‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

9/22/2021

Wolfgang Wee Gjester Podcasten "Nå Er Det Alvor" | Podcasting, WWU, Thor Gotaas, Fotball, E-sport

Wolfgang Wee og Hans Kristian Smedsrød diskuterer podcasting, idrett og doping under en tur langs Lysakerelva i Oslo. De reflekterer over podcastingens utvikling, sammenligner den norske og amerikanske podcast-kulturen, og diskuterer forskjellen mellom å være gjest og vert. De drøfter også Thor Gotaas sin karismatiske formidlingsevne, Magnus Carlsens mentale styrke og hvordan idrett kan være en flytsone. Samtalen tar også opp temaer som psykopati i idrettsverdenen, e-sport, og det å leve et ekstremt liv. De ser også på podcastingens fremtid og om det blir en betalingsmodell for flertallet.

Transkript

Vi kan ta på østsiden først. Jeg så du ringte der borte, på høyresiden. Jeg tok sjansen for at du stod der. Hva er det slags utstyr de bruker når koner gjør sånne på gata intervjuer? Jeg vet ikke. Er det directional mikrofoner, eller? Eller er det sånne her? Dette er jo bare Shure SM57. Husker du Alex Rosén brukte sånne der... Bumik Med sånn der Bikjepels på Og så holdt han i hånda Det ble liksom sånn Han gjorde det med hans greie Litt sånn Fordi han gikk rundt med Det synes jeg er sånn der Upskirt kamera Ja Jeg tror de Det er et godt spørsmål Det ser ut som de har bare Sånn der en mikrofon Med en sånn NRK-hette Jeg har ikke Jeg har ikke laget reportasje siden jeg var 22. All right. Ut på gata. Er det sånn folk blir kastet ut i det? Skal vi se, vi kan gå ned her. Jeg tror det. Er det sånn du startet i NRK? Jeg startet med musikkgreier og så... Et par måneder inni jobben ble jeg spurt om å være på interaktivt sommerteve, som heter Parasol. Det var interaktivt som i at folk sendte inn tekstmeldinger. Ja, det var Swish-tida. Det var jo påkost av Swish-teve, eller sånn Mest-tv, hvor folk sendte inn 10 kroner i sms-en for å ønske seg en video. Og så var det knappenål på kartet hvor det kom i meldinger helt. Helt ballerike opplegg Med strandstoler i studio Og gjester På NRK 2 I 2004 var det vel Det er det som er fett med NRK 2 Det finnes sikkert, men det er veldig vanskelig Å få tak i arkivmateriale fra NRK 2 Hvorfor det egentlig? Jeg vet ikke, de dokumenterte bare de tre hovedkanalene Og NRK 1 Veldig lenge Harddisk og tekniske løsninger Så alt det er jo nesten borte fra NRK 2, det er sikkert mulig å hente det på en eller annen sånn magnetteip et eller annet sted i Moira eller noe sånt det kan jo være at det er med å se på det som kanskje litt sånn waste at alle de her programmer som bare gikk på løpende bånd uten noe ordentlig innhold med skript at det var bare å kaste det var sikkert det, mye som magasinprogrammer og Og det var ikke så mye som var verdt å ta opp der sikkert. Alt det ligger jo helvest ikke tilgjengelig da. Nei, alt som for eksempel det som gikk på natterstid og sånt på NRK 2, der man kunne se gamle idrettsøyeblikk og tv-klipp og stemme på. Hva heter det? Swish. Ja, og så husker du Blender? Ja. Nei. Men det var Håvard Lille her, de hadde sånn sommerjobb eller noe, så det var jo 2003-2004, så lagde de bare sånn, du kunne stemme frem din favoritt humorinnslag også. De lagde jo liksom humor-swish. Ja, det stemmer det. Og NRK... Det var da KLM fikk sin liksom renesanse. Ja, sikkert. De meldte bare det swish-greiene for det det var verdt da. Teleoperatøren fikk vel sikkert fem kroner meldinger, og NRK fikk fem kroner og... TV2 finansierte sikkert Idol med de tekstmeldingene alle de fikk. Det var jo en million som så på det nå. Jeg hørte jo på episoden din med han ene fra som hadde vært med å produsere Big Brother. Ja, ja, ja. Lasse. Han sa jo at de sprengte jo internett. Ja, det er helt vilt. Det gikk jo faktisk ut over den totale kapasiteten til internett i Norge. Hahaha. Det sier en ting om infrastrukturen, og så sier det en ting om det norske folk, eller vestens interesser for å se på folk leve som EdTV. Det er ganske skremmende begge deler. Jeg tenkte til denne episoden, fordi publikummet mitt liker idrett. Det er jo en idrettspodcast for det meste outdoors. Ultraløping, klatring, sykling, utholdenhetstid. Idretten og folk som gjør drøye ting. Dette blir jo et lite sidespor. Men vi må fortsatt snakke om idrett. Fordi det er jo det som er interessert i, så vi må på en måte snakke om det også. Det styrer du. Men jeg tenkte vi kunne ta en litt fot i bakken med... Hvor er det vi går med podcasting for tiden? Hvordan er jeg stående? For det er jo et medie som er i konstant endring, og vi er jo midt oppi det. Vi skal bort her. Bort her? Nei, rett frem. Vi kan også si det at nå går vi opp langs lysakerelva. Det som er planen. Jeg har vært inne på oslostid.no og finne frem en fet rute opp og ned i Sakeravla. Nå er vi ganske langt unna elva, nå hører vi mer aggregater og klimaanlegg som jobber i bakgrunnen. Det er statkraft. Ja, vi må bare komme oss til stien. Jeg visste ikke at statkraft holdt det her, for det var for et stygt bygg. Det er en stor far i stygge bygg, egentlig, fra Fornebu og innover. Det er nok om det. Ja, det har du snakket om i timesvis i podkassen din. Ja, ja, ja. Hvor podkassen er på vei, da? Ja, hvor vi har vært og hva vi kommer fra og Fordi at vi er begge indie-podcasts Og gjør litt som vi vil Og det er vel egentlig Vi er vel litt i mellom Det er vel egentlig vi som styrer skuta Føler jeg da Fordi vi er alltid først på Vi tar ikke ferie Nei, vi gjør ikke det Vi jobber i sesonger Skal vi i gang med en ny podcast-sesong nå? Dette har jeg vært i en sesong siden 2019 Sesong 1, episode 900 Skal vi se her da, vi går opp her. Og der er det noen som trener her. Det er noe skikkelig. Personlig trener opplegg. Det er jo også kult med podkastet mens man går og beskriver litt av det som skjer rundt seg. Det ser ut som det er noen koronatrening på røyngen her. Personlig trener og fullpakker. Men når jeg sier ordet podkast, hva tenker du på da? Hva er din definisjon av podcast? On demand egentlig? Ja. At det ikke er sendt, eller det er bare publisert, men ikke avviklet sånn at det har gått glipp av en livesending eller noe sånt. Det er bare en lydfil som du plukker opp etter når det passer deg å høre på det, i ulike lengder, sånn veldig bredt penslet da. Også er det jo forskjellige formater og lengder og ideer og alt mulig med dem. Det er jo den enkleste form for underholdning, samtale som du får. Altså det er bare mikrofoner og stemmer og diskusjoner. Så det er jo det simpelste vi finnes her. Ja, vi kan gå over der. Så må jeg huske å starte klokka her. Jeg må jo få den ut på Strava. Det er jo blitt en greie at jeg rekorder innspillingen på Strava. Det er nice. Nei, vet du hva? Vi holder østsiden, så tar vi ned på vestsiden. Turist... Turistig lys akkurat. Skolpårens skiltinga. Ja. Men hvor var vi? Nei, podcast. Ja. Det er jo, for meg er det on demand, som er ideen av, eller det første som kommer opp i hodet mitt, at... søker opp, trykker på play forholder deg ikke til andre lytter egentlig det er jo det forskjellen med linært og TV og radio sport på TV og sånt det er jo at det er et felles opplevelse podcast er veldig mye mer personlig ja, det var en fin definisjon hvordan vil du si at eller hva tror du da er forskjellen på definisjonen av podcast i Norge kontra utlandet, USA for eksempel fordi i mine øyne er det to forskjellige ting At de podcaster er annerledes der borte? Nei, at folk ser på podcast på en annen måte. Ja, kanskje. At de som konsumerer har en annen oppfattelse av hva en podcast er. Jeg vet ikke. Det har jeg ikke tenkt over. Jeg vet egentlig veldig lite av hva amerikanere konsumerer. Det eneste jeg alltid synes er overraskende er at store amerikanske suksesser har så lave sertall og lavt volym. At det er sånn I Norge eller? Nei nei i USA At det er sånn Dette her er en suksess Og så er det liksom Kanskje to eller tre millioner Som ser på det Så det er ganske lite Hvis du kan tenke på Et TV-program i Norge Har en million seere Ja Så det er sånn Ting der i sånn Proporsjonalt Burde jo vært Helt spinneville Sertal på de største tingene Men det er ikke helt tilfellet da Så det er jo sikkert veldig mye forskjellige mennesker og sprette vaner og det er ikke så homogen, det er jo langt langt nær så et så homogen folk som Norge i stor grad er ennå da. Men når var det du så at podcast kom til å bli en greie? Du har jo jobbet i NRK nå i hvor lenge? Å fy faen 17? 17 år. Jeg husker i RR var det første gang jeg hørte om podcast og Og det greiene der, og da var det bare sånn at de bare kjørte ut en lydfil og reklamerte litt for det og lagde litt sånn, de er morsomme promoene. Det føltes veldig, veldig lenge siden. Det er første gang jeg fanget podcast-biten, at det var mer sånn at det var noen som bare dunket ut litt on-demand-innhold fra linært. At det var radiosendinger, tatt vekk musikken, og så la de bare ut som podcast, sånn at folk kunne høre det. Det var egentlig en unnskyldning at folk kunne høre det i Apple podcast og litt andre steder, tror jeg. Ja, for jeg husker at da gikk jo radiosensjonen i 12-1-tida på dagen, og da var jeg på skolen. Da gikk jeg på videregående, når det først kom som podcast. Ja. Og da det første jeg gjorde når jeg kom hjem var jo faktisk å sette på radioresepisjonen, laste ned fila. Ja, ja, ja. Og så satt jeg faktisk med meg på Mac'en, og så gamet jeg Tetris mens jeg hørte på radioresepisjonen. Og da var jo det en en-timers sending som var komprimert ned i, på grunn av at de klippet bort musikken. Så var det bare sånn 20 minutter. Ok. Så det var ikke så mye faktisk. Så det var akkurat nok da liksom. Få en liten reset etter skolen og gamet litt Tetris. Du hadde jo ikke så veldig bruk for den formaterte musikken, for det var jo et sånt program hvor musikken hadde minst, skal vi si, nytteverdi. Ja. Folk ville jo bare høre på de. Se her, jeg har nesten, jeg kan telle på fire fingre hvor mange ganger jeg har vært her. Vi går opp her, og så ser jeg at det er et sånt skilt der. Ja. Ja, altså radiosuppsjonen, jeg var med på... baneveien til podcasting i Norge. Det kan vi være enige om. Jeg tror det, men det er kanskje... De har jo ikke vært clean-cut podcaster. De har bare vært veldig populære. Jeg vil nesten si at Kristoffer Skau har vært en rendyrka podcaster før nesten alle andre. Eller før å heie fotball. Det er vel også sånn rent podcastprodukt. Ganske tidlig. De har jo på mange år. Så de er vel... Kanskje mer pionerer, eller skal vi si i hvert fall, har startet, har sånn dratt i gang mye mer da, vil jeg si. Ja. Jeg tenkte aldri på det. Nei. Hvor lenge har du jobbet da? Tre og et halvt år, tror jeg. Skal vi gå? Ja, her er det. Jeg mener det, jeg var faktisk inne på LinkedIn i går. Jeg var alle steder. Og så stod det at jeg hadde jobbet i noe av det alvor i tre og et halvt år. Ja. Er det rart å se? Ja, det er artig. Det er artig å være inne på LinkedIn igjen. Det har ikke jeg vært på drit lenge. Er det noen som bruker LinkedIn? Fy faen, det er et jævlig sted. Det er et jævlig sted, ja. Fy til helvete, jeg var helt overrasket hvor skammeløse... Fordi det er ingen som tør å oppføre seg sånn i noen andre sosiale medier som jeg har sett. Og så har jeg bare holdt meg unna LinkedIn. Helt til noen sa at du burde poste noe greier på LinkedIn. Så sier jeg at jeg ble litt i mass. Så jeg har bare satt opp en bot som bare pumper ut greier der. Seriøst? Ja. Så med en gang du kommer nå på YouTube så går den automatisk inn på LinkedIn. Sånn. Skal vi se litt jordbær? Jordbærslang. Nei, det tror jeg ikke det er. Skal vi... Nei, så... Det eneste foret der var at man skrøyt av egne nye milepeler, noe som har skjedd på jobben, en eller annen feiring. En helt vild selvforherring, hvor det er tydeligvis hele ideen at man skal dra fram noe positivt som har skjedd på jobb, og så skal man sole seg i det. Ja, så skal alle bare applaudere det. Jeg så jo at det var en som hadde posten akkurat på LinkedIn i går og sa Så var det sånne her preformaterte hilsninger. Var det det? Ja, du kunne bare trykke på de hilsningene. Og alt var bare positivt ladet. Ja, ja. Skikkelig ekkelt. Jeg tenkte å gå igjen på LinkedIn sånn litt. Det er sånn min greie når jeg blir litt sånn småfull, så har jeg lyst til å gå ut og bare være 22 år gamle Volsgang i stedet. Og bare slenge litt sånn gøde kommentarer som du angrer på deg nettopp. Han Pimplosjen, han sa jo i podcasten sin at han har blitt ganske populær på Strava. Ja, har han det, ja. Og det er jo også fordi han er jævlig aktiv der. Ikke bare legger han ut alle øktene, men han følger alle som følger han, og han kommenterer på alle øktene deres. Vi tar den ned her, tenker jeg. Og så, ikke bare det, men han hadde kommentert og liket så mye at han hadde fått beskjed av Strava. Om å roe seg ned Han hadde fått en blokk på et par timer Kom tilbake om et par timer Ja, vi går over her Jeg tror det er sånn Så han dro på såpass hardt på Strava at han ble Han fikk en advarsel Var det sikkert blitt sånn auto-generert da? Ja, de trodde vel han var en russisk bott Det tror jeg var en norsk menneskelig bott Det tror noen av lytterne mine også For det var ikke alle som likte den episoden faktisk Ikke? Nei Hva var det som var greit med deg? Veldig interessant Nei, det var jo Det var jo det at det var mye bro-science da. Og litt for far out der. Ok. For mitt publikum. Men det er jo på en måte bare de få, ikke negative kommentarer da, men tilbakemeldingene jeg får da. Det er jo som regel de fleste som liker den, de sier jo ingenting. Nei, ikke sant? Så det er vanskelig å bli klok på det der altså. Ja, det er vanskelig å bli klok på den løypa her oppe. Ja. Nå har vi jo gått over elva. Egentlig skulle vi holdt oss til... På høyre siden, men det var så sneve sti. Ja. Vi kan jo nå vinne under en elver. Nei, under i en brue. Ja. Mye grafitti her. Mye stygg grafitti. Vi kunne jo kanskje gå tilbake og så ned den lille stien vi så. Jeg tror det ser litt sånn ut. Det er heller mot det altså. Vi gjør det. Vi gjør det? Ja. inn og kose oss med myggen, tenker jeg. Jeg tenkte at de tingene han er ekstrem på å teste ut om begge, at det var noe som resonerte litt med folk som er ekstreme i det de driver med som hører på deg. Jeg tror at de fleste er ganske hardcore. Ja, men jeg tror også at folk som er hardcore på at alt skal være forskningsbasert, den blir fort fornærmet. Hun gikk ned der. Hun gikk ned der, ja. Men jeg tror vi går ned der borte. De blir fort irritert når folk mener noe bestandt som de ikke kan vise til fra noe seriøs forskning. Også det her med de temaene vi tok opp med kosthold og ernæring og sånt. Det er jo veldig personlig. Så hvis det er noen som er veganere som hører at du burde spise kjøtt, Og at det er faktisk mer miljøvennlig å spise carnivore enn veganer. Det er vanskelig å holde seg ro. Ja, da er det fort gjort at man blir forbannet. Det puster det der at jeg synes jo carnivore og veganisme er to ytterkanter, altså bipolart ekstremt begge deler. Men at det er akkurat som carnivore-folk jeg prater med er mye mer... altså gi mye mer fan i hva andre måtte mene om det de driver med, det er veldig mindre, altså de er inne på det på en helt annen måte, og er mye mer robust for tilbakemeldinger, og det er en typisk mens veganere er sånn gjemt over, altså de som også oppsøker myfiber er mye mer sånn, kanskje ikke indignert, men de er mye mer opptatt av å vise sin uenighet, og ta diskusjon, og er Mer sårbare da I forhold til det de driver med Fordi det virker som Den ene siden er veldig sånn Jeg driter i hva På en måte alt fra forskning til Hva andre måtte møte meg Jeg bare tester det på kroppen min Og ser hva som skjer Og så er den andre mye mer Det er mye mer sosialt Det er litt ofte politisk Det er sånn mange forskjellige ting Men jeg tror det handler om Altså du reagerer som du gjør og er opprørt at noen har ment noe om det du driver med, så er du ikke helt trygg på kanskje det du driver med, at du blir såpass at en eller annen tulling mener noe motsatt til deg, og at du blir så opprørt av det, så er du litt utrygg på ditt eget opplegg. Det er litt som min sånn, for å generalisere veldig da. Så mens den andre siden virker sånn, de bryr seg ikke så veldig, de bare tester ut og gjør ikke noe større greie ut av det så er det selvfølgelig unntak innimellom hele veien der men det er min observasjon fra en som ikke har noe problem med å ta seg en is hver dag på sommeren Ja, sant. Men hva tenker du om det her med å ha en plattform og ha folk i podcasten din som kanskje er veldig kontroversiell og la dem få et talerør? Ja, det er jo ikke noe problem. Så lenge jeg er interessert i det selv så er det jo Det er aldri gjester der inne som ikke driver med noe jeg synes er som jeg er interessert i selv eller har lyst til å vite noe om. Kunne du hatt Kari Akeson på besøk liksom? Ja, det kunne jeg ikke ha. Jeg har ikke hatt problemer med å ha noen. Jeg tenker sånn, kunne jeg hatt Breivik? Ja, så synes jeg sånn i prinsippet, med forhold til den linjen jeg kjører, så kunne jeg det. Men med Kari Aksons er det sånn, hun for meg bikker det mer over at det blir spekulativt. Ikke at jeg tenker at andre kommer til å tenke sånn, nå er han spekulativ å kjøre enn Kari Aksons, men jeg er jo ikke så interessert i henne. Og det blir jo... Da blir det inngangen at dette kan bli en ramsap episode med masse lyttinger. Hun interesserer meg ikke. Og den eksponeringen hun får synes jeg er helt hinsides. For hun sitter ikke i en maktposisjon. Hun er ikke i nærheten av å være en hege storhau med det hun driver heller. Så for meg er det sånn at hun ikke er interessant nok. For meg personlig, fordi jeg hadde giddet å bruke noe tid på det. Med mindre hun hadde hatt en liksom sånn Skal vi si faglig Eller en bakgrunn som bare gjorde at hun Begir litt mer tungt veien Eller hadde et prosjekt Eller en livserfaring som