‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Espen Goffeng | Woke pt2, Toleranse, Kjøtt, Kjønnsforvirring og Transaktivisme, og Den Norske Kirke

Espen Goffeng, forfatter, skribent, podkaster og universitetslektor, diskuterer 'woke'-aktivisme, toleranse, kjønnsforvirring, transaktivister, Den norske kirke, og politiske polariseringer med Wolfgang Wee. Goffeng deler erfaringer med å finne gjester til podcasten, og Wee deler tanker om identitetspolitikk, moralske grunnlag, og hvordan samfunnsdebatten har endret seg. De reflekterer over religion, kjønnsforvirring, og den amerikanske kulturen. Wee berømmer Goffengs skinnstudio og de to diskuterer fordelene med å lage ting med hendene.

Transkript

Strålende, nå tror jeg faktisk vi er good to go. Hyggelig å ha deg tilbake igjen her. Jo, takk. Hvordan går det? Kan ikke han tenke lage, som han sier. Vi snakket litt om podcasten før vi gikk på her, mens jeg monterte opp utstyret, men vi kom inn i studio samtidig i dag. Jeg pleier alltid å være litt bedre forberedt, ha Google-dokumentet opp og klart, kameraene i gang, tatt noen pustøvelser med Wim Hof, gjør meg klar syk med opp. I dag så møttes vi ut på parkeringsplassen, så det er vel bare rett på her. Så det blir jo litt uvanstart for meg. Har du noen fast ting du gjør for dine egne postkaster? Jeg forbereder meg med vilje mindre enn man ofte gjør. Stort sett merker jeg det veldig godt hvis man skal ha noen på som dette på å komme en ny bok. Så jeg nødvendigvis ikke leser hele boka. Kanskje lese halve, kanskje lese en tredjedel. For jeg har lyst til å være spørrende. Jeg har lyst til at det skal være ting i boka jeg ikke vet. For dette er jo samtaleformat, det er ikke sånn intervjuformat. Vi snakket om det også før record-knappen gikk inn, at man merker ofte når man har folk på som er veldig drevne intervjuobjekter, at de har vendt seg til en måte å prate på, en måte å svare på, som skal være kort og konsist, og så tidlig og stille og vente på neste spørsmål. Ja, det er sånn at det har kommet forbi den barrieren der. Noen der gjør det ikke det med. Altså, for de venter bare på spørsmålene, men da akkurat som de vet at de er der forbi intervjuet, og tenker sånn, hvordan skal jeg greie å forføre litt liksom, at at jeg kan sette et punktum, og så fortsetter de å ta ordet. Hvis man greier det, da har man kommet ganske langt med den gjesten som ikke er så vant med podcast. Det er forskjell på samtaler og intervjuer. Ja, veldig. De fleste som har skrevet bøker kommer hit for å begynne å tenke de, hvis ikke de har hørt podcasten. Men det blir bedre og bedre jo flere episoder man gjør, og har hatt flere kjente gjester innom, så folk skjønner det mer og mer. Men jeg synes det er vanskeligst i starten da, Og den vanskeligste var elden. Der var det bare, der var det punkten plutselig, og så rett oppen så, hva skal jeg spørre for? Ingenting å feste seg med, og det gikk så fort igjen. Ja, fordi notatene du har liggende, hvis de ikke brukes i det helt tatt, da føler du at du har hatt en god samtale. Jeg tror det er sånn som det er, sånn som forrige episoden, Jeg tok opp noe som jeg er veldig fornøyd med, som var Tarjei Eskirbeik. Så var det sånn, ja ja, men vi tar en liten roundup på slutten. Bare titter vi bort, og så ser vi om vi har kommet gjennom alt. Og i et pent, pusset medium av gammel typen, så skal man ikke gjøre sånt, for da skal man jo Se profesjonellt ut, men på et podcast-konsept som du og jeg er med, så kan man bare gjøre det. Er det noe jeg har glemt? Jeg sier bare sånn, men det er noe jeg har glemt. Eller har du noe på hjertet? Noe som har gått i min blindzone? Vær stille i ti sekunder, jeg skal bare titte på konserten min her og se om det er noe vi ikke har vært innom. Var det den podcasten her det handlet om da? Den forrige nå? Han har jo kommet med en ny bok som handler om de store folkepartiene i Europa. Og hva som har skjedd med de de siste. For de sliter jo mange. Jeg tror det mest markante tallet jeg husker fra den podcasten er fra Frankrike, hvor de to store folkepartiene i, han mente det var i 2015, fikk 88 prosent av stemmene. Og da snakker vi folkepartier. På meningsmålingen nå så er de to samme partiene 18 prosent. Det har skjedd ganske voldsomme ting veldig fort. Det er en ganske blek bok. Det er en ganske mørk bok. Han vil blåse i fløyta og si at nå må vi stramme oss opp her, for nå skjer det ting. Det har han helt rett i. Jeg var på boklanseringens dagen etter at vi tok opp episoden. Da sitter han med tre stykker, Kristin Kleber blant annet, på scenen der, og de tre andre prøver jo å være litt mer optimistiske enn han. Men han banker inn fakta etter fakta etter fakta. Nå er det alvor, nå går alarmen. En veldig god bok, veldig nødvendig bok. Hva er de tydeligste punktene og faremomentene? For det første er jo stemmetallene, sånn som det eksempelet fra Frankrike. Man bruker Italia også, hvor han ramser opp, det husker jeg ikke helt tallene, men de to ytterliggående høyrepartiene og det populistiske Femstjernspartiet har tilsammen noe sånt som 57-60% av stemmene nå rundt der. Det er jo alvor, ikke sant? Det går jo, selv om vi her oppe I Skandinavia har klart å snike forbi, fått sneket de sosialdemokratiske partiene forbi nå en liten periode, så ikke det ser veldig ut trygg ut for fremtiden, egentlig. Det skjer ting. Med vårt eget valg, så så vi jo, skulle man sett det i forhold til Europa, så burde det kanskje... gjort et mye sterkere valg. Men også har vi hatt en høyre i mockposisjonen i åtte år, og folk virket, jeg vet ikke hva faen jeg er, man kan legge så mye i det, og man kan jo gå rett i en narrative-fålelse og bare lage en historie. Men kanskje folk var lei, kanskje er det mulig statistisk å holde på åtte år. Ikke sant? Vi tipper jo frem og tilbake. Vi har jo fremdeles en rimelig normal situasjon da, Her oppe, og da er jo den frem og tilbake tippingen som det skal være. Så jeg vet ikke om de resultatene her oppe spiller så mye inn på det overliggende bildet i Europa. Vi er litt spesielle her oppe. på mange måter. Men tenker du at det er sånn der, når du ser hvordan Høyre, FRP og de to regjeringene har holdt på i åtte år, og hva de utrettet, og hvor liten forskjell, hvor lite, hvor marginale endringene er, tenker du som kanskje, er det spiller så stor rolle om hvem som faktisk, er systemet så låst? Sitter man bare og flikker på små parametre her? Ja, men skal vi ikke? Det er ikke det vi skal gjøre, ja. Vi lever i de beste samfunnet menneskehetens historie har opplevd. Skal vi gjøre så veldig mye annet enn å flikke i kantene egentlig? Det er en veldig konservativ tankegang da. Det er en ganske konservativ tankegang, absolutt. Men man skal være forsiktig med å tulle alt for mye med ting som funker. Forbedringer er jo alltid potensialet for både her og der. Men lever halvparten av befolkningen i fattigdom, så er det jo på tide med radikale endringer. Men det er ikke den situasjonen vi er i. Det er antageligvis derfor vi er så stabile og det er derfor det er så små forskjeller. Det er også en ting jeg lurer på, for jeg er vant til å tenke akkurat som Skirbeck at Franken nå er i krise. Han sier at stemmetallene for andre runde, eller meningsmogningene for andre runde i Frankrike, tilsier at Le Pen nærmer seg veldig. Vi ble enige om at det er et par terrorangrep, eller det er en flyktningskrise, så sitter jeg der. Men jeg lurer jo samtidig på, vi har ikke hatt noen av disse partiene i makt i Vest-Norge, jeg lurer på hva er konsekvensen av det? Hva blir følgen av det? Og det skulle jeg spurt Gyrbøk om også, det ble litt bort for meg. Hva kommer til å skje liksom, hvis Le Pen havner i makt her i Frankrike? Hvor store blir de endringene? Jeg vet ikke det en gang. Det gjenstår jo å se. Så det er en spennende tanke egentlig. som er lullig på? Jeg tenker sånn der, jeg tenker flere ganger at du ser sånn næringslivet, institusjoner, alt, alle er veldig som følger offentlige retningslinjer og råd til alt mulig da. Men hvis det hadde blitt en sånn type, FRP hadde ligget med med største part av makten i regjeringskoalisjonen på en eller annen måte, så jeg vet ikke om de samme institusjonene og næringslivet ville vært sånn, nå er det virkelig som om alle er blindt igjen, hvis myndighetene sier det, så gjør vi det. Vi står bak det uansett. Men hvis det hadde vært yttre høyre som hadde styrt og hatt et flertall, så tror jeg da hadde man sett flere situasjoner hvor nei, vi går tydelig imot det var enn de FRP måtte si. Og det kan være et tilfelle kanskje med Marie Le Pen også, at At du ser større institusjoner i næringslivet som vender seg mot myndigheten i større grad enn vi ser nå. Jeg vet ikke, jeg kjenner jo ikke næringspolitikken til å være godt nok til å klare å vurdere det. Det er ikke sikkert det er det vi ser som en stor endring, men at det er første punktet på innvandring, og et tydeligere standpunkt for EU og hele en pakke av det. Ja, det er jo mye... Goodvertising er ikke det det kalles om dagen. Er det et bygrep? Ja, det er et bygrep. Veldig mye av det. Og det er klart, så lenge de store firmaene tjener penger på å holde på med det, så gjør de jo det. Men jeg tror ikke det stikker noe dypere enn det for store firmaer. Jeg er fremdeles venstre-radis nok til å tro at store firmaer bryr seg om båndlinja. Så hvis de plutselig skjærer seg fullstendig for inntingene deres og holder på med den typen goodvertising, som de kanskje kunne begynne å gjøre veldig mye av hvis de kommer til makt av Frankrike. Så Tror jeg det ville stoppe opp ganske fort. Jeg vet ikke. Hvordan ligger det an der nå da? Ligger vi an til å få som underkastelse i Frankrike? Hvordan da? Den der Michelle-boka. Har vi en muslimsk kandidat der som seiler opp og blir... Nei, kandidaten i Frankrike er et evig kaos. Følger jo med på... På Turen, som de kaller den Facebook-siden, Ture de France, som er en veldig god Facebook-side. Mye Frankrikeksperter har hatt et par av dem på podcastene. Det dukker opp folk, og det blir folk borte, og hvem er der, og hvem er der, og hvem er finere, og hvem er mindre. Det er et voldsomt kaos. Han er i fem år, for eksempel, som jeg ikke er helt sikker på hvordan navnet hans uttales, som jo ligger godt stykke ut av forlepphenden, sånn som jeg oppfatter det. Han vokste jo voldsomt og skremmende en periode, og nå har han løpt rett på veggen, ser det ut som. Ja. Så det er så kaos der nede. Igjen tilbake til de tallene som Skirbeck nevnte, fra 88 prosent til 18 prosent på de to store styringspartiene. Da er det mye ting som er i fluks, og det er ikke så lett å holde styr på. Eneste som er sikre er Le Pen og Macron, at de kommer til å være ganske høyt oppe. Toie trodde vel at Macron kom til å fortsette, at han så litt nye takter an som ... at han hadde strammet inn både det og noe annet de siste årene? Etter i Gullvesten egentlig, kanskje? Ja, de har nok absolutt påvirket han, ja. Ja, han har jo kommet med noen overraskende uttalelser etter hvert, han. Til og med tatt tak i Vålbølgen, som også er på vei inn i Frankrike. Så det virker som han har sett en del av fare sine som Skirbøk snakker om. Men apropos Våk, du nevnte litt før du gikk på podden at du hadde et lite gjesteprosjekt med å få til en Våk-episode. Det høres jo jævlig spennende ut. Apropos det, jeg kan ikke huske at det er noen... Det er jo en fordel med å få... ganske mange sånne nye lyttere tilsier ikke at jeg får jævlig mange gjestetips hele tiden, men jeg tror jeg aldri har fått noen tips kan du ikke ta inn noen som snakker varmt eller diskutere med noen som står som er provok og hele den pakka der og når du sa det nå i stedet at du har prøvd å å bukke gjester til en sånn type diskusjonsepisode, så har du fått, for mitt spørsmål da, har du begynt å få noe nei hos gjester og sånt, for du har sagt at det har gått veldig bra med gjestbukking, og så har du, ja, jeg har fått et par nei nå, og det er fordi jeg skal lage en episode om Våk. Og der fikk du bare, var det noen som var interessert, eller sa de bare tvert nei, eller hva var det? Ja, nei, først litt, det er jo fire eller fem stykker jeg har snakket med om det. Jeg har fått et par som er nei'er med en gang, og noen som... Ikke sa nei med en gang, men etter hvert begynte å stilles opp av så mye kravparametre at det var ikke mulig å gjennomføre. Sånn redigeringsting og sånn? Ja, nei, da må vi snakke om sånn, og vi må vite om sånn, og ha den bakgrunnen og den erfaringen. Satt om å ha sånne krav. Slitsomt? Ja, slitsomt. Det er episoder som har blitt tåka bort i kålen. Det er et par episoder jeg har lyst til å gjøre som bare har blitt litt borte. Dette er det eneste jeg har fått flere nei på. Jeg vet ikke om det er så rart. Det er jo noe man sier om den typen aktivisme, at de har ikke noe interesse av å snakke med folk som er uenige med dem. Du ser jo det på anekdotene fra folk som Helen Plurk-Ross og andre som er i opposisjon mot walkie-dolgi, at de opplever at folk ... Hun blir invitert til et panel, og da sier plutselig alle de andre i panelet nei. Så da blir det ikke noe av likevel, for da kommer en som er uenig med dem. Så Are Søberg opplever jo sammen med denne kunstpraten, sa de bare tvert, nei, de vil ikke møte han, for jeg vet ikke om det er en fallitt i seg selv å sitte i studio med en sånn mann. Det er jo også kanskje et annet aspekt. Ja, det er noe, den smitten. Ondskapssmitten. Men det er jo også, og dette går jo over hele, eller de landene som vi følger tett med på da, Så ser man det hele tiden, folk som inviterer til debatter og