er ikke bare han, det er flere som har gjort det. Jeg så en hel sånn tråd på Twitter for et år eller to siden,
Det tror jeg var innenfor IT, men jeg husker ikke helt, men det var sånne California-silken veldig folk som drev forskjellige bedrifter der, som snakket om rekruttering. Og det de sa var at det var mange som sa at de hadde hyret inn folk via sosiale medier. At de hadde sluttet å bry seg om CV-en.
Der kommer du tilbake til det med signalet, for det er det som er problemet i Nørstedt, det har løst tidligere. Et signalproblem mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Du må finne en måte å gi et sånn troverdig signal på om at du er god på greiene dine. Så får du et spill der alle prøver å sende sånne signaler, du prøver å feke det. Du må finne et signal som er vanskelig å feke. Det brukte å være mastergrad eller hva det var.
men innenfor en del felt så svikte det mer og mer. Men det å ha en konto på sosiale medier, kanskje en blogg, der du har skrevet masse taks, du har liksom fem år bak deg med tekster om denne greien du driver på med, det er et troverdig signal. Eller du har vært på podcast og så videre. Du trenger ikke noe CV, du trenger ikke noe jobbintervju, du vet veldig godt hvem denne personen er, og hvis du har en jobb som passer, så er det...
er person for meg. Det er her de fremadstormende, hva skal jeg si da? Cutting edge-folkene borte i Silicon Valley. De ser heller på DN på CV'en. - Jeg så en som var litt satt på spisten, men det var en som bare skulle hamre løs på masse Harvard-studenter og A-studenter.
A-studentene her kommer til å jobbe for C-studentene som er litt misfornøyde og ikke kommer inn for en jobb, og de kommer til å starte opp bedrifter, og så ansetter de B-studentene som blir gulvet som jobber av seg, mens A-studentene blir lederne til disse B-studentene, mens bedriftsleierne blir C- og D-studentene som tør å ta risiko og som ikke helt skjønte det teoretiske grenet.
- Det er noe med det, mange av dem som droppet ut, jeg kjenner jo flere som droppet ut av masterstudiet personlig her. Jeg tror alle jeg kjenner som droppet ut, de gjorde det fordi at de hadde en business-idé, og de ville sette i gang med det med en gang, i stedet for å sitte på skolebenken og drittkjedelig. Det er noe med det der. - Du kjenner så godt akademia og masterprofessor,
Nettopp det der med å starte sin egen bedrift, være gründer, går det på akkord med ideen akademi at du skal gjerne gå så langt som mulig og få et vittnemål, og kanskje da komme deg inn i arbeidslivet, at det er veldig lite lærdom og metodikk til å kunne gå ut der og
noe selv og ta risiko for eksempel og sånt, er det risiko? Er det et prominent fag innenfor akademia? Jeg kan ikke se for meg at de tingene der er så viktige i forhold til teoretisk kunnskap. Hva tenker du? Det finnes jo risikofag, men det kommer litt inn, jeg vet ikke om det er helt svar på spørsmålet ditt, men det er også et sånt problem du har i akademia. På engelsk snakker man om silofisering, jeg vet ikke om det er et norsk ord en gang, men at det deles opp i siloer.
Sam Harris har snakket om det med at arkitektur legger føringer for kunnskapen, nærmest at vi har delt opp kunnskapen i stadig mindre deler. Og så er det sånn stay in your lane, du skal holde på med dine greier. Så det blir stadig mer spesialisering, og det blir sett på som en bra ting, tror jeg. Veldig mange ser på det som bra, at man har sitt spesialområde og det man knallgod på.
Men jeg tror nok det er litt misforstått der. De har jo tverrfaglige greier. De er jo opptatt av tverrfaglighet på blindene og sånn. Men det tar ofte form av at man lager sånne grupper, så skal de samarbeide og alle skal komme med sine innspill og sånn. Hvis du ser på en del av de her heltene, intellektuelle heltene bakover i tid, så var de jo
de drev masse forskjellige ting. De var opptatt av mye rart. Einstein var ikke bare opptatt av fysikk. Jeg tenker ofte på musikk der. Jeg har ikke sjekket noen tall på det, men nesten alle er sjekket av de store solistene eller store musikere i verden. Om det er jazz eller klassisk, eller hva det er, de store instrumentalistene.
de spiller nesten alltid et instrument til, på profesjonellt nivå, altså veldig, veldig høyt nivå, minst dette. Jeg tror ikke det er tilfeldig da. Jeg tror du blir kjempegod i ditt fagfelt ved å ha flere fagfelt. For at de henger sammen. Kunnskap er ikke delt opp i masse sånne fine blokker
Det sammenhengen der på tvers av fagfeltet, jeg bruker å si at AI-forskning er egentlig en gren av pedagogikk, for eksempel. Jeg tror ikke det er anerkjent i, det er ikke reflektert i måten de to fagfeltene jobber på, men de jobber med akkurat samme problem.
læring, det er det jeg prøver å finne ut av begge to. - Mat og fysikk er et eksempel på at det ligger veldig tett, er det god i matte så er det sannsynlig god i fysikk også, i to instrumenter? - På sett og vis, men det er jo grenene av fysikk som ikke har så mye med matte å gjøre nødvendigvis. Teoretisk fysikk ligger også veldig tett opp til filosofi, fordi at du, altså Einsteins innsikt var jo filosofisk, det begynte jo med et filosofisk problem, matten kom jo mye senere,
Så det var et tankeeksperiment han hadde der, jeg husker ikke akkurat hvordan det var, men det var noe med at hvis han, det er forskjellige historier der, men jeg tror den klassiske historien som visst nok ikke er sant, er at han sto på en sånn togperrong, og så så han på tog, og så så han for seg, hvis du spilte pingpong på et tog, som kjørte i liksom 100 kilometer i timen, så slo du den pingpongballen, fremover så bevegde jo den seg egentlig,
i 100, 200 kilometer i timen, hvordan kunne han andre? Et eller annet sånt. Men det var et sånt tankeeksperiment der han hadde, og så var det
En innsikt han hadde her med at i forhold til hvordan lys, nå er jeg på dyptal her, men lys. Det var vel kjent at ingenting kan gå fortere enn lyset. All matten og hele teorien, resten av teorien med felt og tensoral, det her det ramla ut av den ene innsikten på en måte. Ja.
Det er en sånn sitat der med at vitenskapelig revolusjon begynner med at noen sier, det var rart, eller hva er det her, ikke sant? Så, altså, jeg skulle ha hatt noen sånne eksempel på det, jeg er klar, altså, men de
Universitetet har på en måte anerkjent at veldig mye vitenskapelig fremskritt kommer av tverrfaglighet. To fag som på en måte møtes, eller tre fag som møtes. Det er fordi vi ser at de beste teoriene vi har, revolusjonsteori og data, så Turing og sine greier og sånn, det krysser flere forskjellige fagfelt. De informerer masse forskjellige fagfelt, de har stor rekkevidde.
Men jeg tror man har mistet det med at du kan ikke bare sette opp en komitee med masse forskjellige fagfelt i, og så får du noe magi ut av det. Det må være i en hjerne. Det spørsmålet jeg tenkte på, hvis jeg kunne stilte litt bedre, var mer det at om akademia motiverer eller inspirerer til
noe særlig til grunnevirksomhet eller entreprenørskap. - Det var det du mente, ja. - Det som virker som akademi er at man gir et fundament for å kunne søke karriere som arbeidstaker eller en videre karriere som profesjonell akademiker, mer enn å ta risiko og starte en bedrift. - Nå skjønner jeg hva du mener.
- Jeg tror det er to forskjellige mentaliteter. Taleb har snakket om det her, du har sånn doers and thinkers som man snakker om. Jeg tror nok de her gründer-typerne det er doers, det er folk som har en trang til å gjøre ting, og som tåler mye risiko. Det jeg for så vidt også, en sånn bit av det her, jeg snakker jo mye om risiko, jeg tror det er en sånn rød tråd.
som går gjennom veldig mye av det her samfunnsproblemet som jeg tror du er litt opptatt av. Det jeg ser på akademia er stadig mindre appetitt for risiko.
i måten det fungerer på. Dette med å gå ut og ta en risiko i forhold til hva du sier offentlig, for eksempel, eller hva du våger å påstå. Det er veldig mye kanskje, og det er veldig mye snakk med en akademiker og stille spørsmål utenfor hans fagfelt, og han vil snakke et minutt om hvor lite peiling han har på andre ting. Det er en slags ydmykhet
Men jeg tror det er en litt falsk ydmykhet. Det er ikke riktig måte å være ydmyk på, tror jeg. - For den riktige måten å være ydmyk på, jeg vet ikke. - Nei, ikke egentlig. Dette er litt kjepphest for meg. Jeg synes de burde hatt mye mer gutt til å gå ut også utenfor sitt eget fagfelt og komme, si det de mener, ikke sant? Uten å si så mye kanskje, og nei, jeg vet ikke. - Tror. - Ja, fordi...
Her kommer vi inn på en sånn ... Det er litt filosofisk det her. Jeg er fallibilist, som det heter. Det er en filosofisk posisjon som betyr at du tror alt kan være feil. Fordi vi vet at noe er feil. Det er ingen som tror at vi har perfekt kunnskap om noe som helst.
men kan du vite hva som er feil av alle de tingene du tror og tenker er riktig, eller hvem som helst tror og tenker? Svaret er at vi kan jo ikke det, vi kan jo ikke vite hva som er feil av alle oppfatningene vi har. Det eneste vi har å gå etter er hvor sikker vi er, hvor selvsikker vi er på at det her er riktig, og det der tror jeg kanskje ikke er riktig. Fallibilisme kommer på en måte fra det faktum at det er ingen sammenheng mellom hvor sikker du er på noe.
og hvor sannsynlig det er at det er sant. Skjønner du? Så det kan like godt være at det du er aller mest sikker på er helt feil, og det du er helt sikker på at det er feil, kan være riktig. Vi er litt sånn blind da. Det er det det peker på, at vi egentlig så er vi litt blinde i forhold til det der. Vi kan ikke helt vite hvor vi tar feil. Så i mitt hode så er det en kanskje foran alt jeg sier. Ikke sant? Som ble et faktisk. Og da blir det litt unødvendig å si kanskje.
- Eller la det bli til mening. - Ja. Dette kommer litt fra, vet du hva, du skjønte Popperet, Karl Popper. - Det er ikke mye. - En av de her sitatene han er kjent for er den der med "enn om du tar feil". Det er en slags oppfordring til ydmykhet. "Enn hvis du tar feil, kan du være sikker på at du ikke tar feil". Men det er på den andre siden der,
enn om du tar rett. Jeg tenker det er en balansegang der du må ha på at det kan være du tar feil, og det må du på en måte ta litt høyde for. Du bør aldri være helt sikker på at du har rett. Men du må også ta høyde for at du kanskje har rett. Det handler litt om at hvis det er noe du tror er rett, så må du teste det. Du må teste ordentlig. Ikke si kanskje det er sånn.
og bare lufte litt sånn uten å forplikte deg til det i det hele tatt. Hvis du tror det er rett, så fremsett en påstående og argumenter så godt du kan for det. Og se om du får noe pushback som gjør at du etter hvert må endre mening. Men hvis du ikke tror på dine egne meninger, så vil du egentlig aldri finne ut om det var rett eller ikke. Det er eneste måten å finne ut på. Popper bygger på Sokrates egentlig. Det her er jo egentlig sokratisk tankegang.
at den eneste måten å finne ut om du har rett eller ikke, det er å argumentere så godt du kan for det, og forhåpentligvis få noe god pushback fra folk. Men når du sier argumentere så godt du kan, kan det innebære det også praksis? At du for eksempel tror og mener på noe, og så praktiserer du det på egen hånd for å se om det stemmer eller ikke? Ja, kosthold for eksempel. Altså å teste ...
- Sånn som Popper har veldig misforstått, når man har snakket om testing, så tenker folk at man mener eksperimenter, grannvitenskapelige eksperimenter. Men Popper mente alt. Det er ikke noe å si om det er eksperimenter, vitenskapelige eksperimenter, eller personlig selv, at du prøver å spise noe rart i en måned og ser hva som skjer med kroppen. Eller argumentasjon, og argumentasjon er også testing av teorier, egentlig.
- Det begynner også litt med dette med hvor har du tanken din og meningene fra, for det er jo det som er det vanligste utgangspunktet for veldig mange, at de outsourcer jo alt fra nyhetskonsumeringen sin til nettavisende kunnskapen sin til
eller kanskje noen utvalgte bøker, eller kanskje noen influenser, eller myndighetene for den saks skyld, at man outsourcer og gjør andre, gjør grovarbeid og søker seg til et konsensus til det motsatte gjennom testing og prøving og feiling, argumentasjon gjennom praksis på sett og vis. Og det er den der outsourcing av kunnskap og meninger. Ofte av de grelligste eksemplene så ser du helse-
i det offentlige rundt omkring i verden, som er sånne enorme bælfeite personer, som åpenbart snakker helse, men som på en måte ikke er, de puster ikke helse, de ser ikke ut som helse, til helsene indi-personer, som har gått gjennom alt, og sett alt av studier, testet på seg selv, og som bare du kan se på personen er sunn. Det kan til og med være et...
etter noen profitarbeid som bare gjøres ut åpent i sosiale medier, på internett, whatever. Så har du liksom, der er det en som bare outsourcer, i første tilfelle outsourcer seg til rapporter fra en eller annen organisasjon, eller fra et konsensus fra det offentlige, til en som virkelig bare konsumerer og argumenterer på en helt annen innfallsvirkel. Ja, det er...
En form for autoritarianisme i kunnskapssfæra. Det blir jo ansatt som det smarte og respektable å gjøre i store deler av befolkningen. Det å være kunnskapsrik betyr at du vet hva de store organisasjonene eller mest respekterte akademikere sier om et eller annet tema. Så lener man seg på det. Det er mye forskjellig å si om det, men de
På et tidspunkt, jeg bruker ofte Einstein, jeg synes han er et fint eksempel der, på et tidspunkt var det jo sånn at alle fysikere i verden tok feil. Og en ukjent keys på et patentkontor nede i Østerrike hadde rett
helt merkelig å tenke på på et vis, men det vil skje igjen. Det skjer hele tiden. Jeg nevnte en del fagfelt der internett går foran, og det er de svakeste fagfeltene, vil jeg si.
psykologi kostholden. - Et snillere ord er kanskje de yngste disiplinene, kan man si. - Ja, kanskje. - Kanskje på noen av de fall. Men det er jo også der hvor, hvis man sier yngst/svagt for å ta begge deler, så er det ofte at hvis man tester og gjør ting, så vil man få forskjellige resultater hver gang man gjør det, versus matte, fysikk og kjemi. - Ja, jeg tenker mer på det som hvor komplisert det er.