gjorde at Hva som faen er dette her Hun har liksom vært på Nordpolen og Sydpolen Og solgt to milliardbusinesser Og mener dette her Det er mennesker som kanskje Har noe mer interessant Å hente ut av sånn livserfaringsmessig da Ganske sjukt det som har skjedd med Karri Akesson Ja, har det skjedd noe nytt? Nei, nei, men bare hvordan hun ble Kom dit hun har kommet da Ja, ja, ja Jeg vet ikke egentlig hvor hun startet Men det første jeg husker fra Til God Morgen Norge Aerobics og gymnastikk på morgenen Og det er jo desto Desto lettere Å le av Og liksom latterliggjøre det da Og det er sånn Jeg vet ikke hvorfor hun av alle, om hun er den mest uredde og den sier mest faen, eller så er hun mest sånn provosere folk, eller jeg vet ikke hva det er, ja. Hvorfor hun har fått så ekstremt mye eksponering, men det er vel liksom, når hun sier noe drøyt, så er hun den eneste som sier så mye drøye ting at det er ikke noen andre eksempler, så når det er først noen som gjør det, så er det hun som blir eksempelet, da, eller? Ja, nei, hun blir jo Jeg vet ikke, vi trenger ikke snakke så mye om Karri Akkesson egentlig. Nå er vi på et av de mer tekniske partiene her oppover langs Lysøker. Er dette et teknisk parti? Ja, jeg vil si det. Det er litt rødt der, det er litt bratt. Og det er singletrack som det heter på fagspråket. Ja, akkurat det. Vi må gå etter hverandre, det er bare plass til en. Så det er sikkert mye brusing i mikrofonen her nå. Så teknisk, jeg tenker jo at dette her bare er jævlig... jævlig hard del av løypa. Ja, sånn ja. Dette er jo da avslutningen på Eco Trail, som er et ultraløp her i Oslo. Det er vel Norges største ultraløp. Som har flere distanser, men det er lengst til 80 kilometer. Og så springer man avslutningsløpet ned Lysaker elva, altså bort Sjølyst og langs langs kystene inntil... oi shit inntil Salt. Ja. Det var en ting vi hoppet over i sted som var verdt å nevne med podcasten at du har holdt på i 3,5 år. Ja. Vi hopper tilbake til det. Så for meg føles det ut som du har holdt på mye lengre fordi jeg har vel holdt på siden 2019 det er 2,5 år, det er ikke så mye mindre. Men du var den første som tok kontakt med meg, tror jeg, når jeg startet podcasten. Jeg vet ikke hvordan du oppdaget det, men du var den første som sendte melding og gratulerte og sa lykke til og dette var veldig kult og bla bla. Ja, det husker jeg veldig godt. Jeg lå i et telt i Andorra og jobbet med podcasten. Eller jeg hørte på din podcast da. Jeg husker ikke helt hvilken episode det var, men det var vel en av de første ti episoderne. tenker jeg da. Og så tenkte jeg bare, shit, det her er jo dritfett. Enda en indie podcast som ikke er en sell-out. Som ikke kommer fra et stort mediehus. Uten en agenda. Du vil bare lage noe fett. Og det liker jeg. Det måtte jeg bare si fra. Og det er ikke så mange av dem, føler jeg. Det er jo Veldig mange rosa bloggere der ute nå som har gått fra blog.no-formatet til å lage en podcast. Ja. Fordi at de ser at det er de kidsene. Jeg tror ikke det er for sent å starte podcasten. Vim Hof har vel startet opp nå. Han er jo kjent da. Og får sikkert en veldig god start å bare starte opp med en gang. Men jeg tenkte jo sånn 2019 da er alt for sent ute. Men jeg tror, jeg tror ikke det er det. Nei. Jeg tror, altså fint man kan starte opp nå, men jeg tror man må... starte opp litt smartere enn mange gjør og få en god start det var ikke jeg spesielt god på så jeg tror det er fullt mulig å hvis man jobber mye før man lanserer podcasten så får man mye gratis tror jeg så for alle som drømmer om å lage seg en podcast er det bare å sette i gang men en liten flying start får du hvis du greier å få liksom fart på de første episodene så får du jævlig mye mer gratis ja, men du satt i det systemet ganske tidlig da Hvor mye arbeid gjorde du før du trykket på record første gang? Det var et par dager i uker da. Jeg sette opp studio og video, og jeg brukte mest tid på å sette opp klippeløsning i video og studio. Jeg måtte lære meg alt jeg hadde. Jeg var veldig interessert i video og klipping og filming da jeg var liten, så jeg måtte hente opp de gamle ferdighetene der, og sette opp kameraer og få det til å sette opp lyden sånn at den ble skikkelig bra. Så det tekniske tok ganske mye tid da. Og så tenkte jeg sånn, yes, nå kan vi kjøre på. Og så begynte jeg å ta første besøket, bare sånn, åh faen, jeg aner jo ikke hva jeg driver med. Fikk helt panikk. Jeg trodde det ser så lett ut med Joe Rogan og folk som er flinke med å ha gjort det lenge. Det er bare å sette seg ned og prate litt sånn. Men fy faen, jeg fikk jo helt... Jeg visste jo ikke hva jeg skulle si, og kom ingen samtaler. Jeg stresset seg fort, da. Så det var... Det var ganske uavhåndt. Det er jævlig mye vanskeligere enn det ser ut som. Jeg har begynt i det siste da å jinxe meg selv. Ok, det husker du da ut. Nei, det gjør jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor det har kommet, men jeg fikk en tilbakemelding av en kar som sa at jeg liker podcasten, men det kan bli litt mye. Mye av det gode. Hva legger seg det da? Nei, det vet jeg ikke. Nei. Og det, jeg burde egentlig bare svarte og spurt liksom, hva mener du? Ja. Men jeg bare lugger opp kverna på det. Ja, ja, ja. Og er det liksom, er det meg? Er det at det blir litt mye av et tema? Og så, og så, kan man liksom gå og kverne på det og så begynner man kanskje å tvile på seg selv den der lille imposter syndromet som ligger der, latent fikser en liten støk da og så skjønner man det at det som podcasten magien i podcast er jo snakking Ja. Tale-appen. Ja. Ord og ordforråd og flyten i samtalen, sant? Og med en gang du begynner å jinxe det, da er du fucked. Ja. Og da kan man få litt sånn angst før man trykker på record, da. Eller starter en podcast. Ja, ja. Det fine er at du kjenner noe. Kjenner vi hverandre såpass godt gjennom et par podcaster at vi vet jo, eller sånn trygg på at praten kommer til å flyte. Ja. Men hvis du er usikker på gjesten din, og det tror jeg går tilbake på en selv, da. Det er litt sånn som å gå på date også, at hvis du er usikker på den andre, og ikke er egentlig sånn i 100% innerst inne her sånn motivert eller interessert i den andre personen, så må du koke opp spørsmål. Hvis du virkelig sitter med en dame, eller en person, eller en smart fyr da, som du virkelig bare, du blir sånn suge informasjonen ut av Eller bare at ting bare kommer automatisk Så er det fordi at du er veldig interessert i mennesket Og du slipper å jobbe med samtalen Og da flyr to-tre timer liksom I et godt lag da Det er jo det som er bra podcast også Ja Hva synes du om Tim Ferriss sin modell da? Han har jo veldig sånn predefinerte spørsmål Ja Jeg synes jo han har alltid vært ekstremt irriterende da. Men han er jo ekstremt flink. Og flink til å plukke gjester. Ja, det skal han ha altså. Og så er det masse ting jeg irriterer meg over. Men han er det minste jeg har fått tydelig på at han lager den samtalen som han selv ville hørt på. Så har jeg skjønt at han har litt sånn psykiske greier. Han har også vanskelig barndom og noen ting. Og det penser jo litt tilbake på... Jeg hater jo sånn selvhjelpsgreier og sånt, men... Men det er en ting jeg har hengt meg veldig opp i som har gjort vidunderverk for meg som bare har gjort meg veldig immun. Og det er liksom ikke ta ting personlig da. Og det har jeg praktisert i et par uker og måneder nå. Og alt bare preller av da. Det er jo uansett hva det måtte gjelde så tar jeg ikke personlig og tenker sånn ok, hvis jeg er fornøyd med personen eller podcasten eller har laget noe mat og den andre kommer med noe kritikk eller noe sånt. Ok, så la oss si da er det den andre sin mening. Jeg kan jo ikke forandre mitt utgangspunkt fordi at noen andre har sagt eller ment disse tingene her, eller prøver å kritise eller slenge noe dritt. Så jeg sa ok, da er det jo ikke meg, da er det jo den andre som dette ligger hos. Enten en dårlig dag, eller at de ikke liker det jeg gjør, eller at de ikke liker meg. Så jeg sa ok, men det ligger ikke hos meg. Så lenge jeg er fornøyd med det jeg har gjort og Og så videre. Og da prenger ting ekstremt av at jeg tar det liksom ikke personlig. Så da kan man heller si at hvis du får noen kritikk, kan du godt ta det faglig hvis du greier å skille med det personlige og faglige og si sånn, ok, hvis man tar det på løping, du er ikke en dårlig idrettsutøver, du bare har litt dårlig løpeteknikk. Og hvis man greier å ta det på en faglig måte enn å ta det personlig, at jeg skulle aldri begynt på løping. Jeg visste at denne kommentaren jeg fikk, at jeg hadde ikke talent og at du faktisk greier å Jeg tror hvis man greier å praktisere det, så blir man så ekstremt rolig inni seg. Opplever jeg i hvert fall selv. Så det er det som er vanskelig med din podcast, er jo at du har ekstremt lojale lyttere som... Hei hei til alle dere som hører på. Vi tar opp her til mot bokstavene. Og det er jo at du har en avtale som er litt annerledes enn andre podcaster også. Du lager jo podcasten like mye for dem som kanskje til deg selv. For at dere har en avtale at du lager veldig spissa og har et abonnementsforhold. Da er det også vanskelig for deg å kjøre en sånn Tim Ferriss, eller sånn jeg gjør, som bare lager det jeg er fornøyd med, og så hiver jeg det ut, og så on to the next one, at det er mye mer enn et samarbeid med lytteren, at du kolibrerer oss inn til hva de vil ha, for du ratter deg etter hva de som hører på også er interessert i, for det er jo hele avtalen i det. Ja, for det merker jeg etter at jeg gikk... Har du på å si 100% bak i betalingsmuren? Det er jo fortsatt litt som er åpent, men... Etter at det er lytterne som betaler for det. 100%, ikke sant? Så må jo de få noe de er fornøyd med. Hvis ikke så slutter de med å betale. Og da begynner man kanskje å oppsøke... gjester som jeg tror at kanskje de vil sette pris på, og det har jeg alltid gjort da, men velger kanskje litt mer safe gjester. Ja. Og litt mer ultraløping, for jeg vet at det er ikke så mye snakk om det i podcast, og det er en sånn skikkelig nisje. Så på settvis, jeg vil tenke at det du gjør er mye vanskeligere, fordi du er i den forstand også da profesjonell, og det er litt sånn som man snakker om forfatter og filmskaper og sånt også, at det er en sånn saying at Det er forskjell på en god og dårlig forfatter, er at den dårlige forfatteren skal presse gjennom et politisk standpunkt, eller et syn, eller et personlig forfatter. personlig ståsted, mens den gode forfatteren, eller gode skaperen er helt obsesst på å berøre sitt publikum. Det er to forskjellige ting og jeg er veldig på den første at jeg bare sånn, kjører min greie og bare får det ut og min inngang på det er at jeg bare skal bli smartere for de som henger seg på og har lyst til å gjøre det og det er jo en ikke-professionell måte å gjøre det på mens det der å og bare være helt sånn fokusert på at jeg har lyst til å berøre og glede publikummet mitt, eller de som er der ute med det jeg lager. Det er jo den profesjonelle inngangen på. Også du ser de beste forfatterne og skaperne som har liksom det som... Min favoritt er Kristoffer Nolan. Han presser jo ikke gjennom noen sånn personlige agendaer eller noe sånt. Han er jo helt oppsest han også med å glede og... fortrylle sitt publikum på best mulig måte med det han lager om det er også med intrikate plått og helt ville scenografier og så videre så det, mens mer sånn nisjeresesjøere er jo ofte mer sånn skal presse igjennom et eller annet sånt som gjør dem da bli veldig smart som ikke folk ræver å resonere seg til og så er det det som blir kunstfilm og masse kritikere hyller det og hele den pakka der da, men så det er jo litt sånn der det Du jobber jo på et, selv om det er rart at det er et lite betalende publikum som er veldig lojale, så er du jo i høy grad profesjonelt. Men det er interessant det du sier der, for at, hei, skal vi se her, er det skilt av dit? Nei, vi går bare her. Det føles riktig å gå her. Nei, jo, det her med skaper, innholdsskaper, eller politikere for den saks skyld, Abid Raja for eksempel. Du merker med en gang at det begynner å handle om dem og ikke innholdet. Og det de prøver å skape, så begynner folk liksom å misse det. For eksempel Abid Raja her om dagen. Du så kanskje hva han gjorde. Han postet bilder på Twitter og Facebook om at han skulle sy skjorta si før han dro til Khamn. filmfestivalen. Han skulle sy skjorta sitt? Det var et eller annet som var film med skjorta. Så skulle han sy den, og så stakk han hullet i fingeren, og så begynte han å blø. Tok han bildet av det, og så la han ut en post om at se her, jeg blør virkelig for kultur og norsk kultur, bokstavlig talt. Og da begynte jo å da fyrte jo folk seg opp da, for at de mente, er det noen som har blødd det siste året? Så er det ikke du Abid Raja. Ja. Det er oss som Han måtte kansulere festivalene og legge ned kinoene. Det er jo litt sånn, nå skal jeg for all del ikke... Jeg synes jo han... Jeg har jo ikke noe sånn... Jeg synes ikke han er en spesielt god politiker, eller kanskje helt egnet til å sitte i en sånn posisjon. Og er jo kanskje ikke helt morsom heller, men... Men etter hans forsvar da Så er det jo også kulturfolk Er jo blitt litt sånn også ganske humørløse Og tar ting i verste mening Hvis en annen hadde gjort det samme Med en så tørr og dårlig vits Så hadde den sannsynligvis passert Men han har jo liksom Gjort et ganske sånt Miserabelt Skal vi si koronaår Infor sin sektor Og så liksom prøver å vitse da En hver vits Med litt sånn antenne vil du skjønne at det der backfiren med en gang At det er ikke tid og timingen å prøve å vinne kulturfolket med en slapp vits Nei Så det er jo sånn der Og da er det jo kulturfolket også tar ting som skal bruke i anledningen til igjen påpeke at de er misfornøyd med han og så videre Det er veldig lite humor å spore i andre ennå I stedet for bare å ignorere det Så det er sånn Det er begge deler, men det er jo noe som bare føles... Hvis jeg skulle lage en YouTube-klipp, så bare hva er det med Abid Raja? Spørsmålstegn. Det ville vært toppen av søvnene i elen min. Hva er det med den mannen som... Jeg kan vanskelig se for meg at noen er skikkelig tilgjengelige eller ser opp til han politisk. Fordi jeg tror... Det kan godt være det at han har det, men jeg ville jo i hvert fall vært stinn av bedragesyndromen hvis jeg var han. Ja, godt sagt. Ja, men det var jo lite sidespor da. Nei, men det handler jo om at det handler om personen og ikke saken. Så er det ikke så interessant lenger, men jeg tretter litt med det her om dagen og da. Jeg tror jeg sendte deg Pimple Ocean podcasten, så sa du at du skulle bare høre ferdig Quentin Tarantino-episoden med Joe Rogan. Ikke ferdig med det enda, ikke. Nei, men der har du en kar da som virkelig klarer å få det til å handle litt om seg selv. Men han kommer unna med det, ikke sant? Ja. Han er jo på en måte, han har alltid en liten rolle i sin egen film. Du vet at det er en Tarantino-film. Men vi bare elsker han. Vi bare lar han kjøre på. Og det er helt greit. Hvorfor tror du han lykkes med det? Er ikke det han faller litt unna den der «the desire to touch his audience»? Og berører dem med noe helt Jeg skal gi dere noe dere aldri har sett før Ja, sant Og jeg skal overraske dere med noe som jeg vet dere elsker Nemlig vold Å drøye scener og drøyt språk Og så er det jo Alle filmene hans er jo publikumsfier i I form av vold og Og banning og... Og rasisme, ja. Ja, ja, alt som provoserer og kontroversielt. Og han vet vel innersiden at vi er som han, og at vi liker det å se det på en armleggende avstand, da. Og observere galninger. Men igjen, han har ikke latt seg affisere for mye av det. Han presser jo ikke gjennom noen veldig sterke politiske agendaer eller personlige synspunkter om... eller være singer, altså sånne ting. Det er jo mer et måte han jobber på, at da han blir liksom giret av åpningsscenen sin, eller en karakter, og bygger ting rundt det som bare får han til å kjenne denne her flammen. Så det er jo... Ja, nå likte jeg stilen din her. Nå er vi på et ganske teknisk parti. Du snudde deg baklengs. Jeg har lært av deg. Du tok en trail make twist. Jeg har en liten... En slow one. Jeg må skikkelig pisse. Gidder du å holde praten i gang, eller? Bare legge den her på bakken. Nå er vi jo da i et ganske rolig del av elva her. Det er ganske koselig her, altså jeg har aldri gått, jeg har aldri gått, jeg bor på Forleby, altså jeg har aldri gått lyssaker elva opp og ned. Og det er jo mange som bader og sånt også, så det er jo, jeg tror det er en av de turene hvor du virkelig både kan få distanse og en veldig hyggelig natur, også er det Jeg tror det er næring og villar og boligstrøk på begge sider av elven, men nå føles det ut som vi er midt ute i nordmarka. Alt vi har omgitt av skog, men det er bare noen få 50-100 meter så er vi i sivilisasjonen igjen. Så det er veldig lekker grønn åre det her midt i, skal vi si det er de som ikke er kjent, så er det jo rett der hvor Oslo møter Bærum. Ja, det er jo med kommunegrenser. Det er ganske underlig at jeg aldri har gått her før, for jeg bor jo ikke så langt unna herfra, så det var veldig fint turløpet her. Men du, la oss fortsette praten om det her med skaper og innholdet, og at det handler om dem, for at Thor Gotthard tenkte jeg på. Han er jo en person som når du leser bøkene hans så handler det jo kun om temaet. Det ser ut som at det er en med Asperger som har skrevet det. Ikke sant? Veldig faktabasert og det handler ikke om han Thor i det hele tatt. Men når han er i podcast så handler det jo egentlig mest om han. uten at han vet det. Han tror at det handler om innholdet. Men det som er underholdende er jo han. Alle vil jo bare høre han, for han er så karismatisk. Men han gir egentlig veldig lite av seg selv og sitt privatliv. Det er bare det at han gir mye av seg selv på en måte med sin personlighet. Ja, jo, ja. Men