‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/27/2020

Lars Holte | Trance, Tiesto, mysteriet DJ Stigma, Ferry Corsten, Armin van Buuren, Prodigy +++

Wolfgang Wee Uncut-episoden fokuserer på DJ Lars Holtes historie innen trance-musikk fra 90-tallet og frem til i dag. Han deler historier om sine møter med Tiesto, Armin van Buuren, Ferry Corsten og andre trance-legender. Episoden tar for seg utviklingen av trance, klubbmusikk og hvordan den har endret seg gjennom årene. Lars reflekterer over sin egen karriere, og nostalgien rundt musikk og DJ-kultur fra 90-tallet, og fremhever DJ Stigma som et mysterium.

Transkript

Skikkelig tummen av vold. Ja, det var dumt at jeg kjørte bil da. Så kunne jeg drikke litt jeg også. Da hadde det jo gått litt enklere. Det får bli neste gang da. Jeg tenkte jo sånn der, ta en sånn hel trans-aften hvor vi både snakker og spiller musikk. Ja, det er kult. Og kunne fått med din kollega... Da kunne vi satt opp de de egne her. Kunne spilt litt i de gjengene og sånn. Ja, og så kunne vi tatt noen memorable breaks innimellom låtene Så det hadde vært jævlig morsomt. Og forklart om låten også. Vil du kjøre headsetet av og på? Av og på, ja. Jeg pleier bare å si start med det, så hvis det blir klamt og jævlig, så... Det går bra for meg. Er det greit der, eller? Det ser helt sånn ut. Du er bare far den høyeste gjesten som har vært på besøk. Skal du ta på på kamera? Ja, ja, ja. Ikke tenk på det. Det glemmer du fort. Sånn! Visste du ikke at det var videokamera, eller? - Nei. - Doki, du har ikke sjekket ut den ene siden. - Nei, jeg har ikke det. - Men veldig hyggelig at du er her, Lars. Dette er veldig stas. - Det er bare hyggelig. - Jeg er jo en gammel trans-fantast. Jeg var 16-17 år gammel da jeg kom inn i transten, født i 1982. Så i 1997-98 begynte jeg å lukte på det greiene her. Og det var Golden Age det. Ja, det var akkurat det det var. Jeg kom på en måte inn i det sammen med kompisene mine i det på en måte det var kanskje på sin pikk. Ja, det var jo akkurat rundt den tiden der det var veldig stort. Hva var det du sier er pikkene? Var det sånn 1999? Ja, 1899 og 2000. Ja. Hvordan kom du inn i tranceen du har? Jeg har alltid jobbet med musikk. Jeg begynte å jobbe på Innova musikk. Mange, mange år siden. Jeg var vel kanskje 19 eller 20 rett etter mitt herre. Så jobbet jeg der og så hadde jeg veldig interesse for musikk da. Jeg er oppvokst med synth og disco. Vokste opp med sin ... Men du er født i ... 66. 66. Det der må jo være ... Da vokste du opp på 80-tallet. Ja, da var det jo. De Pace Mold, Ultravox. Jeg var jo på sånn ... Familien dro på sånn campingferie i England hvert år. Tre gutter, vak og mutter av pattern. Det var mye kræving. Der kom jeg inn i en platbutikk i London, og så spilte de noe jeg aldri hadde hørt før. Det var Ultravox. Og da ble jeg helt hugt på synth-musikk. - Hva var de første favorittgruppene? - Favorittgruppa mi er jo uten tvil Depeche. Det er jo min store lidenskap. Depeche og Kraftwerk. - Og det var da de hadde sin storestid da? - Det var på midten av 80-tallet. - Og de har jo også vært pionerende. - Ja, nå kommer det jo et veldig mye kule låter hvor de bruker hvor de sampler sinte låter. Men det er jo en veldig stor forskjell på musikken som ble lagd på 80-tall, sånn elektronisk musikk, til mye av klubbmusikken på 90-tallet, for det var vel et eller annet som skjedde også med tilgangen til produksjonsutstyr, og sånt på 90-tallet hvor PC-nøy kom. Det ble mye flere artister, mye større flora. Jeg vil si at kvaliteten på det som kom ut på 90-tallet var ikke spesielt høyere enn det som kom på 80-tallet. Nei, det kan du godt si. Men melodiene er alltid det som har fengt meg. I synten er det masse melodier. Trans er jo masse melodier, og disco har jo groove, og house har jo groove. Så jeg liker både trans og house, og klubb, og tekno. Ja, det er jo en svær fauna. Men det som var spesielt med transen, var jo også det du var inn på, med melodiene. Det var jo det som fikk fram de store emosjonene, og som blandet både undergrunn og, skal vi si... kanskje ikke pop, men i hvert fall mye mer melodiøst enn det man kanskje hadde hørt klubbmusikken tidligere. Ja, ja. Det var jo Tiesto som var banebryteren der. Før var transen veldig hard, veldig litt sånn monoton. Og så har han liksom breaket opp, da gjorde det softere og mer i melodi og litt mer dronetempo litt. Det ble mer... Mer behagelig, liksom. Ja, det var annerledes enn det alle andre spilte. Hva var starten av trans-sjangeren og sånt da? Var det første gang du hørte om det og var borte i det? Første gang var det første gang jeg traff Tiesto. Var det det? Først var det, jeg jobbet jo MNW. Etter at jeg var på Innova så begynte jeg å jobbe i distribusjonsselskap. Og da skaffet jeg, og jeg hadde jo alltid vært mye i Nederland og kjente masse folk der. Vi har veldig, sånn, veldig... inspirert av den nederlandske stilen. Vi hadde masse venner der, og gikk ut på de klubbene som var der, og vi dro det nederlandske soundet til Norge. Hva var forskjellen på det nederlandske soundet? Var det et type engelsk sound? England har jo sin greie, og den er litt mer cheesy. Nederland er litt mer sånn... Hva skal jeg si? Det ligger kanskje litt mer dypt i det. Det er annerledes landet. Tyskland er veldig hardt. Nederland er midt i medlemmer, men det er også hardt der selvfølgelig. Men de har alltid vært nytenkende. Med Fresh Fruit og med Tiesto og nesten alle top 10 DJs i verden er jo nederlandske. Og det har alltid vært de beste til å mikse. Og det var alltid de første som begynte å bruke equalizing på miksere. Så det var ingen som hadde gjort det før? Nei. Vi snakket litt om DJ-ing i gamle dager. Det er jo litt interessant for den unge generasjonen nå. Da var det jobb. Da var det full konsentrasjon. Da var det et yrke. Du måtte kunne det. Nå er det jo bare å trykke på synk. Ikke sant? Nå er det jo USB-pinner og synk og ta seg en god drink og bovins på. Ja, ja. Da tennere vi automix. Ja, du kan jo bare programmere det sånn sett litt med 20 minutter frem i tid. Men følelsen av å spille, den kan du ikke programmere da. Nei. Og låtvalget kan du ikke programmere. Nei, og det som var så spesielt før da. Og måten det ble spilt på. Og ikke minst tilfanget. Og så på en måte, når du dro på å spille jobb i gamle dager da, så hadde du med deg en plate. To DJ-bagger som er 20 kilo hver. Hahaha. stappfull av vinyler, og dette var før sedens tid også. Det var ikke vinylbagger, det var sånne metallkasser med håndtak, sånne kofferter. Og det så du alltid i musikkvideoer med translator og sånt, så trevde du alltid løp med sånne kofferter i håndtak, husker du det? De hadde jo egne bærehjelper, de store dyrgjene. Ja, men det var alltid en sånn mystisk koffert i musikkvideoene. Husker du ikke det med sånn der med... med han Darude Sandstorm og sånn, så var det alltid sånn koffert som helten drev å løpe på, så var det en av få fyr og Matrix-fyr i dess. Altid koffert og alltid sånne white labels, så ingen skulle se hva du spilte. Ja, selvfølgelig. Og det var jo poenget at du kommer til å spille over med x antall låter. Du kan ikke gå ut på mobilen, eller du har ikke en USB-pinne med 10 000 mp3-filer på. Det er de låtene du har, og så må du gjøre det beste ut av det utvalget du har av låter. Men du har jo preparert litt på forhånd da. Ja, selvfølgelig. Tenker du å innøve overganger? Du må jo... Du måtte jo høre på musikken og liksom dane deg et bilde av hvordan du ville spille da. Og du rakk kanskje å spille på en time eller to da, hvis du kan en hel kveld. Så kanskje du spilte 30, 20, mellom 20 og 40 låter da. Og da har du alltid med deg litt ekstra, så kanskje du hadde med deg 100 vinnerplatter da. Det er kanskje plass til 40, 45, en sånn kasse. Ja, ikke sant? Men likevel, det er jo som du sier da, det er jo bare det at når du har... Bare at du har en låt som går, så skal du også mikse inn det neste, og så skal du også finne fysisk. Du skal finne fra låta, du skal sette den på, og så skal du finne Q opp til startpunktet, og så skal du mikse det fysisk. Og så skal du sørge for at det holder i biten, og så i... - Det husker jeg først da jeg begynte å mikse, vi gjorde det med CD'er først, og så prøvde vi å slippe på vinyl, og skjønte at det var mye vanskeligere, så det burde egentlig vært nesten det samme, men når vi miksa med CD'er, så var det ikke noe helt sånn auto-BPM på slutten av 90-tallene. Da måtte vi først finne den BPM'en, og det kunne vi stå i et helt minutt med å prøve å lete etter og få den til å passe, og da begynte vi å plukke og tikke for at den andre låta ble besluttet. så måtte de gjøre litt nødeoverganger det var jo på en måte det stod ned på spill det var sånn konstant adrenalin å være DJ, det var noe helt annet det var mye jobb men det var gøy da Jeg har ikke spilt vinirplatte på 20 år. Spiller du fortsatt? Ja, jeg spiller. Men hva gjør du nå? Er det USB-pinner? Nå er det USB-stikk med lotter. For det blir meningsløst å gjøre det på gamle måter nå. For da gjør du ikke bare. Jeg har en kompis som har nettopp skaffet seg det. Så jeg skal gjøre det for han har lyst til å lære seg det. Vise han et par triks. Men Men hvis du står på en spilljobber og en klubb, så vil publikum ikke merke så mye forskjell på en måte om du spiller på vinyl eller lyden, kanskje? Det er jo bedre lyd på det som lytet, det er veldig mye bedre lyd på enn det som kom på 90-tallet. Nå ja. Men det er jo helt sjukt å høre på 90-tallsmusikken, spesielt trance og noe sånt, hvor det er akkurat som produksjonsteknikkene var ikke, det var ingen som visste helt hvordan man produserte eller miksa ting da, på den tiden der. Håndverket fantes jo der, men jeg tror ikke det var noen i den... pop-rock-verden som snakket så mye med trans-truppene. - Jeg har jo gitt ut noen skiver og vært med på å sett hvordan de gjør. Ting ble jo masteret. Og du kunne jo sitte der sammen, for eksempel Masterhuset i Oslo, de masterer jo noen av låtene og sånn, og du kunne jo sitte og si at sånn og sånn og sånn lyd vil du ha. Så klarte de det. Men sånn kjender jeg som produksjonsmessig så er det jævlig mye bedre lyd nå. - Ja, det er en enorm forskjell. - Hva sa du? - De feteste syntene er de analoge syntene fra 80-tallet, 90-tallet. Det er det de bruker nå. - Det er det alle vil ha, de har jo sinnssykt verdi på. - Ja, for eksempel sånn 909 trommemaskin. Det koster 2-3 tusen kroner, og de er ligge nå 20-30, opp til 40 tusen i USA. - Det er et sinnssykt markedsfølge det er. Det er bedre å investere i syntere enn klokke. Jeg snakket med den norske halsartisten Fairplay. Ja, Fairplay. Han er veldig god. Han er jo en feinsmekker når det kommer til produksjon. Så han hører jo helt klart forskjell på softinstrumenter og hardware. Jeg har ikke sjans på det greiene der. Det er Thomas Lindstrøm også. Han gjør alt live. Han spiller alt inn selv. Han bruker ordentlige instrumenter. Det blir jo... og så både hele følelsen av det, og de sverger mye mindre til midi og kvantesizing og alt det greiene der, for å få den naturlige feelingen på det da. Jeg sa at du hørte på en masse trans-blatter før vi... Jeg måtte bare mimre litt. Komme på noen gamle artister. Selv om poteproduksjonen er det det er, så er det en egen skjarm over det også. Det er så rart med slutten av 90-tallets perioden. Sånn er det. Når var det du møtte Tiesto? Jeg traff Tiesto i 94-95. Det var første Amsterdam Dance Event. Han jobbet som... Det plassselskapet som jeg ble bekjent med, det er de som driver en plassbutikk som heter Basic Beat. Og der jobbet han, det var i Rotterdam. Vi begynte å bestille en plateserie som het Forbidden Paradise. Det var han som mixa. Da visste jeg ikke hvem han var, at han lagde det. Så var det Amsterdam Dance Event. Det var første Amsterdam Dance Event. Vi hadde vært ute sammen med XL Records, Prodigy og sånt kvelden før. Så skulle jeg på et eller annet sted, Paradise het det. Og så var det veldig kul musikk der, og så hadde jeg litt hangover, så drakk jeg øl og sa: "Faen, den musikken der har jeg aldri hørt før. Dritbra liksom." Så tok jeg en øl til og sa: "Jeg må gå på å spørre hvem han DJ'en er." "Hvem han er, og hva slags musikk dette er." Så så han opp i annet tasje, og så gikk jeg bort og så... Hallo, jeg synes du spiller så veldig kul musikk. Hva slags musikk er det, og hvem er du? Jeg er Tiesto, Tice fra Basic Beat. Nei, tuller du eller? Jeg er Lars Holte fra Norge, for han hadde sendt meg masse plater. 