inviterer til samtaler, men får det bare ikke gjort. Det er jo flere podcaster også, som sikkert både du og jeg hører på, som har sagt det samme igjen og igjen og igjen. De får spørsmål, hvorfor har dere ikke flere av de menneskene på? De vil ikke komme, de sier nei. Sånn er det jo. Så det er veldig miniformalt det jeg har opplevd, antallvis, jeg tror. Men paradoksalt er jo dette her noe som ... påvirker alt rundt oss mer og mer i alle mulige settinger, kultur, næringsliv, politikk. Men likevel er det sånne podcaster som det her rundt omkring i hele verden, amerikanske, engelske, europeiske, norske, som snakker om problemene og bruker timer på å snakke om de tingene her, mens det er veldig få episoder andre veien. Hva er grunnen til det, tror du? Jeg vet ikke. Jeg tror forskjellige fokusområder skal være litt sånn småkonspiratorisk, så da kan vi jo ta tak i den der long, slow march through the institutions, liksom, som kanskje gjøres best i stillhet. For det er jo ikke... Det skjer jo ting rundt omkring nå som tilsier at når folk plutselig oppdager hva dette går ut på, og det kommer i nærheten av deres egne liv, så er det ikke spesielt populært. Jeg hadde bestemt meg for å være litt optimist når jeg kom hit i dag. En av årsakene var en sak fra England nå, hvor en rådyr privatskole har satt ned foten. Hun som er rektor der har gått ut. Da har vi tjent fire millioner i året for å være rektor på den skolen. Fordi de har, og dette er en skole hvor vi lever fra hele verden. Det er The American School of London. Vi lever fra hele verden i en voldsom spredning. Og fra stort sett alle så kommer disse protestene mot... rase segregering og indoktrinering i merkelige teorier, critical race teorier blir nevnt blant annet at foreldre ser at dette skjer på deres skole og satt ned foten men dette er jo ressurssterke mennesker de har hatt advokater inne i bildet og Litt av hvert, og normale mennesker som har noe å gjøre i hverdagslivet har jo ikke ressurser eller tid oftest til å holde på med sånt nå. Men valget i Virginia har jo vært en pekepinn, kanskje. Hva skjedde der? Nei, Biden vant jo Virginia med litt over 10 prosentpoeng for et år siden, og nå var det jo en replikansk guvernør som vant valget der borte nå nettopp. Og der sies det jo, og jeg synes jeg, det er en analyse jeg er helt enig i, at sånne ting som dette her har vært veldig viktige i det valget. Og en årsak til at han republikaner vant. For han, demokraterne, det prøvde liksom å bruke... på å klistre han opp mot Trump. Men han er ikke noe særlig trumpistisk av seg, så det gikk rett og slett ikke. Han brukte blant annet skolepolitikk veldig aktivt. Det er ganske mange mennesker som har snudd over der som ikke er typiske republikanere. Folk i forsteder og minoriteter og sånt som har snudd over. Og ifølge James Carville som er kanskje hovedarkitekten bak de strålende Clinton-årene som vi hadde for en stund siden, en fyr som har vunnet og er vant til det på en måte for demokraterne, sier at grunnen til at vi tappte Virginia var walk-tulle, rett og slett. Det er hans ord, walk-tulle. Og da blir han svart fra The Squad i demokraterne, AOC blant annet, at ordet walk, det er nå bare gamleiser bruker det. Og det forteller deg alt du trenger å vite. Jeg ser på det som et veldig positivt tegn, fordi ordet «woke» kan man finne tilbake i tekstform tidlig 60-tallet i USA. Det er et begrep som aktivister selv satt, og som de definerte, og som de brukte om seg selv og populariserte. Det trenger ikke å komme inn 6-7 år tilbake igjen, så var kravet der at alle skal være «woke». Jeg er «woke», mine venner skal være «woke». «Get woke» står på t-skjortene, ikke sant? Ja. Til aktivister som så på seg selv som woke. Og det er ikke noe vanskelig å definere det begrepet, så lenge man godtar at sånne svære begreper er litt føsse i kantene, så er ikke det en problem i det helt. Så det er de som har popularisert dette begrepet, det er de som har prøvd å gjøre det så stort som mulig, så viser det seg at det er veldig, veldig lite populært, faktisk. Og hva gjør man da? Da prøver man å løpe fra det begrepet. Så den retorikken går jo nå på at dette er et ord som ytre høyresiden har funnet på, ikke sant? Og det er de som har popularisert det, og det er de som bruker det nå for å snakke dritt om aktivister. Og når du tar en sånn retorisk vending, da begynner det kanskje å synke inn for en del at Det var kanskje ikke så populært allikevel. Jeg mistenker at det er litt av grunnen til at det er vanskelig å få folk inn for å snakke om det. For det er ikke så lett å forsvare en del av dette opplegget her, så lenge du kommer utenfor din egen lille sirkel. Hva er det egentlig folk som ikke følger så nøye med på det noen av dem har fått med seg, vi har snakket om det på Dukes før, sånn, ja, men hva innebærer woke? Hva er liksom, så sier vi, ja, det er liksom, jeg tenker alltid på det som en sekkebetegnelse for veldig mye av de forskjellige aspektene, og så kommer det å gå og grave seg ned i de tingene, men det er ikke det også litt sånn, Ser du på det annerledes enn en sekkebetegnelse for alt kritisk rasteori og alle tingene som popper opp i universitetene spesielt, og kansleringskultur og sånt? Tenker du også sammen? Ja, sekkebetegnelse. Det var mye mer spesifikt stilet mot rasekamp. i USA, var knyttet opp mot borgerrettskampen og sånt. Så det var litt mer spesifikt den ene tingen, men det har jo innlemmene i seg en del andre ting også. transaktivisme blant annet og sånne ting som det er. Så det er et sekkbegrep for den typen hard aktivisme. Det er langt ute på venstresiden. Litt fødsel i kantene, som sagt, men det er ikke noe problem så lenge du ikke krever sånne skarpe kanter på definisjonen. Og det er også et annet triks som er veldig greit å bruke. Prøv å definere hva norsk kultur er, så bruker de akkurat det samme trikset. Ja, men de har utryggsfrihet i andre land nå, ja. Det er ikke det vi sier at det må være unikt for det ene landet. Så det er litt sånn sekkebegrepp for det. Så vi prøvde forskjellige tilnærminger når du brukte gjesten at du brukte ordet walk da. Skal vi snakke litt om de tingene som skjer nå i samfunnet? Jeg har ikke lyst til å lure folk inn. Jeg må bare være helt ærlig på hva det er jeg har lyst til å prate om med en gang. så nei, det gjorde jeg ikke. Jeg sa rett og slett det, og jeg gjorde ikke noe hemmeligt ut av hva jeg synes heller, for det vil også være å lure folk på under falske forutsetninger. Jeg synes det er noen av lytterne dine som har noen gode ideer, for det jeg vil ha på er jo folk som kan forsvare alt som kalles våknes, uten å være helt Unnskyld uttrykket, pling i bålen selv. Og jeg insisterer på å bruke det ordet. Gå, gå, gå, gå, gå. Jeg vil ikke gå på det retoriske trikset der. Så lenge vi ikke har et bedre ord til å bruke om hele de bevegelsene, så er det det ordet som gjelder. Og at det har blitt et prerogative i stedet for noe man skryter av, det er ikke min skyld. Hvorfor har vi ikke fått et norskord på våken? Er det ikke skuffende at ingen har vært litt framme på her? Askefast kom en gang og det ene og det andre så vi må jo greie å komme opp med det for våk da. Våkenhet. Det klinger ikke helt. Våkenheten er det ikke liksom. Det går mer redd å gå rett i helsemodus med fitnessfolk og coacher her i studio. Ikke sant. Men det jeg skulle si er at på Facebook så har du vært en av de som jeg kan huske etter min Facebook-aktivitet dreide seg en litt ny retning jeg begynte med podcasten her og begynte å følge litt nye typer mennesker da. Både med tanke på gjester og innhold, og faktisk bli smartere og lære meg litt mer ting. Og da ble det jo... Du var jo en av de første jeg fanget opp i 2018-2019, tror jeg, av de type samfunnsdebatanter som er veldig aktive på Facebook. Jeg kan ikke huske veldig mange andre som var så på som det du var rundt det her med kansleringskultur. Spesielt å melde om til dette at dette er... her ser vi skremmeskudene, det er kommet til å komme, det kommer mer og mer inn i Norge, men hele tiden var det samme svar at det finnes ikke, det eksisterer ikke. Og det snakket vi også litt om når vi var i forrige episode her, men det er altså, hvor står vi der nå da i kansleringskultur, begynner det å skje ting som gjør deg litt mer optimistisk, eller står vi fortsatt midt i sånn at man er livredd for å si, for eksempel bukke feil gjest til en podcast. Hadde jeg tatt inn Hege Storehau eller Karriakkesund. Jeg må ta helt ekstreme. Jeg vet ikke helt hvordan det hadde spilt ut. Om du hadde mistet lytter eller på det ikke. Det er ikke så godt å si, men den kastilleringskulturen gjennomgjør over flere planer. Til liksom storheter som ikke er for å komme på universiteter. Det er et stort spekter der, med hvordan du kan bli kanslert. Si noe feil, for eksempel, hvis du sier noe så på en måte, en av dine mange poenger er at det kan være lurt, eller det er ikke lurt, men det er mange som velger å sitte stille i båten og ikke si så veldig mye i tilfellet at det man sier er feil har en så høy kostnad å bli kanslert. Jeg vet ikke om det hadde hatt noe særlig betydning for deg. Nei. Du er jo en type podcast på en måte, og alle er vel klare over at du vil tøye grenser og - Prate med så mange som mulig. Jeg tror ikke det hadde hatt noe effekt for deg, for det har utviklet seg såpass mange mennesker som aksepterer den typen å holde på, at jeg tror ikke det ville vært noe problem. Du hadde sikkert fått kjeft fra the usual suspects. - Skryt av mannegruppen åtte her. - Og kjeft av kvinnen din. Så jeg vet ikke om det hadde hatt noe effekt for deg. Det er kanskje for et dårlig eksempel, men det er et større problem utenfor podcastens verden. Det kommer litt an på hvilket bein jeg står opp med, men jeg er mer positiv i dag enn jeg var for en farla sin. For det er noe med å tråkke over kanten. Den bruduljen vi har hatt i sommer med kunstopplegget, For det første er det vel mange som oppdager hva som foregår under en sånn bedrullige. For det andre er det vel en del som har sett lenge at dette her er bare naturball, og plutselig tør å si frem det. For nå har alle sett hvor gærent det har gått. Så det å tråkke over streken, det tror jeg har en god effekt for å bremse det. Det er det som skjer, sånn som den skolen som jeg nevnte også, Når det går for langt, og det blir for tydelig at dette er en negativ utvikling, så hjelper det ikke lenger å kalle det noe fint. Noen som foreldre der tenker at dette er barna våre. Barna våre som kommer fra hele verden blir utsatt for rasesegregering på skolen. Da hjelper det ikke at man pakker inn det i antirasistretorikk. Det er rasisme. Eller i hvert fall rasesegregering. Rasesensialisering. Når det går for langt, så må de si stopp. Det pene innpakkingspapiret med den søte sløyfa på og litt glitter, den holder akkurat så lenge, og så holder den ikke lenger. Et eller annet sted der er et bruddpunkt. Jeg tror du kommer på mye av disse tingene her nå. Transaktivismen da, for eksempel, som kanskje er den mest berykt av disse her, når du først hamner i The Crosshairs der, så er det virkelig hardt kjøl liksom. Har du opplevd det eller? Ja, nei, her i Norge ja, men det er norske forhold. Ja, det er så lite det landet her, ikke sant? Alle de... Det er nok takk du kan kjenne trykket, vil jeg tro. Jo da, du kan absolutt kjenne trykket, og det tar ganske lang tid før du internaliserer hvor få mennesker det er snakk om i det landet her. For du kan på fornavn alle i den gjengen og alle i den gjengen. Det er jo såpass lite, ikke sant? Kontra USA eller England, hvor man kan faktisk piske opp en Twitter-mob på 100 000 mennesker. Det går ikke her, det. Som en sånn J.K. Rowling-grad, eller? Ikke sant? Som sier noe at jeg har fått nok... draps- og voldtekstrusler til å tape sere hele huset mitt med dem. Det er ikke noen god bevegelse det som holder på sånn. Og når det også tråkker for langt over for luften, så blir det jo stoppet et eller annet sted. Se på Sverige nå. Sveriges Radio har jo nettopp slått opp en ny dokumentar om denne typen aktivisme og kjønnskorrigering og sånt nå. Når folk ser hva det er, så må man jo få en reaksjon etterhvert. Men så lenge det er litt på avstand, så er det ikke så lett å opp og ned. Nei, det er nettopp det. Det er nesten sånn med grove flyulykker, at det må skje noen ting før man begynner å stramme inn på sikkerheten for barn. Hvordan skal man sende det ut i kjønnsregulerende prosesser hvor de dytter i de østrogen eller testosteron for å i irreversible handlinger og så vil du jo skrive at det er noe som med vitenskapens ord i sin hånd mener at det er ikke irreversibelt det med å forandre barn til det man kan snu tilbake nå seriøst det er helt vilt å tenke på vi vet jo hvor lite skal til for å påvirke skjørt barnet sin i forhold til bare bare miste en foreldre, altså bare en dårlig fars rolle. Da snakker vi ikke vold en gang, som bare ikke til stedeværelse eller dårlig oppdragelse, er nok til å sende unger til ganske kjipe voksne liv, som foreldre som har ansvar for å sende ungene inn i det greiene der. Det er sprøtt at det ikke er et større apparat rundt det, som faktisk bare sier hei, hei, stopp, 18 år. La oss vente til 18 år da, i hvert fall. Nei, for det kommer, altså man går jo inn i en vanskelig problemstilling. Man går jo inn i en problemstilling der folk sliter. Det er ikke noe snakk om det, det er ikke noe tvil om det, at det er masse transpersoner eller folk med kjønnsløshyre som sliter. Så det er jo en ting å jobbe med, selvfølgelig. Men hvis man gjør det på