det er kanskje formidlingsevnen vi blir så glad i fordi at han husker så godt og ting kommer på rams og han er sånn tørrvittig og vi blir imponert av folk som sitter på så mye informasjon og greier å fortelle oss ting som vi hvis du og jeg hadde prøvd å fortelle noen om en langrensbygd eller en lirikasse importør så hadde vi jo mistet de etter to minutter men han evner jo å ikke han kan nesten prate om hva som helst og vi henger med da Det er jo han, men det er jo igjen de tingene han gjør, og alt de har skapt og skrevet, er jo skrevet sånn at du og jeg, hvis vi er interessert i det, skal ha en skapte for oss. At det skal være en opplevelse for oss, at vi skal bli fengt av de bøkene hans. Jeg leste en bok for lenge siden, jeg tror den heter Flow. Den handler jo om den flytsonen, den mentale flytsonen som man får av... eller surfing, eller du vet noe. Og det som stod i denne boka, var at en av årsakerne til at vi liker idrett, det er å se og observere mennesker som er i flow. Og det samme kan du si som å se på folk som spiller spill. Du setter deg inn i deres type brainwaves. Du blir i ett med deres bølgelengder, holdt jeg på å si mentalt. Og det å høre på en stand-up komiker eller en som driver med med rap og improvisere eller å høre på en Thor Gotthard med en fantastisk flyt som husker alt på Rams det er jo det som er fascinerende derfor vi liker disse tingene jeg synes det er et pussebegrep jeg har aldri blitt helt klok på det jeg tror alle det er et veldig godt ord for hva som skjer med oss mennesker med ordet flow Men jeg ville aldri greid å forklare det. Og jeg vet ikke helt om jeg forstår det heller. Hva er det som egentlig skjer? At man kommer i en viss sånn zone, og så går man på litt autopilot. Kanskje det er sånn system 1-jobbing. Er det liksom bare fraværet av å ikke tenke? Er det det som er nøkkelen til flow? Nei, det er akkurat de kryssningspunktene med mestring og utfordring. akkurat når du liksom føler at du mestrer noe, men at det er litt utfordrende det er da du kommer i den state of mind da og da nå skal jeg ikke si for mye om det, for jeg husker ikke alt som står i den boka, men det er hvertfall sånn man kommer inn i den staten Du kommer jo aldri inn i den staten hvis du aldri har spilt tennis eller aldri har drømmet jujitsu. Første treninger du er på, kommer du aldri til å komme inn i en flyt. Du kommer inn i en flyt med noe du mestrer. Når du sitter og redigerer og lager musikk, så mestrer du jo faget. Men du prøver jo på en måte å bli bedre samtidig som å lage noe unikt. Og da begynner du å utfordre deg selv. Så når du gjør noe du mestrer og å få brynt deg på noe sånn tid det er da det skjer da jeg føler at jeg mestrer mange når det kommer til musikklaget så mestrer jeg det men der sitter man jo ni tiddeler av tiden og bare kaver ut ting som ikke blir noe av at man føler seg misslykka så har man lite vinduer hvor ting bare plutselig glir litt det er jo veldig mye motstand i alt sånn å lage ting da men idrett er jeg vet ikke om det er sammenlignbart med idrett i hele tatt men det Det der flow-begrepet, det er jo alle... Altså, alle idrettsløpene bruker du jo selv også, så vidt jeg har fått med. Kan du sammenligne det? For meg som en amatørløper, så er det jo de dagene hvor jeg bare kan, etter den vanskelige halvmila, eller første kilometeren, så bare kan du løpe og løpe i en evighet. Jeg tenker, det er sånn her det føles ut å være en god løper, at man slipper å tenke på puss, det blir ikke slitende. Man kan holde på og holde på. Jeg vet ikke om det er også... å være i flow, ja. Ja, ja, altså det er jo ikke noe vanskelig å løpe. Det er jo bare å sette et bein foran det andre. Så når du på en måte har mestret det, og også har en cardio-utholdenhet da, som tåler poundinga over tid, så kommer du i flow da. Og det er derfor du kommer i... Du kan framprovosere flowen ganske fort med å løpe på sti, for da får du litt mer utfordring, sant? Men... Nei, det har vi ikke snakket om på Vestlønne. Jeg fikk jo endelig inn Magnus Karlsen i podcasten. Åja, ok, fett. Og da snakket vi jo litt om nedturen og oppturen hans. Oi, du har gjort intervjuer. Ja, og da var det jo sånn at han var sånn besttrent i 2013. Da var han sånn fysisk bestform. Alt gikk av seg selv. Han var ung. Han var 22-23 år gammel. Og leverte jo hinsides nye rekorder hele tiden. Og i 2016 så var han på bunn. 2016-2017 da trodde han faktisk at han hadde mistet det og vurderte skal man fortsette med det og er det over nå jeg vet ikke hvor kommunisert det ute er og hvor mye han har snakket om det før, det vet jeg ikke nei, jeg tror aldri jeg har hørt det jeg tror ikke jeg har hørt det heller, men han mener jo at 2019 er den perioden han har vært på sitt beste som sjakspiller som jeg på en måte Ville gjette at da han også er i en helt vild flow, alle av det han var i 2013, var at i 2019 så har han jo da erfaringen ved motgang. Det har du ikke så langt. Så han har erfaringen der, og han har også mesterskapserfaring ved å rone i vanskelige turneringer og sånt. Men også var han veldig godt fysisk trent. Han tok seg sammen, jeg tror han hadde et alkoholfritt år. Han måtte jobbe for å komme tilbake til det vi snakker om nå, hvor alle vil tilbake til at alt går på automatikk, at det er den der flow, spesielt i sjakk, at du bekymrer aldri ting, du finner en løsning. Da kom han seg tilbake igjen i den zonen der ved hard jobbing. Så det er jo ikke noe man kan sitte og vente på, tror jeg. Du trener jo med han, gjør du ikke det? Ja, litt fotballt. Hvordan er han som cage-fotballspiller? Han er jo en god fotballspiller, men det der... Oi, ekorn. Så du ekornet? Ser du det? Hvorfor tror du vi synes ekorn er så søte? De er egentlig bare råtte. Ja, de er veldig søte. Jeg lurer på hvordan de smaker. Jeg innbyr meg at de smaker ganske all right. Sånn fritert ekorn-hale. Ja, det får vi håpe at vi slipper å oppleve den gang. En kompis av meg har... oppe på Bøler og spiste frokost, og han ser jo rett ut i Østmarka så så han liksom et ekorn som tok sats den bruker jo alltid å hoppe mellom trær, ikke sant? og så så han for en gang skyld et ekorn som ikke nådde andre siden han datt rett i døden ti meter rett ned der var han vittne til liksom bare en liten han var vittne til en død ikke som katter da, de bare lander ikke ti meter, det tåler du ikke nei men Magnus Karlsen da Hvordan er han som person og fotballspiller? Fotballspiller så er han jo Jeg vil si oversnittet av hva som var Som vanlige folk er i fotball Han er kanskje på et sånt 6. 7. divisjonsnivå Ja Og så er det jo... Finnes det sjette og sjunde divisjon? Ja, ja. Jeg tror det finnes nien også. Nå er det mye større avdelinger lenger nede. Det lengste jeg spilte var vel fjerde divisjon. Ok. Da jeg var litt yngre. Men den gjengen som jeg har på det der som er sånn indørsfotball som er fire mot fire med vant rundt hele banen og nett i taket. Det ser ut som en sånn binge som du ser rundt omkring i Norge da. På skoler og sånt da. Så er det mye av det greiene der. Så det er cagefotball da. Der er det ganske mange bra spillere med. Sånn gamle tippliga folk og gamle sånne ungdomslandslagsspillere og sånt. Og der faller den jo litt gjennom sånn Til tider når de skruer opp tempo Men han er jo fysisk Robust, han har jo ganske bred skuldra Og han er ganske sterk i kroppen Veldig sterk i kroppen Og har jo drøvet med idrett hele livet Så han greier seg bra fysisk sett Men det er jo Det er jo det det er vanskeligst med fotball Det er jo ikke besliten å se opp På banen rundt deg Bruke øynene og visjen For å finne ut hva du skal gjøre I ditt neste trekk Høres ut som sjakk Ja. Så det er det med det er vist en ny sånn Tim Ferriss podcast ute nå som er jævlig bra som handler om syne og pusting som jeg dessverre ikke fikk hørt på langt nok til å snakke om i podcasten her, men det er bare å sjekke ut den siste, jeg husker hva han heter. Er det den aller siste? Andrew Hvertas Jorog og sånt. Ok. Han snakker om at øynene er ikke bare det som skal oppfatte bevegelse og farger og de tingene der, men også er jo en del av hjernen. Ja, de er jo hjernen. Så det er den eneste delen av hjernen som er på utsiden av kroppen. Og også da, mener han, det regulerer rytmen vår på at vi Det første du bør gjøre når du står opp på morgenen er å få fem til ti minutter dagslys, så at den klokka, mener han da, at du setter i gang den klokka som gjør at du blir trøtt på kvelden igjen. Ja. Og da melker vi det første spørsmålet oss her med hva vi over Polar-sirkelen, de som ikke lever ved kvator, og liksom hvordan fungerer det, hvor riktig, men det er jo sånn sagt, jeg har ikke hørt langt noe ut av det, men han virker som en fyr som er jævlig peiling på det han snakker om da. Så det med syne er jo... Nå er det veldig mye snakk om pusting. Blant sånne som typen som oss. Pusting, fasting, kosthold. Vi snakker veldig lite om hvordan vi bruker øynene våre. Det er akkurat som med pusting. Det er ikke noe du kan selge. Og sammen med fasting. Du kan ikke selge det. Men du kan selge bøker om det. Og så blir det plutselig en farslott. Plutselig snakker alle om pust. Og så går folk rundt og snakker om det. Pimp Lorsen snakker jo om... Om det her med å sole anus, røktum og pungen. Det var de beste reseptorene for D-vitamin. Og så tok jeg meg selv i det. Jeg tenkte på det der med at man teper munnen på natta. Jeg startet veldig soft. Tok bare en liten bit over leppa. Og så våkna jeg opp. Fantastisk natt. Alt gikk bra. Jeg hadde ikke nok av noe. Sånn som folk tror når de hører at man tape munnen, at man liksom surrer gaffateip rundt hele hodet. Det var bare en liten tapebit. Og så tenkte jeg sånn, skitt, det var jo enkelt. Men det er veldig få som gidder å prøve det. Så etter den episoden man pimpte, så satt jeg på balkongen, og tenkte jeg prøvde jo å tape munnen på natta. Det skal jo veldig lite til for å bare ta ut pungen. Det er på min egen veranda. Jeg sitter her i shorts og bare overkropp. Jeg må få lov til å sole pungen. Ja, ja, ja. Og bare teste det. Så jeg tester det. Ja. Dro han ut. Deilig følelse. Det var faktisk en ganske befriende følelse. Ja. Og ja, bare anekdotisk bevis av et såkalt... En equals one experiment, men jeg kunne føle det vitaminen. Jeg kunne føle det. Det må jo være livsfarlig å bli solbrenn på pungen, i tanke på kreft og sånt. Et sted som er ikke vant med sol, hvor solen ikke skinner og alt så videre. Der må du sikkert bare kjøre det kvart til 20 minutter, er det maks? Nei, det tok bare 10 minutter. Men det er jo også, tilbake til det med syn, så er det det... En ting jeg fanget opp der, som han sa, som jo er helt åpenbart, men du tenker aldri over det, er at når du er avslappet, så får du panoramasyn. At du ser veldig bredt omgivelsen. Du ser tak, vegger. Du ser solnedgang, så ser du ekstremt bredt. Men når du er konsentrert, stressa, enten positivt stressa eller negativt stressa, så får du ekstremt fokuserte blikk at du ser ikke hva som foregår rundt deg. Du får bokstavlig tatt tunnelsyn. Ja, nettopp. Så det er jo nettopp den der at du kan få for mye tunnelsyn at du blir for fokusert med noen idretter, så er det kanskje dit man vil. At man vil glemme publikum rundt seg stemmer, distraksjoner og bare fokuserer på det straffesparket for eksempel. Ja, leir du er skyting. Ja, ikke sant? Ja, ja, ja. Så det er jo også det som syner hvordan øynene faktisk fører på om vi føler oss avslappet eller om vi går inn i en mer stress-krigssituasjon med omgivelsene eller hva enn vi måtte drive med. så glemmer vi at øynene bare er der for å observere, men de er jo veldig definerende for hvordan du faktisk greier å takle stress og åpne og hvile og Jeg har også hørt et eller annet sted, det er ikke sikkert at det er sant, men at øynene er den beste, en av de, samme som pungen og rektum, er en veldig bra reseptor for D-vitamin. Derfor burde man ikke bare komme i solbryder hele tiden. at det er sunt å få litt sol på øynene. Jeg har ikke brukt solbiler på 3-4 år. Du slipper jo den årlige utgiften med 2500 på noe jævla Ray-Ban greier. Det er det ene, men jeg savner det ikke i det hele tatt. Bortsett fra når du sitter med gutta på en kafé hvor det er veldig mye action på Fortauet, for å si det sånn. Der kan det lønne seg å ha solbiler. Men det er jo... Eller hvis du... Jeg tror også... Eller tror, det er vel alle ganske enige at man blir ganske digg med solbiler. Man ser veldig digg ut, uavhengig av kjønn. Plutselig så blir du en Tom Cruise i Top Gun liksom. Det er noe helt rått med solbiler, at du blir en fet fyr, eller du blir en digg dame. Ja, men du føler at du blir digg, og derfor blir du digg. Samme som å tygge tygges, du får en sånn attitude. Ja. Tygges og solbiler, så er du det. Så... Så det solbryllet har jeg sluttet med, og det tenkte jeg på, det dagslyset og det skarpe sollyset, det må vi jo ha ventet oss til for lenge siden. Ja, altså Eskimoen brukte jo ikke solbryllet. Nei, nå er det spørsmålet om vi gikk i feil her. Nei, men jeg har vært her før. Vi må opp i et boligfelt her. Dette er en del av greia. Jeg tror det er for to sånne vilmenn som oss som liker det som beste. Men barn? Ja. Her har de en sånn tier-sparkesykkel også. Fy faen, det med du. Skal vi ta fem minutter om det? Ja, la oss gjøre det. Dine lyttere er vel sannsynligvis ganske enige i dette her, men håper jeg da. Men at dette her er kanskje noe av det verste som har skjedd for folkehelsa, er jo den elektriske sparkesyklen og utleiemulighetene. For nå trenger man nok å gå en jævla meter noen steder. Hvor er det man trenger å gå? Hvorfor er det så fremmed for oss at vi... At vi burde gå veldig mye. At vi ikke savner det, eller merker at vi blir skikkelig revet av holdning av å ikke gå eller løpe. Men hvorfor må vi hjem så jævla fort? Kan vi ikke bare chille han litt? Hvorfor skal man røsje fra sted til sted hele tiden? Du har spurt en litt yngre versjon av meg. Jeg er ikke hypob i svett. Nei, sant. Det å være svett er også en artig greie. Det er noe man er livredd for i sosial sammenheng. Det er ekkelt. Men er det så ille da? Jeg har aldri tenkt over det. Før når jeg hadde en vanlig jobb og det var møter på... og det var noen som kom inn og var litt svett fordi de hadde syklet til jobb. Det er dreit, jeg synes bare det var kult. Ja, men jeg tror det er noe sånn seksuelle spill der, eller tiltrekkelse og sånt. Jeg tror ikke svett er en del av den ligningen lenger, eller at den lukten, den er ikke den dyriske greia der, den står ikke høyest på lista lenger. Det er mer sånn, oi, forbinder det med en litt sånn håndverker som ikke har dusjet på noen dager, eller... En som ikke er så nøye med hygiene. Hygiene er et moderne signal på om du følger med i tida. Her kommer en katt her. Er det halsbåndet? Ja, det var det. Veldig kosen. Får du ikke noe kjærlighet hjemme nå? Jeg prøver å få plukket opp en miau her. Skal du slite med det? Jeg liker egentlig ikke katte. Det må litt for selvstendig. Skal man ha et dyr hjemme? så er det, de har en jobb og det er å motta kos ikke sant, katter er jo en definisjon på det er en sånn 20 spørsmålspunktliste over psykopater, jeg tror katter krysser av mange på bare alt de gjør, gjør de for egen vinning klissgale psykopater, mens bicher er jo oppoffrende dyr. De redder seg, altså de offrer seg for eier og passer på barn og i hvert fall. Ja. Har du drevet på barna da? Du, jeg hørte på, apropos psykopat, jeg hørte på episoden din med den psykopate eksperten. Ja, sikkert. Og det slo meg da, for han snakket om... Og med alle de her klassiske trekkene til en psykopat. Et av de trekkene var at en psykopat har ingen problem med å ta det siste kakestykket. Jeg synes det var så bra. Da stemmer det helt klett. Jeg relaterer jo alltid idrett. Og da tenkte jeg med en gang, kanskje det er noe i det der at dem som vinner det meste, dem er litt psykopat. Dem har ingen problem med å ta det siste kakestykket. For det er den guldmedaljen. De skal faen ha det altså. Ja, det er jo å nå målet med alle mulige midler. Faktisk også doping da. Ja, sant. Men også det å være, for eksempel bare ha en evne til å kutte ut alt av sosiale ting. At du har ikke noe, du setter deg selv og gir deg karen din foran familien din. Og du har ikke noe problem å... Ja, liksom bare sette alt fokus. Det er jo ikke bare narsisisme, men også at du har ikke noe dårlig samvittighet over å slå en konkurrent for en vær pris. At du er ikke den som nødvendigvis venter løpet hvis den andre faller. Det handler bare om å vinne og ferdig med det. Og der ser du veldig mye sånn. Jeg er jo en del norske idrettsutøvere. Jeg vet ikke om vi skal... Det er jo podcasten hvor vi bare kan name drop egentlig og kose oss, men det er nok av olympiske gulmedaljevinnere og verdensmestere som du tenker, etter den podcasten her så ser vi jo psykopater overalt, men det er nok en god del irisutøver du kan tenke på ganske kjapt som passer profilen da. Lance Armstrong for eksempel. Det er ikke mye remorse å spore der. Nei, nei. Alle som har møtt han sier også at han er et forferdelig menneske. Rett og slett bare forferdelig. Og nå var det ikke han Magic Johnson også. Det var jo også ekstremt tilfelle. Helt vilt. Mens det er noen som også er sånn som han snakker om han så hadde så gjest at det er veldig mange av de som er ekstremt gode til å tilpasse seg og vise og feike ikke-psykopatiske sider. Og da blir man også enda mer paranoid. Ja, det er litt sånn meta-psykopat, det er kanskje det verste. Jeg tenker sånn, jeg tenker sånn, fedre er vanskelig å tro at han er psykopat. Da er det noe man ikke ønsker. For eksempel, vi vet jo kanskje Messi har litt psykopatske trekk. Messi? Kanskje? Ja, han slår meg ikke som en type som... Han gjør så mye ut av seg, bortsett fra å bare skåre mye. Han har kjørt så mye uttalt i media, egentlig. Nei, han har jo holdt privatlivet ganske rolig, men det er