30 plater i måneden, sånn plater som jeg skulle velget ut. for privatselskapet og gitt det i Skandinavia. Og da hadde jeg pratet med ham på radioen i to-tre år. Og han sa, nei, Kødre, er det deg? Ja, det er meg. Det er faen så fett. Wow! Og så, ja, kult at du er her. Har du lyst til å spille, eller? Ja. Hæ? Jeg har ikke noen plate med meg. Du kan bare låne platene mine. Du kan bare spille med platene mine nå. Så fett liksom. Men jeg sa jo nei, for jeg kjente jo ikke til det. Så ble vi stående og pratet veldig lenge, og så spørte man om han hadde lyst til å være med ut og spise mat senere på kvelden. Sammen med de som dreiv, var det helt av det store partiet Et kjempe stort partygreier i Nederland, jeg husker ikke hva det heter. Fur White Sensation. De stod der i Sensation. Så ble vi kjent, og så var vi utviklet derfra, så kom han til Norge, og da var ikke han kjent i det hele tatt. Så begynte vi å spille litt rundt 15.000 for meg og T-Sto. Jeg tok 5.000, han tok 10.000. så jævlig kult, men hvor lenge før, for det som jeg husker på en måte som ble hans gjennombrud, i hvert fall i vår gjeng og vårt sånn, jeg kan ikke kalle det trans-miljø, men vi drev og lagde litt trans og jeg er en kompis og var artister og sånn, Vi mixet mye musikk og hørte mye på det, men det første gang vi ble merket i Tiesto var Team fra Nordefjell. Team fra Nordefjell, det er jo låta mi. Er det låta di? Ja, han kom jo til Norge, ikke sant? Fordi vi ga jo ut forbindepærleis, så skulle vi ha et party her i Norge. Han bodde hjemme hos meg 14 dager, sov på sofaen min i stua. Han hadde aldri sett snø og aldri sett fjell. Da tenkte jeg, nå skal jeg faen meg ta med meg opp på fjellet på Nordfjell, og så skal han få prøve ski og så dro vi opp dit så var det helt perfekt, bare sol og så dro vi opp dit han var så begeistret, og så skulle han prøve seg på ski så gikk vi i barnebakken sammen med danskene og barna, så fikk jeg ski på veien han kjørte rett ut i gjerdet så snudde han seg så kjørte han rett ut i gjerdet på andre siden og så vi ble skikkelig pals liksom ja Ja, og så utviklet vennskapet seg bare mer og mer. Og det er vel midten av 90-tallet? Det er midten av 90-tallet, sånn 95-96, rundt der. Men for den Nordfjell-låta, nå var det ikke med. Ja, og da dro han rett hjem til Nederland, og så lagde han Team fra Nordfjell dagen etter. Sånn var det? På to timer. På to timer, ja. Men husker du hva han produserte? Hva var det man lagde musikk i på den tiden der, når det var sånn... Han hadde jo studio i soverommet sitt. Han leide et lite rom hjemme hos noen. Han hadde ikke rare greiene, men han tror han syntet noen datamaskiner. Jeg husker datamaskinen var ikke veldig sterk. Nei, den var ikke stor heller. Det var jo sånn der, skal vi tenke 1996-97, det var jo Pentium PC. Vi snakker jo sånn der 100 mhz-prosess. Det er sånn Mac da. De små Mac-ene, de firkantene. Ja, ja. Men de var jo ikke noe sterke. De var PC-Mac, var vel sånn omtrent like gode på en tid, tror jeg. Men det var sånn der, jeg skjønner ikke hvordan man fikk musikkprogrammet til å gå rundt på det greiene der. Det gjorde de i hvert fall det. Jeg husker jeg drev å jobbe i programset Fast Tracker. Husker du det greia? Nei, ikke Fast Tracker. Husker du Logic? Logic? Ja, men det er jo seriøse greier. Ja, ja. Det var jo sånn nerd-greier man drev med i DOS. Du brukte tastaturet som keyboard. Det var et ordentlig nørdøyverktøy, men du fikk laget jævlig mye kule melodier og lærte mye sampling og sånt rundt det. Jeg husker bare på The Struggle med lydkvalitet, hvor vanskelig det var å få til ting før man gikk over på Cubase, og ting var dyrt. Kjempedyrt. Alt var jo bare piratvare alle sammen til man stupte omtrent. Jeg har alltid gjester som har vært artister tidligere, og lurer på hvordan lagde du musikk på 80-90 da? Vi lagde jo også Snikksnakk. Det var den første dance-løten til låta som ble gitt ut i Norge. - Da må du forklare snikksnakk det er. - Ja da, her er det noe mye fint. Vi brukte jo først det som sampler. Vi samplet jo alle de der milkshake-reklamer og Olsen-banen-filmer og masse sånt nå. Husker du slik snakk? - Nei, jeg gjør faktisk ikke det altså. - Det var den nummer to på egenlista. Det er kjempelengst, ja. - Når er vi her, 90... - Jeg tror kanskje det er 89-90. - Jeg var sju år gammel da var det Norway Cup-kassetten som hjalp meg. Men da brukte vi jo sånn åtte spors mikser, hvor det var akai sampler. Ja, riktig. Og der hadde vi trommer og alt. Fy faen så fett altså. Ja, det var ikke rare greiene, men det funket. Ja, men da jeg bare hører på alle de som brukte akai sampleren og samplet tidligere, det låter jo fett en dag i dag. Akai sampler var jo dyrt da. Oi, oi, oi. - Det kastet jo to-tre mannslønner. - Ja, og såpass. Så en som hadde det, og så var det noen som alle var på besøk og sånn. Og så med tilbake ditt gjesthåndsstory. Så jeg dro hjem og lagde et film fra Nordfjell. Men hvor var det kommet? For det sto 1998 på Google her, men jeg tror ikke det stemmer. Det var mye før det. - Det var før det. - Ja, det sto 1998. Det kan ikke stemme. Det må være 96, typen jeg. - Jeg tror det er sant nå, ja. - Ja. Og så husker du den der utestedet som er West Point i Samvika. Ja, ja. Spilte du mye der? Jeg spilte der noen ganger, ja. Det var jo høydepunkt for oss når vi var blikket 18 og gikk på videregående. Da var det West Point. Jeg hørte at folk dro inn fra byen for å dra ut på West Point i Samvika. Ja. som da flere unge ligger på Samvika Storsenter, Klaas Olsson også, der var det stinn brakke fredag lørdag i hvert fall hvert år, tre-fire år der. Og der var Tiesto da, ganske tidlig, jeg tror kanskje etter sin fra Nordfjell, men da var det på en måte han karrieren virkelig begynte å skyte fart da, og han begynte å bli sånn skikkelig DJ-helte i hertelands? Det er det jeg husker. - Først så ble han populær i Norge, og så dro vi på forskjellige norges turnerer og spilte rundt omkring hele Norge. Jeg var med alltid opp for ham. Og så fordi han ble populær i Norge, så fikk han masse oppmerksomhet i Nederland. Fordi han hadde en team fra Nordfjellet osv. Og så bygde det seg opp da. Han har alltid vært veldig god DJ. Han har alltid vært veldig veldig forut sin tid med musikken. - Hvordan da? - Han har alltid plukket låter før den ble populært. Han har vært den som har fått i gang en sjanger. Og hatt veldig god musikksmak før alle andre. - Og det var en veldig god låteradar, at han hørte en god intusjon på å plukke låter. - Veldig god intusjon, ja. - Men gjorde han noe, var det vinyler som var greia? - Det var jo vinyler. - Og det som var kult før også, det glemte jeg å nevne i sted, det som man tar litt for gitt nå, er at hvis du er DJ nå, så er du gjerne artist eller bare kjendis. Alle blir DJ for å kunne spille ute. Alle er jo DJ nå. Men før var det ingen DJ som var artister. Det var DJ eller artist. Så måtte artistene få dinhet til å spille låtene sine. Tiesto kom den veien DJ til å bli artist, mens Armin van Byren er en produsent som ble DJ. Akkurat, ja. Jeg husker at artisten hans var jo DJ Tiesto veldig lenge før han tok vekk DJ- - Det heter jo alle DJ, Kvikk, Silve, DJ... Alle hadde den prefixen først. - Men nå har det vært mange som har gått bort fra det, som bare kallt seg DJ på for en dykk og så videre. - Jeg tror ingen gjør det lenger. Jeg tror ikke jeg kan huske sist jeg så det. Det var kult å dra det fram igjen og kalle seg DJ. - Jeg kan være på DJ Lars Holte. - Du er jo old school etter legende. Det er jo nye, unge generasjoner, om det er noen som tar et steg ut der og går litt retro. - Vi får se. - Ja. Men Armin van Buuren begynte som produsent, og så for han husker jeg... - Og så unnbler de det. - Ja. - Det største på den tiden var feriekosten. Ja. Og han tjente jo veldig masse, for han lagde en låt som heter Out of the Blue. Ja, ta meg ikke litt grann ned, så har du det. Han lagde Out of the Blue. Ja. En låt som slo han. Han lagde ti white labels, som han ga til de hotteste dyrene i England. Ja. Og den ble ikke noe med en overalt. Den ble ikke skikkelig. Ja, men den gikk umiddelbart også. Ja. Men da ga han, hvem var det, husker du hvem han ga den... - De var ikke lemelige til? - Ja, folk og folk blant annet. Og så videre. Mange av de største. - Det laget han under artistnavnet System F. Ja, System F, ja. Men var det en til i det prosjektet? Eller var det bare et sånn nickname han hadde? Nei, han hadde jo forskjellige. Han kallte seg altså Moonman, Ferry Korsten. Kjenner du han godt, eller? Ja, jeg har pratet med han masse. Han har vært i studioet vårt også. Er det mange av de her gamle internasjale legende du holder kontakt med den dag i dag? Nei. Nei, det er vel ikke så mange av dem, bare Tiesto. Det var ikke sånn på kameratskap som vi hadde med Tiesto. Nei, det var noe eget? Ja, det var der og da. Akkurat i den settingen på The Party eller et eller annet. For vi hadde jo studio før, og da var det ofte at de kom innom, for de ble kjent med meg på Amsterdam Dance Event og forskjellige arrangementer. For Tiesto tok jo med meg overalt da. Kom jo inn backstage og traff alle de folka og ble kjent med alle. - Og Ferry Korsme var han også litt sånn self-made? - Ja, han var også sånn self-made, veldig flink. - Men var han artist? Eller var han DJ som ble artist? - Han var produsent også. og så ble jeg DJ. Jeg husker han hadde et sound og en produksjon som lå liksom et hakk over de andre jeg hørte på, at det faktisk ble her i sted. Jeg tenkte bare, faen den her, den mixingen og det soundet, det låter faktisk, det er en av få trans-hits som låter veldig bra den dag i dag faktisk. Men han har jo også brukt artistnavnet sitt Han har brukt System F, men han har også godt brukt Fjellkorsen. Ja, Goriela. Det er jo samme til Hjesto. Ja, det er de to sammen da. Det er jo favorittlottet min. Goriela, Goriela. Ja, og så var det en til også, en sånn Valhalla. Valhalla. Ja, et eller annet. Ja, stemmer det. Han hadde noen svære, svære slegers, ja. Ja, han var flink, han. Ja. Hvor var vi egentlig? Vi var på Tiesto. Vi var på Tiesto på Stien fra Nordifjell, og da begynte jo... Ok, så det var han som populariserte og, skal vi si, melodifiserte trans-sjangeren litt da. Fra en litt sånn tung... - Hva heter Goa-trans? - Det er Side-trans. Det er noe annet enn det. - Hadde det noen navnlapp, den tidlige transen på 90-tallet? - Nei, det var bare trans. Men det var en ny stil til Jesle Gomme. Han var jo bandist i Nederland. Ingen likte musikken hans. - Det er jo vilt da. - Ingen likte det. Men så ble den mer og mer populær til å være. - Hva var utslaget da? Var det bare at suksessen i Norge... - Nei, utslaget var jo at han hadde kjempegod musikksmak, lagde kule låter, og spilte låter som var veldig kule inn i samme sjanger som andre lagde. Så han liksom løfta alt sammen opp da. Og så begynte flere og flere å høre på han, ikke sant? Å høre forandret soundet sitt. Så han ble liksom den ledende da. - Ja, for det unge folk kanskje tenker nå, eller den som på en måte Jeg tror hvis du hadde dratt folk som fortsatt er enten gamle eller nye transfans, så ville du kanskje dra fram Armin van Buuren som kanskje den største transambassadøren. Han har jo alltid vært truet til sin stil. Nettopp. Han har jo alltid vært trans. Men Stiesto... forandret seg jo i 2009. - Ja. For da? - Nei, da var han fed up. Da