totalt feil måte, så legger man bak seg mange flere ofre enn løsninger. Og det er det som kommer til å skje her. Det er jeg helt overbevist om, at det er masse mennesker som kommer til å ha store problemer etter den perioden som vi har har vært slash er inne i nå. Tar det bare mye inn, litt lenger ned. Og igjen, den aktivismen som har trøkt frem det til denne her, kommer ikke til å ta et gram av ansvar for det. Ingenting. Det er helt 100% overbevist om. Med de skjevne som måtte stå frem særlig ting. Hvis det viser seg, det viser seg da om fem år, at det er tusenvis av unge, spesielt jenter, som har gjort irreversible endringer på sin kropp og sitt sinne, som de ikke burde gjort. Fordi de var inne i en periode som var tuklete og tåkete, og de visste ikke helt hvem de var og hva de ville. Og så gjør de disse endringene og ødelegger livet sitt. Det er en god mulighet for det. Hvem skal ta ansvar for det? Og som jeg sier, de aktivistene som har kjørt gjennom dette her, de kommer ikke til å ta et gram ansvar for det. Ingenting. Det garanterer jeg her og nå. Det kan man bli sånn småsint av å tenke på. Jeg tror ikke nødvendigvis at aktivister når fram til ungdommer og barn, men jeg tror populærkulturen og til og med skolevesenet er en bidragsgitter ganske oppi det her. Det var en kollega av meg som hadde en jævlig morsom greie de fortalte om gjennom middagsbordet. Da har hun en datter som er i 13-14 års alder, og en sønn i 10 års alder. Da sa hun jenta seg stolt at 80-90% av jentene på skolen var bifilet. De var kjæreste med hverandre, og alt var pride. Hun var den mest politisk korrekte personen, for hun moren er ikke det. Hun datter var alt, det var pride, hele pakka, det var BLM, det var verden på alt, sånne type markeringer. Hun hadde masse jenteskjerter, og så sier hans søn sånn, Pusser det da, sånn ti år gammel. Det høres litt ut som en trend, det her. Det høres litt ut som en trend. Ikke si det, altså. Da klikket det fullstendig for hun datteren. Det var jævlig morsomt. Bare det, liksom, hvordan kommer det til at en, det må jo bli ungdomsskole, eller en barneskole her, at det er sånn, at jentene går rundt og er så opptatt av å være bifil, at man kan være med hvilket kjønn man vil. Det er jo helt klart at det er ikke nødvendigvis noen aktivister som har nådd helt frem der, at vi har lest noen kronikker, men at de har vært i populærkulturen, alle seriene, alle dramaene vi får fra USA, fra holdet ut for tida, og blandet med et skolevesen som også på en måte pusher disse tingene her mer enn tidligere. Tror du ikke det? Jo, absolutt. Og det henger jo litt sammen, alt sammen. Poenget er ikke at det er noe gærent å være hverken bifil eller homofil, eller hva du enn, måtte ha lyst til å være. Kjør på, vær akkurat hva du vil. Det er ikke det som er poenget. Poenget er at du trykker jo dette her på masse unger som kanskje ikke er det, men som begynner å tvile på det det egentlig er. Det er det som er tuklet her. Problemet for mange som kanskje ikke så mye for homofile og lesbiske nå som det var for 30 år siden, nå er det mye mer sosialt aktuert. Hvem bryr seg liksom? Men Men problemet der har vært forvirring, ikke sant? Og hvem er jeg, og hva vil jeg? Det blir jo stadig pekt på som et problem for mennesker som opplever blant annet kjønnsdysfori. Og det man gjør er å gå inn i barnehager og begynne å forvirre alle unga med en gang. For det er ikke noe som heter gutt, og det er ikke noe som heter jente. De to ordene passer på 95% av ungene. Det bare er sånn. Sorry, det bare er sånn. og om 5-6% andre har lyst til å være noe annet, kjør på bare hver det. Men å gå og dytte på 95%, en sånn forvirring av hensyn til en annen 5% kanskje da, hva skal det løse? Det løser ingenting. Det løser hverken forvirringen til de som har den forvirringen, eller noe som helst annet. Så det er det som er greia her, den bevegelsen handler jo ikke lenger om likebehandling. Det er det som har vært grunnstenen i mange av disse bevegelsene opp igjennom. Likebehandling. Den handler om at alle skal tilpasse seg oss, ellers er du ond. På veien dit så skaper du mye trøbbel. Det er mye bølger, og spesielt hos barn. Som sagt, de aller fleste gutter er bare gutter. Jeg skjønner det er kjedelig, men sånn er det. De aller fleste jenter er bare jenter. Noen er homofile, noen er espriske, og noen veldig, veldig, veldig få passer ikke inn i de buksene heller. Det virker som dette her er noe som virkelig er en torn i siden på en del aktivister, at folk bare er som de er. Jeg synes det er litt artig at de hevder at vi må la folk være som de vil være. Jeg er helt enig i det. Men da må det faktisk gjelde for folk som er gammeldags kjedelige, bare heterofile også. Da må det gjelde for alle. Bare la en gutt være en gutt og en jente være en jente. Ikke bidra med å stappe masse rart inn i hodet på dem. Fra barns ben av. Det skaper ikke mindre forvirring av det. Det er nettopp det at vi er en gutt og en jente og en jente at det er at det er nesten kontroversielt å si. Det er provocerende, tydeligvis. Men bare i visse steder hvor det der blir tatt illimot, mens andre steder er det på en måte med oppgående folk som tenker på vitenskap, forskning, Jeg ville aldri fantasert å begynne å snakke om dette, skal bruke tid på å snakke om forskjell mellom gutter og jenter, og så heller begynne å snakke om på en måte hvor det er masse likheter mellom kjønnene, men det er ganske mye ekstreme forskjeller også. Og så at vi skal begynne å bruke masse tid på at det ikke er sånn forskjell at vi skal kanskje... Nei, det virker som er veldig mange steg tilbake, og jeg vil gjerne mye av de tingene du sier. En av de tingene som er så rart er hvor begrenset... hvor begrenset syn på kjønn de ofte har. Hvis en gutt liker å gå med jenterklær, da er han jente. Kan ikke bare utvide begrepet gutt litt, sånn at det innbefatter mer, og gjør det akkurat det samme med jenter, i stedet for å begynne å dikte opp og finne opp en masse greier. For å prøve å gjøre ting enklere, når man faktisk antageligvis gjør ting bare mye vanskeligere. For ganske mange. Det å ikke si til barna at det finnes biologiske kjønn, vil jo være ekstremt forvirrende. Man kan godt si at man kan bli født i feil kropp, alle ting der, helt fint. Men vi må forholde oss til at vi har biologiske kjønn, og det er sånn naturen, hva som foregår oppi hodene våre, det er noe helt annet. Og det er jo forvirrende fordi det er feil. Det er det som er det. Man må nesten forholde seg til virkelighet. Det som fortsetter å skje selv om du selv ikke tror på det. For meg, om du begynner å fikse problemer, og begynner å fikse problemer, løser det for virkelighet, så skaper du mye mer problemer enn du løser. Det er en sånn generell regel, Lysenko-regelen. Hvilken regel er det? Lysenko var jo landbruksminister under stadien. Jeg husker ikke helt titlene, det var rart. Men han hadde sine kommunistiske teorier for landbruk. Det ser vi ut. Moder jord brød seg ikke så veldig. Om hans teorier, så det gikk jo gærent. Og masse folk stryker med. Så det er klassikeren å bruke, når man prøver å løse problemer, løser for alt som har med vitenskap å gjøre. grunnfaste sannhet til å gjøre. Jeg har fått noen interessante meldinger fra noen kvinner som, det høres jo ikke riktig ut, i og med at jeg bare har 10% kvinnelige lyttere, hei til alle dere, blir flere og flere. Ja, faktisk, det vokser litt sakte, men sikkert nå begynner det å skje ting her. Kanskje jeg er litt mer feminin i talemåten her, jeg vet ikke hva det er. Men jeg har fått det som etterlyser at mer episoder om det her med transaktivisme og hva skjer liksom med de kvinner som er berørt av det her, for eksempel garderobeproblematikken og at det er veldig mange som føler seg veldig overkjørt, at det er ikke noe Hvem er det som skal ivareta andre gruppers rettigheter og interesser i disse spørsmålene? For eksempel, er det alle som synes det er ok at garderobekulturen endres? Alt dette med hvor er det kvinnersamles, hvor er det mennssamles, hvor går skilleiniene her? At det er ting som bare har blitt diktert og pakket på at nå er dette en del av deres verden. - Det er litt interessant faktisk. Det var ikke noe konkret gjesteforslag der akkurat, men det var mer sånn ... Det var kanskje en del av samtalen som man fort glemmer da. - Ja, den har vært ... Vi kommer til å bli mynt på den snart antageligvis. Ganske mye oftere enn vi gjør nå. For det er den store greia som skjer nå, spesielt i England. så er det jo transaktivister mot lesbiske. Det er jo den svære bruddlinja der nå. Det er de som virkelig står i trydden på hverandre absolutt hele tiden. Så old school mot no school, holdt jeg på å si. Ja, så jeg tror kanskje den beste illustrasjonen på dette her, Stonewall er jo den store organisasjonen for lesbisk og homofile i England, har vært det i mange år. Den ble jo grunnlagt for å jobbe med rettighetene til homofile og lesbiske i England. Det var for litt siden ute erklært at lesbiske damer som ikke vil ha sex med transkvinner, selv om de transkvinner har penis, det er seksuelle rasisme. Så hvis du er lesbisk, og ser på det som hele konseptet på en måte er at du er... forelsket i og tiltrukket av andre damer med samme kjønnsdeler som deg, så må du godta å ha sex med menn som sier at de er kvinner. Ellers så bedriver du seksuell rasisme. Og det høres jo helt sprøtt ut. Og jeg merker jo at det er veldig ofte, når jeg snakker med normale mennesker, ikke sånn som det er meg som er interessert i alt mulig krangelig tullball, Det vil jeg ikke snakke om noen gang. Det å bare gjenta det Stonewall sier, det høres ut som du er på en annen planet. Det høres ut som ren galskap. Men det er faktisk det de sier, det er faktisk det de skriver selv. Og dette er da en organisasjon som har blitt opprettet for lesbisk, deres interesseorganisasjon. Og nå er det masse brudd i organisasjoner der borte, hvor blant spesielt lesbiske går ut av disse organisasjonene, for de kjenner at våre rettigheter betyr ingenting lenger. Og dette er jo problemet med hele walkismen. Fordi, igjen, walkismen. Jeg bruker ordet igjen og igjen og igjen. Alt skal være så rent, også 100%, ikke sant? Så er det god, eller så er det ond. Det er veldig, veldig dikotomisk. Og barnslett i tider. Men hva gjør det da, når rettigheter kolliderer med hverandre? Det har liksom ingen måte å fikse det på. Du må bare velge den rettigheten som er viktigst og overkjøre alt annet. Og sånn blir det jo når du har laget sånne renhetskriterier, og du er så beinhard på dine egne krav. Så når rettigheter kolliderer med hverandre, da har du et problem da. Og det er jo et problem man ser langt utenfor woke-aktivisme. Man har sett det blant annet i innvandringsdebattene i Europa. Fordi Ytringsfrihet er en forferdelig viktig rettighet, og det å ikke bli krenka for sin religion, blant annet, er noe noen ser på som en viktig rettighet. Det er jo to kolliderende hensyn, og spesielt denne walk-delen av venstresiden, men veldig store andre deler av venstresiden også, har slitet veldig de siste årene. Sånne rettigheter og sånne hensyn har kollideret med hverandre. Det er ikke så rart egentlig, for det er jo ... og bevegelsesorganisasjoner som har blitt konstruert for å gjøre en spesifikk ting. Og så dukker det opp helt andre bruddlinjer. Og du er liksom ikke ferdigdebattert på hva du skal gjøre med de bruddlinjer før de dukker opp. Så det blir jo jævla kaos, ikke sant? Det er en tendens til at som regel så vinner det intolerante over det semi-tolerante eller helt tolerante. Ja, det der er jo Nassim Taleb greia. Most intolerant wins. Ja, hva er det han sier? Han har en litt annen... Han bruker jo noen veldig enkle eksempler. Først da med for eksempel pianetter på fly. At hvis det er noen som ikke tåler 10 pianetter på fly, så får ingen spise pianetter på fly. Så det er sånn de intolerante vinner. Og det er sånn også i religion at islam er kanskje noe av det mest intolerante i religionene. Og du har også visse sånne type... halalt kjøtt og sånne korser, drikker og sånt. Hvis den ene siden er sånn, jeg kan godt spise begge deler, og er tolerant på det, så er det alltid en toleranse som får vilje sin til slutt. Og det er jo sånn... det er nesten sånn, hvilken minoritet er minst, og hvilken av de er mest intolerante, er gjerne de som får igjennom på en måte, for de andre er sånn, ok, greit, vi er ikke så opptatt av det her, men så kommer det til et punkt hvor, hei, det spiller ikke vi noen rolle her, vi er en minoritet vi også. Ja, for inne i walk-secken så blir det jo sånn at det er den det er mest synd på, som vinner, og det er ikke sånn at den bare vinner, om man gjenker til litt, den skal vi du 100%, liksom. Og det er det som skjer inne i spesielt inni de kjønnskonfliktlinjer som foregår nå. Det er den minste myndigheten, den som er mest jaget, den skal ikke bare ha rett, den skal ha 100% rett, og alle andre rettigheter må vekk. Det er i hvert fall sånn mange opplever det nå, som har slåss for sine egne rettigheter. Jeg er ikke blant dem, for jeg har hatt den lette veien, jeg har bare vært vanlig og kjedelig, jeg har ikke hatt sånne rettigheter å slåss for, men de som har slåss for disse rettighetene i mange ti år, Mange av de nå som opplever at all den jobben der skal vekk. Det er dukket av noen andre. Det er ikke rom for dialog. Den intense minoritetens diktatur er ikke det han galer? Ja, det er kanskje noe sånt. Jeg tror vi må hente opp den mediumartikkeren på nytt igjen. Jeg kan legge den til deg. Jeg blir god. Jeg tror det har en