jo det å vise at det her med empati, angrer du, tar du siste kakestykket, og så videre. Jeg vet ikke, det er sånn for å komme helt i, og du må offre så mye som gjør vondt, men for psykopaten så vil det ikke gjøre vondt i det hele tatt. Det vil jo være en helt naturlig ting å gjøre for å For å oppnå det du er ute etter? Ja. Jeg husker at Karsten Varholm ble spurt. Dette var før Bishop Games. Jeg tror det var etter denne 300-meteren han satte verdensrekord på. Så spurte jeg ham hva han hadde gjort annerledes i år. Skal vi se her. Nå er det litt aksjon her. Det ser ut som om det er en fotballskole-opplegg her. Ja, det er faen ikke mye fotballspilling her. Nei. Bare drittmusikk og henging. Tine fotballskole, ja. Det var jeg på et par år da jeg var liten. Ja, jeg var instruktør på det greiene. Selv? Nei, men jo, han, Karsten Vareholm svarte, jeg tror det var han gav han post, at han har vært litt mer asketisk I år Enn tidligere Altså Emnet er jo bare Luke bort alt som ikke kan Gjøre han til et bedre Et bedre idrettsutøver Ikke sant? Det er jo Jeg sier ikke at han er psykopat I det hele tatt Nei Han er jo Virker som tidens kiss Ikke sant? Tenk deg det Sett deg Verdensrekord på birslett Og så bare Så bare tar du mikrofonen Og så Og så holder du en tale til folket Uoppfordret Det er så fett, da har du alfa han Ja, ja, ja Fy faen Han har det hele pakka Hva var det jeg tenkte på? Jeg har falt ut av det Men det der med psykopater i idrettsverden Det er jo Jeg tror det er fryktelig mange av dem Det er som bare Jeg vil litt å offre alt Tror du det er mange psykopater I toppen i idrett, fordi at de er også bittelitt sympatisk. De ser at det her er en måte jeg kan bruke mine flås på, mine psykopatiske trekk da, på en bra måte. At her kan jeg hvitvaske meg selv, liksom. Hvis ikke så hadde de brukt de egenskapene sine på å være kriminelle eller noe sånt. Det er en ting som vi ikke snakker med han om. Jeg er Psykologien, det er ikke akkurat den vitenskapen jeg stoler mest på. Kan man få sikkert si at det finnes psykopater også? Jeg tror det, men det er ikke sikkert at det er 100% grunnen til at det er mer komplisert enn som så. Det ser på de verste seriemordene som bare... som ikke har noe problem. Dette her er bra podcasting. Løvblåser. Dette kan være løvblåser, det er noe av det verste jeg vet. Du fortalte litt om denne 24-timeren med Tor Gotas. Den er jo nå ute til dine betalende lytter. Ja. Og så kommer den 11. juli, var det? Ja, da kommer det så miniserie, så da kjører jeg en time hver dag. Så det var jo egentlig bare... Jeg tenkte det var gøy å gjøre noe ekstremt, og så bare ha masse content nå i sommer. Så kunne gå ut, og da tenkte jeg... Skal man lage en Guinness-rekord på podcasting? Jeg tenkte sånn, nei, det er ikke noe. Det er litt sånn, jeg har ikke skal drive å lage sånne rekorder. Jeg har lyst til å lage, kan man lage 24 timer podcasting som er bra? Som er interessant å høre på. Så spurte jeg Tor, for jeg tenkte, ja, først og fremst, han er vel den som kan holde utlengst. Så tenkte jeg, så kanskje vi bare skulle prøve det. Han har skrevet mange bøker, bare snakke om 24 bøker. Bruke en time på hver bok. Så jeg er jo ganske sikker på at han kommer til å si ja til det. Fordi han er jo veldig På tilbudssiden har jeg veldig lyst til å gjøre nye ting. Ja, han har jo mistet hundrevis av foredrag i år, og har tid også. Seller han så jævlig mye bøker, mer bøker enn podcasting, så jeg spurte, og da tenkte jeg sånn, 24 timer podcast, det kommer til å bli hardt. Men det må vi jo få til, og så blir vi litt slitne, og så blir vi litt røret, og så blir det litt moro og litt skjermønn, men så endret vi det i siste liten, da vi jo var begge og tok bastu hos Tor Kjøkkenberg. For noen uker siden Og da delte vi opp i en 12 timer Og det var ganske hardt Da begynte vi klokka 8 om morgenen Med første bok Og vi skulle jo faste også Så vi drakk jo bare vann Så de første 3-4 bøkene Gleier ganske godt å gåre Så ble det jævlig tungt Og han begynte å sørge litt med fakta Når ting gikk litt treigere Og han snakket saktere Og jeg merket at jeg greide ikke å koke opp De nysgjerrige spørsmålene like kjapt Så de gikk utover kvaliteten? Ja, de gjorde det Og så etter 89 timer var vi ganske langt nede Men så fant jeg meg noe instant kaffe Og han fikk seg noe varmt vann Og da kvikna vi noe jævlig til Så greide vi å runde Den første 12-timeren På en forholdsvis high Men så er det den siste vi snakket om, den første halvdelen var 5-mila, som også er hans bestseller. Ja. Som er en murstein av en Thor Gotas godbit. Jeg har den. Ja. Den har jeg brukt som en murstein under skjermen min. Har du det? På kontoret. Og den er jo spekka med godsaker, men der følte jeg at jeg måtte... Jeg måtte tvinge ut masse sånn der bullshit-greier. Jeg husker at Gunther Svan var ikke han en god femmilsløper. Jeg husker Bjørn Dæle, det var gode tider det. Så da vi møttes neste gang, så sa han, kan vi ikke ta den der femmila boka på nytt? Fordi han hadde så mye mer å gi, for han skjønte at han underpresterte da, så da... Spilte vi en femmila to ganger Så det ble 25 timer podcast Det ble 25 timer podcast faktisk Det er jo litt sånn Mange som lurer på sånn Hvem er det som gidder å høre på dette her Men jeg tror det er ganske mange som synes det er gøy Å høre på i hvert fall sånn type mennesker som han Om du hører jo Hvor lenge greier du å høre i strekk og bilturer Og alt mulig sånn Skal vi se om vi går ned her Vi tester det Også hvis man deler opp i mindre episoder Så blir det veldig interessant Men det Jeg vet ikke om det, men det er sjeldent jeg hører så lenge podcastet selv. Så det er ikke helt "practice what you preach" sånn sett. Men det er mange som gjør sport i å høre på sånn type med Pim Plorsen som du hadde nå. Folk som følger han og liker han, de hører jo på 4-5-6 timer med han. Jeg tror jeg har hørt 5-6 episoder av "Gullbrikkespillet" serien din med Andersle Tøye. Og jeg tror det var den første episoden da det hørte jeg på mens jeg krasja på sykkel. Å fy faen, det er det verste jeg vet. Å skade meg mens jeg hører på musikk eller podcast. Fordi at det surrer og går på øret mens du har det jævlig ondt. Og du og Arsje Tøy bare snakket om en eller annen. Jeg tror det var akkurat liksom... Kanskje dere sa at... Han sa at i 1890 var gjennomsnittlig levealderen på en brite 40 år. Og de døde av svarte lunger fra industrien. Og så trynte jeg. Skal vi prøve å gå ned der? Nei, jeg har litt lyst til det. Det var en spennende sliten... Men slås jeg nå? Det er noe annet enn å slå seg for 10-20 år siden. Hva du mener? Du gjør det så vondt. Så tar det så lang tid før du blir god igjen, og så... Men du håndterer jo smerten som en mann, det gjør du kanskje ikke som tenåring, men likevel så tar det her. Det er ikke, han Karlsen sa også det at faktisk, han er 31 år nå, 1991 årgang, og han sa at han sliter mer og mer merken med å holde toppnivået, han må jobbe ekstremt mye mer for å holde det høyeste nivået, for å holde seg med trening, og psykisk og hele pakka da vet du noe mer om hva han gjør bortsett fra sjakspilling da løfter han vekt jeg har sett han spille basket jeg tror han spiller mye ballidrett og sånt jeg tror han ikke gjør så mye styrketrening og den type ting som det er Og så hadde han litt personlig trener nå Og det Han er egentlig som folk Han er ekstremt som folk flest Altså han Når tinget stengte ned med treningsstudier Så greide ikke han Han greide ikke å motivere seg til å trene Eller komme seg ut der og gjøre ting At han må ha en treningsinstruktør Eller et studio Eller et ballspillopplegg Som Altså det er nesten Alle er jo veldig sånn Med mindre du har Helt råe prinsipper Og gode treningsrutiner Så er de fleste sånn Æh Det er Det faller man fort ut av da. Nå er vi jo, nå har vi krysset elva. Du sa du hadde et par timer. Skal vi ta nedover igjen? På andre siden av elva? Ja. Da kan vi ta, skal vi se her. Ned mot Granfoss. På denne siden. På vestsiden. Er elva skille mellom kommunene? Da går vi i Bærum kommune nå Jeg hadde, jeg leste en sånn trivia, eller en sånn turbok med fine turer i Bærum og der var det Lysaker elva og der står det, siden det er masse sånne interessante historiske anekdoter og ting, så faen tenkte jeg den skulle jeg vel lese til før jeg møtte deg, men det rakk jeg faen ikke. Så jeg har ingen historiske godbiter å by på i det hele tatt. Det er merkelig hvor mye bra turmuligheter det er rundt der man bor, som man ikke er klar over. Men det er jo, for dere som løper så langt som dere gjør, så er det jo, dere må jo få sett ekstremt mye natur og sånt også, men jeg har jo skjønt at det er mange som ikke er interessert i den biten der i det hele tatt. De er bare fokusert på løpet og prestasjonen framfor å se utgangspunktet. Men hva er det som sa det? Var det du som nevnte det? At du var ikke så opptatt av reising, eller hvor du fikk ikke så mye med seg av? Nei, det var jeg i hvert fall ikke med. Omgivelsene? Jeg blir veldig giret på akkurat det der aspektet da. Ja, ja, ja. Men altså bare reisen til et løp, det å oppdage et nytt land og kontinent, et sted, la oss si du skal til... Til bare, til Frankrike liksom, og gjøre et løp. Så drar du jo selvfølgelig ikke til Paris. Nei. Du drar jo til Chamonix, eller et annet fantastisk sted med flotte fjell og en liten landsby. Men jo, det var kanskje jeg som sa det her fra når jeg var skyteløper. Ja. Fordi at da var det jo helt annet vinkling og mentalitet. Da, jeg reiste jo masse rundt, men jeg så jo ikke en dritt. Nei. Jeg dro jo til Alle de her storbyene og rundt omkring i verden, men jeg opplevde jo ikke byen. Jeg var jo bare inne i en ishall på hotell. Så det ble jo veldig sterilt da, og det var jo det en av de tingene jeg ikke likte med idretten. Da vi gikk på utebana uten tak med åpen himmel og fantastisk natur rundt. Til at alt bare skulle være det samme uansett hvor du reiste. Alle ishallene ser jo like ut. Det er litt sjelløst. Det er veldig sjelløst. Ja, veldig. Og så begynte den faktisk med... Den tok bort kruttet i startpistolen. Så ble det bare sånn elektronisk... Sturslig. Ufattelig sturslig. Men det er en ting som mange som hører på her nå, som er sikkert på alder med oss, og kanskje yngre, i det her langløping, ekstrem sport, altså... Er det noe du diskuterer med mange av de som hører på, eller likesinne, at det ligger en voksende bekymring for hva skal jeg gjøre etterpå? Etterpå etter turen? Nei, jeg tenker på når du blir eldre, for du tenker ikke på en dritt når du blir 20-årene, men når du er 30-årene, så skal jeg snart roe ned på dette harekjøret mitt, om det er... løping, svømming, triathlon. Hvor lenge skal du drive å ha sånn råkjør på kroppen? Og når skal du vie den tiden du brukte all treningen til noe annet som er like meningsfullt? Det er jo en ekstremt egoistisk greie, hele det prosjektet man har med å slå sine egne tider, komme i enda bedre form, offre veldig mye sosialt, og så er det... Det er jo en jævlig hard overgang der som jeg aldri har... Jeg har jo ikke gått i det selv, men jeg er veldig nysgjerrig på hva... Om det er en sånn voksende bekymring blant sånne utøvere som deg selv da. Altså i min krets er det ikke så mye snakk om det, for det er veldig mange som har begynt med denne idretten etter at de har gått gjennom denne prosessen i 20 årene. Der de har lagt opp som aktiv virusutøver, ikke sant? Og så fant de gleden i løping og ultraløping da. Sent i livet. Så det er på en måte en måte... og komme tilbake til idrett på jeg la jo også opp som skytteløpere og så begynte jeg med det her og så bare la det på seg da så jeg er på en måte inne i det samme prosessen nå at jeg merker jo kjøret på kroppen jeg gjør jo det det gjør jo dritånt i Akilles hver dag jeg står opp liksom når vi begynte turen her nå så måtte jeg liksom de første første ti minutter så måtte jeg liksom varme opp Gjorde du det? Jeg gjorde det. Skal vi se her. Ja, vi skal gå ned her. Det ligger jo selvfølgelig bak der også. Jeg har jo begynt nå å jeg ser jo jeg har virkelig begynt å tenke på neste fase av livet da. Å få seg en jobb altså vanlig jobb igjen faktisk. Ja. Ikke 100%, men en som kan gi mening til den livsstilen jeg har. Men som er litt mer stabil. som kan gjøre at det ikke er så hard overgang fra å trappe litt ned på idretten. Det er jo mange som sliter skikkelig psykisk. Nå snakker vi om dem som deltar i OL og har vært best. Du ser jo på Nordtug, eller Michael Phelps. Det er nok eksempler på folk som sliter skikkelig. Om han har vært på en slags... tungt rusavhengig, eller deprimert, eller tungt medisinert, eller vært olympisk utøver. Man kommer jo litt fra det samme ekstreme livet til noe som lindrer og flytter fokuset til et bedre sted og et bedre liv, rett og slett. Kontakt med naturen og bedre helse og sånt. Men det er jo også en tendens til at man Jeg tror det er typisk for løpemiljøet at det er så mye mennesker som ikke bare nyter å ha funnet en ny glede med at de bare blir mer ekstreme i det nye også. De skal løpe lengre og lengre, trene hardere og hardere, bli tynnere og tynnere, og bli plutselig obsesst med det som var. blittredningen deres. Ja, sant. Du traff det på kornet der altså. Det er nesten som du beskriver meg litt, faktisk. Og veldig mange andre som driver med, som har funnet ultraløping som en type escape da. Ja. For å starte et nytt liv, ikke sant? Men det her ser du jo da overalt. Du ser det jo alle som reiser mye, som har reist i flere år, eller som drar på yoga retreats og som bare gjør det hele tiden det er jo en escape det også å klare ikke å legge den escapen fra seg den blir det nye livet den kommer ikke tilbake du ser det på på klatter og folk som blir sånne eventyrere. Livet blir bare et stort eventyr. Ikke sant? Ja, og det å se for seg en kontorjobb igjen, det er vanskelig. Ja, det er helt umulig. Og det er vanskelig å se for seg kanskje noen vanlige jobber eller inntektskilder. Det har vært eventyrer, det har vært enorme seilbåter i Nordpolen, Sydpolen, ekstreme turer over store hav, eller... Ja, det også blir jo en livsstil som er fryktelig vanskelig å komme ut av. Det er jo samme med fest og morre og sånt også. Det er jo de som virkelig forsvinner inn i finansverden med alt for mye turer og gambling, stripping, strippehus, horehus. Det blir en greie som er vanskelig å komme ut av, for du blir bare mer og mer ekstrem der også. På å gjøre det seksuelle og narkotiske planet Hvor du aldri får Du får aldri nok Det er alltid et nytt nivå du kan løftere på Det er under dem Altså dem som har på en måte bare Er tilfreds med Balansen Men jeg merker at jeg er litt For giret på at det skal skje noe Hele tiden Ja, det er jo psykopatrikt, ja. Litt sånn der, jeg vil ha den stimuli-en. Ja, ja, ja. Og da kan man dra på løpetur, eller klatre, eller spille en podcast. Ikke sant? Poste noe på Instagram. Mm. søke likes på en eller annen måte enten det er en faktisk like eller ute blant folk men det er jo jeg er jo overhodet ikke en fyr med nok livserfaring eller kunnskaper til å gi råd eller tips og hvertfall ikke når det kommer til trening og ekstremsport men en ting jeg selv tenker veldig mye på og som jeg ville anbefalt alle i 30-årene å hvertfall tenke på er jo hva slags kropp er det du ønsker å ha når du blir 60-70, for det skjønner man ikke helt at den tiden kommer langt foran der, og det er så langt foran at du gir faen i det og bruker ikke noe kreft på det, med rette da, at du skal ikke bruke energi på å tenke på når du blir gammel, men hva slags kropp, og hva er det du har lyst til å gjøre når du blir 60-70 år? Så prøv å visualisere det å tenke sånn, ok, men hvis jeg fortsetter med dette som jeg gjør nå, vil det forhindre at jeg faktisk greier å gå normalt, eller løfte et barn, eller drive hagarbeid når jeg blir 70, som er unektelig de tingene man kommer til å ha glede av når man blir gammel, er jo møte Andre mennesker, drive hagearbeid, planter, botanikk og barnebarn. Og kanskje kunne gå og handle selv da. Det er jo helt sånn essensielle ting som hvis man ikke passer på kroppen sin, enten at man er for lat, for feit, spiser dårlig, lever elendig, eller sylter kroppen sin til det ekstreme i form av at du ligger på grenser av hva som er for å prestere best mulig, så vil jo det gi utvilsomt konsekvenser når du blir lengre ned i løypa. Han omåtte kjus, og hele den generasjonen der, jeg husker, de romantiserte veldig mye den der med det der med at det var helt greit å bare ødelegge knærne nå, Det var verdig OL-gulden. Det var alltid snakk om at de hadde knært en 70-åring, selv om de var i slutten av 20-årene. Og det var helt greit, fordi de vant OL. Jeg lurer på hva de tenker når de blir 60 og 70, og når de liksom ikke kan gå. De kommer til å kunne gå da, men det kommer til å være vanskelig, eller ondt. Ja, og det er ikke bare å operere i en ting som... Og få det til å funke heller For det vil aldri bli sånn som det var Det vil jo kanskje hjelpe deg med operasjoner Og kunstige implantater og sånt Men det er alltid noe kødd med det greiene der Og inn og ut av sykehus er det det siste du vil når du er gammel Men det er jo nettopp det Og det er sånn der Det er sånn morsomt fordi Olevinnere er jo egentlig sånn der Ja det var verdt det, selvfølgelig var det verdt det Og hvis du er psykopat da så er det selvfølgelig verdt det For da er det jo ikke noe å angre på Du angrer jo ikke på en dritt Alt er verdt det. Men har du sett Irishman? Nei, jeg har ikke orket å starte. Skal du se til filmen? Den som var i 3-4 timer. 3 dager. 