orket han ikke mer. Da var han så nære på å slutte som DJ. Han hadde ikke lyst til å miste lista og alt mulig, så flyttet han til USA, til Las Vegas. Og så begynte han på nytt igjen. Han var helt fedt opp med alt, trance og hele musikkindustrien. Det skjønner jeg godt da. Det var jo også på kanskje slags hele 2000-tallet var det litt sånn tungt spor for klubbmusikken. Synes ikke du også? Jo, det var det. Han hadde jo til stor delstil, hver gang han spilte på OL i 2004, da var det liksom helt maks. Ja, ja. Og så ble det han bare sa at han orket ikke mer. Han vurderte faktisk å legge opp og bli fotograf. Og gjorde det, ja. Og han hadde nok penger og liksom var ikke noe med. Nei, han hadde ikke nok penger. Han var nearly bankrupt, sa han. Yes, i 2009. Jeg tror det var han som tok på sånn helt Helt sinnssykt god å underare en av metodene, for jeg hørte han var en av de som overlevde deg. Jeg spørte ikke om hvorfor. Fester her borte, du. Nei, jeg tror ikke han har festet. Han har ikke noe sånn festgjerning. Er det ikke det? Nei, nei, nei. Han er glad i å ta seg noen drinker, men han er veldig seriøs. Han er veldig dønn seriøs. Han er jo veldig busy da. I hvert fall nå. Ja, han var jo like busy da. - Hva var det med spillejobber? - Han spilte jo hver fucking dag. - Jeg trodde han hadde, når du sa det, tenkte jeg at der hadde han bygget opp nok cash. Alle har vel hørt om honorarene til Gjesto, men det er kanskje mer i senere tid man har hørt de er helt sinnssyke. Han er jo en top bill type DJ. - Det er noen millioner for å være spillejobb. - Nå ja? - Ja, og det tror jeg har vært det en god stund. Fordi det som var game changeren i 2009, det var jo at han begynte å jobbe med popartister og prøve ut litt nye sounds. Ja, helt nytt sound. Han dro til USA og gjorde noe helt nytt, og lyktes jo ganske bra med det også. EDM. - Var det starten på det EDM? - Ja, jeg tror det. - Det er litt sånn, synes du ikke, det er litt sånn at du har hørt på klubbmusikk hele livet ditt, og så plutselig kommer det en sånn titel eller navnlappset. - Electronic dance music. - Det er sånn paraplyen over paraplyen. - Det var for å få det ut i USA da. De måtte liksom finne på et nytt begrep av det. Electronic dance music, ja. Det er jo lett å forholde seg til. Du kan putte jævlig mye i den sekken her. Og så husker jeg han... Hva var det som fikk han på kartet der? Jo, det er en kjempebra historie. Jeg jobbet jo på MNW Music Distribution. Og ansvaret mitt var å sørge for at DJs og sånt fikk... Fikk vinylplater, promor. Og jeg fikk jo inn Delirium Silence. Vi hadde jo nettverk, det er et plattselskap fra Kanada. De ga jo ut den låta, og da fikk jeg ti sånne vinyler. Og akkurat da var jeg til å stå i Norge. Og så da var jeg på kontoret mitt. Jeg hadde jo sånn plattespiller og sånn der, så der stod vi og spilte. Og så likte han den låta veldig, veldig godt. Og så hadde han spurt om å få remixet den og gitt den. Og det ble jo den første dance-låta som ble spilt på dagtid på amerikansk radio. Hvor er vi nå i 2000 og... Det er vel rundt 1999-2001. Ja, for du er tilbake dit. Fordi jeg tenkte på om det var en ny versjon som kom ut i 2000... Nei, det var Tiesto Inserts og Sunrise Remix. Den er jo helt... Originalen er vel 8-9 minutter lang, da? Ja. 10 minutter? 10 minutter var det. Den er helt fantastisk. Jeg hørte starten på en sted, og den er nydelig produsert, og den gir fortsatt en gåsehud vibber som er, husker jeg den som ble spilt veldig mye på dette West Point-stedet, hvor vi hang mye. Det er ikke så rart, det er en bra låt. Ja, og så er den så episk bygget oppå, så du kommer for å se et sånn, jeg husker det første breaket, tenker at her bygges magien opp, og så løfter det seg på et enda nytt nivå, litt lengre ute der, hvor du tenker at nå daler låta ned, - Det er et kunstverk innenfor klubbmusikk. - Ja, den var veldig bra. - Så du var en av de første som... - Jeg var den som ga den til han. - Originalen? - Originalen, ja. Og han spørte om å få lov til å remixe den. - For det var Delirium? - Delirium fra Frankrike. Nei, fra Kanada. - Fra Kanada, ja. - Silence. - Jeg hørte originalen av den. - Originalen er jo tregg. - Den er dødsrolig. Bra jobba. Fy faen, den var skrudd magien om på. Hun var det vokalisten som brukte remixen, Sara... Ja, jeg er ikke sikker. Maclachin eller noe sånt. Ja, hun er skotsk, tror jeg. Man skal uttale navnet. Hun med den fine vokalen. - Det var som om vi gjennombrudde hans USA med popartister, men da hopper vi tilbake til 1990 og 2000, da var det første transklubblåtenes ble spilt på amerikansk radio på dagtid. - Det gjorde det veldig mye. - Hva slags døre åpnet det? - Da startet de Ultra i Miami. Det var startskuddet. Og det gikk en byttesnodd til, ja. Jeg tror det var 2002 eller noe sånt da. Et eller annet. Og han har spilt på hvert eneste en da. Ja. Men han har liksom hatt base i USA da. Og liksom bygget seg opp der. Fra ingenting. Mm. Og gjort det kjempebra. - Savet du deg den tiden litt, eller? Slutten av 90-tallet og... - Ja, det var jo gøy da. - Musikken og... - Jeg spilte for Roskilde i 2000. - År 2000? - År 2000, ja. Roskilde, når denne ulykken traff. - Hva var det for noe? - De som døde. Og når det var... Jeg hadde konsert da. Den oransje scenen med 80 000 som ble trappet av hjel. Det var mange mennesker som ble trappet av hjel. Var det Arjem eller? Jeg husker ikke. Det husker jeg faktisk ikke særlig nok. Da spilte jeg på Tekno-teltet. Sammen med The Ritter Ram og Tiesto. Og så skulle Tiesto på en annen spillejobb, så fikk jeg spillejobben hans også. Og da spilte jeg fra klokka 11 til klokka 2 på natta. Og da kom det så mye folk. Det var så gøy. Jeg fant det opp. Pearl Jam var det. Pearl Jam var det, ja. Stemmer det. 30. juni år 2000. Ni mennesker døde. 26 ble skadet. Tre av dem alvorlige. De døde var blant annet politibetjent. Og svenske nedlender. Alle var 20-åringer da. Shit, det der, det kan ikke jeg huske. Det var sikkert på nyhetene og fulle ruller. Jeg visste ikke at det hadde skjedd i dag før dagen etter. Nei. Fikk ikke med meg det. Shit, for jeg var jo på å skille ikke lenge etter, jeg tror kanskje jeg var på å skille i 2005-2006. Jeg kan ikke huske at det der, men det der var det jeg reiste seg veldig bra fra da, tidligvis. Ja. - Hvordan var spilljobben da? - Det var kjempekul. - For hvor mange? - 30-40 tusen, tenker jeg. - Var du nervøs da? - Ja. - Var du? - Jeg var kjempenervøs. Men det gikk veldig bra. - Det er jo litt sånn... - Da spilte jeg mye techno og trance. For det var så mye det tok så veldig av. Da blandet jeg liksom. Kan vi avklare det for alle? For på folkemyndighet er det jo sånn at tekno er alt. Det er sånn gammel klubbmusikk. Det er gamle EDM. Husker du ikke det? Tekno er litt hardere, litt mer monotont, veldig driv. Ja, da var det frem til at jeg får definisjon på det. Fordi på folkemyndighet er det jo at tekno var i gamle dager en gamle EDM-mønn. Folk som ikke hørte på musikken, det kalte de bare for techno. Alt som dunka var techno. Trance var techno, house var techno, alt som var elektronisk var techno. Spesielt hvis man ikke var interessert i musikken og sånt. Det var det mange som ikke var da. Men techno er en interessant sjanger. Den kommer jeg aldri helt inn i, men jeg liker noen låter og artister, men for meg ble det for mørkt og montont. Men det er litt sånn, Er det litt sånn klubbmusikkens metall? At det er noe av de mest nødete folkene og flinkeste folkene? Tesla sa faktisk at transen er jo heavy metal. Ja. Heavy metal bruker mye av de samme melodiene. Ja, og har litt det samme standingen i... Samme oppbygging og litt sånn forskjellig. Ja. Jeg tenkte kanskje mer på sånn der veldig obskur metall da. At det kanskje er litt sånn sånn tekno. Prog-metall? Ja, men jeg er jo ikke inne i den sjangeren. Tekno er veldig stort i Tyskland i hvert fall. Det har alltid vært kjempestort i Tyskland. Og jeg har alltid tenkt at det er veldig, veldig bra produsert. Det er veldig på en måte sånn fine smekker som jobber med den sjangeren der. Jeg føler alt liksom på tekno... Det er jo en vanskelig sjang på en måte du skal få til å låte bra, for det er tunge rytmer og bass, og du skal liksom mikse det greiene der, for hvis du gjør noe fuckl opp der, så blir det grøt igjen. Men det er jo flinke da, de som driver med det, det er jo kjempegode. Det er jo sånn fine-smekker-sjanger, men selvfølgelig har det litt. Det er veldig hard lyd da, veldig sånn hard lyd. Og det er skrudd for at det skal funke sånn enorme... Og veldig ofte veldig overstyrt. Ja, ja. Og nettopp det skrudd for at det skal funke i en sånn jævla varehall eller noe sånt. Jeg følte alltid at housemusikken og trance kunne funke på et lite kassettspiller eller stereoanlegg. Det var ikke alltid like nivåer på det, men det var mye mer folkelige samplinger fra kjente ting og sånt. Men hvor var vi nå da? - Er det noe liv i transmusikken nå, eller? - Ja, det er det. - Hva skjer da? - Det er litt som på vei tilbake igjen. - I Norge, tenker du? - Nei, jeg er jo ikke inne i transsjengene i det hele tatt. - Du har jo noen festivaler, og det er jo veldig stort i utlandet. I Nederland er det kjempe stort ennå. Og det er stort i USA. Og Tyskland også. Men transen anno 2020, hvordan låter det? Det er veldig bra produsert. Produsjonen er kjempebra. Men essensen fra 90-tallet? Essensen fra 90-tallet er kanskje ikke helt... Det er noe som heter tech-trans, som er veldig stort. Nei, det kommer mye kule trans-låter også. Above and Beyond er de liksom en del av det. De er liksom mer progressive trans. Det er liksom litt roligere. Det er ikke trans. Men hvis du hører på Giuseppe Ottiavani. En gang til. Giuseppe Ottiavani fra Italia. Han er helt sykt god. Bra. Han er en kjempebra produsent. Han er hotteste nå. Han var og spilte nå 20. januar oppe på Og betong. Det var jo utholdt. - Var det da? - Ja, 1400-1500 mennesker. - Så herlig kult. Så det skjer ting i trans-samlinga. - Ja, og så har du Seasons of Trans, også har du Trans Night, som arrangerer parties. Og det er fullt der. Det er ikke så stort da, det er kanskje 200-400 mennesker. Men det er bra stemning. - Og alder på dette, er det unge mennesker? - Det er unge mennesker, også helt opp til min alder. Treffe gulpet, det er jo sånn far og sønne. Ja, det er jo far og sønne. Det er bra stemning og bra trøkk og kjempehjertelig. Og så var det en kjempebra festival i Nederland som er på stranda, som heter Luminosity. Der var jeg i fjor, og det var helt fantastisk. Det er jo kult at den sjøngom tilbake, jeg liker det, for jeg tror jo... Jeg vil faktisk sammensligne filmmusikk og trance litt på en absurd måte. Ja, det skjønner jeg. Både soundmessig og at en poeng med sammenligningen er at jeg føler at begge delene er en sånn inngangsportal for å høre på mer musikk i sjangeren. For meg er det trance. Og så klassisk også, og så chill-out musikk. Det er jo mye av det samme, bare at det er litt mer driv og energi i det. Mye av det samme med melodien også. Jeg har opplevd at filmmusikk er en inngangsportal, i hvert fall for klassisk. Og transene var jo inngangsportal for meg, som jo ble liksom min, og jeg fant min, skal vi si, favoritt-nisch-sjanger, som er housemusikken, som jo blander den diskoen jeg vokste opp med sammen med pappa og funken der, med Ja, basically en slags hybrid av trans-elementer og hiphop og sånn. Hallesmusikken er jo en blanding av alt. Og det er kanskje derfor den sjangeren har overlevd ti år etter ti år og alltid vært helt oppi det. Halles er jo fett det. Jeg liker hallesmusikk. Klubbmusikk også. Klubbmusikk, det husker jeg. Det har jeg hatt så jævlig mange diskusjoner på. For det... mange som mente at det var ikke en sjanger. For når du sier klømmusikk, hva mener du da? Det er halsmusikk med mer energi. Og da tenker vi det samme, da tenker vi sånn DJ Sean? Nei, det er mer sånn... Det er jo klubb på 2000-nei, 1999-2000. Da var jo det sin egen greie. DJ Sean var jo mye større enn Tiesto på det. Akkurat da Tiesto... Da var liksom DJ Sean den største. Og hva heter den der? The Lounge. The Lounge, ja. Hahaha. Det var så jævlig Anthem det. Jeg tror jeg var til langt ut i russetiden min i 2001 og sånt. Det var jo en sånn episk Anthem som bare, ja, uforglemmelig greie. Det var jo ikke akkurat spesielt pent produsert, men det fungerte jo liksom på svære andre måter. BB var jo stor på den tiden. Morning Light, Team Deep. Ja, den var fetast. Den husker jeg, den tror jeg faen meg var på en absolutt musikkstede, for den kom, jeg vet ikke hvorfor jeg husker det, 1998, kan det stemme? Da var det sånn da. Det var jævlig mye kul på den tiden der. Det var veldig mye bra musikk både i 899 og 92. Det var veldig mye bra trans, veldig mye bra klubb. Det som var fett, var du mye på Ibiza de årene der? Jeg har vært på Ibiza noen ganger. Jeg følte jo at spesielt den 97-99 perioden, jeg innbilde meg at transmusikken var veldig mye større enn alle andre klubbsjanger på den tiden. Jeg var der før det. Før jeg traff T-stopp. Ganske tidlig var jeg der. Sånn 90-tallet? Ja, sånn 93-92, jeg husker ikke. Hvordan var Ibiza da? Da var det Rosalla, Everybody's Free. Den kom ut rett etter den sommeren. Stemmer det. Da var det, når den er utgitt, da var jeg der. Jeg tipper det er 92-93. Ja. Rosada med sette igjen. Rosada med sette. Overbærets fly, 92-93 sette jeg på. Så er det sikkert 1991 da. Nei faen da, 1996? Hæ? Nei, det kan ikke stemme. Nå bomber vi noen med noen år her. Ja, men det er Google-greien jeg ikke har stolt på. 1991. September 1991. Ja, da var det 91 da. Stolt på Wikipedia. 