sluttdato. Det opplegget der. Det er mange som har, hele landet har jo vært styrt på det prinsippet der, men det var jo ikke en evighet. Men det er intolerans tenker du på? Ja, en intolerans, en intolerans-minoritetsdiktatur. Det er ikke lett å opprettholde det over tid. Nei, det er ikke det. Du kommer ut til en viss grense, det er sånn når du kommer til mat og sånt, så er det jo interessant, for du kommer ut til et punkt også med... ikke sånne kjøttfrie mandager og det bråket som oppstår da, er jo også sånn at kjøttspisere kan gå med på å spise litt mindre kjøtt, eller kanskje til og med ta vekk en kjøttdag og sånt også. Mens den ene og den andre siden er jo helt totalt intolerante på en hver eskalering av for eksempel kjøttforbruk. Så det er jo også sånne eksempler i matverden som jeg tror vi kommer til å se mye mer etter hvert av. Jeg har diskutert med et par kompiser at det her med kjøtt, Jeg innbiller meg at det kommer til å bli mer og mer etabelagt å spise kjøtt utover tiderne som kommer. Det kommer til å bli vanskeligere å få tak i det. Det kommer til å bli dyrere. Det blir vanskelig å finne det ut på visse typer konseptrestauranger. Det er jo noen forrestauranger som går veldig konseptetisk tilverksende, at de skal kutte disse tingene fordi det passer profilen deres og tida vi lever i. Så jeg spiser kjøtt i noen svære jævla trukottene mine med barnebarn, så ser de bare art på meg. Blodig asjett, og de sitter og koser meg med den biffen der. Det er bare sånn bilder jeg har for meg. Jeg tror ikke det lar seg stoppe, bare å tjuve og lytte til hva som foregår på barnteve og NK Super, og hva ungene får inn og alt sånt der. Og de tingene der inne, så er det bare sånn, det er ikke dette noe de voksne diskuterer nå? Kjøtt og mettet fett og klimapolitikk, er det liksom kommet ned på barneskolen i hodet? Å ja, noe voldsomt. Jeg synes det er litt gupsent. Jeg synes det er ganske veldig gupsent faktisk at politisk aktivisme trekkes inn på det nivået der. Men akkurat når det gjelder det der, så må jeg bare si at jeg synes det er fint at det antageligvis er usoppelig. Jeg er veldig opptatt av de spørsmålene. Klima, naturørdleggelser, dyrevelferd for en særskil. Det gjøres utrolig mye drit. Det har mye eksternaliteter ved seg at du og jeg sitter og gnaffer oss en svær rangtrekk. Det er ikke noen tvil om det. Det vet vi begge to. Jeg vet det veldig godt, jeg har dårlig samvittighet for det, og vi spiser mindre og mindre kjøtt hjemme, det blir mer og mer smakstilsetning på en måte. Men det å ikke kunne putte en svær 2,5 kilo Sankt-Trekå inn i småkernen og la den ligge der i 4,5 timer mens du brenner hikk og rivet stykker, det er jo en forferdelig fremtid å tenke over. Men vi kommer antageligvis dit, jeg tror antageligvis er det en bra ting at vi kommer dit. Jeg gleder meg veldig til dette produserte kjøttet, Beyond... Ja. Jeg har ikke smakt det. Har du smakt det? Nei, aldri. Jeg kommer til å tenke på han Chapelle sitt avslutningsnummer. Snakket han med en sånn beyond pussy eller noe sånt. Det var ikke det. Det var ikke det poengene hans der at ingenting trenger å være ekte lenger til slutt. Nei, jeg skal godta det. Jeg skal godta å spise laboratoriefremstilt kjøtt. Jeg må teste det når det kommer den tiden det kommer. Det er en ting, jeg er jo... Når det kommer til kjøtt og klimapolitikk, så er det mye å si at jeg har satt dyrevelferden på en måte som en større parameter for min del, hvordan jeg velger ut nå. Det er svinekjøtt, det er vanskelig å kvitte seg med spekerskinka og bekene, men svinekjøtt og kylling i stor grad, kutter jeg jo ut etter alle kunstens regler. Det er de kjøtttypene som er minst kallige for klima, Er det ikke det? Ja, men det er de dyrene som lever det kjipeste livet, som blir skuffet ned i store kverner, i masseprodusert, kanskje ikke i Norge selvfølgelig, alltid best i klassen i hele verden. Vi er jo det beste, selvfølgelig på alt. Vi er flest i verden, vi, forhold til Folkedal. Ja, vi er best så jævlig god på dyrevelferd. Det er et eller annet med, det er i hvert fall på en dyrevelferdspunkt, så så har jeg fått tatt noen aktive valg der. Så når det kommer til viltdyr og beitedyr, så synes jeg det er mer interessant å høre diskusjonen og politikken rundt det, spesielt det her med regenerativt landbruk og sånt, synes jeg er veldig interessant. Om det er så gitt at beitedyrene er de slemme. Så jeg kan ikke nok om det, men jeg er veldig nysgjerrig og har jo hatt en gjest der inne som er veldig pro det. Så det er veldig interessant å høre hva hva de mener. Ja, skal ikke se bort fra at når man titter tilbake på 2021 om 50, 60, 70 år, så er det liksom... Masseproduksjon av kjøtt kommer til å være den store greia. Hva i helvete var det dere holdt på med? Hva var det dere tenkte? Hva tror du at det blir sånn at vi drar på kjøttferier? Til utlandet, sånn der. Du sier ikke hvor du skal. Noen land i verden som gir totalt eff å ha kjøtt, og så lusker man seg dit på ferie for å spise en... Skikkelig tidbånd. Guttetur til Tallinn. Var det det skall i Tallinn egentlig? Spiser kjøtt. Ikke horehus og kjøtt hvertfall. Nei, det kan bli sånn. Det blir sånne nye, kanskje de menneskesmuglerne finner seg nye måter å tjene penger på at de tar inn turister på kjøttferier i stedet. Kanskje det. Vi får se. Vi har jo fått være gjennom mye transaktivisme og kansleringskultur nå i praten her. Du hadde jo en - Det må jeg si at jeg følger deg som sagt mye på Facebook og sånt også. Du hadde jo et mega innlegg her om dagen, som du innrømmer også litt ned i posten at dette her var et litt sint innlegg. Det var den lengste posten jeg tror jeg har sett du har skrevet, men det var så mye som måtte ut den kvelden eller dagen der. Og det tenkte jeg sånn at dette her er jo helt nydelig, for da visste jeg at jeg skulle ha deg som gjest en eller to uker etterpå. Så da hadde du egentlig laget en fin snakkepunktliste til meg. Så du hadde bare laget bullet pointsene klare for meg. Jeg kan bare sette litt fra saken her, og det var litt som vi var inne på i stedet, at du ser veldig mange meningsbærer, eller folk som skal komme... Det er mange som sånger til de trygge meningene, venter til å si ting høyt til noen kanskje har tatt ordet og slåss litt frem og tilbake og tatt risikoen i det sosiale samtalen og politiske samtalen bare for å si noen kontroversielle ting og sjekke stemningen. Når kysten er klar så kommer de opp og sier de mest selvfølgelige ting. Kan du si hva du skrev her? Om man skal være klok og ansvarlig om dagen, så er det nemlig veldig viktig å være en etterdilter, en værhane, en kalkulerende player som plasserer ytringer med omhu, spesielt på tidslinjen. Man må vite når man skal kjenne at problemer eksisterer eller ikke. Og her er oppskriften. Det tror jeg mange som bare sier, nå skal jeg sette en podcast, bare pause og gå inn på Facebook her. Legge av til Søvjen. Eller har du det åpne profilen? Du kan lese alt. Ja, alt er globalt. Så hva er oppskriften her da? Og hva er det du liksom ville... utbasse ned det her? Jeg er lei av at jeg tror det er veldig mange som har sett problemer uten å peke på dem en stund. Jeg tror det er noe som går akkurat nå, at man ser et problem, man vet at det er et problem, men man holder klokt i truten sin, fordi det er et betent problem. Og så er det andre mennesker som raljerer og påpekker litt mer. Og til slutt så er det et åpent faktum at det er et problem. Og da kan man etter hvert begynne å snakke om det som et problem. Da er det trygt å snakke om det som et problem. Og så har vi en del strukturer i samfunnet. Det er en del mennesker som er plassert rundt på trygge, forsvarlige, fornuftige og ordentlige steder. Og de kommer alltid til å være de trygge, forsvarlige og fornuftige og ordentlige menneskene. Så når de da begynner å snakke om dette problemet, så har de liksom tatt ansvar. Og jeg har sett det en god del ganger, og det er litt sånn småkvalmt. Noen eksempler? Svensk integreringspolitikk. Når Löfven enten ikke har tørt å snakke om ting i 15 år, eller har ikke skjønt ting i 15 år, Men når han da begynner å snakke om disse integreringsproblemene, da er han det fornuftige, ansvarlige menneske. Og nå må vi ta tak i disse problemene. Mens det har stått folk har skylt og skreket til han i 15 år at dette er et problem, og han har gått rundt i toka og liksom latet som de ikke er det. Men når han tar tak i det, da er det alvor på en måte. Og nå kommer jeg for å redde dere mennesker, for nå skal jeg ta ansvar. Det beste av å se det her er at du setter deg der. Jeg overlever litt, men ikke mye. Jeg har sett det der en god del ganger nå. Så har du sett når Jimmy Hawkinson, himmel i møynene, fordi han sier noe som han bare roer seg bort med noe, med politikerspråket sitt, og han greier ikke å få faen, han har bare lyst til å rope faen ut. Det er et godt eksempel. Har vi noen som noen sånn type her hjemme du irriterer deg over? Ja, dette Vogue-greiene vi har snakket om, blant annet, og den transaktivismen, kommer til å gå gjennom akkurat det samme. Ja. Den er i ferd med å gå gjennom sammen nå. Det begynner å bli flere og flere som jobber med dette her, som sier opp i protest, og BBC og Sveriges Television og sånn tar tak i det og begynner å vise de trøblete aspektene ved det. Fremdeles er det farlig å snakke om det, som sosialt farlig. Men den dagen kommer da vi alle tør å ankjenne at akkurat det vi har vært igjennom de årene her, det har vært veldig kontraproduktivt. Det har vært gjennomført. på skikkelig, skikkelig stygge måter. Og i enden av den visa så dukker det opp en bunt med fornuftige, ansvarlige mennesker som nå skal fikse dette problemet som de har nektet å snakke om i ti år. Helt sikker på at det kommer til å skje igjen. Sånn skjer. Og det er som sagt frustrerende å sitte og se på. Dette er jo ofte mennesker som har samfunnsansvar. Jeg føler at jeg kan ikke stole på dem lenger. Hva gjør de da når det dukker opp virkelig ordentlige problemer? Er det litt å stole på da? Jeg vet ikke. Dette faller tilbake på Jon Tan Heit og den der boka han ga ut i 2000, som du har snakket mye om. Viktigste boka ... så langt i århundre er det ikke. The Righteous Mind heter den. Ja, Asle Tøy har også snakket om det gullbriksspillet. Vi har nettopp spilt inn Jernbur her nå, han kan snakke enda mer om den da. Han er jo også en veldig stor fan. Moral Foundation Theory, som er da sånn seks, hva vil du si, seks punkt, moralske søyler, som som da konservative og liberale utnytter litt forskjellig? Har kanskje litt forskjellig? Er født med litt forskjellig? Er man født konservativ? Ja, det er det. Hite går jo mye langt i den retningen. Å si at det er personligheten din som styrer hva slags politiske valg du tar. Jeg skryter litt av min egen podcast også. Det er ikke så mange episoder siden vi tok opp en prat om det, så ble jeg overleit. En episode du vil referere til? Ja. Gjernteppe, Thomas. Ja. Jeg hjelper deg med litt. Du finner det. politisk personlighetsspørsmålstegn Thomas Kleppestø Riktig Nå gikk du rett i den der skavlanfella han husker jo aldri hva gjesten hans heter Nei, jeg husker jo Thomas men jeg husker ikke etternavnet Det gjør litt vondt det der når du har hatt noen besøk og så bruker du litt tid og det er ikke eneste gang jeg har vært på podcast med denne vi tok opp pilotepisodet tror jeg med skravleklassen som aldri kom Åja Den kom ut i november nå nettopp. Ja, men det var en liten tips der. Ja, Thomas Gleipestø på podcasten Goffeng på Leting. Så den er fin. Påstanden er at du er født med visse egenskaper og visse preferanser, visse måter som personligheten din er skrudd sammen på, og de styrer veldig ofte hvordan du stemmer. Hvilke politiske partier du har, hvilke politiske preferanser du har. Det virker så åpenbart at det er rart at folk protesterer mot det. Men med miljøet, spesielt foreldre, vil jeg tro har en stor påvirkningskraft på hva du stemmer av? Ja, det også. Hele miljøet du vokser opp i selvfølgelig. Men innenfor miljøer er det forskjeller. Så vanskelig å sammenligne Norge og Svartedalen hvis du skal snakke om... virke egenskaper som styrer det. Men noen mennesker er mer trygghetssøkende, noen er risikovillige. Dette er stort sett medfødte egenskaper, og sånne ting påvirker politikk, eller påvirker hvilke valg du tar. Raske samfunnsendringer, det passer ikke et menneske som er trygghetssøkende, men ser en som gjerne stuper ut i falskjermen, er mye mer åpen for fluks i hele samfunnsstrukturen. Hva er disse seks pilarene, eller søylene, hva er de igjen? Jeg prøver alltid å huske det. Jeg husker ikke alle seks. Hellighet, rettferdighet, kjærlighet, Det er de som alltid husker. Jeg skulle prøve å huske det. Nøralitet er en av de som konservative bruker. Ja, ikke sant? Poenget er at venstresiden, liberale, tenderer veldig til å kun legge vekt på to ting, og det er rettferdighet og det siste punktet. Fordeling, nei. Det er ikke deres ferdigheter da. Poenget er i hvert fall at liberaler hviler seg mest av alt på to av de søylene, mens konservative har fler, renhet, lojalitet blant annet, som liberaler eller progressive som liksom ikke er i moralmiksen da. Og poenget er da at, eller en av de tingene han sier, som jeg synes er veldig fascinerende, og som jeg synes jeg ser veldig tydelig, er at liberale forstår konservative mye dårligere enn konservative forstår liberale. Og det er ikke noe tvil om, at det er mye riktig det. Bare fra egen erfaring, og fra å se hvordan samfunnsdebatten fungerer. Og det blandes ofte sammen med den der gamle