Det er gøy da, jeg synes disse episodene her er noe av det gøyeste jeg spiller inn faktisk. Synes du det? Ja, veldig. Så det er liksom episoden i går som leker ned litt, og så nå var det jo flere som la et story på at det kommer en ny sesong med dette her da. Ja, gjorde det ja. Og så var det, faen, på tid med Lars igjen, god stemning. Du har mange fans der ute altså. Hyggelig, hyggelig. Jeg var litt dum hvis jeg leste noen kommentarer på en video. Det var jo også noen som skrev sånn bare, hva er dette for en jævla klom?
Så tenkte jeg, skjønner du ikke at jeg er et menneske som kommenterer på noe? Men jeg gadde ikke det. På YouTube, eller? Jeg tror det var på YouTube. Tok du en ære av det? Hæ? Tok du en ære av det? Nei. Hva tar du av den, da? Kan du byrke stolthet eller kollegaer? Altid noen haters i alle fronter, er det ikke det? Jeg kan ikke bry seg så mye om det. Din far eller en mentor, er det noen som kan svare deg litt? Kvinner?
Nei, jeg tror ikke at jeg bryr meg om det. Kanskje barna mine? Hvis de sier at det er masfamilie, kjeft, hvis de sier noe de er misfruet med, det går litt inn. Eller mer enn inn, litt. Hva med deg? Kanskje far tidligere. Og så er det vel, jeg tror jeg har blitt veldig herda med dette prosjektet her, og 40 år nå. Ja, det tror jeg. Så det er ikke, jo på musikk så er jeg litt sår.
Da vet jeg at jeg er en amatør, ikke så flink, men jeg lager litt musikk over evnefølge. Det låter veldig fint og bra, og så er jeg ikke så god på musikk. Litt impostersyndrom? Bare ikke at jeg skjuler det ikke. Jeg vet at det er kanskje litt impostersyndrom, men der er jeg litt sorg med på podcast og ...
Kunne det kanskje vært litt på utseende som begynte å miste mye hår i 30-årene? Det var litt svårt. Betydelig noe likevel? Nei. I gamle dager så gikk folk med hente seg, så var det veldig i denial, det var veldig tabu om historien, men jeg føler ikke det er det nå. Eller er det det? Jeg vet ikke, det er sikkert veldig individuelt da. Hvis det er 20 eller noe, så er det sikkert litt døft da.
Nei, faren min var helt skallet som et egg. Så spurte jeg han når jeg ble tenering, for jeg har lært om DNA-arv og sånt. Jeg bare, holy shit, så spurte jeg han, når var det du begynte å bli skallet? Jeg er sånn 18 eller noe. 18? Så jeg gikk jo i speil og sjekket vikene mine. På et eller annet tidspunkt, da jeg ble 25 eller noe, så tenkte jeg, nei, kanskje jeg er cool. Så det var litt oppspåret. Du hadde en bra historie på, skal ikke du fortelle noe fra...
Det skjer så mye i klatrehallen for en del. Det er der alt skjer. I klatrehallen? Ja. Flørting, sjekking, drittslenging, kollegaer, makt. Ikke misbruk, men... Nei, jeg har ikke kjæreste. Jeg holdt på å si at jeg er single, men... Semi-single? Nei, så fant jeg ut at hvis det er mann... Single er en dame i hvit t-skjorte ute på byen. Det er single. Mann, 48, fraskilt.
Så jeg regner meg selv som enslig. Det minns jeg vil si at det står her. Ok. Enslig og forelsket? Ja, jeg sa til deg i sted, men jeg spørte deg hvordan vet man om man er forelsket? Ja, for du spurte om jeg var forelsket. Jeg spurte om du var det, men du sa at du var det. Ja. Så hyggelig, men du har det liksom landet i det. Men jeg kan ikke tenke på at jeg er forelsket. Nei, men du vet det.
- Når du spør, er det jo binært ja eller nei. Det er jo mye nærmere 100% ja enn 100% nei. - Hvis du kjører totalbinær... - Du må være binært. - Det er ingen damer som gjør det. - Hvis du tenker binært på det, det er aldri... Ingen jente i den samtalen har aldri funnet seg. Det er som Abel Fikler og Romerike. "Få se litt binært på det." Apropos bli såret og sånn.
Jeg, som du vet, ble skyttet med kjæresten min. Så fikk jeg sånn jævla kjærlighetssorg, så jeg satt bare hjemme og deppa og hørte på Chris Isaac. Det jeg hørte mest på var en 808, en Heartbreaks med Kanye West. Welcome to Heartbreak. Det eneste CD-en jeg hadde i bilen en periode, en gammel Hyundai Getsmith, så gikk det på å repeate.
The way I wanted to Det er så bra med de gamle Fy faen, den er fortsatt helt steinbra Det er ikke så hyggelig å sitte der med en grine og høre på den da Og så sender de låten mitt på natta til eksamen
Jeg tenkte at nå skal jeg ikke, nå må jeg kjelle. Det er godt å høre at psykologer er som alle andre. Det er veldig avmystifiserende hvor normale psykologer er. Hvor produktiv er den? Er det noen gang sendt en sms mellom klokka to og fem på natta som har virkelig endret noe som helst?
- Ja, dritrett og blamert. - Ja, både negativt, men du holder deg i sånn... Det blir ingen som er glad i å redde forholdet sitt klokka tre på matta. - Ja, det har ikke skjedd. - Men jeg tror det da, ikke sant? Nei, sånn at jeg bare skal deite, nå skal jeg bare chillen... Men jeg driver ikke med noe på klatringer, jeg har en kompis som har møtt en dame på klatringer, så ble det brudd, og så ble det ille stemning.
Så han kan ikke dra på klatterverket, han kan bare dra på vulkan, for hun fikk klatterverket, for de kan ikke møtes. Jeg skal ikke drive og saus inn, blande inn romantikk i klatringen. Så jeg tenkte at jeg ikke skulle bare date som det heter, men faen, så har jeg møtt en dame nå, vet du. Jeg kan ikke si om det er, men du vet hvem det er. Eller mange vet det, jeg skal ikke si om det er. Ja, hva søt dame. Og så bare faen, så har jeg møtt en...
Jeg møtte en jeg det går forrige kvartal. Det er jo ikke dating det hvis man møtes hver dag. Nei, det er ikke dating. Hvis du ser på bildet. Jeg stod på meg en dag, men allerede nå har jeg sendt flere meldinger til henne, og hun har sendt meldinger til meg videre og sånn. Bare i løpet av fremdagen. Det er ikke vanlig til dating det. Og så var jeg på klatringen vår, og så møtte jeg en fyr, jeg snakket avtalen for mye da, men en lege som alltid er på samme utsett som meg på mandager, for jeg går ikke så mye til helgene på samtiden. Og han er alltid med en ny date hver mandag.
Så vi prøvde å snakke om det, hvordan det går til å date og sånn. Og så fortalte jeg om hun dame her da. Og så ser hun på meg og sier «Fy faen, Lars, det er deilig å være forelsket, er det ikke det?» Og så er jeg «Hæ? Det er ikke det?» Og så er hun sånn «Joo». Så kanskje andre skjønner det før deg selv? Hva tror du da? Du vet sånn Facebook-algoritmer, du ser at folk er homofile før de vet det selv. Eller har du hørt om hun dame som var gravid?
Også for en annonser med bleire sånn, før jeg vet at hun er gravid selv. Jeg tenker nesten det er lett i fall hvor rytmen er. Har du vært inne på noe homseporno, eller er litt for interessert i når Eurovision skal gå sammen, så er det kanskje noen avkrystninger. Det holder jo bare naboen til
enn homofil gutter og ungdom. Men hva er kriteriet når man vet? Det er ikke fra ett sekund til et annet at du vet at du er forelsket. Det er en glidende greie, det må jo være det. Binært, eller? For å elske seg binært, folkens. Jeg vet det, fader. Føles bra. Det er veldig hyggelig å gjøre det. Når man vet om man er forelsket, så sa jeg noe ganske kjedelig tørt. Er ikke det bare et begrep vi har for å forklare noe vi ikke forstår?
Det er bare merkelig på en fase hvor vi egentlig bare sånn, ingen som vet hva forelskelse er. Altså, ærlig talt. Selv ikke psykologien har noe svar på det. Men hva er forskjellen på hekta og forelska? Fånt ut av det? Hekta og forelska? Ja, hekt er jo ganske mye mørkere da.
Det er jo en ordentlig craving. Du kan være hektet på noe ordentlig som ikke er bra for deg. Jeg tror ikke du er forelsket. Jeg føler at dette er bra for meg. Forelsket er vel litt mer positiv sekkebetalning, mens hektet kan være på spill, på dop, på fengselsfugler som ser ut som prison break-skuespillere og som er voldelige og som kommer til å
Det skal være litt innom i dag, faktisk. Det kan være hektet på sånne ting. Det kan være hektet på sex. Det kan være hektet på forelskelse. Det er sikkert elementer å være hektet på i forelskelse, men jeg synes forelskelse er mye mer skjønn sekveternelse. Nå må jeg lurt på. Kan jeg spørre hva som helst? Ja. Når skal man si at man er forelsket med noen, eller er det ikke lurt?
At det kan skyve folk bort? At det kan skyve folk til? Ja, det er jo ingen, det er jo alltid mange som ser på det som psykologisk sjansespill, eller maktspill å si jeg elsker eller jeg er forelsket, jeg har følelse for deg. Men det er vel litt det der, sånn sjekkegurer mener jo selvfølgelig at menn skal vente til de må si det til den andre har sagt det. Menn skal vente til dame har sagt det? Ja.
Bare la det i... Men har det noe å si, man sier det ikke. Hvis man har lyst til å være sammen og er sammen og har det kjempefint sammen, så er det ikke så veldig viktig å si det. Nei, men det er litt den der... Robert Greene snakker mye om mystikk. Det er veldig naturlig for oss når vi føler oss trygge på noen. Spesielt tidlig i en fase har du lyst til å legge alle kortene på bordet og vise at her er jeg. Riktig. Men det er noe kontra...
eller paradossalt med det, for en gang du, jo mer mystikk du fjerner av deg selv, visst nok da, mener han, så er du da også...
du fjerner en del spenning. Hva er det neste som kommer? Hva er det neste som skjer? Mye av det som drar starten av forhold er denne mystikken og Libyæro og den type ting, og så forsvinner det. Når du har vært sammen med 50 år, så er det meste borte. Det er litt rart å ha noen hemmeligheter om mystikk. Noen greier kanskje bruker det positivt, men mener du at mystikken er litt av nøkkelen til den driven at du har lyst til å finne ut mer?