24 timer. Den har jo... Altså den til det vi prater om nå, den er så spot on på akkurat dette her med hva skjer når du blir 70-80 år gammel. Har du sett noen mafiafilmer hvor... Hvor de mafia eller gangsterne ender opp som gamle. Vi har aldri sett det før. Nei. Og Irishman, uten å spoile noe der, tar oss med ganske langt, mye lengre ut i gangstern sitt liv. At det er ikke sånn at det avsluttes med at du mister kone og familie, eller at du dør. For det er et veldig kort tidsspenn med alle sånne gangsterfilmer. Men med den så er du med hele veien. Og det er jævlig interessant, Bård Sjånden. Hvor sturslig livet til verdens råeste, mektigste eller rikeste. Nå hekta kabelen. Altså du kan ha vært den råeste fyr, den norske fyr, du kan ha vært tidenes nordmann, du kan ha vært tidenes borger, du kan ha Nobelpris og alt mulig, men til syvende og sist, når du sitter på gamlehjemmet og trenger hjelp med å spise suppe og få en gibisse ditt, og du så vidt husker, du har ingen som kommer på besøk til deg, Altså de årene der kan være i 10, 20, 30 år da. Ja, sant. Og det er jo nesten så lenge som vi har levd nå. Det er så lenge det, og det er det siste kapittlet på livet ditt hvor du bare skal lide for alle moradukene. Husker du? Men er det ikke en bedre måte å løse det på? Kan man ikke bare ta og avslutte det mens leken er god? Så syvvis burde man jo det. Ja. Men de fleste har jo... Altså, nå snakker jeg om selvmord. Ja, jeg skjønte det. Ikke råkjøre på kroppen din. I stedet for å sitte der og få hjelp med suppa, liksom. Ja, eller bare få hjelp med å drite. Ja, det er jo mens Marit er jo å bli tatt vare på. Det er jo... Jeg tror de fleste menn kjenner på at de... At de ikke greier å evnlig ha ingenting å by på til verden lenger Av maskulinitet Eller de kan ikke hjelpe barnebarn sine De er bare en byrde Det tror jeg er det største marit for ekstremt mange menn Og sikkert også kvinner Som er vant på å styre og stelle Og holde kontroll Når mennesker ikke kan bidra med noe lenger Så føler vi oss ubrukelige Hva var det du spurte om egentlig? Nei, jeg vet ikke, jeg bare begynte å tenke... Jo, selvmordet sa du. Jeg speser litt ut også fordi jeg begynte å tenke på en prat jeg hadde med en venninne som er sykepleier. Når hun var nettopp kommet ut i arbeid og begynte å jobbe som sykepleier, så jeg møtte henne etter at hun hadde vært på et skift. Jeg spurte hva hun hadde gjort den dagen. Så hadde hun... Fy faen, altså. Hun hadde hjulpet en gammel mann som hadde forstoppelse med å drite. Hun måtte stikke fingrene opp i rumpa og dra det ut og sette det i gang. Det høres ut som en ku. Tenk deg å være den mannen. Tenk hvor nedverdig den er så... Og det han gjorde resten av dagen, det var å ligge og se på TV. Ikke sant? Hva er det slags liv? Hva er det slags liv? Kan du se for deg? Så skal jeg ikke si at det ene fører til det andre her, men jeg kan ikke se for meg at Thor Gotthaus kommer til å ende opp sånn. Nei. Han kommer til å være sprek til han går med. Kanskje ett år på dødsleie eller noe annet. Men det er også litt sånn, hvordan havner man? Så vi er en så hjelpeløs person. Jeg tror det er mye man kan gjøre der, før man havner der med... Men den greia der, og jeg tror liksom også det med selvmord og sånt, det er jo absolutt, absolutt siste utvei for de som måtte vurdere det og gjennomføre det. Og det er jo også sånn, det er så mye, så faren min nå, han er jo begynt å bli gammel, og han sier sånn at det er ikke noe alternativ. Nå ser jeg slutten av livet, og nå er det ikke noe mer gledelse over det, det er sånn. Han er jo jævlig nysgjerrig på hva skjer videre. Altså, jeg får ikke med meg alle disse oppdagelsene. Hvor går menneskeheten nå? Hva skjer med alt ute i verdensrommet? Hvordan forandrer landene seg? Hva skjer liksom de få årene etter at vi er borte? De får liksom ikke med seg det de har vært med på den reisen med vitenskapen. Så det er veldig surt å ikke få vite hva som skjer, sier han. Hvorfor? Fordi han vet jo at... De er ikke med på trendene. Ja. De er bare... Dagen går sin gang, de har sin rytme og rutiner. Man tenker mer etter sin død, at man ikke får vite at det har nærmet seg slutten. Du får ikke vite hva som skjer videre i den serien du er med i. Nei, sant. Men sånn har det ikke alltid vært. Nå er vi jo i en type... i verden der det bare eskalerer. Det er akkurat som at vi vet virkelig ikke hva som skjer neste år, eller hva som er rundt neste sving. Mens for 5000 år siden så hadde det jo bare vært sånn alltid. Og da var det ikke noen spørsmål om hva som skjedde neste år. Da skulle de høste de poteterne på høsten, ikke sant? Ja, ja, ja. Det må ha vært stor fare hele tiden. Ja. Det å avslutte livet fordi du vet at du kommer til å få en kjip alder om, jeg vet ikke det. Jeg tror hvis du forbinder livet med glede og ting som er verdt å leve for, så tror jeg det er helt uaktuelt. Det er jo umulig for en sånn fyr som har levd et fint liv som meg, å sette seg ned på alt av traumer. Om du har vært i krig, om du har hatt forferdelige foreldre, om du er en av de... Mange menn som aldri fant seg en familie og lagde barn. Det er jo umulig å sette seg inn i deres perspektiver og meningen med liv. Jeg hadde en kompis som ringte meg i fjor sommer. Jeg bodde i Telti i Lillemarka, og så gikk han påbygget en tur mot Jotunheimen fra Oslo på Jotunheimstiden. Vi lå begge i telt og det lynte som faen, ikke sant? Og han ble livredd, så han ringte meg opp og sa, er du også ute og sover i telt nå? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for han var livredd, ikke sant? Og så... Så sier jeg bare sånn Jeg har det egentlig ganske fint der Hvis lyene slår ned på meg nå Og jeg stryker meg Jeg har hatt et fint liv Det gjør meg egentlig ingenting å gå på denne måten Fordi at Man merker det ikke engang Man er bare borte Ja, ja Så skal jeg gå på en måte, så er det sånn jeg vil gå på. Man merker det ikke. Du er på post. Ikke dra det ut på gamle hjemme. Det snakker vi litt om. Vi lever jo lengre enn noen gang, men det betyr ikke at vi har det bedre. Jeg tror det er ekstremt mye vi kan, og det er jo mye fiksering på det der med Jeg synes det er litt mye fiksering på å leve lenge Og det er akkurat sånn mye rike folk og gjerninger som har lyst til å leve fryktelig lenge Men jeg er jo bare, jeg er ikke hyppig på å leve så lenge Men jeg er bare hyppig på å leve ekstremt bra når jeg blir gammel Å ha disse knærne og en OK rygg Og ha noe å stå opp til Som er da forhåpentligvis en partner Og noe å syssele med hver dag som gir mening da Jeg må si at jeg har jo syssela litt med botanikker i det siste Og planter og trær og sånt og blomster Og det gir så jævlig mening at du alltid ser det i filmer og gamle mennesker har store blomsterkasser på hverandrene sine. De har svære drivhus. Og sitter og syssler og bruker masse tid på dem. Men det gir så jævlig mening fordi du har et gjøremål hver dag. Og det er ekstremt fysisk. Det er jævlig fysisk krevende med alt ned på knær, ned og bøye deg. Grave, bytte jord, passe på. Det er ganske mye fysiske utfordringer rundt det som gjør at du holder kroppen i gang også. Så det er Jeg skjønner det. Nå har jeg skjønt det. Det er jo greia som gamle mennesker sin Du har alltid tenkt på at de er så opptatt av planter og blomster og å ha det koselig. Det virker som de er mest opptatt av å ha det koselig, men det er jo en ekstremt god funksjon, det der med å være opptatt av botanikk. Ja, det er interessant. Jeg har ikke drevet så mye med det, men en dag skal jeg ta det opp. Du, og tilbake til podcasting. Nå var du i nyhetene til og med, på Dagsrevyen. at nå skal de fleste podcast begynne å koste penger og så var hun der i Selin Guttormsen med i innslaget og snakket om podcasten sin G-punktet og vi har snakket litt om det her også blant annet med Antor Gotas også i Bastua om hvem er det som kommer til å overleve når det blir den nye normen at man må betale for det fordi hva er det folk er villige til å betale for hva tenker du der? Jeg tenker mest på meg selv, ikke hva de andre... Det er egentlig fint sånn at tips eller råd, nå er vi tilbake på å hate råd, men det er egentlig bra råd jeg hørte på et eller annet tidspunkt, at folk er så opptatt av hva andre driver med. Spesielt i fotballverdenen er det sånn fotballledere og klubber, hva er det de driver med, hvordan trener de, hvordan jobber de? Løpere er sikkert helt obsesst på hvordan andre trener og skal kopiere. Alt ligger ute på strava. Ja, ikke sant? Ja. Har du hørt han løpe 40 kilometer bare tre dager etter å løpe der? Ja. Hva er det han styrer med? Ja, han kommer til å bli overtrent og skadet. Ja, ikke sant? Og baksnakke hverandre og være veldig opptatt av hva andre utøver driver med og hvordan de forbereder seg og diskuterer hva er en som ligger bak. Men så er det jo... Jeg prøver jo ikke tenke så mye på ok, det er masse folk der ute som gjemmer poddene sine bak betalingsmur. Noen gjør det, noen... Jeg er ikke interessert i å tjene penger på det. Hun skal leve av det. Hun driver jo en podcast som skal dra i masse cash. Det er jo hennes melkeku, da. Og det er jo superpopulært. Og kanskje det er noe vekstpotensial lenger igjen, da. At vi er så mange mennesker i landet her, og du har holdt på i to år. Du får ikke mer enn 100 000 lyttre, da. Det er jo ikke så for dumt å gå for dem bak en betalingsmur, eller prøve å makse profitten rundt det. Hvis det ikke er et mål og en personlig glede at du flest mulig skal få hørt på det, så er det jo kun å være for at mange av de går bak betalingsmur og får full profit på det de driver med, men de vil jo få færre lyttere. Det eneste jeg har tenkt på er at det er bra for åpne podcaster at de rike, mektige og sterke går og senker eksponeringen sin, som gjør at de blir vanskeligere å trykke på i et svagt øyeblikk når du leter gjennom podcaster så går du ikke inn og betaler abonnement for å høre hva det greiene her er for noe så det vil jo bli lettere for de som er det blir jo flere ledige lyttere i åpne verker det tror jeg da jeg husker jeg hørte han Gary Vaynerchuk har du hørt om han? nei han er forfatter og ganske ivrig businesskarr Han skrev en bok som er ganske populær som jeg tror den heter Keep Jabbing. Han er virkelig en hustler. Kan du gå ned her? Ja, vi kan gå ned her. Han brukte i hvert fall å ha noen live Q&A-shows på YouTube. Og da var det en som spurte ham om et eller annet om hvorfor han skulle legge ut ting gratis når andre tok betalt for det. Og da sa han, fordi de andre gjør det. så skal du gjøre det der det motsatte ja, altså det er kanskje opportunistisk ja, opportunistisk det er på en måte, det er jo derfor det er jo sånn kapitalisme fungerer at du går dit du gir det folket vil det folket vil ha og går dit de er og Hvis noe koster penger, så er det kanskje enklere å bare høre på det som ikke koster penger. Jeg gjør så ekstremt lite komplisert ut av dette og tenker bare sånn, hva er best for meg? Hvis det viser seg det å gå bak betalingsmur av en eller annen grunn gir meg... fryktelig mye penger da, eller gi meg liksom såpass mye fri at jeg kan lage bedre episoder, og at det er faktisk alle blir med over dit, så er det sånn, ja, ja, men det er jo ikke noe grunn til at jeg ikke skal gjøre det da, eller hvis reklame er svaret at det gir gode inntekter uten at det går utover produkt, eller min livsgnist, så ja, da gjør jeg det, men så er det sånn, når ting glir så godt, og at det vokser sånn sakte, men sikkert, så er det sånn, så har jeg ikke lyst til å endre på det heller, så det er sånn der... Jeg stresser veldig lite Jeg bare ser hvem som Eller har de andre prøvet ut å se hva som blir vinnemodellene Så er det bare å adaptere det senere tror jeg Jeg tror ikke det er noe sånn først møllagevinst På akkurat de tingene der Tror jeg da Så jeg forholder meg veldig rolig til Jeg synes det er bare interessant å se hvor mye penger det er i podcasting Ja det blir artig å se At det er så mye interesse Og at det er så mye hotter enn det radio er nå Som formidlingsform da Jeg tenkte kanskje vi kunne filme litt at vi går her bare så vi har noe å vise til. Bare sånn at vi legger telefonen der borte og så går vi liksom mot telefonen og prater litt. Hvis du bare tar og holder her så skal jeg legge telefonen der borte. Kan du holde praten i gang litt? Oi, er det en køtt eller? Ja. Hva faen skal jeg gi meg et stikkord da? Tor godt oss. Tor godt oss. Jeg kan drive litt egen promo. Ja. Fordi mens du da legger ut kamera her borte Så må jeg først Hvis du har lyst til å høre Hvis du ikke har hørt Hans Christian Hos meg Hvor jeg styrer litt mer ordet Og graver litt mer i hans Historie og tanker Så må du absolutt sjekke ut de episodene Med Wolfgang Wienkøtt med Hans Christian Det er vel to stykker til nå Og så Her kommer noen folk Skal vi se, må jeg hoppe litt til siden her Og så er det jo bare å plukke opp den podcasten her når du måtte følge med andre episoder. Det er jo ikke så mange idrettsutøvere jeg har hatt på besøk, men det er noen. Det er jo veldig mange bra podcaster ute med idrettsutøvere, så jeg prøver liksom ikke å tråkke så mye opp i de beddene der. Men av idrettsutøvere så har jeg vel hatt Jakk Hermansson. som var en ganske bra episode og så Magnus Carlsen som vi også må vel kalle nyrestutøver selv om det er alltid opp til diskusjon og så er det jo mye annet snacks også så hvis du sitter og hører på den samtalen her nå eller er ute og går tur i skaven eller og trener å fortsatt høre på så langt ut i den podden her så tror jeg det er veldig mye i mitt univers som du også kommer til å synes er interessant da uten at jeg skal tvinge deg over dit eller lokke deg over dit Nå ser jeg Hans Christian, da står han på 40-50 meters avstand her nå, står og jobber, og dette her er litt sånn fascinerende, for dette her har jeg aldri gjort før. Jeg har alltid tenkt det, når han lager sånne der videodeler på podcasten sin, så må han jo sette opp kamera 100 meter foran seg, jogge tilbake igjen, og så jogge mot kamera for å få det footageen. Men det ser jo alltid naturlig ut når han gjør det, så det er jo litt artig med... En øvelse. Det er ikke litt rart da, når man ser sånn footage med deg og andre som er på tur alene, så er det jo det at de har satt frem videokamera 200 meter foran seg, eller 100 meter foran seg, og så løper de tilbake igjen, og så får de det se naturlig ut, som at de... Sånn som vi gjør nå? Ja, det er jo sånn det foregår. Det er jo litt kleint da. Men jeg tenkte på Lars Monsen og alle de som lager dokumentarer. Ja, alene? Ja. For det er jo helt vilt at de må jo sette opp kamera og gjøre den der... Når du er ute i minus 40 og setter opp kamera og går bakover en, det må jo være ganske vriende da. Og nå la det avise om at vi ikke så kamera, vi gikk over det og... Ja, så veldig naturlig ut. Ja. Jeg tror det ble bra det der altså Hvor lenge har vi holdt på nå? To timer? En og en halv? Ja, det står 1.43 Nice da Det er jo ingenting Det blir en kort episode her Det blir en sprint Men du har jo gjestet noen podcast Ja Kanskje 3-4 som jeg har sett i hvert fall Henningsverden og Ja, hos andre Hvordan opplever du det å være på den siden? Befriende, det er jo deilig å ikke måtte preppe seg opp før en episode. Og jeg tenker ikke noe over det før jeg skal dit, hva jeg skal snakke om. Så det er jo store forskjeller at du bare møter opp og så lar skravla gå. Og så må du passe på at man ikke blir programleder selv og spør så mye tilbake. Fordi det er jo litt irriterende for den som holder podcasten og skal... Spør ut gjesten. Og så bader. Ja. Hjelva. Ser ut som om det er Wim Hof der ute. Ja, det så jævla digg ut. Det så fryktelig der ute. Nå skal vi ta med barnet hit. Ja. Tester ut her. Der har du to eldre menn som lever livet. Ja, de så ut som de koser seg. Ja. Vinket tilbake igjen her og greier. Nei, det er jo bare, jeg vet ikke, det er jo... Jeg har i hvert fall bestemt meg for å si ja til alle som spør. Ja. For det... Jeg tror det er bare en god erfaring å bli kjent med folk, spre ordet, og ikke minst det der med å få nei som podd. Når du inviterer gjester du har lyst til å ha, og så får nei, så er det sånn, kom igjen da. Bare bli med, det blir bra. Så det er ingenting å ta på det. Så det er bare moro det. Og det er jo veldig Det er jo veldig lite å gru seg til eller være nervøs for å være gjest hos andre, men det er jo mange som... Altså, man er mye mer nervøs som programskaper enn som gjest, tror jeg da. Med mindre du skal på Dags 18. Ja, sant. Hvis det er noen som står på spill, at det er en debatt eller sånt, da tror jeg man kan bli ganske nervøs. Det skal forsvare seg, eller... For et crazy format det der er altså Du har en slott på liksom to minutter Ja det er Få fram synspunktene dine og overbevise Det norske folk Ja Jeg hadde ikke klart det Men jeg har aldri tenkt på det på en måte før Men det er jo rett og slett politisk porno Er det ikke det? Fordi det er liksom to-tre minutter høykoncentrert konflikt Ingen løsning på det Det er bare knallhardt skytts frem og tilbake i to-tre minutter Med det verste de har på hverandre Og diskuterer saken Og kommer liksom ikke til bunsen også Det er jo sånn hareporno innenfor politikk Det er det Nei, jeg digger å høre på det Politisk kvarter og Dagsnytt 18 er jo Som regel ganske artig Altså hvis ikke det er bare sånn der Der tar du virkelig ikke inn gjester Fordi at de har formidlingsemne Enten så er de skikkelig stresset Forbannet Eller så er de sånne eksperter som de ringer opp Bare fordi de er eksperter Så klarer de nesten ikke å snakke De sovner nesten av seg selv Ja, ikke sant Jeg tror mange bruker det som et sånt verktøy For å holde seg oppdatert På det som skjer For det virker som det er en sånn I hvert fall 30-40-50-åringer liker å komme på jobben og overfor venner og kollegaer, at de er oppdatert på det som måtte skje, og da kan du høre på Dags 18 for å få med deg de aktuelle politiske samtalene, så at du ikke står helt naken hvis noen spør, fikk du med deg det og det, og har du hørt den bedriften har gjort det, og at du får litt sånn kulturell og meningskapital, så at du kan henge med i blant de nylikesinde. Så det er jo et sånt verktøy for å holde seg oppdatert, tror jeg. Ja, og