91 var det der da. Det var kult det. Da var det... Var ikke det så kommersialisert eller? - Nei, det var jo forskjellige sjanger. Da var det mer techno og house. Så Pasha spilte mer sånn Todd Terry house og amerikansk house. Og undergrunnsklubben spilte mer sånn belgisk house. Hele house-greia, techno-house-greia, oppstod jo i Gent i Belgia. På en klubb som het Boccaccio. som åpnet på søndag klokka åtte og stengte onsdag klokka åtte. - Og det var noen som var... - Ja, det var noen som var der. - De hentet seg litt mat og dro inn. - Det var helt vilt. - Man snakker jo om fasting i disse dager. - De begynte å spille sånn EBE, ikke ED, men EBM. Electronic Body Music. - Jeg har ikke hørt om det før. - Det er hardere synt. Litt hardere synt. I stedet for på 33, begynte de å spille det på 45. For før så kunne du ha 33 på vinyl, og 45. Så ble det mye mer gælt. Og du hadde 20% raskere fart på låtene. Og BPM-en der, sånn 160-170. Ja, kanskje 140 da. 140. Alt gikk veldig mye trengere før da. Hvis du hører på poplåter, danslåter eller poplåter fra 90-tallet, så går det jo veldig sakte. Det går kjempesakte. Men på slutten av 90-tallet så går det kjempefort. Der er det jo på de translåtene de mest effektive 140-142. Ja. Og det meste lå vel kanskje på 130. - Og så hadde du Gabber da, som var på 180 og 190. - Jeg oppdaget Gabber gjennom en sånn sint jeg og en kompis kjøpte. Og da var det på sånn at du kunne bla gjennom forskjellige sjangere. Og så gikk du på BPM da, sånn House, skal du lage Trance, skal du lage Hard Trance, bare sånn. Men helt på enda skala så var det Gabber, tror på 180. Og bare sånn, hva faen er det her for noe? Det er jo helt sykehus. Den veldig raskeste låten som er laget, det er jo Moby. Er det? Tausen. Tusen BPM. Det er bassrommet på hvert slag. Det er bassrommet på hvert slag. Men da må du jo bli... Det blir ikke så rolig, og så går det fortere og fortere etter tusen BPM. Men da må du jo bli til slutt... Nå tenkte jeg på den. Husker du Swedish House Mafia 1? Den startet jo med... et klikk som blir til en syntpass. Ja, det er kult. Filtrert. Jeg tror de bare at de bare, ja, det er en desample. De bare skrur ned pitchen. Nei. Er det ikke det? Nei, jeg tror det, at akkurat på den der bølgelengden går fortere og fortere sånn som alle syntlyder er bygget opp, så er det på en måte at hvis du drar det langt nok ned i detalj, så blir det et klikkelyd på en måte. Så de begynte med klikkelyden til de kom opp til utgangspunktet med syntlyden, tror jeg det var da. Og det er jo kanskje det han må begynne å gjøre, at til slutt så blir det jo helt... Nei, det er ikke sånn. Det begynner veldig sakte sånn... Og så går det fortere og fortere og fortere etter tusen vekker. Det er ikke rart før. Det er et samfunn. Det er et ganske morsomt låt. Moby var jo også veldig, veldig stor. Ja, han var jo veldig tidlig ut med techno og trance. Ja. Før han begynte med det ambient-greiene sine. Han fikk jo tid i det crossover-greiene også. Ja, han likte skramet det. Ja. Solgte over 10 millioner skiver. Se der. Å, fy faen. Play var jo kanskje hans siste brunt. Play var jo alt. Den hadde han gav ut. Det var ikke et album da? Ja, vi ga ut en sånn. Og MNV, det plassselskapet jeg jobbet. Den solgte jo over 100 000 i Norge. Fy faen, det var så jævlig bra marked for klubbmusikk på sluttet av 90-tallet. Det var jo flere norske som også gjorde greie karrierer Nå må vi gå gjennom det. Nå må vi umre litt her. Jeg husker min trans-kompis i den legendariske duoen Rock Agil, han elsket Jeg så veldig opp til Pacific Blue. Pacific Blue, ja. Husker du det? Jeg husker Pacific Blue. Jeg husker låten, ser vi opp til. Han hadde vist nok en båt som han hadde fått på forskudd av labelene og sånt. Det var en stor person. Hvis han kan få en båt med transmusikk, da skal vi faen ha fått den. Det var litt motivasjonen her. Hva heter den første låten av Pacific Blue? - Har vi Google her da? - Da var det mye mer penger å hente. Hvis du solgte CD'er, da var det ganske mye du fikk. 4-12 kroner per CD. - Det var nettopp det. - Solgte du 100 000, så blir det litt penger. - Hvis du i tillegg var ganske suksessfull på det salget der, så kom du også på samlesedler. Det var big business. - Det var big business. Det var TV-annonsering. Hurricane var jo første greiene til Pacific Blue. Han har jævlig fete bilder av Pacific Blue. Jeg visste ikke at han, nå ser jeg navnet han så første gang, Per Christian Grylldal. Jeg kjenner han ikke. Du kjenner han ikke? Nei, jeg kjenner han ikke. Født 1974. Her må vi få tak i som en gjest her en gang. Det har vært litt moro. Det ene jeg prøvde å få tak i er jo din... Stigma? Ja, du gjetta deg frem til det. Jeg har sendt han melding. Han har prøvd å få tak i, ja. Han har gått totalt under årene. Fikk Dagens Næringsliv tak i han i denne reportasjen? De fikk tak i han, ja. Han snakket med dem. Ja. - Han sa at han hadde ikke lyst til å ha noe kontakt med det gamle miljøet. Han bor oppe i... - Nord-Norge? - Nei, han bor på Vestlandet, der han er fra. - Ja, ok. La oss ta storyen... - Øvre Åredal. - La oss ta storyen med stigma. - Jeg vet ikke om jeg har lyst til å ta den, jeg vet ikke om han er komfortabel med det. - Hva er det du tenker på? - Jeg vet ikke hva det er, jeg prøvde å få tak i han i... 28 år, han ville jo ikke svare, han ville ikke ha noe kontakt med det gamle miljøet. Så jeg vet ikke hva det er. Stigma er jo en kjempekar, og kjempegod musikksmak, og veldig ordentlig type. Jeg kan bare si positive ting om stigma, men jeg kan ikke si noe mer enn det. Han hadde også killer profilbilder, skal det sies. Ser jo faen meg ut som Justin Timberlake ute på det gamle, her må det være i begynnelsen av 20-året, tror jeg. Ja, han hadde jo Greedy Records, og vi spilte jo mye sammen vi. Og han gjorde In Trans We Trust, den legendariske trans-serien, nummer to. Du gjorde nummer tre. Og en annen hedersmann, Mischa Helslott, gjorde nummer en. Og Johan Gilen gjorde nummer fire. Ja, de fire husker jeg var sånn, det var å snakkes i vår lille transkoloni. Ja, de solgte jo... - Vanvittig mye. Vi solgte over 10 000 av dem uten annonsering i Norge. - Det er så vilt. Hva kan man sammenligne det med i dag? - Det er noen millioner nedlastinger. Noen millioner streamers. - Jeg husker Stigma gjorde noe på 2010-tallet. som før han gikk under jorda. Ja, han skulle flytte til USA. Det var det. Hva var greia der da? Jeg vet ikke. Han dro til USA. Det står jo i dagens næringsliv. Men hva som skjedde, vet jeg ikke. Han blei der ikke, tror jeg. Det var liksom det jeg hadde lyst til, å ta og prate med han og høre hva som har skjedd og hvordan det går med han og sånn. Skulle du ha han, forresten? Nei, takk. Jeg kjører ut. Ja. Det er lettøl. Dette er lettøl 2,4%. Dette er nøkkeren til lykke, vet du. Hansa lettøl. Her kan du dunke ned på og kose deg. Neida, det går fint. Jeg klarer meg med Pepsi. Jeg skal ikke presse her, altså. Men for de av dere som lurer på hvem DJ Stigma er, så er jo du og han, også må vi jo hive på en shoutout til DJ Jamie, som er de tre fremste norske eksponentene for transmusikk, som liksom løftet det fram Både sjangeren og sånt. Og du nevnte, Stefan, noe jeg har helt glemt. At du hadde radio-show med Stig. Ja, ja. Innermix. Jeg og Stig hadde innermix på MP3. Ja, når var det her da? Det var på 98-99. MP3 startet jo i år 2000. Var det i år 2000? Nå var det ikke på P3 da? Nei, det var på MP3. Det var akkurat i starten, da Didier Hauer jobbet der. Da er det år 2000 akkurat, da. Erik, han som døde, Erik... Han er erot, DJ erot. Nei, Erik... Og Erik... - Hadde du det for et par år siden? - Ja, fra Australia. - Har altså satt opp alle sammen, superfyr. - Ja, veldig ordentlig. Veldig flink. - Så vi lagde miksshow hver fredag fra 10 til 12. Da hadde vi to timers miksshow in the mix. Anver, fredag, jeg og Stig. - Ok, så dere sendte ikke samtidig? - Nei, vi hadde anver. - Var sentere fra Marienlist, eller? - Ja, vi lagde og spilte dem på studio i Marienlist. - Studio Sina tom i ti. Ja, ok. Det var et studie siden det. Husker jeg ikke. Det som heter K85 eller? K94? Det husker jeg ikke. Det er et saklig spørsmål. Men jeg husker vi hadde et studie siden det tomme tid i hvert fall. Og abstrakt. Ja, det fikk jeg ikke komme inn i hans studio om andre år. De var ikke der når vi var der. Vi fikk bare en viss tid. Vi lagde showet på mandager. Ja, gjorde det, ja. Ja, med 68. Ja, ok, så det var ikke live? Jo, nei, det var ikke live. Vi tapet det. Ja. Snakket dere på det da? Ja, vi bare pratet om hvilke låter vi hadde spilt på slutten. Det var jo in the mix. Vi skulle bare mikse live i studio. Ok, så det begynner. Snakket dere i starten da? Nei, det var jingles. Det var jingles først, og så to timer med god trance, og på slutten så kommer det igjen og bare ramser opp litt. Shit, det er jo en liten liste som går gjennom også. Ja, det var jo som å preparere til en spilljobb. Og så spilte jeg alt live der, og det var på vinner. Ja, faen. Og så slangvin og jingler innimellom da. Men det er så kredd det, og den gamle vinyl-samplingen, og hvis du faktisk hører på gamle mixer back in days, så er det jo mest mixet på vinyl også. At det sitter der også, var det litt av skjermen også? Knitret litt, og litt ut av bit, og så måtte du jobbe for å få den inn igjen. Ja, faen, det er magisk. Jeg husker jeg ble så fascinert av Fatboy Slim, og hørte så mye rykter om DJ-ferdigheten hans. Jeg hørte en sånn urban legend om han, at han hadde ikke vinylspilleren på, han bare dro det med fingeren for å få perfekt tempo. Ja, ja. Det er mulig det. Han er en jævla legende. Ja, det ble jo litt mye rehab på han ... - I legden, tror jeg. Han var jo helt sinnssyk. Han var min store favorittartist ved siden av Prodigy. Helt i 2000 og... Hva var det siste bra greiene? 