- Det er uansett litt... - Du slenger ut "jeg elsker deg" mer en gang? - Nei, nei, nei. - Sitter det langt i hendene? - Ja. - Du er litt tyngre på norsken enn på engelsk. "I love you". - "I love you" kan du si til kompiser i fylla. "I love you", liksom. "Jeg elsker deg, jeg er litt mer hemmelig". - Det sier jo menn på fylla også. "Jeg elsker deg, Anna". - Nå i våre dager så. På 90-tallet var det ingen som sa det. - Nei, det var litt mer homofobi da. Jeg kanskje må ha vært redd for at hun oppdaget at hun var homo.
Men dette er jo uansett litt umulig kjærlighet det å havne oppi da.
Forbøtt umulig kjærlighet, det er litt klisje å si. - Det er ikke klisje faktisk. - Men umulig kjærlighet, det er sånn, det går rett inn i den mystikke greia. Du lager et psykologisk fiktivt hinder for at dette skal funke. - Det er ikke bare det. - Så skaper du, så blir det faktisk umulig. Da blir du litt sånn mystisk påskeball. - Jeg skal gå videre inn på det. La oss gå over til dagens tema. - Ok. - Jeg synes jeg var en ganske god psykolog i dag.
Jeg skal ta med det med musikk, jeg bevarer det. Lager du det? Arkiverer du det? Jeg har lagret den i Hippocampus akkurat nå. Men hva vet du om personlighetsforstyrrelser? Jeg er på en populær vitenskapelig nivå kanskje, fra bøker og filmkarakter og...
Hvilken type kjenner du til da? Det går vel kanskje på den type psykopaten, narsisisten, sadomasokisten. Bårdelæren, kanskje? Det er en bårdelæren greie, men det forstår jeg ikke. Det må vi forklare for meg etterpå. Jeg tenker jo fort på litterære og filmatiske karakterer først, for jeg har ikke så mange av disse menneskene her i mitt liv, heldigvis. Men også er det jo alltid det spørsmålet, altså er det
Er dette også bare vår tilbøyelighet for å legge merkelapper og enkle forklaringer på mennesker som vi ikke forstår,
Det som er litt interessant med personlighetsforstyrrelser er at vi gjør det som noe litt utenfor normalen, litt utenfor menneskenaturen, men det er jo ingenting som er mer naturlig enn alle disse variasjonene av personlighetsforstyrrelser. Men mange av de tingene, alle de vi skal innom her nå etter hvert, er jo det som er avvik og ting vi helst ikke ønsker å tette og nære på oss i det siviliserte, moderne samfunnet. Som ikke er helt lett, for 13,4% har personlighetsforstyrrelser. Ja.
Så du møter på dem. Enten det er i familien, eller naboer, eller på jobben. Du kommer til å gjøre det. Så du må dele med dem. Men er det riktig å si at det er en sekkebetegnelse? Ja, det er noen diagnoser som er felles for alle personens forskjellelser, men så er det spesifikke. Psykopat er veldig forskjellig fra unnvirkende, som er veldig forskjellig fra skits og pyttipal, men det er overordnet. Seks, jeg kan ta det kjapt da. Disharmoniske
holdninger, disharmoniske, det er som en sur tone i et musikkstykke, som oppfatter følelser, oppmerksomhet, impulskontroll, måten å tenke på, så du skaper hele din friksjon og problemer i relasjon til andre mennesker. Men er det seks punkter som da er litt sånn som man utreder ADHD nesten, at hvis du krysser deg på nok av disse punktene, så lukter det personlig forskjellelse? Ja.
Så hvis du er litt paranoid, du er litt mistenksom på kjæresten din og hun har kanskje vært ute og sånn, det er ikke personlighetsforskyldelse. Det er kanskje litt lurt, litt adaptivt. Men hvis du er mistenksom og paranoid på folk på jobben, på familien din, at naboen avlytter deg, du er paranoid på veldig mange områder i livet, og over tid, ikke for eksempel bare en krise. Man kan ikke stille personlighetsforskyldelse. Det er ikke noe som folk er en krise, skilsmisse, dødsfall eller noe, for da fungerer alle folk ganske dårlig.
Men hvis det er over lang tid, og det er trekk som er helt maladaptive, sånn som jeg har hatt pasienter som mener at naboen avlytter dem, så de avlytter naboen tilbake og sånn, og driver masse ting på jobbet fordi de mener at det er overvåket. Så det er ikke ett område i livet, og det er disharmonisk, det skaper store problemer for dem. Folk som har borderline, det er ikke sånn at det er problemer i en relasjon. Det er problemer i nesten alle relasjoner til alle mennesker i livet sitt da.
Så er det disharmoni. Og så er det ofte en underliggende veldig rigiditet. Hva det er rigid på er litt forskjellig. Men livet er jo, det er jo ikke binært faktisk. Det er veldig nyansert. Og livet er veldig rikt og krever veldig forskjellige handlingsmønstre i ulike situasjoner. Det tenker vi ikke ofte over da, men hvis jeg har røst deg for eksempel, så du har litt sånn uformel podcast, så jeg kan være litt privat. Vi kan prate om forelskelse for eksempel da. Ja.
Hvis det er pasienter, så vil ikke jeg snakke om det. Da er jeg litt mer profesjonell, for da er jeg psykolog. Hvis datteren min ringer nå, så er det liksom, hei, da tar jeg på meg en annen stemme. Det er pappa da. Hei, ja, hvordan går det? Hei. Ulike moduser. Jeg var på trening i York. Kravmaga, det selvforslagsgjende. Da er det jo, da er det en annen modus. Da er det liksom, man vokste med en, da er det den modusen, for det passer bra. Men hvis jeg er i den kravmaga-modusen,
Når jeg er på høgskolen Kristiania, for eksempel, er det et møte eller noe, det ville vært veldig uensinnsmessig. Det ville vært veldig dumt av meg. Men når det høres ut som du gjør krav om vaka, så er det jo mest i din ekte natur. Alle har vel en sånn privat natur som kommer fra dem. Nei, jeg vet ikke. Eller hvis jeg, som jeg sa, var på date i går, hvis jeg hadde vært i samme modus som jeg var da med deg nå, hadde det kanskje blitt litt rarere stemning, litt ekle stemning. Selv da. Selv da.
La meg kjenne på det. Jeg tror ikke jeg kan gjøre det på kommando. Jeg skal bare hjelpe deg. Herregud, hva en slitsom dag jeg har hatt. Nå er jeg så glad for noe vin. Kan ikke du bare bestille? Vil du drikke? Vil du spise forresten? Hva skal vi gjøre etterpå? Hva er planen din egentlig? Hva faen og krav står du her på? Skal jeg skrelle en appelsin til deg? Har du lyst på det? Nei, det har jeg en flaske vin faktisk. Jeg hadde det. Ja.
Hvordan lang ross, kan jeg åpne den? Jeg har ikke peiling på vin, så driter jeg av det. Bare gi meg et eller annet. Skal vi ut etterpå litt? Nei, jeg har andre planer. Det blir rart. Du har ulike moduser i livet som må være ganske forskjellige. Folk som har personlig forskjellelse, de har ofte ikke det. De er veldig rigide, så de oppfører seg likt i mange situasjoner som egentlig krever forskjellige handlingsmønstre.
For eksempel går du rundt og er paranoid på alle folk hele tiden. Du tar samme handlingsmønster. Det er sånn jeg ser det. Jeg treer det nedover alle situasjoner, når det egentlig burde vært håndtert veldig forskjellig. Være pappa, eller være på jobb, eller hvor det vil. Så det er veldig rigide, alle som har personlighetsforstyrrelser. Kanskje er det en sånn bucket list, at du skal ha en dag hvor du skal være alle personlighetsforstyrrelsene i løpet av dagen? Bevisst?
- Utad? - Ja, det er psykologhumor. Du får på øret sånn: "Nå skal du være ustabil." "Paranoid, kom igjen, kjør." - Nei... - Vær så vanskelig. Hva tror du, disse personlighetsforstyrrelser vi skal gjennom her nå, er det alltid lurt på, er de personene man ofte omtaler og gir disse kjennetegn og merkelappene på, er de bevisst på selv at det er sånn: "Åh, jeg vet at jeg er en narsisist." - Absolutt ikke. Jeg har vært psykolog i 19 år.
Folk ringer om alt mulig. Hei, jeg har OCD-tvangstakker, kan du hjelpe meg? Hei, jeg har sosial angst. Hei, jeg har disosiasjon. Hei, jeg har samfunnproblemer. Alt mulig da. Ja, ja, for å få til meg. Jeg tar hva som helst uten noen parterapi. Det skjønner jeg ikke nå. Men aldri har noen ringt meg og sagt hei, jeg har personhøysforskjell, så kan du hjelpe meg? Det skjer ikke da. Så vet jeg at det er 13% av folk da.
De vet ikke selv. For eksempel de som er på reuniet og sånn. Det er ikke de som er problemet, andre folk er jo problemet. Hvor kommer det tallet fra, 13%? Kartlegging, det har gjort Victoria Kramer og Sven Torgersen. Folk som er borderline og sånn, de tenker jo det er andre folk som ikke er til å stole på, det er andre folk som sviker meg. Det er andre folk som er problemet. Så noen ganger så kommer folk til meg og så skjønner jeg, for de kommer av andre grunner. For eksempel, jeg hadde søvnproblemer eller de har blitt deprimert eller noe, så skjønner jeg
Dette er ikke egentlig bare en helt genuin vanlig depresjon. Det er personlige sprenser som er liggende under, som skaper problemer. Så må vi ta tak i det. Hvorfor ser vi psykologien på det som et problem? Hvis det er mange som er sånn som dette her, naturen har jo åpenbart skapt oss på den måten her. Så det må jo være en grunn for at vi har denne variasjonen.
mangfoldigheten av forstyrrelse. Helt klart. Det er jo folk med personlighetsforskjellelse, de opplever kanskje ikke seg selv som et problem, men folk rundt dem, de opplever dem som et problem. Så det er veldig stor forskjell. Ja, det er vi inne på nå. Folk som er deprimerte, de føler seg deprimerte inni seg, og så merker andre at de er deprimerte. Mens med personlighetsforskjellelse er det veldig sterk kontrast mellom hvor mye skyld eller ansvar for problemene man føler man har selv, og hva man har sett utifra. Men det er jo noen typer personlighetstrekk
som kanskje ikke passer så veldig bra i vår tid, men som kanskje har passet bra før, være litt mistenksom. Det er bedre å være litt for mistenksom enn litt for lite mistenksom. Du blir bedratt, du blir svindlet, du blir lurt. Det kan være litt adaptivt.