så er det jo, vil jeg si da, ganske unikt, det tror jeg ikke vi nordmenn tenker så veldig mye på, det her med at hvis noe skjer da, at en politiker har gjort et eller annet drøyte, om det skulle være en MeToo eller whatever, så kan du nesten bare forvente at de er i dagsnyttet 18 klokka 6. Ja. Hvis det kommer en... Det er sant. Ja, og når du forteller det til utlendinger, så skjønner de ikke hva som foregår i Norge. Nei. Altså at alt er offentlig. Alt skal diskuteres og man skal debattere. Ja. Det er ganske kult egentlig. Ja, for de som faktisk møter opp da. Jeg vet ikke hvor mange som ikke gjør det, men... Nei, men hvis man ikke møter opp, da har man på en måte den som gir samtykke, ikke sant? Ja, ikke sant? Eller resignert, da har du ikke noe å stille opp med. Nei, sant? Det er ekstrem sport altså. Det er det. Der kjenner jeg ikke noe tiltrekkelse mot å havne i en diskusjon. For det er ikke et format jeg trives av veldig godt i. Jeg er jo bare nysgjerrig og har lyst til å snakke med kule folk og folk som har fått til ting og driver med spesielle ting som interesserer meg. Det er jo... noe ganske annet da. Ja. Hva som interesserer deg mest? Hvordan gjester liker du å ha på besøk? Jeg tror ikke jeg har noen sånn entydig svar på det. Det er mer, du ser gjesten også bare, yes, her blir det masse gøy å lære og eller mye å snakke om. Og du vet kanskje at gjesten har levert veldig bra podcast også med andre som du vet at Du kan gjøre enda bedre, eller ha lyst til å gjøre på en annen måte. Det er egentlig ikke noe enstydig med de jeg presterer best på selv. Hvor jeg skal si hermetegn brillerer litt, så må det jo være at jeg er innenfor musikk. Ja, snakk ikke dum, han simmer, så vet du hva du gjør. Ja, popmusikk og filmmusikk. Uten at jeg er en ekspert, så er det der jeg kan bidra som mest... Kunnskap og erfaringer selv da Og så blir jeg jo mer en sånn Amatør på alt mulig annet Når det gjelder kunst Kultur Kunnskap, politikk Og bøker og sånt Men jeg er jo sånn passe oppdatert på det meste Så det er ikke noe Enstkydige sånn der At jeg Det er noen favorittemner eller gjester. Man blir jo mettet på å snakke om kosthold og fasting også. Og pusting og sånt også. Man må jo variere litt. Er det noen spørsmål som har vært vanskelig å stille, men som du har klart å finulig lure inn? Nei, egentlig ikke. Jeg prøver jo ikke... Jeg har regelformasjon at jeg ikke skal drive og skupe og lage VG-forskjeder og dra ut informasjon av lure spørsmål. Så jeg tror på at hvis... Det er en kjent person eller noen her som har lyst, som trenger å snakke om noe. At det gjelder mennesker også, så kommer det fram på en sånn merkelig måte av seg selv, uten at jeg trenger å prøve. Og hvis de ikke gjør det, så tenker jeg da er de kanskje ikke så interessert i å snakke om det. Og en ting jeg ikke gjør er å grave i privatliv, med mindre de vil det selv. Og rett og slett gå med kynisk på å lage overskrifter og Og den type ting Så det er aldri noen sånn vanskelige ting Det er mer sånn at jeg Prøver alltid å passe på at jeg Ikke driter meg fullstendig ut At jeg ikke har skjønt hva de driver med Eller jobber med At jeg stiller et spørsmål som bare Kler meg fullstendig naken Det er mye mer noe for at jeg bare sånn At jeg har virkelig ikke forstått en dritt Hva den personen her egentlig driver med Så det er mer Det er mer bekymring rundt Egne prestasjoner egentlig Og det er jo Den store oppdagelsen at den dagen du skjønner at det ikke handler om deg selv, men gjesten. Det er jo den beste podcast-oppdagelsen min. At det er jo ikke meg folk skal høre på. Det er jo gjesten det handler om her. Så jeg kan jo bare slappe helt av og slutte å stresse så jævlig med hvis jeg sier noe feil eller noe sånt. Ja, apropos det vi snakket om i sted. Ja, faktisk. Vi går mot en... En fullspekka idrettssommer, Wolfgang. OL, og nå er det EM-finale på søndag. Vi er midt i Tour de France. Det er flere ultraløp som skjer. Ja, det er... Det må man nesten velge å vrake litt hva man ønsker å bruke tid på å følge med på. Det er jo... Det tar mye tid å konsumere idrett og sport. Det gjør det, altså. Og det slår meg jo hvor lite det er verdt det. Tenk hvor mange timer. Det har bytt mye mer at sport og konsumering av sport er mye mer en sekundær opplevelse. Så at jeg kan sitte og Tømme alle inboxene mine på sosiale medier Eller sende mails og ta oppvasken Og lage mat Mens jeg ser på fotballkamp Jeg trenger ikke å sitte og se på fotballkampen lenger Det er det Sånn som alle gruppespilsmatchene som har stått på i bakgrunnen På TV-en, da skal jeg sitte og se på Hvert bideminutt der Det gir jo ikke helt mening Det er dårlig tidsbruk her da Men jeg prøver jo å få med meg det Jeg synes det er artig å følge med på Sånn fotballmesterskap Og OL, det blir vel sikkert at du står på, da blir du veldig kuratert, for da pågår det vel liksom ti ting på en gang. Ja, altså er det jo på natta, ikke sant, i Tokyo. Ja, ikke sant. Og det er jo et tidsrom, og jeg prøver å ikke befinne meg på noen som helst måte, rett og slett, så det blir ikke så mye... Jeg tror ikke det blir så mye OL-konsumering på meg Jeg husker i OL i Barcelona 1992 Så fikk jeg tak i noen gamle Kopipapir som henger sammen Det er et merkelig format som ser ut som En veldig langt A3-ark Som var printerpapir på 90-tallet Og da Brukte jeg Da skrev jeg opp hvert eneste resultat Altså resultatliste topp 10 hver eneste øvelse hver eneste idrettsgren i hele Barcelona OL Hvorfor det? Ja, for jeg bare førte statistikk på alt Første divisjon fotball, skrev opp lagene dato, resultatservice og arkiverte det for det var jo før man hadde internett og sånn, så det var jo min måte på å holde det var min Wikipedia så jeg hadde skrevet ned alle resultatene, for jeg visste at det forsvant fra tekstet etterhvert, så da hadde jeg sørget for å dokumentere alle Alle... Det ligger jo et eller annet sted. Alles idrettsresultatene fra Barcelona og OL. 1992. Og fotball-VM 1994. Og masse sånt da. Og jo, vinter-OL selvfølgelig. 1992, det var jo samme år. Så... Nei, 1994. Albert Ville var i 92. Vinter-OL var jo i 92. 92 og 94, det gjorde jo. Så da ble det... Ole Adalbervild var 1992, og så alternerte de etter det. Åja, ok. Ok, det skjønner jeg. Så det var i 1992, var det jo vinterro i Lasse, da var det jo to veldig tett på hverandre. Og før der igjen var det Calgary. Ja, i 88 vel? Ja. Det dårligste norske vinterro all ever. Ja, vi fikk jo ingen gull. En med en medalje eller noe sånt. Bjørge og Jensen på skjøyte. Og skiskytting fikk vi vel selv. Ja. Så det var ganske dårlig i året. Så var det vel Sarajevo før det, men det var jo sånn. Sitte og skrive, vet ikke hvorfor jeg kom med på det Men jeg satt og skrev ned alt Av iresultater og elsket Føre tabeller og statistikk Det var sånn barnegreie Det var mye doping I Barcelona Ja, og Atlanta Fy flate Har du funnet noe mer ut om det? Nei, altså Når du sier det her nå Så inserer du jo at vi skal prate om det Som jeg har på en måte Har du ikke pratet om det før? Nei, ikke i podcasten Hvor vi er nå? Godt spørsmål. Bærumsveien. Jeg tror vi må ta til venstre. Vi må gå nedover langs bilveien. Det var overraskende at du ikke kunne snakke om det enda. Jeg har jo snakket om at vi har snakket om det. Dette er jo interessant. Du har jo et kontaktnettverk hvor du har kommet i kontakt med flere som har vært tett på norske idrettsmiljø som i hva heter det, stab og sånn hva heter det når det er sånn apparat? Støtteapparat? Supportnettverket bare. Og der var det jo mildt sagt ganske mange interessante beretninger fra folk som ikke kan prate og som ikke har lyst til å prate om det, fordi det vil jo bare være deres ord og deres beretninger, det vil ikke ha noe verdi og De vil jo skambelegge hele nasjoner og idrettsutøvere uten et snev av bevis. Det er sant. Og det blir bare anekdotisk. Ja, ikke sant? Og da blir det jo litt sånn... Men det er jo rystende ting da, du fikk vite fra Atlanta OL og Barcelona hvor mye doping som var da. Spesielt da selvfølgelig på de største idrettstjerne. Men også... hvor ekstremt mye doping det var blant norske utøvere eller ekstremt mye, der dro jeg kanskje litt veldig mye på det vet vi ikke skal vi si flere norske utøvere enn vi liker å tro ja, og det meste det meste på en måte bastante eller klare beviset jeg har da, er jo internasjonale utøvere, jeg har jo ikke noe sånn her skikkelig svart på hvitt norske utøvere, der er det mer bare sånn rykter ganske gode rykter samme rykte fra flere hold og sånt da, men det var en del av kulturen da men det her med Atlanta OL da jeg snakket med en som hadde vært inne ikke en utøver, men en i nettverket som hadde vært inne med på dopingkontrollet samme rom som av Michael Johnson. Og da ifølge han her, karen her da, som jeg snakket med han, han sa at da han fikk beskjed om å pisse i koppen, så sa han bare, nei, men det skal jeg ikke gjøre. Det er ikke en del av greia her, liksom. Jeg skal ikke pisse noe i en kopp. Og så hadde det bare kommet inn noen menn i suits og bare snakket med dem i dopingkontrolleren. Og så hadde han bare gått rett ut og sluppet og pistet i koppen. Så det her er jo da ikke noe skriftlig eller han har ikke blitt dømt for det her. Det blir jo på en måte bare rykt og nå sprer jeg ryktet videre. Men det er ikke noen tvil om at det var mye doping på 90-tallet. Det er jo ingen som Det er ikke noe tvil om det liksom Men ser man det på tidligere rekorder og sånt år? Det gjør du, men den begynner jo å ta det igjen nå Du ser jo på en etappe på Tour de France her om dagen Han knuste jo tidligere til Armstrong oppe etter han var fjell Men sa det ikke det at det var umenneskelige rekorder? Jo jo Og da var det jo litt sånn suspekt For han ble jo spurt litt sånn indirekte I et intervju etter det Den monsteretappen Om doping. Og så svarte han det samme, nøyaktig samme svaret som Armstrong har svart. Jeg har ikke feilet noen dopingtester. Så han svarte ikke på... Han sa ikke at han har ikke tatt doping. Han sa bare at han har testet negativt på alle tester. Ok. Så... Jeg tenkte, det er jo det der whistleblower-syndromet. Det er jo fryktelig mye til at noen... tyster og sier ifra, for det er liksom så lite oppsidig i det. Ja, ikke sant? Det er ingen oppsidig i det. Du blir stigmatisert resten av livet ditt. Jeg ville hatt klare en bok, hvertfall. Så jeg kunne sokt og levd litt på. Ja, sånn som politikere gjør. Ja, ja, ja. Det er mye snakk om marijuana nå i i idretten, om det burde være. Blir sett på som doping. I hvert fall i USA, nå er det flere som har. Eller i hvert fall jeg som har blitt tatt på det. Jeg som ikke har fått lov til å delta i OL. Sprinter, 100 meter løper. Hva er fordelen med Marihuana? Nei, altså hun aksepterte utestengelsen og Alt det der. Hun sa at hun hadde mistet mora for tre uker siden. Hun hadde et svagt øyeblikk og røyka en joint. Så det var i blodet når hun ble testet rundt mesterskapet. Og aksepterte dommen og kommer ikke til å dra til Tokyo. Hun får veldig mye sympati. Men også så blusser jo debatten opp igjen. Er weed doping. Og Mange mener at det er det, for det hjelper jo recovery. Det hjelper deg jo ikke i konkurranse. Men du får jo kanskje sove bedre, du øker appetiten ganske heftig, og klarer å zone litt ut. Jeg vet ikke. Jeg aner ikke hva som er fordeler og ulemper med narkotika og doping og Men det må jo være helvete å finne de klare distinsjonene på hva er greit og ikke greit, og mengder, og om man kommer til å slippe opp mer og mer. Jeg bare tenker at det er verdens beste å ha verdens rekorder og sånt. Og med all den doping-historien vi har nå, så har vi virkelig bro-science-a dritten ut av idretten, at alle rekordene bare knuses, selv de som var som mest dopet. Eller er det liksom Er det bare nye måter å dope seg på Nye teknikker og nye metoder Som gjør at de har funnet liksom At man kan dope seg i tennårene Og så er det usynlig i tjurene for eksempel Ja, ikke sant ja Har du steroider som 15-åring Så drar du nytte av det når du er 30 Så Helt klart altså Så hvordan faen skal du måle det igjen? Nei, og så har du jo hele den her Opplegget med Bort i Kina nå der de Her har dere vært parra, for eksempel da, høye mennesker med hverandre for å skape neste generasjons basketballspiller. Det er lekent. Ja, det er helt crazy. Så der har du jo også doping, men er det doping? Parring? Ja. Nei, det er... Breathing. Nei, det er jo... Du lager jo bare høye mennesker da. Du lager jo ikke basketballspillere. Det er jo... De skal jo oppdras og skoleres og... ha talent i oss som alle andre egentlig. Det kan du si om EPO også. Du skal fortsatt ha lyst til å vinne selv om du har blodet fullt av EPO. Ja, ikke sant? Og så skal du, det er jo så kultur nå, det er sånn der kinesere skal jo importere fryktelig mange spillere hvis de skal få matching. Det å bli best handler jo også om å bli matchet mot de beste. Du blir jo ikke best hvis ikke du blir matchet mot... Ja, for eksempel i USA er det de beste hockeyspillerne, de beste basketballspillerne. Det skal fryktelig mye til å bli best hvis du spiller i Italia eller Frankrike. For du får jo ikke den matchingen på det høyeste nivået, som kinesere må jo da impotere. Spille fryktelig mange treningsmatcher mot de beste amerikanerne skal det helt tatt gå. Det er sikkert en greie å lage en egen ganske høyt bra konkurransekultur som er på høyde med amerikanske, men det skal jo mye til da. Eller bare få dem til å spille i NBA, og så tar de dem tilbake til Kina når de skal spille landskamper. Så det målet seg opp mot de beste, det er jo eneste måten å strekke seg og bli bedre også, for du, jeg kan ikke tenke meg noe bedre, altså du, det er vel ingen som trener for seg selv. Altså kanskje, kanskje sånn type ultraløping og løping er vel kanskje litt særegent akkurat der, for der trenger du jo ikke konkurransaspekt i samme grad som en lagidrett for å matche deg, gjør du vel? Nei, hva du vil fram til da? Altså løping kan du jo løpe i konkurranseform i ultraløping for eksempel er jo ikke så veldig ulikt treningsmåten og måten å trene seg opp til et ultraløp eller gjennomføre distansen med en sjakk sjakk-kamp Mange skarsene må jo reise ut for å få matching i sjakk. Man vil ikke få det hjemme på noen som helst måte. Godt poeng der. Jeg husker du sa en gang at du har sluttet å være veldig engasjert i fotball, altså resultatene og sånt. Du er mer interessert i det som skjer bak. Jeg er helt platonisk til resultatene nå. Det er egentlig ganske interessant, for det er bare artig å se på prestasjonen og helt rolig på resultatene. Det er absurd at jeg skal sitte og heie på et annet land. Hvorfor jeg legger følelser i det. Det er sånn det... Nei, det... Jeg vet ikke. Jeg liker det bedre. Sånn, jeg kan jo si at du savner engasjement og heie på ting og sånt, men... Nei, det... Jeg vet ikke. For meg ble det bare med alderen, at jeg bare sånn... Gider ikke å legge masse energi og følelser til en idrettsstjerne som jeg har null connection med og null påvirkning på, og som jeg på en måte heller ikke idoliserer, men jeg synes det bare er fascinerende menneske at jeg skal bruke energi på... å bli med på den emosjonelle nedturen og oppturen til idrettsutøveren, det er jævlig absurd. Ja, det er det. Det er jo noe veldig barnslovlet, som sikkert forblir, altså fotballsupporteren gjør jo seg til, på sett og vis. Altså man vet jo det at man, jeg vet ikke, er litt, når man blir sint på en dommer eller noe sånt, eller kanskje bare, eller tar jeg helt feil nå, at det faktisk kommer helt naturlig at du blir sånn rasende forbannet hvis rivalen vinner, at det er helt motsatt, at det er en helt naturlig respons, for du har så investert, eller skal vi si overinvestert i idretten på en settvis. Jeg tror fotball blir jo veldig ekstremt da, for der har du kanskje kulturelt, og så har du det gjengen din liksom. Ikke bare er det ditt lag, det er byen din. Ja, det er riktig. Det har jo en, den kan jeg like da, den kulturelle biten der, at man At man representerer lokalområdet ditt, eller byen din, eller folket ditt. Det er litt sånn tribal-aktig at disse representerer meg og min by og min historie. Så det er jo litt det. Men toppidrettene er jo ikke... Liverpool er jo ikke fullt av skausere lenger akkurat, så det er jo... Nei, det her snakker jo han Arsle Toye om også. Det her med at fotballen den er jo ikke forarbeiderklassen lenger. Nei, nei. For i nedoverdivisjonene så er det jo det. Men Manchester United, det er ingen som har råd til årskort. Og har du råd til årskort så står du ikke på tribunen med andre med like sine eller dem som er i samme klasse som deg. Ja. Det er ganske annerledes enn det var for 20 år siden bare. Ja, det der med at de utøver, de her irresultørene representerer stedet du er fra eller du tilhører, det er jo selvfølgelig et aspekt. Men det kan jo si det samme om noen nasjonale helter og sånt, at vi heier i rangredsløp eller på sjakkbrettet eller alpint og alt mulig sånt, men det Jeg får ikke helt den der... Altså jeg bare... Jeg vet ikke om det kanskje er bare... Det er jo så syns bare meg da, og viljestyrt at jeg blir på et eller annet tidspunkt så bare... Det ble bare sånn at dette her er jo helt platonisk. Altså det spiller jo ingen rolle for meg. Altså jeg greier ikke helt å... Og så blir det at idretten blir så mye. Det er så høyt volym. Det er så mange mesterskap. Det er så mange muligheter for at utøverne skal vinne noe. Og at det liksom går inflasjon i gullmedaller og priser og... Så sannsynligvis Skal vi lappe opp akkurat den biten der Så vil jeg sikkert bare en mettningspunkt for meg Med idrett og heiing Rett og slett supporting Det er jo bare min egen utvikling På det hele da Fra å ha vært som alle andre barn Bare helt oppslukt av idrett Og idrettshelter Over til noe helt annet Hva sier kollegaene dine Til at du har en SID-gig som gjør det ganske bra. Som er nesten en konkurrent. Jeg