2000 kanskje? Var det samme Prodigy? - Prodigy er også veldig årlige til folk. De har også vært i studiet vårt. - Har de det? - Ja, ja. Første gang de kom til Norge, før de var kjente, hadde de ikke penger i hele tatt. Vi måtte gå og kjøpe burgerer til dem på Mac-eren. Platsselskapet, for de hadde ingen penger Så jævlig rått, og her er vi tilbake i 19 Ja, det var tidlig 90-tallet Og da var de samme gjengen De var ikke helt samme Det var fire stykker Ja, det var han der høye danseren Så var han Keith Flint Og så var han produsenten Og så var det en til Og han der, kom han senere inn Han der med de tigerpupillene Hva faen heter han igjen da? Oppe Google Ja Og det var i hvert fall veldig ordentlig Kjempeordentlig karrier Morsomme Ja, og det var før dette her, de var jo, det er faen meg. Jeg husker bare nummeret på flattegna, XLCD 114. Skal vi se, members, Keith Lindt, Maxim, og danseren heter Leroy Tom Hill. Han var visst en fan av, var jævla god til å danse. Men det som er fett å høre på gamle produsjeting, hvor bra produserte ikke det greiene der? Weather Experience og Jilted Generation og alt det grann der. Det var også forut sin tid da. Veldig flink. Det var kult at du var nesten sånn punk. Ja, men det jeg hørte på at det var sånn at de var flinkere enn rockerne. De tok liksom livet av hele den punk-rock-scenen, for de var så mye råere enn alt mulig annet. Ja, det var helt rått. Møtte du flere ganger etter det, eller hadde du mye med det? Jeg traff de på Hulsfredsfestivalen en gang. Jeg ble også kjent med Chemical Brothers og Underworld og alle de folkene der. Hva i helvete, Lars? Hvorfor har så mye folk du kjenner? Det er jo gøy det. Chemical Brothers, dette her penset meg på en annen ting. Det er så mye å snakke om her. Hva faen skal man miste å trådne her hele tiden? Men det som er et interessant tema, eller emne, det er jo... Hvilke artister var det som overlevde dette helt merkelige overgangen fra 90-tallet til 2000-tallet? Der har jeg merket at veldig mange av mine favorittartister falt bare helt igjennom når det skjedde noe med R'n'B og hiphop tok veldig over på den type populære musikken. Men det var akkurat som elektroniske artister bare reproduserte seg selv og bare gikk i en slags endeløs loop og bare ble helt irrelevante veldig fort. At alle bare var mettet på et eller annet sinnssykt klubbobble på sluttet av 90-tallet. Jeg vet ikke, bare sånn prodigy, fateless, basement jacks, og Fatboy Slim, ikke minst, og alle de der sleit, de som må lage noe bra etter år 2000. Har du tenkt over det en gang? Ja, jeg tror kanskje at det ble en veldig voldsom opptur. Og bitcoin. Det ble det lite. Det landet det fort. Og så ble det kanskje ikke... Jeg vet ikke, det er ikke så lett å lage kule låter hele tiden. Nei, men det er liksom kollektivt, liksom alle de... Sånn var det med Transnode. Ja. Det ble jeg borte en stund det også. Ja, det var nesten enda mer brutalt, for da følte jeg som etter 2000, så var det nesten sånn, skal vi si, dødt i hermetegn. At det var noen låter som pekte seg fra mine mellom. Jeg følte det ble litt fort dødt. Ja, det gjorde det. Når vi gav oss, ble litt borte vi også. Vi mistet litt interessen og mistet litt... Hele greia liksom. Hvorfor gjorde du det? Det kom jo MP3 og det ble liksom... MP3-format da? Ja, det ble liksom litt mye. Så begynte jeg å jobbe i barnehage og så synes jeg det var deilig å ikke gjøre det, men jeg har alltid elsket musikk da. At de følte med på alt. - Jeg tror også sjangeren og musikken ble reprodusert i gjerl, at alle gjorde det samme, så plutselig ble det lite offensomt og veldig kaldt. - Jeg tror folk ble litt fed up. - Og husker du denne forferdelige sjangeren som heter Hard House? - Har det altså. - Husker du det? - Det husker jeg. Vi synes jo det var gøy. Men jeg mistenker jo det at jeg var litt med på å avlive hele morra, for det var så hardt og fort. Hardt og fort. Det tror jeg også. Ja, det tror jeg. - Har det, så er det ikke noen som spiller det lenger. - Det var kanskje ett år, to år, men det var en maksing av alt vi hadde kost oss med. Det var maksing av house, maksing av trance, og bare helt kynisk. - Pumpa det ut. - Ja, ja. Tidy tracks, det husker jeg det greiene der. Jeg gleder meg vel til å dra noe penger på det den tiden det var til der. Men, shit, nå er vi på mange digresjoner her. Vi var på Prodigy. Hvor var vi snakket om før det? - Du må ikke spørre meg, jeg husker ikke. Vi var vel på Gud bedre Jeg husker faen ikke Skal vi bare hoppe tilbake til profet Just Stigma Vi snakket jo stigma Fordi Også greide vi å dra inn på Vi hadde jo radioshow på Der var vi Radio Oslo Fra Greedy Records Og det var før MP3. Og det var jo daggy, Dag Rune. Der kom Dag Rune Kristiansen. Da kom vi inn i Brasilien her. Shoutout til Dag Rune. Han holder koken. Han leverer ut jævnlig deilige house-mixer på Snapshot. Short-mixene sine. Det er noen leveringer der, mens han pusher ut koke på 20-ålmøn. Privatmegler på 20-ålmøn. Ja. Ja, han gjorde business der. Gledd for det. Flink gutt. Jeg husker han jobbet i MP3. Han og Howard var de store stjerne på NRK 2018. Jeg begynte i NRK i 2004. Nå på Trondheim. Jeg var på julebordet der. Ja, det kan du se. De to var MP3-stjerne. Husker du MP3-TV og sånt? Nei. Det var en interaktiv TV som gikk på NRK 2. hvor Howard, Christine, Dag Rune, de kjørte interaktiv TV, spilte musikkvideoer, musikk live på TV. Det var radio og TV. Jeg husker det, men jeg husker ikke nå. Det var veldig populært. De var de stjerner som jeg husker jeg begynte i MP3 og P3-ene i 2004. Da var Dag Rune og Howard bodde i trehytter, en slags leilighet med... bare i leide for 4000-åringer og festet som faen, og bare koste seg, og lagde litt radio, og så pendlet de til Oslo da. Men da husker jeg at Dag Rune begynte å bli ganske fedd opp med MP3 og radio og hele den biten der. Så flyttet han til Oslo og så startet han som emegler. Det er mange som gjør det. Det er hardt å holde på hele tiden. Det er for sånn som Haul og Dag Rune. De var med radio. Haul? Han driver jo, jeg tror han har kjøpt opp igjen, han driver jo lydskapet for lenge, Soundshop. Ja. Og så solgte han seg ut av det, så jeg lurer på om han har begynt igjen med en ny lydbutikk nå. Jeg hadde jo hann i podcasten her i fjor. Veldig hyggelig prat. Gjør jo mye spilljobber og koser seg. - Så Dag Rune, ja. Ok nå, dette er nydelig. Nå har vi fått med Dag Rune i denne samtalen. - Alle store DJ'ene som var her i Oslo på å spille, de var jo og spilte i Greedy Records. Ferry Korsten, Armin var der, men i alle fall Tiesto og mange av de fra den tiden. Jeg spilte der ofte, Stigma spilte der ofte. - Og når du sier der, det var en platbutikk? - Platbutikken er Greedy Records i Arkaden. De importerte jo vinyl fra Nederland og England, mesteparten av, også noe fra Tyskland. Og solgte masse mikkseder og sånn. Det var et veldig stort marked for det akkurat da. - Og var Stigma også involvert i Greedy Records? - Ja, det var Greedy Records, han var en av eierne der. Han også bronte i dag grunnet. - Ja, riktig. Og så var dere på MP3 og gjorde show der, og så holdt vel kontakt med stigma gjennom den perioden? Ja, ja. Det skulle jo tro at de gullårene dere hadde, at han plutselig bare ble fedd opp med musikk og hele DJ-livet. Det er vanskelig for meg å si hva som skjedde, for jeg har ikke fått vite det. Nei? Jeg var litt sånn fedrep selv, og jeg trakk meg tilbake også. Så hadde jeg ikke noe mer kontakt med Stig på lenge, og så forsvant den. Kjente du det var sånn markant, dette her orker jeg ikke lenger, nå er det for mye spilljobber og for mye kjør. Var det noe uslagsgivende? - Ja, det ble litt sånn fedd opp av hele greia, for alt var bare på repeat. Det var ikke noe utvikling. - Tenker du da på musikken eller på kulturen og utliden også? - Alt, alt. Folk var negative til musikken, folk var... Så kom mp3, og så var det ikke så mye spill i jobber, og så tenkte jeg at jeg kanskje grep til å gjøre noe annet. Og så synes jeg det var kjempeordelt, og så trakk jeg meg tilbake noen ganske mange år. Men jeg har alltid følt med på musikken, og alltid digget an sammen med musikken. Samme, jeg har alltid hatt sånn mimreforhold til trans, men det var et eller annet mettningspunkt der, som vi kanskje tørte seg innom i stedet også. Det ble for mye av det gode der. Men Didier Stigman var jo da en av de mest populære, husker jeg, norske eksponentene for transmusikk og sånt, så det er... Men den der dagens næringssaken som jeg touchet inn med, jeg kom ikke inn på denne sted her, jeg skal prøve å lese den, for det var en betalingsmuregreie, men der gjorde dere en trans-reunion på danske båten? Nei, jeg har jo spilt masse siden 2016. Jeg hadde sånn Saga of the Seas på Stena Line, hvor de hadde en sånn partybåt, så de har jo sånne tematurer, og da hadde vi trans og tekno. Så da var det det på den båten. Det var kjempeordert. Og da, de ville lage en sak akkurat som du prater nå om slutten av 2000-tallet. Ja, Øyvind Hålen som gjorde den saken der. Ja, han gjorde den saken, og da ville de liksom prate med meg og Jamie og Stigma. Ja. Han fikk jo tak i stigma, men jeg vet ikke om han ville prate så veldig mye. Hva sa han i den saken her da? Nei, han bare sa at stigma vil ikke ha noen kontakt med det gamle miljøet, og trekker seg tilbake og bor i øvre hårdal. Det høres ut på en måte som om han har vært i et tungt, belastet, kriminelt miljø. Han sier at han ikke har noe med miljøet å gjøre. En trygglig gjeng med trans-dj. Det er veldig rart. Jeg synes det er veldig snart. Jeg synes det er litt trist. Jeg hørte jo med Jamie da jeg startet på podcast-grenen her, så hørte jeg jo med Thomas Solhau. For øvrig, det var morsomt når jeg nevnte Du kjenner jo godt Thomas Solhau, og du bare, hæ, Thomas hvem? Det kjenner jeg jo bare han som Jamie. Så sa jeg bare, det er Jamie? Ja, Jamie, ja. Så dere kjenner ikke nesten egen navn på andre der. Han har alltid kalt seg Jamie, ikke sant? Han er Jamie, liksom. Jeg husker det var jo den hyggeligste fyren i platebransjen. Jeg begynte i 2004. Ja, han jobbet på Universal. Sony først, ja. Så til Universal. Så han må jeg også få inn på denne podden på et eller annet tidspunkt. Ja, han har begynt å produsere musikk, må jeg si. Han har sluttet Universal. Ja, sluttet Universal. Han har gjort mye rart. Gjort både kommers og... Det skal vi ta i denne episoden der. Jeg har et par høner å plukke med. Men ja, den båten her. Prøvde du å få med Stigma på sånn type? Ja, det var jo det vi ville. Vi ville jo ha med han. Så jeg har jo foreslått at vi skulle lage en Transit Trust reunion party med Johan Gielen, Misha Elslott, meg og Stig. Men jeg får ikke noen respons. Jeg får ikke noen svar. Det er ikke så mye jeg får gjort. Faen av Stig. Kom igjen, Stig. Kom igjen. Vi savner deg, gutt. Ja, vi savner deg hele gjengen her. Jeg kjenner deg jo ikke. Det er veldig mange som spør meg. Jeg skal ikke snart Stig spille. Vi savner å høre Stig. Hører jeg, Stig? Jeg vet at du hører på her nå. Det har vært hyggelig. Jeg som på en måte en sånn tullingsbord på Fornebu her og driver og lager fem timers podcaster, jeg forventer ikke å få noen svar når jeg sender en mail, men gode gamle gutter må jo få en liten touch. En rat og en øl og alt veldig hyggelig. Man trenger ikke å stelle seg bak gatspilleren før klokka halv ett hvertfall. Nå er det jo blitt så populært med å streame, så kan jeg streame fra Rødald. Har du gjort noe streaming du, eller? Nei, jeg har ikke gjort noe streaming. Ikke noe korona-streaming? Nei, ikke noe korona-streaming. Ja, faen, men det er jo så mange som gjør det nå. Ja, det blir for mye, synes jeg. Men det er det som du stod og kjørte på med et klassikksted, med et transklassikk. Så har du miksene jeg har laget på St. Claude? Nei. Jeg lagde en transklassikk-miks når jeg lagde det for Toksja. Gjorde du det? Ja, kjempebra. I helvete. Jeg er kjempefornøyd med den. Den? Ja. Masse tjesto, masse gorillla og ferikosten. Det er dere som har en sånn description i podcasten eller på YouTube-videoen her, så bare let etter den der, så skal jeg poste den der. Der må vi sjekke ut. Men hvis du hadde gjort en livestream, for det er jo, jeg så apropos, Bob Sinclair gjorde en sånn her stream-greie Nå med bare disco-klassiks. Du ser at han koser seg innpå kjeller. På lørdag gjorde vi test, og han koset seg. Hva gjorde han for noe? Han var på en klubb