huskregelen om at konservative syns progressive er dumme, og progressive syns konservative er onde. Jeg tror mye av forklaringen ligger der, for du forstår rett og slett ikke bare moralfundamentet til dette andre mennesket, og du klarer bare ikke å sette deg inn i ord for det andre mennesket mener de tingene det mener. Eksperimentet han sikter til er jo at du gir spørreskjemaer til både progressive og konservative, og så ber du dem late som de er de andre. En progressiv får et spørreskjema og sier svar som en konservativ vil gjort. De får da svar som en progressiv vil gjort. Da treffer konservativet mye bedre på hva progressivet ville svart enn omvendt. Så progressivet klarer ikke å late som de er konservative og treffer riktig på hva de vil svart for noe. De forstår dem ikke like godt. Så har vi et empatiproblem her? Empati er jo noe annet. Empati er jo en til innlevelse. Jeg bruker jo veldig mye empatidramatikidefinisjonen. Empati, hva ville jeg gjort hvis jeg var den personen? Ja, men da må du virkelig forstå og vite hva den andre personen Jeg kan ikke empatisere med rusmisbrukere. Det høres jo veldig rart ut, men jeg kan absolutt sympatisere med det. Men jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å være rusmisbruker. Jeg har ikke snøring. Jeg er helt enig i det, men det som gjorde at det klikket helt for meg en gang, er at Empati er evne til innlevelse, og du kan ha voldsom evne til innlevelse, men bomme. Det å være uempatisk, som jeg ser på det, er å ikke ha den evnen til innlevelse, eller ikke ha interesse av å prøve å leve deg inn i andre menneskes situasjon. Men du kan jo være veldig empatisk, men ta feil. Hvis du ikke forstår det, altså du forsøker så godt du kan å leve deg inn i den andre personens situasjon, da er du empatisk, sånn som jeg ser det. Men hvis du ikke forstår den andre personen, så bomber du. Men gjør det der mindre empatisk, At du tar feil, vet du hva jeg mener? Jeg kjente ikke at jeg ble skikkelig kokt inn på 10 i definisjonen. Jeg ble forsvant litt inn i min egen tankhange her. Si det en gang til. Sånn som jeg ser på det. Hvis du er veldig empatisk, så har du en stor evne til å leve deg inn i andre menneskers liv. Men jeg ser på det som en vilje til å gjøre det, på en måte. Og noe som ligger i personligheten din, at det er noe du gjør. Men hvis du ikke forstår den andre personen, så kommer du til å bomme Når du utøver den empatien, fordi du forstår det ikke i denne personen, men vil det si at du er mindre empatisk? Ja, gjør det ikke det da? Jeg vet ikke. Kanskje man kan være veldig empatisk, men en dårlig empatisør, er det noe som heter empatisør? Empatiker. Empatiker. Være veldig villig til å løpe, men løper ikke fort. Hvis det var en psykopat, er det ikke det for å se på at de mangler empati, de greier ikke å sette dem? De greier ikke å sette seg inn i ... Det er sosiopater? Jeg trodde psykopat var at du er født sånn, sosiopat er du er blitt sånn. Skal jeg være litt forskjellig? Ja, jeg også. Men jeg tenker jo alt på Tony Soprano. Han er jo ekstremt god til å lese andre mennesker som en karakter, som en perfekt karakter. Den beste definisjonen jeg har hørt på han er at han er en psykopat med dårlig samvittighet, og psykopater skal jo egentlig ikke ha dårlig samvittighet. De har aldri ... gjør noe mot andre mennesker uten å få en sånn dårlig følelse etterpå, men jeg tror psykopater kan empatisere med andre for å lure dem for eksempel, men at de ikke får den der dårlige samvittigheten etterpå. Det er kanskje det psykopataspektet, det er kanskje råtelig der, men jeg tror også på folkmyndighet at det er sånn det kunne sette seg inn i andre situasjoner, hvordan ting er gått vanskelig eller sårt da, som er mye empati, men det er jo også Poenget er vel at liberaler ikke greier å late som at de er konservative. De greier ikke å skjønne hvordan de tenker, mens konservativer kan si at hvis jeg hadde vært liberal, så hadde dette vært viktig for meg. Det greier ikke motsatt. Det er jo litt interessant. Hvis vi forenkler Heiter, så sier han at konservative har jo alle de søylene under sin moralbruksnivå. mens progressive liberale har bare et paradum og bruker ikke de fire andre i noen særlig grad. Men de liberale må jo si at boka der er jo skjev, den er biased. Det er jo ikke en verdipåstand han kommer med, det er bare en forklaring. Det er jo forsket fram dette her, det er ikke noe han bare drar ut av øret. Men hvis jeg har fått det rette bildet, så er det jo igjen absolutt pruggelser som har gitt han mest kjeft. Ikke bare for den boka, men for alt annet. Det er jo konservativt, man må jo bare løfte opp den boka så høyt de bare klarer, tenker jeg. Kanskje de har lettere for å forstå Jeg vet ikke, kanskje de er lettere for å forstå poenget med å skrive boka. Poenget med å skrive boka er å få folk til å forstå hverandre. Det er det som er prosjektet hans. Det er veldig tydelig å se av hvem som er først ute og snakker, for eksempel på Twitter, sosial medier, Facebook ... av spesielt liberaler når det kommer til ting som handler om medmenneskelighet. Typisk sånne flyktningekriser, eller hvor det snakker om hjelpemennesker, innsamlings, sånn umiddelbart, intuitivt, selvfølgelig skal vi hjelpe andre mennesker. Hvis du ikke gjør det, så er det ond. Og det er den rettferdighetsbiten som klikker inn og som blir den eneste på en måte biten du tenker på. Jeg tror faktisk at denne migran-krisen er et ganske godt eksempel på at det er, ja, selvfølgelig skal vi hjelpe mennesker, men hvor mange skal vi hjelpe da? Vi skal jo hjelpe mennesker drit i tall, altså må vi snakke om tall, kan vi ikke bare hjelpe så mange vi kan, liksom? 10.000, 100.000, whatever da, og så er det sånn bare, men hva med alle de andre problemer vi selv måtte ha, kapasitet, skal vi brekke økonomien, også det er sånn Tilbake til det vi snakket om i sted. For det du sa nå, det er noe alle forstår at det er grenser. Alle forstår at du kan hjelpe hundre her i Norge, eller hundre tusen et annet sted. Alle forstår det. Men det skal man ikke si. Det er en grov forenkling selvfølgelig. Men så kommer man til et punkt der det bare ikke er mulig å nekte for det lenger. Da kommer de ansvarlige menneskene igjen og sier at dette har vi alltid ment på en måte. For dette er den eneste ansvarlige måten å se på det på. Så det forpyrrer jo alle samtalene våre. Denne voldsomme moraliseringen av alt mulig. Det er det krisa altså. Vi snakket litt med Skirbeck om det også. Ikke fullt så ... hardt som vi gjør det her nå, men han også er enig i at det er en del samtaler som har vært for dårlige, rett og slett fordi folk ikke har tørt å si det de mener, eller det som ganske åpenbart er sant. Og det har ført til mye av de problemene som de moderate folkepartiene opplever akkurat nå. Det kan ikke være noe tvil om det lenger. Det tror jeg er noe ansvarlig ting å si. Jeg tenkte litt underveis på sånn Den norske kirke også, som har blitt ekstremt overpå liberale verdier og prøver å føye seg hele tiden. Jeg tror det rettferdighetsaspektet har gått totalt på hodet på den norske kirken. Det er et kroneksempel på hvordan toleranen blir grisoverkjørt over det inntoleranen. De prøver bare å tilpasse seg tiden og samfunnet og bare kaste bort alt. Det er kanskje den katolske og protestanske kirken som har gått på så mange smeller nå, at vi ikke kan stole på de gamle verdiene lenger. Vi må se litt fremover og nytte. Det er så mye annet. I arkivene våre er det så skittent med blod og pedofili og skandaler. Et ene etter det andre. Akkurat som de har blitt mindre og mindre konservative og bare prøver å tilpasse føye folk og tiden de lever i med folk som danser Michael Jackson oppover kirkegulvet og de som tilhater bestevennene til islam er jo norske kirke som på en måte, det er helt absurd. De leiter etter godhet på nye steder. Ja, det er nesten det. Ute å prøveborrer. Ja, bare sånn å se sånn stå og se folk som bruker kirkerommet og snakker ned kristendommen, kirkendom, prester, og hva ser man som står på talestolen? Jeg tror jeg så en transaktivist som sto i en kirke i sånn typisk stereotyp, dessverre, transaktivist som du ser for deg, og en prest som sitter sånn og lytter veldig nøye, mens denne aktivisten bare river ned religion, Gud, hvor fælt liksom hele det rommet hun står og snakker i, hvor fælt det er, og fått lojalitets- og hellighetsaspekter, er liksom totalt borte da. Det har vi snakket om i podcasten flere ganger, bare sånn, hva er det, hva ville du gjort hvis du var i det systemet selv, og virkelig var en konservativ og troende, og bevarer liksom helligheten med kirken da? Det må jo være helt fortvilende. Jeg har jo ikke noe forhold til den norske kirken, liksom. Jeg har aldri vært religiøs opptil for veldig kort tidssiden, så hadde jeg et veldig dogmatisk syn på religion, og hvor negativt det var for alt som hadde med samtyndighet. Jeg har fått knapt den holdningen der litt i de siste årene, kjenner jeg. Blant annet av Johnson Hight. Hvordan da? Når det gjelder samfunnslim og... trøst om det er det, og leiting etter hva som er riktig og galt, så har det antageligvis større verdi enn jeg trodde for noen få år siden, tror jeg. Men norske kirkene har aldri hatt noen forhold til. Det jeg leser som kommer derfra, spesielt da når geistlige roter seg inn i samfunnsdebatten, så er det veldig ofte, det har ikke noe å si hva som er riktig, det har ikke noe å si hva som er sant. For når det kommer fra oss, så kommer det fra godheten. Den irriterer meg. Nei, jeg orker ikke å høre på den. Gi meg en fornuftig forsker som tør å presentere de resultatene som kommer, i stedet for en som kommer med betraktninger mer eller mindre ut fra posisjon. For en som har et forhold til kirken, spesielt hvis du er litt konservativ, og den faktiske troen, er viktig, så skjønner jeg at det er fortvilende det som skjer akkurat nå. De er ute og leiter etter noe nytt. Og noe som er så bunnfast som kirkesamfunnet som har tråd tusenvis av år tilbake. Når de er ute og leiter etter noe nytt, så må det jo skje en del rare ting. Jeg synes det er påfallende med tanke på tradisjoner og hva kirkerommet skal brukes til. Hva ser hvor inntålende omgående er for endringer i i islamske trorom, bare med alle de dogmene de har. Det er jo ingen forandringer. Det er sånn som det alltid har vært, mens kirkerommet blir bare mer og mer et slags sirkus. Det slipper du totalt opp, mens det andre er totalt intolerant, sånn som det alltid har vært. Men det er interessant å si, for jeg har også gått samme reise med den skråsikre altismen for bare ti år tilbake omtrent. Så liksom... gjorde ikke noe annet enn å lese Richard Dawkins og Christopher Hitchens, han er jo genial på mange måter, men å dyrke av den ateismen og den totale nullforståelsen for religion, selv på en måte religions rolle og historie og kulturelle komponenter i nasjonen, men det er sånn skal sikkert Toya ha sin kredit for gjennom de podcastene vi har snakket mye her. Jordan Peterson satt meg definitivt på nye tanker rundt regiones rolle, viktighet og hvor mye det har å si for Europas utvikling, og vår mentalitet og våre nasjonale historier og kulturer. Og at de historiene også har en ganske Det er historier som blir dramatisert om i noe, men som har mye med seg, mye verdi. Så kan man diskutere hva gudebildet er. Det er det. Det er gjerne at man kaster vekk for mye tid på hva er Gud, og alle de her, skal vi si, at man tar de her bokstavlige historiene fra testamenten og latteliggjør det, i stedet for å se de dypere tingene i det. Men altså ... Et av problemene er at jeg har absolutt null respekt for noen som helst form for sannhetspåstander som kommer ut av religionene. Og det er jo kjipt. Skal du ha et moralsystem, så bør du bygge på noe som har i hvert fall vært i kontakt med emperier, når du påstår så mye om både livet og universet og moral og alt mulig. Ja. Det er et problem. Og når det kommer til disse hva er det Peterson kaller dem, disse fortellingene? Ikke kvintessensielle fortellinger, men arketypiske fortellinger. Så hvis du tar bort alt som er av sannhetsverdi, så blir det jo bare en gjeng med eventyr. Folkeeventyr som forteller gamle og kjære historier. Det er klart de får mer vekt for det de pakkes inn i et religiøst innpakning, men Da blir det jo moralfortellinger liksom. Og der synes jeg så mange av dem svikter så katastrofalt. Vi må liksom... Dette er jo eventyr og fortellinger om moralsystemet som ble bygget mens verden var et totalt barbarisk sted. Det er det jo. Det er jo noe vi, det gjelder alle religionene, både islam og kristne og alt mulig. Når støttene ble bygget for moralsystemene, så var det barbariske tider på barbariske steder med barbariske mennesker. Etter 2021-standard i hvert fall. Og det bærer jo så gjerne mange av disse historiene prega. Noen av dem er jo helt, altså... 