Den store sykdommen i produksjonen av akademisk litteratur, kan du si da, som jeg ser nå, det at man har tatt en del av metodene, hva er det det heter da? Jeg vet ikke helt hva det heter, sånn statistisk metode, som ble egentlig oppfunnet til å bruke i legevitenskapen, der man tester medisiner, ikke sant? Så man har sånn double blind-
- "Randomized trial", gullstandard som de kaller det. De ble funnet opp i legevitenskapen, og det var en smart oppfinnelse, kan du si, og det hjalp dem å komme seg rundt det faktum at de ikke visste hvordan menneskekroppen fungerer. Det vet vi vel fortsatt ikke så mye om. Vi vet mer har jeg skjønt. Jeg er ikke svinn i kosttolmen. Så ble dette eksportert.
Denne metoden til psykologi og til pedagogikk, sosiologi, en del andre fagfelt, samfunnsvitenskapene, kastet seg over dette tidspunktet. Det er en metode som var brukt for å forske på molekyler og atomer, ting som på en måte avlyder naturloven ganske slavisk. Så skulle de bruke ideen, det var tydeligst at du kunne bare bytte ut atomer og molekyler med mennesker,
og så kunne det fortsatt på en måte gi deg resultater. Til en viss grad gjør det kanskje det, men i praksis funker det ikke så veldig bra. Man kan gå inn på Google Scholar og søke på QRP, Questionable Research Practices, som er et eget fagfelt innenfor samfunnsfag, eller jeg vet ikke om det er et fagfelt, men et tema da.
der de forsker på forskning og ser hva som foregår her. De prøver å gjøre beregninger der på hvor mye av det som blir publisert i psykologi for eksempel, er verdiløst. Med andre ord, det måler ting som antageligvis ikke er der en gang, sammenhenger som ikke finnes. De kommer tilbake med tall på rundt 70-80% av all publisert forskning. Psykologi er suppelt.
Jeg er bare sånn der, fra et legemannståsted som ikke har bare lest populære bøker om for eksempel psykologi da. Og det kommer opp disse her at spesielt unge mennesker har fått så utrolig mange diagnoser og merkelapper som virker så utrolig praktiske og så helt skreddersydde til tiden vi lever i. Det blir sånn typ
Nei, hvis du krysser av disse voksne her, så har du noe som heter ADHD. Så tenker jeg sånn, just så utrolig beleilig at så mange passer inn, eller akkurat disse sosiale avvikene, eller personlighetstrekkene, matcher seg godt inn i noe som heter ADHD. At har vi løst den gåten der nå? Wow, det er sånn, for meg virker det sånn,
Og de som har det, som snakker helt fritt rundt det, som de har funnet ut noe, løst en gåte med seg selv, litt medisiner og litt alternativ medisin og metodikk og det ene og det andre, der har jeg en sterk følelse at det er ekstremt mye humbug fra en ung-slash-svak disiplin nå.
- Ja da, jeg fikk ADHD-diagnose for et år siden. - Åja, gratulerer. - Det var livsendret det. Det er et interessant tema, det kikker jeg faktisk ganske mye på. Du har helt rett, det er mye humbug der. Her er en pussyting som de sa på DPS da, da jeg fikk diagnosen.
at hvis jeg på det tidspunktet der ikke hadde vært arbeidsledig, så ville jeg ikke fått diagnosen. Nei, hæ? Altså er det så flytende? Ja. Så lite å... Definisjonen av en psykisk lidelse eller diagnose, det står i denne diagnosemanualen, så vidt jeg husker, er at du har symptomer som gjør det vanskelig å fungere i hverdagen, noe av den luren.
Det er det som er definisjonen. - Det er nesten like flytende som kjønn, så du kan definere ditt eget pronomen opptrent. - Det store spørsmålet med den diagnosen er å åpne for spørsmålet hva er det egentlig du setter diagnose på? Er det personen eller er det hverdagen deres? - Ja, ikke sant? - Det å ha en diagnose er å ha et problem i hverdagen. Jeg tror Johan Harje, en sånn forfatter, han skrev en bok om depresjon, og han kjemvert til det at depresjon handler om hverdagen din, det handler ikke om deg.
Hvis du er deprimert, så må du gjøre en endring i måten du lever livet ditt på. Som virker fornuftig for meg i hvert fall, og det ser ut, ifølge han er det i hvert fall ganske mye data for å støtte den påstanden. Men det er også litt sånn rart
Når man snakker om psykisk diagnos, så bør det egentlig være hermetegn rundt det, for det er kjempestor forskjell på diagnoser du får på sykehuset av en medisiner, en lege, og det du får av en psykiater. Hvis legen din sier at du har en eller annen sykdom, så betyr det at det er et eller annet molekyl, eller en celle, en bakterie, eller et eller annet sånt, som gjør et eller annet i kroppen din.
- Når en psykiater sier det, så betyr det ikke noe mer innhold i en psykisk diagnose enn lista over symptomen. Det er hele innholdet. Det er ikke noe mer der de aner ikke hva det er, de aner ikke hva det handler om. ADHD, autisme, veldig mange av de her typiske diagnosene kan du si, er, du kan se for deg sånn scatterplot-greier, ikke sant?
menn og dimensjoner, om det er personlighetstrekk og hva det er. Så har man bare satt en ring rundt og sagt at her er ADHD. Og så er det litt overlapp med autism, og så litt overlapp med Tourettes og en del andre greier. Men jeg tenker jo at ADHD er mer en sånn personlighetstype. Ikke en sykdom. Problemet med å ha ADHD kommer fra samfunnet. Det er det det er en diagnose på. Det sier seg selv, synes jeg egentlig du.
Det dukker ikke opp særlig ADHD-symptomer før du begynner på skolen. For da viser det seg at du ikke når opp, du får ikke til det du skal få til. Som jeg sitter stille og hører på læreren. - Så det du ikke oppfyller visse kriterier, så faller du inn under den diagnosen? - Ja, vi lever jo i et sånt samfunn, hvor hvis du ikke kan gjøre det som er det det er blitt bestemt at du skal gjøre, så har du en sykdom.
- Er du på Ritalin og sånn da? - Nei, jeg prøvde litt, men jeg ble vel egentlig deprimert av det, tror jeg. Vi skjønte ikke mer en gang, men vi har alltid hatt dynamikk, jeg og kona, at hun blir stresset for penger og sånne ting, mens jeg er sånn: "Ja, det var ordentlig." Når jeg gikk på Ritalin, så snydde det seg helt. Jeg ble stresset, hun måtte roe ned meg. Når jeg fikk øye på det, så bare sluttet jeg.
Det penset oss inn på, gikk du da på Ritalin? Du kan jo gjerne ta det fra starten av. Vi har kanskje noen av oss lest i TV2-saken eller Kronosaken, men
Nå kan du jo, som vi var inne på før vi startet her, fortelle historien uten at skjolisten bare lager et pent lite sammendrag på en paragraf. Og ja, med slutt av jobben og sånne ting? Ja, gjerne hvordan det leder opp til det. Nå har vi gjort en herlig digresjon på en time, cirka, fra Kjerkholm. For der du er, så jeg fanget opp navnet ditt for første gang, var jo...
at du fortalte TV2 at du skriver masteroppgaver for folk som kommer til deg. Hvordan, ta fra starten av, hvordan du endte opp med, for det er det som du gjør for øyeblikket. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg jobbet som leder i åtte år nesten, 2014 og
Det gikk jo på en måte stadig dårligere. Det handlet litt om at de siste årene skulle jeg jobbe i en institusjon som jeg hatet. I ettertid ser jeg at det kunne kanskje ikke fungere i lengden. Det virket litt åpenbart. Så jeg fikk til slutt bare nok. Det var et eller annet i hodet mitt som bare sa stopp.
Så jeg ble sykemeldt, jeg var sykemeldt i et halvt år, tror jeg. Og så da var det litt sånn, jeg skjønte at jeg ikke kunne jobbe i skolen, og så skjønte jeg vel også litt at, det har litt sånn personlighetstrekk å gjøre, at jeg skjønte etter hvert at jeg tror kanskje ikke jeg kan være
jeg kan sikkert være ansatt men det er ikke hvilken som helst jobb jeg klarer å få til jeg er en ganske stad type på mange måter jeg har mye sterke meninger liksom og ja jeg klarte ikke å gå inn på arbeidsplassen altså jeg prøvde flere ganger jeg tenkte jeg må gå inn der og prøve å søke jobb liksom, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det
Det skjønte jeg også etter hvert hvorfor det var. Det er noe av det verste jeg kan tenke meg å gjøre i hele verden. Å gå inn på arbeidsplassen og tenke at jeg nå begynner å søke på jobb. Jeg har gjort det masse. Du har jo et sitat der, jeg bor hellere på gaten enn å skrive jobbsøknad. Ja, jeg sa det. Mamma fikk hjertet i halsen, tror jeg. Men det er rett og slett fordi at når de tekstene du leier sin, for det er en stillingsannonser,
det er de verste tekstene som finnes. De er så fæl. Mesteparten av jobben her er jo drittjobb, ikke sant? Og så skal de, de ljuger, jeg vet at de ljuger, de vet at jeg vet at de ljuger, det er liksom åpent som dagen. De pyntet på den her stillingen, spennende og gode muligheter. Nei, det er en drittjobb. Og så må jeg skrive en tekst da, der jeg later som jeg synes det her høres veldig spennende ut, noe jeg overhodet ikke gjør.
Og hvis jeg er flink, så er belønningen min at jeg får lov til å komme og smiske til et rasshørn i en time, i håp om å kanskje få lov til å jobbe for den. Så jeg tror det var det som lå under det. Det var det verste jeg kunne tenke meg. Det var bare helt grusomt. Jeg har aldri sett på deg i et sånn sadom og sokistisk lys som du sier det nå. Jeg synes det er helt forferdelig. Så jeg...
- Det gjorde ting vanskelig for meg, men i ettertid er jeg glad for at jeg kom dit. At det var noen som sa stopp, det gikk på tvers av alt jeg var, å gjøre det der. Jeg mente det når jeg sa det, jeg ville heller ha bodd på gata enn å gjøre det en gang til. Jeg hadde slitt med det hver gang jeg hadde rundene med jobbsøking, det var helt forferdelig. Kona måtte gå over tekstene jeg skrev, for jeg klarte ikke å skrive god tekst.
Jeg var etter en karriererådgiver som spurte meg hva jeg er god på, hva er det i livet ditt du har vært kjempegod på? Da er det oppgavene på universitet. Det var litt stusler. Det hadde jeg virkelig vært god på da jeg var student. Jeg likte å være student og syntes det var gøy å skrive oppgavene. Jeg hadde funnet meg en metode for å gjøre det som jeg trivdes med og koset meg alltid med det.
- Så jeg sa ja, kanskje det er noe der, kanskje vi kan hjelpe noen med å skrive akademiske tekster. Jeg tror jeg var inn på om jeg kunne skrive oppgave for studenter, men det slo litt fra meg, for jeg tenkte studenter er fattige og de har ikke noe penger, og de vil jo sikkert ikke. - Å nei da. - Nei, så jeg gjorde noen oppdrag med å skrive akademiske tekster som ikke var juks for folk som ville skyggeskriving mer, som ville ha noe publisert i en eller annen tidsskrift eller noe sånt.
Så dukket det opp en fyr som ville ha en master, og han skulle jo ha levert den for en stund siden. For et par år siden egentlig at han skulle ha levert den, og så hadde jeg hengt litt over at jeg skulle gjort det, men han hadde ikke tid, og han hadde jo god jobb, jeg tror han hadde ganske mye penger. Så han ville bare ha det her ut av verden litt. - Han hadde god jobb og masse penger, men skulle likevel ha mer utdanning? - Jeg vet ikke om det handlet så mye om pengene heller,
Jeg stiller ikke så mye spørsmål, men jeg skjønte at det handler mest om at han bare... Det irriterte han, at han ikke fullførte mastergraden. - Prestisje. - Han hadde nok studiepoeng og sånn, og han hadde vel begynt så vidt på den mastergraden, men aldri kommet ordentlig i gang. Fikk ikke kanskje jobb før han var ferdig med studiet. Det skjer med en del.
Når du har jobb, hvis du har fått en rimelig fet jobb allerede, skal du ha litt tid å klare å skrive den oppgaven på fritida og på kvelden. Da oppdaget jeg at det var en hel gruppe her med folk som absolutt var villige til å betale for å få skrevet den nærmeste oppgaven. For meg var det helt brilliant. Jeg koset meg med det.
Det er oppgaveskrivingen altså. Men jeg ser litt etter hvert nå at for at det skal være interessant for meg, så må det nesten være ting som jeg ikke kan så mye om fra før av. Da synes jeg det er gøy å sette seg i de nye tingene. - Dette er helt spesifikt. Her er det utrolig mange spørsmål. Først da, de kommer til deg, da spør de enten om å skrive, kan du skrive hele masteroppgaven min eller fullføre på begynte?
- Ja, det er begge dele. - Og det er fullføre påbegynte, kan jeg se for meg kanskje er det verste. - Det kan være det, det har vært litt forskjellig der, så det kan være ganske ille. Hvis de for eksempel har en del avskrift, så blir det litt trøbbel, for det å spore opp avskrift og rette opp, det er mye jobb. - Ja, det tror jeg også. - En svær oppgave. - Hvor lang tid bruker du på en masteroppgave da?
- Det varierer, jeg bruker som regel alt for lang tid. - Hva vil det si? - Det har vært veldig forskjellig, en brukte jeg et halvt år på. - Jo da. - En brukte jeg tre uker på. - Så det varierer veldig. - Min egen brukte jeg to måneder på. Så jeg kommer litt an på, litt av problemet mitt er at jeg har veldig lite, jeg har ekstremt dårlig selvdisciplin.
- Det er ADHD-trekkene der. Jeg er som en liten unge, så hvis jeg ikke ... - Prokrastinerer mye? - Mindre jeg synes det er veldig interessant. Det er det jeg har mest lyst til å holde på med. Det er det jeg velger oppgaver ut fra, hva jeg synes er interessant og spennende. Hvis jeg ser at denne oppgaven jeg jobber med nå
Jeg er jo sånn kjempenørd. Jeg har masse spørsmål innenfor masse forskjellige fagfelt som jeg lurer veldig på. Hvis jeg ser at her får jeg faktisk betalt for å greve meg ned i dette spørsmålet i en måned, så er det jo fantastisk. Men så er det en utgangspunkt i hvilket som helst fagfelt eller studieretning?