Men du ser jo for eksempel, hvis du har borderline personlighetsforskjellelse, det er ikke så veldig evolutionsmessig smart. Det er som regel bare et produkt av en barndom der det har blitt sveket, hatt lite trygghet, kanskje overgrep. Det er et naturlig produkt av en veldig maladaptiv, en dårlig oppdragelse. Det er ikke noe fra naturens side som er lurt. Eller folk har...
Når jeg snakker med folk og forteller om oppveksten sin, så gir det veldig mening at jeg har den personlighetsforskjellelsen jeg har. For eksempel hadde jeg en morens lurtan hele tiden. Han hadde en måned å legge der, så det kom en monster på lurtan, alt med trusler og mulige ting. Så han ble veldig redd.
Og så barn oppfattet jo mye mer enn voksne tror, så han hørte liksom moren satt på kjøkkenet etter han hadde lagt seg. Ja, ja, ja, nå har jeg lurt han igjen, vet du, bla, bla, bla. Så han bare, ja, du lurer meg. Så han blir veldig mistenksom, men han er opplært til å være det. Men han er alt for mistenksom, paranoid, at det er noe nytteverdi, eller at det er smart, liksom. Det er bare en plage for han, da. Ja.
Jeg tror ikke nettopp det der med å skremme unger er ganske effektivt, og det er kanskje sånn å holde unger borte fra fare, ikke gå ned til det der vannet på kveldstid. Der er goddragen. Jeg mistenker at disse historiene her har jo vært for the greater good, for å holde folk unna skogen på nattestid, og man lager monster for å kunne bringe
erfaringen og fryktene videre i en generasjon. I stedet for sånn, ikke gå dit klokka 22 på kvelden. Hvorfor ikke det? Det blir jo spennende da. Men hvis du har et monster som er der, ok, jeg skal faen ikke inn dit. Så det er jo en veldig effektiv måte å bringe smarte ting, overlevelsestriks videre til neste generasjon. Så han har Halvstam Tøndel, som er barnemannting med Bergman, som kommer med film nå. Med Renate Reinsvei og så videre. Det kommer nå. Han ble intervjuet på...
på Lindmo, og han har forstalt meg sommerferien hjemme på foreet hos Bergman. Andre skremte det, de barna så: "Jævlig!" Ingemar Bergman, og han har god fantasi da. Så de barna trodde jo, han trodde nesten i voksen alt det var hekser og at det var fullt med spøkelser. - Jeg tror faren min løp etter nabo-ungen en gang. Han var så frekk i kjeften, så gadda han ikke mer, så begynte han å sprange etter den. Det var hylt nå, det har han gjort allerede.
Det er læring i det. Det er jo læring, men det er jo sånn der, jeg tenker jo, evolusjonen har jo ikke luket ut disse personlighetstrekkene, så det kan jo tenkes at mange av disse personlighetsforstyrrelserne i hermetegn, hvis vi gjør sånn, er primale fordeler for overlevelse. Nei, det kan være det. Noen trekk, for eksempel å være litt mistenksom, men
Men det er jo en del ting ved mennesker som ikke kan beskrives som survival of the fittest. Kreft for eksempel, det er ikke en veldig smart ting å få. Det er ikke evolusjonær tilpassningsteknikk. Og noen av disse personlige forskjellelsene, for eksempel schizoida, som kommer inn på dette. Det er mennesker som bare ensomme ulver som bare holder seg for seg selv. Prototypisk gutt sitter i kjellerstua i 27 år og spiller World of Warcraft. Men han har ikke noen interesser av å møte andre mennesker heller.
de formerer seg jo ikke. De er jo ikke reproduktive. Men er det vel så mange av disse typene er moderne kategorier på moderniteten? Vi kan ikke se for oss at å være paranoid eller schizoid, hva man sier det, skizoid, fantes for 2000 år siden? Jo, det tror jeg. De som var skizoid ble kalt ermitter, eller de hadde bare et annet begrep for det da. Ok, ok.
Skal vi begynne fra toppen, eller? Ja, så har jeg en ny personlighetsforskjellelse. En helt fersk? Som jeg har mekka. Du har laget selv? Yes. Wow. Ja. Skal jeg teste ut den på deg etterpå? Du skal teste ut, ja. Jeg har kjent meg inn i mange av de her. Det var litt urevekt. Jeg har analysert deg jo, faktisk. Hæ? Jeg har analysert deg jo. Du har det, ja? Ja. Takk. Vil du vite det, eller ikke? Skal vi ta det nå? Du får vite det på slutten av sendingen. Det kan vi gjøre. På slutten kommer det. Er det god nyhet? Må jeg ha mye jobb med?
Alle er på et spektrum av et eller annet personlighetsforskyldelse. - Det var en veldig safe tilbakemelding. - For eksempel, drive podcast er per se litt narsistisk. Både du og jeg driver med det. Vi har en samtale.
Du og jeg, det er så viktig. Det må vi ta opp, ikke bare ta opp, vi må filme det, så andre folk kan se på vår samtale. Det er per definitivt narsisisme. Jeg tror ikke jeg oppfyller kriteriene til narsisistisk personsforstyrrelse, for de fungerer ganske dårlig. De setter jo bare seg selv foran alle andre, og det går på bekostning av andre mennesker. Så det er noe annet da. Så man kan ha litt trekk, og så er det adaptivt. I vår kultur for eksempel, være litt narsisistisk kan jo gi noen fortid.
kommer jeg opp og fram og folk som er veldig unarsistiske vil ikke sitte og ha sagt: "Lars, der er jeg. Ha min hjemmeboka med." Så det kan jo gi noen fortid, definitivt. Uten at du har forstyrrelsen liksom. Så alle har jo noen trekk. Alle kan jo være litt mistenksomme innimellom. Litt schizoide, orker ikke folk uten å ha noen forstyrrelse. Forstyrrelse er jo, det er på kryss av mange situasjoner og over lang tid.
Jeg var innom paranoid først da. Det skjønner jo folk hva er da. Paranoid, personlighetsforstyrrelse. Overdreven mistenksomhet overfor andres intensjoner. Så jeg tenker at andre folk har dårlige intensjoner mot meg. Så det er litt sånn selvsentrert. Jeg jobber i akuttsykiatrin, så det er jo noen som har at det går helt over i psykose. De tenker liksom
Møtte en, han hadde 10 000 kameraer på badet sitt, FBI-overvåkende. Du tenker at FBI bruker så mye ressurser til å ta 10 000 kameraer på deg. Det er ganske selvsentert. Så paranoid er i seg selv litt narsisisme. Det tenker jeg andre har mye oppmerksomhet og bryr seg veldig mye om deg, men på en negativ måte.
Jeg tenker alltid norske politikere er litt for lite paranoide. De slenger ut mobiltelefonen. Jeg har hatt minister her, altså statsråder, som legger en mobiltelefon sin foran kaffemaskinen her og går på do. Hvem var det? Jeg tror det var to stykker som gjorde det. De tok det helt på piano. Det skal sikkert bli til å hacke det greiene at det er masse bra sikkerhetssystem, men det er bare et eller annet
med alt det de gjør ut på byen, fylla, skattesnøske. Samarbeider drar til Irak med privattelefon, eller Iran var det. Er det noen som har interesse av å ta andre, så er det politikere mot andre politikere. Jeg tror milliardærer, lyssky milliardærer, veldig rike finansfolk, de er veldig paranoide av natur. Hvem er sjefen for det største konsertet i Norge? Statsministeren.
Det er sånn deep state greier. Nå tenker vi da av private aktører. Norgesgruppen, de som eier Kiwi og Meny og alle så skjønte. Ja, hvem er det? Jeg vet ikke. For du vet ikke hvem det er. For de er aldri med det. For de vil ikke det. Jeg mener ikke at det er paranoid personlighetsforskjellelse. Men de er forsiktige. Mange statsråder liksom... Jeg orker ikke gå inn og gjøre noe, men de...
Og kjennelser, de har masse nakenbilder og videoer av seg selv på telefonen sin, og utnemmer kompiser til styret og sånn. De burde kanskje vært litt mer opps. Men de som er paranoid, de er alt for opps da. Det er ikke noe hensikt liksom. Og så havner de veldig ofte i konflikt med folk. De har konflikt med naboen, de har konflikt med noen på jobben, de har konflikt med ekskona. Og så tenker de alle litt sånn, jeg er i konflikt med nå 13 stykker på ulike planer i livet. Hva har de konfliktene til felles?
Nei, det gjør det ikke. Det er alltid andre folk som har problemer. Fy faen, og sjefen, og ekstra, jævla bysj. Det er alltid andre. De skjønner ikke det selv. Så det er veldig lav grad av selvinsikt da. Eksternalisere årsaker til problemer hos... Veldig eksternaliserende. Ja.