i Denver, der han bor. Det var veldig bra oppsett. Veldig kult, skikkelig gjennomført. Det må det jo være. Det nytter ikke å stå på kjøkkenbekken og spille noe. Calvin Harris har også gjort jævlig mange sessions nå i siste eneste, som er jævlig kule. Alle gjør jo det. Det spiller jo nesten hver dag. Men hva synes du om Calvin Harris? Han er jo starten på den nye, altså 2009. Det var rart å tjeste faktisk. Jeg har jo vært til Las Vegas flere ganger. Jeg har jo hørt han spille. Han spiller jo kun sine egne låter. Veldig mye, primært. Egne remixer. Han er en veldig flink produsent. alle kreddene er kanskje den beste produsenten som er innen de sjangerne men det er ikke min kopp av tid når jeg skal gå ut han er jo litt for kommers men det som er interessant på det er at det er vanskelig å sette han i en bås for jeg tror han er litt sånn Litt funk, discofyr og litt housefyr. Og han spiller hardt også. Han har jo laget med rehab og virkelig drylet på. Men jeg tror han var sånn ekstremt målrettet på at han skulle bli kjempestor. Lage masse hits. Nå har han trukket seg tilbake og gjort tingene han vil. Herregud, han er flink. Jeg synes han på en måte har det er litt gøyere med han enn med David Guetta. Ser man på en måte alle respekt for David Guetta så er det på en måte David Guetta er bare sånn Han er blitt en maskin, altså han er en fabrikk. Han er jo en industri i seg selv liksom. Men han må ha sikkert hatt noe... Det er jo den nye poppen. Ja, det er jo den nye poppen. Testo, Gitta, Calvin Harris, alle de der. Det er jo kjempeartister på Spotify og... Du får arrestere meg her nå, men jeg tror Kevin Harris, han er en sånn som veldig produserer veldig mye selv, og gjør veldig mye håndverk selv. Mens Getta, han er jo en biff-elskende eksekutiv-producer, a la Puff Daddy, som går rundt og og bare shopper gode lov til lov. Det er veldig mange som er det. De har veldig gode teknikere som gjør alt for seg. Og Tiesto, han produserer vel ikke så veldig mye skjærl? Det vet jeg ikke. Han har jo en dress med folk under seg, eller? Ja, han har mange folk som gjør for seg. Fortell litt, vet du hvordan det er strukturert, eller? Hvordan han jobber med å bygge opp noen lov til lov? Nei, jeg fortalte meg når jeg var i Vega sist, at han hadde 18 mennesker under seg som jobbet som forn. Han har jo så mye å gjøre at han klarer ikke å gjøre alt selv. Han har jo podcaster og... og spilling verden rundt hver helg. Ikke sant? Det er mye. Men vet du, har han en ghost-producer, eller en av sånne? Akkurat det har jeg ikke ville spurt om. Men han har jo folk som ordner alt for seg, så jeg regner egentlig med det. Og synes du det har vært rart å spørre om det? Hæ? Eller føler du at du graver litt i det? Nei, de gangene jeg har fått prate med, så er det så mye folk rundt den. Så får jeg liksom ikke... Det er kjedelig da. Får ikke en til en greia? Å nei. Nei, for det er alltid så mye. Det er kjendiser her og kjendiser der, og alle skal prate og er på vippen. Ja, det funker jo ikke. Jeg er jo bare en av... 200 som skal stå og prate med en. Det var kjedelig å se en gammel kompis. Apropos, det er bare sammenlignet litt med å dra i bursdagen til en du har kjent for mange år siden, og så er det 10-20 andre stykker der. Du er der for den ene personen, kjenner ingen andre, og så sitter du og snakker med noen folk som egentlig... Det er jobben hans. Han har jo hatt litt tid til noe, så... Men David Guetta, han har jo holdt på mye lengre enn Kevin Harris, og har jo siden begynnelsen av 2000-tallet, har du hatt noe med David Guetta? Nei, for han kommer kanskje litt sånn når du... Har du hatt noe med Laurent Garnier da? Det er legende. Det var den sureste typen jeg treffer. Jeg jobbet med promer og sånt på pratselskapet hans. Og så hadde jeg satt opp masse intervjuer for han var veldig opptatt av politikk og veldig sånn, musikk og politikk og sånt. Så hadde jeg pratet av Aftenposten, Dagsavisen, VG, Dagblad og sånt. Og så skal jeg hente den på fyrplassen klokka halv sju. På Gardermoen. Jeg var kjempeforma, brukte bilen oppe og stod klar. Kommer jeg ut av flyplassen, så smiler jeg og går bort inn. Welcome to Norway. Don't talk to me, it's too fucking early. What the fuck? Fuck you too? Det var litt større da. Han var skikkelig sur, han satt seg i bilen og sa ingenting, han satt bare i mobiltelefonen helt til han kom til hotellet. Og da gikk den rett på rommet, sa ikke dritt. - Å fy faen. - Han var sånn her altså. - "Don't talk to me, it's too fucking early." Det var første han sa. - Når var du her, altså 19... - Det var ikke før hitene hans, håper jeg. - "Made with a red face"? - Ja. Det tror jeg kanskje var rundt i tider. Hvis det var ett hitten, han har jo sånn legendestatus og så videre, men han har én sinnssyk låt, og det er den låta der. Og så har han jo sikkert mye annet. Han har veldig masse kule låter som han lagde på den tiden. Crispy Bacon og... Ja, kanskje jeg gjør det litt enkelt her, men det er... For meg, du skal se tilbake i tid nå, han er jo en av de store på en måte, og har en sånn status, men han er ikke blant de aller aller største. Det er ikke i nærheten av Daft Punk for eksempel. Nei, nei, nei, Daft Punk er jo helt out of this world. Det var så masse rykter om musikk som han spilte med meg, og så var jeg på Roskilde, og så kom det en låt av Carl Cox spiltene, Den første gangen jeg hørte den, det var nydelig. - 1997? - Ja, det var vel det. - Jeg tror den kom i 1997. - Vi var jo der, vi hadde jo backstage med Platsselskapet. Det var der det skjedde, det var en morsom greie. - Michael Stipe fra R.E.M. høyte. Han ble jo bært rundt av to bodyguards, han var så ruset. Han ble bært i barer, han bare hang sånn, så satte han med seg barn. Fra den ene barn til den andre barn. - Men med backstage, hvor er den legger da? - Til høyre for oransje scene. - Der var det med alle stjerne? - Ja, der var alle artistene og gjorde radiointervjuer og presse der. Og så hadde vi selvfølgelig masse bare der og det var fri drikke overalt. Det var der det skjedde. - Men Karl Koch spilte ikke backstage, men spilte for... - Nei, han spilte på Tekno-teltet. For Stardust var jo et prosjekt hvor han ene halvdelen i Daft Punk gjorde. Han der Thomas Bangalter. Og det var før Daft Punk, tror jeg. Nei, det var bare sideprosjekt han gjorde på faen sammen med... Det leste jeg en historie om, for de ga jo ut en Stardust- på nyttige nå, i fjor eller i år, for sånn jubileumsversjon, og da sa han at det var bare sånn der sideprosjekt de gjorde, fordi det var jævlig rare historier på der, det burde jeg huske, men det var ekstremt random at den låta ble til. Husker du plassselskapet, Rule Records? Ja, hadde jo alle de på vinner. Det hadde jeg. Ja. Men Daft Punk, du krysset ikke noen vei med dem? Nei, jeg krysset ikke noen vei med dem. Jeg liker Daft Punk, det er kjempebra. Nå hopper jeg veldig tilbake i samtalen her. Nå kommer jeg på noe nytt igjen her, men du nevnte Chemical Brothers et sted. Og det er ganske fet. Det er en duo. Det har alltid vært en duo. Det er en duo, ja. To stykker. Og de er faktisk en av de få, det var det jeg skulle frem til et sted, for jeg snakket bort musikken et eller annet. Og det er en av, synes jeg, en av de få aktørene og artisterne som har overlevd siden 90-tallet til nå. De har virkelig holdt koken og gjort veldig bra greier, synes jeg. En av de veldig få artister. Men de har også... Veldig litt sånn, du kan liksom ikke putte det i en bås, for det er kanskje litt mer litt rock. Nå var det en big beat-tolken. Chemical beats, big beats. Big beat var jo også merkelig og veldig svært på 90-tallet, parallelt med transen. Jeg ble veldig forelsket av den big beat-tolken. Men det er jo Prodigy og Chemical Brothers og hele pakka. Ja, ja, ja. Og jeg har liksom lurt på om den bølgen kommer tilbake. Men de drar også litt disco inn i det da. Ja, mye sampling og sånt. Veldig mye sampling da. Men jeg har jo tenkt på, kommer ikke det der litt sånn rebelske fanskapssoundet tilbake igjen på et eller annet tidspunkt? Det der big beat, litt punket det der. Jeg har lignende tenkt på sånn at det kommer. Jeg føler i hvert fall at nå synes jeg musikken står veldig stille. Jeg synes at popmusikken er jo forferdelig kjedelig. Er det noe av den nye musikken du liker da? Jeg liker jo, liker jazz, jeg liker mye haus. Jeg liker en del techno. Men jeg synes den musikken man hører på radio er utrolig kjedelig. Det kan være alle der nå, vet du. Det kan det være. Men jeg har aldri vært noe opptatt av mainstream-musikk. Jeg har vært underground alltid. Det er viktig å holde seg ekte, akkurat som Armin van Buuren. Det er vel en mann som vi egentlig ikke har snakket så veldig mye om i dag. Første gang jeg hørte om Armin van Buuren var Communication. Ja, den er bra. 1990. Det var på det første livesettet han gjorde det. Etter å være produsent, så skulle han, han var så stolt, for da var Tiesto kjempe stor, så skulle han spille på Amsterdam Dance Event. Det var første livesettet, han kom bort til oss, da sto jeg sammen med Tiesto, og Å, jeg gleder meg til at det kommer til å bli så bra. Og så ble det bare flyklæresmixer. Han bare bomma, bomma, bomma på han. Overtjening deluxe. Ja, og så etterpå så kom han så fornøyd. Hva var det? Baby not. Men han er jo en sånn happy, klippig, ekstantisk fyr. Han blir veldig flyttet. Han virker som en utrolig sympatisk fyr. Kjempeleit. Jeg kjenner ikke han, men... Nei. Det jeg har hørt da, det er at han er kjempebra. Men han har alltid vært seriøs da. Altid vært seriøs, ja. Skikkelig seriøs. Han har jo armada av musikk, og han gjør det veldig bra. 40-1976, han var bare fem år eller noe sånt. Han er så ung altså. Han har bare Han er jo en av de få spotene som har stått fjellstøtt i transene hele veien og fyllt eventer i 2-10 år. Podcasten hans, det er det mest hørte. Det er 40-50 millioner som hører på han. Jeg tenker at du må ha en liten skrueløs for å liksom... - Han elsker trance i to og ti år. Både du og Stig Mathias. - Han gjør jo mye. Han fornyer seg og liksom... Han gjør ikke bare trance, han gjør noe house-greier, noe techno-greier. - Det skal si. - Lager forskjellige greier i transen også. - Han har også gjort noen poplåter sammen med Popstern faktisk de siste årene. Han har bitt litt av Basile der han også. Og toucha litt om pop-verdenen. Han har det. - Han har toucha litt EDM også. - Ja. Men han har vært ganske tro, altså. De er svære vente. Han har jo det vente, det state of trance, det kjempepartiet som er i utrest hvert år. Det er jo helt fantastisk. Jeg føler han er på alle sånne white sensation og alle greier der også, at han er bare sånn. Men han har jo noe som kommer opp i feeden min på Facebook hele tiden, det er det her Masterclass- - Ja, ja. - Har du vært borte i det? - Armin's masterclass, ja. - Det må sikkert være den mest absurde episoden de har spilt i den masterclass-folka. Han er så superpositiv. "I'm gonna learn you how to make a real kick." - Ja, ja. - Sånn der. - "It's really important to have a real kick. A good kick is everything." - Det er litt sånn jeg snakker. Og det er bare sånn der, hvis du ser forskjell på han og Deadmau5, så er Deadmau5 bare en surpump, bare som er nerd på sin måte, men så er han en litt kulere type, så Armin bare er sånn der helt straight forward, litt nerdete type da. Men jeg tror nok at Deadmau5 er større nerd. Han lager jo syntene sine selv. Det er nesten sånn The Residents. Som lagde syntene, spilte inn plata og øla syntene så ingen skulle koffe i dem. Liker du musikken til Deadmau5? Eller liker du på en måte stilen? Jeg elsker Deadmau5. Mange år siden begynte jeg å digge av han. Det var veldig tidlig uten å like han. Jeg synes han er kjempeflink. Vi har ikke tørst igjennom de store eventene, Hyperstate og Subcity og det greiene der. Det er litt interessant, for det er ikke noe som har skjedd igjen siden slutten av 90-tallet. Sånne