- Nei, det er en del jeg ikke tar. Jeg har hatt et par spørsmål om medisin. Det er blankt nei. Generelt helsefag og sånn sier jeg nei til. - Kunne du greide med ett år? - Jeg vet ikke. Antakeligvis ikke. Jeg tror medisin er ganske kjedelig. - Jeg tenkte mer på om det ble bra nok. Ikke at det var kjedelig,
- Det henger litt sammen egentlig. Jeg kan jobbe sinnssykt fort og få gjort utrolig mye veldig kjapt hvis jeg er interessert i det. Men hvis jeg synes det er kjedelig, så går det veldig mye saktere, det er mye tyngre arbeid. - Hva sier det egentlig om masteroppgaven og høyere utdannelse hvis du kan bruke
x antall måneder på å skrive masteroppgave om nesten hvilket som helst emne? Det sier nok litt forskjellig. Det sier nok delvis at det er standardene som kunne tro det. Jeg tror det ville vært mye vanskeligere å gjøre det for 50 år siden eller noe sånt. I hvert fall hvis vi går lenger tilbake, jeg tror ...
- Jeg har ikke lest det, men det har vært interessant å kikke på. Hvordan en hovedfag, jeg vet ikke om det het det, kanskje magistergrad eller noe i 1900, jeg tror jeg vi ble utdannet, hva var det da? Det var veldig få da, jeg tror det var 1500 mastergrader. Kanskje ikke var det en gang. Jeg ser for meg at det var ganske seriøst arbeid. Jeg tror ikke jeg kunne skrevet en sånn inn på noen måneder.
Men det sier også noe om at fagfelt henger sammen. Det er det jeg har opplevd når jeg har skrevet dette. Det går mye fortere å sette seg inn i et nytt fagfelt når du allerede har satt deg inn i et par tre andre tidligere. Det er ting man tar med seg over inn på fagfeltet og sånn. Du får en masse knagger du kan henge ting på. Det har gått veldig fort for meg når jeg har gjort oppdragene.
Det er ikke veldig lenge jeg trenger å se blad i pensum før jeg har tak på logikken i fagfeltet. Hva er det med disse oppgavene? Er det det så fristende å ta shortcuts i dette arbeidet med å kopiere andre tekster som har vært det store greia med Sandra Bork og nå Kjerkol? Er det der fusken først og fremst skjer innenfor masteroppgavene, fremfor at andre skriver oppgavene for dem?
Det vet jeg ikke, men jeg har ikke peiling egentlig. Det er jo mørketallert det her, så jeg vet ikke hva studentene går for. Jeg mistenker jo at det er veldig mye GPT nå. Det er jo sånne tjenester på nettet som skal oppdage GPT og sånt. Det tror jeg er svindel. Jeg tror ikke de gjør det. Det var en som mente at du kunne spørre chat-GPT. Har du skrevet denne teksten tidligere? For alt ligger lagret.
- Det er ikke veldig mye du trenger å gjøre for å unngå det der. Jeg og to kompiser prøvde å lage en akademisk tekstskriveversjon av GPT, slå med seg den med nederlandsk koder. Han har laget en GPT-variant som du kunne mate med en tekstprøve, for eksempel.
og be en etterligne det språket, språkføringa i den teksten. Da tror jeg ikke du fanger det opp lenger, for da skriver du plutselig helt annerledes. Jeg tror nok det er mer og mer av det.
Men det som er rart, jeg sa det til en journalist, da han ikke siterte meg på det, at det mest skandaløse med Bork og Kjerkel er at de er så dårlige til å juks. Jeg har hatt videregående elever som var mye flinkere enn dem til å juks, på en måte der de ikke ble oppdaget. Det du gjør er at du må finne en...
til studentene som hører på. Her er sånn du jukser. Du finner en masteravhandling på engelsk, og så oversetter du den til norsk. Det tror jeg ikke de kan fange opp utenvidere. Det er i hvert fall de smarteste elevene mine på videregående som har jukset,
De har funnet en engelsk tekst og så oversatt den selv til norsk. - Ikke brukt Google Translate, men gjort det selv? - De litt mindre skarpe har brukt Google Translate, og det er sånn jeg fanget dem. Men jeg er rimelig sikker på at jeg har hatt noen smartere elever som har skjønt at Google Translate blir for åpenbart, og så har de oversatt det selv. Det er en jobb som tar litt tid hvis du skal oversette 100 sider.
Men jeg har veldig vanskelig for å si at det skal bli fanget opp av noe plagiatkontroll eller noe sånt. For den kan ikke, jeg tror ikke den oversetter til andre språk. Så Kjerkel og Sandra Borg var for dårlige til å jukse og kopierte da bare fra tidlig ting? Hva skjedde her? Ja, de hadde bare klippt og limt fra andre tekster som lå tilgjengelig offentlig. Det er sånn amatørjuksing. Men dette, hvor...
Når disse to gjør det, da får du sånn det toppen av gisfjellet følelse, og da har dette vært en ganske vanlig praksis uten å ha blitt tatt, fordi vi har ikke hatt verktøy til å avsløre det. Antageligvis. Spørsmålet er om det har vært verktøy til å avsløre det, det vet jeg ingenting om. Men vi snakket litt tidligere om insentivene de har i universitetet. Det var en av dem her som snakket med på telefon, som sa at hvis de stryker for mange,
så blir de jo kalt inn på teppet. De vil jo ikke ha det, det ser veldig dårlig ut på rapportene, ikke sant? På statistikken, at de stryker masse studenter. De vil jo ha høy beståttsprosent, og kunne reklamere med, ikke sant? Så de her som sitter og, de sensorene som sitter og setter karakterer på ting, de har jo insentiver for å bestå så mange som mulig. Og det...
- Jeg har stussa på det noen gang, jeg har sendt inn oppgaver som jeg tenker, altså først utkastet masteroppgaver der jeg tenker at det må jo være synlig her at det er ikke skrevet av noen som har 100 studiepoeng i dette faget her. Jeg har bare fått tilbake en sånn hjelpsom oppskrift på hva jeg må gjøre for å få den oppgaven til å stå.
Jeg tror personlig de har sikkert en mistanke, men de har ikke lyst å begynne å greie med det. Hva har de å kjenne på det? De har bare ting å ta opp for å begynne å greie med det der. Det enkleste for sensorene, og det er det for lærere på videregående måte, det er bare integriteten din som får deg til å ta tak i det. Hvis du vil ha minst mulig trøbbel og arbeid og krangling, så bare gir du det en karakter.
- Var det ikke det at universitetet også skulle grave litt i den kjerkeholdssaken selv for å finne ut? Det er litt sånn som politiet etterforsker seg selv og vi bare, "Mmm, ok, ja sikkert." Veldig grundig og transparent vil jeg tro. - Ja, veldig spent på hva de finner ut. Sikkert sjokkerende. - Det er jo samme insentiver der.
- Hva tenker du, gjør det noe? Det Kjerkel og Sandra Bork har gjort, kopiert inn i tekst, 10-20% av teksten, hvis resten er bra og helheten, mening, gjør det egentlig noe, hva de har gjort med masteroppgaven for 5-20 år tilbake? - Jeg kranglet litt med folk om det. Jeg synes egentlig de bare burde bli sittende. Leve med skammen.
Og så når man spør seg om de har det med Aster-oppgavene som gjør å si for jobben de gjør. Jeg vet ikke om de er flinke politikere eller ikke. Hver gang en politiker må gå for et eller annet, så tenker jeg, blir de erstatt av noen bedre? Eller blir de erstatt av noen verre? Med for eksempel Bjørnar Moxnes, så...
Kastet et blikk på hornbryllene til Martinusen og tenkte, «Nopp, det var synd. Jeg foretrekker Moxnes.» Ok, kan en tjuv være politiker? Hvorfor ikke? En kleptoman, det er jo...
- Ja, men har det noe å si for Hannes jobb som politiker? - Jeg tror det er at man må si fram det i forkant at jeg er kleptomanen. - Ja, det hadde vært en lydig måte å gjøre det på. - Jeg synes det er dritig å stjele og gi meg kick, men jeg er jævlig god på venstreorientert politikk, og jeg spodde strømkrisen, så kom igjen. - Det har vært kjeppest for meg det der også.
Igjen ser jeg tilbake i tid på de 20 århundrets store politikere, var de feilfri, hadde de plettfri vandel? Nei, de var litt halvgjern mange. De politiske beslutningene er vel sikkert nok av historier hvor de har gått der også, men sånn der, vi snakket med Vibel Selbjørk her når han ble kastet under bussen av Stoltenberg og Støre under den karikaturstriden, eller
Bonnevik-regeringen, om jeg husker rett, var den som kjørte inn med bombingen av Libya. Mange skjebnesvangere, store politiske beslutninger eller undervikelser. Det er vel så mye sånn, nå må han, hun gå dynamitt, enn den her, hun lå med han, eller han jukset, han stjal. Det er vel stort sett moralisme som sender ofte statsrådene av
Ja, og så må man spørre seg hvordan ble dette oppdaget? Hvorfor blir dette en stor sak? Det blir jo et redskap også da. Hvis det er en mulighet på en måte for at pressen kan pusses på en eller annen politiker for noe som er egentlig totalt irrelevant for politikken og sånn.
- Men det er en mulighet som må vurderes da, er det politikere fra andre partier som tipser pressen om dette, fordi de har lyst til å bli kvitt en politisk rival eller hva det er. - Det foregår over en ASKO. - Jeg vil tro det. Jeg elsker jo den der Milley for eksempel, borte i Argentina. Jeg skulle ønske vi hadde litt gærnere politikere,
Folk med litt tær, folk med ryggrad. Men jeg tror det er en pakke. Vil du ha det, så må du godta at de har en del quirks og rare greier, og at de snakker med hundene sine, og hva det nå er. Det klærer seg ut som superhelter og sånne ting. Men jeg kan ikke se for meg at vi skulle få noen sånne politikere i Norge. Det er liksom der man skal sette ting opp mot hverandre. Det er vel det som ikke er lov, men ...
Det med en gang de er ministre, da setter vi en ekstra høy standard på det. Det er kanskje riktig det, men ta kjærkolda hvis hun har vært den beste helse- og omsorgsministeren vi har hatt på 20 år. Bare har fått igjen noe enn etter, bare har vært en fantastisk suksess. Tverrpolitisk liksom. Og så skal det gå, men da...
Så setter man det opp mot en skandal med Erna. Hun var riktig nok ikke minister. Hadde hun måttet gå som statsminister hvis dette hadde skjedd, eller bytt oppdaga. Men likevel at vi satt veldig mye press, men da ser det ut som bare at når det går nok tid, så vil Erna overleve denne skandalen med at hun ikke visste hva Sindre drev med. Jeg er jo helt klokkeklart der på at det handler ikke om hva han...
hva mannen din gjorde eller hva kona din drev med. Når du er gift så er du en enhet. Uansett, vi kan ikke sitte og gjette på om kona holdt en hemmelighet for mannen sin eller omvendt. Det er en enhet, ferdig med det. Hvis Sindre gjør noe gærent så faller hun i dragsuget og hvis hun gjør noe gærent så faller Sindre inn i dragsuget. Sånn er det jo. Det er jo et ekteskap for faen. Ja, ja.
Men det er bare sånn, la det gå nok ti-tre nær. Håper at det kommer en par kriser litt uten riksstoff. Når flere skal lale, så er det glemt. Så slukker man det, men det er et eller annet ministergreiene. Det ser ut som det er vanskelig å...
å slukke det greiene der. Der er presset så ekstremt på at man vil se
Man vil ha pressekonferansen og endringen, mens hvis man setter de to opp hverandre, nå er det uavhengig av hvilken stol de sitter i, så er jo dette her aksjegreiene skittent i forhold til den skarve masteroppgaven med 22%. Det var en egen index som du har fått med deg, som kopierer hun, Elisabeth Warren.
- Åja, er det det? - Den som kopierer porteføljen hennes. Det har gjort det kjempebra, så det er skjønt. - Det var jo hun der også, Nancy Pelosi. - Ja, det var hun kanskje. - Hun hadde en av de helt villeste aksjeavkastningene. De lagde en tracker på henne på Twitter, men den ble tatt ned. - Blir den det? - Ja, men jeg tror ikke det. Hvis det hadde vært på X nå, hadde den ikke blitt tatt ned, tror jeg. Men Twitter bare reivde ned noe, for de kjørte en tracker på politikeren. - Det er kanskje det den snakker om. - Jeg tror det var den.
Men alle amerikanske politikere nå, det er jo sånn... Men der er det råd, er det ikke det? Jo, jeg vet ikke, det er sikkert noe regulert og noen regler, men det er jo, amerikanske politikere er styrterike nesten alle sammen. I forhold til den lønnen de har, så har de jo helt... Så det er innsidig greiene, hvordan i helvete skal du liksom... Det er en sterk bevisbyrde for å bevise innsidig informasjon. Ja da. Jeg tror vi får den politikeren vi fortjener, og jeg tror vi får den pressen vi fortjener. Det er litt sånn...
Upopulær mening kanskje, men pressen reagerer bare på klikk. De ser bare hva folk klikker på, hva de er opptatt av. Pressen vil bare selv. Hvis politikerskandaler selv, så er det det vi får. Jeg har ikke trua på sånn politisk forandring vi har hatt.
et eller annet bra parti skal få nok stemme. Det er litt sekundært for meg. Det handler om kulturen, befolkningen og samtalene vi har rundt middagsbordet. Det er det nivået det begynner på. Jeg snakket litt om Argentina. Jeg kunne tenkt meg å flytte dit. Folk sier at hvis Miliei ikke lykkes, så går det til helvete. Det gjør det kanskje.
Men det er litt sånn sekundært. Det jeg bryr meg om er befolkningen. Der har de en befolkning som var villig til å stemme på han. Det sier veldig mye bra om det folket. Og jeg tenker litt det samme her. Vi har en befolkning som stemte på Jonas Karstøre. Jeg vil ikke bo her. Jeg har ikke trua på kortsiktig i hvert fall. Ikke heller. En spesiell alternativ ikke er noe spesielt...
Ikke noe særlig til et motstykke, men det er jo det her klassiske Arbeiderpartiet og Høyre, hvor det egentlig er uenighetene går utover, helt sånn pirket på formue-skatt og litt utbytteskatt og det ene og det andre, mens de store usynlige prosessene som vi ikke har noen demokratiske påvirkning på, der er Arbeiderpartiet og Høyre merkelig enige på ganske mye.
- Det er et interessant tankeeksperiment, det å se for deg at du slår sammen alle stortingspartiene til ett parti. Hvor mye forskjell ville det egentlig gjort på noe som helst? Det eneste jeg kan se som ville blitt annerledes var at det ville blitt veldig synlig hvilken fase norsk politikk er.
Det er noe litt sånn norsk med det. Ingen taper her, alle får være med. Og du er et lite drittparti som fikk så vidt 4% av stemmen. Du skal også få være med og bestemme. Jeg tror det var i 2018. Jeg husker ikke, det var den listeugskandalen hvor du postet det her på Facebook. Ja, ja, ja.