hører ingenting. Ingen som sier noe. Men du har ikke hørt noe om hva som blir sagt i gangen? Nei. Fordi noe blir jo sagt. Det må jo det. Du går her. Jeg aner ikke. Jeg mistet ikke at NRK... Folk ikke vet om det engang NRK Det som er sånn når du jobber i NRK Så er det sånn du vet veldig lite om hva de andre NRK Lager og driver med Fordi du er så utrolig opptatt med det du lager selv Så det er sånn NRK folk aner ikke hva andre NRK folk nødvendigvis Lager Fordi de hopper fra prosjekter til produkter Og er veldig fokusert på akkurat det de jobber med Og det vanligste spør jeg Hvor er du nå? Hva lager du nå? Er det ny sesong med det? Folk følger ikke på hverandre i det hele tatt På godt og vondt Så det er sånn Ekstremt sjeldent jeg hører noe som helst fra Så det er litt sånn Det er egentlig sånn med alle ting jeg har gjort i NRK Alle mine radioprogrammer Så er det jo Jeg får aldri noe feedback fra andre NRK-folk på ting Nei Veldig sjelden At de kanskje hører på radioapparatet Akkurat det er på lufta Så kan det kanskje komme en tekst mellom det Det er ekstremt sjeldent Så det er jo sånn Så du lager, produserer Og så publiserer du Og så får du ikke egentlig noe feedback Nei På radio ting tenker du på? Ja, ja Ja, nei, der er det Er det feedback av noe grad Så er det fra lyttere Som kommer med tips på musikk Og at de er fans Men det er ikke så mye av det heller i NRK Det er mer når du gjør Egne ting så får du mye mer feedback Jo mer nisje jo mer feedback opplever jeg da Hvis du gjør noe veldig bredt og sånt Så merker jeg ikke noe veldig til det Jo flere jeg nådde jo færre tilbakemelding Fikk jeg men Med en smalt filmmusikkprogram så fikk jeg flere tilbakemeldinger Og mer innelige ting da Ja Men nei, så det er veldig lite feedback. Og jeg har egentlig alltid vært, så det er ikke noe søkkel for tilbakemeldinger. Jeg har aldri hatt behov for det eller trengt det, og jeg synes det egentlig bare er ubehagelig. Ja, jeg får med sånn panegyrisk... For det er jo litt tilbake til det der tingene, det er også litt av øvelsen med å ikke ta ting personlig. Det vanskeligste er jo ikke ta det hyggelige, skal du heller ikke ta personlig? Det er litt av konseptet da Du skal heller ikke La deg affisere for mye at Personlig at noen skryter av deg Eller liker det du gjør Du må bare registrere og si takk Og fortsette på videre Men du må liksom ikke ta personlig at noen liker deg Eller misliker deg Og det er litt vrient Akkurat den positive biten At du skal bare holde deg lelsom Takk for det bak Det er jo nesten litt som psykopattrekk Det hjelper da, synes jeg da at du og det at hvis du ikke tar ting personlig av de positive betingene at du ikke er nære på det og liksom bare, åh fy faen så deilig å få tilbakeblikk på det og bare, åh yes fikk en pris der og oppmerksomhet åh fy faen nå fikk jeg motivasjon til å fortsette videre hvis jeg hadde kjent på det at nå har jeg lyst til å fortsette med det her fordi jeg fikk oppmerksomhet så tror jeg da er jeg jo på feil spor Tror jeg da Det kan man jo også dra tilbake til idrett da Det å At man blir drevet Av gullmedalje Og anerkjennelse Er man på feilspor da Kasparov sa det til Karlsen at Aldri Invester Eller bli for opphengt i den turneringen du er med i Aldri, nei Du må aldri la deg rive med av at du er i en turnering eller kan vinne noe. Da er løpet kjørt, for da må du bare pløye deg gjennom det som er jobben din, og vinne hver eneste kamp, og ikke tenke på at det er... Og det er litt sånn jeg har tenkt på i flere idrettsøyeblikk, at i det jeg begynner å tenke på pokal, at nå kan vi faktisk greie det, nå kan vi faktisk vinne det matchen her, og begynne å tenke på seier, og så blir man fort feig da, eller gjør noe annet enn å bare tenke på det man skal gjøre. Ja. Og det er noen typisk oppskrift på fuck opp da, er det ikke det? For i alle ting nesten, at du begynner å fokusere på at faen nå er jeg så nærme seieren. Og så rakner det. Det ser du jo alltid at det er stjernene på laget som bommer på straffe. Og du ser hvorfor det skjer også, er for at de blir tatt av øyeblikket. De skjønner at nå kan de bli legendarisk. Ja. Mens midstopperen som bare stiller opp og tar det straffesparket, han skal bare score han. Han er bare på jobb. Ja, ja, ja. Fullt fokusert. Det der er å ikke forsvinne inn i omstendighetene. Jeg husker ikke, det Kasparov-sitatet var litt skjevt. Det var enda litt skarpere da jeg leste det eller hørte det. Men det er noe i den duren da. Og det er jo kommet fra det mest mentale, sterke personen i idrettsverdenen har sett noen gang. Det er vel kanskje Kasparov. Vil jeg tro Kan du snakke litt om han? For jeg vet veldig lite om han Jeg vet alt for lite om han selv Men annet enn at Han er jo ansett som tidens største sjakspiller Og tidens beste Og Carlsen sier vel også at han er tidens Viktigste og største sjakspiller Hvor skal vi gå? Skal vi fortsette her? Vi kan ta Ja, vi fortsetter Jeg kan alt for lite om det Men så vidt jeg har skjønt så har han modernisert sjakken i sin tid og vært overleggent også litt ulik sporten at han vært overleggent god i en veldig lang periode og var jo også så god at han eller det kan jo være litt sånn timingen på det også at han var god i akkurat den perioden hvor datamaskinene begynte å komme så han var den første sjakspilleren i verden som Tror jeg... Det blir feil. Han spilte jo mot en supercomputer som var helt deep blue på begynnelsen av 90-tallet. Som var det råeste dataværen har greid å sette sammen av kunstlig intelligens som skulle vinne over Og det var jo første gang datamaskinen greide å slå den verdens beste i sjakk. Så det var en milepell for både IT-verdenen, men så greide jo han også å slå datamaskinen Deep Blue ved å lure maskinen på diverse svake områder som ikke de hadde oppdaget da. Så han var jo også en av de siste som greide virkelig å overvinne datamaskinen med sjakkspilling. Og så ble det jo, bortsett fra å ha utallige VM-titler og Å være stormester og ha rekordsummer på ranking og sånt, så var han jo også han som lærte Carlsen opp i sjakk. Og så var jeg jo læremesteren hans. Det visste jeg ikke. Og han drillet jo Carlsen. Noen av de tingene han drillet på Carlsen, så vidt jeg vet, er jo at han foran med gamle sjakkpartier, en haug med klassiske partier med kjente stillinger som man måtte memorisere og huske for å få... bygge intuisjon på hva han gjør i samme, så han har måttet pugge masse, og han var sannsynligvis ekstremt pedagogisk anlagt og god til å lære bort ting. Magnus sier jo at han ikke er noe god på å lære bort og pedagogikk, og han vet ikke helt hva han driver med, han bare spiller noe som føles naturlig og organisk for han, men Kaspar var jo mye mer en slags både lærer og... Jeg tror jeg har vært inne i den russiske politikken og raslet med sabelen der, og har en stor personlighet i Russland. Jeg har masse innflytelse. Det er nordøyene sine lokaler. Jeg har aldri vært her før. Det finnes sikkert noen gode dokumentarer på Kasparov. Når vi snakker om det nå, så fikk jeg lyst til å se det. Jeg er litt interessert i det her med når kom det der skille- med at vi så på sjakk som idrett for jeg husker det ble jo det var akkurat samme type debatt som det er nå med e-sport det ble sett skikkelig ned på da jeg husker det kom liksom sånn her linje på videregående som var sjakklinje da var det bare ikke idrett det der det var jo ikke så stort fokus på fysikk og man kunne være mye eldre og det var jo mye mer gentleman sport tror jeg ganske lenge Hvor man kunne fortsette langt inn i alderrommen på høyt nivå. Men så kommer det jo en modernisering av sjakken hvor det faktisk er med at unge spillere blir raskere skolert. Og jeg mistenker jo at unge spillere nå kontra for mange ti år siden vokser opp med nettsjakk. Så de får et ekstremt volym av matching. De kan spille mot noen av verdens beste spillere på nett, når du er 12-13 år. Du kan spille sjakk hele tiden, hver dag, med konkurrenter. Det kunne jo ikke sjakkspillere før. Så de som kommer under har sikkert spilt mer sjakk enn de største leggeriene har gjort i hele sitt liv. Og har jo sett alt. De har vært gjennom alt. De har spilt så utrolig mye, og de... Det gjør vel også at de unge kommer inn da med både høyere stamina, bedre trent, friskere hodet, de kan takle lengre matcher, de kan takle flere matcher, og holde ut tunge kampdager mye lengre enn en gammel mann som bare har på og ned med noen match. Så blir det fort sliten da. Skal vi se, går det noen sti her? Ja, det gjør det for så vidt jeg. Vi kan gå her. Jo, Hva tror du kommer til å skje med e-sport? Jeg har jo sett at fotballstadionene rundt omkring i Norge, de har jo ofte et sånt... Det er ikke bare stadion lenger. Det er jo liksom en hal med treningssenter og alt sånt der. De har nå begynt å... å rigge til en e-sport avdeling. Jeg så at Sørmarka Arena, som er den skjøytearenan, de har noe av en sånn sommercamp for kids, der de kan komme og spille litt sånn a la The Gathering. Hva synes du om det her? Jeg synes ikke noe om det. E-sport, det har jo sin naturlige plass i at det er konkurranse, at det er veldig mange som driver med det. Og selvfølgelig en Naturlig ting at det skjer konkurrerelse Og at det er masse penger i det Det er jo ikke noe problem det Jeg er jo bare sånn som det må være Men mitt problem med Som har spilt dataspill helt fra Jeg var 7 til Skal vi si 25 da Så spilte jeg jo ekstremt mye spilling 20 år med spillingen da Og det Jeg synes den der Hyllesten og den der glorifiseringen av gaming Synes jeg er helt jævlig Jeg synes det er sånn Altså det er Det er jo sikkert kommet noen sånne sosiale aspekter med spilling som er bra at de som er utenfor får sosialisert seg og får venner på nett og binder hverandre sammen sånn, men tilbake til sånn med elspark i sykkelen og folkehelsa og det stimulerende dataspill er ekstremt tomme greier som hvor det gjerne er ekstremt mye repeterende spill som ikke er som før hvor du Spiller jeg gjennom et mission eller en historie, så er du ferdig med spillet, men nå er det en repetering om og om, og det er tidsforbruk som er avsindig, og folk sitter i lim til en stol, hvor da insentivet er jo lengre du spiller, jo mer glede får du av, jo mer makt får du inn i det universet du spiller, i form av både at du blir bedre og mer erfaring, men du får også mer våpen og gadgets, og du får mer innflytelse, og du får Markert som at du er en erfaren spiller Og status i spillet da Og folk sitter liksom i de stolene her timesvis Dag inn og dag ut Blir asosiale Spiser revva mat Tre, altså Det med fysisk trening Noen kombinerer og får det sikkert fint til å gjøre et avmålt Bra trade-off der, men Altså for unge mennesker å sitte Limt den stolen og ikke ha et fysisk liv Eller et sosialt liv i tillegg Blir jo helt handicappet med tanke på anatomi og sosiale forhold. Det er akkurat som man sier at det sosiale med gamingen er så fint, for da kommer unge mennesker sammen, men det er ikke sånn man Det er ikke sånn verden fungerer, at man sitter og snakker med andre på internett og blir kjent der og venner. Nei, selv om man møtes i samme lokale. Du sitter med headset og... Du kan sikkert få venner over hele verden, men du blir ikke venner med disse mennene før du møter dem på ekte. Nei. Og interagerer med dem, og har det gøy med dem, og utveksler ting, og at man lever et ekte liv. Fordi det å sosialisere på den måten som jo mennesker gjør som... Og det er jo et spill man må lære seg. Både hvis man skal finne en partner og orientere seg i samfunnet og få jobb og alt mulig. Du lærer jo ikke det å sitte og chatte med mennesker. Det er jo livets spill. Ja, ikke sant? Og de tunge nedturene av å bli lurt av en venn, eller sviktet av en venn, eller bli støttet av en venn i det virkelige liv, som du tar med ut i arbeidslivet, hvor du kan tro på folk og ikke tro på folk, som du tar med ut i forhold med motsatt kjønn eller samme kjønn, og og lære av de smellene du får der, så blir det en sånn safe liten gaming-boble, hvor du sitter og snakker med den samme klanen om ting og tang, mens moren din lager mat til deg, og du lever i en beskyttet boble, hvor du gjør de samme tingene om igjen, om igjen, om igjen, på de samme banene, og statser, og har det dritgøy, og så reiser verden bare fra deg. Kanskje du har ikke investert noe, du har ikke noe jobb, du har ikke noe penger, Eller du har kanskje et elendig sosialt liv som ikke bygger på noen ting. Og det er alle de tingene der, men som gaming er det bare sånn at faen så mye glorifiserer at unge skal få lov til å sitte og spille masse data, at det er bra for dem. Men det fysiske aspektet blir jo bare verre og verre. At det er jo veldig lite forventet at de skal være en del av et idrettslag, eller være aktive eller drive med noe som faktisk... stimulere hjernen enn å bare repetere et spill om og om og om igjen. Ja, nå får de jo e-sportlinje på videregående. Akkurat som sjakk hadde. Men altså, det er ikke noe gærent det å bli best i, altså for det er jo profesjonell esport, det er jo sånn at det er greit, men de menneskene der vil jo sannsynligvis spise ganske sunt og trene ganske bra for å bli best. Akkurat som i hvilken som helst idrett, at du må prestere og de samme prinsippene gjelder, du skjønner at du og de blir stjerne og de får penger og de har ikke de, de menneskene der er jo, det er sånn samme når, det er sånne som meg som skal Snakke om trening Så begynner man å sammenligne seg med toppidret Det er jo ikke de man skal snakke om Som går på e-sportundervisning For de er veldig få og veldig ekstremt gode Og kan leve av det overblikket Det er jo alle de andre som sitter og bruker Fem timer på World of Warcraft Før de går over og spiller tre timer Counter Strike Og så runder de av med fire timer Med å sitte og se på en YouTube-stream Hvor noen andre gamer på kampen Og så er det liksom hele dagen din Det er de menneskene som som er interessante og som jo kaster vekk... For å frappe opp det, unge mennesker kaster vekk livet sitt i stor grad på å spille i spillene i stedet for... at det er en avmålt greie med at det er en time eller to om dagen. Ja, og så blir jo, jeg tenker det at det at det blir sett på som toppidrett, at det finnes profesjonelle liga og toppidrettslinje på videregående og sånn der, det setter jo et eksempel da. Det er det som er akkurat som han og Karsten var om, er jo et eksempel på at liksom det går an å leve på 400 meter hekk. Men han er jo også en fantastisk ambassadør for folkehelsa. Det er jo ikke de her folkene. Nei. Nei, det er jo at de kan ikke tilatte seg å være... Det er litt sånn med toppidrettsløver, det er mye av det sammenlignet med de, for de er jo også ganske asosiale, og det er ikke de som på en måte fungerer best i verden utenfor heller, så alt det der med de som driver og skal bli beste ting og idrett å tjene penger på, jeg synes det beste er å bare ta de ut av diskusjonen, fordi toppidrettsløvere er egentlig lite representativ på alt vi andre mennesker skal drive med å forholde oss til. Vi skal... Vi skal spise godt, vi skal holde oss i form, vi skal prestere på jobben. De fleste toppeligstrøvere prioriterer jo ikke familie og barn og sånt. Og relasjoner og sånt, de setter jo sporten foran relasjoner. Og det kan jo ikke vi andre mennesker til at oss gjøre for å ha et godt liv. Så det er jo det der med hva toppeligstrøverne gjør, er ikke så veldig interessant egentlig. Det er bare å se hva det er de som i sånne bobler hvor de fanges uten... Ja, det er sånn at du ikke har noe selvutvikling, da. At hvis du ikke utvikler deg i livet med sosiale, profesjonelle og tekniske ting, og bare sitter og spiller og spiller og spiller, så utvikler du ingenting. Du bare... Du repeterer bare det du har gjort hele tiden, og bare sitter og nyter og spiser feit mat og spiller trygge spill med trygge venner og får veldig lite ny stimuli i livet ditt, da. Anten bare... Det er ikke noe forskjell å sitte og spille dataspill hele tiden, enn å sitte og se på filmer hele dagen. Så vi må også si at det lille sosiale aspektet legges på toppen her. Det er grei, men det er ikke så veldig sosialt å sitte og chatte med folk hele dagen heller, på... På headset? Nei, nå har vi faktisk kommet tilbake til utgangspunktet Og det er interessant fordi vi har nøyaktig gått i en mil 10 kilometer Ah shit, er det her bare en mil? Jeg håper det her skal være mye lengre Nei, vi har gått i to timer og 29 minutter Shit, jeg kan ikke huske siste jeg løp en mil Og det virket jo fryktelig langt du skulle løpe den distansen her nå Jeg kjenner det jeg legger av jeg nå Ja, du gjør det, ja. Så går jeg ned på pilaten min her og bare får litt strekk og bøy. Så skal jeg vise Hans Christian hvor myk jeg har blitt og sånt. Det er veldig viktig. Jeg klarer også å squatte. Hva skjer med podcasten din fremover? Hvis du kan tenke to år frem i tid, hvor er Wolfgang ved Uncut? Still going. Jeg aner ikke. Lite forandret, håper jeg. Hvis jeg kommer til å mislike det Før to år Jeg kommer ikke til å fortsette med det Hvis jeg kommer til å mislike det På et tidspunkt Men jeg tror Ting kommer til å være ganske likt da Kanskje jeg har en Jamie eller noen Ja sant Ja Kanskje det er et eller annet Til å hjelpe meg litt Så jeg kan bli enda mer produktiv da Ja Få meg Få opp tre episoder i uka Og litt hjelp med det tekniske Så tror jeg Mye har jeg gjort da Ja Ja men det er kult ass Hva synes du om det formatet her da Å gå ute Mens du er koselig da Praten går vel av seg selv da Det gjør det Enda mer av seg selv enn i studio faktisk. Ja. Gjør det. Nei, jeg er helt enig. Det er noe med oss i natur da, det er jo... Ja, vi er jo... Vi blir gode mennesker i naturen. Bedre versjoner av oss selv. Det høres ut som et bra siste ord. Ja. Alright, da sier vi det sånn. Ja. Over og ut. Roger og Knut. Til du. Til du. Dette er en av de fleste kjøpene som har vært i København.