Jeg snakket med en likrydder for et par år tilbake. Ja, stemmer. Det har vi snakket om før. Hva faen er han for en legende? Skulle du ikke ha hatt meg på podden? Jeg prøvde jo. Jeg har ikke snakket med ham på... Jeg har ikke noe med hans lenger. Han var jo helt krystallklart på at det ville han ikke. Men det var så utrolig givende samtale. Jeg husker en ting. At selvmordskandidater er gjennomgående paranoide. Husker jeg han sa. Og det var jo at de...
pakker inn søpla si, lager søpla si, de teiper over støpsler, brannomvarslere, for de føler at de blir overvåka, og er redde for å bli avslørt av naboene som outsidere, og at de kanskje går og kverner på noen selvmordstanker, eller er mye for seg selv. Så de er genuint paranoide overfor nærområdet for naboene sine. Åpner ikke døra, de vil ikke at naboene skal se at de kaster søpla si, rotesøpla deres, og så er det hele den kamera-overvåkningsbiten. Det
Dette er paranoid skissefreni. Det er en anleggende støv. Men den er veldig lik paranoid personlighetsforskjellelse, men folk som har paranoid personlighetsforskjellelse har det vi kaller framforstillinger. Tror du folk er ute til det? Det er ikke sant. Folk som har paranoid skissefreni, de er i realitetsbrist, de er psykotiske, så de trekker det mye lenger. Han som hadde 10 000 kameraer på badet, han har paranoid skissefreni. Så det han beskriver, han liker det, er jo folk som har paranoid skissefreni, og de tar det særlig ofte til livet av seg.
De har det helt forferdelig. Teiper av vinduene med søppel og tar alle precautions, for verden og folk er jo livsfarlig.
Historien er full av eksempler, ofte av sånne type konger, presidenter, moguler, milliardærer, idrettsprofiler, kanskje sånne folk i toppen, som blir ekstremt paranoide. Jeg husker bare hva en av dem fortalte, en veldig, veldig kort historie, hvor Borg Green var det, om Stalin, hvordan han kom til makten, og hvor populær han var, og hvor omgjengelig han var, og hvor varm,
morsom, han hadde en sånn kraft på mennesker at de hadde lyst å være nær han. De hadde lyst å snakke med han og lyst til å være bekjent av han og være i hans krets. Men jo mer
makten akkumulerte og jo nærmere toppen han kom jo mer paranoid ble han på at alle motarbeidet han og han bare utvidert altså selv de nærmeste sånn type som kunne ha vært lojal mot deg 10-20 år kjente leimordet til Meksiko for å drepe trotske sånn og tenk Putins paranoid han er nå da kanskje han har alltid vært det men nå er han ganske maks paranoid da ja
Jo, makt korrumperer via korrupsjon, selvsentralitet, men også sikkert paranoia. Paranoid er jo ganske slitsom å ha i familien, eller den er slitsom da. Hvordan kan du, noen eksempler på det? At det er slitsomt? Ja, for nå har vi vært på en type veldig toppmennesker og toppnivåer, men i hverdagen med mennesker som er
Folk som er paranoid, det gir ofte utslag til at de er i konflikter med folk. Så er det boretslag, og så er det en fyr som tenker at alle er ute etter ham, så han reagerer veldig på det, ved å gå til angrep tilbake. Hvis vi ser på rullebladet for personlighetsforskjellelse, ofte veldig innovert i saksøkefolk, er i klammeri, konflikteråde,
De tror alle er ute etter dem, og reagerer på det ved å gå i angrep tilbake. Veldig typisk da. Noen spesielle grupper da? Kjønn, yrker? Er det all over the place? Er du paranoid på noe selv da? Eh...
Skatteetaten. Skatteetaten kommer du alltid opp med. Jeg er jo mer rettere til deg, så jeg tenker ikke så mye på skatteetaten egentlig. Politiet, altså alle myndighetsinstanser som egentlig er der for å beskytte meg, føler ofte at jeg er like mye for å ta med. Gjør du det? Jeg kan være litt paranoid på det. Når jeg ser politibil, så føler jeg meg ikke trygg, jeg føler meg en motsatte igjen. Skal ta meg for noe. Sender polis. Sjekke meg eller sjekke lommen min. Blir det ofte pulled over her på forbeholdet?
Den ene gangen jeg ble pulled over, så satt jeg i passasjersettet, så hadde jeg ikke på meg settebeltet. Det er den ene gangen i 40 år langt liv. Statens veivesen som dro meg inn. Jeg ble pulled over tre ganger da jeg bodde i USA, men aldri blitt til Norge. En gang fordi jeg syklet på Forteve. Det visste jeg det var ikke lov. Jeg ble stoppet. Jeg tok frem botsticket. Da stopper de deg. Det er betong og håndhjerne. Gunsons, det er litt sånn alvor bak det. En annen gang hvis jeg skatet,
Da skete jeg bare i gata. Det var ikke noen biler der. Det var forbudt å skate i gata. Jeg visste ikke det. Stoppet. Og så en gang i bilen, da kjørte jeg litt uforsiktig. Hørte på musikk, og så ble jeg stoppet. Pulled over. Og så hver gang så skulle jeg egentlig få bot, og så ble jeg stoppet med en kompis.
Jeg skal skifte fil, og så glemmer jeg å se blindsonen, så jeg bare: "Wow, var det en bil der?" Så jeg bare hopper tilbake. Jeg bare: "Oh shit!" Og så bare se bakløsene. Ta en portibil. Og så ble det sånn amerikansk film. Og de blinkende lysene i speilet og sånn. Jeg bare: "Fuck all kompis min som er amerikansk da." "Du må pull over." Jeg greier ikke det, for jeg er så panisk. Jeg greier ikke det. Så jeg kjører kjempelenge, og portibilen bare: "Wow, wow, wow, wow, wow." Og så slutt gjør jeg det da. Så kommer han ut.
Og jeg ser i speilet, han kommer ut, og han har til og med sånne der, det er ikke så bra historie, men han har til og med sånne shades som er sånne speilrefleksshades, som Biden går med. Og jeg har licensurent realisering, og jeg bare roter som faen. Og så hadde jeg lært et triks fra noen utvekslingssenter. Hvis du havner i politiet, snakk sånn Thor Herdal-norsk. Og jeg bare, «I'm very sorry, I didn't see the sign». Og han bare, «Where are you from, son?» «I'm from Norway!»
Og det er bare, hva er det? Så tok de meg bot-ticket der skrivbaker, så la den ut til bakke. Så det er Thor Herdal-engelsken. Hva er tipset der? Lifehack. Jeg har ikke tenkt på noe. Shallow sea og å være paranoid, er det noen forbindelser der? Nei.
Paranoid er den underliggende psykologiske mekanismen i charlesi. Paranoid er et bredspektra-fenomen. Du tillegger andre mennesker generelt dårlige intensjoner. Hvis du er charleus, så er det mer spesifikke type paranoia. Du tillegger kjæresten din spesifikke dårlige intensjoner. Hun har tenkt å være utro, eller hun elsker ikke meg like mye som henne nå. Du tillegger henne negative intensjoner.
Jeg vet ikke om hun har det eller ikke, ofte kan det være helt framforstilt at det ikke har noe med virkeligheten å gjøre det helt. Men du kan være sjalu uten at du har fullblåen paranoid personlighetsforskyldelse. Litt sjalusi er jo litt adaptivt også. Ja, for det er mange, det er sånne diskusjoner som ofte går igjen. Er det sunt å være litt sjalu? I Texas for eksempel, og noen stater i USA, helt frem til 1974,
1974 var et skjevnår, for homofili var faktisk en psykiatrisk diagnose frem til da. Og 1974 var siste gang de utførte lobotomi på Rikshospitalet. Frem til 1974, hvis en mann kom hjem og tok damaen sin på fersken, ha sex i senga med en mann, in flagrante delicto, på fersk gjerning, som det heter i ljusene, så kunne han skyte begge to utenfor straff. Det var en slags nødverg. Basert på evolusjonspsykologi da.
Det var lov. Det er ikke så lenge. Det er jo så lenge som jeg har levd, da. Det er jo kriminelle plotter i den verdens mest populære film, Frihetens regn. Sjåsjankrudempsen. Jeg så den her om dagen, ja. Fy faen for en film. Jeg tror. Den har tålt tidens tann totalt, da. Det vet vi, tror jeg. Ikke sett den for lenge. Ja, det var så bra. Jeg har vært, husker du hvilket sted jeg reiste til i Meksiko? Han gjemmer en kloss. Det er for lenge siden. Inne i muren så gjemmer han en postkort, ikke sant? Ja, ja. Si guata neo. Ok, ok.
Nydelig sted, har vært mange ganger. Jeg har ikke vært i Amerika, hverken sør eller nord noen gang. Har ikke vært i USA? Nei. Men du har ikke levd? Jeg har ikke levd. Nei, nei. Jeg kjenner det på gruppen hver dag, ja. Nå kan jeg se meg selv i speilet bare sånn, har jeg egentlig levd? USA er fett, da. Eller var det fett? Hæ? Er det fett, eller var det fett? Fortsatt kjempefett mange steder. Fortsatt prestasjonssangst, det ene jeg tenker på i USA, bare sånn, hva skal jeg hvis jeg skal dra til en uke eller to? Hvordan skal jeg ha det så fett som alle sier at de har hatt i USA? Hvis vi føler det er så stor fallhøyde.
Hvis du skal dra til USA så kanskje gjør noe litt sånn Heartland-aktig Hvis du drar til USA så skjønner alle Du har vært i New York, eller så har du vært i Austin På South by Southwest, du har vært i San Francisco Eller du har vært i LA Kanskje du har vært i Seattle for noen familier Det er kult å dra til USA og svare Jeg har vært i USA to uker nå Cleveland Jeg har vært to uker i Cleveland Og så var jeg en uke i Ohio Heartland, USA Det kan være en egen nisje Detroit To uker i Detroit
Nei, du må dra til USA da, herregud. Folk har lyst til det når han er i Torgota. Hadde ikke han noen reisebrev som var ganske fett fra Santa Barbara? Nei, hvor var han? Santa Cruz? Ja, jeg har litt andre destinasjoner på lista før det. Hva er det? Vestkysten av Italia. Fantaseren og så Gråløp. Liguria? Altså fra Genoa ned til Pisa, hele strippa der. Og den siden, hva har jeg tenkt på andre siden? Med Sanremo og Alassio og sånt? Adriatrav siden? Ja.
Ikke kjent med helt tatt. Mot Nis liksom, fra Genova til Nis. Legura, denne riveren. Du tenkte ikke på den siden? Og jeg tenker på franske riveren. Nei, italienske riveren. Fra Nis også til Genova. Nei, jeg tenker fra Genova nedover mot Pisa. Og nedover, ja. Portofino er kanskje det mest kjempe stedet. Portofino, ja. Kjempefint, ja. Legura har jeg vært med i, det er utrolig fint, ja. Provence vil jeg til. Tor Heierdal, bosatselig der, kolamikeret for Valassio, han mente at det var det fineste stedet å ha vært i verden.