Det var rundt en tida der, det var et år eller noe sånt, der KrF tok alle store beslutninger som var i det landet her. For grunn av VIP-posisjonen, ikke sant? Så de fikk bestemme om Listerøy skulle gå eller ikke, for eksempel. Det var masse andre beslutninger her. De bestemte. Det er som den lille terroristen i baksete som bare dikterer stemningen på ferie. Sånn der. Vi stopper ikke nå for å kjøpe is.
- Og så lager en helvete makse. Jo, vi stopper å kjøpe de, så det er greit. - Det er enklere å bare la dem få viljen sin. Men det med hvor dypt problemene går, det har med det politiske systemet å gjøre, med at vi har forholdstallsvalg, sånn at alle skal få være med å bestemme i motsetning til sånn som de har i USA, hvis du har sånn winner takes it all, til en viss grad.
hvor du får én vinner, da får du ofte to-partisystem som et produkt av det. Men til en del så det du slipper med et sånt system er at de som sitter med makten kan ikke skylde på noen andre når ting går til helvete. De er nødt til å ta ansvar selv, for de har suttet med all makten, alle muligheter til å gjøre ting sånn som de vil.
Det er et kjempeproblem i norsk politikk at det er ingen som ansvarer for en dritt. Du kan alltid skylde på noen andre. Fordi at du har byttet fra deg halvparten av politikken din i hestehandlene. Hvis du stemmer på rutt fordi du er fan av skolepolitikken deres,
så er det ganske god sjanse for at de får måtte bytte fra seg skolepolitikken i bytte med noe som du ikke er i det hele tatt interessert i, at de fikk økt formudskatten ved å bare drite i sin egen skolepolitikk de neste fire årene. Nettopp.
- Og du hører på dette, jeg har sluttet å høre på denne debatten for lenge siden, for de sitter bare og peker på hverandre og sier "Ja, men det var deres feil". Så det er ingen som har ansvar for noen ting, og det går gjennom hele systemet, det går fra politikken, gjennom hele byråkratiet. Jeg kaller det ansvarsdansene, det vi gjorde i skolen når det var noe som skjerte seg. Da var det litt sånn, ja det var litt Hannes Hans og litt Mittens, og det var veldig trist at det ble sånn. Men det var liksom ingen sin feil.
Jeg snakket med en bedriftsseier for et halvt år siden om dette med en fyr borte i USA som har en eller annen svær bedrift. Han er en smart fyr. Han sa at det viktigste hvis du skal drive bedrift,
er at du må ha individuelt ansvar. Uten det så funker det ikke. Det må være en person som har ansvaret, og som får skylda hvis ting går til helvete. Han skal ikke ha mulighet til å skylde på noen andre. Hvis du ikke har det, så går ting til helvete. Sakte eller fort, men det går til helvete. I Norge er hele systemet tøftet på at alle har delt ansvar for alt. Det var en kommitté som satt ADHD-diagnosen min.
Det var ikke en psykolog, det var en gruppe psykologer som ble enige om det. Sånn tror jeg det er på sykehusene også. Det blir tatt i fellesskap, alle beslutninger. - Det er for å få ryggen sin fri fra konsekvenser. - Ja, ryggdekning. Alle som har jobbet i offentlighet tror jeg vet at ryggdekning er høyt opp på
Er ikke det det som heter forankring? Det er en god løsning. Åja, det er en jævlig god idé. La meg forankre det oppover organisasjonen. Ja. En jævlig piss. Ja, nei, det var... Det er feikt. Det er feikt, men det er trygt, og herregud, så fint å jobbe i det offentlige, hvis du ikke har noe, hvis du kan sørge for ryggdekning på den måten, og alle sørger for hverandre sine. Ja, det er så jævlig feikt også. Bare tenk deg den... Under covid var det også ordførere,
små kommuner da, hvor de ikke ville innføre eller ta noen standpunkter eller valg rundt vaksinasjon eller isolasjon, eller skal vi si, hvilke tiltak man skulle gjøre da. Så de bare satt og ventet på at det skulle komme føring, de bare la det opp, nei vi venter på, dette må skje på nasjonalt nivå, vi har ikke lyst til å ta en beslutning her, det er sånn fullstendig
Det vi egentlig burde søke i større grad er jo at kommunene, tenker jeg, at kommunene blir mye mer selvdrevne, litt inspirert av kartoner i Schweiz, mye mer direkte kommet med demokrati, og det er masse ting innenfor kommunene hvor
innbyggerne i kommunen kan avgjøre. Det spørsmålet er helt isolert med sine budsjetter og sitt, som ikke angår hverken, når det kommer til Bærum da, som ikke angår Asker eller Oslo for den slags skyld, så man tar egen beslutning inn av de egen kommunene demokratisk med å
at det er bank i det, eller hva som er den tekniske hindringen for å gjennomføre det. Men det er sånn der, når det kommer til vanskelige beslutninger, så er det sånn der, da søker man alltid opp over det. Da er det som kommunene søker myndighetene på nasjonalt nivå, eller kanskje fylker, kan ikke dere ta, kan ikke den komiteen ta denne beslutningen her, så slipper det å falle tilbake på meg. Så da må jeg få skylda for dette her, ikke sant? Ja, det er lite ryggrad der, altså. De...
Det som bekymrer meg, hvis man ser for seg at det skulle dukke opp et politisk talent, som virkelig har ryggrad og meninger og tør å stå for dem, vil jeg de klart å klatre i det systemet vi har i dag? Jeg tror ikke det. Da må de være en helt sinnssyk
De må eventuelt kunne rævsleike ved siden av å være frimodige og tøffe, men de må også rævsleike seg for å komme inn på denne partilisten. Jeg tror de der to egenskapene er litt gjensidig utelukkende, så hvis du skal ha en sånn
en sånn person, så kan de ikke være en revsleker også. De er litt revsleking på å si. - En sånn person vil også være utfordrende for alle de som sitter her, som kanskje presser noen ut av lista, og som tar mye plass, og kanskje blir populær, sosiale medier er eksponert. Da setter vi det på plassen med 14 som skal mye til for at det er den personen som kommer inn på det valget.
- Jeg kan ikke si mye om det, men han der Bukele borte i El Salvador, han tror jeg stilte opp til valg med en Instagram-følgerskare på 500 000 følgere eller noe sånt. Han hadde en tredel av landet fulgt inn på sosiale medier. Det var kult, da hadde han på en måte styrken til å
og komme seg opp på frem. - Hvis vi har en politisk engasjert advokat her til land som bare sånn, "Just systemet vårt er rotte, piler rotten, jeg skal gjøre disse tingene isolert, jeg driter i miljøpolitikk, finanspolitikk, jeg skal fikse rettsvesenet i Norge, dette er det som skal stemme på meg, så er det jeg gjør på ting, jeg driter i alt det andre, takk i stilling til det." Eller kommunalt nivå eller et eller annet sånt. I Europa er det jo enkeltpersoner, kan jo stille til valg. Men det er jo ikke mulig,
i Norge, det må jo på en liste. - Ja, man må lage et nytt parti på en eller annen måte. Jeg tror vi kommer til å komme dit på et tidspunkt. Det er grenser for hvor mye ting kan gå til helvete før det skjer en form for oppvåkning. Men
Jeg sliter litt med å se hvordan det går. Jeg har hatt en eller sånn tankeeksperiment på det samme. Jeg synes jo det er, hva heter liberalisterne? Bra parti, mye bra folk der. Så en tankeeksperiment, se for deg at de fikk 20 prosent eller noe sånt. Hvor mye ville de klart å utrette i det her systemet? Hvis du har fortsatt 80 prosent
som skal være kompromisser og forhandlinger om hver eneste lille ting. Jeg tror kanskje det ikke hadde gjort så stor forskjell. Nei, du må på 51 prosent for at det skal skje ting. Et eller annet sånt. Jeg aner ikke hvordan det kjønte å gå i Norge, så jeg har bare en litt ekkel følelse med hele...
Hele greia. Det virker som hele systemet er litt rigget for fortsatt forfall. Ja, at det bare gjelder å suge ut de pengene fra det offentlige mens det enda funker, og så
gjøre seg opp en liten bufferkonto før krisen inntreffer, gi litt inn i bitcoin, kjøpe noe eiendom, og så bare sikre sin egen fremtid, og så kommer krisen. Det er jeg litt spent på å følge med på nå. Jeg vet ikke om det har kommet en tall på det, men hvor mange er det som flytter? Jeg ser jo det er mange som flytter. Det er mange andre som gjør sånn som meg, som har muligheten. Man snakker jo om de her superrike som flytter, men hva med dem som bare ...
passe rik, eller dem som er fattige og har mulighet. Ja, altså sånne anywheres, som det heter, som er medlemmer av store bedrifter som kan jobbe hvor som helst i verden, vil jo ha veldig lav terskel for å flytte ut. Men nå vet jeg ikke hvordan denne exit-skatten skal rundpule enhver bedriftsseier fra å bli i landet. Snakk om å bli låst, altså knytte madrassen. Der er det noe sadomasokistisk utover.
- Det der er så... - Skattepisken. - Jeg har jo kalt milliardærene som har flyttet for nasjonale helter. Jeg synes det er helt fantastisk at de dro. Jeg håper det er flere. Min drømmeverden er jo, her kommer vi litt inn på det politiske, jeg ønsker meg at folk
Jeg ønsker meg en verden der folk stemmer med føttene. Det er interessant å tenke på et sånt system. Hvis du tenker at det koster folk utrolig lite, både tid og penger, å flytte til et annet land eller en annen juristiksjon, så
Da blir det plutselig litt unødvendig det der med valg. Demokrati blir plutselig litt unødvendig, egentlig hvis du bare kan flytte deg til et sted der det passer deg bedre. Det er en bok jeg dripper å lese nå av en av de her østerrikerene, han Hoppe, som handler litt om at det var faktisk litt sånn det funket i Tyskland under middelalderen. Da var det jo mange hundre små fyrstedømme
Og det var veldig lett å flytte. Det var liksom bare å laste opp tingene sine på kjerra og så kjøre i en halvdag, og så var det jo et nytt fyrstedømme med sine egne lover og regler og skatter og alt mulig rart. Det som stod var en sånn konkurranse mellom de her fyrstedømmene om å tiltrekke seg flest mulig folk. Og hva konkurrerte de på? Jo, det skulle være enklest mulig for folk å slå seg ned, ikke sant? Lave skatter, lite byråkrati, øh...
bra miljø, lite forurensning, alt mulig rart. Det er egentlig dit jeg vil på lang sikt. Jeg tror ikke vi kjenner dit med det første, men det høres ut for meg som en bedre mekanisme egentlig for å få en bedre verden. Det å tvinge de her statene til å konkurrere mer, for det er jo det som er litt problemet i Norge og Europa, at Europa ser jo ikke ut å egentlig prøve å
gjør det best mulig å leve her. Tvert imot, kanskje. Det virker jo som om de i Norge innstiller seg på å gjøre det vanskeligst mulig å flytte. De burde gjøre det lettest mulig å
immigrer hit på en måte. For folk med ressurser. Ja, ja, åpenbart. Det er jo helt bakvendt nå. Du skal nå drive dem ut, folk med ressurser, og importerer folk helt uten ressurser. I storskilt skala. Det er en spennende byttehandel. Jeg skjønner ikke helt om det er noe tankegang bak det. Det er jo litt sånn, det det har vært mer og mer prat om i mine sferer, at
Er det noen plan her? Hva er det som foregår? Hvis du ser på Finland, når du ikke har de ressursene og den overfloden å lene deg på, så er det en automatikk i tøffere beslutninger og hardere prioriteringer, men jeg tror inntil vi får noen kniv på strupen, så vil det ikke være en gyldig kampsak å stramme inn på noe som helst nivå.
For eksempel alt fra innvandring til offentlig sløsing til at ikke noen må gå for at regjeringskvartalet nå er oppi 53 milliarder derfor nå. At ingen, at det ikke skal falle tilbake på noen det. At det er ingen som skal få en backlash på det der. Bare... Det er sånn som skjer. Det var synd. Det var dumt. Er det utbyggeren eller politikeren som er feil? Hvor er det...
- Rune Østgaard har skrevet en fantastisk artikkel om det, for det var et år siden eller noe sånt. Det er jo det kalkulasjonsproblemet som man snakker om i østerriksk økonomi. Hvis du ikke har noe privat marked der, det var et problem de hadde i Sovjet, de hadde jo, jeg vet ikke hvor mange folk de ansatte som skulle sitte og regne ut prisen på alt mulig rart, for å sette priserne.
Men som han påvirket at det der er ikke noe sånn enten eller problem. Det er ikke sånn at du får det problemet i det du avskaffer det private markedet. Det er spørsmålet om grad. Jo mindre privat marked du har, og jo mer det er blandet sammen med det
det offentlige. Jo vanskeligere blir det å finne riktige priser. Det dekkes litt over, når man ser på statistikk i Norge over dette med privat og offentlig sfære. At det er jo sferer med enormt stort overlapp. Det er masse private bedrifter i Norge som har 100% av businessen sin. Det er bare det offentlige som er kunde. Det er den eneste kunden.
hvor stor offentlig sferre egentlig er, er litt vanskelig å svare på nesten. Det østkorset at det er budsjettsplekken er en konsekvens av det, at det private markedet i Norge er så lite og uselvstendig at det er nesten umulig å finne ut hva ting faktisk koster.
Fordi de priserne er ikke bestemte av noe fritt marked, de er bestemte i stor grad av staten selv. Der er det sånn salig ludot som er... - Det er sånn, du skulle nesten tro at opp til et visst punkt så må det firma eller den bedriften som tar på seg ansvaret for å gjøre den utbyggingen, må ta kostnadene selv, alt over den summen og så videre.
- Det måtte ha blitt noe sånt, jeg tror det. Jeg vet ikke så mye om hvordan det funket, men det høres jo veldig fint ut å være en privat bedrift som bare selger til det offentlige. Hva koster det her? Og så tar du bare og får nesten en blank sjekk. Det krever sikkert ganske avsinnlige priser av det offentlige. Det har jeg en del eksempel på. - Men når det offentlige er kunde av det offentlige, som statens veivesen, så er det sånn ...
Hvordan fungerer greiene der da? Jeg vet ikke, det er samme som når en etat gir en bot til en annen etat. Det er sånn, faen Arvid, nå må vi, hvor skal vi hente de pengene? Nei, vet du hva faen er, vi har noe sånt sykkelhotell, da kan vi ta det derfra. Det svir ikke. Nei, det blir sånn... Det er nettopp det da, det svir ikke å...
- For det er oss det går utover. - Til syvende og sist må det på en måte gå utover oss. Mennene i gata liksom. Det var igjen det der med, det var kanskje ikke helt relevant, men bare kom på det der, det er sånn sitat om det der med valgsystemet vi har. At hvis politikken som føres ikke noensinne idéer om hva som vil fungere, hvorfor skal vi tro at det funker? Ikke sant?