enorme Oslo Spektrum-varehaler. Det var bare Hyperstate som var på Oslo Spektrum. Subcity var på betong. Det var ikke samme. Det var aldri der. 1500 mennesker. Det var ikke mer enn det. Men det var helt utsolgt. Det var stil brakke. Ja. Var de litt like? Sub City har jeg sett. Det var Sub City Berlin, Sub City Amsterdam, Sub City Barcelona. Det var et internasjonalt... Ja, det var sånn, alle byene har jo forskjellige sang. Nederland var jo trans, ikke sant? Paul van Dyck var trans, men det var så litt tyngre greier. Barcelona var det mye klubb. Hyperstate husker jeg jo, det var jeg på 2000. Jeg tror jeg var konsulatør, det hadde du holdt på i et par år, i Oslo Spektrum, der spilte du et par ganger. Ja, ja. Det var ganske hardt. Jeg var utslitt klokka tre, husker jeg. Da gikk jeg direksjon på klokka fire. Du kunne holdt på lenge da. Ja, det var jo far meg knallhardt. Har vi kontroll på parkeringen din? Nei, jeg må gå om kvarter. Kvarter, ja. Ok, da har jeg et forslag her. skal jeg bare namedroppe litt sånn jeg satt og hørte på litt trance her et sted det er så jævlig mange fete navn og fete låter om du kommer på noen bra ting om du har folk du har møtt eller noe verdt å mimre om jeg tok random på trance-lista mi da kom Sash Sash, bleh. Sash liker jeg ikke. Det er for cheesy. Det er alt for poppet. Man har jo noen fete låter også. Det er noen som Karl Fah. Når jeg husker fra den tiden, så synes jeg Sash var helt forferdelig. For det var alt for kommers, det var sånn cheesy. Ja. Jeg husker han var veldig tidlig ute, men jeg mener Ankar Fah hadde en liksom, det synes jeg låt jævlig fett. Det var kanskje litt for langt over på pop-sida, ja. For meg så var det i hvert fall det. Da legger vi det en død. Mauro Picotto. Mauro Picotto og Lizard. Det er legende. Ja, det er fantastisk. Han har ganske mange gode biter av han da. Mauro Picotto er legende. Men har du møtt han eller? Nei, ikke trippet han. Jeg har hørt han spille. Ja, veldig bra. Var det noe særlig? Ja, det var det. Det var bra. Ok, vi har ikke noe mer å hente der. Da må vi hoppe videre til neste her da. Antilup. Han har jeg spilt sammen på Levis party på Kvartfestivalen. På Kvartfestivalen, ja. In my mind. Og på et såpass... Når var det? Det er lenge, lenge siden. 1999, eller? Lenge før... 7? Ja, kanskje før det også. Husker jeg Antilup på vegglista av topp 20? Det var jo kjempepoppis. Det var veldig hyggelig. Jeg har bare positivt å si om han. Er det ikke du også? Nei, når jeg var der, så var det bare en. Det kan være at det var du, men når jeg spilte sammen med han, så var det bare en type som var DJ. Jeg hørte av en viss nevnt helte-DJ som vi var innom her i sted. Han sa at han ene i antiløpet er clean gæren. Clean gæren. Det kan gå til å være det. Det blir ikke avtalt mer, altså. Nei, jeg har ikke noe kjennskap til han utenom det. Feteless har jeg ikke noe kjennskap til. Ja, du ser derfra, ja. Feteless. Han har ikke noe... Jeg har spilt sammen med han på Feteless. Jeg varmer på han på... På Sub City. Er han i Stjerne, eller? Han var en veldig kjenert og rolig type. Han pratet egentlig ikke så mye. Så tenkte jeg, nå skal jeg gjøre det skikkelig vanskelig for han. Nå skal jeg spille de kuleste setene jeg har noen gang spilt. Jeg skal dra på. Bare sånn, wow. Så han skal si, wow. Dette klarer ikke jeg. Og så kommer han som spiller her, så bare tar det enda videre. Og da bare, wow. Det var fett. Det var i slutt av 90-tallet, eller? Ja, det var i slutt av 90-tallet. Sub City. Jeg kan ikke huske. For an Angel. Ja, det er låta hans. Han har mange kule låter. Jeg husker han var veldig dyktig og teknisk dyktig. Ja, veldig teknisk, veldig flink. Kjente du Robert Miles? Nei. Han døde jo, var det to år siden? Ett år siden? - Ja, nei jeg kjente ikke han. Jeg kjenner bare låta. - Det er en sånn pioner-type. Han begynte jo, det var jo sånn 90-tallet. - Han hadde jo bare den låta da. - Og en til. "One and One", "Absolute Music". Husker du ikke den? - Nei, ikke sånn. - Det er nå vi skulle hatt musikken her, som du sa innledningsvis da. Skulle hørt på låten her. - Vi rekordet seg jo ferdig i korsen. Det er enda et fucking Feri Korsen brosykk. Den ene av Rekords låtene er jo helt sinnssyk. Jeg visste ikke at det var Feri. Det burde jeg visst. Det er Feri Korsen og Vincent Timor. Fy til helvete, det er en av de råeste låtene. Den er på Transclassicen min. Nydelig. Mange av de låtene du skriver her og der. Chicana. Chicana, Saltwater. et par nydelige chili-lopper, og det var veldig pent produsert, og han var også enda veldig tidlig ute, her så vi 94-95, det var saltwater-greia. Tree Rife vinyl traf jeg i fjor. Ja, det er også på en måte sånn sofistikert, deilig trance. Veldig pent produsert. Men det var med den ene låta. En fyr? Ja, det er en fyr. En type. Han har jo flere kule låter. Han er veldig hyggelig. Se på neste. DT Jørgen? DT Jørgen, det er jo... Det er jo de der gutta... Venga Boys. Hæ? Er Didier Jørgen? Didier Jørgen er Venga Boys, men de ville ikke gi ut en låta som Venga Boys, så da spørte Didier Jørgen om han ville stå som artist på den låta. Så det er Venga Boys som har laget den låta. Akkurat samme som Afrojack som har laget den der, hva heter den låta til? Du prater om den franske Didier igjen. Devigetta. Devigetta. Den største låta til Devigetta. - "When Love Takes Over"? - Nei, ikke den. Den andre. - Den største. - Det er det vi har lagd film om. - Han har så mange. - Nei da. - Den aller største låta til David Guetta. - "Titanium"? - Ja, det er en avfløte jakk som han lagde. Han ville ikke innut kjørt på sitt tegn, så han spørte om David Guetta ville ha låta. - Håper han fikk noen prosenter da. - Shit, ja det er... - "Souls Eye Spinners". - Ja. - "Work Records", Nederland. Det synes jeg var litt interessant, for jeg husker Southside Spinners hørte jeg første gang det kom i 2000 da. Og det følte jeg var en ny retning på transen, det er ikke likt det helt. Det var jævlig populært den låta. Southside Spinners er ikke trans, det er klubb. Det er på Fresh Foot, det er et pratselskap som heter, de hadde work records og Fresh Foot records. Det var masse sånn Det var mer sånn Diddy John-klubb. Ja, for det låt litt sånn der noe litt annerledes. Love Struck? Ja, Love Struck. Den var jævlig stor. Jeg hørte den på klubben hele tiden, men jeg likte den aldri helt. Det er jo greit, det. One It Wonder greier. Jan van Daal kom jo veldig mye senere, da. Ja, denne kom til en ny remix som er et sinnssykt bra. Castle in the Sky? Ja, Binary Finery remix. Jøss, er det livet de er nå, altså? Ja, de er flinke, de. Binary Finery er jævlig fette. 1998, ja. Ja, de hadde en låt som var, ja, 1998 selvfølgelig. Jeg trodde du var slanget til Dårstad. Det er låta av 1998. Den er helt rå da. Det er sinnssykt. Men de har laget masse kule remixer nå i siste. De er skikkelig produktive nå. Det er livet de gutta gjennom. De har laget en bootlegger remix av Castle in the Sky. Fy faen, en liten hot tips til dere transelsker der ute. Castle in the Sky, det var jo også en superhitt i 2003. Og det var sånn på en måte, jeg tenker det var som siste... ånderettet til transmusikken. - Ja. - Husker jeg. Nå ser jeg at du kikler på klokka her og er... - Nei, det går bra. Vi klarer fem minutter til. - Presser ut fem minutter til her. Men du, det er... - Jeg har en veldig kul greie med Tiesto da. - Du får det på. - Ja, Tiesto sa jo til meg, og vi ble jo veldig gode venner. "Lars, if you were a woman, I would marry you." - For et kompliment. - For et kompliment! - Vurderte du det eller? - Det var det hyggeligste han hadde sagt. - Nesten verdt å bli transvestitt og ta å gifte seg, og hvis det blir skilsmisse så blir det, så tror jeg, med en god alternativ. - Han hadde jo planer om å flytte til Norge også. Når det gikk så bra her og tjente masse penger i Nederland og sånn, så hadde han vært så mange fine damer i Norge. Han likte de norske damer, han elsket dem. - Det jeg har hørt, at han liker damer generelt, det må jeg få bekreftet han. Det må ha vært gøy å ha fått Gjesto inn her da. Det tror jeg du kan få lyst til å slite med. Jeg tror jeg skal slite ganske hardt med det, ja. Men nå har jeg jo alliert meg med deg og DJ Jamie. Jamie har kanskje mer kontakt med han enn det jeg har akkurat nå. Ja, de har ganske mye kontakt, ja. Jeg får jo tekster og melder fra han hele tiden, men ikke noe med en del. Jeg har vært i Las Vegas tre år, da. Og han har betalt alt. Steilig. Han flyr deg over, og så får en deal, altså. For å bo på hotellet som han betaler, og - Jeg drikker tequila 10 000 kroner per shot. - Som man gjør i Vegas. - Ja, som man gjør i Vegas. - Skal du på noen sånne turer nå snart? - Nå blir det ikke noen ture på ganske lenge. - Nå blir det ganske lite. - Jeg har snakket med STV i Vegas nå i juni, men alt har blitt kanslert. - Har du snakket med han i løpet av korona, hva det har gjort til deg? - Ja, jeg fikk bare tekstmelding, "stay safe" og "take care of your family". - Ikke noe mer spennende. - Ikke noe mer enn det. - Hoppet på et skup jeg nå. Da er det med det. Vi må jo avslutte som vi begynte her, og si at neste gang så blir det taxi, og så blir det litt øl, og så blir det sprit, det blir faris og vodka, og så blir det livestream, det blir musikk. Vi må få inn noe toltir her. Toltir? Ja. Ikke... - Skal vi ikke gjøre det ordentlig da? - Jo, men jeg har ikke noen vinyle lenger. - Ta noen ut av meg vinyle også. - Jeg har ikke en drittvinyle. - Jeg har kastet alt. - Du har kastet? Nei! - Jo. - Du har tatt for mye plass. - Jeg hadde 6-7 tusen vinyleplatter, 12-tomre. - Det hadde vært for folk da. - Ja, jeg kunne det, men så skal jeg flytte, og så var det så jævla tungt. - Hvor skal jeg sette det? - Så sto containeren utenfor. - Drop it. - Faen, altså. - Jeg angrer på det. Jeg angrer som en hund. Det er det dummeste jeg har gjort. Jeg hadde jo masse white labels. Tiesto fikk jo promål fra alle plasskap i verden. Han tok en selv, ga en til meg og en til Pollockenfall. Jeg hadde jo låter for alle på den tiden. Jeg fikk jo Zombie Nation ett år før han ble utgitt. Gjorde du det? Ja, ja. Tiesto Secret Weapon Var det det? Det var han som gjorde den så stor Var det det? Ja, ja For det var også en jævlig gjenganger her Så kanskje var Tiesto så introdusert oss for den der Det ble en sånn DJ-favoritt husker jeg Ja, bra låta Den har også kommet med kule remixer Den låter så bra på klubben Det er liksom akkurat så skrudd så godt Pål Åkenfold da Det er jo sånn sånn Det er en litt glemt type. Ja, han er jo veldig morsom som DJ, men han spiller jo veldig merkelig. Han spiller litt sånn side-trance, jeg vet ikke om du kjente det. Jeg har hørt på noe jeg aldri likte Paul Aukenfold har drevet med. Han har jo Solderns sønn da. Hæ? Solderns sønn. Ja, jeg skal si det. Tiesto-remixen på den er helt fantastisk. Det er like bra som Delirium. Ja, men det er Tiesto sin remix. Men jeg har aldri på en måte Paul Aukenfold sin musikk. Jeg har aldri forelska meg. Det har vært noe sånn for britiske over det. Det er psytrance. Det er psytrance, det er det som er greia. Det er hans greie. Du, Lars, nå skal jeg ikke holde deg lenger på Fornebu her. Jeg må si tusen takk for å få praten. Ja, det var hyggelig. Takk for at du tok turen her ut i disse knavlehare koronatider. Ja, det går bra. Kula med en Pepsi Max og god litt tramsmimring her. Men da har vi en fremtidig åpendate da. Ja. Der høres jo klimeren ut. Jeg bare kjører på deg. Og så må vi finne stigma. Lykke til med det. Tenkte jeg, Jamie, Lars Holte, stigma og Tiesto her inne. Det hadde vært maks. Det er strålende. Jamie stiller sikkert opp på en stream, sånn som jeg gjør. Jamie skal for faen komme seg inn her. Han har jeg ikke hørt fra på lenge. Jeg er litt bekymret for han. Håper det går bra. Vi hadde mer kontakt i gamle dager. Sånn blir det. Takk for praten. Takk for meg. Ha det bra. Det var jo bra da. Det var gøy. Moro.