- Han har vært... - Han har vært påsked, jeg får si det sånn. - Det var det fineste stedet han hadde vært, så han ville bo der de siste årene. Graven hans er jo der. I Kolamikerium. Du skal dit, hva mer har du på gisene? - Provence. - Ja. - Så Østeuropa, der er det... Jeg girer på Bulgaria, etter at Asle Toye hadde en episode om Bulgaria, way back.
virker helt sinnssykt med sånn fotur på fjellet der og sånne spinnville fugler.
Sitte og spille sånn der russisk rullettpoker og drikke sprit oppi fellene her. Gått en 14-timers tur. Du har ikke dekning på telefonen. Ja, shit. Sveits er hyppet å besøke. Det skal kanskje lage en episode.
Schweiz. Schweiz, ja. Schweiz spesial. Ok, vi tar oss videre til neste forskjell. Vi er fra Runa Paranoid og går over til neste. Skitsoid, var det sånn? Skit-skisoid? Skisoid? Skisoid. 21st century skitsoid man. Green Day? T-Rex? Også...
Sample av Kanye West. På personens forskjell har du sett den nye Kanye West-dokumentaren på Netflix, som ikke er ny, men som er gammel. Nei. Har du ikke det? Nei, jeg har ikke sett i podcasten at Kanye West har vært medlemmer. Ikke se det. Det er et forfall, et mentalt forfall. Han har jo korrumpert totalt, men det er jo helt sinnssykt at...
en av de største nordlevende artistene. Vi vet jo veldig lite om folk, vi vet sånn der anekdotisk hva som skjedde før de slår gjennom, men by chance, så er bestekompisen til Kanye West dokumentarfilmskaper, så han lager seg et prosjekt, filmer kompisen sin, som prøver å lage en rapkarriere, så vi har enormt footage med fem årene før han slår gjennom. Det er helt vilt. Det er helt unikt i kulturhistorien da, altså jeg har det.
Jeg tror ikke han var så personlig for Shirra. Han har ikke hatt godt av å bli kjent. Det var ikke bra for ham. Alt gikk jo veien til det der Dark Twisted Fantasys-albumet. Også ble han sammen med verdens mest eksponerte hotte dame i noens øyne. Og derfra, da var han på toppen. Det eneste han kunne da, er å bli rikere og kanskje en enda større musikklegende. Men det var kanskje ikke noe mer...
Og dafra når da nedturene kommer en etter en, hvor liksom med skilsmisse og musikken lugger litt kanskje, og så kommer det en del sykt tankegodts med som også blir kanselert på liksom, da bare edrer på seg sikkert systemet mot deg. Det var kanskje et godt eksempel på paranoi da, at verden og systemet og fansene mener seg mot han, at han blir bare drøyere og drøyere. Men det er jo litt sant da, å henge ut med Trump og antisemittisk men
Jeg har nesten aldri sett en sånn hunger hos en fyr. Han er helt unstoppable. Han skal bli superstjerne. Han får så mye avslag. Han kommer med lua hånda inn på record companies, plassselskap og studio.
og kan spille og stå der og rappe og sånn, og de bare fnyser. Når vi ser på det nå, så tenker jeg at når han rapper, så er det jo ofte rap som han har brukt et sted på skivet og sånn. Dette er jo genialt, dette er jo klassiske linjer i rappen. Men de skjønner det ikke. Så de bare, ja, vi tar kontakt og hører ingenting. Gang på gang på gang på gang, det er så mye nedlag da. Han gir seg aldri, det er aldri en oppsjon å gi seg da. Det er så fascinerende det der, sånn der, hun der J.K. Rowling også, Harry Potter ble...
Ditchet så mange runder før det ble tatt inn. Hamsun Sult fikk jo så mye avslaget at de fleste hadde gitt opp. Så tenk deg hvor mange genier vi har gått glipp av på grunn av at de selv har gitt opp. Du må ha ferdigheter pluss hunger. Det er stamina da. Du må ha begge deler. Jeg har for eksempel kompiser som jeg vil tenke er sykt morsomme.
Jeg tenker det kunne vært noe av det morsomste stand-up, men de har en jobb, men også er det sjukt funnet. De har ikke noe appetitt for å gjøre det. Så du må ha begge deler. Ofte har kanskje folk appetitt, men de er ikke ferdige etter, så det er bare flaut da. Så de komikerne vi får er ikke de beste? Som vi gjør i Norge i dag? Synes du det er mange bra norske komikere? Nei. Jeg synes det er morsomt.
Jeg er kanskje svak for parrykk-humor. Det er kanskje de beste her. Den amale PNRK er litt morsom. Jeg synes jo Flesvik på sitt beste er for meg det moderne Ekpo. Jeg faller jo fort tilbake på...
Eia Bård, Glansdagene. Thomas Gjertsen likte jeg godt. Og Jespersen var jo mitt. Han var jo på en måte, det er kanskje benchmarken, synes jeg. Utledning Mim, stemmer som. Ja, den er morsom. Men har du sett det der, Six Degrees of Separation? Programmet skulle ha en øl, eller? Det er kjøret. Jeg lurte på om jeg skulle drikke, om jeg skulle ta bold, men jeg... En kjørerøl!
Hva heter den norske serien når man skal finne folk via sex-steps liksom? Nei, takk. Og så er Herman Flessik, og så er det et arabisk land. Og så sitter det bak, jeg tror det er han også, han har også funnet Robert Stolper. Og så sitter han og later som han er så god til å imitere da. Så han liksom...
Til og med når Robert Stolpen skal snakke karibisk engelsk, så sier han at det var ikke helt karibisk engelsk, det var litt mer sånn Miami Hispanic engelsk. Han er så utrolig nyansert på imitasjon da. Og så skal han imitere arabisk, han kan ikke arabisk, så sitter han baki. Og så er sjåførføren bare, hæ, på søndag? Og så er han, hæ? Så han imiterer arabisk, så er det bra at han gjør seg litt for slått. Det er level da. Men jo, faen, nå skrev jeg det helt ut. Ja, schizoid. Schizoid, ja.
Er det på folkemundene? Er det det vi kaller for asosial? Ekstremt asosial. De trekker seg vekk fra andre mennesker. Jeg bare leser litt punktene. Er veldig mye inni seg selv, opptatt med indre fantasiliv, og veldig lite interesse for andre mennesker. Man kan si sånn fra det ansiktet psykoanalytisk, libido og sånn, de har driftsnivå på helt minimumsnivå.
Ofte kalt ensomme ulver, de ønsker ikke sosial kontakt, så de har det ikke heller. Du vil jo tenke, jeg har ikke sett folk, jeg bare må møte noen. Eller folk reproduktivt, mens dere undervalger drifter, jeg må komme meg ut for jeg må møte mann eller dam, de har ikke det.
Så det holder seg med. Og de sekker noen problemer i det. De er veldig lite lidende, de skisvide, av alle personlighetsforskjellelser. Så er det de som har lite, minst subjektiv lidelse. De som er paragonede, for eksempel, de har det ikke bra. For de har jo konflikter og problemer og det er for fullt hele tiden. De har det subjektivt vondt. Skisvide, de har ikke noen problemer. Nei, jeg sitter hjemme og spiller rata hele dagen. Jeg har det kjempefint. Men for andre, hvis du har for eksempel en sønn eller en datter som er 31, aldri har hatt seg kjæreste, har ingen venner, sitter bare hjemme,
Det er litt bekymring for folk rundt. Men de selv har ikke noe. De har ikke noe problem. Jeg kjente meg litt igjen i dette. Du? Ja, tilvisst. Jeg er jo interessert i andre mennesker, men jeg merker at jeg har en veldig selektiv interesse for andre mennesker. Det merker jeg veldig fort på om det er nesten binært. Det er litt normalt. Er det det? Ja. Å sitte og grave i folk som er uinteressante i menneskers liv, det får jeg merke til å gjøre.
Så jeg må jobbe litt med det, men... Da kan jeg lansere den nye personlighetsforskjellelsen, i følgetong med det du sier der. Jeg var på foredrag med Siri Hustvedt, har lest noe av henne, en forfatter, som har sammen med Paul Oster, Resident Peeps, han hadde det forrige uke. Hun har skrevet veldig mye bra bøker, veldig psykologisk innsikt. En bok, Sorrows of an American, om en psykiater, kjempebra. Så var hun på litteraturhuset og foredrag, i anledning av at den boka kom ut.
Og så er det 200 syke på litteraturhuset, det er bare shrinks. Jeg kjenner igjen alle gamle lærere av det, for det er bare hus, hud og shrinks som er der, så klart. Og så forteller du om intervjuet. Ja, når hun gjorde research i boka, så intervjuet hun veldig mange terapeuter om rollen som terapeut. Hun gikk veldig dypt inn i det. En av tingene hun spurte om var, hvilke pasienter liker du minst? Eller kanskje ikke liker, men...
Setter du minst pris? Synes du det er mest utfordrende? Minst livsbetont å jobbe med? Er kanskje livsbetont mest utfordrende? Nøttkaser? Nei, det var ikke det. Og så tenkte vi på forhånd. Jeg lurer på hvilke pasienter psykologer liker minst å jobbe med. Er det
kanskje det er folk som er psykotiske, så kommer det helt koklig ko. Jeg har jo noen, jeg hadde en som var paranoïstisk frien, får meldinger fra kopimaskinen sin, fra Gud og sånn, hun tror at hun får det. Eh,
Nå var det ikke akkurat det som skjedde. Jeg fikk beskjed fra noe annet. Men noe hjemme som jeg liker. Nei, det var ikke psykotiske. Det er ikke de pasientene. Det kan være berikende å hjelpe dem. Er det de paranoide som er mistenkt? Nei, for det kan man jo... Er det de som er ruse som kommer og møter opp i et time og har tatt oksy og full? Nei.
Er det de som driver med overføring som de forelig skal tillegge seksuelle følelser til terapeuten? Det skjer jo. Nei. Og så sa han det var veldig unusont blant alle terapeuter i NITUA hvilke gruppe som de likte minst å jobbe med. Alle psykologer som satt på litteratur, alle setter seg litt ytterst på solen sine. Det er de kjedelige pasientene. Og hele salen var sånn. Og alle satt sånn. Det er sånn. Det er sånn. Det er sånn.