- Tenk at du må ta en institusjon eller noe som også er direkte koblet opp mot, drifta på skattepenger, som er et eller annet søksmål eller en rettssak, og bare dra på seg noen jævlig advokatutgifter og skal vinne den saken mot en ansatt eller en privat motpart. Så taper de, så er det sånn, ja ja, får vi dekker inn med, hvis det er for eksempel NRK.
Da går det bare utover de midlene som skulle lage TV og radio og nyheter og sånt, og barneteve og sånt. Det blir litt mindre av det, for vi skulle kverke denne jævla dama som vi er i rettssak med. Hvilken sak var det? Nei, jeg tok ikke bare et søkt eksempel. Det er personalsakene som når helt ut i rettssystemet, for eksempel. Det var et søkt eksempel på ...
at når det offentlige taper rettssystemet, så er det jo skattebetalerne som taper at det offentlige gikk og sørget seg langt inn i rettssystemet på et eller annet sørg. Jeg tenkte litt på det med veien fremover. Jeg føler det er et spørsmål som stilles overalt. Hva kan man gjøre? Hvordan får vi snudd trendene? Der er vi litt tilbake til begynnelsen med...
med bitcoin egentlig. Det er en måte å knekke systemet på, rett og slett. Det er ikke det for at krypto da blir regulert fra myndighetsnivå, at strupetilgangen til det, at teknologien kommer alltid til å være der, men at tilgangen kommer til å bli fryktelig komplisert og vanskelig, og vanskelig å rapportere og
- Jeg tror, det er bare en teori, jeg tror de har kikket på den muligheten. Jeg tror myndighetene, hvis du ser bort til USA, hvis de hadde hatt muligheten, så ville de ha kverket det her veldig gjerne. De har ikke gjort det, de har ikke prøvd. Det tror jeg er en god grunn til. Det at hvis de hadde gjort det, så ville det skapt
Det ville ha gitt et kjempe push til en svart økonomi drevet av bitcoin. Det ville ha gjort det veldig lønnsomt for veldig mange utviklere, for eksempel å utvikle programvarer og så videre, som gjør dette mye enklere å bruke. Jeg tror det ville ha endt opp med å være til fordel for bitcoin, selv om det ble ulovlig. En ting på å ikke regulere eller forbyde vil jo også være en ...
- Torbjørn Bull Jensen snakker om at amerikansk etterretning er garantert inne i noen av disse stablecoins systemene. At hedercoin ikke har blitt velta eller kverka kan være at den spiller på lag med myndighetene med en slags informasjonsavtale eller whatever som gjør at etterretning får en veldig utvidet
rekkevidde i kryptoverdenen som da ikke vil være mulig å spore opp. Også sosiale medier vet vi jo mellom mindre at Kina og TikTok er vel ganske åpenbart, og Facebook og Google er veldig lojale mot vestens myndigheter. Kommer det en regulering fra UK eller Frankrike eller USA, så spiller jo de med. Ja, ja. Spiller jo de ball. Ja, da.
- Jeg er enig med Bull. Jeg tror nok det er et retning og sånt som er inni der. Tentaklene har kommet seg inn i systemet der også. Men det er det jeg mener, at selve bitcoin-blokkjeden på en måte, det å kjøpe bitcoin, lagre det selv, altså ha kontroll over det selv,
Det er ikke noe de kan stoppe. Det er helt ustoppelig. Hvis de hadde stengt alle børsene, så ville det plutselig bli veldig viktig å opprede en markedsplass der de kan kjøpe privat. Kjøpe fra enkeltindividet. Da har de plutselig mye mindre kontroll på det enn de har nå. Ikke sant?
og infrastrukturen er der allerede for å opprette sånne ustoppelige markedsplasser for å utkjøpe og salge av bitcoin. Eneste grunnen til at de ikke er mer populære enn de er, er fordi det er såpass enkelt å gå på Coinbase eller etterhånda og kjøpe det der. Hvis de hadde senkt det på Coinbase, så hadde det vokst kjempefort et mye mørkere marked som de hadde mindre kontroll over. Hvis du har masse gull hjemme, så er det ikke så lett for...
disse bitcoin-kidnapperne, bitcoin-torturistene, å komme hjem til deg. Men du kan kanskje skjule at du har gull hjemme i større grad, men det er jo veldig stor risiko å ha noe fysisk. Det er veldig lett å stjele fysisk også. Så jeg er tryggest av bitcoin og fysisk gull, sånn egentlig. Eller kanskje bitcoin. Jeg tror det er bitcoin, for du kan jo i praksis, du har veldig mye alternativer der da. Du er også avhengig av nett da.
- At internett funker? For å kunne gjøre handelene, hvis alt av kommunikasjonen bryter ned, så kan du jo trada gullpenger på den veisbæringen borti her for å komme deg til neste post. - Det kan du gjøre, men jeg tror ikke du trenger internett heller. Du kan bruke mobilnett eller satellitter
Det er mye forskjellig du kan bruke i Storleifrika handler om bitcoin via SMS. Du er ikke helt avhengig av det, men der er du igjen tilbake til scenarion der, det er scenarion der du helst vil ha gull, helt klart. Det er også scenarion der du helst vil ha hermetikk.
- Ja, ja, ja. - Så jeg tror jeg sa til en fyring at hvis du tror det er det her som skjer, så anbefaler jeg deg å ikke kjøpe bitcoin, ikke kjøpe kul. Kjøp hermetikk for alle pengene dine. Det vil være det beste for deg, og du kan selge den hermetikken for en formue når det du er redd for kommer til å skje. Men jeg tror ikke vi er på vei dit, jeg tror vi er på vei i en verden der bitcoin er det beste du kan kjøpe.
Problemet med gull, spørselig hvor rik du er, hvis du har en stor formue, så blir det fort veldig upraktisk å ha mye av den i gull. Det veier mye. En ting er å oppbevare det, du har sagt at man skal ha det i kjelleren, men når støret begynner å gro hitlerbart og knus vinduer, så må du plutselig flytte gullet. Da har du et stort problem. Ja, det er sant det.
Men det som er litt artig med bitcoin, synes jeg at det er ... Det blir en slags filter. Så de folkene som setter seg ned og ser på det her og skjønner ... Det er mye folk jeg setter pris på der. Jeg har opplevd det. Det er mye ærligere folk, så det er mye folk med høy integritet og sånn. Jeg vet ikke helt hva det handler om, men det krever jo litt det her med å sette seg inn i bitcoin. Det krever at man er litt sånn åpen. Det skiller seg fra veldig mye annet, fordi at ...
nesten alt annet du vil sette deg inn i. Så kan du gå på Google, YouTube og søke, og se noen videoer og bruke noen timer. Og så etterpå er du litt mer informert, du skjønner litt mer av det, du føler du skjønner greia litt. Hvis du gjør det med bitcoin, så
har du antageligvis skjønt litt mindre enn du gjorde. Du kommer ut av det misinformert. For det er ikke så lett å finne den her infoen, mindre du skal kjøpe i bok da kanskje. Der også kan du ende opp med å bli mindre informert. Men du må inn på Twitter og chattegrupper og ned i dypet på sånne forumer for å finne
Den gode infoen i hvert fall har det vært sånn. Nå begynner det å bli litt bedre, men nesten alt du leser i aviser om bitcoin er bare tull. - Skriver ikke de stort sett bare om prisen da? At når det kommer en rekord eller fall? - Det er noen artikler som går litt dypere.
Litt av problemet går da med å intervjue Robert Ness eller noen av de her sjefsøkonomene, og de har ikke peiling. Det var da jeg bestemte meg for å kjøpe selv, for jeg hadde lest i bok om å bruke litt tid på å sette meg inn i det.
Når du har gjort det, så blir det så synlig at de her sjefsøkonomene ikke har gjort det. Du ser det så tydelig at de har ikke brukt fem minutter engang på å sette seg inn i det der. Noen eksempler? Vi må kjempe på noe i farta der. Hva var det Robert Nessa sa i den der debatten igjen da?
Jo, han snakket om at det var helt ubrukelig som penger, for du må vente ti minutter på å få en transaksjon gjort, og så takler den bare, jeg husker ikke, 4 000 transaksjoner hver 10 minutter, et eller annet sånt. Så sa han at det er håpløst, det går jo aldri, for du har visa å håndtere en million i sekund, eller hva det må være. Men alle som har lest en bok om bitcoin, eller brukt litt tid på det, vet jo at det er jo ikke det
Det er ikke en god sammenligning i det hele tatt. Bitcoin skal være en sentralbank, så du må sammenligne med hvor mange transaksjoner sentralbanken gjør. Det er tre om dagen. Visa svarer til Lightning-nettverket. Det kan håndtere jeg vet ikke hvor mange. Det går øyeblikkelig og koster ingenting. - Tror du Bitcoin kan på sikt erstatte Mastercard og Visa og det systemet der?
- Jeg tror det, men det er ikke det det skal erstatte. I første unge skal det erstatte sentralbankene, pengesystemet. Det er det bitcoin er i bunn og grunn. Bitcoin-nettverket i en digital desentralisert sentralbank. Det tror jeg den klarer å gjøre på sikt, men jeg tror det tar lang tid. Litt av problemet er at bitcoinere er veldig opptatt av dette med
med å bytte handelfunksjonen en del som på en måte fetisjiserer den her der man bruker bitcoin som penger. Det tror jeg er litt dumt. Jeg tror Satoshi Nakamoto også var litt opptatt av å bytte middelfunksjonen. Det er klart det er gøy å kjøpe ting for bitcoin. - Det er sånn kokkenes over det. Tror du det er bare å kjøpe en bil eller være på restaurant og betale i bitcoin. Du nesten ønsker at noen hører det. - Jeg kjøpte en kebab for bitcoin en gang. - Det var kult. Jeg synes det var gøy. - Ikke El Salvador vel?
- Nei, det var i Tyskland faktisk. Jeg skulle bestille kebab, og så stod det bitcoin der, så tenkte jeg: "Fuck it." - 0,0001 bitcoin for en... - Et eller annet sånt. I dagens pris kostet den sikkert 500 kroner. Og der er det litt av problemet. Når du kommer til stykket,
Det er ikke noe praktisk betalingsmiddel nå, for da svinger prisen hele tiden. Hvis du kan bruke det som betalingsmiddel, så blir du nesten alltid vekslet direkte over i krona med en gang. Du kan jo ikke drive regnskapsføring med en valuta som svinger opp og ned i pris. - Var det disse bitcoin-miljøvennene dine, er det et par ting de frykter med fremtiden, eller er de utelukket opp som superoptimister? - Superoptimister.
Det er det som er å være bitcoiner, at du på en måte, det er når du skjønner at dette er den tryggeste plassen du kan ha pengene dine i hele verden. - Det blir alltid sånn var, hvis det blir nesten sånn religiøst sektaktig, så blir det alltid litt var på hva det er jeg ikke ser her, fordi det er jo det, Torbjørn Bull Jensen, han er jo en bitcoiner han også på en sett og vis, men han er god til å trekke frem risikofaktorer og hva som ikke er lurt, og hva som kan skje og alt mulig sånt, at det er,
og at man forteller de mulige dårlige scenariene nå, men det er når man er så utrolig inn i noe og tror på noe, det blir nesten sånn småreligiøst, og du har lyst å forkynne det til alle rundt deg, for det er en fantastisk mulighet. Grip det nå, så blir det sånn, ok, men hva er det jeg ikke ser her, hva er det du ikke forteller meg? Jeg skjønner, det er ikke det at, jeg ser jo risikofaktorene, og det tror jeg nok alle gjør, at man ser at det kan skje skumle ting, og det er jo en ganske paranoid gjeng også, det her.
Det er nok litt derfra den tryggheten kommer, at du stoler litt på at alle her har suttet og tenkt veldig mye på mest paranoide scenarier du kan tenke deg. Ja.
- Det er kort vei fra cold storage, bitcoin, du har det på egen hardisk eller minnepinne, til prepping, til gjør deg klar for dommedagen. - Jeg tror nok de fleste har litt hermetikk i kjelleren, for å si det sånn. - Og så litt zombie-manus de skriver på skuffen. - Det jeg landet på når jeg tok beslutningen å gå inn der, var at jeg delte opp risikoene i to.
Den ene siden hadde du risikoer som var veldig usannsynlige, eller sånn som jeg kan tenke meg kan skje. Der det bare virket utrolig trygt hele veien. Jeg kunne ikke se noen realistisk scenario der dette kunne skje seg. I hvert fall ikke brått. På den andre side hadde vi jo... Det er også et sånt argument som dukker opp noen ganger, at ja, men enn hvis vi har en...
solstorm eller hva det heter, EMP-bølge eller meteorittnedslag. Da har du den katastrofescenarien hvor hvis det skjer så er antageligvis manglende bitcoin min minste bekymring. Det var det som var litt øyeblikket for meg at jeg tenkte, ja men, ok, hvis vi sorterer bort den scenarien der hvor
Det er krise uansett om vi har bitcoin eller ikke. Sivilisasjonen bryter sammen. Så lenge internettet er og ting går rimelig som det har gjort før, så er det veldig vanskelig å se hvordan dette kan stoppes. Det er jo litt sånn det ekte stikker under stolen at det er vel også kanskje den beste måten å gjemme penger for myndighetene. Fordi cash er jo liksom ikke bare sånn fornyelse til sedlene er ganske hyppig. Sånn at de gamle blir ugyldige og sånt. Men cash er jo sånn
umulig å få betalt noe særlig rundt omkring, vanskelig å ta ut, vanskelig å få brukt, og det er veldig kameraer overalt hvor du skal bruke den cashen og sånt også, så det er jo litt sånn der å sitte på en pott med penger som du kanskje har fått gjennom noen kunstsalg eller et eller annet lur virksomhet, og stå det et eller annet sted kaldt, er jo...
Det er jo den eneste måten å kunne gjemme noen virkelig store sømmer hvis ikke du er i den her Epstein-sirkeren. Ja, det der er jo en av de virkelig store bruksområdene hvis du ser for deg at du er en
middelklasse i Egypt eller noe sånt, og så vil du komme deg ut og lande med verdiene dine i behold. Det er ikke så lett å komme på noen andre muligheter, så gull og cash, det kommer du ikke gjennom flyplassen med.
Så da er det bitcoin som er soluklart best. - Da skatten blir så høy i Norge, og for mye skatt går til vers, og skattnivået måtte være 50% og sånt, da kommer middelklassen til å sette i bitcoin og flytte til... - Jeg tror det, Kjønn. - Tror du det? Helt seriøst?