40 barn som mobber en skalla gammel fyr, og så sender Gud to bjørner ned og river ungene i filler. Hva faen skal det lære meg da? Abraham-historien også. For det første, så dårlig skrevet den er som et eksempel, og hva er det egentlig den skal være et eksempel på? Jeg vet ikke. Det er klart noen av disse fortellingene er jo veldig dype og har vært skrevet på mange forskjellige måter og har riktig seg, men det er så mange av dem som er bare vås også. Så hvorfor ha dem der i det hele tatt, når vi kunne gjort det mye bedre? Det er sikkert snakk om alle disse nyatistene, men både du og jeg kan gjøre de ti bud bedre. Sånn, klekk, det koster oss ikke en kalori å gjøre de ti bud bedre. Og det er liksom selve fundamentet. hva er egentlig verdiene i det da? Så det er masse sånne ting som jeg ikke ser verdiene i, men jeg ser jo på religionen som, og jeg ser jo hvordan kristendommen spesielt har ført med seg en greier retning av individualisme og frihet og sånt, kontra en del andre religioner. Men jeg klarer ikke å bli kvitt tanken på at det som utpeker Europa, og Nord-Europa spesielt, som er de beste samfunnene vi noensinne har hatt, relativt fravær av religion, er en ting som utpeker seg her oppe. Og jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det er noe veldig bra, at fravær av religion er en veldig bra greie. Og så er spørsmålet, hva erstattes det med? Det er litt forskjellig. Det er et voldsomt spindel ved alle retninger. Så ja, selvfølgelig har det kommet positive ting ut av religion. Det har kommet negative ting ut av religion også. Jeg tror de veier dyngre. Jeg tror at et eller annet som har kvittet oss med religion, som en sånn voldsom samfunnspåvirker, så har ting bare blitt bedre og bedre. Klart argumentet kan også være at når ting blir bedre og bedre, så trenger man religion mindre og mindre. Så det er litt sånn høne og egge. Men jeg vet ikke. Men jeg er ikke så, nå høres jeg veldig avvisende ut, men jeg er ikke så avvisende overfor religion nå som jeg var for noen år siden. Jeg kan se at det har hatt funksjoner, og at det fremdeles har litt funksjoner. Men ja ... Fremdeles skeptisk, er det? Jeg tiltrekkes jo ikke av å gå i gudstjenester eller annet enn bibelhistorier. Filosofi synes jeg alltid er spennende, i hvert fall de som kan mestre å snakke om det. Jeg er jo litt enig med deg der også. Uten at den skråsikkerheten som pregde mye av 20-årene spesielt, den den er jo blir jo bare mer og mer borte den er ganske nyttesløs og det er på en måte å være skråsikker på hva faen det er i samfunnet uansett gir deg jo egentlig en backlash på veldig mye at du ikke får du blir ikke kunnskapshungrig du er ikke interessert i å høre andre perspektiver du blir veldig dogmatisk da og det er jo en stopper for å utvikle seg rett og slett Du ser det på se på høyresiden av USA da for eksempel Gud nå vet hva som foregår der borte, men det er så mye hemmingsløst vås som foregår på høyresiden borte i USA, og det henger veldig ofte sammen med religion. Så selv om det er et moderne land, så ser du ganske ofte en sammenheng mellom totalt blåst virkelighetsoppfattelse og dyp konservativ religion, spesielt i USA. Jeg klarer ikke å fri meg fra tanken om at det henger sammen litt. De bruker religionen når det passer seg. Ja, og det er ofte... Jeg har ikke sett noen plansjer over det, men jeg skulle gjerne slik til å si et sammenfall mellom troen på QAnon og troen på forholdsvis konservativ religion. Jeg tror den henger ganske godt sammen. Dette er også en greie som antageligvis henger inn litt hos meg, for det er USA som er landet mitt som jeg har undervist om. Og Republikanske partier har aldri vært noe alternativ for meg. Mye av det har jeg vært på grunn av hvordan religion foregår i USA, som er veldig annerledes enn det vi er vant til. Kanskje det er noe der også, jeg vet ikke. Det er dette som gjør at jeg snakker så mye om våkeregne, for det ødelegger for venstresiden. Det jeg vil ha er en sterk, fornuftig og god venstreside. Det er der hjertet ligger. Så det er derfor jeg kjefter så mye på denne walkie-druggen, for det er ingenting som ødelegger mer for den fornuftige venstresiden enn det greiene der. Du er jo litt sånn norsk Bill Maher da. Bill Maher, ja. Bill Maher, det er kanskje riktig uttale. Han er jo også en evig demokrat, men som jo på en måte er drittlei at snakker så ekstremt mye om Trump, og at venstresiden ikke ser sine egne feil. Ja, altså jeg... Jeg husker ikke hva vi snakket om helt sånn når vi var her forrige gang, men sånn jeg pleier å se på det, så har jo demokraterne vært i 200-meter-løp med en 90-årig gammel fyr med gåstol. Og første gangen tappte de, og andre gangen tappte de nesten. Da må du slutte å gaule og skrike om han 90-åringen med gåstol, og begynne å se på ditt eget treningsregime. Det er der feilen ligger. Og det er der feilen ligger for demokraterne nå, og det er der feilen ligger for Labour nå, og den ligger for mange sosialdemokratisk arbeiderparti-lignende partier rundt omkring, så er det der feilen ligger nå, tror jeg. For det er helt oppi som at det er helt oppi demokraterne selv om de vil vinne neste presidentvalg eller ikke. Det er helt oppi dem selv. Hvis de gjør det riktige, så er det ingenting replikanerne kan gjøre annet. for å vinne over dem, tror jeg. Men det er denne walk-greia som er så ødeleggende for dem, og den ødelegger alle de flotte bevegelsene, og den ødelegger vinnersjansene. Det er derfor jeg harker så mye på dem hele tiden. Jeg får ofte kjeft for at jeg bruker så mye tid på det. Hvorfor snakker jeg så mye om det? Hvorfor snakker jeg ikke mer om Trump? Hvorfor snakker jeg ikke mer om Boris? Hvorfor snakker jeg ikke mer om det negative som skjer på høyresiden? Ja. Det er fordi jeg ser på det som det mest ødeleggende for det prosjektet vi har. Ja, for den våkbiten gjør også at man finner frem til de kandidatene som backer opp rundt det, og da sparker man bein under faktisk de kandidatene som kunne utgjort en forskjell, som man kunne satt seg på. Så dette er jo selvfølgelig den største krisen i to-partisystemer, sånn som i England for eksempel. Med en splittet demokratgruppe. Ja, en splittet laborgruppe, ja. Det er derfor jeg kjefter og hyler og skriker så mye i denne retningen hele tiden. For de må bare slutte med det. Det er så enkelt for dem, tror jeg, hvis de bare forstår hvor upopulært et opplegg er, så er det så enkelt for dem å bare ta sterk avstand til det. Og det er egentlig det de trenger å gjøre. Det er ikke sånn venstresidens problem som er den første punkten i den lange Facebook-granten som jeg snakket om her i stedet, hvor du skriver at det var på problemet med sosialdemokratiske partier og arbeiderklassen. At det... Arbeiderklassen har gått andre steder enn der de var før, og at disse to som har gått hånd i hånd, eller egentlig ble skapt for hverandre, har gått hver sin vei. I Norge, til FRP, senterpartiet, kanskje til Høyre til og med. Men er det arbeidere i dag? Er det det samme type velgerne som det var for 30-40 år siden? Det er selvfølgelig et problem for alle arbeiderpartier, hvem er arbeideren liksom? Jeg tror det var mye lettere å drive valgkamp på Agitarsvolen når du kunne dra på et verft hvor du jobbet av 10 000 og prate der enn å fly rundt og finne løsarbeidere eller sånn iber-varianter for vaskefolk. Det er klart det er mye vanskeligere. Det er et evig spørsmål. Det er ikke evig, men hva er arbeideklassen nå? Men den finnes jo. Det er ikke noe tvil om at den finnes. Men begrepet har kanskje blitt utvidet litt. Å handle litt mer om kultur, kanskje ikke like mye her i Norge som i en del andre land. Men at man snakker om arbeideklasse kultur. Og ikke bare rent hvor mye penger har du i posen på fredag. Så det... Så det har blitt mye mer fuss i begrep det også, men jeg tror det inneholder litt mer. Men igjen så er det et strålende eksempel på det jeg selv skrev. Hvis du går ti år tilbake da, og sier at Arbeiderpartiene har forlatt arbeideklassen, da var det en rasistisk dog whistle å si det. Og ingen fornuftig menneske kunne da si noe så håreisende dumt. Nå er det noe alle vet. Og akkurat den dynamikken jeg beskriver der har skjedd i den realiseringen av den ganske enkle sannheten. Mette Fredriksen går ut og sier at beklager arbeiderklassen, det var ikke dere som forlot oss, det var vi som forlot dere, og da skjer et eller annet. Ok, hun sa det, da kan vi også innrømme det. Vi har visst det i fem år, vi har visst det i ti år, men vi kan bare ikke si det. Og hvis vi hører noen som sier det, så må vi kjefte på dem. Men nå er det jo hver ansvarlig analytikers plikt å anerkjenne den sannheten der. Akkurat det samme har skjedd her også. Det har vært åpenbart, men det blir ikke sagt. Da taper man stemmer på det. Det er altså åpenbart. Så fucking grow a pair. Bare si det til alle som har noe i samfunnsdebatten å gjøre. Ja, helt klart. Det holder jeg helt med deg. Si det med en gang. Det kommer til å bli riktig om to år. Jeg tenkte på at Jan Børle var her og snakket om at jeg spurte om når Arbeiderpartiet forandret seg. Hva han tenkte da? Han gikk helt tilbake til Gro, som var legen som kom inn og representerte noe nytt i Arbeiderpartiet. Det begynte allerede der med Gro, Jaglan, Stoltenberg tok over, og at allerede helt tilbake på 90-tallet så kunne vi se at Arbeiderpartiet var i ferd med å bli noe nytt, men det var kanskje vanskeligere. De var fortsatt så solide og sterke og gro og var en så utrolig ikonisk figur i norsk politikk. Men sannsynligvis var det et skifte som skjedde rundt der, allerede der. Ja, jeg oppfatter det også sånn. Og jeg tror det skjedde mye senere i Norge enn det skjedde i mange andre land. Snakker om den new left i USA, så begynner det å vokse etter alle disse borgerlighetskampene og og kvinnebevegelsens andre eller tredje trinn, eller hva det måtte være. Så jeg tror det skjedde et senere her i Norge enn mange andre steder, men det gikk kanskje litt fortere, jeg vet ikke. Men du har en periode rundt der hvor alle bare er... Dette er noe jeg snakket med Skirbeke om også, men som jeg ikke tror jeg fikk fram ordentlig. For jeg føler at mange av disse partiene på en måte er ferdige med sin... De er ferdige med hovedoppgaven. De er ferdige med å bygge et veldig fungerende... velferdssystem, som er hovedgreia her. Du er ferdig med å gi folk en situasjon der det å leve på en arbeidelønn er helt greit og akseptabelt og kult. Det er hovedmålet. Å ha et helsevesen og et bra velferdssystem og akseptable lønninger. Så Og den situasjonen har vi vel, når gro kommer. Alle er blid og fornøyde, og det tar lang tid før folk begynner å få nye krav, når forrige kraven er tilfredsstilt. Så det var ikke noe stor grunn til å skifte på noe, skal jeg tro. Men jeg er nok enig med en i at det er der det begynner litt. Den glidingen, bortsett fra den gamle modellen. Men jeg tror den er veldig naturlig. Jeg vet ikke om det... jeg vet ikke, når du har prosjekter du skal ha gjennomført, og så blir du ferdig med prosjektene, jeg vet at det er en forenkling, selvfølgelig, så blir det vel litt identitetskrise da, kanskje. Jeg kjenner jo det igjen fra når jeg forsket på folkebevegelser, ikke sant? En folkebevegelse som oppnår målet sitt, har plutselig et problem som bevegelse. Ikke som individ, for da har du jo den situasjonen du vil ha, men som en organisasjon, som en bevegelse, så så har de plutselig et problem, ikke sant? Det er St. George's Retirement Syndrome, som vi sikkert snakket om her forrige gang. Jeg kan gjerne gjenta det for de som ikke husker det. Ja, jeg synes den er så kul, det er sikkert derfor jeg orket å snakke om den 30 ganger, og folk som hører på podcasten, sikkert er lei av å høre på den. Men den er fin, altså. Det er jo at St. George, spesielt i den engelske varianten av hans liv, så var han den store dragendreperen. Det er det han er, St. George the Dragon Slayer. Han drepte jo Dragen og reddet landsbyen, ikke sant? Og det er hans identitet da. Det er hans «Ré, so, dé, tra», er det ikke det, Galdre? Ja, hans mening med livet. Men hva gjør du da, når det er identiteten din, og Dragen er drept? Du kan ikke bare sette deg ned og drikke kaffe. Da blir du glemt, og du er ikke Dragedrepe lenger. Du må begynne å reise lenger og lenger unna, og finne mindre og mindre Drager å drepe. Og jo mindre Dragen det blir, jo høyere må du skrike for å ha den samme impacten, og for å opprettholde identiteten din. Til slutt har du nødt til å begynne å drepe sev og påstå at det er drager. Så må du begynne å drepe de som påpekker at du var ikke det enn sev. Det er sånn det blir. Hvis du bygger identiteten din på et prosjekt, og så blir prosjektet fullført, så blir du stående der og virre litt og tenker hva i all verden du gjør nå. Jeg tror en del av ... De store folkepartiene lider litt under den der også. Vi hadde en andre verdenskrig, og store deler av kontinentet lå totalt i hjørnet. Det var et voldsomt fellesskapsprosjekt. Det er mulig du og Jan snakker om dette her også, for jeg vet at det er viktig for han, hele oppveksten hans. Historien om hvordan landet skulle bygges, og den fellesskapsfølelsen det skapte. Så blir vi ferdige med det. Hva gjør vi nå? Huff, huff, huff. er vi sikre på at det bare finnes to kjønn? Så må du begynne å tulle og tøys litt. Jeg tror det er noe disse folkepartiene kanskje sliter litt med. Og det er ikke så rart. Igjen, så var det noe jeg snakket med Tarja om, og hva skal du drive politikken inn på da? For det å reklamere intenst for velikehold, det er ikke så kult, liksom. Hva skal vi ha? Litt bedre lister på badet. Når skal vi ha det? Nå. Det blir ikke så mye svong over det. Det er et veldig godt eksempel. Det er jo sånn med politiske partier, som har enstaks partier, burde også være, hvis de oppnår målet sitt med å få ned bompengavgiften, så kanskje man skal avvikle partiet der enn å lage et... Det er en annen ting at jeg synes enstakspartier også burde være enstakspartier. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal mene noe om noe annet. Nei, og så blir det jo, hvis det er enstakspartier, og så blir den saken løst, så skal det begynne å morfe til å bli det samme som et annet parti som allerede eksisterer. Tenk om Frisken Miljøpartiet i grunne bare var interessert i miljø. That's it. Ja. Men så kan man si, men miljøet det påvirker alt. Alt vi gjør handler jo om miljøet, så det er jo mulig å sikkert diskutere det der. Det påvirker jo alt selvfølgelig, men allikevel, det blir jo bare rart etter hvert. Det er en veldig god historie med dragen. Hva var det vi var inne på der med den dragedrepingen? Hvilken tråd var det du var inne i da? Du snakket om noe... Det var vel det med... Folkepartiene var ikke det? At du plutselig sto uten et prosjekt å bygge identiteten din på? Jo, det var det jeg tenkte på. Det er jo noe som jeg har preachet til de kittsomlige podcastene her, men jeg liker også å tenke på det, for det er jo også relevant med tanke på podcast- og alt mulig annet som kreativ prosjekt man gjør, er at det finnes to modeller. Du har en målbasert modell og en evighetsmodell. Og det målbaserte er at du gjør så mange sånne artister som sier at jeg skal bli best i verden, jeg skal gi ut to album, jeg skal være på den konserten og den scenen og sånt. Og fordi best i verden er jo det helt topp, hvis du skal bli best i en sport, så må du tenke målbevisst at du skal bli nummer én. Men for alle oss andre som driver med prosjekter, så er det ganske... Ganske dumt da, når du har drept alle dragen eller blitt en av de beste norske podcastene i Norge, eller en av de beste programlederne, en av de som har best lønn i whatever. Så hva er det neste du skal strekke deg etter? Det betyr at du egentlig bare jobber opp et mål, at målet egentlig har vært reisen din, i stedet for at reisen er prosjektet ditt, og bare utviklingen. Og du hele tiden skal bare utvikle, ha sagt musikk til å bli bedre og bedre, og egentlig ha glede av å lage musikk. møter rare gjester, om det er burskytter eller politikere, eller folk som driver fast, at du får noe ut av det, og at det vokser av seg selv, så vil du aldri få en endestasjon eller et mål. Det er så utrolig mye givende, synes jeg, å tenke sånn, hvis du skal skape noe som skal vare veldig lenge, og som skal selv gi deg glede, så med en gang du setter mål på det, så er du... A, når du når målet, hva faen gjør du da? Og B, hvis du ikke når målet ditt, så lever du en evig depresjon på at du aldri nådde målet ditt, at du er udugelig, det er en taper. Du fikk ikke til den lille tingen du skulle få til. Den ene tingen, det store prosjektet ditt, fikk du ikke til. Det er en lus-lus-taptap-situasjon. Skal du oppleve reisen som hvor du har et nytt mål, men har du stadig nye mål, så kommer det alltid å være mål du ikke har nådd. Så er det et problem Så det beste er kanskje å ha mål, sånn at du får en reise, men du har slått deg til rom, og at du kommer ikke til å nå målet, til og med før du setter det. Så slipper du depresjonen, liksom. Jeg vet ikke. Hva heter han kanadiske komikeren? Øhm... Jim Jeffries, han snakket om det der at han går til å dø som et sterkt, ulykkelig, deprimert menneske, og årsaken var dreams. Ja, ikke sant? Det er jo det. Han var så deppa nå fordi han... Når han begynte som komiker, så var det jo fantastisk det han opplevde, men da var det jo neste mål, ikke sant? Han følte seg som en total failure før han nådde det målet. Så nådde han det målet, og da var det neste mål. Nå kommer han til å dø gråten i senga si, for det er neste målet. Jeg har ikke oppnådd drømmen min. Det er et veldig godt eksempel det også. Jeg satt i en møte med noen som hadde lyst til å jobbe med podcasten. Veldig bra folk, og liker det veldig godt, så det er ikke noe for å... Det var en litt annen type tilnærming til hvordan å skape en suksess. Da var det jo, selvfølgelig vi skal gjøre podcasten din best, Wolfgang, du skal faen meg bli nummer en. Men hva skal jeg gjøre? Hva skal jeg bruke det til? Da har jeg alt å tape på å bli nummer to. Det er sånn at jeg kjemper meg Hvorfor skal man bli nummer én podcast? Hva er verdien av det? Det blir jo bare stressfaktor nummer én. Og så begynner du å bukke bare kjendisgjester og tenke på tall og sponsorer og kan ikke snakke om det. Ja, ikke så snill. Da kommer ikke de gjestene og du bare setter bånd på deg selv og så bare dør hele dritten ut i en sånn her... Talkshow-pakke. Hvis du står på morgenen og er bestemt og starter dagen sunt og frisk når du kjører på og du bruker hvert minutt på å oppnå dine mål, så er det ikke grense for hvor utslitt du kan bli. Liten Bertrand-variante. Jeg ser den tankegangen der. Jeg jobbet i merkantildata som selger. Pappa hadde aksjer der, tror jeg. Jeg tror pappa hadde aksjer der. Det var veldig Det var en utrolig periode der jeg kjøpte opp alle konkurrenter med jevne mellomrom. Jeg er ikke sikker på at det er folk som slutter med meg. Jeg kan til og til ha tatt fire ganger det, men ble bare kjøpt opp og kjøpt opp på nytt og på nytt. I hvert fall så hadde jeg en, og dette er så mange år siden også, ikke noe dårlig søvnvittighet, vi hadde et saksmøte, og han saksjefen der, han var en ordentlig amerikansk go-getter, ikke sant? Og disse gutta vi hadde da for å peppe opp saksamtalen, det var typisk, jeg husker en engelsk mann med lang flett tilbake og liksom Han brukte virkelig den der nok-nok, ikke sant? Og kunden skal spørre hvem det er. This is opportunity knocking. Sånn der ambisivt amerikansk møl som alle nummer bare hater. Men en sånn fyr sto da oppe på, ja det var her, nei det var på Ullevål Business Class på Ullevål Stadion. Og så møter de der og liksom leverte pep-talken sin og bare bygde det opp og nådde nesten crescendo og hele meningen er at enten så er du nummer en eller så kan du bare gå og skylde deg selv nedover. Bygde opp crescendoet sitt og avsluttet med ingen som husker hvem som var nummer to på månen. Bøs Aldrin, sa jeg borti hjørnet, for jeg er så dritlag av det greiene. Og skulle sett i blikket jeg fikk av både han og sagsjefen. Ok, du kan godt vite at det var Bøs Aldrin, men du skal i hvert fall ikke si det akkurat der og der. Det var sånn... Hvis blikk kunne drepe, altså. Den der greia, den der overoptimistiske amerikanske varianten, får jeg hår på ryggen her. Jeg tror ikke nordmenn liker det. Jeg vil bli utsatt for det. Men jeg tror det er veldig mye med den amerikanske mentaliteten og optimismen og pågangsmåten og hvordan de liksom Hvordan de er så jævlig positive og engasjerte i å selge prosjekter, den tror jeg nordmenn ser opp til. At vi blir alltid litt sånn der, uff, amerikanere, wow, faen, de får så mye energi. Det er sånn tvega sverd det. Jeg føler det er noe virkelig fornuftig og bra som skal selges. Men ofte er det noe meningsløst møl som skal selges på akkurat samme måte, som om det er verdens beste ting. Det blir bare tomt og stakkarslig. Det er der jeg føler at de bomber, at de ikke klarer å skille på de tingene der. Alt skal være fantastisk, absolutt, hele tiden, for en del amerikanere. Altså, amerikanere, det er jo høy opplyst å bruke det begrepet, ikke sant? Jeg kjefter jo på kona for det der. Når ungene har rydda etter middagen, så er det bare fantastisk bra, jeg bare ... Dette er ikke fantastisk bra. Vi må spare superlativet her. Vi kan ikke slenge oss rundt på denne greia. De burde høre de ordene der. Her skal du ha en fantastisk kjære. En gang i halvåret holder du med fantastisk. Kjempebra. Jeg vet ikke om du har klippt neglene eller gjort leksene. Utrolig bra. Kjempebra. Hvor flink du er. Det går inflasjon. Det er flinkere enn noe. Det er for mye. Det er sånn det er bare... Hadde en sjef en gang, jeg sendte ut en felles mail på jobben, så fikk jeg kjempeskrytt. Hva faen har jeg ikke hørt noe fra deg på to måneder, så får jeg skrytt og sende en felles mail? Hva er det her for noe? Det er litt sånn nedverdigende. For en så blir det en sånn avveining. En annen av mine absolutt favorittforfattere er Bill Bryson. Fantastisk fyr. Ingen har ledd av så mye som han kanskje mynte av Douglas Adams. Men han snakker om det der, hvordan hans oppvekst var. Han har skrevet en bok som handler om hans oppvekst da, i Iowa på 50-tallet. Life and Times of the Thunderbolt Kids, så vidt jeg husker hette boka. Fantastisk bok. Og han snakker om det der, enten så kan du være så blassert og konstant stimulert at alt kjeder deg liksom. Ellers kan du ha et liv som er så kjedelig at enhver ting gjør deg opprømt. Noe i den retningen der. Jeg tror jeg foretrekker variant 2. Ja, helt klart. Det blir jo akkurat som du sier nå. Det kommer et fantastisk hver eneste gang du går ut av døra. Favorittmotor mitt over alle favorittmotorer er «A great thirst is a great joy when quenched in time». - Ja, det nevnte du sist også, tror jeg. - Og det er akkurat det samme. Smaker jo ikke noe, hvis du får i hverdagen. - Nei, det er liksom det... Du hadde en jævlig bra aning... Har vi kontroll på parkeringen, eller? - Ja, går ut om ti minutter. - Ti minutter? Ok, skal vi begynne å runde av da? - Ja, vi må nesten det. - La meg hoppe over det eksempelet der, og heller hoppe på det vi burde plukket, som vi burde plukket sist også, mye før, som jeg hadde tenkt å plukke helt i starten av, kommer så jævla fort inn det. Det er jo skinnbusinessen din. Skinnbusinessen? Ja, hva kaller man det? Kan man si skinnbusiness? Det høres litt skittent ut, men... Ja, hva skal man kalle det? Jeg jobber med skinn i hvert fall. Lager ting av skinn. Belter, vesker, seter? Motorsykkelseter, ja. Hva er det du går mest av? Vestfjellet. Vesker antageligvis. Er det vesker eller damevesker? Damevesker. Nå er jeg dritleie av damevesker, men nå er mekkesesongen i gang. Jeg har ikke holdt med dette lenge, så jeg har ikke prøvd å få kunder blant MC-folket før forrige sesong. Jeg tror jeg lagde 6-7 seter her mellom jul og sesongen begynte. vikinger på, og var en fyr som er maori som bor på Vestlandet som skulle ha familietattisen sine på setet og på en sidebag. Det har litt vært forskjellig. Og så lage skinseter til motorsykler, det er moro. Det er litt form som er kult. Og så er det jo mye kule ønsker, ikke sant? Sånn som han med en trepart sete over en svær shopper som skulle ha svære korset til Black Sabbath og Black Sabbath-djevelen på øverste delen og sånt. Mye sånne kule oppgaver. Nå må jeg få litt kunder blant motorsykkelfolk igjen. Ja. Ja, det er ikke av varmen. Men tar du imot hendelser via en webside, eller kan hvem som helst komme og kjøpe ting av deg? Har du en butikk, eller kan man komme og bestille ting? Custom made og sånt? Ja, custom made, absolutt. Det gjelder jo alt sammen, egentlig. Om det er belter eller... slirer eller vesker eller seter. Særlig sykkelgreiene er ofte custom made, for da er det folk som har spesifikke ønsker. - Har du nettside? - EG Skin Studio kommer den på å hete snart. Akkurat nå heter den "Up North Leather". Men det kommer jeg til å endre. Vi legger begge adressene i episodebeskrivelsen her. Øppnorskleder heter den nå. Om en uke halvannen kommer jeg til å hete EG Skin Studio. Du stepper opp et nivå her nå? Nei, jeg måtte ha noe norsk. Øppnorsk, det kjente jeg, det passet godt i motorsykkelgreiene, men kanskje ikke like godt i alt mulig annet. Så jeg hadde lyst på noe norsk nå. Øppnorsk, er ikke det ganske identitetssterkt da? Jo da, det er det. Jeg fant også ut at det er en side som heter Øppnorskleder.com. Det er litt klaus da. Det er en annen årsak. Så EG for Espen Goffeng selvfølgelig, EG Skinnstudio blir det. Spennende. Det er kjempegøy, det er en utrolig... Det der med å lage noe med hendene har jeg fått en ny greie for. Jeg jobbet jo med det. Første jobben min var som murer, første jobben jeg hadde. Den jobbet jeg med til jeg fikk svennebrevet, og så var jeg ferdig med det. Men det å lage noe, det har vært... Kjempedigg å komme i gang med. - Håndverk møter kreativitet og design og hele pakka. - Jeg kjenner at jeg har dradd fordeler av at jeg har jobbet som designer en god del år. For jeg jobbet som designer og animatør i reklambransjen en god stund. Så det har vært en fordel, når man skal begynne med noe sånt. Ja, da vet du hvordan du skal snakke med kunder og sånt, og liksom lure dem til å si sånn, nei, dette er det du vil ha. Tro meg, dette er mye finere og bedre enn du bare tenkte deg litt om. Jeg straler med det, det må vi folk sjekke ut på nettsidene, bare stikk i episopbeskrivelsen, kjør custom made bestilling og still deg i køen. Jeg rekker jo noen i løpet av en vekkesusang, men ikke alt for mange. Ja, det er bare å kaste seg rundt det. Da får vi bare respektere parkeringsvaktene her ute. Vi må kjøpe litt pinnekjøtt og en unngangskort. Det er den innspurten der. Jeg vil også pløye fenoknoken. Dra til fenoknoken og kjøp Julimat. Fena-knoken. Det høres ut som de selger fena-lår, i hvert fall. Ja, det ser de selvfølgelig også. Det er triste greier, for de måtte jo legge ned den forrige butikken de hadde. Den ligger nede ved Rådhuset enda, men det har blitt nesten bare en sånn liten kiosk i forhold til det det var før. Det var en helt fantastisk butikk. Det hang liksom. 100... pinnekjøttsider i taket, og det var helt vanvittig å gå inn der. Men det er nok litt av det at det er litt vanskelig å kjøre bilen ned dit nå. Ja, ikke sant? Jeg har det fælt på det, han i hvert fall. Ute på Marsmanns er det jo, bort på Skøyen, der er det bare Teslaen kan velte opp og fortau og bare ramle inn, dra kort og dra ut igjen med fenalår og foisegrass og hele pakka. Foisegrass, ja det var kult. Du skal bygge en kveld uten sjabliss og foisegrass, som du sier. Ja. Jeg vet ikke om folk skal kose seg. Det var to gode tips. Nå fikk jeg lyst på fenalår, da går vi ut og kjøper det. Tusen takk for noen god prat. Takk for invitasjonen. Vi snakkes.