Og så tenkte jeg, det er faen meg sant. Det er litt tabu å si, føler jeg. Men det er helt sant. Etter at jeg var på det forhånd, ble jeg sintetisert til det, snakket med andre psykologer som ikke var der, og de var helt enige.
Alle andre pasienter. Jeg har pasienter som er veldig forskjellige fra meg. Jeg hadde ikke vært enig med dem, men jeg liker dem. Jeg får veldig innstikter i dem og deres barna. Jeg får innlevelse med dem. Men de kjedelige, jeg må si det er litt stygt å si, men hvis jeg ser i timeboka, så kommer de med sosial angst, så fuck me, så ser jeg dem på setet, så er jeg bare, skal jeg ringe og si at jeg er syk, at jeg har fått matforgift? Jeg er bare...
Forferdelig, og så vet jeg timene er... Dette er så fælt å si da. Jeg har dårlig samvittighet. Og ser på klokka, så ser jeg... Gått fem minutter. Jeg trodde det hadde gått 20 minutter. Det er så typisk da. De timene er jo... Det er helt forferdelig. Kjedelig personlighetsforstyrrelse. Kjedelig personlighetsforstyrrelse? Det er det nye.
Det er en greie. Det er ikke en faktisk diagnos. Man skifter ut diagnoser fra manual til manual, for eksempel. Sadistisk er ikke lenger en diagnos i diagnosen, men den nye, jeg tenker at det er det. Det er en reell ting. Det er en reell gruppe. Ted Bender, Tom Gacy, Jeffrey Dahm. Det er en greie.
Jeg tenker også kjedelig personlighetsforskjell er en greie. Men hva er det mennesker som ikke er til stede, som bare sitter og ... Ja, hva er det? Så ble jeg interessert i det. Ja, hva er det som gjør kjedelige mennesker? For eksempel, mangel på emosjonell intoning. Nå skal jeg anonymisere litt da. Så det var en mann eller en dame som kommer til meg og forteller noe veldig ... Jeg finner på litt, men det kunne vært sant. Så spør jeg, ja, hei, hvordan har det vært siden forrige time? Ja, fint. Det er liksom ikke deprimerte. Deprimerte folk er ikke sånn ...
Det er negativt, og latenstid, og veldig negative tanker om seg selv. Det er noe annet enn depresjon. Da har jeg vært... Nei, ikke noe spes, men jeg har jo gjort... Det var en tur... Det var en tur, da. Hvor har du vært, da? Det var en tur i Afrika. Yes. Afrika? Det er ikke liksom... Ordinary...
Og så sier jeg, hva gjorde du der da? Jeg var på en liten fotur da, oppe på et fell der. Og så sier jeg, er det noe fell jeg har hørt om, eller har ikke hørt? Ja, Kilimanjaro. Var du på Kilimanjaro siden sist? Ja. Eller som en annen, jeg har ikke hatt så mange av de pasientene, så en annen spurte jeg hva det var siden sist, så sier han, nei, jeg har vært litt med jobben, og så litt forskjellig, og så i sommer også. Så det skjedde mer i sommer, ja. Jeg har fått en datter.
Har du fått barn? Er det førstebarnet? Det er ikke noe emisjonell inntåning. Det bør høres ut som en leser fra en IKEA-bruksmanual eller noe sånt. Det er veldig avsondret i forhold til... Vi tar jo det litt for gitt at man skal ha en følelsemessig komponent når man interagerer med folk. Den er fraværende.
Men ofte kan det være sånn at det blir veldig mye kritikk, hvis de byr ut på seg selv så har det blitt mye kritisert. Det er litt forsvarsmekanisme da. Jeg tror de kjedelige, de er egentlig ikke kjedelige. Jeg tror alle folk inni seg, mange kan fremstå som kjedelige, men inni seg, alle folk har jo min kukkelige ko og bizarre, fantastiske, masse rare, snåle tanker. De fleste folk har det, men de uttrykker det ikke. De reserverer seg.
Holder tilbake, bjuder ikke på, og så blir det kjeldig. Så utenfor oppveksten, synes du alltid blir devolvert når du prøver å komme med noe sånn? Nei, jeg tror ikke det er det. Så er det kanskje en naturlig utvikling.
- Jeg husker det var en kvinnelig kollega på NRK som var den kjedeligste personen der, men hun pratet helt sinnssykt mye. - Det skjer ofte. Og så husker du ikke hva du har sagt etterpå. - Må ikke havne på bord eller i busssetet, fordi da går skravla nonstop. Jævlig kjedelig, og alt er kjedelig som kommer ut. - Det kan være en ganske typisk symptom på kjedelig personsforskyldelse. Jeg lanserer den nå da. Vi får se hvordan den lander.
De prater ofte til forskjell fra for eksempel depresjon. De prater veldig lite. Jeg hadde en deprimert person i går. Nå vet ikke han at han kommer. Så spør jeg, hei, hvordan går det? Så lang pause. Greit. Det er ikke køtt. Det er legit hva som skjer. Så er det noe annet. Folk som har seriøse forskjelligheter prater ofte skravlet i går. Så har det gått 45 minutter. Så tenker jeg etterpå, hva var det han...
Eller hun prater om. Jeg kommer ikke på noen ting, jeg. Det var ikke noe substansielt i det hele tatt. Det var ikke en morsom anekdote. Det var ingenting. Men det var fem tusen ord, da. Eller jeg vet ikke hvor mange ord det er. Så skravela går, men det er helt nonsens, da. Er det også en sånn iboende frykt for å mene noe stert, eller si noe
ta et standpunkt, eller prøve. Du fjerner jo av det, det er interessant det der, for i gang hvis du prøver å være morsom, prøver å være smart, prøver å imponere, så er det alltid en viss risiko, sosial, verbal risiko i det, ikke sant? Du kan feile, du kan bli dritig ut, du kan møte en som er smartere enn deg. Så det er liksom...
Og hvis du da bare sitter på det kjedsommelige, du kan ikke bli tatt på noen ting. Nei, men du tar ikke noe risiko. Det er det du gjør. Så jeg har jo ikke, for jeg tror jeg skal være imelsk, men jeg tror ikke jeg har kjellepersonsforskelse. Jeg kan byde på, sånn som vi pratet om at jeg følte meg litt sårbar om dagen. Fordi, hadde jeg blitt felsk, jeg fant det ut av det. Det ville aldri noe med kjellepersonsforskelse, det ville aldri prate om det. Nei. Noe sårbart eller noe skarer farlig. Nei.
Jeg har et par trekk på noen andre, men det kan jeg ta etter hvert da. Når siste vi har vært innom, der har vi logget av begge to. Er vi ferdig med skizoid, eller? Ja, den skizoid kan man si er den enkleste å forstå. De andre er ganske kompliserte, sånn som de neste vi skal gjennom, sånn som borderline og sånn.
Skitsoid, de er ermitter, de er ensomme ulver, de vil ikke ha kontakt med folk, og de har det ikke heller. I våre dager, jeg tror i gamle dager, når folk både stammer og har kollektivistiske kulturer, og alle var veldig gjensidig avhengig av hverandre, så det var veldig problemer hvis du var skitsoid, og folk var det. I våre dager, moderne verden, en av fire, hvor mange som bor alene i Oslo nå?
Kjempe mange. Det er veldig legitimt. Du kan bo hjemme, du kan få mat på døra, du kan ha en jobb som er IT. Det er veldig lett å være skissoid i våre dager, og så ha et fint liv. Det går spennende helt fra den geniale kunstneren, som har lyst til å være for seg selv som er asosial, til gameren som har et sjeleløst liv. Kunstneren har et veldig sjelerikt liv, men kan også leve veldig asosialt, orker ikke småtalk.
av libido og hele den der pakka her. Den ene er jo genial, den andre er bare en passiv nyter av datamaskinen sin. Bra, for på form så er de like. De holder seg for seg selv, de har ikke noe interesse av hverandre, men inneholder hva de driver med. Så som jeg snakket om den fortapte generasjonen, som jeg er litt politisk på da, det er folk som er skissisoide, de sitter hjemme, og hva gjør de? Hva tror du de gjør? Runker. Hva?
Det er så Freudens slipp å si, ass. Er ikke du på NoFap-gjerne nå? Dette har vi snakket om mange ganger. Har du fortsatt på det, eller har du ikke bailet på det? Nei, vi snakket om det sist, for vi møttes på for et par dager siden, jo. Jeg vet hva som har skjedd. Ja, det er ikke noen fapping her i går. Nei, men de sitter på TikTok.
- TikTok, ja. - Du sitter på TikTok? - Kort vei fra pornhub til TikTok. - Det driver kanskje å variere mellom de to. - Jeg tror TikTok blir litt mer volym... Altså du går flere timer da. Du blir sår av å sitte på pornhub, men på TikTok blir du bare... - Pornhub reglerer seg selv litt, men...
Men det kan også være skitsvid å være en genial kunstner. Ja. Så at du sitter og jobber alene og du maler fantastiske bilder som blir bejublet og sånn. Du møter ikke ut på utstillingen eller gjør ikke intervjuer eller noe sånt nå. Nei. For eksempel J.D. Salinger, Catcher in the Rye. Lest. Holland Caulfield. Har ikke lest den boka. Det er topp ti bøker ever. Ja, ja, ja. Catcher in the Rye. Tror ikke jeg har en 9 av 10 på den lista en gang, ja. I'm telling you, man. I'm telling you. Han sier det boka hele tiden. I'm telling you. I'm telling you, man.
Har du ikke den på lista? Catch the Nure? Nei. J.D. Strange skriver en bok, helt geniforklart, bestseller over hele verden, trekker seg tilbake, skriver aldri en bok til, gir ingen intervju. Døde i forrige fyr. Det er litt som han der skuespilleren, Daniel Day-Lewis, spiller i 8-9 filmer eller noe, og så bare stikker han. Aldri med deg, aldri på premiere, aldri kan, aldri jurymelding, aldri...
Han har kanskje også litt schizoid. Schizoid er jo et kontinuum. Det er ikke enten schizoid eller ikke schizoid. Så det er grader av schizoid personlighetsforskjellelse. Men så er det en type personlighetsforskjellelse til, som kanskje de fleste ikke har hørt om. De fleste har hørt om borderline paranoid psykopat og sånn. Schizotypal...