- Se litt på trendene nå. Siste 5-10 årene, eller lenger, går skatten opp eller går den ned? Det snakkes en del om inflasjonen i Norge, og sånn at den har vært høyere enn Rune Østgaard som har vært der. Jeg har snakket mye om det, at inflasjonen i Norge er høyere enn i Europa. Men det er egentlig bare halvhistorien, for det som gjemmer seg der er blant annet at avgiftene i Norge har økt.
veldig mye skatte og avgifter. Mer enn i Europa, tror jeg. Jeg er ikke helt sikker på det. Det er også på en måte inflasjon, men det kommer ikke med i den konsumprisindeksen. Så man må spørre seg, hvis ikke vi skal komme til scenariene der middelklassen begynner å stappe verdiene, gjemme bort verdiene sine for å ikke bli skattet av hjelm. Da må denne utviklingen snu. Den utviklingen som har vært i mange tiår nå, med mer og mer skatte og avgifter.
Jeg diskuterer ofte her med kompiser, og det er overbevist mer eller mindre at selv et regjeringsskift vil ikke være en drastisk nokgjening. Jeg tror at ting må krasje litt før det blir et fullstendig paradigmeskift når det kommer til alt fra skatt til å få i gang et næringsliv igjen, til å få i gang grunner og alt mulig sånt. Det må skje noe virkelig drastisk
for at det virkelig blir en omstilling, enten gjennom valget eller bare at politikerne bare sånn, ok, nå har det skjedd et eller annet Putin XYZ der ute, eller et virus som gjør at vi må skru ned skattesatsene, bla bla, at de ikke innrømmer, innrømmer ikke tidligere feil, men gjør det i nødvendige grepene, så det er et eller annet sånn at det må som en sånn enorm smell til, virker det som, med tanke på disse skattenivåene slash oljeintektene, hvor mye
hvor lite politikere trenger å prioritere, som vi har snakket 100 ganger i podcastene før, offentlige som E ser ut. Det er et vanskelig slik demokrati og politikk i Norge er rigget, så jeg ser ikke hvordan dette skal snu på noe som helst måte, på en demokratisk måte. Nei, jeg gjør ikke det heller. De...
- Det har vært trukket frem noe i det siste, det er at vi har null vi skulle sagt om hvilke politikere som ender opp med å sitte i disse posisjonene, hva det heter, sånn personlig valg.
Det var en artikkel jeg for litt siden som snakket om hvordan de her politikerne kommer til den posisjonen i partiet sitt. Som snakket om at her handler det om at det langt å tro tjeneste som gjelder hva slags folk ender man opp med da. De mest dølle, fantasiløse folkene i verden. Jeg tror Sanna sa det, og jeg snakket om det sist vi var her.
- Det var kanskje hun. - En sånn ansenitetsspill i politikken, som også er en selvforsterkende, ubrytelig system, som fordrer på at de som sitter ved makten vil ikke forandre dette til at det blir et demokratisk velgebasert system hvor vi velger hvilke politikere som skal
stå hvor på listen, men at partiene selv setter opp disse... Vi stemmer på et parti, så vidt jeg har skjønt hvordan det fungerer. Vi stemmer på et parti, og så er det partiet selv som gjør nominasjonen og listen på hvilke politikere som skal rangeres. Så vi stemmer egentlig bare på et parti og krysser fingrene på at de kanskje ikke bygger enda flere utenlandskapere inn på et kødd de neste åtte årene. Jeg synes det er helt desperat, egentlig, for at...
De siste årene jeg bodde i Norge, så føltes det helt klamt for meg å være her. Delvis, jeg får jo flyttet utenom. - Ja, for du stakk. - Jeg stakk. Jeg har ikke tro på at det er snur, som du sier, rolig. Jeg tror det er snur brått og kjipt, på en eller annen måte. Jeg vet ikke hvordan, men Norge er jo et tillitssamfunn, og har vært det i uminnelige tider.
Jeg har ikke lyst til å være i nærheten når det tillitssamfunnet bryter sammen, og det tror jeg det gjør. Det er slutt. - Det er en sånn unknown known. Vi vet ikke helt hva som kommer til å treffe oss, men vi vet sannsynlig konsekvensen at det må gjøres noen paniske grep på å få folk som har ressurser, penger, også få starte opp i en ting på nytt. Hvis vi kun kan lene oss på olje og gass.
- Det er akkurat der jeg er også. Legger jeg for kamera nå? - Nei, det er dritt i det. Herregud, det ordner seg. - Det kommer noe, jeg aner ikke hva, men det er igjen dette med utviklingen. Jeg ser på linjene her og utviklingen som skjer og hvor lenge den har foregått og mekanismene som opprettholder den utviklingen og tenker at
det her flyet krasjer, det er det som skjer på en eller annen måte. Og det handler ikke bare om politikken, det handler jo på en måte om institusjonene våre også. Det er institusjoner som skal på en måte sikre at dette flyet retter seg opp, som heller ikke funker ordentlig. Det var Høyesterett for eksempel som er skuffet stort her. I hvilken sak for det? Den ...
Den der saken med utenlandskablene. Ja, var det det? Ja, det var en sånn svær sak for et halvår siden, tror jeg. Det var en eller annen organisasjon som hadde på en måte saksøkt staten for å ha gitt opp suverenitet, norsk suverenitet, ved å melde oss inn i Aser. Grunnlovstridig eller noe sånt? Ja, fordi den beslutningen ble tatt med, hva heter det, simpelt flertall, tror jeg.
Argumentet var at her var det snakk om å gi opp en viktig suverenitet over norske ressurser, og at derfor var ikke det tilstrekkelig for å gjøre den beslutningen det skulle vært gjort. Var det ikke da Stoltenberg regjering som var akkurat som startet det der, eller satt pennestrøket, men det var Høyre som var med på dette hele veien, så jeg tror det kan jo ikke ha vært et sånt marginalt
- Nei, jeg vet ikke om det hadde gjort noe forskjell, men hensikten her var vel bare å få oppgjort det ugyldiggjort, det vet jeg ikke. Det var vel en stemme i høystrett som sa at det var gyldig likevel. Jeg har ikke satt meg inn i saken der, men for meg virket det godt argumentert. - Det utlandskapene er vel kanskje det beste eksempelet vi har for de siste ti årene på den største udemokratiske prosessen
i nyere tid i Norge, hvor vi har hatt null, det har ikke vært valgkampsaker, vi har ikke stemt på partier som skal være for eller imot dette, vi aner ikke, vi har hørt spitalen advare oss gjennom finansavisene, og så er det sånn, ok, men er han rett og alle feil? Har alle ekspertene, alle politikere feil? Kommer det her til å bli så ille? Og så ligger det så langt frem i tid, og så skjer det, og så går...
De få som så det spådommer opp til virkelighet, og så står vi der bare sånn inn i en reversibel situasjon hvor vi eksporterer strøm og lager strømavtale med Tyskland til billig pris, mens industrien i Norge må betale blodpris. Det er bare sånn, hva er det som har foregått her? Det er...
ikke bare demokratisk, men det er et eller annet som foregår bare i det offentlige med statenett, med kraftbransjen og politikere som kanskje med rett og slett kan si at det har blitt villighet, men som igjen sitter på ansvar. Det er en jævla saus, hele driten.
- Jeg tror det er noe med at Norge har ranket på toppen i mange år på høy tillit, lav korrupsjon, alle rankingene du har, ligger Norge alltid på toppen. Det er gode Norge, godt land å bo i, trygt land å bo i. Men det ligger en sårbarhet der også, når alle vet det at Norge er et godt land, og alle anerkjenner det, så blir man lat.
Bare stole på prosessene og stole på institusjonene. Jeg tror det er litt av det som har skjedd og skjer enda. Jeg blir stadig sjokkert over hvor mye tillit folk har til systemet. Enda når det begynner å bli veldig tydelig at det funker i hvert fall ikke så bra som det gjorde, det her systemet vi har. Jeg tror det er noe som ligger i at så lenge systemet funker for oss i et regionalt setting, altså på et personlig og regionalt,
sånn at for eksempel når du får barn så merker du at helsevesenet følger deg opp, og det er masse, nesten alle sånn nybakte småbarnsforelser, "Helsevesenet er faen så jævlig bra", så merker du når du har barn, eller at du får en kreftsykdom eller noe alvorlig, så er det sånn "bang",
eller at du havner i ufør på et eller annet vis, eller at det er et slags sikkerhet som fungerer veldig godt, og så er det sånn, ok, men dette velferdssystemet, det kan ikke være perfekt klart, liksom Terje og Larsen plutselig får noen millioner til å bo i New York, eller kanskje vi støtter feil regnskopsfond, eller masse bistand, så det er ikke et perfekt system, men det fungerer veldig godt
på et dag-til-dag-plan for de aller fleste, og så tolererer vi dette svinnet. Vi vil egentlig ikke ha stilling til det. Ja, vi vil helst ikke snakke om det. Det har vært min erfaring når jeg snakker med folk flest om det. Noen har sagt rett ut, «Nei, dette vil jeg ikke snakke om. Det er så fælt. Jeg vil ikke tenke på det.» Det er en følelse der, tror jeg, at hvis vi bare venter litt nå, så går vi tilbake til
For jeg tror folk ser det at det er litt uvanlig det som foregår, men de tenker at det roer seg sikkert også selvfølgelig på en eller annen måte. Så...
Det er litt sånn som en rik kompis eller familiemedlem som bruker frykt mye penger på tull, og så lever litt av det. Det er litt sånn som sløseriombudsmann finner eksempel på at milliarder sprekker. Vi har sendt milliarder ut av landene til Afrika midtøsten. Hvor faen er det det ender opp i korrupte regimer? Det er så dumme, det er så villig stor at vi sitter og ler, for vi vet jo også at vi har et overbeværet
et oljefond, vi har masse penger på bok, vi har masse mer hvor det kommer fra, herregud, vi sølte 20 milliarder der, en syk historie, og så tenker vi ikke sånn der for våre egne penger, det er bare en sånn helt kognitiv dissonans der, som gjør at det summen blir så stor, og jeg merker jo selv om vi har, nå har Søberg her, vi går gjennom sakene, så blir det helt lattemiddel av hvor sykt det er, men
Hadde det vært en nasjon med kniven på strupen og veldig begrenset med midler og ressurser, så hadde ikke hvert eneste tilfelle blitt... Folk hadde hunset og slept de ansvarlige for sånne tap.
- Det er en del som har sagt det til meg, om flyttinga mi, jeg flyttet til Spania, så sier de: "Ja, men det er ikke så bra i Spania heller, det er jo korrupt der også." Men den store forskjellen for meg er at de spanjolene vet at jeg er korrupt. De spanjolene har null tiltro til staten, ikke sant? Spanjolene har flest.
Jeg betaler husleier i cash. De stoler ikke på staten, de stoler ikke på bankene. Staten har ikke så mye makt der som de har i Norge. Det er ikke så sentralstyrt som det er i Norge. Det er klart de bestemmer jo gjengen oppe i Madrid en del, men den grensa kommer mye tidligere der de vet at de kan ikke pushe noe mer her.
I tillegg har de separatistbevegelsene i Catalonia og Basqueland og sånn. Så en vet at hvis de pusher for mye her, så går det til helvete ganske fort. Så da er det mye mer lokalt styre der, og det er mye mindre håndheving av lover og regler. Det er ganske mye greier jeg kan kjøpe på butikken i Spania, som jeg er ganske sikker på at det er ulovlig. Plastsugerør og noe som sa snus er ulovlig der, og du får det på alle butikkene. Sånn at...
folk gir litt mer penger, og folk har litt mer sånn
de setter grenser mye tidligere for hva de lar staten få slippe unna med. Det tror jeg vi kunne trengt litt mer av i Norge. - Vi tolererer jo og har den tilliten selv om mange av de samme mekanismene egentlig er i sving, altså et pengesystem som er i fritt fall, vil mange si, et velferdsstat som vakler, vi har et pensjonssystem som ingen i helvete hvordan kommer til å
bære seg selv i fremtiden, og så har vi en stat som også bare vokser og vokser og tar seg til dette, men så lenge vi har disse grunnleggende tingene på plass, så er det bare veldig deilig å ha tillit til systemet og myndighetene helt til vi ikke har det lenger, og nå er det jo sånn, nå er det litt noe med den politikerforakten, ikke sant? At alle politikere blir tatt for et eller annet, så om vi
Vi vil holde det til en høyere standard, men så gjør ingen av de det til syv landene. Og det begynner jo der, ikke sant? Og så begynner det å være sånn at det er nok mennesker som begynner å bli fedd opp av hele NAV-systemet. Det har jo du også vært inne og kjent på, ikke sant? Og så er det sånn hvor mange, hvor lenge skal vi rige på denne tilliten til byråkrater og politikere og staten? Jeg tror også det er et...
Det er et viktig skille som er for som snakker om egentlig, men som jeg er veldig interessert i, og det er dem som er på nett og dem som ikke er på nett. Eller dem som får informasjonen sin fra nett. Da mener jeg ikke nettaviser, men fra sosiale medier. Dem som ikke gjør det. Så hvis vi tar utenlandskablene,
Det oppdaget jeg etter tid, at hvis jeg hadde vært på Twitter, jeg kaller det strømtwitteret. Du har sånne lomma med folk som driver på å skrive om hver sine ting, eksperter på sine greier. Det er noen gjeng som snakker mye om strøm, og jeg kan ikke så mye om strøm, men det er veldig avansert. Men det virker som de har god peiling på hvordan strømnettet fungerer og alt sånt.
De kjøpte jo ikke deres inntestrapporten i det hele tatt. Når de sa at det kommer en til to øre prisøkning, de river jo den i fillepiter, ikke sant? De sa at dette kommer til å få strømprisen til å gå i taket. Det sa de lenge før de kablene ble bygd. Hvis du er på Twitter, eller jeg tror Twitter er den
Den plattformen som har flest smart ting, kan du si. Hvis du følger den diskusjonen der, og så ser du hva media sier, og de sier nei, det er ikke noe fare. Og så ser du hvordan det går. Hvis du gjør det i sak etter sak på forskjellige områder, du ser det i forhold til om det er høyere utdanning, eller om det er hva som helst egentlig. Så begynner det å tegne seg et bilde her etter hvert.
Det handler ikke bare om politikken, det handler også om høyreutdanning. Hva er det Sintef holder på med egentlig? Rapport etter rapport. Ikke i alle temaer, men de temaene som handler om politisk sensitive ting, som for eksempel energipolitikk og sånn, så er det en tendens til at de hele tiden nedvurderer kostnaden ved vind- og solkraftsforskning.
og overdrive kostnadene ved alternative energikilder, blese opp karbonavtrykket og så videre. Om og om og om igjen. Hva er de holdt på med? - Avslutningsvis, hvor mange andre er det tilbake til det masterskrivingsaspektet? Jeg har hørt andre folk der ute som skriver masteroppgave
har de kontaktet deg også? Er det mange av dere der ute, holdt du på å si? - Jeg vet ikke, jeg kjenner ikke noen mange i Norge. Det er jo denne bedriften som har holdt på en stund på utdannet.no. Jeg vet jo det har vært noen saker om det tidligere, så jeg vet det er en del folk på Facebook-forum og sånt som tilbyr det. Internasjonalt så tror jeg det er flere bedrifter som har holdt med. Større bedrifter som leverer til folk.