Nevnt i episoden

'woke'-aktivisme

Goffeng og Wee diskuterer 'woke'-aktivisme, dets effekter på samfunnet og hvorfor det er vanskelig å finne gjester som er villige til å diskutere det.

Transaktivisme

De diskuterer transaktivister og hvordan de påvirker kvinners rettigheter, spesielt i England, og hvordan det fører til konflikter mellom lesbiske og transkvinner.

Kansleringskultur

Wee diskuterer hvordan kansleringskulturen påvirker samfunnsdebatten, og hvordan folk er redde for å si sin mening.

Den norske kirke

De er kritiske til Den norske kirke og mener at den har blitt for liberal og har mistet sine tradisjonelle verdier.

Moral Foundation Theory

Wee diskuterer Moral Foundation Theory av Jonathan Haidt, og hvordan han hevder at konservative og liberale har forskjellige moralske grunnlag.

QAnon

Wee ser en sammenheng mellom troen på QAnon og konservativ religion, spesielt i USA.

ESG Skin Studio

Goffengs skinnstudio, som produserer belter, vesker, motorsykkelseter og andre skinnvarer.

Fena-knoken

En butikk som selger pinnekjøtt, fenalår og andre tradisjonelle norske matvarer.

Jim Jeffries

En kanadisk komiker som Wee bruker som eksempel på hvordan å ha for mange mål kan føre til depresjon.

Bill Bryson

En forfatter som Wee beundrer, og som har skrevet en bok om sin oppvekst i Iowa på 50-tallet.

The American School of London

En privatskole i London som Wee nevner som eksempel på en skole som har satt ned foten mot 'woke'-aktivisme.

Tarjei Eskirbeik

En forfatter som Wee nevner som gjest på en tidligere podcast-episode.

Kristin Kleber

En person som Wee nevner som deltaker på en boklansering sammen med Tarjei Eskirbeik.

Gyrbøk

En person som Wee nevner, men som han ikke får spurt om konsekvensene av et Le Pen-styre i Frankrike.

Marie Le Pen

En fransk politiker som Wee diskuterer som potensiell presidentkandidat i Frankrike.

Macron

Den nåværende presidenten i Frankrike, som Wee nevner som Le Pens motstander.

AOC

Alexandria Ocasio-Cortez, en amerikansk politiker som Wee nevner i forbindelse med debatten om 'woke'-aktivisme.

James Carville

En amerikansk politisk strateg som Wee nevner som kritikk av 'woke'-aktivisme.

Helen Plurk-Ross

En person som Wee nevner som et eksempel på noen som har blitt utsatt for kansleringskultur.

Are Søberg

En person som Wee nevner som et eksempel på noen som har blitt utsatt for kansleringskultur.

The Squad

En gruppe progressive demokrater i USA, som Wee nevner som motstandere av James Carville.

Richard Dawkins

En kjent ateist og forfatter som Wee nevner som en innflytelse på hans ateisme.

Christopher Hitchens

En kjent forfatter og journalist som Wee nevner som en innflytelse på hans ateisme.

Jordan Peterson

En kanadisk psykolog og forfatter som Wee nevner som en innflytelse på hans syn på religion.

Jon Tan Heit

En forfatter som Wee nevner som forfatteren av boka 'The Righteous Mind'.

Asle Tøy

En podcast-vert som Wee nevner som en fan av Jonathan Haidts 'Moral Foundation Theory'.

Jernbur

En podcast som Wee nevner som en podcast han har spilt inn med Asle Tøy.

Thomas Kleppestø

En person som Wee nevner som gjest på en tidligere podcast-episode.

Goffeng på Leting

En podcast som Wee nevner som en podcast som Thomas Kleppestø har vært gjest på.

Skravleklassen

En podcast som Wee nevner som en podcast som han har vært gjest på.

Mette Fredriksen

Den danske statsministeren som Wee nevner som et eksempel på en politiker som har innrømmet at arbeiderpartiene har forlatt arbeiderklassen.

Gro Harlem Brundtland

En norsk politiker som Wee nevner som et skifte i Arbeiderpartiet.

Jaglan

En person som Wee nevner som etterfølger av Gro Harlem Brundtland i Arbeiderpartiet.

Stoltenberg

En person som Wee nevner som etterfølger av Jaglan i Arbeiderpartiet.

Löfven

En svensk politiker som Wee nevner som eksempel på en politiker som har unngått å snakke om integreringsproblemer.

Jimmy Hawkinson

En person som Wee nevner som et eksempel på en politiker som er frustrert over å ikke kunne si hva han mener.

Vogue

Et motemagasin som Wee nevner i forbindelse med en diskusjon om transaktivister.

BBC

Den britiske kringkastingsorganisasjonen som Wee nevner som et eksempel på en organisasjon som nå tar tak i problemene med transaktivister.

Sveriges Television

Den svenske kringkastingsorganisasjonen som Wee nevner som et eksempel på en organisasjon som nå tar tak i problemene med transaktivister.

Stonewall

En organisasjon for lesbiske og homofile i England som Wee nevner som et eksempel på en organisasjon som har blitt overtatt av transaktivister.

Nassim Taleb

En forfatter og statistiker som Wee nevner som en som har skrevet om hvordan intolerante vinner.

Bøs Aldrin

En astronaut som Wee nevner som et eksempel på at folk ikke husker hvem som var nummer to på månen.

Black Sabbath

Et heavy metal-band som Wee nevner i forbindelse med motorsykkelsetene han lager.

Michael Jackson

En popmusiker som Wee nevner som et eksempel på noe som ikke hører hjemme i kirken.

Bill Maher

En amerikansk komiker og politisk kommentator som Wee sammenligner seg med.

Agitarsvolen

En person som Wee nevner som et eksempel på en politiker som kunne dra på et verft og prate med arbeidere.

Hege Storehau

En person som Wee nevner som et eksempel på en gjest han ikke ville ha tatt inn på podcasten sin.

Karriakkesund

En person som Wee nevner som et eksempel på en gjest han ikke ville ha tatt inn på podcasten sin.

J.K. Rowling

En forfatter som Wee nevner som et eksempel på noen som har blitt utsatt for trusler på Twitter.

Frisken Miljøpartiet

Et hypotetisk parti som Wee nevner som et eksempel på et parti som bare er interessert i miljøet.

Beyond Meat

Et selskap som produserer plantebasert kjøtt som Wee nevner som en erstatning for kjøtt.

Chapelle

En komiker som Wee nevner som et eksempel på noen som har kommentert på kunstig kjøtt.

Sankt-Trekå

En type kjøtt som Wee nevner som et eksempel på kjøtt som man kanskje ikke vil kunne få tak i i fremtiden.

NK Super

En barneserie som Wee nevner som et eksempel på medier som påvirker barn.

Douglas Adams

En forfatter som Wee nevner som en annen forfatter han liker.

Life and Times of the Thunderbolt Kids

En bok av Bill Bryson som Wee nevner som en bok om hans oppvekst i Iowa på 50-tallet.

Ullevål Business Class

Et sted som Wee nevner som et sted hvor han møtte en amerikansk go-getter.

Bertrand

En person som Wee nevner som et eksempel på en som jobber veldig hardt for å nå sine mål.

Up North Leather

Navnet på Goffengs skinnstudio.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Espen Goffeng

Lignende

Snakk med Silje

SmS #4 Einar Øverenget om intoleranse, sosiale medier, demokrati, det totalitære og pandemi

Einar Øverenget er filosof, foredragsholder, forfatter og spaltist. Han er en fantastisk kunnskapsrik personlighet som i denne episoden gir gode refleksjoner omkring vanskelige samfunnsutfordringe...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Kristian Gundersen | Ytringsfrihet, Eikrem-saken, ME-debatten, Kjønnsskifte Hos Barn, Transaktivisme

Wolfgang Wee #202: Kristian Gundersen er professor i biologi, forfatter og skribent. 00:00 Start 01:14 Mye kloakk på Twitter 02:46 Gratis menstruasjonsprodukter 10:50 Klimastrategien på...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Espen Goffeng | Sosial Smitte og Psykogene Epidemier, Kultur vs Økonomi, Venstresidens Intoleranse

Wolfgang Wee Uncut #432: Espen Goffeng er forfatter, skribent og podcaster. Goffengs artikkelserie i Minerva: https://www.minerva.no/epidemi-goffengs-epidemier-psykogen/goffengs-epidemier-mennesk...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Einar Øverenget | Koronapass, De Uvaksinerte, Frykt, Norsk Tillit og Lydighet, Pandemihåndteringen

Wolfgang Wee Uncut #220: Einar Øverenget er professor, filosof, forfatter og foredragsholder som hovedsakelig har arbeidet med spørsmål knyttet til etikk. ⭐️ Støtt WWU! Om du er fan...

Se mer

Laster