- Kisotypal, aldri hørt om. - Ikke hørt om. Det er to av de som begynner med skits, som er samme som skizofreni begynner med, som ikke er helt riktig, for det kommer av, dette er litt psykiatrinørlig, men det kommer fra Emil Kraepelin sin indeling, og fra latin skizofreno, som betyr splittet sinn, at han trodde at det er ikke riktig. Men glem det. Men i hvert fall, skizoid er ikke så veldig skizofrene. Man kan tenke seg
Nå kan jeg snakke tre timer om skizofreni, men man kan jo dele inn skizofreni i positive symptomer, symptomer de har som andre mennesker ikke har, hallucinasjoner, høyrestemmer, det er tilstedeværende symptomer som ingen andre har. Er det positivt? Nei, det er positivt, det er ikke positivt eller negativt validering, det er tilstedeværelsen også. Og så er det negative symptomer,
De trekker seg tilbake, murer i lærheten sin, teiper av vinduene. Negativ symptomer betyr at de har symptomer som mangler noe. Det er mangel. Positive symptomer er tilstedeværelse, noe som ikke skulle vært der. Skissoid kan man si minner litt til skisfreni, men det er bare de negative symptomene. Men ellers er det veldig lite forskjellig fra skisfreni. Når det heter skissoid, så høres det ut som det er veldig beslektet med skisfreni,
Men det er det ikke. Skizotypal er mer besjekta med skizofreni. Det kan man si er en velfungerende skizofreniform. Det er et kontinuum med skizofreni. De skizotypale holder seg for seg selv, men de ønsker egentlig kontakt med andre. De vil ha det.
Men de får det ikke til. Det er veldig klønte sosialt. De skjønner ikke sosiale koder. Så kan det noen ganger minne litt om Asperger og sånn. Men det er ikke helt Asperger, for det er ofte at de...
har tankegodts som andre folk ikke greier å relatere seg til. Så det er fordi at de historisk ble betalt som bygdeoriginaler eller en enebor eller noe. Så det er litt trist for schizoider, vil ikke ha kontakt med folk, driter å ha det, har det fint liv. Schizotypale vil ha kontakt med folk, skjønner ikke hvordan. Greier ikke å få seg kjæreste, greier ikke å fungere i jobb. De er for spacea. Er det noe som er gærent, jeg holdt på å si gærent, men...
Den der evnen for å fungere i sivilisasjonen og samfunnet, så kan du ikke si. Du kan aldri si det du tenker høyt. Nei. Men kunsten er å tenke gjennom og sortere tankene før du prater, at alt det drøye blir kanalisert eller pakket inn, eller at du vet det du sier blir tatt veldig imot.
Eller ha gode intensjoner. Du vet hvordan å spille sosiale spill. For hvis alle hadde sagt det de tenkte på til hver tid, så hadde jo alt rekken av gått helt fullstendig til helvete. Men kanskje ikke denne skittsotypen her, at den ikke forstår hvordan man skal delta i dette sosiale spillet. Jeg hadde jo en litt skissetypal idé til deg da. Spennende. Vi spilte en episode, tre timer. Og så ble jeg sittende to timer og pratet etterpå.
Og det jeg tenkte etterpå da jeg kjørte hjem, de to sistimene, det skulle tatt opp. Det er Wolfgang V. Uncut. Det hadde folk hørt på. - Da har vi snakket om hvor mye personlig og privat og forholdet er baka. - Ja, det var mye juicy shit. Bare inn i det, Wolfgang V. Uncut Uncut Onlyfans. - Det er ikke en betrykk på.
NOS, skitsosytipale, de føler seg veldig unike, men de er ofte ganske like. Ofte har de ideer som er en blanding av New Age, astrologi, space og ting, blandet med hard science. Så kanskje astrologi, New Age, blandet med kvantefysikk. Ikke så mye mening da. De tror at det kommer på ideen selv. Så det er revolusjonerende ideer,
Så det er ikke bare at de skjønner ikke helt andre folk og hvordan andre folk funker. Det gjør de ikke. Men de mener i tillegg, andre folk har heller ikke skjønt noen ting. Det er de som har skjønt det, hvordan verden henger sammen. Det er jo jorda og Saturn og partikler, det er en egen teori som de prøver å prakke på folk, som andre folk liksom er sånn.
"Off, kommer han, for det er som regel mennene her, oi, kommer han med, han den terren, off, onkel med, man blir sittet tre timer med bare helt space shit." Som er ikke det folk har lyst til å snakke om. De har lyst til å snakke om hvordan går det med deg, hvordan går det med kjærlighetslivet, hva tror du om valget? Folk har lyst til å relatere seg som man normalt relaterer seg til folk. Så de faller ofte utenfor samfunnet, men det er synd på dem. De har høy grad av subjektiv, høyt lidelsestrykk.
Kommer du på noen kjente? Kanskje har du familien? Ja, jeg kommer på en del sånne der. Det er jo sånne geniale karer i offentligheten som er jævlig gode på en sånn typ. Kanskje litt som Magnus Carlsen-typer. Han er ikke siste tilpå. Skal vi ta analys av han? Kjør på. Både han og veldig mange idrettsprofiler som både er unike eller har et spesielt intellekt er veldig vanskelig å
være sosiale med, og de kjeder seg fort, de greier ikke å henge. De er kanskje ikke så interessert i å være sosiale heller, så kanskje det faller utenfor det. Men du gjorde det bra slik som Magnus Carlsen, at du drakk han full i studio her? Ja, på to halvlitre. Det funket ganske bra. Drakk dere bare to halvlitre? Ja, det var to halvlitre. Han var ikke full her. Nei, han var brisen.
Jeg tror ikke det er så mye personlig utfordring for han, men at han har det. Men jeg tror det er kanskje litt tabu å si, men det er kanskje et spørsmål om intelligens. Hvis du har en veldig høy IQ, hva tror du han har i IQ? 160 pluss? Gitt at hans intelligens matcher IQ-messene,
Alle nivåene på en måte gikk jo. Det er jo språk, figur, alt mulig. Jeg tror han er god på det. Ja, sannsynligvis. Så hvis de fleste er på 100, og så har du 160, så er det litt trått å relatere. Hvis du snakker helt flytende spansk, og så sitter du og snakker med noen som kan restaurant-spansk, det er ikke så veldig givende. Så jeg tror det er mer det det er snakk om for han. Jeg har ikke penger. Få noen eksempler du treffer på denne forstyrrelsen vi er inne på nå. Typall? Ja.
Av kjendiser, tenker du på? Ja. Det er en del kjendiser som sauser sammen med ting. Kanye West og Tom Cruise blander litt sånn syntologi og ting og ting. Så blir det liksom, du har tankegodt som bare er helt disharmonisk med folk flest da. Mm.
Tom Cruise har vært veldig godt til å trekke seg tilbake igjen. Vi får se veldig lite av han i forhold til det vi gjorde på 2000-tallet. Og bare hans markedsverdi eller interesse og mystikk er bare... Nå er han jo den største stjerna igjen, men han var jo helt utskilt på 2000-tallet. Han er på sofaen til Oprah og hoppet. Han har nok bra bedre enn støtteapparatet enn Kanye West som holder han litt mer tilbake. Han var i loen i går og hoppet base jump. Så det. Tom Cruise.
Så vi må få håpe han beis Det er ganske farlig da Han er 61, driver med det Ja, lever for filmen Skal vi runde av den typen der? Kistutipalen har det ikke bra Og den neste har det heller ikke De er nesten de som har det verst
Borderline, det heter ustabil personlighetsforskjellelse i manualen, men folk sier jo borderline, så jeg sier det. Hvorfor sier du borderline? Det er det det heter på engelsk, borderline personality disorder. Veldig mange forbinder det med det. Men det er det samme. Psykopat heter ikke psykopat lenger, det heter antisocial personlighetsforskjellelse i manualen, men det er psykopat. I forskning bruker man ofte det begrepet. Så ustabil, det er borderline.
Hva er det? Jo, det sier seg selv, det er ustabilitet i følelser, relasjoner og selvbilde, som kan gå veldig opp og ned bare i løpet av en dag. De forskjellene fra for eksempel, la oss si bipolarlidelse, de beveger seg kanskje gjennom uker, måneder opp og ned, veldig deprimert, veldig manisk, høyt oppe, høyt flyvende. Borderline er mer sånn hergraf, går opp og ned hele tiden. Jeg føler meg...
Jeg føler meg som en verdensmester. Alt er bra. To minutter på har jeg ikke fått melding fra kjærestefen eller kjæresten. Alt er bra. Alle hater meg. Oppå den her din da. Veldig, veldig ustabil. Men er det typisk i Kina at man blir triggeret eksternt, eller er det at man koker opp egne? Begge deler. Veldig sensitiv for klinikk, for avvisning, særlig sensitiv for avvisning. 12 grader som at det kan være avvisning.
ofte har de oppvekst til å gi litt mening, at de har blitt mye avvist, de har ikke hatt en trygg god oppvekst, de har grunn til å ha mistillit til andre mennesker, utifra hva de har opplevd, men så oppfører det seg likt i den relasjonen som det er i nå, som om de var i familien. For det er jo sånn, hvis folk vokser opp i et hjem med en aggressiv far, en alkoholisert far, en psykopatisk mor, jeg vet ikke, så blir jo folk veldig på vakt.
Det er en slags mestringsstrategi. Holde lav profil, kanskje. Kanskje det er lurt, unngår å få dem på trynet. Være paranoid. Og så er det lurt i det hjemmet. Problemet blir ofte med personlighetsforskyldelser. Den strategien du hadde hjemme, som kanskje funket i det dysfunksjonelle hjemmet. Problemet er at du blir, la oss si, 18 år, og så flytter du for deg selv, kanskje flytter inn i en annen by i et annet land. Aldri kommer noen med et hvitt flagg og sier, ok,
Den mestringsstrategien som du brukte i hjemmet ditt, den trenger du ikke lenger.