Jeg kom over noen som snakket om det der. De plyer jo bare ut, de har jo en hel metode. Men jeg skjønte jo at de også er, det er jo litt sånn at de skriver bare ut utkast, og så sender de inn det, og så får de tilbakemelding, og så gjør de det som de fikk beskjed om fra veilederen der, og så står de stort sett på det. Det er jo...
Jeg vet ikke om det er overalt at utdanningssektoren er like korrumpert. I USA tror jeg nok det er det, og i store deler av Vesten. Jeg har hørt at i Østeuropa er det fortsatt litt mer. Det er litt vanskeligere der, for ofte er det en praksisdel av masteren som du skal gjennomføre, og det skal være en sammenheng av det. Men du får stort sett kjøpt en master hvis du vil. Ja.
Det jeg ønsker meg er at de hadde krympet det igjen. Jeg tror det er den eneste løsningen. Det har blåst seg opp noe vanvittig, denne sektoren. Det øker og det øker og det øker, fordi det er penger i det. Det blir stadig mindre oppfølging, og covid var en kjempe boost der, hvor de begynte å gå online alle sammen. Da er den plutselig begrenset av antall seminarer og sitteplasser lenger.
Så jeg skulle ønske de krympet det kraftig. Jeg vil at det skal være en lite institusjon igjen. Det er jo ikke det nå. - Kunne man ikke gjort mer muntlige? Gjort alt overfor alt mer muntlig med korte frister og
- Absolutt. - Korte annonseringer. - Da hadde jeg vært arbeidsledig ganske fort. - Ikke sant? - Jeg tenker alt som gjør meg arbeidsledig er bra. Og det med disputassen som jeg hadde før på master, jeg tror det var skumle greier. Du kunne fort stryke på disputassen hvis du ikke snakket ordentlig for det. Min egen disputasse var tre softball spørsmål.
- Ok, fint. Veldig mange av disse oppgavene hopper over det helt. De har ikke det helt. - Nei. Det muntlige burde være, også på ungdomsskole videregående nivå, med alle maskinlæringsstriksene og sånt, at det skriftlig er så enkelt og sier så lite om ferdigheten i det. Så er det bare en annen oppside med det muntlige, er at elever og studenter vil ha fått en kraftig forbedring av
verbale og fysiske ferdigheter, altså taleferdigheter, kognitive ferdigheter, og også på en måte forberede seg på det virkelige liv, som jo mange måter skolen er, som er jo å prate med, prate seg inn i ting, prate seg ut av ting, inn og jobbe sosiale. Så det verbale burde jo tromfe det skriftlige på mange måter. Men der er det en viktig forskjell med ...
Høyere utdanning og skole. Høyere utdanning er valgfritt. Her har du en... Jeg husker ikke sagt det, jeg vil stil av å slutte av snart. For meg er det en helt annen can of worms. Grunnskole og til dels videregående. Videregående er jo nominellt valgfritt. Hvis du spør en tiende klassing om de føler de har et fritt valg med å bare droppe videregående, så...
Alle gjør det klinkende klart for tiende klassing at du må ta videregående. Så det er ikke valgfritt. Der har jeg en kjempehøne og plukst med skolesystemet at man skal kjøre alle gjennom den samme kjøttkvernen.
Det er en interessant ting å spørre folk om, hvis du ser på kompetansemålene for grunnskoleutdanninger. Det er en helvete lang liste. Jeg vet ikke hvor mange kompetansemål det er totalt. Fra første til tredje videregående. Men det er en lang, lang, lang liste over alt de skal lære. Bare se for deg at skolen hadde oppfylt mandatet sitt perfekt. Alle elever går ut og har oppfylt alle kompetansemålene der.
Det er jo en dystopi. Det er jo en skikkelig mørk dystopi. Det og det. Alle går ut av skolen og kan hvert eneste punkt på denne lista. Da har vi laget roboter. Så vi vil jo egentlig ikke at skolen skal lykkes med det der.
- Egentlig. Vi vil helst at de skal misslykkes, vi vil helst at elevene skal gå ut med masse forskjellig kompetanse. Den prosessen der, tanken bak det var kanskje god, jeg tror det var kanskje det som var den originale feilslutningen med skolen. Jeg tror ikke egentlig det var en god tanke, nemlig at man skulle ha et minstemål. Det begynte som et minstemål for alle elevene, at de skulle i hvert fall lære å lese og skrive på regn, på grunnleggende nivå.
Og så ble fristelsen å utvide dette hele tiden. Ikke bare lesing og regn, men man skulle også kanskje lære noen salmer. Man skulle kanskje lære litt naturvitenskap og kanskje lære litt om jus. Så har vi kommet til i dag, hvor det er bare en helvetes punktliste over herregud så mye rart de skal lære.
- Og de lærer du ikke. Det å tømme et TV-show, "Are you smarter than a fifth grader?" som handler om hvor lite vi husker fra barneskolen. Vi husker ingenting. Vi husker et par-tre ting utrolig lite, og det er forsket på at vi husker utrolig lite fra det vi lærer i grunnskolen. Hvorfor skal vi gjøre det da?
Da kommer det karrierende argumenter. Det er danning, det er det det egentlig handler om. Det er som du sa, forberedelse på voksenlivet. Hva er danning egentlig? Ingen som helt vet. Det er et vagt begrep. Det er det som skjer når du går på skolen. Det er mye rart. Det blir mye humanior og politisk korrekthet som sniker seg inn i pensum og alt fra ...
klimating kommer plutselig unge hjem og er eksperter på. - Ja, med karbonfotoavtrykket sitt. - Ja, og så er det plutselig Pride som er kommet inn, eller sånt, og det er regnbue og det er hjerteromsgreier, og det er veldig mye fokus på følelser. Det er på en måte alltid hard science å skvise seg ut av innsyn til noe nytt.
Til og med praktiske ting som, jeg vet ikke om hvor mye sløyd og tekstil. - Det blir visst mindre og mindre av ... - Heimekunnskap og sånt. Herregud, tenkte jeg kunne lære ungene å lage mat i skoletiden. Det hadde jo vært helt fenomenalt. - Det var en artikkel for mange år siden, ti år siden sikkert jeg leste det. Jeg tror det var lederen av Norges Mållag som skrev en artikkel om opplæring.
Det var veldig interessant. Han tok Tore for å droppe obligatorisk nynorskopplæring. Han mente at, jeg tror han bygde det her på det gamle temaet i sociologiene, hvorfor er USA så mye mer religiøst enn Europa? USA har jo statskirke. Det hadde de ikke i USA. Det er i hvert fall det som ble forklaringen, at Europa ble mindre religiøst på grunn av statskirke.
Fordi at i USA så var kirkaen frit, og på en måte var fritt marked for kirka. Så de kunne finne på alt mulig rart for å tiltrekke seg potensielle troende. Mens i Norge så ble det her underlagt statskirka, og det finnes ikke noe mindre seks i en statskirka. Det er klart folk ikke blir kristen når det er der det er. Og han mente sammen med Nynorsk da, at det der med å søke, jeg tror han snakket om
og søkt dekning under statens vinger. Det var ikke så lurt hvis du ville være sexy. Han mente samme som med nynorskene at det vi egentlig gjorde med nynorsk opplæring var å få generasjon etter generasjon med elever til å hate nynorsk. - Ja, sant det altså. - Det er det jeg har sett som norsklærer. Eleverne hater nynorsk. Med god grunn. Jeg synes det er vanskelig å svare på når de sier hvorfor må vi lære det her egentlig?
siste klassen jeg hadde spurt meg, får vi bruk for det her? Jeg sa, nope, antageligvis ikke, helt meningsløst. - Du jobber sånn i tekst-TV, eller kanskje som? - Ja, det er et par jobber der du faktisk trenger det, jeg vet ikke om du gjør det lenger en gang. - Journalist i NRK, eller? De har vel egne, du kan jo komme inn i jobber du ikke er kvalifisert for i staten, med kanskje, hvor det handler om skriving, kanskje NRK? - Ja, men AI har jo kommet så langt nå at du trenger jo ikke, du
Du trenger dem ikke i det hele tatt. Det er helt meningsløst. - Nynorsk og AI skal bli kompiser. - Jeg sier til dem som bekymrer seg for det med woke i skolen, hvis du ikke liker woke, så få det inn i skolen. De kommer til å hate det. Det er ikke som at matte plutselig ble kjempepopulært når man begynte å undervise dem i matte. Det har med tvang å gjøre det. Det er litt problemet med skolen. De lager en liste over ting de mener vil være viktig i fremtiden.
Men du aner jo ikke hva som er viktig i fremtiden. Jeg har en sånn Larsson-stripe, jeg viser til alle som gidder å høre på, skal jeg til å si. Det er fra 1991. Vet du hvordan du leste Larsson skal være den? Det er en sånn liten gutt som sitter og spiller TV-spill, og så står foreldrene bak og kikker på han, og så har han en sånn tankeboble, og så er det masse stillingsutlysninger for TV-spilleksperter. Så står det sånn Super Mario Mester søkes ut,
Det var kjempehumor i 1991. Alle visste at det ikke var noe fremtid å bli flink på TV-spill. Jeg sjekket for et år siden, det var 200 000 stillingsannonser i gamingsektoren. Blodbælt. De tok feil, Larsson tok feil, og vitsen ser litt rar ut i dag. Det er jo fremtid å bli god på TV-spill. Det er en hel bransje der.
- Vil vi ikke anbefale det? - Jeg tror det er veldig mange som trives med den jobben de har der, er mitt inntrykk. Det er et større poeng bare med at fremtiden er usikker. Du er tilbake til risiko igjen egentlig. Verden har endret seg veldig mye veldig fort flere ganger i vår levetid. Jeg snakker ofte om 2007 til 2009.
eller 2006 kanskje, rundt 2006 da. Jeg husker veldig godt før jeg gikk i militær. Det var ikke YouTube, det var ikke Facebook, det var ikke smarttelefoner. Og så tre år senere så hadde alle smarttelefoner vært på YouTube og Facebook hele tiden.
Hele verden endret seg på kjempegodt tid. - Spotify kom også. - Ja, og vi la ikke merke til det. - Det er akkurat den tanken jeg tenkte, fy faen så mye som kom de fem årene der. Helt vilt. - Det er ikke bare det at det kan skje igjen, det kommer til å skje igjen på en eller annen måte. Verden kommer til å endre seg igjen fort, veldig mye. Og de her førsteklassingene som går i skolen nå, de skal ut i jobbmarkedet om kanskje 15 år.
Hva vet vi egentlig om virkeligheten og jobbmarkedet om 15 år? Jo, hva skal jeg si til deg? Advokater kommer fortsatt til å tjene jævla mye penger. Jeg skulle ikke si det i sted. Uansett hva som skjer, så tjener advokaterne penger. Ja, jeg vet. Men det er ikke sikkert. Det er kanskje vi får AI-advokater også, ikke sant? Der...
- Hvem er det som er tryggere lenger? Ikke gjort. - Det er sånn fallback-posisjonen i debatt om skole, som sier at lesing og skriving kommer alltid til å være viktig. Er du så fucking sikker på det? - Ikke på noe lenger. - Du kan snakke til GPT og få svar muntlig fra GPT. Den dikterer perfekt.
er vi helt sikre på at det kommer til å være så viktig i fremtiden faktisk, å kunne lese og skrive. Jeg tror det, men poenget er bare, det der er kanskje det mest elementære som folk tar som en sånn soleklar selvfølge. Selvfølgelig må du kunne lese og skrive, og derfor skal vi tvinge alle barn til å lære seg å lese og skrive når de er seks år, eller sju år er det vel egentlig, men
Jeg kjøper ingenting av det. Jeg har begynt på en bok jeg har lyst til å skrive om ... Det er målet mitt. Jeg tjener nok penger til å ta tid til å holde på med boka. - Hva stopper det? - Jeg må jobbe med denne fucking smasteroppgaven. Men det er ...
Det er det her med barns rettigheter. En stor grunn til at jeg hatet skolen og slutta i skolen var jo fordi jeg følte ikke at jeg hadde rett til å bestemme over tida til de her tenåringene. Kollegene mine så mennesker som var veldig umoden og som måtte liksom fikses. De måtte siviliseres og ordnes ordentlig.
for at det skulle gå bra. Merkelige antakelser de hadde, selv om de visste at det gikk bra med de fleste uansett. Hvis du snakket med dem om det, så visste de også at det kom til å gå bra ganske uavhengig av hva de gjorde. De var sjokkert, og det ser du stadig i artiklene, folk er sjokkert over hvordan de oppfører seg, ungdommen. Jeg bruker å si, hvis du måtte ha levd som en ungdomsskoleelev, hvor bra tror du du hadde oppført det?
- Du har hatt null kontroll over din egen hverdag. Du må opp hverdag, og så må du dra til dette triste bygget og sitte på en pult og få nedlatende råd fra folk du har null respekt for. Og få karakter i ting du gjør blanke fane i. - Hva skal vi gjøre i sted da? Er det det du skal finne ut i boka?
- Det finnes alternativer. Jeg har mine egne barn, de går på barnehage fortsatt, det kalles stramskolen. Det må være interessestyrt. Jeg har ikke troen på at det fører til noe bra å tvinge barn til å lære ting de ikke vil. Skrekscenarioet der, da sier folk: "Da kommer de ikke til å lære noen ting."
Skal vi brainstorme hva er de tryggeste yrkene de neste 10-20 årene? Jeg kan begynne, massasje. - Advokat var ikke det vi sa da. - Jeg tenkte på det med det der,
egnomsmegler og advokater, hvor mye som kommer til å bli automatisert der. Det er så mye sånn der, tenkte jeg sånn terskelen for å ta inn en advokat, jævlig høy, ikke sant? Det er så dyrt. Du har kanskje bare lyst til å teste, se om du skal gjøre søksmål, eller bare krangle litt med naboen, så er det bare sånn, engasjer advokat, sier han det, og så er det plutselig opp i 100 000, ikke sant? Ja, men... Massasje der, ja det er... Hvem har så lyst på AI-massasje? Glem det. Nei, ikke jeg. Jeg er ikke så glad i massasje selv, men jeg tenker... Barnehagelærer også, da, for å se litt.
Jeg har ikke lyst til å ha en AI-tale. Bårdaglærer. Bastueier. Jeg tror det er business for Bastue. Brannmenn. Brannmann.