Nevnt i episoden

Wolfgang Wee

Wolfgang Wee er vert for podcasten 'Wolfgang Wee Uncut' og en deltaker i denne episoden.

Hans Kristian Smedsrød

Hans Kristian Smedsrød er gjest i Wolfgang Wee sin podcast og en deltaker i denne episoden.

Nå Er Det Alvor

Nå Er Det Alvor er en podcast som Hans Kristian Smedsrød er vert for, og som Wolfgang Wee er gjest i.

NRK

NRK er en norsk kringkastingsinstitusjon som både Wolfgang Wee og Hans Kristian Smedsrød har jobbet i.

Magnus Carlsen

Magnus Carlsen er en norsk sjakkspiller som er ansett som en av de beste i verden. Han er nevnt i podcasten i forbindelse med en diskusjon om mentale styrke og flow.

Flow

Flow er et begrep som beskriver en mental tilstand hvor man er helt oppslukt i en aktivitet. Det blir nevnt i podcasten som en viktig faktor i idrett.

Thor Gotaas

Thor Gotaas er en norsk forfatter som er kjent for sine bøker om ulike temaer. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om karismatisk formidling og flow.

Eco Trail

Eco Trail er et ultraløp som går i Oslo og som blir nevnt i podcasten.

Strava

Strava er en app for å spore trening og aktivitet. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om trening og hvordan folk deler sine aktiviteter på nett.

Joe Rogan

Joe Rogan er en amerikansk podcaster som er kjent for sin populære podcast 'The Joe Rogan Experience'. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og intervjustil.

Tim Ferriss

Tim Ferriss er en amerikansk forfatter og podcaster som er kjent for sin podcast 'The Tim Ferriss Show'. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og intervjustil.

Big Brother

Big Brother er et reality-program som blir nevnt i podcasten.

Idol

Idol er et sangkonkurranseprogram som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om hvordan tekstmeldinger ble brukt til å finansiere reality-programmer.

KLM

KLM er et flyselskap som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om hvordan tekstmeldinger ble brukt til å finansiere reality-programmer.

EdTV

EdTV er en film som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om folk som er interessert i å se på andre mennesker leve sine liv.

Wim Hof

Wim Hof er en nederlandsk eventyrer og forfatter som er kjent for sin metode for å tåle kulde. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om å starte en podcast.

Selin Guttormsen

Selin Guttormsen er en norsk podcaster som er kjent for sin podcast 'G-punktet'. Hun blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og betalingsmodeller.

Gary Vaynerchuk

Gary Vaynerchuk er en amerikansk forfatter og gründer som er kjent for sin bok 'Jab, Jab, Jab, Right Hook'. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og betalingsmodeller.

Keep Jabbing

Keep Jabbing er en bok skrevet av Gary Vaynerchuk. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og betalingsmodeller.

The Gathering

The Gathering er en dataspillfestival som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport.

World of Warcraft

World of Warcraft er et dataspill som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport.

Counter Strike

Counter Strike er et dataspill som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport.

YouTube

YouTube er en videoplattform som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport og Gary Vaynerchuks live Q&A-shows.

NBA

NBA er den amerikanske basketballligaen som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport og hvordan kinesiske spillere må spille i NBA for å nå toppnivået.

Deep Blue

Deep Blue er en supercomputer som ble utviklet av IBM. Den ble kjent for å ha slått sjakkmesteren Garry Kasparov i 1997.

Garry Kasparov

Garry Kasparov er en russisk sjakkspiller som er ansett som en av de beste i verden. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om sjakk og mentale styrke.

Lasse

Lasse er en person som ble intervjuet i en tidligere episode av Wolfgang Wee sin podcast. Han var med på å produsere 'Big Brother'.

Karsten Warholm

Karsten Warholm er en norsk friidrettsutøver som er kjent for sine prestasjoner på 400 meter hekk. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om psykopati i idrettsverdenen.

Michael Phelps

Michael Phelps er en amerikansk svømmer som er kjent for sine mange gullmedaljer i OL. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om overgangen fra toppidrett til et vanlig liv.

Lance Armstrong

Lance Armstrong er en amerikansk syklist som ble kjent for sine prestasjoner i Tour de France, men som også ble avslørt for å ha brukt doping. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om psykopati i idrettsverdenen.

Magic Johnson

Magic Johnson er en amerikansk basketballspiller som ble avslørt for å ha HIV. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om psykopati i idrettsverdenen.

Lionel Messi

Lionel Messi er en argentinsk fotballspiller som er kjent for sine prestasjoner i Barcelona og Argentina. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om psykopati i idrettsverdenen.

Gunther Svan

Gunther Svan er en norsk langrennsløper som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om Thor Gotaas sine bøker om langrenn.

Bjørn Dæhlie

Bjørn Dæhlie er en norsk langrennsløper som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om Thor Gotaas sine bøker om langrenn.

Anders Tøye

Anders Tøye er en norsk podcaster som er kjent for sin podcast 'Gullbrikkespillet'. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og lyttevaner.

Quentin Tarantino

Quentin Tarantino er en amerikansk regissør som er kjent for sine filmer. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og intervjustil.

Abid Raja

Abid Raja er en norsk politiker som er kultur- og likestillingsminister. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om innholdsskapere og politikere.

Jamie

Jamie er en person som Wolfgang Wee nevner som en potensiell hjelper i fremtiden.

Jakk Hermansson

Jakk Hermansson er en norsk MMA-utøver som ble intervjuet i en tidligere episode av Wolfgang Wee sin podcast.

Lars Monsen

Lars Monsen er en norsk eventyrer og forfatter som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om å filme podcasten alene.

Henningsverden

Henningsverden er en podcast som Wolfgang Wee har vært gjest i.

Dagsrevyen

Dagsrevyen er en norsk nyhetsprogram som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og betalingsmodeller.

Bærum

Bærum er en kommune i Norge som ligger like ved Oslo. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om Lysakerelva.

Khamn

Khamn er en filmfestival som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om Abid Raja.

Sørmarka Arena

Sørmarka Arena er en ishall i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om e-sport.

Albertville

Albertville er en by i Frankrike som ble arrangert vinter-OL i 1992. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om OL.

Calgary

Calgary er en by i Canada som ble arrangert vinter-OL i 1988. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om OL.

Sarajevo

Sarajevo er en by i Bosnia-Hercegovina som ble arrangert vinter-OL i 1984. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om OL.

Barcelona

Barcelona er en by i Spania som ble arrangert sommer-OL i 1992. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om OL og doping.

Atlanta

Atlanta er en by i USA som ble arrangert sommer-OL i 1996. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping.

Michael Johnson

Michael Johnson er en amerikansk sprinter som er kjent for sine prestasjoner på 200 meter. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping.

Tour de France

Tour de France er en sykkelkonkurranse som går i Frankrike. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om idrett og doping.

EPO

EPO er en type dopingmiddel som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping.

Liverpool

Liverpool er en by i England som er kjent for sitt fotballag. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om fotball og supporterkultur.

Manchester United

Manchester United er et fotballag i England som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om fotball og supporterkultur.

Jotunheimen

Jotunheimen er et fjellområde i Norge som blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om en venn som var redd for lyn.

Lillemarka

Lillemarka er et skogsområde i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om en venn som var redd for lyn.

Telti

Telti er et telt som blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om en venn som var redd for lyn.

Jotunheimstiden

Jotunheimstiden er en tursti i Norge som går til Jotunheimen. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om en venn som var redd for lyn.

Oslo

Oslo er hovedstaden i Norge. Den blir nevnt mange ganger i podcasten i forbindelse med diskusjon om turer, løp og e-sport.

Bøler

Bøler er et sted i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om et ekorn som falt i døden.

Østmarka

Østmarka er et skogsområde i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om et ekorn som falt i døden.

Fornebu

Fornebu er et område i Bærum som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om stygge bygg.

Lysakerelva

Lysakerelva er en elv som renner gjennom Oslo og Bærum. Den blir nevnt mange ganger i podcasten i forbindelse med diskusjon om turer og podcasting.

Granfoss

Granfoss er et sted i Bærum som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om turer.

Tine Fotballskole

Tine Fotballskole er en fotballskole for barn som blir nevnt i podcasten.

Nordtug

Nordtug er en person som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om overgangen fra toppidrett til et vanlig liv.

Chamonix

Chamonix er en by i Frankrike som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om løp og reising.

Paris

Paris er hovedstaden i Frankrike. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om løp og reising.

G-punktet

G-punktet er en podcast som Selin Guttormsen er vert for. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og betalingsmodeller.

Tor Kjøkkenberg

Tor Kjøkkenberg er en person som Wolfgang Wee og Hans Kristian Smedsrød tok bastu hos. Han blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting og maratonsendinger.

Kina

Kina er et land som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping og basketball.

Italia

Italia er et land som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om basketball og konkurransekultur.

Frankrike

Frankrike er et land som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om basketball og konkurransekultur.

USA

USA er et land som blir nevnt mange ganger i podcasten i forbindelse med diskusjon om podcasting, idrett, doping, e-sport og basketball.

Marihuana

Marihuana er en type narkotika som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping.

København

København er hovedstaden i Danmark. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med en avsluttende setning om et kjøp.

Bærumsveien

Bærumsveien er en vei i Bærum som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om doping.

Andorra

Andorra er et land som ligger i Pyreneene. Den blir nevnt i podcasten i forbindelse med en historie om Wolfgang Wee som hørte på Hans Kristian Smedsrøds podcast.

Salt

Salt er et sted i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om løp og turer.

Sjølyst

Sjølyst er et område i Oslo som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om løp og turer.

Top Gun

Top Gun er en film som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om solbriller.

Ray-Ban

Ray-Ban er et merke for solbriller som blir nevnt i podcasten.

Instagram

Instagram er en sosial medieplattform som blir nevnt i podcasten.

Dagsnytt 18

Dagsnytt 18 er et norsk nyhetsprogram som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om politikk og debatt.

VG er en norsk avis som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om å stille lure spørsmål.

MeToo

MeToo er en bevegelse som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om politikk og debatt.

Bishop Games

Bishop Games er en friidrettsstevne som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om Karsten Warholm.

Pimp Lorsen

Pimp Lorsen er en person som blir nevnt i podcasten i forbindelse med diskusjon om soling og D-vitamin.

Deltakere

host

Wolfgang Wee

guest

Hans Kristian Smedsrød

Lignende

2/9/2024

Henrik Beckheim Podcast

Wolfgang Wee: Om farsrollen, hverdagen, oppstarten, trening, kansellering, og å ikke gi seg. Ep. 44.

Wolfgang Wee er en norsk podkastvert, tidligere radioprogramleder i NRK samt musikkprodusent og DJ. Kapitler: 00:00 Wolfangs studio og oppsett 03:20 Startet i NRK 00:14 Hva slags far er du...

Se mer

4/3/2021

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Gjester Hennings Verden #43

Hennings Verden Youtube-kanal: https://www.youtube.com/channel/UClGCfMLLkRteX15Co5b83wQ Støtt WWU ved å bli medlem på Youtube: https://www.youtube.com/channel/UCUy3Qp2OBFoC3E_HMLpjZJA/join...

Se mer

7/6/2021

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Gjester ANGER Podcast | Radio vs Podcast, Filmmusikk, Tenet, VFX og CGI, Birger Vestmo

Et meget hyggelig besøk i podcasten Anger, med Sivert Moe som snakker med interessante mennesker om deres forhold til anger. OBS! Videodelen av episoden starter først på 29:40. Nyt naturbildene...

Se mer

11/10/2021

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Gjester MegaTrond Podcast

MegaTrond. By Trond Johannessen. En podcast der vi møter mennesker jeg liker og får kanskje vite noe gøy eller nyttig som vi ikke visste fra før. MegaTrond podcast: https://open.spotify.com/sh...

Se mer

Laster