For de fleste folk er ganske greie, som de er da. Jeg tenker de fleste folk er greie. Så folk fortsetter med de strategiene, og så skaper det bare trøbbel. Du møter en fin fyr, jeg sier det for de fleste jenter som har det her, som du egentlig kunne stort på hatt et fint forhold med, så spiller du ut alt fra familien din overfor han, og så lager du masse games og manipulasjon og sjalosi, og så ødelegger du forhold etter forhold, så blir det litt sant. Og krasjonisme er paranoidet,
havner jo i konflikter hele tiden, så de tror jo verden er et konfliktfylt sted. De som er med Bård-Lene, alle relasjoner er trøbbel, så det blir liksom sant, det er selvoppfyllende profeti da. Så ustabilitet i følelseliv går veldig opp og ned, det føles seg kjempebra et sekund, kjempedårlig et annet sekund, ofte føles det seg så dårlig at det føles uholdbart, så de driver veldig ofte med selvskading, rusmissbruk, selvmordsforsøk, 10% av de tar livet av seg. Ja.
Så det er jo den nest farligste psykiske diagnosen. Bipolar er 15%, den er farligere. Hva er forskjellen på dette å være såkalt bipolar? Bipolar er svingning mellom depresjon og mani over veldig lang tid. Bårdlein er over veldig kort tid. Så det er to helt forskjellige ting.
Så jeg kan være veldig deppa i februar, og mars er bare helt kong i måned. Da er det helt mannisk. Da skal jeg jobbe og jobbe og finne masse mening i det, og så er jeg deppa igjen i april. Er det til deg? Ja, spotta den. Jeg tror ikke du er bipolar, jeg trodde. Spotta den. Det var gøy å drive med dette. Kjeder meg aldri. Du kjeder aldri? Det var litt provocerende, jeg sa det for noen her om dagen. Jeg har aldri kjedet meg. Jeg har aldri husket å ha kjedet meg som å merke en barn og ungdom. Noen gang i livet, aldri. Jeg kjenner meg ikke enda. Selv liksom ...
Nei, aldri. Hvis du kjeder deg, så kan du tenke på noe morsomt. Barn kan bli sånn der, har ikke noe å gjøre, jeg kjeder meg. Da er øvelsen at du må få dit å gjøre noe med det. Du kan ikke hjelpe dem i gang med noe, for da blir de avhengig av deg for å kjede kjedsomheten. De må jo lære seg, for det er et signal fra kroppen, at nå må du bruke tiden din litt mer fornuftig. Nå kjeder du deg.
- Jeg tror også det er bra med minimale. Jeg hjelper ikke når de kjeder seg, for da blir de avhengig av meg. Og så går det fem minutter, så har de finnet på noe. Jeg stikker ut til parken, jeg. Det blir en naturlig stue eller noe sånt. Men borderline har hatt oppvekster som er veldig brukete og dårlige, dysfunksjonelle. De er den personlighetsforskjellelse, vil jeg si, som har det verst kjærlig. De har det fælt inni seg, og de skaper veldig mye problemer for folk rundt. Havner veldig ofte i psykiatrien.
- Kjip sover dårlig? - Friksjon sover dårlig, spiller ut veldig mye konflikter. Blandingen var endelig nidig, avvisende. Jeg kan kanskje anonymisere litt, jeg hadde faktisk, ikke helt sikker på, for noen år siden, så hadde jeg en pasient som var det, men hun visste ikke at hun var det, hun kom fra noe annet da. Så hun kunne si til meg, ønsker en time, så sa hun til meg, nå vrir jeg litt på det da. Kanskje jeg var i ma... Jeg vrir litt på det.
Men hun sa hvertfall noe sånn som, Lars, jeg har gått til ti psykologer, alle var bare søppel. Du er den beste psykologen i Norge. Og så er det sånn, oi, ja, ja. Så tenker jeg, jeg er den beste psykologen, det er hyggelig. Ok, bra at du liker. Og så går det ett minutt, så sier hun, forresten, jeg har hørt på den podcasten din. Ja. Du driter, altså.
Hva skjedde nå da? Så de svinger veldig med å være sykt glorifiserende. Du har beste kjæreste jeg har hatt noen ganger, du har vært den beste mannen du har vært i en sted. Til total devolveringsslakt. Veldig lite innom noen nyanser, som vi snakket om før i dag med rigiditet. Livet krever at du griper
ulike situasjoner, litt ulikt, og har litt range av moduset, som foreldre eller som profesjonelle. Det har ikke de her. De svinger mellom ekstrem glorifisering, alt er veldig bra, eller svart-hvit-tenkning, eller alt er helt forferdelig, jeg må ta livet av meg, alle hater meg. Så jeg skjønner jo litt at de ikke har det bra. De er frykt for å bli flott? Veldig opps på å bli flott og avvisning.
Og det blir jo slitsomt. Det er mye paranoia i borderline, så de har jo også den da. Så tenker de ofte at, så er det også litt narsisismen i borderline, og det er litt overlapp med noe, for de tenker jo, kjæresten min har ikke svart meg på en time på en melding. Da tenker de ikke, kanskje det er noe med han, kanskje han er på trening, kanskje han tar bastu med, kanskje han er sommer, kanskje det er en annen grunn enn meg. Det tenker de ikke. Nei, det handler om meg. Og han har tenkt å flate meg.
Hvorfor han ikke svarer? Det er et tegn på avvisning. Det handler om meg, på en negativ måte. Så det er veldig grunnleggende, den ustabiliteten, svingningene, og den underliggende sensitiviteten for avvisning og frykten for å bli forlatt. Dette her må jo være kanskje den personlighetsforstyrrelsen som er lettest å kjenne igjen med seg selv, at man er litt ustabil. Å shit, nå var jeg jo superhappig, nå bare den tekstmeldingen triggerer meg fullstendig. Ja, det er en bra ting med
Skissoide og sånn, de oppsøker jo aldri hjelp, for de trenger ikke hjelp. Skissotipale oppsøker heller ikke hjelp, for de har jo å finne en ny, genøval, kvantfysiologisk, astrologisk karma-tenkning som skal revolusjonere verden. De oppsøker ikke hjelp. Paranoide oppsøker ikke hjelp, for de andre folk er problemet, de er ute til dem. Men borderline, de oppsøker ofte hjelp.
Men på grunn av plager som er sekundært til personlighetsforstyrrelsen, det vil si de blir deprimerte, de selvskader seg, de ruser seg, så de handler i behandlingsapparatet. Så de blir ofte fanget opp, og heldigvis finnes det ganske bra behandling for de. Noe som heter dialektisk adferdsterapi og skjematerapi, som jeg driver med, som er mye mer sånn dykk gripende enn vanlig kognitiv terapi. Ender liksom...
Kunne se ting litt nyansert, ikke se ting svart-hvit, øve på å stå i følelser uten å kunne måtte selvskade seg, øve på hvordan de kanskje ikke har lært det fra barndommen da. De vet ikke hvordan det er å sunne relasjoner, de vet ikke hvordan man skal være kjærlighet, man lærer de sosiale skills for eksempel. Så det finnes heldigvis bra terapi for det. Og en annen ting er, det brenner seg ut, Bård-Lein, med alderen. Så veldig mange som har Bård-Lein-personlighetsforskjellelse av DGNOS når de er 20, har det ikke når de er 40. Ja.
Så ofte har de veldig turbulente tenår, 20 år. De fleste personlige forskjellelser starter ved slutt av tenårene. Det er sjeldent at det kommer liksom bang når de er 22. Men hvis de kommer seg gjennom 20-årene og kanskje 30-årene, har det turbulente mye forhold og selvskading og sånn, så kan de, særlig med behandling, bli ganske velfungerende som voksne. Så det er jo, dessverre er det veldig mange av de som tar liv av seg. Så hvis de kommer seg gjennom den kritiske alderen, så er det jo
prognose for de da. Har dette noe med når folk drikker alkohol, vi har alle bekjente, og det er jeg tror jeg på begge sider, både menn og kvinner. Når de blir brisende fulle, eller veldig fulle, så kan det også være en ekstremt ustabil humørsvingning, at de bare sånn er helt der oppe i en øyeblikk og digger deg, du er verdens beste venn, og neste øyeblikk så er du
fienden, eller at de kan skjelle deg ut, eller bare si de kjipeste tingene. At det er en veldig kort vei fra ekstase til tragedie, til utskilling, til drama, og til elsk, liksom. Er det noe annet? Dette er et annet felt. Det er kanskje en egen episode om alkohol og personlighet. Er folk trengelige? Skal man ta seriøst det folk sier i fylla? Kan vi ikke ta det? Jeg kan bare si det nå. Det er ikke så komplisert.
Når du er, har drikket alkohol, det er ikke noen personlighet som kommer ut av som ikke er der fra før. Ja, det mener jeg også. Så hvis folk plutselig viser seg, liksom Dr. Jekyll, Mr. Hyde, det kommer noen veldig negative, krasse ting som du aldri sier når du er edder, det er der, eller så. Når du er full, så funker ikke prefrontal cortex, så liksom, eksekutiv, sensur og sånn, sensura er borte, så sier det det du egentlig mener. Ja.
Så det er ikke sånn, jeg bare sa det i fylla, jeg mente det egentlig ikke. Du mente at du egentlig ikke mente å si det, men det er ikke noen personlighet som er i fylla som ikke er der ellers. Og så blir du i fylla. Jeg? Ja. Det er kravmaga spesial. Du er ordentlig. Jeg? Ja. Men vi har ikke vært på fylla ennå. Nei, det må vi gjøre. Ja, ja. Har du lør? Blakk oss på...
Jeg prøvde å få med deg på, når du gikk forbi på roller. Du var på date. Svermerisk. Svermerisk par på Sankt Søvn. Vi må dra på fylle en gang. Det er interessant å se. Jeg tror jeg mistenker at du blir mer av deg selv. Jeg blir ikke noe kjipe. Hvordan tror du jeg blir da? Hvordan tror du jeg blir? Kan du danse og sånn? Jo, kanskje. Jeg kan begynne å danse litt. Selv i dansing? Ja.
- Riktig? - Nei, jeg har ikke så mye dansing. Jeg danser hvis... - Jeg tror dansing og gråviser. - Jeg blir iallfall frekkere. Jeg kommer veldig frekk til min full, så det er typisk en veldig frekk type inni meg. Han dempes litt. - Hva blir det? - Frekk personlighetsforskjell. - Hva er det nye? - Det finnes ikke.