Jeg tror faktisk tekstforfatter er god stund til. Jeg tror det er en magi i det å skrive gode tekster, og kunst også. Du så folk var helt fra seg. For få som kan gjøre det. Den vanlige A4-tekstforfatterjobben forsvinner jo, og musikk også. Så er det jo...
- På en måte drittjobbbiten, det tror jeg er litt det som skjer med teknologi. Jeg tror det er masse folk som driver med grafisk design som mister jobben på grunn av Mid Journey og sånn. Men jeg tror kanskje det er de litt drittjobbene dine for grafisk design. - Bønner må vi også ha. - Bønner, ja. Kan ikke robotene gjøre mye av det? - Ja, men noen må styre robotene. Vi kan ikke automatisere hele landbruket, eller det må være noe.
storebruksbønder som styrer det hele. Så er det jo, du kjøper jo, kjøper egg av en robot liksom. Fane eller? Bitcoin-bonden kjenner jeg til å ta livet av meg for å ha sagt det der.
- Prostituert. - Prostituert. - God tidrivet. - Det kommer jo ei der også, eller robotene, har du sett dem der? - Ja, men det er folk som sitter og runker tre ganger for dagen, de kommer til å gå etter investeringene der, mens de reisende finansgubbene, de kommer til å gå til de gamle solide horene. - Kanskje skal... - Tror jeg. Prøver det andre, det er for sjelløst med disse robotene.
Oppdra barnene til å bli prostituerte. Da har de en lysende fremtid. Tror du vi liker å gå til tannleggen? Det er en tannlegge som stikker hånden ned i kjeften vår. Jeg vil ikke ha en AI-tannlegge. Og så parkeringsvakten. Vi forsvinner jo nå. Men AI-lærer, der har du... AI-lærer? Ja, men vi har det allerede.
- Jeg tror YouTube algoritmen er en bedre lærer enn... - Kan lære alt det. - En fantastisk lærer som følger med på hva du er interessert i. - Og så blir de dårlige lærerne danket ut av nye lærere som kommer opp og faktisk er bedre. - YouTube er et fritt marked for undervisning. Det har det vært lenge, og det synes. Fordi at du har en del av de folkene som driver med undervisning på YouTube, er fantastiske talenter. Det mattelæreren du aldri fikk, er der.
Jeg prøvde å lære litt matte, jeg var aldri god i matte og syntes det var gøy, men jeg kjenner flere andre enn meg som har blitt glad i matte via YouTube, for det er en del kanaler der som gjør det kjempespennende og magisk og gøy. Så det er vår metode med egne barn, de
har en fri skole der de får gjøre stort sett som de vil. Det er en barnehage, det er voksne som passer på at de ikke tar livet av seg selv, som er den viktigste oppgaven man har på en skole. Og presentere dem for ting de kanskje ikke kjenner til, at i dag skal vi drive med keramikk eller noe sånt, litt løst og fast, og de må ikke være med på noe. Og så er det YouTube.
Vi lar dem sitte på YouTube og se på det de vil egentlig. Prøve å advare dem litt om hva de kanskje bør være litt forsiktig med å se på. For eksempel, datterårets ble... Det er mye dop på YouTube, med digital dop, at de sitter og ser på andre unge pakke opp presanger og gaver og sånt pakker. Det er litt dop da. Men der kjenner du litt inn på det der med...
Det krever litt gutt, tror jeg. Det har vi merket selv. Den der metoden her, det krever litt... Man må ha litt tiltro til prosessen og sånn. Veldig mye av det her snakket om digitalt dop og avhengige barn som blir avhengig av algoritmer. Det kommer fra voksne som er langt mer avhengige selv. Som man vet det forstås.
Jeg har fortalt denne historien til flere av datterene våre. Vi hadde en periode da hun var fire, da hun satt og så på et eller annet greier. Jeg vet ikke hva det var, det var masse vræling. Jeg tror det var folk som spilte et eller annet spill, og vræla til hverandre, helt sånn hyperaktivt. Hun satt og så på det hele dagen, hver dag, i timesvis. Vi har ikke noe skjerm til, så vi har kostet. Dette gjorde vi i mange uker.
Til slutt snakket jeg og kona sammen og fant at vi kan ikke holde på sånn her. Vi må sette noen grenser likevel. Før vi kom så langt oppdaget vi at hun hadde lært seg engelsk helt på egenhånd ved å se de her videoene. Hun hadde bare puslet sammen språket, og vi testet litt, så hun skjønte alt vi sa, og hun snakket på engelsk. Hun hadde lært seg engelsk på noen måneder. Så slo det meg bare det der med at
- Læring er usynlig. Du vet ikke hva folk lærer av ting, og du kan gå på samme forelesning og komme ut med helt forskjellige ting fra den forelesningen. Kunnskap er noe som skapes, det er ikke noe du mottar fra, man kaller det bøtteteorien, det er ikke noe som læreren heller opp i tomme skaller. Det skjer en interaksjon mellom det du vet fra før av det du har,
og det du opplever, det du hører. Det du hører er ikke nødvendigvis det som blir sagt en gang, det skjer en tolkningsprosess der. Jeg tenker det er en slags ydmykhet der i forhold til at man vet egentlig ikke helt hva de lærer, ungene. - Robert Greene, jeg husker ikke hvilken bok han skriver,
Han prøvde å lære seg fransk, men fikk det ikke til, ikke så seikt. Men det var fordi han var veldig lat på det. Han trengte det ikke, og han forstod det ikke helt. Han hadde på skolen. Men så bodde han i Paris et par måneder, og da måtte han lære seg språket. Det var veldig lystbetont. Han hadde lyst på kjæreste, han hadde lyst på jobb. Han hadde lært seg språket mye fortere. Så det er med en gang det er bruk for...
- Som med datteren din, som satt og så på det greiene, for hvis hun skal forstå hva de snakker om, og er fascinert av det, så må hun lære seg engelsk ganske fort. Og da er det noe når du trenger og må lære det, så går det så utrolig mye fortere. - Det er kjernen av mitt argument, at du sløser bort veldig mye tid. Hvis du tenker deg to modeller, den interessestyrte og den ikke interessestyrte, og skolen og ...
er veldig litt interessestyrt. Jeg mener jo at de kaster bort utrolig mye tid på at de sitter og egentlig ikke lærer noen ting, og du bare mater dem med å håpe at de skal få noe ut av det. Det er klart risikoen du tar ved å gjøre det interessestyrt er at de kanskje ikke lærer andre kvadratsetning eller Pythagoras eller hva det nå er. De vil ha hull i kunnskapen. Jeg husker jeg var veldig opptatt av på skolen til datteren min. Når hun begynte på skolen så kunne hun selvfølgelig
både skrive og lese og regne på norsk og engelsk, så hun syntes det var gyrkjedelig i timene. For de skulle lære seg å telle til 20, ikke sant? Hun ville lære multiplikasjon. Og da spurte vi, kan ikke vi få tredjeklasse matte eller noe annet? Ja, men vi må sjekke at vi ikke har hull. Kunnskapshull er veldig skummelt, tydeligvis. Ja, det er CV-hull da. Hull i CV-en. Ja, alle sånne hull. Men du, man...
Ja, du kan ha hull og du kan ha store hull også hvis du kjører fritt opplegg. Men de lærer veldig mye mer, totalt sett. De lærer kanskje masse ting som jeg og du vil se på og si om dette er helt unyttig. Men det vet vi ikke. Vi kan ikke dele opp kunnskap i det som er nyttig og det som er unyttig. For det skal være nyttig i fremtiden, som vi ikke vet noen ting om. Vi vet ikke om det er nyttig om 15 år.
- På den andre siden av det der så har du alternativkostnadene. Hva er prisen du betaler for å tvinge folk til å lære ting som de kanskje egentlig ikke vil? Der tror jeg det er en kjempehøy pris. Jeg tror oppriktig at skolen gjør folk dum. Jeg tror det lærer barn opp til å tvile på seg selv. Det lærer barn opp til å være mye mer usikker. Det får dem til å tro at kunnskap er noe som handler om at du må være kvalifisert før du uttaler deg om ting.
lære folk opp til å holde kjeften sin hvis de ikke føler seg trygge på en måte. Det gjør folk utrygge også. Jeg tror veldig mye av det som skjer etter skolen for dem som på en måte klarer å oppnå litt opplysning, kan du si etter det, det handler om en avlæringsprosess der du må lære deg å stole på deg selv igjen og oppdage igjen at det er lov til å mene ting, det er lov til å ha sine egne meninger.
Hvis jeg kunne endret én ting i samfunnet over natta, så ville det vært skolen. Mer enn pengesystemet. Jeg tror det er tingene som henger sammen. - Jeg skal ha en sett til Morten Brattbak på mandag. Gjest. Han er stortidig kritiker av skolesystemet, men også pedagogikk og deres inntog. Det blir spennende. Han har veldig mange bra kronikker du må sjekke ut i
Aftenposten, eller hvordan hatt de siste diskusjonene? Hvordan har det sett ut? - Pedagogikken, der har du igjen den medisinske metoden, ikke sant? Hvordan sammenligner man det? Hele pedagogikkfeltet er nesten helt verdiløst, synes jeg. For det eneste de driver med er å sammenligne to skoler. Det er nesten ingen som sammenligner skole med ikke-skole.
Jeg har sammenlignet det med medisin. Hvis du er et samfunn som gir litt cyanid til hele befolkningen hver dag, og så blir det aldri stilt spørsmål om cyaniden er gift eller ikke. Du bare gir deg masse andre ting og ser om. De har ikke noen grunnlinje i pedagogikkforskningen. Det var det som satt meg på sporet der når jeg begynte på lærerstudiet. Jeg husker jeg spurte en professor, hvordan vet vi egentlig at skolen fungerer? Ja.
- Det er et godt spørsmål. Vet vi ikke. Akkupeiling. - Det kommer vi til. Kanskje aldri. - Nei, vi gjorde ikke det. På lærerstudiet var det ikke bare antatt at skolen funker, men det ble også antatt at alle elevene i klasserommet ditt er motivert og interessert. - Men til apropos umotivert og uinteressert, det må ha vært jævlig pågang og oppmerksomhet etter TV 2-intervjuet.
med folk som, jeg vet ikke hvor mye de tar kontakt med, på Twitter?
Alle kanalene egentlig, de kom på Instagram og LinkedIn og sånn, det er jeg egentlig aldri i da. Og spurte om du kunne gjøre oppgaver? Jeg oppdaget jo forespørselen din på Messenger. Ja, jeg tok sjansen der. Det lå i mellom masse andre folk som hadde tatt kontakt, og det var jo han der, det var kjent med navnet der. Jeg tok sjansen på at, jeg tenkte aldermann, det er sjansen på at du er på Facebook, Instagram, jeg var ikke like sikker, så jeg satte litt på Messenger da. Ja da.
Jeg fant det til slutt. Det var mye oppmerksomhet, men jeg synes egentlig det var litt stresset. Jeg var glad når det gikk av. Det er jo litt sånn typisk hvis man markerer seg litt sånn offentlig med et eller annet. Mesteparten av reaksjonene er sånn misforståelse av... Så var det veldig mange som sa sånn «Jeg hadde veldig god nytte av min mastergrad». Det startet diskusjon liksom. Ja, ja.
- Jeg følte kanskje mye av oppmerksomheten var ikke egentlig det som jeg ville ha oppmerksomhet mot, som var korrupsjonen i høyere utdanning. - Ja, å belyse den biten. - Det handlet veldig mye om meg plutselig. - Sånn er det med journalister, vet du. Det er første delen min podcast.
- Skal det sies at du kom til ens æren, eller du har kanskje noen venner som besøker, men du kom opp for å være med i podcasten, det setter jeg jævlig stor pris på. - Jeg ble sponset av Twitter, så det er egentlig dem du skal si takk til. - Krypto-Twitter som sponset turen? - Jeg tror det var litt forskjellig, jeg ble litt overrasket av hvem som sponset den. Det var en del folk jeg hadde kranglet ganske mye med, som jeg trodde ikke likte meg. - Hva sponset de med? Hvor mye går det til flest minne? 100 kroner liksom?
- Det var aller mulig beløp, det var en som skjøtte inn 2 000 kroner. - I helvete, du har en jævla bra hotell du nå. - Nei, jeg bor jo hos en sånn kryptofyr. - Det er en fordel at du ikke trenger å vise reiseregning til Crypto Twitter etterpå. - Nei, men jeg lovte at jeg skulle bruke det resterende beløpet på noe nyttig, på en måte å være litt sånn offentlig. Jeg synes det er litt sånn. - Du er ærlig da.
- Det var på en god måte en ydmykende opplevelse, at de faktisk bytta inn der. - Jeg får håpe dere i Crypto og Twitter som har sponsaturen, og dere som ikke har sponsaturen, men så seg på Crypto og Twitter, at dere er fornøyde med episoden. Så er det sånn, det kunne vært mer bitcoin, jeg tror faktisk Rune Øsgaard kommer tilbake på podcasten, men ikke så lenge, han er aktuelt med bitcoin-bok. Så det kan bli spennende. - Veldig.
Du hører sikkert av veldig respekt for Rune. Jeg liker veldig godt det der med kvalifikasjonen, sånn at Rune ...
Han er ikke utdannet økonom, han er jurist, men han er bare giganerd. Han har satt og lest seg opp, og så tør han på en måte gå ut der, skrive bok om økonomi, eller om, hva er det andre der, geologi, eller hva det var. Jurist som skriver om geologi, økonomi, finans, bitcoin, og ha med en 960-studio. Jeg fikk aldri smakt på den 960. Ta det på vei ut her da, ta en liten shot.
Kanskje en fin avslutning. - Vi får ta det ved neste korsvei da, når du er i Norge neste gang nå. - Ja, det blir, jeg vet ikke helt når det blir. - Jeg vil ikke lenge til neste gang. - Jeg kan ta kontakt. - Gjør det. - Kanskje jeg har mer på gang da. - Skal du få med deg en ComfyBoss selvfølgelig? - En hva?
- Comfyballs bokser, har du ikke fått noe av det på podcasten? - Nei, jeg har aldri sett. - Hører ikke på slutten av podcasten, nei. - Avslørt. - Jeg har bare hørt frem til slutten. - Det er sponsoren, så alle får med seg en bokser her, så får vi nevnt det også. - Ja, veldig bra. - Søverent, men du tusen takk for at du tok turen hit, og fascinerende reise, og tanker, teorier, meninger, og jeg synes vi fikk komme til å se gjennom jævlig mye her. - Ja, vi gjorde det.
Så hjertelig velkommen tilbake med neste Korsvei. Jeg kan sende en liste over ting vi ikke kommer til. Så må du begynne på den boka. Nå har du 50 000 som hører på her som sier sånn, by på den jævla boka. Vi heier på deg. Jeg har begynt, jeg må bare få mer tid til å jobbe. Spennende. Lykke til. Takk, takk.