Nevnt i episoden

Lars Holte

Lars Holte er DJ, produsent og artist, og kjent for "In Trance We Trust 003". Han er gjest i podcasten.

Innova Musikk

Lars Holte jobbet på Innova Musikk tidlig i karrieren, da han hadde stor interesse for musikk.

Depeche Mode

Lars Holtes favorittgruppe, som han har hatt en lidenskap for siden 80-tallet.

Kraftwerk

Lars Holtes favorittgruppe, som han har hatt en lidenskap for siden 80-tallet.

Tiesto

En banebryter innen trance, som har gjort sjangeren mer melodiøs og behagelig.

Forbidden Paradise

En plateserie som Lars Holte bestilte, mixet av Tiesto, før han visste hvem han var.

Amsterdam Dance Event

En festival Lars Holte møtte Tiesto på for første gang.

Prodigy

Et band som Lars Holte var ute med på Amsterdam Dance Event.

XL Records

Et plateselskap Lars Holte var ute med på Amsterdam Dance Event.

Team fra Nordfjell

En låt av Tiesto, som ble inspirert av Lars Holtes tur til Nordfjell med Tiesto.

Basic Beat

En platbutikk i Rotterdam hvor Tiesto jobbet.

MNW Music Distribution

Et distribusjonsselskap Lars Holte jobbet for, og var ansvarlig for å gi DJ-er vinylplater.

Delirium Silence

En låt fra Kanada som Lars Holte ga til Tiesto, som senere remixet den.

Sunrise Remix

En remix av Delirium Silence av Tiesto.

Ultra Music Festival

En festival i Miami som ble startet etter at Tiesto fikk sin første dance-låt spilt på amerikansk radio.

Roskilde Festival

En festival i Danmark hvor Lars Holte spilte i 2000.

Pearl Jam

Et band som spilte på Roskilde Festival i 2000, da en ulykke skjedde.

The Ritter Ram

En DJ som spilte på Roskilde Festival i 2000.

West Point

Et utested i Samvika som var populært i 90-tallet, hvor Tiesto spilte tidlig i karrieren.

Rock Agil

En legendarisk duo som Lars Holtes trance-kompis var en del av.

Pacific Blue

En trance-artist som Lars Holte så opp til.

Hurricane

Den første låten av Pacific Blue.

Per Christian Grylldal

Pacific Blues virkelige navn, som Lars Holte ønsker å ha som gjest i podcasten.

DJ Stigma

En norsk trance-DJ som var kjent for "In Trans We Trust"-serien og var med i Innermix-radioprogrammet sammen med Lars Holte.

Greedy Records

En platbutikk i Oslo hvor Lars Holte, DJ Stigma og andre trance-DJ-er spilte.

DJ Jamie

En norsk trance-DJ som er en av de tre fremste eksponentene for transmusikk i Norge.

Innermix

Et radioprogram på MP3 som Lars Holte og DJ Stigma var med i.

MP3

En radiokanal hvor Lars Holte var med i Innermix-programmet.

Dag Rune Kristiansen

En DJ som var med i MP3 og NRK, og lager house-mixer på Snapshot.

Snapshot

En radiokanal hvor Dag Rune Kristiansen lager house-mixer.

Howard

En DJ som var med i MP3 og NRK, og var med på interaktiv TV.

NRK

En norsk riksdekkende kringkastingsorganisasjon hvor Dag Rune Kristiansen og Howard var med i MP3.

Soundshop

En lydbutikk som Haul driver.

Armin van Buuren

En trance-DJ og produsent som har vært en viktig del av trance-sjangeren siden 90-tallet.

Communication

En låt av Armin van Buuren som Lars Holte likte.

State of Trance

Et trance-party som Armin van Buuren arrangerer hvert år.

Deadmau5

En trance-DJ og produsent som Lars Holte elsker.

Hyperstate

Et stort elektronisk dansemusikk-event i Oslo Spektrum.

Subcity

Et stort elektronisk dansemusikk-event som ble arrangert på Betong.

Paul van Dyk

En trance-DJ og produsent som spilte på Subcity.

Sash!

En trance-artist som Lars Holte ikke liker pga. cheesy pop-sound.

Mauro Picotto

En trance-artist som er en legende ifølge Lars Holte.

Lizard

En trance-låt av Mauro Picotto.

Antiloop

En trance-artist som Lars Holte spilte sammen med på Kvartfestivalen.

In My Mind

En trance-låt av Antiloop.

Feeless

En trance-artist som Lars Holte spilte sammen med på Subcity.

For An Angel

En trance-låt av Feeless.

Robert Miles

En trance-artist som Lars Holte kjenner bare gjennom låten "Children".

Children

En trance-låt av Robert Miles.

Ferry Corsten

En trance-artist som Lars Holte har møtt og pratet med.

System F

Et artistnavn som Ferry Corsten har brukt.

Gouryella

En trance-låt av Ferry Corsten og Tiesto.

Valhalla

En trance-låt av Ferry Corsten.

Saltwater

En trance-låt av Three Riffs.

Three Riffs

En trance-artist som Lars Holte møtte i fjor.

DT Jørgen

Et artistnavn som Venga Boys brukte for å gi ut en låt.

Venga Boys

En danse-gruppe som ga ut en låt under artistnavnet DT Jørgen.

Afrojack

En DJ og produsent som har laget en låt til David Guetta.

David Guetta

En DJ og produsent som har laget mange hits.

Titanium

En låt av David Guetta.

Southside Spinners

En klubb-artist som Lars Holte hørte på i 2000.

Fresh Fruit

Et plateselskap som ga ut Southside Spinners.

Work Records

Et plateselskap som ga ut Southside Spinners.

Love Struck

En låt av Southside Spinners.

One It Wonder

En klubb-låt av Southside Spinners.

Jan van Daal

En trance-artist som har laget mange remixer.

Castle in the Sky

En trance-låt av Ian van Daal som Binary Finery remixet.

Binary Finery

En duo som har laget mange remixer.

Zombie Nation

En låt som Tiesto gjorde stor.

Pål Aukenfold

En trance-DJ og produsent som Lars Holte ikke liker.

Solderns Sønn

En låt som Paul Aukenfold har laget.

Rule Records

Et plateselskap som ga ut mange trance-artister.

Chemical Brothers

En duo som har laget big beat-musikk siden 90-tallet og har overlevd til nå.

Big Beat

En sjanger som var populær på 90-tallet, parallelt med trance.

Bob Sinclair

En DJ og produsent som har gjort en disco-klassikk stream.

Calvin Harris

En DJ og produsent som er en av de største innen EDM.

Kevin Harris

En DJ og produsent som er flink til å lage musikk.

Puff Daddy

En hiphop-artist og produsent som er kjent for å være eksekutiv-produsent.

Laurent Garnier

En DJ og produsent som er en legende.

Made with a Red Face

En låt av Laurent Garnier.

Crispy Bacon

En låt av Laurent Garnier.

Daft Punk

En elektronisk musikk-duo som er ansett som en av de største innen sjangeren.

Carl Cox

En DJ og produsent som spilte på Roskilde Festival.

Stardust

Et sideprosjekt av Thomas Bangalter fra Daft Punk.

Michael Stipe

Sangeren i R.E.M., som var ruset på Roskilde Festival.

R.E.M.

Et rockeband som spilte på Roskilde Festival.

Deltakere

host

Wolfgang Wee

Laster